Innhold. Fylkesvegplan , vedtatt juni 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Fylkesvegplan 2014-2017, vedtatt juni 2013"

Transkript

1 Innhold 1 Om fylkesvegplanen Transportsystemet i Nord -Trøndelag Fylkesvegnettet Fylkeskommunens øvrige transportansvar Andre aktører i transportsystemet Mål Strategi og økonomi Økonomiske rammer Uforutsette hendelser fylkeskommunalt fond Måloppnåelse i inneværende planperiode Investeringer Trafikkforvaltning Trafikkbelastning Fartsnivå Trafikksikkerhet Ulykkessituasjonen Miljø Nasjonale og lokale målsetninger Klimaplan for Nord-Trøndelag Bekjempelse av fremmede arter Oppfølging av EUs vanndirektiv Støy Luftforurensing Veg gjennom gårdstun Drift og vedlikehold Kontraktstyper Prisstigning, underbudsjettering og forfall Standard på asfaltdekker Vegstandard og standardglidning Side 1 av 52

2 11 Fornyingsprosjektet Gang- og sykkeltrafikk Vegutstyr Veglys Oppmerking og skilting Rekkverk Bruer og fergekaier Bruer med behov for vurdering av levetid Prosjekt alkaliekiselskader Skader på mindre bruer Bruer med behov for utvidet vedlikehold Fergekaier Asfaltstrategi Kostnader Prioriteringer innenfor asfaltstrategien Trafikksikkerhet i forsterkningsprosjekter Trekkrør i forbindelse med utbedring og asfaltering Strekningsvise investeringer Bompengeprosjekt Strekningsvise investeringsprosjekt uten bompenger Handlingsprogram Strekningsvise investeringer Mindre investeringstiltak Planlegging Definisjoner Øvrige dokument Referanser Side 2 av 52

3 1 Om fylkesvegplanen Fylkesvegplan for viser prioriteringene av investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i planperioden. Planen er også en informasjonskilde for andre offentlige etater, interessegrupper samt vegbrukere i sin alminnelighet. Det viktigste grunnlaget for planen er Strateginotat for Fylkesvegplan i som ble behandlet i fylkestinget i juni 2012 (fylkesting-sak nr. 12/36), og vedtatt økonomiplan (fylkestingsak nr. 12/75) iv. Strateginotatet bygger i stor grad på de prinsippene som ble lagt i inneværende planperiode gjennom fylkesvegplan for ii (fylkestingsak nr. 11/55) De tre midtnorske fylkene (Nord- Trøndelag, Sør -Trøndelag og Møre og Romsdal) vedtok våren 2012 en felles Regional transportplan for Midt-Norge iii (fylkestingsak nr. 12/18). Hovedformålet med Regional transportplan er et samordnet innspill til Nasjonal transportplan (NTP), med vekt på å se alle transportformer i sammenheng. Økt rammeoverføring til samferdselsformål, slik at fylkeskommunene er i stand til å løse utfordringene, er det viktigste innspillet fra et samlet Midt- Norge. Satsningsområder som angår fylkesveger i den Regionale transportplanen er rassikring, reduksjon av vedlikeholdsetterslepet og at framtidig forfall av vegnettet forhindres. Disse satsningsområdene er i samsvar med prioriteringer i Strateginotatet. Økt aktivitetsnivå i forrige vegplanperiode ( ) ga utfordringer sammenlignet med tidligere planperioder. Nå er situasjonen snudd. Vedtatt økonomiplan for iv (fylkestingsak nr. 12/75) gir betydelige utfordringer med å nå de målsetningene som er uttrykt for kommende planperiode. Det er et stort sprik mellom de forventningene som innspillene fra kommunene avspeiler, prioriteringer og satsningsområder i Strateginotatet på den ene siden, og størrelsen på rammene for drift, vedlikehold og investeringer på den andre siden. Den storstilte satsningen på vegsida de siste årene, må nå reduseres som følge av reduserte økonomiske rammer. Til tross for noe redusert handlingsrom i forhold til forrige vegplanperiode, viser handlingsprogrammet bakerst i denne fylkesvegplanen, at det fortsatt er rom for mange tiltak som gir et løft for vegstandarden i fylket. 2 Transportsystemet i Nord -Trøndelag Transporttilbudet internt i Nord-Trøndelag og over fylkesgrenser består av infrastruktur som veger, flyplasser, jernbane, båt- og fergekaier. Her tilbys et rutetilbud for tog, båt, buss og fly, samt skysstilbud gjennom taxi, skoleskyss, tilbringertransport og transport for funksjonshemmede. En god infrastruktur er viktig for frakt av gods og folk og nødvendig for regional utvikling. Fylkesvegplanen omhandler ett av elementene i den fysiske delen av transportsystemet, selve fylkesvegnettet. De øvrige delene av transportsystemet vil bare kort bli omtalt i dette kapittelet. Side 3 av 52

4 2.1 Fylkesvegnettet Fylkesvegnettet består av kjøreveger med tilhørende holdeplasser, bruer, tunneler, fergekaier og gang- og sykkelveger. I forbindelse med forvaltningsreformen og overtakelsen av riksveger i 2010, ble fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag delt i 4 funksjonsklasser A-, B- C- og D-veger. I fylkestingsak sak nr. 11/55 ble følgende inndeling vedtatt: Vegkategori Andel A Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon 5-15 % B C Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked) Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative veger for veger med regional funksjon % % D Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedfunksjon % Tabell 1 Klasseinndeling og fordeling av fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag Med denne inndelingen av vegnettet følger prinsipielle avklaringer rundt standard for drift og vedlikehold, hvilke regler som skal gjelde for avkjørselstillatelser og avstand til byggegrense, reklameskilting og annen skilting fastlagt. Dette bidrar til en reduksjon av antall enkeltsaker i saksbehandlingen. Følgende kriterier ble vurdert i arbeidet med funksjonsinndelingen: 1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler 3. Trafikkmengde andel lange kjøretøy 4. Næringstrafikk logistikk-knutepunkt 5. Persontransport (arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap (alternative kjøreruter) Gjeldende funksjonsinndeling ser ut til å ha truffet relativt bra. Det foreslås ikke endringer i inndelingen i fylkesvegplan for Nord Trøndelag fylkeskommune (NTFK) har ansvar for 3004,3 km fylkesveger med 656 bruer, 13 tunneler og 9 fergekaier. Det er vedtatt at fylkeskommunen skal overta 4 fergekaier som i dag er kommunale. I tillegg til å ta over det gang- og sykkelvegnettet som lå langs riksvegene, har fylkeskommunen fra 2013 også tatt over ansvaret for gang- og sykkelveger langs fylkesveger fra kommunene. Fylkeskommunen har nå ansvar for omlag 161 km gang- og sykkelveger og 50 km fortau. Fylkeskommunen drifter 6 fergesamband. Side 4 av 52

5 Figur 1 Fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag Side 5 av 52

6 2.2 Fylkeskommunens øvrige transportansvar Med unntak av tog og flytilbud, har fylkeskommunen ansvar for all kollektivtransport og skolekjøring. Det lokale busstilbudet i kommunene er i stor grad samkjørt med skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave. I tillegg tilrettelegges det for tilbud om transport for funksjonshemmede (TT transporten) i hele fylket. Fylkeskommunen har løyvemyndighet for taxikjøring og for all transportvirksomhet i næring som drives fra fylket. Hurtigbåtforbindelsen Namsos-Rørvik-Leka er Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt ansvar, og sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune har fylkeskommunen ansvar for hurtigbåtsambandet mellom Vanvikan og Trondheim. 2.3 Andre aktører i transportsystemet Fylkeskommunen har ikke direkte ansvar for de øvrige delene av transportsystemet i fylket, men er aktivt med i debatten om transportsystemet som helhet. Staten har ansvar for 352 km riksveg i Nord-Trøndelag med 207 bruer og 6 tunneler. E6 er 285 km mellom fylkesgrensene i nord og sør, og E14 fra Stjørdal til riksgrensen ved Storlien er 67 km. Det er ingen fergesamband på riksvegene i Nord-Trøndelag. Det er gang- og sykkelveganlegg langs 43 km av riksvegene. Det er også et betydelig kommunalt og privat vegnett i fylket. Flere godsoperatører og staten ved Jernbaneverket og Norges statsbaner (NSB) har ansvar for skinnegang og togtilbud også i Trøndelag. Det er en rekke gods- og fiskerihavner i langs kysten og i flere av fjordene. Kommunale eller interkommunale havnevesen har ansvaret for disse. Avinor har ansvar for Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner. En rekke andre aktører som private, næringsliv, organisasjoner og offentlige er interessenter til transportsystemet. Disse er brukere, leverandører, premissgivere og arbeidstakere som høres og gir innspill når transportsystemet står på dagsorden. 3 Mål Nord -Trøndelag fylkeskommune sitt overordnede mål i transportpolitikken er - - å tilby et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Målene konkretiseres gjennom kravspesifikasjonene som settes i drifts- og vedlikeholdskontrakter og gjennom de prioriteringene som gjøres av investeringstiltak i handlingsprogrammet. Side 6 av 52

7 4 Strategi og økonomi Sommeren 2012 vedtok fylkestinget et strateginotat i som la grunnlaget for de strategier som arbeidet med denne fylkesvegplanen skulle bygge på. I oktobertinget, sak 12/41, ga fylkestinget sine innspill til Nasjonal transportplan v, der hovedbudskapet var behovet for økte bevilgninger til fylkeskommunene for å håndtere etterslep og økte drift og vedlikeholdskostnader på fylkesvegene. Fylkestinget støtter også foreslått økt prioritering av drift og vedlikehold og tiltak for å utbedre forfall. Som et innspill til Nasjonal transportplan har de tre midtnorske fylkene utarbeidet en felles Regional transportplan for Midt-Norge iii Det viktigste innspillet fra et samlet Midt-Norge er økt rammeoverføring til samferdselsformål, slik at fylkeskommunene er i stand til å løse utfordringene. Hele samferdselsområdet har i fylkestingets økonomibehandling iv blitt tildelt en felles ramme, og regnskap føres for samferdselsområdet som helhet. Storparten av investeringsrammene går til veg, mens driftsmidlene fordeles mellom drift og vedlikehold av vegnettet og det øvrige transport- og skyssansvaret til fylket. Det har vært stor satsing på vegsida de siste årene, med toppår i år 2013, der 408 millioner kroner skal brukes til investeringer og 279 millioner kroner til drift og vedlikehold. Økonomiske rammer for fylkesvegplan er satt opp i samsvar med fylkestingets økonomiplanvedtak for iv. Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for perioden , å nå de målsettingene som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan i og Regional transportplan iii. Tabell 2 viser rammer for drift og vedlikehold og investeringer for perioden , og også tilsvarende for vegplanperioden Tallene er direkte sammenlignbare, da alle tidligere tall er oppjustert til 2013-kroneverdi, og justert til 2013-momsregime. Tallene i økonomiplanen er også i 2013-kroneverdi. På investeringssida går det fram at det i perioden vil være 443 millioner kroner mindre til vegformål enn i opprinnelige budsjetter for perioden Regnskap og budsjett 2013 Budsjett Vegplanperiode Sum Økonomiplan Vegplanperiode Drift og vedlikehold Investering Tabell 2 viser i de økonomiske rammene for kommende vegplanperiode ( ), og inneværende planperiode i 2013 kroner. For å få tallene sammenlignbare, er tallmaterialet for investeringer inneværende periode justert som følge av at momsfritaket på veg er opphevet fra Beløpene for 2017 er en videreføring av økonomiplanens 2016-beløp Side 7 av 52

8 På driftssida vil behovet for midler øke med ny skjerpet driftsstandard og overtakelse av flere gangog sykkelveger, gatelys og ferister. Men de budsjetterte driftsmidlene vil holde seg på 2012 nivå ut 2013 og reduseres med ca. 40 millioner kroner i kommende planperiode i forhold til inneværende periode. Det er klare regler for hvilke tiltak som skal dekkes over drift- og vedlikeholdsbudsjettene innenfor de årlig statlige tildelingene, og hvilke tiltak som kan finansieres med låneopptak. Investeringstiltak kan finansieres med lån og kan defineres som tiltak som løfter vegens standard i forhold til opprinnelig standard. Aktivitetsnivået må tilpasses de økonomiske rammene. Det er en målsetning stadig å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, men potensialet er ikke stort nok til å unngå redusert aktivitetsnivå når rammene reduseres. Midlene som er avsatt til investering er foreslått å ha følgende prosentvise fordeling innenfor de ulike programområdene: Investeringsmidler Fylkeskommunal ramme (%) 1. Strekningsvise investeringer (a + b + c ) 58 a. Bompengeprosjekt 34,9 b. Strekningsvise prosjekt uten bompenger 10,3 c. Fornyingsprosjektet 13,3 2 Mindre investeringstiltak (a + b + c + d+ e) 37 a. Mindre utbedringer (i + ii + iii + iv) 28,2 i. Forsterkning 10 tonn asfalt (17,4) ii. Punktvis forsterkning (1,1) iii. Bruer (9,2) iv. Underganger/flaskehalser (0,5) b. Gang-/sykkelveger 5,7 c. Trafikksikkerhetstiltak (i + ii) 2,5 i. Trafikksikkerhetstiltak fylkesveg (1,6) ii. Trafikksikkerhetstiltak kommuneveg (0,8) d. Miljø- og servicetiltak 0,4 e. Kollektivtransort og universell utforming 0,6 3 Planlegging 4 Sum investeringer ( ) i prosent 100 Tabell 3 Foreslått prosentvis fordeling av investeringsmidlene i Fylkesvegplan Ikke alle tiltak som er vedtatt utført i inneværende planperiode vil være ferdigstilt ved overgangen til kommende planperiode. Dette gir bindinger på noen av programområdene, der de uprioriterte tiltakene som er oppført først på listene må ferdigstilles før tiltak på prioriteringslistene gjennomføres. Planen inneholder også bindinger i som følge av forskotteringsvedtak. Side 8 av 52

9 4.1 Økonomiske rammer Fylkestinget fastsetter rammen for samferdselssektoren gjennom årlige vedtak om årsbudsjett og økonomiplan, sist i sak 75/12 iv. Av økonomiplanen , og fylkestingets vedtak i sak 75/12 framgår at det innføres en handlingsregel for lånegjeld fra Handlingsregelen begrenser låneopptakene i årene framover, og det kan ikke investeres like mye på veg som føringene i strateginotat i fylkestingsak 12/36 i la opp til. Forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) ble lagt fram i midten av april Rammetilskuddet til fylkeskommunene skal ifølge planen økes med ti milliarder kroner i perioden ,75 milliarder er varslet i første fireårsperiode. Fordelinga av disse midlene vil ikke bli kjent før i statsbudsjettet for (se kapittel 11) om fornyingsprosjektet og omtale i Økonomistrategi vi). Fylkestinget vedtar hvordan disse midlene skal brukes. I planperioden kan det komme tilleggsbevilgninger som følge av nasjonal satsning på ulike områder. Dette kan for eksempel være midler for økt satsing innenfor kollektivområdet, universell utforming og forebygging mot skred. I kapittel 18 om handlingsprogrammet, foreslås prioriteringer innenfor hvert av programområdene med utgangspunkt i en fordeling av de økonomiske rammene som er vedtatt i økonomiplanen iv. Om staten øker rammene til fylkesveger, vil det gi muligheter til å gjennomføre flere tiltak enn det som foreslås i prioriteringslistene. For å sikre handlekraft settes det opp ei marginalliste innenfor hvert programområde. Tiltak som er ført opp i marginallistene blir gjennomført om et tiltak på prioriteringslistene av en eller anen grunn må utsettes eller kuttes ut, eller om tiltaket skulle koste mindre enn antatt. I NTP som Stortinget skal behandle i juni 2013, foreslås det at rentekompensasjonsordningen for veg avvikles fra Staten har i forslag til NTP varslet at den vil følge opp kompensasjonen som allerede er gitt for årene , videre i årene framover, som omtalt i Økonomistrategi vi. 4.2 Uforutsette hendelser fylkeskommunalt fond Utbedring av skader på fylkesvegene etter flom og skred har i økende grad ført til ekstrakostnader. Omfanget av slike uforutsette hendelser ser ut til å øke i tråd med de varslede klimaendringene. Ekstrakostnadene må i utgangspunktet dekkes innenfor de bevilgede økonomiske rammene. Det søkes om statlige ekstramidler for å dekke ekstrakostnadene helt eller delvis, men dette er usikre bevilgninger. Staten vurderer behov for skredsikringsmidler som skjønnsmidler i rammetilskuddet. En del sikringsarbeider i regi av Norges vassdrags og energivesen (NVE) er relevante for Nord-Trøndelag. De skjønnsmidlene som tildeles ut fra behov, vurderes mer for skred ovenfra (snø, is, jord og stein). Disse midlene har vist seg lite dekkende for å forebygge leirskred, som er den dominerende skredtypen i Nord-Trøndelag. I fylkeskommunens budsjett for 2013 er det avsatt et fond på 5 millioner kroner som kan benyttes til igangsetting etter flom og skred. Fondets størrelse er dekkende for mindre hendelser og vil fungere som en buffer inntil det finnes alternativ finansiering eller eventuelle omdisponeringer er vedtatt. Det er et mål at fondet holdes på samme nivå i årene framover. Bruk av fondet må «tilbakebetales» med eventuelle ekstraordinære bevilgninger fra staten, eller over de ordinære budsjettene. Side 9 av 52

10 5 Måloppnåelse i inneværende planperiode 5.1 Investeringer Følgende resultater er oppnådd investeringssiden i perioden : Fylkesveginvestering FVP Oppfylling Fylke Forbruk Forbruk Forbruk Prognose Antatt forbruk Avvik i % 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Strekningsvise investering % Mindre utbedringer % Forsterkning 10 t asfalt % Punktvis forsterkning % Bruer % Flaskehalser/andre tiltak % G/S-veger % Trafikksikkerhetstiltak % Miljø- og servicetiltak % Kollektivtiltak % Planlegging % Sum % Tabell 4 oversikt over investeringer i 2010,2011, 2012, og prognose for 2013 (beløp i 1000 kr) Som Tabell 4 viser er måloppnåelsen på 96 %, men det er betydelige avvik mellom investeringsområdene. Litt forenklet kan det oppsummeres ved at Fv. 17-prosjektet kommer vesentlig senere i gang enn forutsatt i inneværende fylkesvegplan. Dette er kompensert med å gjennomføre prosjekt fra marginallistene til å øke måloppnåelsen. Det er derfor brukt mye mer penger på områdene «Forsterkning 10 tonn asfalt» og «gang- og sykkelveger» enn forutsatt. I tillegg er posten «planlegging» økt betydelig. Dette skyldes i hovedsak mye større kostnader til geoteknikk enn forutsatt. For de øvrige postene er det mindre avvik. I tiden etter at fylkesvegplanen for ble vedtatt, har det vært en utvikling i kostnadene til forsterking med asfalt. Den er høyere enn den generelle prisveksten. Dette skyldes i hovedsak en endring i markedssituasjonen, og at tilstanden på det vegnettet som nå forsterkes er dårligere enn forutsatt. Erfaringene som er høstet av gjennomførte prosjekt, viser noe behov for endring i utførelsen. De fylkesvegene det var minst utfordringer ved å forsterke, er nå forsterket. Utviklingen har ført til en økning av de gjennomsnittlige prisene for disse forsterkningsoppdragene med over 50 %. Kostnaden ble anslått til om lag kroner per løpemeter i 2008, mens erfaringene nå viser en kostnad på kroner til kroner per løpemeter. Dette vil ha konsekvenser for kommende fylkesvegplanperiode ( ). Kostnaden med trekkrør for bredbåndfiber inngår i kostnadene som er beregnet for å få økt bæreevnen til 10 tonn med asfalt. Side 10 av 52

11 Rapportering av måloppnåelse ved å sammenligne status fra utgangen av forrige vegplanperiode ( ) med forventet status ved utgangen av inneværende periode ( ), er ikke helt enkelt, siden fylkeskommunen gjennom forvaltningsreformen fikk ansvar for 1236,8 km mer veg fra Tabellen under viser derfor ingen sammenligning med tidligere planperioder, bare forventet status ved utgangen av 2013: Målekriterium Forventet reell status per 31/ Lengde fylkesveg i km 3004,3 10 tonn tillatt aksellast i km 2489,3 Fast dekke i km 2379,3 Lengde grusdekke i km 625 Lengde fv med ÅDT minst 300 og grusdekke i km 1 10 Antall underganger med fri høyde <4m 2 7 Gjennomsn. antall trafikkulykker med personskade pr. år i perioden Antall ulykkespunkt med mer enn 4 trafikkulykker på 100 m veg på 5 år 0 Antall personer utsatt for luftforurensning over nasjonale mål 0 Antall plaget av vegtrafikkstøy fra fylkesveg 1229 Antall som har over 42 dba innedørs støynivå p.g.a fylkesvegtrafikk 0 Lengde gang/sykkelveglangs fylkesveg i km Antall gårdstun med fylkesveg gjennom gårdstunet 4 56 Tabell 5 Status Forutsatt måloppnåelse i 2013 ut fra rammene i fylkesvegplanen for perioden r i FVP Trafikkforvaltning 6.1 Trafikkbelastning Statens vegvesen har i mange år hatt omfattende trafikktellinger på vegnettet. Dette ble i 2007 og 2008 forsterket for å få enda bedre trafikktall på fylkesvegnettet. Disse tellingene viser rimelig god overensstemmelse med tidligere benyttede tall. Da det opereres med gjennomsnittstall på 1 Trafikkvekst gjør at flere veger vil passere ÅDT 300 i planperioden 2 Det må bygges nye konstruksjoner for å oppnå krav til fri høyde i de sju gjenstående undergangene. 3 Ca 66 km overtas av fylkeskommunen i 2013 som følge av vedtak i fylkestinget sak 11/55 Felles fylkesvegplan Grunnlag for tallet er skiltregisteret skiltet gårdstun Side 11 av 52

12 strekninger, er disse i noen grad oppdelt mer for å få et bedre tall. Trafikktallene er revidert og noen strekninger har fått økt trafikk, mens den er redusert på andre. Figur 2 Trafikkbelastningen på fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag 6.2 Fartsnivå Lavere fart er det billigste og mest virkningsfulle trafikksikkerhetstiltaket. Beregningsmodeller viser at antall trafikkulykker med personskade vil reduseres med 10 prosent dersom høyeste tillatte fart på fylkesvegene reduseres fra 80 til 70 km/t. Selv med vårt relativt lave ulykkestall vil det innebære at samfunnet årlig vil spare millioner kroner i ulykkeskostnader i Nord- Trøndelag. I 2011 ble hele vegnettet i landet gjennomgått for å oppdatere fartsgrensene utenfor tettbygd strøk, til de nye fartsgrensekriteriene som kom da. Dette førte blant annet til at flere strekninger fikk nedsatt fartsgrensen til 70 km/t. I 2012 ble fartsgrensene rundt alle skoler gjennomgått. Etter høringsrunder blant kommuner og politi, ble fartsgrensen vedtatt satt ned til 60 km/t på tilsammen 47 kilometer fylkesveg på strekninger innenfor en radius på 2 km fra skoler. Skilting som følge av dette vil bli gjennomført i Fartsgrensene på fylkesvegnettet framgår av Tabell 6 nedenunder Fartsgrense < 50 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Andel av fylkesvegnettet 2 % 5 % 13 % 2 % 78 % Tabell 6 Andel av fylkesvegnettet med ulike fartsgrenser pr januar 2013 Side 12 av 52

13 7 Trafikksikkerhet I alle transportetatene brukes det store ressurser for å styrke sikkerheten. Siden de fleste alvorlige ulykkene skjer innenfor vegsektoren, foreslås en økning av innsatsen innenfor spesielle trafikksikkerhetsinvesteringer vesentlig. I samspill mellom flere aktører vil økt kontrollvirksomhet og en sikrere bilpark, bidra til at antall drepte eller hardt skadde reduseres ytterligere, uavhengig av trafikkvekst. Behov for trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegene er også knyttet til samfunnets krav til et effektivt, trafikksikkert og miljøvennlig transportsystem. Fylkeskommunen følger opp vegtrafikklovens 40 a ved at fylkets trafikksikkerhetsutvalg har ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg vedtar en egen handlingsplan for trafikksikkerhet som følger fylkesvegplan perioden. 7.1 Ulykkessituasjonen Antall ulykker, drepte og skadde i perioden vises av tabellen under År Snitt Ulykker Drepte Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Tabell 7 Antall ulykker, drepte og skadde i perioden Miljø 8.1 Nasjonale og lokale målsetninger I gjeldende Nasjonal transportplan er et hovedmål for miljø at Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transport skal ikke gi alvorlig skade på mennesker og miljø. Nødvendige tiltak i forhold til dette er avhengig av et bredt samarbeid mellom statlige, regionale og lokale myndigheter. De nasjonale målene er basert på tålegrenseprinsippet som igjen er basert på naturens tåleevne. Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er de største miljøutfordringene innen transportsektoren. Etappemålene innen miljøområdet er knyttet til klimagassutslipp, NOx-utslipp, lokal støy og luftforurensning, naturmiljø, kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap, dyrket mark og utslipp av olje eller andre kjemikalier. Det er ikke gjennomført kartlegging langs fylkesvegene i forhold til naturmiljø, kulturminner, kulturmiljø eller kulturlandskap. Side 13 av 52

14 8.2 Klimaplan for Nord-Trøndelag I Fylkeskommunens klimaplan for Nord-Trøndelag er det satt opp flere strategier på innenfor samferdselsområdet som skal bidra til å redusere klimautslipp. For fylkesvegplanen er følgende strategier relevante : Sammenhengende utbygging av vegruter Sammenhengende gang- og sykkelvegnett omkring tettstedene Aktiv bruk av samordnet areal- og transportplanlegging i tettstedene 8.3 Bekjempelse av fremmede arter For å stanse tap av biologisk mangfold, er det blant annet nødvendig å bekjempe fremmede skadelige arter langs vegene i fylket. Fordi mange av de fremmede artene sprer seg så raskt, vil etter hvert mange av disse artene dominere store deler av vegkantene og føre til redusert artsmangfold, om tiltak ikke iverksettes. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og vegvesenet har etablert et samarbeidsprosjekt om kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter langs riksvegene i fylket. I fylkesvegplanen foreslås det å sette av midler til at også fylkesveger innlemmes i dette arbeidet. 8.4 Oppfølging av EUs vanndirektiv Langs riksvegene i fylket er det kartlagt potensielle problem knyttet til biologi, hovedsakelig vandringshinder for fisk, der vegnettet krysser elver/bekker. Dette er en del av oppfølgingen av EUs vanndirektiv. For fylkesvegnettet er det indikasjoner på noen mulige problemobjekt, og det anbefales at tilsvarende kvalitetssikring som er utført for riksvegene, også blir gjort for fylkesvegene 8.5 Støy Med bakgrunn i Forurensningsforskriftens kapittel 5, er støysituasjonen kartlagt langs de fleste av fylkesvegene. Kartleggingen er gjennomført langs veger som har trafikk stor nok til at kartleggingsgrensen på 35 dba kan forventes overskredet (ÅDT > 500). Boliger, skoler, barnehager og institusjoner er registrert. Antall personer pr boenhet er satt til 2,34 Lekv dba dba dba >70 dba Personer m støy ute ved fasade Lden dba dba dba > 42 dba Personer med støy inne Tabell 8 Antall personer som plaget av vegtrafikkstøy 5. Ekvivalentnivået er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer. 6 Lden er et A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db som ekstra tillegg for natt-kveld. Lden -nivået skal beregnes som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Side 14 av 52

15 Langs fylkesveg er det beregnet at 1229 personer kan være plaget av vegtrafikkstøy boenheter er beregnet til å ha innendørs støynivå over 35 dba (kartleggingsgrensen), og 2 boliger har over 42 dba innendørs, som er tiltaksgrensen og som det planlegges utført tiltak i planperioden. 8.6 Luftforurensing Lokal luftforurensning er kartlagt langs de fylkesvegene der støy er kartlagt. Beregninger viser at ingen personer langs fylkesveg er eksponert for konsentrasjoner over de nasjonale målene for NO 2 og PM10 (svevestøv). På enkelte strekninger, særlig der det er grusdekke, vil de som bor eller oppholder seg langs vegen være plaget av støv og tilsmussing. Problemet vil for en stor del bli borte etter hvert som vegene får fast dekke. 8.7 Veg gjennom gårdstun I tillegg til å være et miljøproblem, representerer veg gjennom gårdstun et trafikksikkerhets- og framkommelighetsproblem. Problemets størrelse vil avhenge av trafikkmengden. Det er en målsetning å få lagt vegen utenom minst ett gårdstun årlig i planperioden. I Nord-Trøndelag er det skiltet gårdstun 56 steder langs fylkesvegnettet. Det er nærliggende å tro at det vil gå lang tid før vi har bygd oss bort fra dette problemet. Foruten ombygging, er aktuelt tiltak å begrense tillatt kjørehastighet til 30 km/t med fartsdempende tiltak som humper og innsnevringer. Dette forutsetter fast dekke. Mange av disse har allerede fartsgrense 30 km/t og tilhørende fartsdempende tiltak. 9 Drift og vedlikehold Kostnadene til drift og vedlikehold dekkes av de tildelte statlige rammene og ikke ved låneopptak. Vedlikehold utføres for å holde en viss standard på vegen og for å opprettholde vegkapitalen så langt det lar seg gjøre. Drift som snøbrøyting, strøing og renhold utføres for å ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet, men tiltakene tilfører ikke selve vegkapitalen mer verdi. 9.1 Kontraktstyper Nord-Trøndelag er delt opp i fem kontraktsområder hvor drift og vedlikehold lyses ut på anbud i femårige driftskontrakter. To av driftskontraktene er rene fylkesvegkontrakter, mens de tre øvrige kontraktene er felles for riks- og fylkesveger. I tillegg til driftskontraktene lyses det ut en rekke fagkontrakter (se Tabell 9) som av ulike grunner er holdt utenfor driftskontraktene. Noen kontrakter er spesialistoppgaver som asfalt, oppmerking, bruvedlikehold og elektro. Eller det kan være gunstig å ha kontrakter som omfatter hele fylket for å få en viss mengde å konkurrere på. Dette kan være oppgaver som rekkverksarbeid og skilting. Mange av oppgavene i driftskontraktene er vedlikeholdsoppgaver som bidrar til å opprettholde vegkapitalen. De fleste av vedlikeholdsoppgavene dekkes over driftsbudsjettet. Men tunge vedlikehold- og reinvesteringsstiltak som gir vegen en standardheving utover opprinnelig standard, kan innarbeides i investeringsbudsjettet. Dette gjelder for eksempel forsterkning av vegkroppen og oppgradering av bruer og tunneler. Side 15 av 52

16 Tabell 9 viser hvilke type drift og vedlikeholdsoppgaver som inngår i de i femårige driftskontraktene og hvilke vedlikeholdsoppgaver som lyses ut som ett- eller flerårige fagkontrakter, og som kan omfatte hele eller deler av fylket. Drift og vedlikeholdsoppgaver som inngår i femårige driftskontrakter Vinterdrift Grøfter- stikkrenner Kantslått Hullapping Renhold Grusing Vegutstyr Med mer Tabell 9 Ulike oppgaver utlyst i de ulike kontraktstypene Vedlikeholdsoppgaver som inngår i fagkontrakter Asfalt Vegmerking Grøntskjøtsel Rekkverk Fjellsikring Skiltfornying Veglys Bru og fergekai Pumper Elektro I tillegg til oppgavene som er nevnt over, omfatter driftskontraktene inspeksjon av vegnettet, beredskap, dokumentasjon, rapportering med mer. Disse oppgavene utgjør en vesentlig del av kostnadene for driftskontraktene. Kontrakt Varighet Km veg totalt Derav fylkesveg Kommuner 1701 Indre Namdal 1702 Ytre Namdal 1708 Namsos 1706 Stjørdal Steinkjer Grong, Høylandet, Namsskogan, Lierne og Røyrvik samt deler av Snåsa, Overhalla, Fosnes og Nærøy Vikna, Nærøy, Leka og deler av Bindal Namsos, Flatanger, Fosnes, Verran og deler av Overhalla og Namdalseid Meråker, Stjørdal, Frosta og Levanger Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Leksvik og Mosvik Tabell 10 viser driftskontraktene for riks- og fylkesveger i Nord- Trøndelag og hvilke tidsrom disse gjelder for. 7 Tidligere kontrakt nr 1705 inngår nå i nr og Side 16 av 52

17 I de første kontraktene ble det forespurt på priser som en fast pris på arbeidsoppgavene. Etter hvert har oppgavene i anbudene mer og mer blitt beskrevet med anslåtte mengder, der entreprenørene konkurrerer på enhetspris. For snøbrøyting og strøing, som entreprenøren har funksjonsansvar for, er enhetsprisen fastsatt i forkant av at kontraktene lyses ut. Eksempler på slike mengdeoppgaver er rensk av grøfter, lapping med asfalt og skifte av kummer og stikkrenner. Dette er arbeid som må bestilles innenfor tilgjengelig budsjett. Figur 3 Kontraktsområdene for riks- og fylkesvegnettet i Nord- Trøndelag Side 17 av 52

18 9.2 Prisstigning, underbudsjettering og forfall Prisstigningen på driftskontraktene har i flere år vært høyere enn den generelle prisstigningen. Prisene gikk ned i den første runden med konkurranseutsetting da produksjonsavdelingen ble utskilt fra Statens vegvesen i Etter dette ble kontraktene lyst ut i det åpne markedet, og prisene har hatt en kraftig økning. Dette har blitt kompensert både ved økte driftsbudsjetter, og ved at sårt tiltrengte midler til vedlikehold har gått med til å dekke drift. I tillegg har både økt trafikk og mer utfordrende vær og klima ført til økt vedlikeholdsbehov. Vedlikeholdsbehovet ble undervurdert i forrige planperiode, både i Nasjonal transportplan (NTP) og i fylkesvegplanen. Til sammen har det utviklet seg et gap mellom behov og rammer. Indeksen fra Statistisk sentralbyrå som brukes til å justere prisene i kontraktsperioden, har også vært høyere enn den indeksreguleringen fylkeskommunen har brukt i budsjetteringen. Vinteroppgavene som brøyting og strøing prioriteres. Dette fører til at sommerdrift og vedlikehold på områder som for eksempel stikkrenner, grøfter og vegdekker i år med dyre og krevende vintre blir gjort i mindre omfang enn nødvendig for å forhindre forfall. Oppgave Behov pr år Driftskontrakter Vedlikehold av asfaltdekker Oppmerking 32 8 Vedlikehold av skilt 16 4 Vedlikehold av bruer og fergekaier Vedlikehold av rekkverk Flom- og rassikring Nødvendige utbedringer, diverse Totalt Differanse i forhold til økonomiplan Tabell 11 Behov for midler til drift og vedlikehold (eksklusive moms i millioner 2013-kroner) Differansen mellom behov og disponible midler er stor (se Tabell 11). Det betyr at forfallet vil øke i planperioden. Redusert standard på vinterdrift vil frigjøre mer midler til tiltak som reduserer forfallsutviklingen. Fylkestinget har vedtatt at de drifts- og vedlikeholdsstandardene som Statens vegvesen styrer etter på riksveger også skal gjelde for fylkesveger. Vedlikeholdsstandardene er definert i Håndbok 111, «Drift og vedlikehold». Før revisjon av håndbok 111 var strøstandarden i Nord-Trøndelag satt høyere på lavtrafikkerte veger enn i håndboka. Ved revisjon av håndbok 111 ble standarden for strøing hevet til det nivået Nord -Trøndelag har ligget på. Hvis det blir tvingende nødvendig å redusere på drift for å sikre vedlikehold, er redusert standard på vinterdrift, tiltak som forventes å gi stor økonomisk betydning. 8 Totalt årlig behov er 105 millioner kroner for å holde forfallet i sjakk. Oppgitt behov forutsetter at differansen tas via strekningsvise investeringstiltak. 9 Et eget bufferfond på 5 millioner kroner årlig er etablert 10 Som strøm, vedlikehold av veglys, parkmessige anlegg og andre avtaler Side 18 av 52

19 9.3 Standard på asfaltdekker Når det gjelder dekketilstand på fylkesvegene i Nord-Trøndelag, er det en negativ utvikling når vi ser på både spor og jevnhet. Målinger utført i 2012 viser at andel av vegene med dårlig og svært dårlig dekketilstand er 50,5 % (16,9 % svært dårlig og 33,6 % dårlig). Det vil si at drøyt 1000 km av vegnettet har dårlig/svært dårlig dekketilstand. Andel av dekker med dårlig og svært dårlig sportilstand, er 15,3 %. Andel av dekker med dårlig og svært dårlig jevnhetstilstand, er 37,6 %. Begge har en negativ utvikling. Samtidig er det viktig å være klar over at det er flere faktorer som påvirker dekketilstanden men som ikke blir registret på spor- og jevnhetsmålingene som utføres årlig. Spordybde og ujevnhet (IRI) er inndelt i 5 klasser og summert. Totalsummer er redusert med henholdsvis 6 % og 1,5 % for overlapp dårlig og svært dårlig. Tabellene under viser utvikling i dekketilstand de siste 5 årene. Figur 4 Diagrammet viser hvor stor andel av vegnettet som har dårlig og svært dårlig standard med tanke på både spor og IRI (jevnhet). Side 19 av 52

20 Figur 5 Sporutvikling på fylkesvegnettet. Den viser at i 2012 har 10 % av fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag, spor over 20,3 mm. I nasjonal vegdatabank (NVDB) er det registrert knapt 2100 km med fast dekke i Nord-Trøndelag. Levetida for et asfaltdekke er anslått å være 14 år. Det koster omlag kroner å legge en kilometer asfalt 11. Dette vil gi et årlig behov på 105 millioner kroner for å holde dagens standard på asfaltdekkene. Med de siste års bevilgninger vil det i snitt gå 30 år før det asfalteres på nytt. Skadene i vegdekket er stedvis så stort at det er vanskelig å oppfylle driftskontraktene. Når det er spor i asfalten, greier entreprenørene for eksempel ikke å få bort snøen i henhold til kravene. 10 Vegstandard og standardglidning Etterslep og forfall beskriver i kostnader avstanden mellom eksisterende tilstand på vegen og den standarden vegen ville ha hatt om tilstrekkelig ordinært vedlikeholdstiltak hadde vært utført gjennom hele levetida. Etterslep oppstår i utgangspunktet på grunn av et lavere nivå på bevilgninger til vedlikehold og reinvestering enn det som er nødvendig for å opprettholde standarden. En veg som har forfalt vil ikke oppnå god nok standard bare med ordinært vedlikehold. Stadig ny kunnskap om hvordan vegen bør utformes for at den skal være godt framkommelig og trafikksikker, fører til stadige nye kvalitets- og standardkrav til vegbygging. Derfor vil også en veg der ordinært vedlikehold er utført etter de til enhver tids gjeldende krav, behøve oppgradering som løfter vegens standard til dagens kvalitets- og standardkrav. 11 gjennomsnittlig i asfaltkostnad i 2012 Side 20 av 52

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag)

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samkommunen Levanger - Verdal Tor Erik Jensen 8. april 2013 Organisering Overordnet mål for transportpolitikken til Nord- Trøndelag fylkeskommune Å tilby et effektivt,

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Kommunevegplan. Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom

Kommunevegplan. Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom Kommunevegplan Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom ved Sidsel Bryne, Steinkjer kommune Kommunevegdagene 2007 1 Kommunevegplan 2007-2010

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

Driftsrapport pr. 30. september

Driftsrapport pr. 30. september Driftsrapport pr. 30. september Drift og vedlikehold 1000 kr Overført Bevilgning Justering Til disp. Prognose Avvik Totalt -6 840 270 016 4 500 267 676 267 676 0 Tabellen ovenfor viser et merforbruk fra

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4 5.1 Overordnet planlegging

Detaljer

Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag

Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag Tor Erik Jensen Fylkesråd for samferdsel og miljø Værnes, 24 mars 2014 Hvordan er det hele organisert? Hvem eier vegene i Nord-Trøndelag?

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT Arkivsak- dok 13/10613-1 LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2013. Fylkesvegplan 2010-2013. Drift og vedlikehold

Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2013. Fylkesvegplan 2010-2013. Drift og vedlikehold Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2013 Fylkesvegplan 2010-2013 I forbindelse med forvaltningsreformen ble alle øvrige riksveger i Nord-Trøndelag overført fra staten til fylkeskommunen fra 1.1.2010.

Detaljer

Regional utviklingsavdeling

Regional utviklingsavdeling Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trendelag Kommuner og organisasjoner i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05578-5 Dag Ystad 25.09.2013 Ønske

Detaljer

Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2012

Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2012 Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2012 Fylkesvegplan 2010-2013 I forbindelse med forvaltningsreformen ble alle øvrige riksveger i Nord-Trøndelag overført fra staten til fylkeskommunen fra 1.1.2010.

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Dette er Vegforum Trøndelag Vegforum Trøndelags hovedoppgave er å sikre økt satsing på vegutbygging

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Prioritering av fylkesveier: Status fylkesveg Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

Driftsrapport pr. 30. april 2011

Driftsrapport pr. 30. april 2011 Driftsrapport pr. 30. april 2011 Drift og vedlikehold Igjen har vi hatt en kald vinter med forholdsvis mye vær. Særlig i Namdalen har vi hatt mye snø og også en god del vind som har medført behov for mye

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Revisjon av fylkesvegplan med handlingsprogram 2010-2013 og planprogram 2014-2019, med budsjett for 2011 Behandlet av Møtedato Saknr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Deres ref: 13/05578 Vår ref: AGIS 2012/2947 Dato: 31.10.2013 Handlingsprogram for

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms - i lys av ny kommunestruktur? Avdelingsdirektør Vegavdeling Troms Rigmor Thorsteinsen 05.12.2014 Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms 26.11.2014

Detaljer

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL INNHOLD Hva er en kommunal veg? Metoder (grunnlag) for utførelse av forvaltning, drift og vedlikehold

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet. Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet. Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 08:30 Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124210. Vararepresentanter

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Riksvegutredninger. Leif Magne Lillebakk. Statens vegvesen Region midt

Riksvegutredninger. Leif Magne Lillebakk. Statens vegvesen Region midt Riksvegutredninger Leif Magne Lillebakk Statens vegvesen Region midt Riksvegnettet Hovedpulsårene i det overordnede vegtransportsystemet Langstrakt land med spredt bosetting gir lange avstander og høye

Detaljer

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Nasjonal Transportplan 2010-2019 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Tverretatlig plan (Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen) Den enkeltes etats strategier og tiltak i perioden 2010-2019 Forslag ble lagt frem 17.jan.2008

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense

Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland grense og Hedmark grense Med følgende delstrekninger: Vikna Gartland (Fv. 770, Fv. 17, Fv. 775) Gartland Åsen (E6) Åsen Stjørdal (E6) Stjørdal Storlien(E14)

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

NVF-seminar Fornying av veger

NVF-seminar Fornying av veger NVF-seminar Fornying av veger Drammen 22. mai 2014 kl 11:00 11:30 Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt Innhold Vegsituasjonen 1970-1980 Historiske veger Politisk strid om ny veg Nøktern standard

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal

Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal 2003 1 Innhold 1. Er det konsistens mellom budsjett og NTP 2. Planlagte prosjekt

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019)

FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019) SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 08/1740-91 Løpenr.: 27387/09 Arkiv: 122N00 SAKSARKIV Saksbehandler: Øystein Olav Miland FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019) Innstilling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Innendørs støynivå - kartlegging og tiltak Strategisk støykartlegging Støyvarselkart Torunn Moltumyr Innendørs støynivå Kartlegging og tiltak «Opprydding»

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

Spørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet:

Spørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet: NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDMANNEN FYLKETS HUS 7735 STEINKJER Deres ref.: Vår ref.: OST 2003000802-4 Arkiv: 242 &13 Dato: 11.02.2003 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM 2003. Jeg viser til fylkeskommunens

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.09.2009 Tid: 19.00 22.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET 1. ORIENTERING OM INTERNASJONALT RÅD TOLGA/TYNSET 2. NÆRINGSSTRATEGI FOR FJELLREGIONEN V/RUNE

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Oppgaver for prosjekterende og utførende i Region midt

Oppgaver for prosjekterende og utførende i Region midt Bransje- og leverandørdag Oppgaver for prosjekterende og utførende i Region midt Prosjektstrategi Samler tiltak i prosjekter Geografisk og/eller tematisk samling av tiltak Drift, vedlikehold og utbygging

Detaljer

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Prosjekter i nord 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt Planoppgaver Muligheter Prosjekter i nord Statlige føringer Nasjonal transportplan (NTP)

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov

Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov Nord-Norgekonferansen er Nord-Norge liv laga? NTP 2014-2023 og vegutbyggingsbehov 26.05.2013 Vegnett i Nord-Norge Fylke Riksveg Fylkesveg Komm. veg Sum off. veger Nordland 1 225 4 122 3 553 8 900 Troms

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017)

Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017) Byggebørsen 10.Februar 2014 Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017) v. Avdelingsdirektør Eva solvi Noen stikkord Riksveg Handlingsprogram

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Prioriteringer. «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet» Susanne Bratli, prosjektleder

Prioriteringer. «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet» Susanne Bratli, prosjektleder Prioriteringer «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet» Susanne Bratli, prosjektleder Målsetting Bli enige om prioriteringer på infrastrukturområdet for lettere å få gjennomslag for

Detaljer

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK FROSTA KOMMUNE 1999-2011 Ansvarlig avdeling: Plan- og utviklingsavdelingen Planen vedtatt av: Kommunestyret 27.04.99 Revidering: Hvert 4. år Forord I kommunestyremøte 01.09.98

Detaljer

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler September 2013 B A K G R U N N 2 Handlingsplan for elektrifisering

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 09/544-19 Løpenr.: 5810/11 Arkiv: Q30 SAKSARKIV Saksbehandler: Jan Egil Vassdokken LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK Innstilling til v e d t a k: ::: Samferdselskomiteens

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet noen utviklingstrekk Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Historisk tilbakeblikk Bæreevne Trafikkbelastninger, tungtrafikk Utfordringer 1960-tallet 1960:

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

FYLKESVEGPLAN 2014-2017 FOR NORD-TRØNDELAG

FYLKESVEGPLAN 2014-2017 FOR NORD-TRØNDELAG FYLKESVEGPLAN 2014-2017 FOR NORD-TRØNDELAG STRATEGINOTAT Mai 2012 Utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen N120326C.DOC Innhold Innhold... 2 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Oppnådde resultater FVP

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer