Møteinnkalling. Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 13:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm Ordfører LE-SP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Torkil Berg Medlem LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Hauk Paulsen Medlem LE-FRP Side1

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 17/13 Søknad om odelsfrigjøring av eiendommen gnr.40/3 og 4 i Leksvik kommune PS 31/13 Møteplan 2. halvår 2013 PS 32/13 Høring av fylkesvegplan for PS 33/13 Opptak av lånemidler fra Husbanken øremerket Startlån. PS 34/13 Revisjon årsbudsjett Økonomiplan PS 35/13 Reviderte avtaler med Vanvik IL vedrørende Flerbrukshallen. PS 36/13 Helen Lyng og Arfinn Rønning- 1718/75/2 m. fl. Søknad om konsesjon PS 37/13 Skavelmyra- 1718/145. Kjøpekontrakt for del av eiendommen. PS 38/13 Steinar Saghaug 1718/127/4. Søknad om konsesjon PS 39/13 Revidering av arbeids- og møtereglement for folkevalgte i Leksvik kommune PS 40/13 Revidering av reglement for godtgjøring av folkevalgt i Leksvik kommune PS 41/13 Trekkrør til fiberkabel FV 755 Keiseråsen - Kråkmo Side2

3 Side3

4 Referatsaker Side4

5 Referatsaker Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 31/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Kari Hove Solberg MØTEPLAN 2. HALVÅR 2013 Vedlegg 1 Møteplan 2. halvår 2013 Sakens bakgrunn og innhold: Torsdager videreføres som faste møtedager også i 2. halvår Rådmannens innstilling: Møteplan 2. halvår 2013 godkjennes. Side12

13 Leksvik kommune Rådmannen NOTAT Vår ref. Dato 10472/2013/033/2KSO Til: Møteplan 2. halvår 2013 Dato Dag Møtetid Møtetype Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/Arbeids- og administrasjonsutvalget Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/Arbeids- og administrasjonsutvalget Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/Arbeids- og administrasjonsutvalget Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post Internett Bankgiro Side13

14 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Q13 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 32/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Hans Killingberg HØRING AV FYLKESVEGPLAN FOR Vedlegg 1 Fylkesvegplanen høringsforslag 11. mars 2013 Sakens bakgrunn og innhold: Nord Trøndelag fylkeskommune har oversendt forslag til fylkesvegplan for perioden Høringsfrist er satt til I tilknytting til arbeidet med ny fylkesvegplan ble kommunene invitert til å komme med innspill til prioriteringer i egen kommune. Leksvik kommune behandlet innspillene til Fylkesvegplanen i formannskapsmøte den i sak 80/12. I ettertid er det holdt dialogmøter med kommunene. Fylkesvegplan for viser prioriteringene av investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i planperioden. Planen er også en informasjonskilde for andre offentlige etater, interessegrupper samt vegbrukere i sin alminnelighet. Det viktigste grunnlag for fylkesvegplanen er Strateginotatet for Fylkesvegplanen som ble behandlet i fylkestinget i juni 2012 (fylkesting-sak nr. 12/36). Strateginotatet bygger i stor grad på de prinsippene som ble lagt i inneværende planperiode gjennom fylkesvegplan for (fylkestingsak nr.11/55) Plandokumentet foreslår ikke endringer i strategier, men økonomiplanen som ble vedtatt av fylkestinget i desember 2012, viser et betydelig mindre handlingsrom i forhold til strategiene som ble lagt i juni. En ser av fylkesvegplanen at prioriteringene innen de enkelte veganlegg med forsterkning til 10 tonn akseltrykk med asfalt, utelukkende er basert på ÅDT. Dette får som følge at: Fv. 87 Lerstad- Kråkmo har prioritet 26 av 28 veger. Lengde 19,1 km, kostnad kr. 38,2 mill. Fv. 85 Grande Skjelbred har prioritet 6. Lengde 4,8 km, kostnad kr. 3,5 mill. Fv. 755 Røra Leksvik er knyttet til forfallsprosjektet med en kostnad på kr. 80 mill. Side14

15 Lengde med tiltak, 50 km. Gang og sykkelvegen langs Fv. 755 Ratvikdalen Vollavegen har prioritet 6 av 10 prioriterte veger. Lengde 700 meter, kostnad kr. 8 mill. Vurdering: For Leksvik er det viktig at ikke bare ÅDT blir tillagt vekt. Fv. 87 Lerstad - Kråkmo har minst ÅDT (150), men er den viktigste atkomstvegen til de øvrige Fosen-kommunene. Ved at den nye Fv. 715 legges på østsiden av Storvatnet vil den også få større betydning for kommunens kommunikasjon med Fosen og spesielt Ørlandet med kampflybasen. Den vil også ha betydning for Fosen-kommunenes kommunikasjon med Leksvik og Innherred. Med dette som bakgrunn mener rådmannen at Fv. 87 bør plasseres i funksjonsklasse C og gis høg prioritet. Fv. 755 Røra - Leksvik inngår i et forfallsprosjekt som startet i 2013 og foreslås videreført. En del av Fv.755 Leksvik-Vanvikan inngår i Fosenvegprosjektet. Den øvrige delen har dårlig fast dekke som må prioriteres spesielt innen forfallsprosjektet. Næringslivet i Leksvik/Mosvik er helt avhengig av god framkommelighet langs hele Fv.755, samt at pendlertrafikken er stor. Ut fra forslaget til Fylkesvegplanen er ny fv. 715 på østsiden av Storvatnet gitt funksjonsklasse D. Etter som denne blir den framtidige hovedvegen til Fosen er det naturlig at den plasseres i B på lik linje med Fv.755. Rådmannen er tilfreds med at ny gang og sykkelveg fra Ratvikdalen-Vollavegen har relativ høg prioritet. En sammenhengende G/S-veg fra sentrum av Vanvikan til idrettsanlegget på Skavelmyra er av stor betydning for trafikksikkerheten samt en forutsetningen for utbygging av Korpanfeltet. Rådmannens innstilling: Formannskapets foreslår følgende prioriteringer til Fylkesvegplan : Fv.87 Lerstad- Kråkmo, plasseres i funksjonsklasse C. Høg prioritet, Deler av Fv.755 Leksvik Vanvikan gis høg prioritet innen forfallsprosjektet. Gang/sykkelveg langs Fv.755, Ratvikdalen Vollavegen gis høg prioritet ( ). Ny hovedveg øst for Storvatnet plasseres i funksjonsklasse B. Fv. 85 Grande Skjelbred prioriteres etter Side15

16 Fylkesvegplan Utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen Høringsversjon, Mars 2013 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Innhold 1 Om fylkesvegplanen Transportsystemet i Nord -Trøndelag Fylkesvegnettet Fylkeskommunens øvrige transportansvar Andre aktører i transportsystemet Mål Strategi og økonomi Statlige overføringer og rammer Handlingsregel for låneopptak og momskompensasjon Uforutsette hendelser fylkeskommunalt fond Måloppnåelse i inneværende planperiode Investeringer Trafikkforvaltning Trafikkbelastning Fartsnivå Trafikksikkerhet Ulykkessituasjonen Miljø Nasjonale og lokale målsetninger Klimaplan for Nord-Trøndelag Bekjempelse av fremmede arter Oppfølging av EUs vanndirektiv Støy Luftforurensing Veg gjennom gårdstun Drift og vedlikehold Kontraktstyper Prisstigning, underbudsjettering og forfall Vegstandard og standardglidning Side19

20 11 Forfallsprosjektet Gang- og sykkeltrafikk Vegutstyr Veglys Oppmerking og skilting Rekkverk Bruer og fergekaier Bruer med behov for vurdering av levetid Prosjekt alkaliekiselskader Skader på mindre bruer Bruer med behov for utvidet vedlikehold Fergekaier Asfaltstrategi Kostnader Prioriteringer innenfor asfaltstrategien Trafikksikkerhet i forsterkningsprosjekter Trekkrør Strekningsvise investeringer Bompengeprosjekt Strekningsvise investeringsprosjekt uten bompenger Handlingsprogram Strekningsvise investeringer Mindre investeringstiltak Planlegging Definisjoner Utrykte vedlegg Referanser Side 2 av 49 Side20

21 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Om fylkesvegplanen Fylkesvegplan for viser prioriteringene av investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i planperioden. Planen er også en informasjonskilde for andre offentlige etater, interessegrupper samt vegbrukere i sin alminnelighet. Det viktigste grunnlag for fylkesvegplanen er Strateginotatet for Fylkesvegplanen i som ble behandlet i fylkestinget i juni 2012 (fylkesting-sak nr. 12/36). Strateginotatet bygger i stor grad på de prinsippene som ble lagt i inneværende planperiode gjennom fylkesvegplan for ii (fylkestingsak nr. 11/55) De tre midtnorske fylkene (Nord- Trøndelag, Sør -Trøndelag og Møre og Romsdal) vedtok våren 2012 en felles Regional transportplan for Midt-Norge iii (fylkestingsak nr. 12/18). Hovedformålet med Regional transportplan er et samordnet innspill til Nasjonal transportplan (NTP), med vekt på å se alle transportformer i sammenheng. Økt rammeoverføring til samferdselsformål, slik at fylkeskommunene er i stand til å løse utfordringene, er det viktigste innspillet fra et samlet Midt- Norge. Satsningsområder som angår fylkesveger i den Regionale transportplanen er rassikring, reduksjon av vedlikeholdsetterslepet og at framtidig forfall av vegnettet forhindres. Disse satsningsområdene er i samsvar med prioriteringer i Strateginotatet. Økt aktivitetsnivå i forrige vegplanperiode ( ) ga utfordringer sammenlignet med tidligere planperioder. Nå er situasjonen snudd. Vedtatt økonomiplan for iv (fylkestingsak nr. 12/75) gir betydelige utfordringer med å nå de målsetningene som er uttrykt for kommende planperiode. Det er et stort sprik mellom de forventningene som innspillene fra kommunene avspeiler, prioriteringer og satsningsområder i Strateginotatet på den ene siden, og størrelsen på rammene for drift, vedlikehold og investeringer på den andre siden. Den storstilte satsningen på vegsida de siste årene, må nå reduseres som følge av reduserte økonomiske rammer. 2 Transportsystemet i Nord -Trøndelag Transporttilbudet i internt i Nord-Trøndelag og over fylkesgrenser består av infrastruktur som veger, flyplasser, jernbane, båt- og fergekaier. Her tilbys et rutetilbud for tog, båt, buss og fly, samt skysstilbud gjennom taxi, skoleskyss, tilbringertransport og transport for funksjonshemmede. En god infrastruktur er viktig for frakt av gods og folk og nødvendig for regional utvikling. Fylkesvegplanen omhandler ett av elementene i den fysiske delen av transportsystemet, selve fylkesvegnettet. De øvrige delene av transportsystemet vil bare kort bli omtalt i dette kapittelet. Side 3 av 49 Side21

22 2.1 Fylkesvegnettet Fylkesvegnettet består av kjøreveger med tilhørende holdeplasser, bruer, tunneler, fergekaier og gang- og sykkelveger. I forbindelse med forvaltningsreformen og overtakelsen av riksveger i 2010, ble fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag delt i 4 funksjonsklasser A-, B- C- og D-veger. I fylkestingsak sak nr. 11/55 ble følgende inndeling vedtatt: Vegkategori Andel A Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon 5-15 % B C Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked) Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative veger for veger med regional funksjon % % D Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedfunksjon % Tabell 1 Klasseinndeling og fordeling av fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag Med denne inndeling av vegnettet følger prinsipielle avklaringer rundt standard for drift og vedlikehold, hvilke regler som skal gjelde for avkjørselstillatelser og avstand til byggegrense, reklameskilting og annen skilting fastlagt. Dette bidrar til en reduksjon av antall enkeltsaker i saksbehandlingen. Følgende kriterier ble vurdert i arbeidet med funksjonsinndelingen: inndelingen: 1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler 3. Trafikkmengde andel lange kjøretøy 4. Næringstrafikk logistikk-knutepunkt 5. Persontransport (arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap (alternative kjøreruter) Gjeldende funksjonsinndeling ser ut til å ha truffet bra, og det foreslås ikke endringer i denne i fylkesvegplan for Nord Trøndelag fylkeskommune (NTFK) har ansvar for 3004,3 km fylkesveger med 656 bruer, 13 tunneler og 9 fergekaier. Det er vedtatt at fylkeskommunen skal overta 4 fergekaier som i dag er kommunale. I tillegg til å ta over det gang- og sykkelvegnettet som lå langs riksvegene, har fylkeskommunen fra 2013 også tatt over ansvaret for gang- og sykkelveger langs fylkesveger frakommunene. Fylkeskommunen har nå ansvar for omlag 161 km gang- og sykkelveger og 50 km fortau. Fylkeskommunen drifter 6 fergesamband. Side 4 av 49 Side22

23 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Figur 1 Fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag Side 5 av 49 Side23

24 2.2 Fylkeskommunens øvrige transportansvar Med unntak av tog og flytilbud, har fylkeskommunen ansvar for all kollektivtransport og skolekjøring. Det lokale busstilbudet i kommunene er i stor grad samkjørt med skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave. I tillegg tilrettelegges det for tilbud om transport for funksjonshemmede (TT transporten) i hele fylket. Fylkeskommunen har løyvemyndighet for taxikjøring og for all transportvirksomhet i næring som drives fra fylket. Hurtigbåtforbindelsen Namsos-Rørvik-Leka er Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt ansvar, og sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune har fylkeskommunen ansvar for hurtigbåtsambandet mellom Vanvikan og Trondheim. 2.3 Andre aktører i transportsystemet Fylkeskommunen har ikke direkte ansvar for de øvrige delene av transportsystemet i fylket, men er aktivt med i debatten om transportsystemet som helhet. Staten har ansvar for 352 km riksveg i Nord-Trøndelag med 207 bruer og 6 tunneler. E6 er 285 km mellom fylkesgrensene i nord og sør, og E14 fra Stjørdal til riksgrensen ved Storlien er 67 km. Det er ingen fergesamband på riksvegene i Nord-Trøndelag. Det er gang- og sykkelveganlegg langs 43 km av riksvegene. Det er også et betydelig kommunalt og privat vegnett i fylket. Flere godsoperatører og staten ved Jernbaneverket og Norges statsbaner (NSB) har ansvar for skinnegang og togtilbud også i Trøndelag. Det er en rekke gods- og fiskerihavner i langs kysten og i flere av fjordene. Kommunale eller interkommunale havnevesen har ansvaret for disse. Avinor har ansvar for Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner. En rekke andre aktører som private, næringsliv, organisasjoner og offentlige er interessenter til transportsystemet. Disse er brukere, leverandører, premissgivere ogarbeidstakere som høres og gir innspill når transportsystemet står på dagsorden. 3 Mål Nord -Trøndelag fylkeskommune sitt overordnede mål i transportpolitikken er - - å tilby et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Målene konkretiseres gjennom kravspesifikasjonene som settes i drifts- og vedlikeholdskontrakter og gjennom de prioriteringene som gjøres av investeringstiltak. Side 6 av 49 Side24

25 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Strategi og økonomi Sommeren 2012 vedtok fylkestinget et strateginotat i som la grunnlaget for de strategier som arbeidet med denne fylkesvegplanen skulle bygge på. I oktobertinget, sak 12/41, ga fylkestinget sine innspill til Nasjonaltransportplan v, der hovedbudskapet var behovet for økte bevilgninger til fylkeskommunene for å håndtere etterslep og økte drift og vedlikeholdskostnader på fylkesvegene. Fylkestinget støtter også foreslått økt prioritering av drift og vedlikehold og tiltak for å utbedre forfall. Som et innspill til Nasjonal Transportplan har de tre midtnorske fylkene utarbeidet en felles Regional transportplan for Midt-Norge iii Det viktigste innspillet fra et samlet Midt-Norge er økt rammeoverføring til samferdselsformål, slik at fylkeskommunene er i stand til å løse utfordringene. Hele samferdselsområdet har i fylkestingets økonomibehandling iv blitt tildelt en felles ramme, og regnskap føres for samferdselsområdet som helhet. Storparten av investeringsrammene går til veg, mens driftsmidlene fordeles mellom drift og vedlikehold av vegnettet og det øvrige transport- og skyssansvaret til fylket. Det har vært stor satsing på vegsida de siste årene, med toppår i år 2013, der 408 millioner kronerskal brukes til investeringer og 279 millioner kronertil drift og vedlikehold. Økonomiske rammer for fylkesvegplan er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om økonomiplan iv. Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for perioden , å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan i og Regional transportplan iii. Tabell 2 viser rammer for drift og vedlikehold og investeringer for perioden , og også tilsvarende for vegplanperioden Tallene er direkte sammenlignbare, da alle tidligere tall er oppjustert til 2013-kroneverdi, og justert til 2013-momsregime. Tallene i økonomiplanen er også i 2013-kroneverdi. På investeringssida går det fram at det i perioden vil være 443 millioner kroner mindre til vegformål enn i opprinnelige budsjetter for perioden Regnskap og budsjett 2013 Budsjett Vegplanperiode Sum Økonomiplan Vegplanperiode Drift og vedlikehold Investering Tabell 2 viser i de økonomiske rammene for kommende vegplanperiode ( ), og inneværende planperiode i 2013 kroner. For å få tallene sammenlignbare, er tallmaterialet for investeringer inneværende periode justert som følge av at momsfritaket på veg er opphevet fra Beløpene for 2017 er en videreføring av økonomiplanens 2016-beløp Side 7 av 49 Side25

26 På driftssida vil behovet for midler øke med ny skjerpet driftsstandard og overtakelse av flere gangog sykkelveger, gatelys og ferister. Men de budsjetterte driftsmidlene vil holde seg på 2012 nivå ut 2013 og reduseres med ca. 40 millioner kroner i kommende planperiode i forhold til inneværende periode. Det er klare regler for hvilke tiltak som skal dekkes over drift- og vedlikeholdsbudsjettene innenfor de årlig statlige tildelingene, og hvilke tiltak som kan finansieres med låneopptak. Investeringstiltak kan finansieres med lån og kan defineres som tiltak som løfter vegens standard i forhold til opprinnelig standard. Aktivitetsnivået må tilpasses de økonomiske rammene. Det er en målsetning stadig å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, men potensialet er ikke stort nok til å unngå redusert aktivitetsnivå når rammene reduseres. De siste årene har vi opplevd skred og flom på fylkesvegene som har medført ekstrakostnader. Fra 2013 er det opprettet et fylkeskommunalt fond på fem millioner kroner til å dekke slike uforutsette utgifter. Midlene som er avsatt til investering er foreslått gitt følgende prosentvise fordeling innenfor de ulike programområdene: Investeringsmidler Fylkeskommunal ramme (%) 1. Strekningsvise investeringer (a + b + c ) 58 a. Bompengeprosjekt 34,9 b. Strekningsvise prosjekt uten bompenger 10,3 c. Forfallsprosjektet 13,3 2 Mindre investeringstiltak (a + b + c + d+ e) 37 a. Mindre utbedringer (i + ii + iii + iv) 28,2 i. Forsterkning 10 tonn asfalt (17,4) ii. Punktvis forsterkning (1,1) iii. Bruer (9,2) iv. Underganger/flaskehalser (0,5) b. Gang-/sykkelveger 5,7 c. Trafikksikkerhetstiltak (i + ii) 2,5 i. Trafikksikkerhetstiltak fylkesveg (1,6) ii. Trafikksikkerhetstiltak kommuneveg (0,8) d. Miljø- og servicetiltak 0,4 e. Kollektivtransort og universell utforming 0,6 3 Planlegging 4 Sum investeringer ( ) i prosent 100 Tabell 3 Foreslått prosentvis fordeling av investeringsmidlene i Fylkesvegplan Ikke alle tiltak som er vedtatt utført i inneværende planperiode vil være ferdigstilt ved overgangen til kommende planperiode. Dette gir bindinger på noen av programområdene, der de uprioriterte tiltakene som er oppført først på listene må ferdigstilles før tiltak på prioriteringslistene gjennomføres. Planen inneholder også bindinger i som følge av forskotteringstiltak. Side 8 av 49 Side26

27 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Statlige overføringer og rammer Drift- og vedlikeholdsbudsjettene dekkes av de statlige midlene som overføres til fylkeskommunene. Midlene til fylkesvegene er ikke øremerket, og de folkevalgte må fordele rammetilskuddet mellom alle de områdene de har ansvar for, så som skole, kultur, tannhelse, regional utvikling og mer. Fylkeskommunen søker årvisst om midler gjennom rentekompensasjonsordningen. Ordningen ble opprettet i Statsbudsjettet i 2010 som følge av forvaltningsreformen. Den består av en årlig nasjonal ramme på rentekompensasjon, et tilskudd tilsvarende lån på omlag 2 milliarder kroner, til samferdselsformål. For Nord-Trøndelag ga dette en mulighet til å finansiere investeringstiltak for drøyt 90 millioner kroner på det vegnettet fylkeskommunen overtok fra staten. I fylkeskommunens økonomiforvaltning inngår rentekompensasjonen sammen med de generelle inntektene for fylkestingets budsjettområde. Midlene overføres i neste omgang fra driften til investeringsbudsjettet. Rentekompensasjonen framstår dermed ikke som et selvstendig finansieringselement i vegplanleggingen. Det er varslet en omlegging av inntektssystemet til fylkeskommunene der finansiering av fylkesveger skal integreres. I perioden har historiske tall for fylkesveger og tidligere riksveger blitt overført til hvert enkelt fylke. Det knyttes derfor spenning til kommuneøkonomiproposisjonen som legges fram i mai og hvilke overføringer som kommer til Nord-Trøndelag. I planperioden kan det komme tilleggsbevilgninger som følge av nasjonal satsning på ulike områder. Dette kan for eksempel være midler for økt satsing innenfor kollektivområdet, universell utforming og forebygging mot skred. I fylkestingets innspill til Nasjonal transportplan v, er et av de viktigste budskapene at fylkestinget støtter etablering av et statlig vedlikeholdsfond for kritisk infrastruktur som tunneler, vegbruer og fergekaier. Det er usikkert om et slikt fond blir etablert, men det følger forhåpninger til ekstra statlige bevilgninger som følge av en nasjonal kartlegging av forfall på fylkesvegnettet. (se kapittel 11 om forfallsprosjektet) I kapittel 0 om handlingsprogrammet, foreslås prioriteringer innenfor hvert av programområdene med utgangspunkt i en fordeling av de økonomiske rammene som er vedtatt i økonomiplanen iv. Om staten øker rammene til fylkesveger, vil det gi muligheter til å gjennomføre flere tiltak enn det som foreslås i prioriteringslistene. For å sikre handlekraft settes det opp ei marginalliste innenfor hvert programområde. Tiltak som er ført opp i marginallistene blir gjennomført om et tiltak på prioriteringslistene av en eller anen grunn må utsettes eller kuttes ut, eller om tiltaket skulle koste mindre enn antatt. 4.2 Handlingsregel for låneopptak og momskompensasjon Fram mot 2015 vil fylkeskommunen øke lånegjelden. Men fra og med 2015 har Fylkestinget vedtatt å iverksette en handlingsregel for låneopptak (fylkestingsak nr. 12/75 iv ) Dette betyr at låneopptakene etter 2015 ikke overstiger beløpet som fylkeskommunen betaler i avdrag. Handlingsregelen begrenser derfor muligheten til låneopptak i årene framover, og det kan ikke investeres like mye på veg som føringene i strateginotatet (fylkestingsak nr. 12/36 i ) legger opp til. Fra 2014 skal 100 % av momskompensasjonen som genereres på investering inngå som en del av finansieringen på investering. Dette betyr en reduksjon i driftsrammen fordi vi ikke lenger kan bruke momskompensasjon fra investeringer i driftsbudsjettet. Side 9 av 49 Side27

28 4.3 Uforutsette hendelser fylkeskommunalt fond Utbedring av skader på fylkesvegene etter flom og skred har i økende grad ført til ekstrakostnader. Omfanget av slike uforutsette hendelser ser ut til å øke i tråd med de varslede klimaendringene. Ekstrakostnadene må i utgangspunktet dekkes innenfor de bevilgede økonomiske rammene. Det søkes om statlige ekstramidler for å dekke ekstrakostnadene helt eller delvis, men dette er usikre bevilgninger. Staten har øremerkede skredsikringsmidler. En del sikringsarbeider i regi av Norges vassdrags og energivesen (NVE) er relevante for Nord-Trøndelag. De rassikringsmidlene som er øremerket for veg, gjelder oftest for skred ovenfra (snø, is, jord og stein). Disse midlene har vist seg lite dekkende for å forebygge leirskred, som er den dominerende skredtypen i Nord-Trøndelag. I fylkeskommunens budsjett for 2013 er det avsatt et fond på 5 millioner kroner som kan benyttes til igangsetting etter flom og skred. Fondets størrelse er dekkende for mindre hendelser og vil fungere som en buffer inntil det finnes alternativ finansiering eller eventuelle omdisponeringer er vedtatt. Fondet forutsettes holdt på samme nivå i årene framover. Bruk av fondet må «tilbakebetales» med eventuelle ekstraordinære bevilgninger fra staten, eller over de ordinære budsjettene. 5 Måloppnåelse i inneværende planperiode 5.1 Investeringer Følgende resultater er oppnådd investeringssiden i perioden på: Fylkesveginvestering FVP Oppfylling Fylke Forbruk Forbruk Forbruk Prognose Antatt forbruk Avvik i % 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Strekningsvise investering % Mindre utbedringer % Forsterkning 10 t asfalt % Punktvis forsterkning % Bruer % Flaskehalser/andre tiltak % G/S-veger % Trafikksikkerhetstiltak % Miljø- og servicetiltak % Kollektivtiltak % Planlegging % Sum % Tabell 4 oversikt over investeringer i 2010,2011, 2012, og prognose for 2013 (beløp i 1000 kr) Som Tabell 1 viser er måloppnåelsen på 96 %, men det er betydelige avvik mellom investeringsområdene. Litt forenklet kan det oppsummeres ved at Fv. 17-prosjektet kommer vesentlig senere i gang enn forutsatt i inneværende fylkesvegplan. Dette er kompensert med å gjennomføre prosjekt fra marginallistene til å øke måloppnåelsen. Det er derfor brukt mye mer penger på områdene «Forsterkning 10 tonn asfalt» og «gang- og sykkelveger» enn forutsatt. I tillegg er posten «planlegging» økt betydelig. Dette skyldes i hovedsak mye større kostnader til geoteknikk enn forutsatt. For de øvrige postene er det mindre avvik. I tiden etter at fylkesvegplanen ble vedtatt, har det vært en utvikling i kostnadene til forsterking med asfalt, som er høyere enn den generelle prisveksten. Dette skyldes i hovedsak en endring i Side 10 av 49 Side28

29 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 markedssituasjonen, og at tilstanden på det vegnettet som nå forsterkes er dårligere enn forutsatt. Erfaringene som er høstet av gjennomførte prosjekt, viser noe behov for endring i utførelsen. De fylkesvegene det var minst utfordringer ved å forsterke, er nå forsterket. Utviklingen har ført til en økning av de gjennomsnittlige prisene for disse forsterkningsoppdragene med over 50 %. Kostnaden ble anslått til om lag kroner per løpemeter i 2008, mens erfaringene nå viser en kostnad på kroner til kroner per løpemeter. Dette vil ha konsekvenser for kommende fylkesvegplanperiode. Kostnaden med trekkrør for bredbåndfiber inngår i revidert kostnadsanslag. Rapportering av måloppnåelse ved å sammenligne status fra utgangen av forrige vegplanperiode ( ) med forventet status ved utgangen av inneværende periode ( ), er ikke helt enkelt, siden fylkeskommunen gjennom forvaltningsreformen fikk ansvar for 1236,8 km mer veg fra Tabellen under viser derfor ingen sammenligning med tidligere planperioder, bare forventet status ved utgangen av 2013: Målekriterium Forventet reell status per 31/ Lengde fylkesveg i km 3004,3 10 tonn tillatt aksellast i km 2489,3 Fast dekke i km 2379,3 Lengde grusdekke i km 625 Lengde fv med ÅDT minst 300 og grusdekke i km 1 10 Antall underganger med fri høyde <4m 2 7 Gjennomsn. antall trafikkulykker med personskade pr. år i perioden Antall ulykkespunkt med mer enn 4 trafikkulykker på 100 m veg på 5 år 0 Antall personer utsatt for luftforurensning over nasjonale mål 0 Antall plaget av vegtrafikkstøy fra fylkesveg 1229 Antall som har over 42 dba innedørs støynivå p.g.a fylkesvegtrafikk 0 Lengde gang/sykkelveglangs fylkesveg i km Antall gårdstun med fylkesveg gjennom gårdstunet 4 56 Tabell 5 Status Forutsatt måloppnåelse i 2013 ut fra rammene i fylkesvegplanen for perioden r i FVP Trafikkvekst gjør at flere veger vil passere ÅDT 300 i planperioden 2 Det må bygges nye konstruksjoner for å oppnå krav til fri høyde i de sju gjenstående undergangene. 3 Ca 66 km overtas av fylkeskommunen i 2013 som følge av vedtak i fylkestinget sak 11/55 Felles fylkesvegplan Grunnlag for tallet er skiltregisteret skiltet gårdstun Side 11 av 49 Side29

30 6 Trafikkforvaltning 6.1 Trafikkbelastning Statens vegvesen har i mange år hatt omfattende trafikktellinger på vegnettet. Dette ble i 2007 og 2008 forsterket for å få enda bedre trafikktall på fylkesvegnettet. Disse tellingene viser rimelig god overensstemmelse med tidligere benyttede tall. Da det opereres med gjennomsnittstall på strekninger er disse i noen grad oppdelt mer for å få et bedre tall. Trafikktallene er derfor revidert og noen strekninger har fått økt trafikk, mens den er redusert på andre. Figur 2 Trafikkbelastningen på fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag 6.2 Fartsnivå Lavere fart er det billigste og mest virkningsfulle trafikksikkerhetstiltaket. Beregningsmodeller viser at antall trafikkulykker med personskade vil reduseres med 10 prosent dersom høyeste tillatte fart på fylkesvegene reduseres fra 80 til 70 km/t. Selv med vårt relativt lave ulykkestall vil det innebære at samfunnet årlig vil spare millioner kroner i ulykkeskostnader i Nord- Trøndelag. I 2011 ble hele vegnettet i landet gjennomgått for å oppdatere fartsgrensene utenfor tettbygd strøk, til de nye fartsgrensekriteriene som kom da. Dette førte blant annet til at flere strekninger fikk nedsatt fartsgrensen til 70 km/t. I 2012 ble fartsgrensene rundt alle skoler gjennomgått. Etter høringsrunder blant kommuner, politi og fylkeskommunen ble fartsgrensen vedtatt satt ned til 60 km/t på tilsammen 47 kilometer fylkesveg på strekninger innenfor en radius på 2 km fra skoler. Skilting som følge av dette vil bli gjennomført i Fartsgrensene på fylkesvegnettet framgår av Tabell 6 nedenunder Fartsgrense < 50 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Andel av fylkesvegnettet 2 % 5 % 13 % 2 % 78 % Tabell 6 Andel av fylkesvegnettet med ulike fartsgrenser pr januar 2013 Side 12 av 49 Side30

31 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Trafikksikkerhet I alle transportetatene brukes det store ressurser for å styrke sikkerheten. Siden de fleste alvorlige ulykkene skjer innenfor vegsektoren, foreslås en økning av innsatsen innenfor spesielle trafikksikkerhetsinvesteringer vesentlig. I samspill mellom flere aktører vil økt kontrollvirksomhet og en sikrere bilpark, bidra til at antall drepte eller hardt skadde reduseres ytterligere, uavhengig av trafikkvekst. Behov for tiltak på fylkesvegene er også knyttet til samfunnets krav til et effektivt, trafikksikkert og miljøvennlig transportsystem. 7.1 Ulykkessituasjonen Antall ulykker, drepte og skadde i perioden vises av tabellen under År Snitt Ulykker Drepte Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Tabell 7 Antall ulykker, drepte og skadde i perioden Miljø 8.1 Nasjonale og lokale målsetninger I Nasjonal transportplan for er hovedmål for miljø Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transport skal ikke gi alvorlig skade på mennesker og miljø. Nødvendige tiltak i forhold til dette er avhengig av et bredt samarbeid mellom statlige, regionale og lokale myndigheter. De nasjonale målene er fastsatt av Stortinget og er basert på tålegrenseprinsippet som er basert på naturens tåleevne. Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er de største miljøutfordringene innen transportsektoren. Etappemålene innen miljøområdet er knyttet til klimagassutslipp, NOx-utslipp, lokal støy og luftforurensning, naturmiljø, kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap, dyrket mark og utslipp av olje eller andre kjemikalier. Det er ikke gjennomført kartlegging langs fylkesvegene i forhold til naturmiljø, kulturminner, kulturmiljø eller kulturlandskap. Side 13 av 49 Side31

32 8.2 Klimaplan for Nord-Trøndelag I Fylkeskommunens klimaplan for Nord-Trøndelag er det satt opp flere strategier på innenfor samferdselsområdet som skal bidra til å redusere klimautslipp. For fylkesvegplanen er følgende strategier relevante : Sammenhengende utbygging av vegruter Sammenhengende gang- og sykkelvegnett omkring tettstedene Aktiv bruk av samordnet areal- og transportplanlegging i tettstedene 8.3 Bekjempelse av fremmede arter For å stanse tap av biologisk mangfold, er det blant annet nødvendig å bekjempe fremmede skadelige arter langs vegene i fylket. Om tiltak ikke iverksettes vil etter hvert mange av disse artene dominere store deler av vegkantene og føre til redusert artsmangfold, fordi menge av de fremmede artene sprer seg så raskt.. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og vegvesenet har etablert et samarbeidsprosjekt om kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter langs riksvegene i fylket. I fylkesvegplanen foreslås det å sette av midler til at også fylkesveger innlemmes i dette arbeidet. 8.4 Oppfølging av EUs vanndirektiv Langs riksvegene i fylket er det kartlagt potensielle problem knyttet til biologi, hovedsakelig vandringshinder for fisk, der vegnettet krysser elver/bekker. Dette er en del av oppfølgingen av EUs vanndirektiv. For fylkesvegnettet er det indikasjoner på noen mulige problemobjekt, og det anbefales at tilsvarende kvalitetssikring som er utført for riksvegene, også blir gjort for fylkesvegene 8.5 Støy Med bakgrunn i Forurensningsforskriftens kapittel 5, er støysituasjonen kartlagt langs de fleste av fylkesvegene. Kartleggingen er gjennomført langs veger som har trafikk stor nok til at kartleggingsgrensen på 35 dba kan forventes overskredet (ÅDT > 500). Boliger, skoler, barnehager og institusjoner er registrert. Antall personer pr boenhet er satt til 2,34 Lekv dba dba dba >70 dba Personer m støy ute ved fasade Lden dba dba dba > 42 dba Personer med støy inne Tabell 8 Antall personer som plaget av vegtrafikkstøy 5. Ekvivalentnivået er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer. 6 Lden er et A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db som ekstra tillegg for natt-kveld. Lden -nivået skal beregnes som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Side 14 av 49 Side32

33 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Langs fylkesveg er det beregnet at 1229 personer kan være plaget av vegtrafikkstøy boenheter er beregnet til å ha innendørs støynivå over 35 dba (kartleggingsgrensen), mens ingen boliger har over 42 dba innendørs, som er tiltaksgrensen. 8.6 Luftforurensing Lokal luftforurensning er kartlagt langs de fylkesvegene der støy er kartlagt. Beregninger viser at ingen personer langs fylkesveg er eksponert for konsentrasjoner over de nasjonale målene for NO 2 og PM10 (svevestøv). På enkelte strekninger, særlig der det er grusdekke, vil de som bor eller oppholder seg langs vegen være plaget av støv og tilsmussing. Problemet vil for en stor del bli borte etter hvert som vegene får fast dekke. 8.7 Veg gjennom gårdstun I tillegg til å være et miljøproblem, representerer veg gjennom gårdstun et trafikksikkerhets- og framkommelighetsproblem. Problemets størrelse vil avhenge av trafikkmengden. Det er en målsetning å få lagt vegen utenom minst ett gårdstun årlig i planperioden. I Nord-Trøndelag er det skiltet gårdstun 56 steder langs fylkesvegnettet. Det er nærliggende å tro at det vil gå lang tid før vi har bygd oss bort fra dette problemet. Foruten ombygging, er aktuelt tiltak å begrense tillatt kjørehastighet til 30 km/t med fartsdempende tiltak som humper og innsnevringer. Dette forutsetter fast dekke. Mange av disse har allerede fartsgrense 30 km/t og tilhørende fartsdempende tiltak. 9 Drift og vedlikehold Kostnadene til drift og vedlikehold dekkes av de tildelte statlige rammene og ikke ved låneopptak. Vedlikehold utføres for å holde en viss standard på vegen og for å opprettholde vegkapitalen så langt det lar seg gjøre. Drift som snøbrøyting, strøing og renhold utføres for å ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet, men tiltakene tilfører ikke selve vegkapitalen mer verdi. 9.1 Kontraktstyper Nord-Trøndelag er delt opp i fem kontraktsområder hvor drift og vedlikehold lyses ut på anbud i femårige driftskontrakter. To av driftskontraktene er rene fylkesvegkontrakter, mens de tre øvrige kontraktene er felles for riks- og fylkesveger. I tillegg til driftskontraktene lyses det ut en rekke fagkontrakter (se Tabell 9) som av ulike grunner er holdt utenfor driftskontraktene. Noen kontrakter er spesialistoppgaver som asfalt, oppmerking, bruvedlikehold og elektro. Eller det kan være gunstig å ha kontrakter som omfatter hele fylket for å få en viss mengde å konkurrere på. Dette kan være oppgaver som rekkverksarbeid og skilting. Mange av oppgavene i driftskontraktene er vedlikeholdsoppgaver som bidrar til å opprettholde vegkapitalen. De fleste av vedlikeholdsoppgavene dekkes over driftsbudsjettet. Men tunge vedlikehold- og reinvesteringsstiltak som gir vegen en standardheving utover opprinnelig standard, kan innarbeides i investeringsbudsjettet. Dette gjelder for eksempel forsterkning av vegkroppen og oppgradering av bruer og tunneler. Side 15 av 49 Side33

34 Tabellen nedenfor viser hvilke type drift og vedlikeholdsoppgaver som inngår i de i femårige driftskontraktene og hvilke vedlikeholdsoppgaver som lyses ut som ett- eller flerårige fagkontrakter, og som kan omfatte hele eller deler av fylket. Drift og vedlikeholdsoppgaver som Vedlikeholdsoppgaver som inngår i femårige driftskontrakter inngår i fagkontrakter Vinterdrift Asfalt Grøfter- stikkrenner Vegmerking Kantslått Grøntskjøtsel Hullapping Rekkverk Renhold Fjellsikring Grusing Skiltfornying Vegutstyr Veglys Med mer Bru og fergekai Pumper Elektro Tabell 9 Ulike oppgaver utlyst i de ulike kontraktstypene I tillegg til oppgavene som er nevnt over, omfatter driftskontraktene inspeksjon av vegnettet, beredskap, dokumentasjon, rapportering med mer. Disse oppgavene utgjør en vesentlig del av kostnadene for driftskontraktene. Kontrakt Varighet Km veg totalt Derav fylkesveg Kommuner 1701 Indre Namdal 1702 Ytre Namdal 1703 Namsos 1706 Stjørdal Steinkjer Grong, Høylandet, Namsskogan, Lierne og Røyrvik samt deler av Snåsa, Overhalla, Fosnes og Nærøy Vikna, Nærøy, Leka og deler av Bindal Namsos, Flatanger, Fosnes, Verran og deler av Overhalla og Namdalseid Meråker, Stjørdal, Frosta og Levanger Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Leksvik og Mosvik Tabell 10 viser driftskontraktene i Nord- Trøndelag og hvilke tidsrom disse gjelder for. I de første kontraktene ble det forespurt på priser som en fast pris på arbeidsoppgavene. Etter hvert har oppgavene i anbudene mer og mer blitt beskrevet med anslåtte mengder, der entreprenørene konkurrerer på enhetspris. For snøbrøyting og strøing, som entreprenøren har funksjonsansvar for, er enhetsprisen fastsatt i forkant av at kontraktene lyses ut. Eksempler på slike mengdeoppgaver er 7 Tidligere kontrakt nr 1705 inngår nå i nr og Side 16 av 49 Side34

35 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 rensk av grøfter, lapping med asfalt og skifte av kummer og stikkrenner. Dette er arbeid som må bestilles innenfor tilgjengelig budsjett. 9.2 Prisstigning, underbudsjettering og forfall Prisstigningen på driftskontraktene har i flere år vært høyere enn den generelle prisstigningen. Prisene gikk ned i den første runden med konkurranseutsetting da produksjonsavdelingen ble utskilt fra Statens vegvesen i Etter dette ble kontraktene lyst ut i det åpne markedet, og prisene har hatt en kraftig økning. Dette har blitt kompensert både ved økte driftsbudsjetter, og ved at sårt tiltrengte midler til vedlikehold har gått med til å dekke drift. I tillegg har både økt trafikk og mer utfordrende vær og klima ført til økt vedlikeholdsbehov. Vedlikeholdsbehovet ble undervurdert i forrige planperiode, både i Nasjonal transportplan (NTP) og i fylkesvegplanen. Til sammen har det utviklet seg et gap mellom behov og rammer. Indeksen fra Statistisk sentralbyrå som brukes til å justere prisene i kontraktsperioden, har også vært høyere enn den indeksreguleringen fylkeskommunen har brukt i budsjetteringen. Vinteroppgavene som brøyting og strøing prioriteres. Dette fører til at sommerdrift og vedlikehold på områder som for eksempel stikkrenner, grøfter og vegdekker i år med dyre og krevende vintre blir gjort i mindre omfang enn nødvendig for å forhindre forfall. Oppgave Behov pr år Driftskontrakter Vedlikehold av asfaltdekker Oppmerking 32 8 Vedlikehold av skilt 16 4 Vedlikehold av bruer og fergekaier Vedlikehold av rekkverk Flom- og rassikring Nødvendige utbedringer, diverse Totalt Differanse i forhold til økonomiplan Tabell 11 Behov for midler til drift og vedlikehold (eksklusive moms i millioner 2013-kroner) Differansen mellom behov og disponible midler er stor (se Tabell 11). Det betyr at forfallet vil øke i planperioden. Redusert standard på vinterdrift vil frigjøre mer midler til tiltak som reduserer forfallsutviklingen. Fylkestinget har vedtatt at de drifts- og vedlikeholdsstandardene som Statens vegvesen styrer etter på riksveger også skal gjelde for fylkesveger. Vedlikeholdsstandardene er definert i Håndbok 111, «Drift og vedlikehold». Før revisjon av håndbok 111 var strøstandarden i Nord-Trøndelag satt høyere på lavtrafikkerte veger enn i håndboka. Ved revisjon av håndbok 111 ble standarden for strøing hevet til det nivået Nord -Trøndelag har ligget på. Hvis det blir tvingende nødvendig å redusere på drift for å sikre vedlikehold, er redusert standard på vinterdrift, tiltak som forventes å gi stor økonomisk betydning. 8 Totalt årlig behov er 105 millioner kroner for å holde forfallet i sjakk. Oppgitt behov forutsetter at differansen tas via strekningsvise investeringstiltak. 9 Et eget bufferfond på 5 millioner kroner årlig er etablert 10 Som strøm, vedlikehold av veglys, parkmessige anlegg og andre avtaler Side 17 av 49 Side35

36 9.2.1 Dekkestandard Når det gjelder dekketilstand på fylkesvegene i Nord-Trøndelag, er det en negativ utvikling når vi ser på både spor og jevnhet. Andel av vegene med dårlig og svært dårlig dekketilstand, er 50,5 % etter målingene utført 2012 (16,9 % svært dårlig og 33,6 % dårlig). Det vil si at drøyt 1000 km av vegnettet har dårlig/svært dårlig dekketilstand. Andel av dekker med dårlig og svært dårlig sportilstand, er 15,3 %. Andel av dekker med dårlig og svært dårlig jevnhetstilstand, er 37,6 %. Begge har en negativ utvikling. Samtidig er det viktig å være klar over at det er flere faktorer som påvirker dekketilstanden men som ikke blir registret på spor- og jevnhetsmålingene som utføres årlig. Spordybde og ujevnhet (IRI) er inndelt i 5 klasser og summert. Totalsummer er redusert med henholdsvis 6 % og 1,5 % for overlapp dårlig og svært dårlig. Tabellene under viser utvikling i dekketilstand de siste 5 årene. Figur 3 Diagrammet viser hvor stor andel av vegnettet som har dårlig og svært dårlig standard med tanke på både spor og IRI (jevnhet). Figur 4 Sporutvikling på fylkesvegnettet. Den viser at i 2012 har 10 % av fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag, spor over 20,3 mm. Side 18 av 49 Side36

37 KVALITET / TILSTAND Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 I nasjonal vegdatabank (NVDB) er det registrert knapt 2100 km med fast dekke i Nord-Trøndelag. Levetida for et asfaltdekke er anslått å være 14 år. Det koster omlag kroner å legge en kilometer asfalt 11. Dette vil gi et årlig behov på 105 millioner kroner for å holde dagens standard på asfaltdekkene. Med de siste års bevilgninger vil det i snitt gå 30 år før det asfalteres på nytt. Skadene i vegdekket er stedvis så stort at det er vanskelig å oppfylle driftskontraktene. Når det er spor i asfalten, greier entreprenørene for eksempel ikke å få bort snøen i henhold til kravene. 10 Vegstandard og standardglidning Etterslep og forfall beskriver i kostnader avstanden mellom eksisterende tilstand på vegen og den standarden vegen ville ha hatt om tilstrekkelig ordinært vedlikeholdstiltak hadde vært utført gjennom hele levetida. Etterslep oppstår i utgangspunktet på grunn av et lavere nivå på bevilgninger til vedlikehold og reinvestering enn det som er nødvendig for å opprettholde standarden. En veg som har forfalt vil ikke oppnå god nok standard bare med ordinært vedlikehold. Stadig ny kunnskap om hvordan vegen bør utformes for at den skal være godt framkommelig og trafikksikker, fører til stadige nye kvalitets- og standardkrav til vegbygging. Derfor vil også en veg der ordinært vedlikehold er utført etter de til enhver tids gjeldende krav, behøve oppgradering som løfter vegens standard til dagens kvalitets- og standardkrav. Det blir da behov for fornyings- og investeringstiltak på grunn av økte kvalitets- og standardkrav. Figur 5 viser sammenhengen mellom vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov for en veg 11 gjennomsnittlig i asfaltkostnad i 2012 Side 19 av 49 Side37

38 Mill. kroner (2012) 11 Forfallsprosjektet Fylkeskommunene i landet har bedt Statens vegvesen kartlegge av hva det vil koste å fjerne forfallet og gjøre nødvendige oppgraderinger på hele fylkesvegnettet. Statens vegvesens rapport «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet», datert februar 2013, vi viser at det vil koste om lag milliarder kroner å fjerne forfallet på fylkesvegnettet på landsbasis. For Nord-Trøndelag er disse kostnadene estimert til 1,5 milliarder kroner. (se Figur 6) Det er viktig å merke seg at det er knyttet stor usikkerhet til estimatene og at det er større sannsynlighet for at summen er høyere enn 1,5 milliarder kroner enn lavere. Anslåtte usikkerheter er angitt i Figur 6 Kartleggingen omfatter ikke identifisering, vurdering eller prioritering av strategier for å fjerne forfallet. Kartleggingen omfatter heller ikke kostnader for å rette opp manglende generell vegstandard slik som kurvatur, stigning, vegbredde og lignende Estimert kostnad for å fjerne forfall og gjennomføre tilhørende oppgradering på fylkesvegnettet (45-75 mrd kr) pr fylke (med spenn for usikkerhet) Figur 6 De grønne strekene viser estimert kostnad for å fjerne forfall, mens de svarte viser spennet i usikkerhet. De fylkene som har mange tunneler skiller seg ut med svært stort registrert forfall. Tunnel er gitt spesielt fokus i denne kartleggingen på grunn av en ny elektroforskrift og tunnelsikkerhetsforskrift som implementerer EU-direktivet om minste felles sikkerhet på det trans-europeiske vegnettet. For å imøtekomme kravene i de nye forskriftene, må det kraftig oppgradering til i de fleste av tunnelene i landet. I Nord-Trøndelag har vi heldigvis ikke mange tunneler. Oppgradering av den lengste av dem, Steinfjelltunnelen i Namsskogan og Røyrvik kommuner, var under kartleggingen estimert til 35 millioner kroner. Dette er omtrent halvparten av det beløpet som i rapporten er beregnet til fjerning av forfall og oppgradering av alle fylkesvegtunnelene i Nord-Trøndelag. Detaljplanlegginga som er gjennomført i etterkant av den landsomfattende kartlegginga, viser at selv med 50 millioner kroner til oppgradering, som er foreslått i handlingsprogrammet, er beløpet for lavt også om det aksepteres noen fravik fra standardkravene. Side 20 av 49 Side38

39 Mill kroner (2012) Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Figur 7 Steinfjelltunnelen på fv Nord-Trøndelag Tunnel Drens- og avløpsanlegg Vegfundament og vegdekke Vegutstyr og miljøtiltak Bru Kai Figur 8 viser hvor mye som behøves for å ta igjen etterslep på ulike element av vegnettet i fylket I Nord Trøndelag er det allerede satt i gang et prøveprosjekt for å ta igjen forfall på fv. 17 mellom Gartland og Foldereid. (Se budsjett for 2013 i fylkestingsak nr. 75/12 iv ) Uavhengig av hvilke strategier for å ta igjen forfall, det eventuelt legges opp på nasjonalt nivå, bør Nord-Trøndelag fylkeskommune evaluere prøveprosjektet og utarbeide en strategi for å redusere forfallet. Side 21 av 49 Side39

40 12 Gang- og sykkeltrafikk Gang- og sykkeltrafikk foregår mer eller mindre overalt langs fylkeskommunale veger. Der det er grunnlag for en konsentrert gang- og sykkeltrafikk bygges det gang- og sykkelveger. På det øvrige vegnettet vil det være blandet trafikk med gående og syklende i kjørevegen. Nord-Trøndelag fylkeskommune har hovedfokus på trafikksikker skoleveg eller gang- og sykkelveg i en radius på minst 2 km rundt skolene. Vegnormalene sier at det bør etableres langsgående gang- og sykkelveg når ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller strekningen er skoleveg. Der fylkesvegen i vesentlig grad trafikkeres av barn, har vi funnet det rimelig å vurdere gang- og sykkelveg der ÅDT er over 500. Ved spesielle forhold kan bygging av gang- og sykkelveg også være aktuelt ved lavere ÅDT. Fylkeskommunen overtar som eier av gang- og sykkelveger langs fylkesveger, se inneværende fylkesvegplan, fylkestingsak nr. 11/55 ii. Ved bygging av gang- og sykkelveger langs C- og D-veger forutsettes 25 % kommunal medfinansiering. Redusert bilbruk på reiser der et rimelig alternativ kan være å gå eller sykle, vil være bidrag til Trøndelagsfylkenes overordnede klimamål om redusert utslipp av klimagasser. Fysisk tilrettelegging for mer sykling og gåing er også tiltak i strategien om styrket folkehelsearbeid. Fylkeskommunen vil også prioritere utbygging av gang -og sykkelveger langs fylkesveger der dette bidrar til økt fysisk aktivitet, spesielt i forbindelse med arbeidsreiser under 4 km. Alternativt kan det tilrettelegges for sykkel ved å etablere en bredere skulder langs naturlige traseer for arbeidsreiser eller friluftsliv. Fylkeskommunen vil følge opp Nasjonal transportplan (NTP) i arbeidet med å oppnå sammenhengende hovednett for sykkel. Kommunestyrene i Verdal, Levanger, Namsos, Stjørdal og Steinkjer har gjennom vedtak om deltakelse i det nasjonale sykkelbynettverket synliggjort sin satsing på tilrettelegging for sykkel i sine kommuner. Stjørdal og Steinkjer ble plukket ut som pilotkommuner og har i inneværende NTP-periode fått ekstra statlige midler, totalt om lag 12 millioner kroner, til å utvikle sin sykkelby. Nord-Trøndelag fylkeskommune har gjennom deltakelse i styrings- og arbeidsgrupper i de to sykkelbyene vist engasjement i sykkelbyarbeidet. Engasjementet kan tydeliggjøres mer med vedtak om deltakelse i sykkelbynettverket, der 15 av landets fylkeskommuner er medlemmer per mars Vegutstyr 13.1 Veglys Veglys er behovsprøvd utstyr. For tunneler gjelder klare regler for belysning, ellers er det lagt opp til ulike kriterier avhengig av funksjonsklasse for vegen, antall gående og syklende som ferdes langsmed vegen og om det er spesielle områder som krever spesiell belysning, så som i gangfelt, kryssområder, fergeleier. Alle nye gang- og sykkelveganlegg vil bli belyst. Fylkestinget vedtok i sak 12/45 vii at ansvaret for drift og vedlikehold av veglysanlegg langs C- og D- veger skal videreføres inntil de samlede drifts- og vedlikeholdsutfordringene innenfor fylkesvegnettet er klarlagt. Veglysanleggene langs C- og D-vegene er kartlagt. Men med de økonomiske utfordringene som beskrives i kapittel 4, foreslås at ansvaret for drift og vedlikehold av veglysanlegg langs disse vegene videreføres i kommende planperiode. Dette betyr at kommunene, samt private aktører som grendelag og lignende, fortsatt foreslås å eie og drive gatelysene. Fylkeskommunen drifter noen Side 22 av 49 Side40

41 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 anlegg langs C-veger som tidligere var riksveger. Dette er av så beskjedent omfang at det er unaturlig å overlate disse til kommune eller private. Om fylkeskommunen overtar drift av veglysene langs C- og D-veger, uten å redusere aktivitetsnivået på andre drifts- og vedlikeholdstiltak, vil dette bidra til økt forfall på andre områder enn veglys. Om de eventuelt overtatte gatelysene blir salderingspost, vil brukerne kunne oppleve en dårligere drift av disse anleggene enn hva dagens eiere tilbyr Oppmerking og skilting Av trafikksikkerhetsgrunner er det nødvendig å opprettholde eller øke innsatsen på oppmerking og skilting. Mange strekninger har gamle skilt med dårlig refleks, og det er behov for skiltfornying Rekkverk Det er omtrent 640 km rekkverk langs fylkesvegene i Nord-Trøndelag. Med svært begrensede midler til utbedring, er bare de enkleste strekningene utbedret til nå. På strekningene som gjenstår, må det også bygges tilstrekkelig rekkverksrom utenfor vegkanten. Dette betyr at kostnadene kommer opp i kroner per løpemeter utbedret rekkverk. Med en normert levetid for rekkverk på 40 år, betyr dette et behov på minst millioner kroner hvert år. 14 Bruer og fergekaier Nord-Trøndelag har totalt 656 bruer og ferjekaier hvorav 40 av bruene er over 100 m. For å sikre at bruene og fergekaiene fungerer etter hensikten, og at brukapitalen ikke forringes, er det behov for om lag 25 millioner kroner, eksklusive moms, til årlig drift og vedlikehold. Tabellene under viser de faglige vurderingene av behov for tiltak, mens prioriteringene kommer i kapittel 0, handlingsprogrammet. Vegeier er pålagt å inspisere bruene regelmessig for å sikre trafikantene. I noen av inspeksjonsrundene utføres grundige tilstandsvurderinger. Rapporter fra disse ligger til grunn for de anbefalte prioriteringene som kommer fram av handlingsprogrammet. Når reparasjonsarbeidene overstiger 30 % av kostnader for nybygging, må det vurderes om brua skal stå ut levetida uten videre reparasjoner, og med nedskrevet tillatt aksellast, og deretter erstattes med en ny. Bruene listet opp i Tabell 12 er såpass skadet, at kostnader til utbedring overstiger 30 % av nybrupris, og at restlevetid etter utbedring er usikker. Side 23 av 49 Side41

42 14.1 Bruer med behov for vurdering av levetid Vegnr. Bru Kommune Byggeår Lengde meter ÅDT ÅDT tunge Kostnad ny bru (mill kr.) Fv 32 Mælen bru 12 Stjørdal Fv 395 Skottleiken bru 13 Grong Fv 269 Byafossdammen 14 Steinkjer Fv 536 Arnøy 15 Nærøy Fv 771 Strømsnes Nærøy Tabell 12 Bruer som er i så dårlig forfatning at restlevetid bør vurderes Strømsnes bru er vurdert i så dårlig stand at det bør være på plass ei ny bru innen Røyrvikelvbrua behøver også utskifting. Dette skyldes ikke bruas tekniske stand, men så dårlig kurvatur inn og ut av brua at lange kjøretøy har vansker med å passere Prosjekt alkaliekiselskader De to hengebruene i fylket, Foldabrua og Nærøysundet bru, har til dels store skader på grunn av alkaliekisel i betongen. I 2012 ble omfanget av skader undersøkt og dokumentert. Det vil på sikt bli behov for ekstra vedlikeholdsmidler for å utbedre skadene, men dette kan sannsynligvis skyves ut til neste planperiode Skader på mindre bruer Det er flere mindre bruer som enten har store skader, eller som av trafikkmessige årsaker er av en slik forfatning at utbedring er lite aktuelt. Her vil det være behov for ombygging eller erstatning med nye bruer. Ut fra jevnlige inspeksjoner er det avdekket skader som det må tas hånd om. Veg Bru Kommune ÅDT Kostnad i millioner kroner Fv.464 Saltbuvik Namsos 150 2,5 Fv.776 Langvatnet Fosnes 70 2,0 Fv.296 Guin Steinkjer 100 2,0 Fv.300 Linnå II Steinkjer 60 2,5 Fv.039 Myr Stjørdal 110 2,0 Sum 11,0 Tabell 13 Mindre bruer som bør bygges om eller skiftes ut. 12 Bru med tillatt aksellast 4 tonn og 7,5 tonn totalvekt 13 Bru med tillatt aksellast 4 tonn og 7,5 tonn totalvekt 14 Ikke aktuelt med ny bru før ny dam er etablert ansvar NTE 15 Selv om Arnøybrua har betydelige skader vil den, etter at det er utført utbedringstiltak for ca. 7 millioner kroner, holde bruksklasse 10 tonn i minst 10 år framover. Side 24 av 49 Side42

43 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Bruer med behov for utvidet vedlikehold Noen av bruene har forfalt slik at bæreevnen bør skrives ned om det ikke gjøres tiltak for å opprettholde 10 tonn aksellast og 50/60 tonn totalvekt. Veg Bru Kommune ÅDT Kostnad i millioner kroner Fv 439 Ranem Overhalla 900 2,0 Fv 017 Bognbrua Namsos ,0 Fv 762 Midjobrua Steinkjer ,0 Fv 755 Skarnsundbrua 16 Inderøy ,0 Tabell 14 Bruer med behov for utvidet vedlikehold for å opprettholde 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt 14.5 Fergekaier Nord- Trøndelag fylkeskommune har eneansvar for 4 fergesamband med 9 fergekaier. I fylkesvegplanen for perioden , ble det vedtatt at sambandene Eidshaug Gjerdinga og Borgan Ramstadlandet skulle bli rent fylkeskommunale, og at fergekaiene skulle overtas fra Nærøy og Vikna. ii Kommunene har imidlertid ikke oppfylt vilkåret om istandsetting av fergekaiene. Derfor er det ikke gjort overtakelsesavtaler med kommunene enda. Dette er også grunnen til at kommunene fortsatt avkreves for 1/6 av kostnaden med fergedriften. Fergeleiet på Borgan begynner å bli kritisk dårlig. Dette trenger mye rehabilitering, og forholdene er nå så dårlige at operatørene ikke lenger vil legge til kai når det er dårlig vær. Tabell 15 Fergekaier som trenger utbedring Vegnr Ferjekai Kommune ÅDT ÅDT tunge Kostnad Fv774 Hokstad Levanger Fv776 Geisnes Nærøy Det er behov for å oppgradere Hokstad fergekai med bredere og lengere bru samt landområde tidlig i planperioden, mens behovene for utbedring på Geisnes kommer sent i perioden. 15 Asfaltstrategi Det er en stor andel grusveger innenfor fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag og ved Fylkestingets behandling av strategivalg for fylkesvegplan ble blant annet følgende uttrykt i fylkestingets vedtak: Strategivalget for fylkesvegplan viii tar sikte på å øke andelen fylkesveger med fastdekke, og en generell standardheving av fylkesvegnettet. Målsettingen om fastdekke på alle fylkesveger innen 2020 ligger fast (Fylkestingsak nr.08/25, pkt.1 i vedtaket viii ). Vedtaket i fylkestinget er i tråd med fylkesrådets ambisjoner, der den politiske plattformen for samarbeidet omfatter en ambisjon om asfalt på alle fylkesvegene i Nord-Trøndelag i Overflatebehandling av kabler. Ikke fare for aksellast eller totalvekt Side 25 av 49 Side43

44 Med bakgrunn i dette strategivalget er lengden på fylkesveger med grusdekke redusert fra 925 km 1.januar 2010 til antatt 625 km ved utløpet av planperioden. Det gjenstående fylkesvegnettet med grusdekke er fordelt på omlag 37 km i funksjonsklasse C og omlag 589 km i klasse D. I tabellen under er grusdekkeandelen på fylkesvegene i hver kommune spesifisert: Grusdekkeandel Totallengde Gruslengde 15.1 Kostnader Det er lagt til grunn at investeringene i fast dekke ikke gjennomføres isolert sett, men som et ledd i en generell standardheving av fylkesvegnettet. Det er en klar ambisjon at investeringene skal være varige, og denne ambisjonen innebærer behov for grunnlagsinvesteringer før legging av asfalt. Investeringene i fylkesvegene de senere år er ikke gjennomført etter en enhetlig standard, men med stor grad av lokal tilpasning og individuelle valg i tilknytning til det enkelte prosjekt. En av årsakene til denne situasjonen er at kostnadene ved en tilpasning til vegnormalstandard er betydelig i form av anleggskostnader, men også på grunn av nødvendig eiendomserverv. Hvilke standardkrav som velges vil ha stor betydning for kostnadene, og hvor stor andel av fylkesvegnettet som kan utbedres per år. I forbindelse med fylkestingssaken om strategivalg for fylkesvegplanarbeidet viii ble det foreslått en tredeling av standardkravene til fylkesvegene. Forslaget innebærer at 10,7 km (2 %) av fylkesvegnettet som har størst trafikk (ÅDT>300) utbedres til vegnormalstandard. Om lag 81 % (509 km) bygges ut som enfelts veg med møteplasser og i all hovedsak med eksisterende horisontal- og vertikalkurvatur (ÅDT<150). Dette valget vil være i tråd med gjeldende vegnormal for samleveger i spredtbygde strøk. I tillegg ble det foreslått opprettelse av en mellomkategori (ÅDT mellom 150 og 300) som nå utgjør 17 % av fylkesvegnettet (107 km) der utbedringen tar mer hensyn til dagens utforming av vegen. Vegstandarden i denne mellomgruppen vil være bedre enn kravene i gjeldende vegnormal for denne typen veger. Som i tidligere planperioder er det ikke tatt sikte på å betrakte inndelingen i henhold til ÅDT-kriteriene ovenfor som eneste vurderingskriterium. Andre kriterier enn Side 26 av 49 Side44

45 Mill. kr. Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 ÅDT (næringsliv, trafikksikkerhet m.m.) gir grunn til individuelle tilpasninger for den enkelte vegstrekning, men for å illustrere utfordringene og aktuelle strategier er denne tredelingen av vegnettet anvendt i presentasjonen nedenfor. Tabellen nedenfor viser status etter oppdateringen av ÅDT-tall i henhold tredelingen av fylkesvegnettet som er presentert foran: Årsdøgntrafikk (ÅDT) Fast dekke (km) Grusdekke (km) Totalt Funksjonsklasse C Funksjonsklasse D >300 ÅDT 4,1 5,6 10, ,8 102,1 106,9 <150 27,6 481,4 508,9 SUM 36,5 589,1 625,6 Figur 9 Fordeling av fylkesvegnettet med grusdekke i tre kategorier etter registrert trafikk-mengde ( ) Kostnadene per km varierer betydelig, og det er aktuelt å foreta ulike tilpasninger mellom tilgjengelig budsjett og antall km veg som asfalteres. Det er foretatt vurderinger av kostnader per km, og Statens vegvesen har anslått en variasjon i gjennomsnittlig kostnad fra 2000 kr/m for lavtrafikkert vegnett til 2500 kr/m for de mest trafikkerte vegene. Anslagene er basert på en tilpasset standard og erfaringstall fra gjennomførte prosjekter. Figuren nedenfor illustrerer investeringsbehovet for fylkesvegnettet fordelt på tre hovedkategorier og med grunnlag i anslåtte enhetskostnader som er referert ovenfor: 1200 Investeringskostnader fast dekke ÅDT> <ÅDT<301 ÅDT<150 Figur 10 Fordeling av investeringsbehov for fastdekke etter vegkategori Side 27 av 49 Side45

46 Med grunnlag i enhetskostnadene som er lagt til grunn i beregningene i figuren ovenfor ble investeringsbehovet for fast dekke på alle fylkesvegene i Nord-Trøndelag beregnet til om lag 1285 millioner kroner. Målsettingen om fast dekke på alle fylkesvegene gir føringer til tre fylkesvegplanperioder. Fastdekke på alle fylkesvegene innen 2020 gir behov for asfaltering av om lag 90 km/år (eller omlag 185 millioner kroner pr. år) i gjennomsnitt fram til På grunn av kostnadene til å forsterke og legge fast dekke på hele fylkesvegnettet, og utfordringene med å ha tilstrekkelige midler til å reasfaltere det lavtrafikkerte vegnettet (< 100 kjt ÅDT) (se kapittel 9.2.1) gjør at det er ønskelig å at det gjennomføres en vurdering av dette vegnettet med tanke på forsterking ved hjelp av lignin eller lignende vurderes grundig i løpet av fylkesvegplanperioden Prioriteringer innenfor asfaltstrategien Det er ønskelig å oppnå rasjonell anleggsdrift ved realiseringen av en asfaltstrategi for å optimalisere nytten av investeringene. Det benyttes i dag i all hovedsak mobile asfaltverk som innebærer fallende enhetskostnader for asfalteringen innenfor influensområde til et oppsatt asfaltverk. Dette betyr at det er svært ugunstig å gjennomføre mange små og geografisk avgrensede asfalteringsprosjekter. I dette perspektivet er prioritering av investeringer innenfor et geografisk område gunstig, og utvikling av prosjektpakker har vært aktuell strategi for å oppnå rasjonell anleggsdrift. Dette er også hensiktsmessig med hensyn til vedlikeholdet av det øvrige fylkesvegnettet, fordi det er svært kostnadskrevende å ha isolerte grusveger som fører til store transportkostnader for nødvendig utstyr til vedlikeholdet. Innenfor rammen av en asfaltstrategi kan det også være aktuelt å inkludere reasfaltering av eksisterende veger som ledd i drift og vedlikehold, og ideelt sett bør nyasfaltering og reasfaltering av fylkesveger sees i sammenheng med asfaltering av riksvegnettet. Selv om det ikke er mulig å optimalisere investeringene etter geografisk kriterier er det viktig at dette elementet inkluderes i en helhetlig vurdering ved prioritering av prosjekter. I høringsuttalelsene er det fortsatt bred støtte til asfaltstrategien fra høringsinstansene, men mange påpeker samtidig at dette ikke må gå på bekostning av nødvendig drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. Et annet hovedinntrykk fra hørings-uttalelsene er at trafikksikkerheten må ivaretas ved økt fastdekkeandel, og at utbedringen av fylkesvegene må foretas på en slik måte at det oppnås et solid og varig vegnett. I asfaltstrategien er det anvendt enhetspriser som gir grunnlag for varige utbedringer, men det vil også være behov for å øke vedlikeholdsbudsjettene i perioden for å opprettholde standardhevingen. Side 28 av 49 Side46

47 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 KR INVESTERINGS- BUDSJETT SAMLET INFRASTRUKTUR- BUDSJETT DRIFT-/VEDLIKEHOLDS- BUDSJETT TID Figur 11 Skjematisk illustrasjon av sammenhengen mellom drift/vedlikehold og investering (Kilde: Tekna, Tekonologisk framsyn: Vedlikeholdsfella ) Figur 11 illustrerer behovet for drift og vedlikehold av investeringene etter hvert som de gjennomføres. Etter hvert som investeringene foretas oppstår behov for drift og vedlikehold av investeringene i påfølgende år. Etter flere år med investeringer akkumuleres dette behovet slik at innenfor et uforandret samlet infrastrukturbudsjett må en stadig større andel anvendes til drift og vedlikehold. Det er behov for å øke drifts- og vedlikeholdsbudsjettene i årene framover for å ivareta investeringene som utføres. Uten en slik tilpasning vil det oppstå en forringelse av vegkapitalen som akkumuleres til nye investeringsbehov Trafikksikkerhet i forsterkningsprosjekter Målsetningen om fast dekke på alle fylkesvegene innen 2020 må nødvendigvis innebære at flertallet fylkesvegene ikke bygges ut til fullgod vegnormalstandard. For disse vegene med ÅDT < 300 vil dekket i stor grad bli tilpasset nåværende vegbredde. Eksisterende linjeføring både horisontalt og vertikalt vil måtte følges i de fleste tilfeller. Fartsmålinger før og etter dekkelegging viser at fartsnivået har gått opp i snitt ca. 7 km/t, men dette varierer fra sted til sted. Økt fart som følge av fast dekke vil kunne påvirke ulykkessituasjonen på fylkesvegene både når det gjelder antall ulykker og alvorlighetsgraden på ulykkene. Tiltak for å motvirke dette er naturlig å vurdere som en del av dekkeleggingen. Nedenfor er listet opp en del sikkerhetskritiske tiltak som vil være naturlig å vurdere i denne sammenheng: Grøfteprofil. På veger med fartsgrense >60 km/t bør grøfteprofilet utformes på en slik måte at personbiler ikke velter eller treffer påkjøringsfarlige elementer ved utforkjøring. Stikkrenner. Stikkrenner som går gjennom vegen bør avsluttes minst 3 meter fra vegkanten. Stikkrenner som går gjennom avkjørsler bør avsluttes grøfteprofilet med en skråkant med helning 1:6. Side 29 av 49 Side47

48 Sikt Gjeldende krav til sikt langs offentlig veg gjelder, så langt det passer også for fylkesveg. Bratte skråninger Rekkverk settes opp der fartsgrensen er >60 km/t og høyden er 3 meter eller høyere Skilting Skiltet og bakgrunnsmarkering må vurderes i skarpe og overraskende kurver Fartsgrenser Gjeldende krav til fastsetting av fartsgrenser langs offentlig gjelder, så langt det passer også for fylkesveg. For å få vurdert dette konkret bør det innledningsvis ved planlegging av disse prosjektene gjennomføres en form for trafikksikkerhetsinspeksjon. Dersom det blir behov for å fravike krav i vegnormalene, bør dette fraviksbehandles etter nærmere fastsatte rutiner og eventuelt med en tilhørende risikovurdering for å synliggjøre hvilke konsekvenser fraviket vil få. 16 Trekkrør Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok i årsbudsjett 2009 (fylkestingsvedtak nr. 08/68 ix )å legge trekkrør for fiber i forbindelse med utbedring og asfaltering av fylkesvegene. Legging av trekkrør for bredbåndsfiber ble etter noen prøveprosjekter i 2009 innført som fast ordning fra Nord- Trøndelag Fylkeskommune har bidratt til at det i årene mellom 2009 og 2011 er lagt omlag 15 mil trekkrør. Omlag 6 mil av disse trekkrørene er i tatt bruk, eller vil bli tatt i bruk i nærmeste framtid til bredbåndsfiber. Vegvesenet har anslått at kostnaden med legging av trekkrør varierer fra kroner per løpemeter med et gjennomsnitt på 87 kroner per løpemeter. Basert på dette gjennomsnittstallet har fylkeskommunen brukt omlag 13 millioner kroner på legging av trekkrør i Trekkrørordningen finansieres over samferdselsbudsjettet. Erfaringene med trekkrørordningen for perioden 2009 til 2011 viser at det er grunnlag for å diskutere om tanken med samgraving i forbindelse med vegarbeider er den mest kostnadseffektive framføringen av trekkrør for fiber. Prisen på legging av trekkrør varierer mye fra anbud til anbud, og det er ikke nødvendigvis entreprenøren som har den laveste totalprisen som har den laveste prisen på legging av trekkrør. Statens Vegvesen som forvalter av ordningen, legger i dag trekkrør ut på anbud i en pakke sammen med hele vegprosjektet med totalpris som konkurransegrunnlag. Det kan være aktuelt å prøve ut andre løsninger for gjennomføring ved at legging av trekkrør lyses ut som eget anbud. I handlingsprogrammet synliggjøres rammene som er satt for trekkrør som et eget punkt på prioriteringslistene over de vegene som skal forsterkes til 10 tonn med asfalt. Side 30 av 49 Side48

49 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Strekningsvise investeringer I dette kapittelet beskrives både investeringsprosjekt som foreslås tatt inn i handlingsprogrammet og prosjekt som ikke foreslås tatt inn på grunn av de stramme økonomiske rammene eller andre grunner Bompengeprosjekt Fv. 17 Steinkjer - Namsos Fv.17-prosjektet 17 ble etablert etter initiativ fra ordførerne i kommunene Verran, Steinkjer, Namdalseid og Namsos. Senere har også kommunene Flatanger og Osen deltatt i dette Bompengesamarbeidet. Fylkesveg 17 starter i Steinkjer og går helt til Bodø, og kalles fortsatt Kystriksvegen i turismemarkedsføringen. Strekningen mellom Asp og Spillumshøgda er 62,2 km, og det er denne strekningen bompengeprosjektet skal utbedre. Resten av strekninga til Namsos er utbedret gjennom Namdalsprosjektet. I tillegg omfatter prosjektet en ny forbindelse (fv.720) inn til kommunesenteret Malm i Verran kommune. Prosjektet omfatter dermed om lag 66 km ny eller forbedret veg. Det er framholdt som et viktig moment at prosjektet handler om ei helhetlig utbedring av eksisterende fv. 17. Dette innebærer strekningsvise tiltak som hever standarden på vegen for å tilpasses framtidas trafikkmengde. Sommeren 2012 vedtok fylkestinget at Fv.17-prosjektet skulle avvikles som følge av at kommunene i Bompengesamarbeidet ikke kunne komme til enighet om prosjektinnhold (fylkestingsak nr.12/49 x ). I løpet av høsten ble nytt forslag til prosjektinnhold utarbeidet og nye kommunale vedtak gjorde at fylkestinget i desember kunne vedta en nystart av prosjektet (fylkestingsak nr. 12/77 xi ) Nye regler om frafall av momsfritak på vegtjenester, gjør at den opprinnelige prosjektramma på 1,615 milliarder kroner nå er økt til 1,867 milliarder kroner. Økningen i ramme innebærer bare et momstillegg, og gir ikke mulighet for flere utbedringstiltak i prosjektet. Prosjektet finansieres med 60 % bompenger og 40 % fylkeskommunal andel. Dette innebærer en fylkeskommunal finansieringsandel på 747 millioner kroner. Sum investering Nord-Trøndelag fylkeskommune Bompenge- eller annen finansiering Fv. 17- prosjektet Tabell 16 finansiering av Fv. 17- prosjektet (tall i millioner 2013 kroner) Foreslåtte budsjett til bompengeprosjektet er i utgangspunktet 310 millioner kroner i perioden I perioden ble det bevilget 369 millioner kronertil Fv. 17-prosjektet over fylkeskommunens budsjett. Av ulike årsaker, blant annet uenighet mellom de berørte kommuner, er prosjektet forsinket og det forventes brukt 80 millioner kroneri inneværende periode. Det resterende er lånt ut til andre prosjekt/prosjektpakker. Dette betyr at det gjenstår knapt 360 millioner kroner til finansiering av prosjektet i kommende perioder. Tidligste oppstart av bompengeinnkreving antas i siste halvdel av Som følge av forvaltningsreformen i 2010 ble prosjektnavnet gjort om fra Rv.17-prosjektet Side 31 av 49 Side49

50 Etablert rentekompensasjonsordning innebærer at fylkeskommunens renteutgifter dekkes av staten for definert beløp innenfor en avgrenset tidsperiode. Mulighetene og konsekvensene ved å benytte denne ordningen er omtalt i kapittel 4.1 foran. Alle bompengeprosjekter skal fortsatt godkjennes av Stortinget, og framlegging og behandling av en Stortingsproposisjon tar i utgangspunktet minst ett år. I tillegg til eksterne prosesser stiller også prosjektene store krav saksbehandling hos lokale myndigheter. Berørte kommuner skal behandle bompengesøknad, og utarbeide og vedta nødvendige arealplaner. En sen oppstart av bompengeprosjekter innebærer behov for fleksibilitet innenfor budsjettet for fylkesvegene ved at andre typer prosjekter forseres og at bevilgningene til bomvegprosjektene er størst i siste del av planperioden. I inneværende periode ble midler som var avsatt til bompengeprosjektet derfor overført til opprusting til 10 tonn med asfalt på andre fylkesveger. Inntil likelydende vedtak om en bompengesøknad foreligger i kommunene, aksepterer fylkestinget videre arbeid og forskuttering av prosjektene fv.17 Årgård bru i Namdalseid, fv.17 gang- og sykkelveg mellom Spillum- Sævik og fv.17 Bangsundsvingene i Namsos. I tillegg vil planarbeider forskutteres. Eventuelle ytterligere forskutteringstiltak legges fram for fylkestinget senere. Side 32 av 49 Side50

51 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Tabellen nedenfor illustrerer de utbedringstiltakene som er vedtatt gjennomført i Fv. 17-prosjektet Figur 12 Fv.17-prosjektet: Tiltakene som skal utføres gjennomføres er nummerert i prioritert rekkefølge Side 33 av 49 Side51

52 Fosenvegene Næringslivet og kommunene på Fosen har gått sammen om et felles løft for å bedre vegstandarden i regionen. Fosenvegene AS Ei tim te by n er etablert for å utføre dette arbeidet. Selskapet er eid av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Leksvik, Agdenes og Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. En positiv konkurransesituasjon og utviklingsmuligheter for næringslivet på Fosen er en viktig drivkraft i arbeidet. Prosjektet består av 18 delprosjekter, fordelt i 3 pakker, som alle er prioritert i utbyggingsrekkefølge, og godkjent av alle berørte kommuner. Beløpet skal dekkes ved både fylkeskommunal finansiering (25 prosent) og bompenger (75 prosent). Nord-Trøndelags bidrag av de fylkeskommunale midlene er 27 prosent og Sør-Trøndelags bidrag er 73 prosent. Nord Trøndelag fylkeskommune har bidratt med sin andel på 98 millioner kroner for de to første «pakkene» og disse utbedringsprosjektene er godt i gang. Arbeidene i pakke 3 startes i kommende fylkesvegperiode. For Nord- Trøndelag vil andelen utgjøre omlag 30 millioner kroner, og fv.193 mellom Fines og Meltingen vil utbedres i slutten av planperioden. Side 34 av 49 Side52

53 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Figur 13 Bompengeprosjektet Fosenvegene med 18 delprosjekt fordelt på 3 utbyggingspakker Side 35 av 49 Side53

54 17.2 Strekningsvise investeringsprosjekt uten bompenger I tråd med anbefalinger fra Vegdirektoratet, må trafikkmengden overskride en gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) på 2000 kjøretøy i prognoseåret, for å kunne finansieres med bompenger. Flere mulige prosjekt som kommunene har spilt inn som bompengeprosjekt vurdert,, men trafikkmengden vurderes for liten ti lå gi tilstrekkelig inntekt. Dette gjelder både Jøabrua i Fosnes kommun og Knottbrua i Flatanger kommune. Den økonomiske situasjonen gjør at ingen av disse prosjektene er foreslått prioritert inn i fylkesvegplanen Jøabrua i Fosnes kommune Arbeidet med bru til Jøa (fv. 777) har pågått i lang tid, og det er organisert et målrettet arbeid som har bidratt med å belyse muligheter og behov for finansiering av tiltaket. Dagens kommunikasjonsløsninger for Jøa, omfatter hurtigbåt og ferje. Det er gjennomført vurderinger av en rekke aktuelle løsninger som senere er forkastet. Blant annet er flytebru vurdert. Erfaringer fra andre flytebruer viser behov for meget store drift- og vedlikeholdsutgifter. Ei flytebru har i tillegg høye investeringskostnader. Store kostnader gjør at flytebrualternativet frarådes sterkt. Det hittil mest aktuelle alternativet er hengebru med et hovedspenn på 570 m fra Ølhammeren på fastlandet og over til fjell ved Tjerraverket nord for Seierstad på Jøa. Dette er imidlertid også en kostbar løsning som det hittil ikke er funnet finansieringsløsninger på. Figur 14 Illustrasjon av aktuelle lokaliseringer for bjelkebru og hengebru (Kilde: Prosjektrapport Jøabrua, Utviklingskontoret Midtre Namdal 2009) Fosnes kommune ønsker i kommende planperiode å fortsette arbeidet med tanke på teknisk og økonomisk løsning for prosjektet. Det foreslås ikke å sette av penger til dette i fylkesvegplanen. Side 36 av 49 Side54

55 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Sitter Lauvsnes inklusive Knottbrua i Flatanger kommune Flatanger kommune har gjennom en årrekke arbeidet for å få realisert prosjektet «Knottbrua» som kommunen anser som sitt viktigste samferdselsprosjekt. Sammen med vegprosjektet Osen-Jøssund, vil nyvegen mellom Sitter og Lauvsnes bli siste parsell på den ytre «kystriksvegen» på Fosen. Da vil det bli mulig å kjøre langs trøndelagskysten fra Ørlandet til Utvorda. Fylkeskommunen har bestilt et forprosjekt for å synliggjøre muligheter og kostnader for en vegforbindelse over Knottfjorden. Forprosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom Statens vegvesen og Flatanger kommune. Forprosjektets anbefalte løsning koster 144 millioner kroner, et beløp som anses for høyt til å finansieres med fylkeskommunale midler i fylkesvegperioden Det anses som lite aktuelt å kreve inn bompenger da trafikkgrunnlaget er for lite. Figur 15 Vurdering av ulike veglinjer mellom Vollan og Sitter i forprosjektet Side 37 av 49 Side55

56 Fiskevegen fv. 770 i Grong, Høylandet, Nærøy og Vikna kommuner I regi av Kystgruppen er det gjennomført et arbeid for å kartlegge behovet for en oppgradering av vegene fra krysset med E6 på Gartland til knutepunktet for lakseoppdrett på Flerengstrand i Vikna. Initiativtakerne ønsker at det i kommende planperiode utføres planleggingsarbeid med tanke på gjennomføring av tiltak i neste planperiode. Det er vurdert mulighet for bompengeinnkreving mellom Kolvereid og Rørvik, men det anses som lite aktuelt siden trafikkgrunnlaget er for lite. Kystgruppen har skissert et prosjekt på om lag 2 milliarder kroner. Deler av de vegstrekningene som Kystgruppen ser for i sitt bompengeprosjekt, foreslås nå utbedrer som en forsøksordning gjennom Forfallsprosjektet. Det betyr at tiltak som gir stor nytte i forhold til investeringene, så som utbedringer i form av økt bærevne, bedret sikt, sikring av sideterrenget til vegen blir utført gjennom forfallsprosjektet, men ikke kostnadskrevende tiltak som breddeutvidelser og kurveutrettinger. breddeutvidelse og kurve inngår ikke de utbedringene av kurvatur og vegbredder som, se kapittel Omlegging fv. 760 Viesbakkene i Grong kommune Prosjektet ble stoppet i 2011 på grunn av at prosjektet ble vesentlig større enn forutsatt. Dette skyldes hovedsakelig dårlige grunnforhold og gravhauger i planlagt veglinje. Planlegging med tanke på ny veglinje starter i planperioden Det settes ikke av midler til bygging i planperioden Kirkevegen, fv. 32 i Stjørdal kommune Planlegging for å finne en framtidig løsning vil starte i vegplanperiden. Endeling løsning for kryss med E14 Kirkevegen / Ligårdkrysset/ tas i denne sammenhengen. Det settes ikke av midler til bygging i vegplanperioden. Side 38 av 49 Side56

57 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Handlingsprogram I dette kapitlet presenteres tabeller med foreslåtte prioriteringer av investeringsmidlene i planperioden Tiltakene presenteres i programområdene strekningsvise investeringer, mindre investeringstiltak og planlegging. Bokstaver og romertall bak overskriftene i kapittelet, refererer til programområder i Tabell 17 under. Tabell 17 Fordeling av investeringsmidlene i ulike programområder i planperioden 18.1 Strekningsvise investeringer Strekningsvise investeringer med bompenger (a) Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Kostnad Akkumulert kostnad 1 17/ 720 Fv.17-prosjektet* Steinkjer- Namsos/ Verran Fosenvegene Fosen (Inderøy) SUM prioritert med bompenger 340 Tabell 18 Strekningsvise investeringer med bompenger Side 39 av 49 Side57

58 Strekningsvise investeringer uten bompenger (b) I tabellen nedenunder er tiltak som vurderes som meget prekære satt øverst. Allerede inngåtte avtaler binder fylkeskommunale vegmidler til de to prosjektene i Inderøy kommune. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Kostnad Kostnad i FVP Akkumul ert Steinfjelltunnelen Namsskogan/ Røyrvik ,0 50,0 50, Hokstad fergekai Levanger ,0 18,0 68, Omlegging Nessjordet (refusjon) Inderøy ,0 10,0 78,0 Omprioritering ved skolene Inderøy , 100 SUM prioritert uten bompenger 100, Havnekrysset øst Holbergkrysset Verdal ,0 15,0 15, Geisnes fergekai* Nærøy 65-10,0 10, Utbedring ved Melhus jernbaneundergang Overhalla uavklart med JBV SUM prioritert (Marginalliste) 25 Tabell 19 Strekningsvise investeringer uten bompenger Side 40 av 49 Side58

59 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Forfallsprosjektet (c) Forfallsprosjektet som startet i 2013 vil evalueres og foreslås videreført til de vegene som er oppført på lista nedenfor. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde med tiltak Kostnad Kostnad i FVP Akkumul ert kostnad 1 775/17/ 770/502 Gartland - Flerengstrand Grong/Høyla ndet/nærøy/ Vikna 40 30,0 30,0 30, Røra Leksvik Inderøy/Leks vik , / 72 Verdal Verdal ,0 130,0 SUM prioritert Forfallsprosjektet 130, / 72 Verdal Verdal ,0 205, Selbuvegen Stjørdal ,0 245,0 SUM prioritert (Marginalliste) 115,0 Tabell 20 viser prosjekt som foreslås utbedret gjennom et forfallsprosjekt i planperioden Side 41 av 49 Side59

60 18.2 Mindre investeringstiltak Forsterking 10tonn med asfalt (a i) Veger som forslås forsterket til bæreevne ti tonn aksellast er listet opp i tabellen under. Kostnader til legging av trekkrør dekkes av denne programposten. Trekkrørene vurderes lagt samtidig som de øvrige gravearbeidene når vegene forsterkes. 12 millioner kroner er bundet til ferdigstilling av forsterkningsarbeid som er igangsatt i 2013 Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Fast dekke Kostnad Akkumul ert 0 Bindinger fra budsjett ,0 12, Hamrem nord Veimo Steinkjer ,1 6,0 15,0 27, Gullberget Ronglan Levanger 260 5,5 4,8 12,0 39, Voll x E6 Mære Stjørdal 110 3,7 3,6 9,0 48, Langstein x E6 Okkelberg x 752 Stjørdal 80 13,6 10,8 27,0 75, Moen x 759 Korsen Steinkjer ,0 5,6 11,2 86, Valstad x 72 Heitlo x 131 Verdal 300 4,4 1,4 2,8 89, Østvik x 17 Prestmarka x 285 Steinkjer 300 2,1 2,1 4,2 93, Stiklestad Lundskin m/arm Verdal ,6 2,6 5,2 98, Grande Skjelbred Leksvik 290 4,8 1,8 3,6 102, Mule Kolberg Levanger 270 8,3 7,8 15,6 117, Stiklestad Krog Verdal 260 6,8 4,1 8,2 125, Ronglan x 111 Ekne m/arm Levanger 230 7,7 6,4 12,8 138,6 Røstadlia x 774 Salthammer x E6 Levanger 220 5,9 5,8 11,6 150, Grova Sulåmo Meråker ,9 15,9 13,0 163,2 15 Trekkrør 78,7 6,8 170,0 SUM prioritert (10 tonn asfalt) 170,0 Tabell 21 Veger som foreslås forsterket til 10 tonn bæreevne med asfalt og midler forslått brukt til trekkrør i planperioden Side 42 av 49 Side60

61 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Fast dekke Kostnad Akkumul ert 16 2 Grova Sulåmo (restfinansiering) Meråker ,9 15,9 18,8 188,8 Verdal/ Lein x 166 Skurset Steinkjer ,1 12,3 24,6 213, Følling x E6 Haltug x 17 Steinkjer 200 4,7 1,7 3,4 216, Meråker x 2 Hamran Meråker 200 4,1 3,4 6,8 223, Rinnleiret X E6 Høgskott m/armer Verdal 190 3,9 3,9 7,8 231,4 Markabygd x 754 Hjelmstadbakk m/arm Levanger 170 6,3 6,0 12,0 243,4 Turifoss E14 Kluksdal m/arm Meråker ,3 17,0 34,0 277,4 Skjevik x 285 Tekset x 285 Steinkjer ,4 8,7 17,4 294,8 Selneskorsen x 17 Selnes Namsos 150 3,0 3,0 6,0 300, Skomsvoll x 767 -Hamnes Namsos 150 3,6 3,6 7,2 308, Lerstad x x 86 Kråkmo x 82 Leksvik ,1 19,1 38,2 346, Nustad vest Nesvold Meråker 150 4,7 2,9 5, Vonheim x E6 Bjørkreipa x 255 Steinkjer 150 5,9 5,5 11,0 363 SUM prioritert (Marginalliste) 193 Tabell 22 Marginalliste for veger som planlegges forsterket til 10 tonns bæreevne med asfalt Punktvis forsterking (a ii) Det avsettes 10 millioner kroner til punktvis forsterking på det lavtrafikkerte D-vegnettet som ikke prioriteres med fast dekke i perioden. Side 43 av 49 Side61

62 Bruer (a iii) Bruer som trenger ombygging eller har behov for utvidet vedlikehold er satt opp i tabellen nedenfor. Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde m Kostnad Kostnad i FVP mill. kr. Akkumulert Arnøybrua Nærøy ,0 7,0 7, Saltbuvik Namsos ,5 2,5 9, Ranem Overhalla ,0 2,0 11, Langvatnet Nærøy ,0 2,0 13, Bognbrua Namsos ,0 2,0 15, Guin Steinkjer ,0 2,0 17, Midjobrua Steinkjer ,0 3,0 20, Linnå II Steinkjer ,5 2,5 23, Myr Stjørdal ,0 2,0 25, Skarnsundet 18 Inderøy ,0 5,0 30,0 SUM prioritert ,0 Tabell 23 Bruer som trenger ombygging eller har behov for utvidet vedlikehold Bruer som må skiftes ut er listet opp i tabellen under Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Kostnad mill. kr. Kostnad Akkumulert Røyrvikelv bru m/tilstøtende veg Røyrvik ,0 40,0 40, Strømsnes bru Nærøy ,0 6,0 46, Byafossdammen bru 18 Steinkjer ,0 14,0 60,0 Sum prioritert ,0 Tabell 24Bruer som må skiftes ut eller 18 Tiltaket fullfinansieres i neste planperiode Side 44 av 49 Side62

63 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Underganger/gårdstun/flaskehalser (a iv) Det settes av 4 millioner kroner i perioden til utbedringer eller ombygginger i denne kategorien. Tiltaket knyttes primært til strekninger hvor andre tiltak skal gjennomføres i samme periode Gang og sykkelveger med bindinger ( b i) I inneværende vegplanperiode er det startet tiltak som må videreføres i fylkesplanperioden for Det er også gjort andre vedtak som binder deler av den investeringsramma for gang- og sykkelveger, dette gjelder fylkestingsak nr. 12/64 der forskottering av gang- og sykkelveg over Gråelva i Stjørdal kommune er vedtatt. xii Nedenfor er en tabell som viser gang- og sykkelvegprosjekt som må restfinansieres i planperioden. Prosjekt Fv 166 Minsås - Lein hp 01 km 3,500-5,000 Fv 167 Holte - Minsås hp 01 km 0,900-2,300 Fv 119 Lysaker - Korsbakken hp 01 km ,240 Fv 502 X idrettsplassen hp 01 km 0,000-0,530 Fv 766 Fløanskogen - Lausnes hp 02 km 18,620-18,880 Fv 759 Vallum - Hallem hp 01 km 0,990-1,910 Fv 17 Høknes - Ura hp 07 km 14,380 - hp08 km 1,700 Fv 229 Loavegen -Lyngstad skole - Kjerknesvågen hp 01 km 4,250 5,710 Fv 401 Strømhyllhøgda - Lauvhammersvingen hp 03 km 4,200-5,020 Lengd e km 1,500 1,400 ÅDT Kommu ne Kostna d mill kr FVP Akkumulert kostnad Fvp bundne Pluss kom. andel Verdal 35,800 11,200 11,200 3,700 2, Levange 15,700 0,300 11,500 0,100 r 0, Vikna 9,100 0, Flatange 3,300 0,490 11,990 0,160 r 0, Verdal 8,700 1,650 13,640 0,550 1, Namsos 15,200 3,560 17,200 1,190 1, Inderøy 14,100 6,230 23,430 2,070 0, Namsos 5,200 2,160 25,59 0,715 Fv 34 X E6 Molovika 0, Stjørdal 6,400 4,725 30,315 1,575 hp 01 km 0,000-0,970 SUM 30, Tabell 25 Gang- og sykkelvegprosjekt som pågår i planperioden , og som må sluttfinansieres i Side 45 av 49 Side63

64 Nye gang og sykkelvegprosjekt (b ii) Tabell 26 Nye gang- og sykkelvegprosjekt. På C- og D veger bidrar kommunene med minst 25 % av investeringskostnadene. I teksten til fylkesvegplanen er det omtalt satsing på et hovedvegnett for sykkel i byer. Dette er et initiativ fra statlig hold som vil kreve lokal finansiering. Det er forutsatt at kommune og fylkeskommune må dekke 50 % av kostnadene til dette tiltaket. I fylkesvegplanen for er det ikke foreslått avsatt midler, fordi det ikke ser ut til at tiltaket vil bli prioritert i byene i Nord- Trøndelag i perioden. Side 46 av 49 Side64

65 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Trafikksikkerhetstiltak (c) Den etablerte ordningen, tidligere Aksjon skoleveg-midler, foreslås videreført i samme omfang som tidligere. Det avsettes derfor 2 millioner kroner årlig til tiltak langs kommunal veg. Den kommunale egenandelen skal utgjøre minst 50 % av totalkostnaden. Til tross for at trafikksikkerhet skal innebygges i alle prosjektene i fylkesvegplanen er det behov for separate trafikksikkerhetsmidler. For trafikksikkerhetstiltak langs det fylkeskommunale vegnettet foreslås det avsatt 16 millioner kroner i perioden. En del av midlene avsettes til å gjennomføre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Det foreslås også at det avsettes en årlig sum til å gjennomføre strakstiltak som oppstår gjennom året og tiltak som gjennomføres på bakgrunn av henvendelser fra publikum eller kommuner. Ordningen med et lite årlig beløp avsatt til utbedring av farlige avkjørsler fortsettes Miljø og sørvistiltak (d) Til miljø- og sørvistiltak er det foreslått 4 millioner kroner i perioden. Midlene er tenkt brukt til å bekjempe fremmede arter og oppfølging av EU sitt vanndirektiv etter at kartlegging er gjennomført. I posten ligger også støyskjermingstiltak etter forurensingsloven og tilskudd til støyisolasjon. Prosjektene er ikke spesifisert og det kan i løpet av perioden være aktuelt å omdisponere midlene til andre formål Kollektivtransport og universell utforming (e) Det foreslås avsatt 6 millioner kroner til kollektivtiltak og universell utforming i perioden. Endringer i bosetting, skolestruktur og transportruter innebærer behov for stadige tilpassinger. Midlene nyttes til nye holdeplasser og oppgradering av eksisterende, med gradert bruk av universell utforming fra gjennomgående utført til enklere holdeplasser. I tillegg tilrettelegges lokale knutepunkt mellom ulike bussruter og mellom transportformer, f.eks. bestillingstransport. Knutepunkt skal i utgangspunktet være universelt utformet Planlegging Det avsettes 10 millioner kroner per år til planlegging. Planleggingsmidlene skal nyttes til utarbeidelse av kommunedelplaner og reguleringsplaner, planprosesser som styres av Plan og bygningsloven. Denne planleggingen skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Spesielle tid- kostnadsdrivende element i planleggingsprosessen kan være geotekniske, geologiske og arkeologiske undersøkelser. Planlegging som knyttes til de enkelte byggeprosjektene, belastes disse. Side 47 av 49 Side65

66 19 Definisjoner I fylkesvegplanen kan det dukke opp forkortinger og uttrykk som er brukt uten å tenke på at ikke alle lesere er helt innforstått med fagterminologien. Nedenfor er en ikke utfyllende liste over noen slike uttrykk: Utrykk NTP RTP ÅDT NVDB Nasjonalt vegreferansesystem. Fv.nr, Hp. Nr, m (km) xx dba desibel A Lden Lekv NO 2. PM 10 Forklaring Nasjonal transportplan (NTP) er en plan som skal gjelde for 10 år for transport i Norge. Planen utarbeides i samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Deretter behandles planforslaget av Regjeringen som legger sitt forslag frem for Stortinget i form av en Stortingsmelding. Stortinget vedtar transportplanen etter behandling i Transport- og kommunikasjonskomiteen. Planen revideres hvert fjerde år, i forkant av stortingsvalget. Nasjonal transportplan for skal behandles i Stortinget 18. juni 2013 Regional transportplan er et samordnet innspill til Nasjonal transportplan fra de tre fylkene i Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag Årsdøgntrafikk (ÅDT) er den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i løpet av et kalenderår dividert med antall dager i året Nasjonal vegdatabank (NVDB) skal inneholde data om statlige, kommunale, private, fylkes- og skogsbilveger. Databasen skal inneholde opplysninger om selve vegnettet, trafikken på vegnettet, vegutstyr som rekkverk, skilt, signalanlegg, kummer og sluk, samt konsekvenser av vegtrafikken som støyforhold og forurensing. Stedsangivelsen på vegnettet angis ved at hver fylkeveg (fv.) deles opp i flere parseller(hp) etter et bestemt system. Hvor i parsellen du befinner deg angis med meterverdier (eller kilometerverdier). Global Positioning System (GPS) er i ferd med å ta over dagens vegreferansesystem. Desibel = måleenhet for lydtrykk. Desibel-A (dba) er en db-skala som legger størst vekt på de frekvensene som ørene våre kan oppfatte og som er mest brukt i støyregelverket. Lden er et A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db som ekstra tillegg for natt-kveld. Lden -nivået skal beregnes som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Ekvivalentnivået er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer. Nitrogendioksid (NO 2 ) er en miljøskadelig gass som kan gi luftveislidelser. NO 2 bidrar videre til dannelse av ozon nær bakken og til forsuring og skader på materialer. Svevestøv (PM 10 ) Er partikler i lufta som har en aerodynamisk diameter fra 10 µ m og mindre. Svevestøvet sammen med andre komponenter, øker risikoen for luftveislidelser Side 48 av 49 Side66

67 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Utrykte vedlegg Et regneark med sammenstilling av kommunenes innspill til fylkesvegplanen er lagt ut på fylkeskommunens nettside for planutkastet. Se Referanser i Strateginotatet for fylkesvegplanen , fylkestingsak nr. 12/36 ii Fylkesvegplan for , fylkestingsak nr.11/55 iii Regional transportplan (RTP) for Midt-Norge, fylkestingsak nr. 12/18 iv Budsjett 2013 og Økonomiplan for , fylkestingsak nr. 12/75 v Innspill til Nasjonal Transportplan (NTP), fylkestingsak nr. 12/41 vi Hva koster det å fjerne forfallet på fylkesvegnettet? Resultat av kartlegging, Statens vegvesens rapport nr. 183, februar 2013 vii Veglys langs fylkesveger ansvar for drift og vedlikehold, fylkestingsak nr. 12/44 viii Strategivalg for fylkesvegplan , fylkestingsak nr. 08/25 ix Årsbudsjett 2009 og Økonomiplan ,fylkestingsak nr. 08/68 x Status og videre arbeid i Fv. 17-prosjektet, fylkestingsak nr. 12/49 xi Videre arbeid med Fv.17-prosjektet Steinkjer- Namsos inkludert Fv.720 til Malm, fylkestingsak nr. 12/77 xii Kommunal forskuttering av tiltak på fv. 34 Havnevegen i Stjørdal i kommune, fylkestingsak nr. 12/64 Side 49 av 49 Side67

68 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 251 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 33/13 Leksvik formannskap Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Karsten Bergersen OPPTAK AV LÅNEMIDLER FRA HUSBANKEN ØREMERKET STARTLÅN. Sakens bakgrunn og innhold: Leksvik Kommune har tradisjon for å yte Startlån til kommunens innbyggere. Det er snakk om del- eller toppfinansiering. Den økende etterspørselen vi så i siste halvår 2012 har eskalert ytterligere, og lånemidler fra Husbanken omsøkt på slutten av 2012 er snart utlånt. Vurdering: For å sikre at Leksvik Kommune har midler tilgjenglig til formålet ut 2013 og for 2014 foreslås nytt låneopptak i Husbanken på ,- kroner. Oppsummering: Rådmannens innstilling: Leksvik kommune tar opp lån kr ,-, i Husbanken øremerket Startlån for kommunens innbyggere primært i perioden Eventuelle ubenyttede lånemidler pr vil kunne benyttes senere. Side68

69 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 153 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Leksvik formannskap Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Erlend Myking REVISJON ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Sakens bakgrunn og innhold: Generelt. Årsbudsjett 2013 og Økonomiplan ble vedtatt i kommunestyret På bakgrunn av framlagte regnskapstall for 2012 legges nå frem sak for kommunestyret vedr. revisjon av både årsbudsjett og økonomiplan. Leksvik kommune ble i 2012 innmeldt i ROBEK. (Register for kommuner i økonomisk ubalanse.) Fylkesmannen krever som følge av dette at kommunen har en realistisk plan for å opprette økonomisk balanse innenfor kommunelovens rammer og tidsfrister. Regnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig underskudd på 3 mill. kr. Akkumulert underskudd pr er med det på 11,2 mill. kr. Det er 4 mill. kr. mer enn forutsatt i årsbudsjett 2013 og økonomiplan Den økonomiske situasjonen for kommunen er med dette mer alvorlig enn det en var kjent med i desember Det kreves derfor raskt at det skaffes oversikt over driften hittil i 2013, samt at forslag til evt. tiltak. Hvorfor er den økonomiske situasjonen slik? Årsmeldingen for 2012 skal gi et mest mulig fullstendig bilde av kommunens virksomhet og den økonomiske situasjonen i Denne vil bli lagt frem senere for behandling i formannskap og kommunestyre er tredje året Leksvik kommune får et betydelig underskudd. Det er grunn til å spørre hvorfor denne situasjonen er oppstått? 1. Styring: Klarer en ikke å styre innenfor rammene i budsjettet? Både i 2011 og 2012 var det enkelte betydelige avvik som ikke ble fanget godt nok opp gjennom året i økonomirapporteringen. Avvikene i 2012 er likevel vesentlig mindre enn Side69

70 2. For høy drift: Er tjenestenivået for høyt i forhold til inntektsnivået? Her må en sammenligne nivå på tjenestene med sammenlignbare kommuner og ta høyde for spesielle forhold. Følgende forhold kan fastslås på bakgrunn av regnskapstall i KOSTRA: Leksvik kommune har lavere inntektsgrunnlag enn nabokommuner og sammenlignbare kommuner, og må derfor også ha et lavere nivå på tjenestene eller drive mer effektivt. Leksvik kommune har et høyere kostnadsnivå innenfor grunnskole, kommunehelse og pleie- og omsorg. Disse sektorene utgjør en meget stor andel av Leksvik kommune sitt budsjett, og uten at Leksvik kommune får ned kostnadsnivået innenfor disse sektoren klarer ikke kommunen omstillingen. Økonomiplan Det ble i økonomiplanen lagt følgende forutsetninger til grunn i desember 2012: -1 % realvekst i frie inntekter i 2014, deretter 0,5 % pr. år. -Driftsnivå HA 1 HA 4 redusert med 1,5 mill. kr. i 2014, deretter fremskrevet flatt i hele planperioden. -Gjennomsnittsrente flytende lån: 3 3,5 %. -Minimumsavdrag, men økende gjeldsnedbetaling i perioden. -Nedbetaling av akkumulert underskudd innen Tilnærmet samme befolkningsvekst og demografiske utvikling i Leksvik som for landet som helhet. Rådmannen ser ikke grunn for å endre inntektsforutsetningene i perioden. En vil likevel peke på utfordringene knytta til befolkningsutvikling og demografi. Nedbetaling av underskudd er i vedtatt økonomiplan forutsatt slik: Budsjett Økonomiplan Sum: Underskuddsnedbetalingen må nå økes med 4 mill. kr. totalt i perioden. En foreslår likevel at nedbetalingen senest gjennomføres innen Dette gir ca. 1,5 mill. kr. i økt utfordring pr. år Regnskap pr. mars 2013 økonomirapportering. Rådmannen har på bakgrunn av regnskapstall fra 2012 og 3 mnd i 2013 foretatt en vurdering av budsjett for Først vil en påpeke at 2013-budsjettet er mer robust enn budsjettet, på den måte at en i større grad har tatt høyde for reell drift. Inntektssituasjonen. (HA 7). Side70

71 Skatt og rammetilskudd. Skatteinngang pr. februar for landet samlet ligger 1,5 % over anslag i statsbudsjett. Dersom denne trenden fortsetter vil det kunne gi merinntekt for Leksvik kommune gjennom inntektsutjevning, men dette er for tidlig å fastslå. Momskompensasjon investeringer. Det er budsjettert med kr ,- i momskompensasjon investeringer i drift. Dette ut i fra et investeringsbudsjett på 10,6 mill. kr. Ut i fra fremdrift på prosjekter pr. dato vil en neppe nå dette tallet i år. Her avhenger en av at enkeltprosjekt iverksettes i løpet av året. Reserverte tilleggsbevilgninger. Avsatte midler til lønnsoppgjøret pr. 1. mai forventes å være tilstrekkelig ut i fra signal om ramme hittil. Det er i budsjettet lagt inn forutsetning om trekk på 1,3 mill. kr. strømposter som følge av ny strømavtale. Avtalen ble noe mindre gunstig enn forutsatt slik at uttrekket blir ca kr. mindre. For øvrig ingen endring i årsprognose. Driftsområdene HA 1 HA 4. Lønnsanalyse. Det er foretatt en lønnsanalyse pr. mars Den viser totalt sett et lite merforbruk. Lønn ved skolene er budsjettert ned fra høsten, slik at korrigert for dette er det tilnærmet balanse. Øvrige kommentarer til driftsområdene HA 1 til HA 4 og forslag til budsjettendringer: HA IKT-drift Ikt-drift. Styrkes med kr. 300 på bakgrunn av regnskap 2012 prognose Fellesutgifter Usikkerhet knytta til arbeidsrettssak: Ingen forslag om utgifstreduserende tiltak 2013 HA 2 Totalt styrkingsbehov 2013 kr /2011: Private/kommunale barnehager - - Leksvik barnehage. Red. lønn/red. inntekter. - reduksjon med : Tiltak førskole. Nye tiltak i en av barnhagene - styrkes med : Grunnskole. Balanse under forutsetning av at reduksjoner timetallet lagt inn i budsjettet fra høsten 2013 gjennomføres. Side71

72 3810/3865: Kultur. Leksvikhallen/leie lokaler. Redusert inntekt leie inntekt Leksvikhallen/avtale Leksvik idrettslag - styrkes : Barnevernet. Institusjonstiltak. - styrkes 100 Oppsummert HA 2: Netto styrking HA 2: 300 HA Fysioterapiavd. Innsparing , 2321, 2413 Helse Innsparing Hjemmetjenesten Innsparing Leksvik Helsetun Innsparing Miljøarbeid Stipulert økt tilskudd ressurskrevende brukere Ved fysioterapi avd blir stillinger holdt vakant, ved hjemmetjenesten blir enhetslederstillingen i Vanvikan omgjort til faglederstilling(ved fratredelse), samtidig som det blir red. med en 30 % stilling. Ved de andre enhetene blir det enda strengere vurderinger av innleie ved sykdom. Oppsummert HA 3: Netto reduksjon 2013 kr HA 4 Det er foretatt en detaljert gjennomgang av budsjettområdet på bakgrunn av regnskapstall En må merke seg følgende: Netto driftsbudsjett er styrka med 3,7 mill. kr. fra 2012 til Dette utgjør ca. 25 % økning. I det vesentlig er dette innarbeidelse av ny avtale på vintervedlikehold. Forutsigbarheten i budsjettet er med dette vesentlig styrka. ANSVAR 431 Styrkes med Kommunale veier, nyanlegg, drift. Styrkes/reduseres med kr. 0 Side72

73 Dette medfører redusert sommervedlikehold av veier selv om etterslepet på vedlikehold av veier er stort. Dårlig sommervedlikehold fører til dårligere trafikksikkerhet både sommer og vinter. I 2010 var budsjettet 2 mill, og i ,4 mill 3401 Produksjon av vann - Vakttjeneste: Styrkes med kr. 200 Ved å se tilbake til tidligere år påfører vakttjenesten i Vannrenseanlegget og årlige uforutsette hendelser Leksvik kommune økte lønnskostnader på ca 200 pr år. For 2012 var kostnadene høyere enn 200. ANSVAR 435 Reduksjon med Forvaltningsutgifter eiendomsforvaltning Skade-/ansvarsforsikring: Styrkes med 30 Dette skyldes høyere forsikringspremier enn forventet Vaktmestertjenester Kjøp av EDB-program: Styrkes med 15 Det for å dekke inn underbudsjettering på timeregistreringsprogrammet. Vedlikeholdskostnader kommunale bygg Reduksjon vedlikeholdskostnader 100 Å redusere vedlikeholdskostnadene knyttet til kommunale bygg med 100 vil forringe bygningsmassen ut fra dagens standard. Allerede i dag har store deler av bygningsmasse behov for større og mindre vedlikeholds inngrep. Det anbefales derfor ikke å redusere budsjettet knyttet til disse postene. Netto styrking HA 4: Kr. 150 Omstillingsprosjektet AMA vedtok i møte handlingsplan for omstillingsprosjektet. AMA har i møte vedtatt organisering av 3 delprosjekt i handlingsplanen. (Skolestruktur, legekontorutredning og spesialundervisning.) Dette er krevende og tunge områder, men viktige for kommunal økonomi. Det er likevel viktig å fokusere på omstillingstiltak som vil gi raskere og mer sikker effekt fremover. Rådmannen i løpet av våren legge frem et notat vedr. eiendomsskatt, i tråd med handlingsplanen. Side73

74 I tillegg har en også tatt grep i forhold til vakanser i stillinger som følge av naturlig avgang og fratreden. Å holde stillinger vakant gir umiddelbar økonomisk effekt, men krever at en finner alternative løsninger for å løse tjenestene som rammes. Rådmannen vil derfor fremover håndtere en streng politikk i forhold til utlysing av ledige stillinger. Kapitalbudsjett. En har ikke foretatt en fullstendig gjennomgang av kapitalbudsjettet i denne omgang. Vedtatt budsjett har en investeringsramme på 10,6 mill. kr. Av dette utgjør ombygging brannstasjonen 4,6 mill. kr. Det er innhenta anbud som lå ca. 5 mill. kr. over budsjett. Anbudsrunden er annullert da en fikk ufullstendige tilbud. En avventer også finansieringsordning for brannstasjonene gjennom TBRT. Oppsummering: Rådmannen mener at gjennomgang av regnskapstall pr. mars viser at årsbudsjett 2013 har en realistsisk ramme, men at budsjettsituasjonen fremdeles er svært stram. Merforbruk på strøm og mindre inntekt momsrefusjon kan utgjøre en forskjell på 1-2 mill. kr. på resultatet. Bufferen ligger i underskuddsnedbetalingen på 3,1 mill. kr. Det foretas en rammejustering av de enkelte hovedansvarsområdene som innebærer at en styrker inndekning av tidligere års underskudd fra kr ,- til kr ,-. Rådmannens innstilling: 1. I tråd med forutsetninger i saksfremstilling foretas det følgende rammeendring av årsbudsjett 2013: Netto driftsramme HA 1 styrkes med kr ,-. Netto driftsramme HA 2 styrkes med kr ,-. Netto driftsramme HA 3 reduseres med kr ,-. Netto driftsramme HA 4 styrkes med kr ,-. Dekning av tidligere underskudd økes med kr ,- til kr ,-. 2. Rådmannen får fullmakt til å foreta detaljustering av budsjett i henhold til forutsetninger i saksframlegg. 3. Økonomiplan endres slik det fremgår av vedlagt oversikt. Det tas sikte på inndekning av akkumulert underskudd senest innen Side74

75 Økonomiplan Skjema 1B - Drift (Tall i tusen kroner) Ansvars- Budsjett Økonomiplan område Sentralforvaltning og fellestjenester Inntekter Utgifter Netto driftsramme Oppvekst og familie Inntekter Utgifter Netto driftsramme Helse og omsorg Inntekter Utgifter Netto driftsramme Kultur, landbruk og teknikk Inntekter Utgifter Netto driftsramme Netto ansvarsområde Finans Premieavvik Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift av premieavvik Konsesjonskraft Diverse gebyrer Momskompensasjon fra investering -500 Overført fra private Reserverte bevilgninger Yrkesskade - reiseforsikring Avskrivninger og kalk.renter Motpost avskrivninger og kalk.renter Sum fordelt til drift Side75

76 Økonomiplan Skjema 1A - Drift (Tall i tusen kroner) Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ - utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Avsetninger likviditetsreserve Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk Side76

77 ANALYSE LØNNSKOSTNADER JAN. - MARS Regnskap Budsjett Avvik Fastlønn Timelønn i faste stillinger Lør- og søndagstillegg ( ) Høytidstillegg Kveldstillegg ( ) Nattillegg (2 016) Vaktgodtgjørelse (42 195) Tilleggslønn (5 622) Lønnsvikariat, vakant stilling ( ) Diverse faste godtgjørelser Sum 101* Sum fastlønn Sykevikar ( ) Permisjonsvikar ( ) Svangerskapsvikar (16 275) Ferievikar Vikar ved kurs / opplæring (2 144) Vikar fastvakt og ledsager Annen vikarlønn (16 384) Avtalefestede tillegg Sum 102* Sum vikarlønn ( ) Ekstrahjelp / Midl. ansatte (48 144) Lønn unge arb.takere/sommerhjelp Lønn engasjement (7 496) Avtalefestede tillegg Sum 103* Sum ekstrahjelp (41 996) Sum 104* Overtid (91 290) Lærlinger Lønn tillitsvalgte Utgifter ved prøver/eksamen Lønn sysselsettingstiltak Vaktgodtgjøring Lønn støttekontakter Avlastning/omsorgslønn Lønn fosterheim (21 620) Annen lønn & trekkpl godtgj Sum 105* Sum div. annen lønn Lønn renholdere ( ) Ekstrahjelp renhold (65 993) Vikarutgifter renhold (55 329) Overtid renhold (2 700) Avtalefestet tillegg - renhold (672) Sum 107* Sum renhold ( ) Ordfører/varaordfører Fast godtgjørelse (27 899) Møtegodtgjørelse ( ) Tapt arb.fortjeneste Trekkpliktig/oppgavepliktig lønn, ikke ar ( ) Sum 108* Sum folkevalgte ( ) Pensjonsinnskudd KLP Pensjonsinnskudd SPK (54 774) Kollektiv ulykkes/gr.livsforsikr (19 676) Arbeidsgiveravgift ( ) Sum 109* Sum arbeidsgiveravg. og pensjon ( ) Sykelønnsrefusjoner ( ) ( ) Ref. fødselspenger ( ) ( ) ( ) Sum 171* Sykelønns- og fødselspengerefusjon ( ) ( ) Sum lønnsrelaterte konti ( ) Korreksjoner: 1 mnd sykelønn-/svsks.ref ( ) Korr. A.avg pensjon ( ) Ufordelt lønnsoverheng ( ) Sum lønn etter korreksjoner: ( ) Side77

78 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: D11 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 35/13 Leksvik formannskap Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Karsten Bergersen REVIDERTE AVTALER MED VANVIK IL VEDRØRENDE FLERBRUKSHALLEN. Vedlegg 1 Reviderte låneavtale med Vanvik IL vedrørende Flerbrukshallen. 2 Reviderte leieavtale med Vanvik IL vedrørende Flerbrukshallen. Sakens bakgrunn og innhold: Leksvik Kommune og Rissa Kommune har tidligere blitt enige om kryssfinansiering av hverandres idretts- og kulturbygg. Konkret betyr det at Rissa Kommune overtar en del av finansieringen av Flerbrukshallen i Vanvikan, men Leksvik Kommune finansierer tilsvarende i kulturhus i Rissa Kommune som er under planlegging. Den gjensidige finansieringen er ,- Dette medfører at eksisterende avtaler mellom Leksvik Kommune og Vanvik IL må revideres og tilpasses endrede beløp. Ettersom leieavtalen gjenspeiler finansieringen, reduseres grunnleien for Leksvik Kommune til kr ,- pr år. Egen avtale mellom Leksvik Kommune og Kulturbygg i Rissa Kommune vil bli utarbeidet når dette prosjektet er på plass, og driften starter. Foreløpig er midlene overført til Rissa Kommune som et rente- og avdragsfritt lån frem til driftsstart. I tillegg har Vanvikan IL i brev av 15.mai 2012 søkt om tilleggsbevilgning fra Leksvik kommune for inndekning av asfaltering ved hallen og tilknytningsavgift. Søknad om tilknytningsavgift er senere trukket tilbake. Andel asfaltering foran hallen det søkes om er kr ,-. Dette er foreslått innarbeid i lånebeløpet som da er øket med denne summen. Dette dekkes igjen av årlig grunnleie. Det har videre vært forhandlinger mellom Leksvik kommune og Vanvikan IL om ansvar for brøyting foran hallen, da kommunen som leietaker utnytter denne plassen i skolens åpningstid som hovedparkering. En har funnet ut av rimeligste ordning er at Vanvikan IL tar Side78

79 ansvar for all brøyting og at denne inngår i leieprisen. Kommunens andel er stipulert til ca. kr ,- pr. år og dette er innarbeidet med en økning i leieprisen med kr. 32,- pr. time. Det er også i leieavtalen innarbeidet punkter vedr. renhold i hallen. (Pkt. 8.6) Dette innebærer ikke økte kostnader for kommunen, men er en klargjøring av ansvaret mellom Vanvikan IL og leietaker. Renholdsressurser tidligere brukt i gymsal brukes nå i hallen. Vurdering: Korrigert låneavtale er en konsekvens av tidligere vedtak vedr. samarbeid om regionale kulturbygg med Rissa og anbefales vedtatt. Korrigerte avtaler vedr. brøyting, renhold og asfaltering anbefales også vedtatt Oppsummering: Nye avtaler mellom Leksvik Kommune og Vanvik IL er utarbeidet og vedlagt saken. Endringen går ut på at lånebeløpet reduseres fra ,- til ,- og grunnleien reduseres til ,- pr år. Rådmannens innstilling: 1. Vedlagt låneavtaler mellom Leksvik kommune og Vanvikan IL om finansiering av Flerbrukshall i Vanvikan tiltredes. Tidligere låneavtale av utgår. 2. Vedlagt leieavtale om leie av Flerbrukshall i Vanvikan tiltredes. Tidligere leieavtale av utgår. --slutt på innstilling Side79

80 LÅNEAVTALE MELLOM VANVIK IDRETTSLAG OG LEKSVIK KOMMUNE Denne avtalen erstatter tidligere avtale datert Lånebeløpet er redusert med ,- som er overtatt av Rissa Kommune, samt at beløpet er økt med ,- som finansiering av asfaltlegging. 1. LÅNTAKER VANVIK Idrettslag Org. nr LÅNGIVER Leksvik Kommune Org. nr LÅNEBELØP OG FORMÅL Delfinansiering av Fotball og Flerbrukshall ved Vanvikan Skole, Gnr 114 Bnr 331 i Leksvik kommune. Lånebeløp ,- 4. LÅNEVILKÅR 1. Lånet er øremerket finansiering av Fotball og Flerbrukshall ved Vanvikan Skole. 2. Lånetype: Annuitetslån 3. Løpetid: 40 år fra opptakstidspunktet. 4. Rente: Fast rente i 3 år lik innlånsrenten til Leksvik Kommune med et påslag på 0,05% til dekning av omkostninger og lånehåndtering. Renten er fra opptakstidspunktet frem til ,5% p.a. nominelt Første avdrag forfaller Lånet er rente og avdragsfritt frem til Eventuelle etableringsgebyrer betales av utlåner. 6. Termindatoer er 8.3 og 8.9 hvert år i lånets løpetid. 7. Pengestrømmen for betaling av renter og avdrag koordineres med betaling av Side 1 av 3 Side80

81 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune grunnleie, og avregnes innen utgangen av desember hvert år.. Side 2 av 3 Side81

82 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune 5. MISSLIGHOLD Misslighold av låneavtalen vil medføre oppsigelse og/eller reforhandling av långivers leieavtale med låntaker. Se leieavtalens pkt 25 (vedlagt) 6. SIKKERHET 1. Lånet sikres med pant i Fotball og Flerbrukshall ved Vanvikan Skole. Eventuelle tinglysningsgebyrer betales av låntaker. 7. ANNET 1. Låntaker forplikter seg til å fullverdiforsikre panteobjektet 2. Ved et eventuelt salg av panteobjektet skal Leksvik Kommune ha forkjøpsrett. 3. Det står kommunen fritt å avstå fra sin forkjøpsrett, men betinger seg retten til å godkjenne en eventuell ny eier før en overdragelse kan skje. SIGNATUR 1. Denne låneavtalen er undertegnet i to eksemplarer, hvorav långiver og låntaker hver har fått sitt. Vanvikan/Leksvik, den Utleier: Vanvik Idrettslag Leietaker: Leksvik Kommune Side 3 av 3 Side82

83 LEIEAVTALE FOR VANVIKANHALLEN Denne avtalen erstatter tidligere avtale datert Grunnleien er redusert til pr år, i forbindelse med at Rissa Kommune har gått inn som långiver og derigjennom får tilsvarende mulighet til leie av hallen, dog innenfor de tidsrammer som Leksvik Kommune allerede har med Vanvik IL. 1. UTLEIER VANVIK Idrettslag Org. nr LEIETAKER Leksvik Kommune Org. nr EIENDOM Fotball og Flerbrukshall ved Vanvikan Skole, Gnr 114 Bnr 331 i Leksvik kommune. 4. LEIEOBJEKT 1. Fotball- og Flerbrukshall inklusive garderobeanlegg. 2. Arealer til leietakers eksklusive bruk er den samlede bygningsmasse som på tidspunkt for inngåelse av denne leiekontrakten er oppført på de Gnr og bnr som er angitt i avtalen pkt Arealet utgjør totalt ca 4991 kvm. BRA. Leiearealet er vist på vedlagte tegninger, Vedlegg Eventuelle feil i arealangivelsene gir ikke rett til å kreve leien justert, og medfører heller ikke noen endring av denne leieavtales øvrige bestemmelser. 5. LEIETAKERS VIRKSOMHET 1. Leieobjektet skal benyttes til leietakers generelle idrettslige aktiviteter. 2. Leietaker har ikke en rett til å foreta endringer i bruken av leieobjektet som en tilpasning av/utvikling i leietakers virksomhet. Endringer i bruken av leieobjektet fordrer utleiers skriftlige forhåndssamtykke. 6. OVERTAKELSE/MELDING OM MANGLER Side 1 av 9 Side83

84 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune 1. Leietaker må gi skriftlig melding om mulige skader og mangler m.v. innen rimelig tid etter at leieobjektet er tatt i bruk. Forhold som leietaker kjente til ved overtakelsen, kan ikke senere gjøres gjeldende som mangel. 7. LEIETID 1. Leieforholdet løper fra til den , hvoretter leieforholdet eventuelt kan forlenges. Leieforholdet forlenges automatsk 12 måneder av gangen inntil ny avtale ihht pkt 7.2 er på plass. Leieavtalen kan kun avbrytes under visse forutsetninger, se for øvrig avtalens pkt 25 Terminering av avtalen 2. Leietaker har rett til å forlenge leieforholdet på samme vilkår som følger av denne leieavtalen for perioder a tjue år. 8. LEIESUM 1. Timeleien forfaller til betaling forskuddsvis den 1. i hver måned. 2. Timeleien innbetales til utleiers konto nr Grunnleien føres a-konto (jfr avtalens pkt 5b) 4. Betaling anses ikke skjedd før beløpet er mottatt på utleiers konto. 5. Leietaker betaler til utleier en leiepris som følger: a) Grunnleie: Med grunnleie forstås den leie kommunen betaler som basis for sin disposisjonsrett for hallen. Leien settes til Kr ,- pr år ex. mva. og ligger fast i 2 år. Grunnleievilkårene (løpetid og årspris) skal reforhandles innen 9.september Dersom ny avtale ikke inngås innen tidsfristen, løper den gamle avtalen videre 12 måneder av gangen på samme vilkår. Grunnleien føres a-konto og avregnes mot renter og avdrag på lån innen utgangen av desember hvert år. b) Timeleie: Med timeleie menes den reelle utnyttelse av hallen basert på stipulert timeforbruk. Utgangspunktet skal være 6,5 time pr dag i 190 dager/år (skoleruta), dvs 1235 timer/år. Leieprisen settes til kr. 357,- (325, /1235 =32,-) pr time + mva., gjeldende fra Timeantall og pris kan reforhandles av partene hvert 3.år første gang etter 12 måneders drift. Dersom ny avtale ikke inngås innen tidsfristen, løper den gamle avtalen videre 12 måneder av gangen på samme vilkår. 6. Renhold og intervall: Side 2 av 9 Side84

85 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune Utleier har ansvaret for alt renhold og rydding av følgende areal/ rom; 1.etg. fotballhallen og squash-bane, ved behov flerbrukshallen, vaskes daglig. 2.etg. møterom, gang, trimrom og WC (x 2), ved behov Trapp fra 1.etg til 2.etg. mot nord, - 2 x pr. uke Leietaker har i leieperioden ansvaret for alt renhold og rydding av følgende areal/ rom; 1.etg. - alle 4 garderober, daglig Inngangsparti/ foaje, korridorer, vaktrom, WC (x 2), daglig Trapp fra 1.etg til 2.etg. mot sør, daglig. (Det totale arealet for renhold og rydding utgjør, for leietaker, ca. 335 kvm BRA) Utleier og leietaker, har respektivt ansvar for eget vaskeutstyr, vaskemidler og annet nødvendig utstyr for å oppfylle kravene til renhold og rydding av/ på beskrevet område. (Bøttekott i flerbrukshallen kan benyttes til oppbevaring/ lagring av forbruksmateriell og utstyr). 7. Utleier har ansvaret for vintervedlikehold, så som brøyting og sandstrøing på parkeringsareal foran hallen (presiseringer og ansvar, definert under). Ved snøfall på kveld og natt skal brøyting skal være utført innen kl. 08:00. Kravet til snømengde for brøyting er 10 cm. Sandstrøing utføres ved behov områder som omfattes er; gangareal mellom hallen og SFO bygget, parkeringsareal foran hallen og ved inngangsparti. Leietaker - Leksvik Kommune har ansvaret for strøing av gangareal på dagtid, i tidsrommet 07:00 15:00, på alle skoledager. Utleier har ansvaret for strøing på ettermiddag/kveld, i tidsrommet 15:00 22:00, samt helg og skoleferier. 8. Ved forsinket betaling av leie, svares forsinkelsesrente i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 eller lov som trer i stedet for denne. Utleier har rett til å kreve gebyr ved purring. 9. Grunnleien er ment som leietakers andel av finansieringskostnaden av hallen. Misslighold av lånekontrakt mellom Vanvikan IL og Leksvik Kommune (se vedlegg 1 ) vil kunne få konsekvenser for innholdet i denne avtalen mht til innhold og løpetid. Se for øvrig avtalens pkt 25 om terminering. 9. LEIEREGULERING 1. Timeleien reguleres hver 1. januar, i forhold til eventuelle endringer i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks, eller, hvis denne blir opphevet, annen tilsvarende Side 3 av 9 Side85

86 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune offentlig indeks. 2. Grunnleien reguleres ikke annet enn ved regulering ihht til avtalens pkt 8.4.a. 3. Ved offentlig inngrep (prisstopp o.l.) som begrenser den leie utleier ellers kunne tatt etter denne kontrakt, skal kontraktens regulerte leie løpe fra det tidspunkt og i den utstrekning det måtte være lovlig adgang til det. 10. MERVERDIAVGIFT/SÆRLIGE FORHOLD 1. Utleier er frivillig registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Leie, fellesutgifter og eventuelle andre utgifter knyttet til den registrerte del av leieforholdet skal tillegges merverdiavgift med den til enhver tid gjeldende sats. 2. Leietaker er klar over at den faktiske disponering av leieobjektet er avgjørende for utleiers fradragsrett for inngående merverdiavgift, og skal på forhånd skriftlig varsle utleier om endringer i bruken av leieobjektet. Utleier kan nekte endringer av leieobjektet såfremt endringer medfører at utleier taper retten til fradrag for inngående merverdiavgift. 3. På bakgrunn av avgiftsmyndighetenes dokumentasjonskrav plikter leietaker å gi en skriftlig, årlig redegjørelse innen 31. desember hvert år over sin bruk av leieobjektet, samt, ved eventuell fremleie, også bekreftelse på at han er frivillig registrert for fremleien, samt en skriftlig redegjørelse fra fremleietaker over dennes bruk av leieobjektet. 4. Eventuelle erstatningskrav som følge av mislighold av bestemmelsene i dette punkt 10, forfaller til betaling ved påkrav. Leieavtalens betalingsbestemmelser samt misligholdsbestemmelsen i punkt 19 gjelder tilsvarende. 11. LEIETAKERS BENYTTELSE AV LEIEOBJEKTET 1. Leietaker plikter å sette seg inn i og følge de offentlige forskrifter, vedtekter, instrukser, ordensregler o.l. som er eller måtte bli innført og som kommer til anvendelse på leieforholdet. Leietaker er ansvarlig overfor alle offentlige myndigheter for at hans benyttelse av leieobjektet tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende offentligrettslige krav. Alle offentligrettslige krav foranlediget av den virksomhet som drives i leieobjektet, er det leietakers ansvar å oppfylle pr overtakelsestidspunktet og for øvrig i leieperioden. 2. Leieobjektet må ikke benyttes på en måte som forringer eiendommens omdømme eller utseende eller ved støv, støy, lukt, rystelse eller på annen måte sjenerer andre leietakere eller naboer. Rom med vann- og/eller avløpsrør må holdes så oppvarmet at frysing unngås. Kostnadene ved utbedring og eventuell erstatning i forbindelse med disse forhold, er leietakers ansvar. Side 4 av 9 Side86

87 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune 3. Avfall må legges i eiendommens søppelkasser. Avfall av ekstraordinært omfang eller karakter må leietaker selv besørge fjernet for egen regning. I motsatt fall kan utleier la avfallet fjerne for leietakers regning. 12. UTLEIERS ADGANG TIL LEIEOBJEKTET 1. Leietaker plikter å gi utleier adgang til leieobjektet alle dager, for ettersyn, reparasjon, vedlikehold, inspeksjon, taksering, forandringsarbeid etc. Leietaker skal også ha tilgang på dagtid forutsatt at dette er avtalt med leietaker på forhånd. I alle tilfeller der det anses nødvendig for å forebygge eller begrense skade på eiendommen, har utleier rett til å skaffe seg adgang til leieobjektet uten slikt varsel. 13. UTLEIERS VEDLIKEHOLDSPLIKT 1. Det påhviler utleier å besørge og bekoste alt utvendig bygningsmessig vedlikehold. Likeledes påhviler det utleier å skifte ut tekniske innretninger installert av utleier, slik som ventilasjonsanlegg, branntekniske anlegg, fyringsanlegg mv, når disse ikke lenger lar seg vedlikeholde på regningssvarende måte. 2. Det påhviler utleier å besørge at bygningen med tekniske innretninger holdes i tilsvarende stand som ved kontraktsinngåelsen, eller bedre, dog slik at alminnelig slitasje må aksepteres av leietaker. 3. Utleier skal sørge for at leieobjektet er i samsvar med de for eiendommen/leieobjektet gjeldende offentligrettslige krav, med mindre annet er avtalt i denne leieavtalen. 14. LEIETAKERS VEDLIKEHOLDSPLIKT 1. Leietaker plikter å behandle så vel leieobjektet som eiendommen for øvrig med tilbørlig aktsomhet. 2. Leietakers vedlikeholdsplikt omfatter også skader påført av leietaker i leieobjektet, herunder skader på vinduer, karmer, inngangsdør og porter. Knuste ruter i ethvert rom som omfattes av leieforholdet, må straks erstattes med nye. 3. Oppfyller ikke leietaker sin vedlikeholdsplikt er utleier berettiget til, etter skriftlig varsel med 14 dagers oppfyllelsesfrist, å utføre vedlikeholdsarbeidene for leietakers regning. 15. UTLEIERS ENDRING AV LEIEOBJEKTET/EIENDOMMEN 1. Utleier er berettiget til å foreta alle arbeider som måtte være nødvendige til eiendommens forsvarlige vedlikehold eller fornyelse, og til i samme utstrekning å foreta ethvert forandringsarbeid (herunder tilbygg, påbygg mv) så vel i som utenfor leieobjektet. Leietaker plikter å medvirke til at ledninger, kanaler og rør etc. til andre Side 5 av 9 Side87

88 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune deler av eiendommen, kan føres gjennom leieobjektet uten hinder av leietakers innredning etc. 2. Leietaker plikter å finne seg i slike arbeider uten erstatning eller avslag i leien, med mindre ulempene for ham er vesentlige og/eller fører til produksjonstap for leietaker. Utleier skal påse at arbeidene blir til minst mulig sjenanse for leietaker. Leietaker skal varsles med rimelig frist. 3. Utgifter i forbindelse med offentlige krav om forhøyet teknisk standard som måtte pålegges utleier i leieperioden, kan utleier kreve dekket hos leietaker i den utstrekning tiltaket kommer leietaker til gode. 16. LEIETAKERS ENDRING AV LEIEOBJEKTET/EIENDOMMEN 1. Leietaker kan ikke foreta vesentlige forandringer av og inngrep i leieobjektet uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Slikt samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. 2. Virksomhetsskilt har leietaker, med utleiers skriftlige forhåndssamtykke, rett til å sette opp som sedvanlig etter virksomhetens og eiendommens art og karakter. Leietaker må selv bekoste sitt felles anvisningsskilt etter nærmere avtale med utleier. Samtykke etter dette avsnitt kan ikke nektes uten saklig grunn. 3. Endringsarbeider beskrevet i dette punkt 16 tilfaller utleier etter endt leieperiode. 4. Leietaker er ansvarlig for å innhente de nødvendige offentlige tillatelser for eventuelle arbeider som utføres i henhold til dette punkt FORSIKRING 1. Hver av partene holder sine interesser forsikret. 2. Leietaker forsikrer egen innredning, fast og løst inventar, løsøre, maskiner, data, varer, driftstap/avbrudd og eget ansvar. Ved skade på leieobjektet skal leietakers forsikring benyttes så langt den dekker, inkludert mulig egenandel, før utleiers forsikring benyttes. 3. Medfører leietakers virksomhet forhøyelse av eiendommens forsikringspremier eller faste avgifter, eller pålegg fra utleiers forsikringsselskap om investeringer, plikter leietaker å dekke kostnaden. Leietaker plikter å melde til utleier ethvert forhold og/eller endring i forhold ved virksomheten, som kan få følger for eiendommens forsikringspremie. Utleier har ikke ansvar for skader eller tap som måtte oppstå ved innbrudd, brann, vannskade m.v., ut over det som omfattes av de forsikringer utleier har som huseier. Dette gjelder likevel ikke skader som skyldes utleiers mislighold. 4. Partene kan kreve at den annen part legger frem forsikringsbevis med vilkår og Side 6 av 9 Side88

89 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune kvittering for betalt forsikring. Partenes rettslige posisjon skal ikke påvirkes av om forsikringsbevis/kvittering er fremlagt eller ikke. 18. UTLEIERS AVTALEBRUDD 1. Leietaker kan kreve avslag i leien i henhold til husleieloven 2-11 som følge av forsinkelse eller mangel, forutsatt at forsinkelsen/mangelen er vesentlig. Denne bestemmelse gjelder både forsinkelse/mangler pr. overtakelse og mangler i leietiden. 2. Leietaker kan kreve erstatning for direkte tap som følge av forsinkelse eller mangel i henhold til husleieloven 2-13, forutsatt at forsinkelsen/mangelen er vesentlig. Indirekte tap dekkes ikke. Denne bestemmelse gjelder både forsinkelse/mangler pr. overtakelse og mangler i leietiden. 19. LEIETAKERS AVTALEBRUDD/UTKASTELSE 1. Leietaker blir erstatningsansvarlig for all skade eller mangler som skyldes ham selv eller folk i hans tjeneste, faste eller tilfeldige, samt fremleietakere, leverandører og/eller andre personer som han har gitt adgang til eiendommen. 2. Leietaker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leien eller avtalte tilleggsytelser ikke blir betalt, jf tredje ledd (a) i tvangsfullbyrdelsesloven. Leietaker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves når leietiden er løpt ut, jf tredje ledd (b) i tvangsfullbyrdelsesloven. 3. Gjør leietaker seg skyldig i vesentlig mislighold av leieavtalen kan utleier heve denne, og leietaker plikter da å fraflytte leieobjektet. 4. En leietaker som blir kastet ut eller flytter etter krav fra utleier pga. mislighold, plikter å betale leie for den tid som måtte være igjen av leietiden. Til fradrag kommer all leie som tilfaller utleier som følge av et nytt leieforhold. Leietaker må også betale de omkostninger som utkastelse, søksmål og rydding av leieobjektet fører med seg, samt utgifter til ny utleie. 20. FRAFLYTTING 1. Ved fraflytting skal utleier umiddelbart gis adgang til leieobjektet. 2. Leietaker skal ved fraflytting tilbakelevere leieobjektet ryddiggjort, rengjort, med hele vindusruter og for øvrig i kontrakts- og håndverksmessig godt vedlikeholdt stand. Dersom vedlikeholdsplikten etter punkt 14 er oppfylt med alminnelige intervaller i leieperioden, aksepterer utleier normal slit og elde frem til fraflytting. Hvor annet ikke er avtalt i forbindelse med leietakers endringsarbeider (jf punkt 16) skal fast inventar, delevegger, ledninger o.l. ikke fjernes ved fraflytting, men tilfalle utleier uten godtgjørelse. 3. Mangler som leietaker ikke har utbedret, kan utleier la utbedre for leietakers regning. Side 7 av 9 Side89

90 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune 4. I god tid før leieforholdets opphør skal det avholdes en felles befaring mellom leietaker og utleier for å fastlegge eventuelt nødvendige arbeider for å bringe leieobjektet i den stand det skal være ved tilbakelevering. 5. I de siste 5 måneder før fra flytting plikter leietaker, etter forhåndsvarsel, å gi leiesøkende adgang til leieobjektet 2 dager pr. uke. 6. Senest siste dag av leieforholdet skal leietaker på egen bekostning fjerne sine eiendeler. Eiendeler som ikke fjernes skal anses etterlatt, og tilfaller utleier etter 14 dager. Søppel og eiendeler som utleier ikke ønsker å overta kan utleier kaste eller fjerne for leietakers regning. 21. TINGLYSING/PANTSETTELSE 1. Leieavtalen kan tinglyses uten leietakers skriftlige forhåndssamtykke. Leieavtalen skal ikke ha opptrinnsrett, og den skal vike prioritet for nye pengeheftelser som måtte bli tinglyst på eiendommen. 2. Leieavtalen kan pantsettes uten leietakers skriftlige samtykke. 3. Ved fraflytting forplikter leietaker seg til straks å slette eventuelle tinglyste heftelser. 22. FREMLEIE 1. Fremleie av leieobjektet, helt eller delvis, er ikke tillatt uten skriftlig samtykke fra utleier og forutsatt at dette ikke fører til økt avgiftsmessig belastning for utleier, eller slik fremleie ellers vil være til vesentlig ulempe for utleier. 23. OVERDRAGELSE/SELSKAPSMESSIGE ENDRINGER 1. Overdragelse av leieavtalen, helt eller delvis, må ikke finne sted uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Som saklig grunn regnes også at ny leietaker driver virksomhet som medfører endret avgiftsmessig belastning for utleier. 2. Manglende svar på søknad om samtykke etter bestemmelsene i dette punkt 23 anses ikke som samtykke. 24 FORHOLDET TIL HUSLEIELOVEN 1. Følgende bestemmelser i husleieloven gjelder ikke: [2-15, 3-5, 3-6, 3-8, 4-3, 5-4 første ledd, 8-4, 8-5, 8-6 annet ledd og 10-5]. For øvrig er det denne leieavtalen som gjelder i de tilfeller der den har andre bestemmelser enn hva som følger av husleielovens fravikelige regler. 25 TERMINERING AV AVTALEN. Side 8 av 9 Side90

91 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune Denne avtalen ligger fast i hele dens løpetid. Intensjonen er at det kun er innholdet som skal reguleres med jevne mellomrom. Denne leieavtale skal til enhver tid sees i sammenheng med låneavtalen vedrørende finansiering av flerbrukshallen. Misslighold av låneavtalen kan medføre reforhandling eller terminering av denne avtalen. Se låneavtalens pkt 5 (vedlagt) Dersom grunnleggende forutsetninger for avtalen endres, kan hver av partene innkalle til forhandling om terminering. Dersom partene blir enige, kan avtalen avbrytes før den utløper i SIGNATUR 1. Denne leieavtalen er undertegnet i to eksemplarer, hvorav utleier og leietaker hver har fått sitt. Vanvikan/Leksvik, den xx.xx 2013 Utleier: Vanvik Idrettslag Vanvikanhallen Leietaker: Leksvik Kommune Side 9 av 9 Side91

92 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: V62 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 36/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Nils Alvin Hindrum HELEN LYNG OG ARNFINN RØNNING- 1718/75/2 M. FL. SØKNAD OM KONSESJON Sakens bakgrunn og innhold: Søknaden gjelder konsesjon for erverv av Vinnan nordre gnr. 75, bnr. 2 og 199, samt gnr. 84, bnr. 5. Saksdokumenter: Konsesjonssøknad. Kopi av kjøpekontrakt. Gårdskart. Lovgrunnlag: Konsesjonsloven av 28. november 2003, nr. 98. Vurderingsgrunnlag: Rundskriv M-2/2009. Eiendommen/driftsenheten: Vinnan nordre har dette arealgrunnlag: Fulldyrka jord: 45,8 da. Beite: 16,9 da. Skog, høg bonitet: 60,5 da. Skog, middels bonitet: 105,6 da. Skog, lav bonitet: 9,3 da. Uprod.skog, myr, m.m. 87,8 da. Sum driftsenheten: 325,8 da. Eiendommens bebyggelse: Boligen fra 1980 har grunnflate120 m2 i to etg. Tistanden betraktes som middels. Låvebygning fra 1880 i to etg., er i dårlig forfatning. Fjøset har en grunnflate på 270 m2 i to etg., også i relativt dårlig stand. Side92

93 Kjøpesum: Avtalt pris på eiendommen er kr ,-. Vurdering: Konsesjonssøkerne har til hensikt å tilflytte eiendommen, og drive med gras og kjøttproduksjon. Boligen er nå under oppussing, mens fjøset må restaureres før det kan tas i bruk til husdyrhold. Skogen vil bli drevet i egen regi. Søker, Arnfinn Rønning, er oppvokst på gård, og anses godt skikka til å drive eiendommen. Kjøpesummen er ikke grunnlag for vurdering, da den er under 2,5 millioner kroner. Det er boplikt på eiendommen, jfr. eiendommens størrelse. Oppsummering: Rådmannen har ingen innvendinger til søknaden, som ser positivt på at en ung familie tilflytter eiendommen og vil drive den sjøl. Søknaden er å anse som en nødvendighet for å få formalisert ervervet. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003, nr. 98, jfr. Rundskriv M-2/2009, gir Leksvik kommune konsesjon til Helen Lyng og Arnfinn Rønning, for hver sin ideelle halvpart av eiendommen Vinnan nordre, gnr. 75, bnr. 2 og 199, og gnr. 84, bnr. 5, til avtalt pris kr ,-, som omsøkt. Det forutsettes at eiendommen tilflyttes innen ett år, og deretter bebos sammenhengende i minst fem år. Side93

94 Side94

95 Side95

96 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 611 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 37/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Nils Alvin Hindrum SKAVELMYRA- 1718/145. KJØPEKONTRAKT FOR DEL AV EIENDOMMEN. GODKJENNING. Sakens bakgrunn og innhold: Kommunen har fått henvendelse fra BS Total AS i Vanvikan, hva gjelder ønske om kjøp av en tomt på om lag 10 dekar av Skavelmyra industriområde. Den omsøkte parsellen er om lag 3 dekar opparbeidet areal, og om lag 7 dekar skogmark. Kjøpekontrakt og kart er vedlagt saken. Kontrakten er pr. dag dato ikke underskrevet, men godkjent av kjøper. Pris pr. m2 for opparbeidet areal er avtalt til kr. 50,-. Skogsmark selges for kr. 5,-, /m2. BS Total AS har til hensikt å drive næringsvirksomhet på Skavelmyra, herunder: Trelast / Byggevarer, mek. Verksted, jernvare og bygg og servicetjenester. Vurdering: Rådmannen har framforhandlet den aktuelle kontrakten, og er tilfreds med at det nå blir aktivitet på et område som har ligget ubenyttet i svært mange år. Prisen på arealene er i samsvar politiske signaler, som er gitt, og som anses å være forsvarlig for både kjøper og selger. Oppsummering: Etter en samlet vurdering vil rådmannen tilrå at den foreliggende kontakten med BS Total AS blir godkjent. Rådmannens innstilling: Kjøpekontrakt av 10 april 2013, mellom Leksvik kommune og BS Total AS godkjennes. Side96

97 Side97

98 Side98

99 Side99

100 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: V60 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 38/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Nils Alvin Hindrum STEINAR SAGHAUG 1718/127/4. SØKNAD OM KONSESJON Sakens bakgrunn og innhold: Søknaden gjelder konsesjon for erverv av Skarsaunflata gnr. 127, bnr. 4. Eiendommen som ligger i Kråkmo n, har et samlet areal på 225,2 dekar. Deler av eiendommen er lagt ut til hyttefelt. Saksdokumenter: Konsesjonssøknad Kopi av kjøpekontrakt Kart Lovgrunnlag: Konsesjonsloven av 28. november 2003, nr. 98. Eiendommen: Skarsaunflata er i realiteten en skog/utmarkseiendom med dette arealgrunnlag: Skogmiddels bonitet: 59,3 da. Skog, lav bonitet: 112,4 da. Uproduktiv skog og myr: 53,5 da Sum: 225,2 da. Eiendommen er lagt ut til hyttefelt, opprinnelig om lag 20 tomter, hvor 9 tomter er bebygd. Overdrager er Vannteknikk AS, som i sin tid kjøpte eiendommen på tvangssalg Kjøpesummen er kr ,-. Vurdering: Steinar Saghaug eier fra før en boligeiendom i Vanvikan. Han kjøper nå en skog/utmarkseiendom med svært begrensa landbruksressurser. Formålet med ervervet er imidlertid å videreutvikle hyttefeltet i hht. reguleringsplanen. Eiendommen består av to parseller, herav en på om lag 40 dekar, som kunne vært fradelt og solgt som tilleggsareal til tilgrensende naboeiendom. Dette er imidlertid lite aktuelt på grunn Side100

101 av at omkostningene med deling og en ny konsesjonssak, ikke står i forhold til de reelle landbruksmessige verdiene på parsellen. Rådmannen er kjent med at Skarsaunflata har vært lagt ut for salg, ei tid. Naboer til eiendommen har vurdert eiendommen som landbrukseiendom, men ikke funnet den attraktiv nok til å legge inn bud, med bakgrunn i den dårlige avkastningsevnen. Oppsummering: Rådmannen vurderer eiendommen som hyttefelt og ikke landbrukseiendom. På dette grunnlag finner rådmannen å tilrå konsesjon til Steinar Saghaug. Rådmannen ser positivt på at eiendommen nå overdras til Saghaug, slik at eierskapet får en lokal forankring. Rådmannen har ingen innvendinger til prisen på eiendommen. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003, nr. 98, gir Leksvik kommune konsesjon til Steinar Saghaug, for ervervet av eiendommen gnr. 127, bnr. 4 i Leksvik, til avtalt pris kr ,-. Side101

102 Side102

103 Side103

104 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 39/13 Leksvik formannskap Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Erlend Myking REVIDERING AV ARBEIDS OG MØTEREGLEMENTET FOR POLITIKERE I LEKSVIK KOMMUNE Vedlegg Orientering fra Forretningsutvalget Forslag - møtereglement Sakens bakgrunn og innhold: Forretningsutvalget oppnevnt i møte 17.januar 2013 fikk som mandat å se på de folkevalgtes arbeidsvilkår. Som vedlegg følger orientering fra forretningsutvalget og forslag til nytt regelverk. Forretningsutvalgets innstilling: Forslag til endringer vedtas. Side104

105 Leksvik kommune Forretningsutvalget Ordfører Rådmann Formannskap Vår ref. Dato Torkil Berg Orientering fra forretningsutvalget Formannskapet vedtok følgende i sitt møte den : Det settes et utvalg med gruppelederne for alle partiene i kommunestyret som får mandat til å se på: Merknad i budsjettet vedr folkevalgtes arbeidsvilkår. Interpellasjon fra A.B.S. Sæther vedr økt valgdeltakelse. Plassering i kommunestyret Torkil Berg leder gruppen og innkaller til møte. Utvalget definerte seg som Forretningsutvalget og gjennomført fire møter. I arbeidet ble følgende eksisterende dokumenter lagt til grunn: Arbeids- og møtereglement Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Leksvik kommune, med endringer i satser fra Utvalget har gjennomført en revisjon med forslag til endringer i kommunens reglement for godtgjøring av folkevalgte og Arbeids- og møtereglementet, med bakgrunn i mulige økonomiske innsparingstiltak i vilkårene for folkevalgte. Det vises til oversendte forslag av reglementene i egen e-post av Valgdeltakelse Utvalget har drøftet ulike tiltak som kan være med på å stimulere til økt valgdeltakelse. Disse var bl.a. felles valgkampavis og direktevalg av ordfører. En evt. valgkampavis må avklares intern mellom de enkelte partier og samtidig hvilke forutsetninger/ retningslinjer som skal legges til grunn. Direktevalg av ordfører er relativt ukjent for oss og det bør innhentes erfaringer fra andre kommuner der dette er forsøkt tidligere, bl.a. hvordan de resterende posisjoner og mandater blir fordelt osv. Partiene bør også ta diskusjonen internt vedr om direktevalg er ønskelig. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side105

106 Leksvik kommune Forretningsutvalget Utvidelse til to valgdager Spørsmålet ble reist av ordfører direkte til utvalget som et innspill til økt valgdeltakelse. Utvalget vil foreslå fortsatt én valgdag i Leksvik kommune og begrunner dette med å gjennomføre følgende tiltak: o Utvide transporttilbudet innen hver enkelt valgkrets. o Organisere egen valg-/ stemmedag på Leksvik videregående skole (forhåndsstemming). o Enda bedre tilrettelegging av valget, spesielt forhåndsstemmemulighetene o God informasjon og gjentatt informasjon vedr. stemmemulighetene. Antall stemmesteder/ valgkretser Også dette spørsmålet ble reist av ordfører direkte til utvalget som et innspill til økt valgdeltakelse. Utvalget har drøftet innspillet, men anbefaler at saken tas opp på nytt når endringer (bl.a. valgloven) før neste kommune- og fylkestingsvalg er klare. Herunder evt. muligheter for e-valg mv. Utvalget ber formannskapet/ valgstyret ta tak i saken senest høsten 2014, da frist for å gjøre endringer p.t. er 31. mars i valgåret. Det blir dermed ingen endringer vedr. antall stemmesteder og valgkretser i Leksvik kommune ved kommende stortingsvalg. Plassering i kommunestyret Utvalget foreslår en klasseromsløsning der to og to bord settes sammen side om side og i to rekker i kommunestyresalen. Forslag til organisering/ utgangspunkt i inneværende valgperiode: Sekretær, Rådmann, Ordfører (SP) og varaordfører (H) H H H H AP AP AP AP SP SP SP SP SV AP AP AP SP V KRF KRF FRP FRP FRP Komm.sjefer Komm.sjefer Presse Presse Tilhørere Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side106

107 Leksvik kommune Forretningsutvalget Oversendelsesforslag Etter formannskapsmøtet den 6. februar fikk utvalget oversendt et tilleggsmandat: Hvordan skal oversendelsesforslag (til formannskapet) håndteres? med ønske om en nedfelt rutine vedr dette. Utvalget vil foreslå følgende implementering i Arbeids- og møtereglementets del A: Retningslinjer for behandling av oversendelsesforslag. Forslag kommunestyret vedtar å oversende uten realitetsbehandling behandles som følger: Rådmannen legger fram en sak for formannskapet så raskt som mulig etter kommunestyremøtet. Formannskapet tar så standpunkt til hva som skal skje med forslaget: 1. Realitetsbehandle forslaget og dermed å fatte et positivt eller negativt vedtak i forhold til realitetene i forslaget. 2. Be rådmannen utrede saken nærmere og få den til ny behandling senere For videre saksgang bør det lages et eget saksframlegg for hvert enkelt oversendelsesforslag. Sammendrag/ konklusjon Utvalget sine anbefalinger i de ulike reglementene og legges fram for politisk behandling i formannskapet. Vedr antall stemmesteder og valgkretser er dette en sak som må avventes i fht endringer i valgloven og evt. tekniske krav til valgstedene og muligheter for å innfri disse i Leksvik kommune. Ang valgdeltakelse oppfordres partiene å ta diskusjonen internt i det enkelte parti, etterfulgt av en felles diskusjon og evt. enighet over en strategi før neste kommune- og fylkestingsvalg. På vegne av forretningsutvalget, Torkil Berg Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side107

108 ARBEIDS- OG MØTEREGLEMENT A. Kommunestyret. 1. Valg og sammensetning: Kommunestyret består av 25 medlemmer med varamedlemmer valgt for den kommunale valgperiode på 4 år. Kommunestyret velger selv ordfører og varaordfører for 4 år. 2. Arbeidsform: Kommunestyret er det overordnede folkevalgte organ og avgjør alle større og viktige saker så fremt dette ikke er lagt til andre faste utvalg. Ved siden av å være beslutningsorgan kan også kommunestyret holde interne arbeidsseminar og temamøter - eller høringsseminar og kontaktmøter rettet mot publikum. Kommunestyret kan i tilknytning til sine møter arrangere åpen spørretime. Åpen spørretime er ikke en del av kommunestyrets formelle møte. Formålet med åpen spørretime er å styrke dialogen med kommunens befolkning ved å: Gi en hver i kommunen rett til å stille spørsmål i tilknytning til saker som kommunen har ansvar for eller som den kan påvirke. Informere om saker og forhold som angår enkeltpersoner, grupper eller kommunens befolkning. Rett til å stille spørsmål har enhver person i kommunen. Ansatte i kommunen kan ikke stille spørsmål som angår eget ansvarsområde i kommunen. Spørsmål kan gjelde alle saker som kommunen har ansvar for eller som kommunen kan påvirke som talerør overfor andre myndigheter. Unntak gjelder for: Opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt personalsaker Ordfører kan unnlate å besvare spørsmål som gjelder saker der personhensyn eller andre tungtveiende offentlige eller private interesser tilsier det eller saker som kan unntas fra offentlighet i medhold av lov om offentlighet i forvaltningen Side108

109 Framgangsmåte: Spørsmål skal fremmes skriftlig og være ordføreren i hende minst 7 hele arbeidsdager før kommunestyrets møte. Spørsmålsstiller gis anledning til å gjenta spørsmålet i møtet og kort begrunne det. Spørsmål rettes til ordføreren som besvarer det. Ordfører kan overlate til komitèledere eller rådmannen å besvare spørsmålet eller deler av spørsmålet. Rådmannen kan overlate til underordnet å gi svar på spørsmål i sitt sted. I tilknytning til svaret gis spørsmålsstiller og ordføreren eller den han bemyndiger, anledning til et kort innlegg hver. Ordføreren kan fastsette en øvre tidsbegrensning for åpen spørretime, for de enkelte innlegg og for de svar som gis. Kommunestyrets reglement for ordning av debatt og orden i salen anvendes så langt de passer. Kunngjøring: Åpen spørretime kunngjøres etter de samme regler som for det ordinære møtet. I kunngjøringen opplyses om møtets tid og sted samt om fremgangsmåte for å stille spørsmål. I tillegg til den ordinære kunngjøring kan åpen spørretime etter behov kunngjøres særskilt i presse eller andre media som har bred publikumsdekning i kommunen. 3. Forberedelse av saker: Administrasjonssjefen er etter kommuneloven ansvarlig for at saker som legges fram til behandling for folkevalgt organ er forsvarlig utredet. Han/hun skal også lage innstilling til vedtak unntatt i de saker som forberedes av saksbehandlerkomiteene samt budsjettframlegg hvor innstilling fremmes av henholdsvis komiteene/ formannskapet. Saker som utredes av administrasjonen sendes via ordfører før de går til politisk organ. Ordfører kan også fremme egen innstilling hvis hun/ han er uenig i administrasjonssjefens innstilling: Det kreves ikke innstilling i saker som gjelder valg. 4. Innkalling og sakliste: Retningslinjene er fastsatt i Kommunelovens 32. Kommunestyret holder møter etter oppsatt møteplan for hvert hel-/ halvår og ellers når ordfører finner det nødvendig, at formannskapet vedtar det, eller 1/3 av medlemmene krever det. Innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet, spesifisert oppgave over de saker som skal behandles og opplysning og hvor saksdokumentene er lagt ut til gjennomsyn. Innkalling sendes skriftlig til medlemmer/varamedlemmer som skal delta i møtet. Innkallingen skal kunngjøres ved oppslag og gjennom minst to av de mest leste aviser i kommunen, som regel med en frist på 6 dager, innkallingsdagen Side109

110 medregnet (forlenget frist ved budsjettbehandling). Sammen med innkallingen skal også saksframleggene med nødvendige vedleggsdokumenter sendes ut til medlemmer/varamedlemmer og media som ønsker disse tilsendt på forhånd. 5. Forfall/varamedlemmer: Medlem som ikke kan møte p.g.a. lovlig forfall må uten opphold melde dette til ordfører eller kommunens sentraladministrasjon og si fra om forfallsgrunnen. Varamedlem kalles da inn etter reglene i kommunelovens 16, nr Møterett/plikt: Folkevalgtes rett og plikt til å delta i møtene fremgår av 40 nr. 1 i kommuneloven. Utenom de valgte medlemmer har administrasjonssjefen møterett med full tale og forslagsrett. Denne retten kan også administrasjonssjefen utøve ved en av sine underordnede hvis det finnes hensiktsmessig. 7. Vedtaksførhet: Retningslinjene er trukket opp i kommunelovens 33. Som hovedregel er alle folkevalgte organ vedtaksføre når minst halvparten av alle medlemmene er til stede. Ved konstituerende møte i kommunestyret kreves at 2/3 av medlemmene er til stede. Videre kreves det ved evt. vedtak om å innføre/oppheve parlamentarisk styringssystem av 2/3 av kommunestyrets samlede stemmetall er avgitt for dette (koml 18) og følgelig må minst 2/3 være til stede når vedtak fattes. 8. Åpne/lukkede møter: Retningslinjene er fastlagt i kommunelovens 31. Hovedregelen i kommuneloven er at alle møter i kommunale organer i utgangspunktet holdes for åpne dører, og en må ha særskilt hjemmel for unntak fra denne regel (koml 31 nr. 1). Det må således fattes særskilt vedtak om å behandle saker for lukkede dører med mindre det behandles saker som direkte omfattes av taushetsplikt. Eventuell debatt om en sak skal behandles åpent eller ikke skal foregå for lukkede dører. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. En viser forøvrig til k-lovens 31 nr. 3 i denne forbindelse. 9. Ordskiftet: Ordfører/møteleder leser opp betegnelsen som saken har fått på innkallingen. Han/ hun redegjør for saken så langt det finnes påkrevd. Er det gitt innstilling i saken leser han/hun denne og gjøre oppmerksom på mulig dissens. Møteleder gir så ordet fritt og talerne får ordet i den rekkefølge de har meldt seg. Talerne skal henvende seg til ordfører/ møteleder. De skal holde seg til saken og ikke uttale seg krenkende, eller lage uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Overtredelse av reglementets bestemmelser skal påtales og ordfører/møteleder gir advarsel om nødvendig to ganger. Retter vedkommende seg fortsatt ikke etter reglementet, kan ordfører/- møteleder frata han/henne ordet i saken eller ved avstemming la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet Side110

111 Hvis ordfører/ møteleder skal delta i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal ledelsen av forhandlingene overlates til varaordfører/ nestleder. Kommunestyret kan vedta at taletiden skal begrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Av hensyn til administrasjonssjefens utredningsplikt bør hun/ han unntas fra taletidsbegrensningen. Ordfører vil normalt avgjøre når en sak er drøftet ferdig, men ved uenighet er det kommunestyret som avgjør dette spørsmålet. 10. Forslag: Forslag kan ikke settes fram av andre enn kommunestyrets medlemmer, administrasjonssjefen, eller saksbehandlerkomitèene. Forslaget skal leveres skriftlig til møtelederen og være undertegnet av forslagsstilleren. Forslag til valg- og ansettelsessaker kan gis muntlig. Det samme gjelder utsettelsesforslag eller forslag om oversendelse av saken til annet kommunalt organ. 11. Avstemningsregler: Retningslinjene står i koml 35, 36, 37 og 38. Ordfører/ møteleder sier fra når saken tas opp til avstemming. Da er ordskiftet avsluttet og nye forslag kan ikke lenger fremsettes. Bare de medlemmer som er til stede i det øyeblikk saken tas opp til avstemming har rett til å stemme. Alle har plikt til å stemme. Ved valg kan det leveres blanke stemmesedler. Valg skal i utgangspunktet holde som flertallsvalg, men som forholdstallsvalg dersom et medlem krever det (koml 35 nr. 4). Forholdstallsvalg skal følge de regler som er fastsatt i kommunelovens 36 og 37. For ansettelser gjelder samme regler som ved flertallsvalg, men det er ett unntak: - stemmelikhet under valg avgjøres ved loddtrekning - stemmelikhet under ansettelser avgjøres ved ordfører/ møteleders dobbeltstemme. Dette gjelder selv om det er skriftlig stemmegivning, og hvor møteleder i tilfelle må tilkjennegi sin stemmegivning. Ved flertallsvalg og ansettelser kreves det i utgangspunktet minst halvparten av stemmene for den som skal velges eller ansettes. Oppnår ingen kandidat så mange stemmer, foretas ny avstemming, og den er da valgt/ ansatt som oppnår flest stemmer ved andre gangs votering. Ved evt. stemmelikhet følger foranstående regler for henholdsvis valg og ansettelse. Alle saker avgjøres normalt ved vanlig flertall (simpelt flertall). Men vedtak om innføring/ oppeving av kommunal parlamentarisme må ha 2/3 av kommunestyrets samlede medlemstall, (koml 18, nr. 1). For vedtak av økonomiplan og årsbudsjett gjelder særreglene som står i koml 35 nr. 2. Ved endelig avstemming skal det stemmes over forslaget til budsjett eller økonomiplan som helhet. Hvis det foreligger flere forslag og ingen av disse får flertall ved første avstemming, skal det holdes ny avstemming hvor det voteres alternativt mellom de to forslagene som fikk flest stemmer under første avstemmingsrunde. Før endelig avstemming i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemming som ikke er bindende. Ordfører/møteleder avgjør normalt voteringsmåten og rekkefølgen mellom evt. flere forslag. Ved uenighet avgjøres dette spørsmålet av kommunestyret Side111

112 12. Stemmemåten: Avstemningen kan iverksettes på en av følgende måter: a. Stilltiende godkjenning b. Håndsopprekning c. Navneopprop (svarer ja eller nei) d. Stemmesedler - brukes bare ved valg/ansettelser når ett medlem krever det. 13. Saker utenom saklisten/interpellasjoner: 34 nr. 1 i kommuneloven slår fast at det kan fattes vedtak i saker utenom saklisten i alle kommunale organer såfremt ikke møteleder eller 1/3 av medlemmene går mot det. Videre er det i samme lovs 34 nr. 2 bestemt at «Ethvert medlem kan rette forespørsler (interpellasjon) til lederen i møtet, også om saker som ikke står på saklisten». Regelen gjelder for alle kommunale organer, og det er ikke lenger noe krav om at forespørslene må meldes før møtet. 14. Orden i møtesalen: Ordfører/ møteleder skal sørge for at det opprettholdes god orden i møtesalen. Tilhørere kan ikke få forstyrre under møtet, og om nødvendig kan møteleder vise tilhørere som forstyrrer bort fra møtesalen. 15. Bokføring av forhandlingene: Det skal føres møtebok som angir møtested og tid, innkalling (tid og måte), fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Det skal også bokføres om noen fratrer/ tiltrer under forhandlingene slik at møteboka skal gi en beskrivelse av hvem som har deltatt i behandlingen av hver sak. Forøvrig bokføres det som må til for å vise gangen i forhandlingene og at vedtakene er gjort etter riktig framgangsmåte. Sakene skal bokføres i rekkefølge for kalenderåret og på en slik måte at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak bokføres de forslagene som blir satt fram så fremt dette er forslag som det blir gjort realitetsvotering over. Møteleder - eller ved uenighet - kommunestyret, avgjør om det skal tillates protokolltilførsel. Møteboka underskrives av møteleder og minst to andre medlemmer. Utskrift av møteboka sendes samtlige medlemmer og varamedlemmer som var til stede i møtet, samt de medlemmer som hadde forfall. Kommentar fra Forretningsutvalget: Underskriving av møteboka er i dag en formalitet som i praksis ikke følger reglementet. Det er ikke lenger en fysisk møtebok som underskrives, men elektroniske dokumenter som til sist godkjennes av kommunestyret i form av fast sak godkjenning av skriv og referater. Her må ny praksis implementeres i reglementet. Koml 30, pkt 3, viser kun følgende; Det skal føres møtebok over forhandlingene i alle folkevalgte organer. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv nærmere regler om føring av møtebok. Dette viser vel at kommunen har en viss handlefrihet til hvordan prinsippene vedr møteboka skal være. En måte er å stryke setningen Møteboka underskrives av møteleder og minst to andre medlemmer. Da må en kanskje ta inn formuleringen Kommunestyret godkjenner møteboka fra kommunestyremøtet i etterfølgende kommunestyremøte Side112

113 B. Formannskapet 1. Valg og sammensetning: Formannskapet velges etter fastsatte regler i Kommunelovens 8. Formannskapet består av 7 medlemmer med varamedlemmer valgt for den kommunale valgperioden på 4 år. 2. Arbeidsform: Formannskapet er kommunens driftsstyre og felles særlovsorgan. Gjennomkommunens delegasjonsreglement Kap. II er det gitt en nærmere beskrivelse av formannskapets arbeidsog myndighetsområde. Når det gjelder arbeids- og møteform gjelder de samme bestemmelser som for kommunestyret (pkt. A.2) så langt dette passer. 3. Forberedelse av saker: Her gjelder samme regler/bestemmelser som for kommunestyret så langt det passer (pkt. A.3). 4. Innkalling og sakliste: Formannskapet holder sine møter etter oppsatt møteplan for hvert hel/halvår og ellers når ordfører finner det påkrevd eller at 1/3 av medlemmene krever det. Innkallingsfrist til møtene settes til 4 dager. Møtene kunngjøres gjennom oppslag for hvert møte, samt samlet kunngjøring av den faste møteplana gjennom avisannonse. Ordfører/leder kan beslutte at en sak tas opp til behandling ved fjernmøte eller skriftlig saksbehandling hvis det er helt påkrevd å få avgjort saken før neste ordinære møte eller at det ellers ikke er tid til å få innkalt til ekstraordinært møte. Denne form for saksbehandling skal bare benyttes unntaksvis. Forøvrig gjelder tilsvarende bestemmelser som for kommunestyret så langt dette passer (pkt. A. 4). 5. Forfall/varamedlemmer: Bestemmelsene i pkt. A. 5 for kommunestyret får tilsvarende anvendelse. 6. Møterett/plikt: Bestemmelsene i pkt. A. 6 for kommunestyret fått tilsvarende anvendelse. 7. Vedtaksførhet: Samme bestemmelser som for kommunestyret - pkt. A. 7 første ledd. Ved skriftlig saksbehandling og fjernmøte viser en til gjeldende forskrift til kommunelovens 30 nr Åpne/lukkede møter: Side113

114 Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A. 8 får tilsvarende anvendelse. Formannskapet kan av hensyn til den interne saksbehandling vedta å lukke møtet hvis saken skal sluttbehandles i overordnet organ (kommunestyret). 9. Ordskiftet: Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A. 9 får tilsvarende anvendelse så langt disse passer. 10. Forslag: Pkt. A. 10 i kommunestyret gis tilsvarende anvendelse med den endring at bare formannskapet, ordfører og administrasjonssjef kan sette fram forslag. 11. Avstemningsregler: Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A.11 gjelder tilsvarende så langt disse passer. 12. Stemmemåte: Så langt bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A 12 passer gis disse tilsvarende anvendelse i formannskapet, dog slik at pkt. c. navneopprop utgår som voteringsmåte. 13. Saker utenom saklisten/interpellasjoner: Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A 13 gjelder tilsvarende så langt disse passer. 14. Orden i møtesalen: Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A 14 gjelder tilsvarende. 15. Bokføring av forhandlingene: Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A 15 får tilsvarende anvendelse med en tilføyelse at kommunestyret skal få utskrift av formannskapets møtebok som melding Side114

115 C. Administrasjonsutvalget Arbeids- og administrasjonsutvalget 1. Valg og sammensetning: Administrasjonsutvalget Arbeids- og administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg opprettet i medhold av kommunelovens 25. Utvalget er sammensatt av 5 representanter for kommunen og 2 representanter valgt av og blant de ansatte etter forholdstallsprinsippet. Kommunestyret velger kommunens representanter med 4 5 medlemmer fra kommunestyret samt ordfører som fast leder av utvalget. Leder og nestleder velges forøvrig av kommunestyret blant deres medlemmer i utvalget. For de ansatte gjelder vanlige valgbarhetsregler etter kommuneloven, bortsett fra bostedskravet. 2. Arbeidsformen: Utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i kommunen. Rammen gjelder ansettelses- lønns- og personalpolitikk i vid forstand, men etter de retningslinjer som kommunestyret har fastsatt i delegasjonsreglementet under kap. III Administrasjonsutvalget og kap. IV Administrasjonssjefen (jfr. 2) samt kommunens ansettelsesreglement. 3. Forberedelse av saker: Saksforberedelsene skal skje etter de retningslinjer som er nevnt under pkt. A. 3 for kommunestyret samt de vedtatte ansettelsesreglement for kommunen. 4. Innkalling og sakliste: Samme bestemmelser som gjelder for formannskapet under pkt. B 4 gis tilsvarende anvendelse også for administrasjonsutvalget, men fjernmøter og skriftlig saksbehandling kan ikke benyttes ved behandling av personalsaker - jfr. forskriftenes Forfall/varamedlemmer: Bestemmelsene under pkt. 5 A for kommunestyret gjelder tilsvarende. 6. Møterett/plikt: Bestemmelsene under pkt. A 6 for kommunestyret gjelder tilsvarende. 7. Vedtaksførhet: Bestemmelsene under pkt. B 7 for formannskapet gjelder så langt disse passer Side115

116 8. Åpne/lukkede dører: Reglene i kommunelovens 31 gjelder, hvor det er presisert under 31 nr. 3 siste punktum at personalsaker alltid skal behandles for lukkede dører. Av hensyn til den interne saksbehandling kan utvalget også vedta å lukke møtet hvis saken skal sluttbehandles i høyere organ (k-styret). 9. Ordskiftet: Bestemmelsene under pkt. A 9 for kommunestyret får tilsvarende anvendelse så langt disse passer. 10. Forslag: Bestemmelsene under pkt. A 10 for kommunestyret gis tilsvarende anvendelse, men hvor utvalgets medlemmer, ordfører og administrasjonssjef har forslagsrett. 11. Avstemningsregler: Bestemmelsene under pkt. A 11 for kommunestyret gjelder så langt disse passer, men hvor det presiseres at ved stemmelikhet i ansettelsessaker avgjøres disse ved møteleders dobbeltstemme. Likeså må reglene om 2. gangs votering følges hvis ingen kandidat oppnår minst halvparten av stemmene ved 1. votering under en ansettelsessak. 12. Stemmemåten: Bestemmelsene unner pkt. B 12 for formannskapet får tilsvarende anvendelse. 13. Saker utenom saklisten/interpellasjoner: Bestemmelsene under pkt. A 13 for kommunestyret gjelder tilsvarende. 14. Orden i møtesalen: Bestemmelsene under pkt. A 14 for kommunestyret gjelder tilsvarende. 15. Bokføring av forhandlingene: Bestemmelsene under pkt. A 15 for kommunestyret får tilsvarende anvendelse Side116

117 D. Saksbehandlerkomiteene: 1. Valg og sammensetning: Det skal for hver valgperiode velges medlemmer til følgende saksbehandlerkomiteer: - Komite for oppvekst og familie - Komite for helse og omsorg - Komite for næring og miljø Komiteene velges av kommunestyret og består av 7 medlemmer. Minst ett medlem velges blant formannskapets medlemmer og de øvrige velges blant medlemmene av kommunestyret mens ett medlem ikke behøver å være valgt til kommunestyret. Leder og nestleder velges av kommunestyret. 2. Arbeids- og ansvarsområde for komiteene: a) Komite for oppvekst og familie: - barnehage - grunnskole - SFO - musikkskole kulturskole - voksenopplæring - barnevern - barne- og ungdomsarbeid - familie- og sosiale saker - flyktningearbeid b) Komite for helse og omsorg: - pleie/omsorg - helsetjeneste - folkehelse - allment kulturarbeid - idrett og fritid c) Komite for næring og miljø: - allment kulturarbeid - idrett og fritid - næringsvirksomhet/ landbrukssaker - miljøsaker - jakt/ fiske/ viltstell/ friluftsliv - kommunalteknikk - kommunal eiendomsforvaltning 3. Arbeidsform: Saksbehandlerkomiteene er utrednings og innstillingsorgan for kommunestyret. De arbeider med saker som oversendes fra kommunestyret, formannskapet eller ordfører. Komiteene kan Side117

118 ta opp saker på eget initiativ. Primært skal komiteene arbeide med saker av overordnet og prinsipiell karakter. De er ikke tillagt vedtaksmyndighet, men de kan delegeres vedtaksmyndighet på enkelte nærmere avgrensede saker/saksområder. Sammen med slik delegasjon gis retningslinjer for utøvelse av den gitte myndighet. 4. Komitélederen: Komitélederen har ansvar for å organisere virksomheten og å lede møtene. Lederen er bindeleddet mellom kommunestyret og komiteen, og mellom ordføreren og komiteen. I samråd med saksordfører og administrasjon avgjør komitélederen behovet for utredning fra administrasjonen og administrasjonens deltakelse i komitémøtene. Komitélederen har ansvar for at det settes opp halvårlig arbeidsplan. Komitélederen/ saksordføreren er komiteens talsmann/ kvinne overfor media. 5. Saksordføreren Alle saker som komiteene arbeider med som skal til kommunestyret skal ha saksordfører. Saksordføreren skal i samarbeid med komitélederen og administrasjonen sørge for framdrift og at saken er best mulig utredet før den legges fram for kommunestyret. Saksordføreren legger saken fram for kommunestyret og orienterer om arbeidet i komiteen og bakgrunnen for innstillingen. Selv om saksordfører kommer i mindretall skiftes ikke saksordfører. Saksordførerens navn skal være påført saken når den kommer til kommunestyret. Bare faste medlemmer av kommunestyret kan være saksordførere. Alle kommunestyrerepresentanter bør få erfaring som saksordførere i løpet av perioden. Saker som skal til planutvalg/formannskap for behandling trenger ikke å ha saksordfører. 6. Administrasjonen: Komitélederen og saksordføreren forholder seg til avdelingssjefen kommunalsjef og/ eller enhetsleder og avtaler sekretærbistand og utredninger etter behov. Administrasjonens rolle vil i større grad være å få fram informasjon enn å vurdere for og mot. Komiteene kan ha behov for ekstern bistand i enkelte saker. 7. Ordføreren: Ordføreren har det overordnede ansvar for at saker som legges fram for kommunestyret er grundig og objektivt utredet. Ordføreren må derfor ha god kontakt med komiteene gjennom komitélederne. Det legges opp rutiner for samrådingsmøter mellom ordføreren, komitélederne og administrasjonen. Det settes av tid til orientering fra komitélederne på hvert kommunestyremøte. 8. Komitémøtene: Komiteene holder møter etter oppsatt møteplan eller når lederen finner det påkrevet eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. Komiteene innkalles normalt med minst fire seks dagers varsel. Ordfører og rådmann har møte- og talerett i komiteene. Komiteene er beslutningsdyktige når minst halvparten av medlemmene er til stede Side118

119 Varamedlemmer innkalles når det er meldt gyldig forfall etter samme regler som for møter i kommunestyret. 9. Åpne/lukkede møter: Mye av arbeidet i komiteene vil være prosessorientert, og ha preg av forberedende saksbehandling. Det vil ikke være riktig at diskusjoner og synspunkter som formuleres underveis i en prosess er åpne for offentligheten. Møtene er derfor i utgangspunktet lukket jfr. offentlighetslovens 5. Komiteene må fritt vurdere hvilken åpenhet som ellers er hensiktsmessig i forhold til høringer, kontaktmøter og lignende. Forretningsutvalget vil anbefale at møtene holdes for åpne dører, hvis ikke annet følger av lov eller lovbestemt taushetsplikt, (jf. KL 31.1). 10. Føring av møtebok: Komiteene skal føre møtebok. Den skal angi møtested, møtetidspunkt, innkalling, fraværende medlemmer møtende varamedlemmer. Hvis noen fratrer eller tiltrer under behandlingen skal det føres slik at det klart fremgår hvem som har deltatt i utredningen av en enkelt sak. Sakene føres i rekkefølge for kalenderåret i hver enkelt komité. Utskrift av møteboka sendes samtlige medlemmer og varamedlemmer som møtte samt til ordfører og rådmann for videre framlegg i kommunestyret. 11. Anmodning om ny behandling: I følge kommunelovens 23 nr. 2 er rådmannen ansvarlig for at saker som legges fram for folkevalgte organ for avgjørelse er forsvarlig utredet. Dette vil også gjelde selv om saken er utredet av en politisk sammensatt saksbehandlerkomité, men i dette tilfelle vil «forsvarlig utredet» forstås slik at det bare omfatter rettslige tvilsspørsmål. Hvis rådmannen mener at det er rettslige mangler ved et forslag til vedtak eller den saksforberedelse som har gått forut for dette i komiteen, har rådmannen rett og plikt til å gi uttrykk for dette og eventuelt anmode komiteen om å ta saken opp til ny vurdering. Rådmannen har imidlertid ingen selvstendig rett til å endre komiteens innstilling Side119

120 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 40/13 Leksvik formannskap Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Erlend Myking REVIDERING AV REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGT I LEKSVIK KOMMUNE Vedlegg Orientering fra Forretningsutvalget Forslag til endringer i Reglement godtgjøring folkevalgt Sakens bakgrunn og innhold: Formannskapet vedtok følgende i sitt møte den : Det settes et utvalg med gruppelederne for alle partiene i kommunestyret som får mandat til å se på: Merknad i budsjettet vedr folkevalgtes arbeidsvilkår. Vedlagt følger orientering fra forretningsutvalget og forslag til endringer i reglement for folkevalgt. Forretningsutvalgets innstilling: Forslag til endringer vedtas. Side120

121 Leksvik kommune Forretningsutvalget Ordfører Rådmann Formannskap Vår ref. Dato Torkil Berg Orientering fra forretningsutvalget Formannskapet vedtok følgende i sitt møte den : Det settes et utvalg med gruppelederne for alle partiene i kommunestyret som får mandat til å se på: Merknad i budsjettet vedr folkevalgtes arbeidsvilkår. Interpellasjon fra A.B.S. Sæther vedr økt valgdeltakelse. Plassering i kommunestyret Torkil Berg leder gruppen og innkaller til møte. Utvalget definerte seg som Forretningsutvalget og gjennomført fire møter. I arbeidet ble følgende eksisterende dokumenter lagt til grunn: Arbeids- og møtereglement Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Leksvik kommune, med endringer i satser fra Utvalget har gjennomført en revisjon med forslag til endringer i kommunens reglement for godtgjøring av folkevalgte og Arbeids- og møtereglementet, med bakgrunn i mulige økonomiske innsparingstiltak i vilkårene for folkevalgte. Det vises til oversendte forslag av reglementene i egen e-post av Valgdeltakelse Utvalget har drøftet ulike tiltak som kan være med på å stimulere til økt valgdeltakelse. Disse var bl.a. felles valgkampavis og direktevalg av ordfører. En evt. valgkampavis må avklares intern mellom de enkelte partier og samtidig hvilke forutsetninger/ retningslinjer som skal legges til grunn. Direktevalg av ordfører er relativt ukjent for oss og det bør innhentes erfaringer fra andre kommuner der dette er forsøkt tidligere, bl.a. hvordan de resterende posisjoner og mandater blir fordelt osv. Partiene bør også ta diskusjonen internt vedr om direktevalg er ønskelig. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side121

122 Leksvik kommune Forretningsutvalget Utvidelse til to valgdager Spørsmålet ble reist av ordfører direkte til utvalget som et innspill til økt valgdeltakelse. Utvalget vil foreslå fortsatt én valgdag i Leksvik kommune og begrunner dette med å gjennomføre følgende tiltak: o Utvide transporttilbudet innen hver enkelt valgkrets. o Organisere egen valg-/ stemmedag på Leksvik videregående skole (forhåndsstemming). o Enda bedre tilrettelegging av valget, spesielt forhåndsstemmemulighetene o God informasjon og gjentatt informasjon vedr. stemmemulighetene. Antall stemmesteder/ valgkretser Også dette spørsmålet ble reist av ordfører direkte til utvalget som et innspill til økt valgdeltakelse. Utvalget har drøftet innspillet, men anbefaler at saken tas opp på nytt når endringer (bl.a. valgloven) før neste kommune- og fylkestingsvalg er klare. Herunder evt. muligheter for e-valg mv. Utvalget ber formannskapet/ valgstyret ta tak i saken senest høsten 2014, da frist for å gjøre endringer p.t. er 31. mars i valgåret. Det blir dermed ingen endringer vedr. antall stemmesteder og valgkretser i Leksvik kommune ved kommende stortingsvalg. Plassering i kommunestyret Utvalget foreslår en klasseromsløsning der to og to bord settes sammen side om side og i to rekker i kommunestyresalen. Forslag til organisering/ utgangspunkt i inneværende valgperiode: Sekretær, Rådmann, Ordfører (SP) og varaordfører (H) H H H H AP AP AP AP SP SP SP SP SV AP AP AP SP V KRF KRF FRP FRP FRP Komm.sjefer Komm.sjefer Presse Presse Tilhørere Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side122

123 Leksvik kommune Forretningsutvalget Oversendelsesforslag Etter formannskapsmøtet den 6. februar fikk utvalget oversendt et tilleggsmandat: Hvordan skal oversendelsesforslag (til formannskapet) håndteres? med ønske om en nedfelt rutine vedr dette. Utvalget vil foreslå følgende implementering i Arbeids- og møtereglementets del A: Retningslinjer for behandling av oversendelsesforslag. Forslag kommunestyret vedtar å oversende uten realitetsbehandling behandles som følger: Rådmannen legger fram en sak for formannskapet så raskt som mulig etter kommunestyremøtet. Formannskapet tar så standpunkt til hva som skal skje med forslaget: 1. Realitetsbehandle forslaget og dermed å fatte et positivt eller negativt vedtak i forhold til realitetene i forslaget. 2. Be rådmannen utrede saken nærmere og få den til ny behandling senere For videre saksgang bør det lages et eget saksframlegg for hvert enkelt oversendelsesforslag. Sammendrag/ konklusjon Utvalget sine anbefalinger i de ulike reglementene og legges fram for politisk behandling i formannskapet. Vedr antall stemmesteder og valgkretser er dette en sak som må avventes i fht endringer i valgloven og evt. tekniske krav til valgstedene og muligheter for å innfri disse i Leksvik kommune. Ang valgdeltakelse oppfordres partiene å ta diskusjonen internt i det enkelte parti, etterfulgt av en felles diskusjon og evt. enighet over en strategi før neste kommune- og fylkestingsvalg. På vegne av forretningsutvalget, Torkil Berg Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side123

124 REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE I LEKSVIK KOMMUNE Gjeldende fra 25. april Vedtatt i kommunestyret sak xx/13 1. GENERELT I henhold kommunelovens 42 vedr. arbeidsgodtgjøring tar reglementet sikte på å yte en rimelig kompensasjon for den arbeidsinnsats som ytes av de folkevalgte representanter, samt gi erstatning for tap av arbeidsinntekt og dekke reelle utgifter forbundet med tillitsvervet. 2. TAPT ARBEIDSFORTJENESTE Alle folkevalgte har krav på å få dekt tapt arbeidsinntekt som følge av verv i Leksvik kommune, det være seg i forbindelse med formelle møter eller andre oppdrag som folkevalgt/tillitsvalgt. 2.1 Legitimerte tap. a) For folkevalgte som får tap i arbeidsinntekt på grunn av kommunale verv, dekker kommunen dette tapet på grunnlag av arbeidsattest fra arbeidsgiver. Denne skal omfatte trekk i lønn, tapte feriepenger og ev. tapt pensjonsgrunnlag. I tillegg til tap i ordinær lønn skal også tapt overtidslønn og annen ekstrafortjeneste erstattes. Det må sannsynliggjøres at den samme inntekt ikke uten vesentlig ulempe vil kunne inntjenes på et annet tidspunkt. Tapt arbeidsfortjeneste settes til inntil 8 G per år. b) For lønnstakere kan det inngås avtale med vedkommendes arbeidsgiver om at den ansatte utbetales full lønn under deltakelse i folkevalgte møter, og at Leksvik kommune refunderer arbeidsgivers lønn- og sosiale utgifter direkte til arbeidsgiver etter samlet krav. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side124

125 2.2 Ulegitimerte tap. a) Hjemmearbeidene, studenter, frilansere og andre som har ulegitimert tap av inntekt pga. kommunale verv, får godtgjort uten dokumentasjon kr 140,- pr. time, inntil kr pr. dag. Tapt arbeidsfortjeneste etter denne bestemmelse utbetales for møter som medfører fravær på dagtid, d.v.s. før kl b) Yrkesaktive som er selvstendig næringsdrivende eller ansatt i bedrifter hvor de er medeier, styremedlem eller daglig leder, og som ikke kan dokumentere direkte tapt arbeidsfortjeneste får godtgjort uten dokumentasjon kr 250,- pr. time, inntil kr pr. møtedag. 2.3 Diverse andre vilkår. a) Ved endring av bosted i valgperioden for studenter, dekkes reiseutgifter i fastlands- Norge på rimeligste måte. b) Tilsatte i offentlig virksomhet eller andre som ikke blir trukket i lønn under fravær for å ivareta kommunale verv, får ikke vederlag for tapt arbeidsinntekt. c) Dersom andre folkevalgte enn valgte i kommunale tillitsverv ønskes til fellesmøter eller drøftinger i kommunal regi, kan disse etter godkjenning av ordfører få refundert tapt arbeidsfortjeneste fullt ut etter regning. 3. VEDERLAG FOR UTGIFTER TIL OMSORGSARBEID. a) Folkevalgt som har omsorg for barn, syke, eldre og funksjonshemmede, får etter regning dekt utgifter til tilsyn og pleie. b) Refusjon utbetales direkte til den personen som har påtatt seg omsorgsarbeidet mens den folkevalgte er fraværende. 4. REISEUTGIFTER. Godtgjørelse utbetales etter det til enhver tid gjeldende reiseregulativ som gjelder for kommunalt fast ansatte. Reisene må være mest mulig samordnet, både av økonomiske og miljømessige hensyn. Krav om dekking av reiseutgifter skal leveres pr. mnd, og senest innen 3 mnd. 5. GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE. Godtgjøring til folkevalgte skal fastsettes ut i fra den arbeidsbelastning en antar vervet medfører, uavhengig av viktigheten av de enkelte verv. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side125

126 5.1 Ordfører Ordføreren frikjøpes i 100 % stilling. Som godtgjøring utbetales lønn tilsvarende 100 % av rådmannens lønn. Ordføreren gis verken fast- eller møtegodtgjørelse som leder eller medlem av utvalg, råd eller nemnder. Ordfører tilknyttes egen pensjonsordning for folkevalgte. 5.2 Varaordfører Varaordførerens godtgjøring settes tilsvarende 20 % av ordførers godtgjøring. Varaordføreren gis verken fast- eller møtegodtgjørelse som leder eller medlem av utvalg, råd eller nemnder. Tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter gjeldene satser dersom samlet arbeidsfravær overstiger 20 % stilling pr. år. 5.3 Formannskapets medlemmer Årlig fast godtgjørelse på 4 % 3,5 % av ordførers godtgjørelse. I tillegg vanlig møtegodtgjøring pr. møte. 5.4 Utvalgsledere gruppe I Årlig fast godtgjørelse på 2 % av ordførers godtgjørelse. I tillegg vanlig møtegodtgjøring pr. møte. Fravær med mer enn ¼ av møtene fører til 25 % reduksjon av fastgodtgjørelsen. Gruppe 1: Faste komiteer Ardeids- og Administrasjonsutvalg 5.5 Møtegodtgjørelse generelt. Møtegodtgjørelsen for alle møter i komiteer, råd og utvalg valgt i medhold av kommuneloven, eller nedsatt av annet kommunalt organ settes til 1 av ordførers godtgjøring. Dette gjelder også ad-hoc komiteer, varamedlemmer til formannskap og møter hvor folkevalgte deltar på vegne eller i regi av Leksvik kommune. Slik deltakelse skal på forhånd godkjennes av ordfører. Møtegodtgjørelsen for medlemmer i kommunestyret settes til 1,5 av ordførers godtgjøring, dette gjelder også møtende varamedlemmer. Der flere møter faller på samme dag, utbetales godtgjøring kun for ett møte pr. medlem. Godtgjørelsens størrelse bestemmes av det møtet som gir den høyeste sats/ godtgjørelse. 5.6 Utvalgsledere gruppe II. Møteledere i utvalg som ikke mottar fast godtgjøring gis et tillegg på kr. 150,- pr. møte. Dette gjelder også for nestledere eller setteledere i møter hvor disse fungerer som ledere. Gruppe II: Alle andre råd og utvalg som ikke kommer inn under gruppe I. 5.7 Gå ut 5.8 Gruppeledere i kommunestyret Gruppeledere fra partigrupperinger i kommunestyret gis en årlig fast godtgjørelse på kr 3.000,- kroner med tillegg for kr 250,- per medlem. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side126

127 6. PENSJONSRETTIGHETER, SYKELØNNSORDNING OG FERIEPENGER 6.1 Pensjon Folkevalgte som mottar godtgjøring beregnet ut fra minst 1/3 stilling innmeldes pensjonsordning for folkevalgte. 6.2 Sykepenger. For folkevalgte omfatta av pkt. 6.1 vil det ved fravær grunnet sykdom meldt i samsvar med trygdeetatens NAV sine regler for sykelønn, ikke foretas reduksjon i fastgodtgjøringene. 6.3 Feriepenger Folkevalgte omfattes ikke av ferieloven, men årlig fritid beregnes tilsvarende ferielovens bestemmelser. 7. UTBETALING AV GODTGJØRELSE OG ERSTATNING 7.1. Utbetaling av fast godtgjørelse Folkevalgte som godtgjøres på hel - og deltid, samt andre som har fast godtgjøring får årsgodtgjørelsen utbetalt som 12 like store deler. Andre som har fast godtgjøring, får utbetalt godtgjørelsen etterskuddsvis 2 ganger pr. år Utbetaling av møtegodtgjørelse Folkevalgte som mottar møtegodtgjørelser får som hovedregel utbetalt dette etterskuddsvis 2 g. pr. år Utbetaling erstatning av tapt arbeidsinntekt. Som hovedregel skal kravet leveres pr mnd, og senest innen 3 mnd. 8. DEKNING AV TELEFONUTGIFTER OG PC ORDNING Formannskapets medlemmer mottar en støtte på kr ,- pr. år til pc m/bredbåndstilknytning og telefongodtgjørelse ETTERGODTGJØRELSE / ETTERLØNN Folkevalgte i verv på 60 % eller mer gis slik ettergodtgjørelse/ etterlønn ved valgperiodens utløp: a) dersom vedkommende gjeninntrer i tidligere stilling eller inntrer i ny stilling etter valgperiodens utløp: Godtgjørelse ut den måneden valgperioden utløper + 1 mnd. b) dersom vedkommende ikke inntrer i ny stilling etter valgperiodens utløp: 3 mnd. Dersom vedkommende trer inn i jobbsituasjon før angitt periode, opphører ettergodtgjøringen angitt i punkt a og b Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side127

128 TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER SOM ER REPRESENTERT I KOMMUNESTYRET. Politiske partier og grupperinger som er representert i kommunestyret i valgperioden får følgende tilskudd pr. år: (à jour pr ) Grunnbeløp til kommunestyregruppene kr Representanttillegg til kommunestyregruppene kr 1.158, REGULERING AV SATSER. Alle satser for godtgjøring, tapt arbeidsinnsats m.v. etter dette reglement skal reguleres pr. 1.1 hvert år etter gjennomsnittlig lønnsutviklingen i KS-området foregående år. Satsene kan avrundes. Første regulering skjer pr Ordførerens godtgjørelse reguleres fortløpende etter rådmannens lønn FORTOLKNINGER OG LIGNENDE Reglement for godtgjøring til folkevalgte administreres av rådmannen. Dersom det oppstår uklarheter om fortolkning av bestemmelsene i dette reglement legges saken fram for formannskapet. Formannskapet gis fullmakt til å avgjøre tvilsspørsmål omkring dette reglementet. Saker om fortolkning kan av folkevalgte påklages til kommunestyret. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side128