Fylkesvegplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesvegplan"

Transkript

1 Fylkesvegplan Utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen Høringsversjon, Mars 2013

2

3

4 Innhold 1 Om fylkesvegplanen Transportsystemet i Nord -Trøndelag Fylkesvegnettet Fylkeskommunens øvrige transportansvar Andre aktører i transportsystemet Mål Strategi og økonomi Statlige overføringer og rammer Handlingsregel for låneopptak og momskompensasjon Uforutsette hendelser fylkeskommunalt fond Måloppnåelse i inneværende planperiode Investeringer Trafikkforvaltning Trafikkbelastning Fartsnivå Trafikksikkerhet Ulykkessituasjonen Miljø Nasjonale og lokale målsetninger Klimaplan for Nord-Trøndelag Bekjempelse av fremmede arter Oppfølging av EUs vanndirektiv Støy Luftforurensing Veg gjennom gårdstun Drift og vedlikehold Kontraktstyper Prisstigning, underbudsjettering og forfall Vegstandard og standardglidning... 19

5 11 Forfallsprosjektet Gang- og sykkeltrafikk Vegutstyr Veglys Oppmerking og skilting Rekkverk Bruer og fergekaier Bruer med behov for vurdering av levetid Prosjekt alkaliekiselskader Skader på mindre bruer Bruer med behov for utvidet vedlikehold Fergekaier Asfaltstrategi Kostnader Prioriteringer innenfor asfaltstrategien Trafikksikkerhet i forsterkningsprosjekter Trekkrør Strekningsvise investeringer Bompengeprosjekt Strekningsvise investeringsprosjekt uten bompenger Handlingsprogram Strekningsvise investeringer Mindre investeringstiltak Planlegging Definisjoner Utrykte vedlegg Referanser Side 2 av 49

6 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Om fylkesvegplanen Fylkesvegplan for viser prioriteringene av investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i planperioden. Planen er også en informasjonskilde for andre offentlige etater, interessegrupper samt vegbrukere i sin alminnelighet. Det viktigste grunnlag for fylkesvegplanen er Strateginotatet for Fylkesvegplanen i som ble behandlet i fylkestinget i juni 2012 (fylkesting-sak nr. 12/36). Strateginotatet bygger i stor grad på de prinsippene som ble lagt i inneværende planperiode gjennom fylkesvegplan for ii (fylkestingsak nr. 11/55) De tre midtnorske fylkene (Nord- Trøndelag, Sør -Trøndelag og Møre og Romsdal) vedtok våren 2012 en felles Regional transportplan for Midt-Norge iii (fylkestingsak nr. 12/18). Hovedformålet med Regional transportplan er et samordnet innspill til Nasjonal transportplan (NTP), med vekt på å se alle transportformer i sammenheng. Økt rammeoverføring til samferdselsformål, slik at fylkeskommunene er i stand til å løse utfordringene, er det viktigste innspillet fra et samlet Midt- Norge. Satsningsområder som angår fylkesveger i den Regionale transportplanen er rassikring, reduksjon av vedlikeholdsetterslepet og at framtidig forfall av vegnettet forhindres. Disse satsningsområdene er i samsvar med prioriteringer i Strateginotatet. Økt aktivitetsnivå i forrige vegplanperiode ( ) ga utfordringer sammenlignet med tidligere planperioder. Nå er situasjonen snudd. Vedtatt økonomiplan for iv (fylkestingsak nr. 12/75) gir betydelige utfordringer med å nå de målsetningene som er uttrykt for kommende planperiode. Det er et stort sprik mellom de forventningene som innspillene fra kommunene avspeiler, prioriteringer og satsningsområder i Strateginotatet på den ene siden, og størrelsen på rammene for drift, vedlikehold og investeringer på den andre siden. Den storstilte satsningen på vegsida de siste årene, må nå reduseres som følge av reduserte økonomiske rammer. 2 Transportsystemet i Nord -Trøndelag Transporttilbudet i internt i Nord-Trøndelag og over fylkesgrenser består av infrastruktur som veger, flyplasser, jernbane, båt- og fergekaier. Her tilbys et rutetilbud for tog, båt, buss og fly, samt skysstilbud gjennom taxi, skoleskyss, tilbringertransport og transport for funksjonshemmede. En god infrastruktur er viktig for frakt av gods og folk og nødvendig for regional utvikling. Fylkesvegplanen omhandler ett av elementene i den fysiske delen av transportsystemet, selve fylkesvegnettet. De øvrige delene av transportsystemet vil bare kort bli omtalt i dette kapittelet. Side 3 av 49

7 2.1 Fylkesvegnettet Fylkesvegnettet består av kjøreveger med tilhørende holdeplasser, bruer, tunneler, fergekaier og gang- og sykkelveger. I forbindelse med forvaltningsreformen og overtakelsen av riksveger i 2010, ble fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag delt i 4 funksjonsklasser A-, B- C- og D-veger. I fylkestingsak sak nr. 11/55 ble følgende inndeling vedtatt: Vegkategori Andel A Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon 5-15 % B C Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked) Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative veger for veger med regional funksjon % % D Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedfunksjon % Tabell 1 Klasseinndeling og fordeling av fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag Med denne inndeling av vegnettet følger prinsipielle avklaringer rundt standard for drift og vedlikehold, hvilke regler som skal gjelde for avkjørselstillatelser og avstand til byggegrense, reklameskilting og annen skilting fastlagt. Dette bidrar til en reduksjon av antall enkeltsaker i saksbehandlingen. Følgende kriterier ble vurdert i arbeidet med funksjonsinndelingen: 1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler 3. Trafikkmengde andel lange kjøretøy 4. Næringstrafikk logistikk-knutepunkt 5. Persontransport (arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap (alternative kjøreruter) Gjeldende funksjonsinndeling ser ut til å ha truffet bra, og det foreslås ikke endringer i denne i fylkesvegplan for Nord Trøndelag fylkeskommune (NTFK) har ansvar for 3004,3 km fylkesveger med 656 bruer, 13 tunneler og 9 fergekaier. Det er vedtatt at fylkeskommunen skal overta 4 fergekaier som i dag er kommunale. I tillegg til å ta over det gang- og sykkelvegnettet som lå langs riksvegene, har fylkeskommunen fra 2013 også tatt over ansvaret for gang- og sykkelveger langs fylkesveger frakommunene. Fylkeskommunen har nå ansvar for omlag 161 km gang- og sykkelveger og 50 km fortau. Fylkeskommunen drifter 6 fergesamband. Side 4 av 49

8 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Figur 1 Fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag Side 5 av 49

9 2.2 Fylkeskommunens øvrige transportansvar Med unntak av tog og flytilbud, har fylkeskommunen ansvar for all kollektivtransport og skolekjøring. Det lokale busstilbudet i kommunene er i stor grad samkjørt med skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave. I tillegg tilrettelegges det for tilbud om transport for funksjonshemmede (TT transporten) i hele fylket. Fylkeskommunen har løyvemyndighet for taxikjøring og for all transportvirksomhet i næring som drives fra fylket. Hurtigbåtforbindelsen Namsos-Rørvik-Leka er Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt ansvar, og sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune har fylkeskommunen ansvar for hurtigbåtsambandet mellom Vanvikan og Trondheim. 2.3 Andre aktører i transportsystemet Fylkeskommunen har ikke direkte ansvar for de øvrige delene av transportsystemet i fylket, men er aktivt med i debatten om transportsystemet som helhet. Staten har ansvar for 352 km riksveg i Nord-Trøndelag med 207 bruer og 6 tunneler. E6 er 285 km mellom fylkesgrensene i nord og sør, og E14 fra Stjørdal til riksgrensen ved Storlien er 67 km. Det er ingen fergesamband på riksvegene i Nord-Trøndelag. Det er gang- og sykkelveganlegg langs 43 km av riksvegene. Det er også et betydelig kommunalt og privat vegnett i fylket. Flere godsoperatører og staten ved Jernbaneverket og Norges statsbaner (NSB) har ansvar for skinnegang og togtilbud også i Trøndelag. Det er en rekke gods- og fiskerihavner i langs kysten og i flere av fjordene. Kommunale eller interkommunale havnevesen har ansvaret for disse. Avinor har ansvar for Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner. En rekke andre aktører som private, næringsliv, organisasjoner og offentlige er interessenter til transportsystemet. Disse er brukere, leverandører, premissgivere ogarbeidstakere som høres og gir innspill når transportsystemet står på dagsorden. 3 Mål Nord -Trøndelag fylkeskommune sitt overordnede mål i transportpolitikken er - - å tilby et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Målene konkretiseres gjennom kravspesifikasjonene som settes i drifts- og vedlikeholdskontrakter og gjennom de prioriteringene som gjøres av investeringstiltak. Side 6 av 49

10 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Strategi og økonomi Sommeren 2012 vedtok fylkestinget et strateginotat i som la grunnlaget for de strategier som arbeidet med denne fylkesvegplanen skulle bygge på. I oktobertinget, sak 12/41, ga fylkestinget sine innspill til Nasjonaltransportplan v, der hovedbudskapet var behovet for økte bevilgninger til fylkeskommunene for å håndtere etterslep og økte drift og vedlikeholdskostnader på fylkesvegene. Fylkestinget støtter også foreslått økt prioritering av drift og vedlikehold og tiltak for å utbedre forfall. Som et innspill til Nasjonal Transportplan har de tre midtnorske fylkene utarbeidet en felles Regional transportplan for Midt-Norge iii Det viktigste innspillet fra et samlet Midt-Norge er økt rammeoverføring til samferdselsformål, slik at fylkeskommunene er i stand til å løse utfordringene. Hele samferdselsområdet har i fylkestingets økonomibehandling iv blitt tildelt en felles ramme, og regnskap føres for samferdselsområdet som helhet. Storparten av investeringsrammene går til veg, mens driftsmidlene fordeles mellom drift og vedlikehold av vegnettet og det øvrige transport- og skyssansvaret til fylket. Det har vært stor satsing på vegsida de siste årene, med toppår i år 2013, der 408 millioner kronerskal brukes til investeringer og 279 millioner kronertil drift og vedlikehold. Økonomiske rammer for fylkesvegplan er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om økonomiplan iv. Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for perioden , å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan i og Regional transportplan iii. Tabell 2 viser rammer for drift og vedlikehold og investeringer for perioden , og også tilsvarende for vegplanperioden Tallene er direkte sammenlignbare, da alle tidligere tall er oppjustert til 2013-kroneverdi, og justert til 2013-momsregime. Tallene i økonomiplanen er også i 2013-kroneverdi. På investeringssida går det fram at det i perioden vil være 443 millioner kroner mindre til vegformål enn i opprinnelige budsjetter for perioden Regnskap og budsjett 2013 Budsjett Vegplanperiode Sum Økonomiplan Vegplanperiode Drift og vedlikehold Investering Tabell 2 viser i de økonomiske rammene for kommende vegplanperiode ( ), og inneværende planperiode i 2013 kroner. For å få tallene sammenlignbare, er tallmaterialet for investeringer inneværende periode justert som følge av at momsfritaket på veg er opphevet fra Beløpene for 2017 er en videreføring av økonomiplanens 2016-beløp Side 7 av 49

11 På driftssida vil behovet for midler øke med ny skjerpet driftsstandard og overtakelse av flere gangog sykkelveger, gatelys og ferister. Men de budsjetterte driftsmidlene vil holde seg på 2012 nivå ut 2013 og reduseres med ca. 40 millioner kroner i kommende planperiode i forhold til inneværende periode. Det er klare regler for hvilke tiltak som skal dekkes over drift- og vedlikeholdsbudsjettene innenfor de årlig statlige tildelingene, og hvilke tiltak som kan finansieres med låneopptak. Investeringstiltak kan finansieres med lån og kan defineres som tiltak som løfter vegens standard i forhold til opprinnelig standard. Aktivitetsnivået må tilpasses de økonomiske rammene. Det er en målsetning stadig å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, men potensialet er ikke stort nok til å unngå redusert aktivitetsnivå når rammene reduseres. De siste årene har vi opplevd skred og flom på fylkesvegene som har medført ekstrakostnader. Fra 2013 er det opprettet et fylkeskommunalt fond på fem millioner kroner til å dekke slike uforutsette utgifter. Midlene som er avsatt til investering er foreslått gitt følgende prosentvise fordeling innenfor de ulike programområdene: Investeringsmidler Fylkeskommunal ramme (%) 1. Strekningsvise investeringer (a + b + c ) 58 a. Bompengeprosjekt 34,9 b. Strekningsvise prosjekt uten bompenger 10,3 c. Forfallsprosjektet 13,3 2 Mindre investeringstiltak (a + b + c + d+ e) 37 a. Mindre utbedringer (i + ii + iii + iv) 28,2 i. Forsterkning 10 tonn asfalt (17,4) ii. Punktvis forsterkning (1,1) iii. Bruer (9,2) iv. Underganger/flaskehalser (0,5) b. Gang-/sykkelveger 5,7 c. Trafikksikkerhetstiltak (i + ii) 2,5 i. Trafikksikkerhetstiltak fylkesveg (1,6) ii. Trafikksikkerhetstiltak kommuneveg (0,8) d. Miljø- og servicetiltak 0,4 e. Kollektivtransort og universell utforming 0,6 3 Planlegging 4 Sum investeringer ( ) i prosent 100 Tabell 3 Foreslått prosentvis fordeling av investeringsmidlene i Fylkesvegplan Ikke alle tiltak som er vedtatt utført i inneværende planperiode vil være ferdigstilt ved overgangen til kommende planperiode. Dette gir bindinger på noen av programområdene, der de uprioriterte tiltakene som er oppført først på listene må ferdigstilles før tiltak på prioriteringslistene gjennomføres. Planen inneholder også bindinger i som følge av forskotteringstiltak. Side 8 av 49

12 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Statlige overføringer og rammer Drift- og vedlikeholdsbudsjettene dekkes av de statlige midlene som overføres til fylkeskommunene. Midlene til fylkesvegene er ikke øremerket, og de folkevalgte må fordele rammetilskuddet mellom alle de områdene de har ansvar for, så som skole, kultur, tannhelse, regional utvikling og mer. Fylkeskommunen søker årvisst om midler gjennom rentekompensasjonsordningen. Ordningen ble opprettet i Statsbudsjettet i 2010 som følge av forvaltningsreformen. Den består av en årlig nasjonal ramme på rentekompensasjon, et tilskudd tilsvarende lån på omlag 2 milliarder kroner, til samferdselsformål. For Nord-Trøndelag ga dette en mulighet til å finansiere investeringstiltak for drøyt 90 millioner kroner på det vegnettet fylkeskommunen overtok fra staten. I fylkeskommunens økonomiforvaltning inngår rentekompensasjonen sammen med de generelle inntektene for fylkestingets budsjettområde. Midlene overføres i neste omgang fra driften til investeringsbudsjettet. Rentekompensasjonen framstår dermed ikke som et selvstendig finansieringselement i vegplanleggingen. Det er varslet en omlegging av inntektssystemet til fylkeskommunene der finansiering av fylkesveger skal integreres. I perioden har historiske tall for fylkesveger og tidligere riksveger blitt overført til hvert enkelt fylke. Det knyttes derfor spenning til kommuneøkonomiproposisjonen som legges fram i mai og hvilke overføringer som kommer til Nord-Trøndelag. I planperioden kan det komme tilleggsbevilgninger som følge av nasjonal satsning på ulike områder. Dette kan for eksempel være midler for økt satsing innenfor kollektivområdet, universell utforming og forebygging mot skred. I fylkestingets innspill til Nasjonal transportplan v, er et av de viktigste budskapene at fylkestinget støtter etablering av et statlig vedlikeholdsfond for kritisk infrastruktur som tunneler, vegbruer og fergekaier. Det er usikkert om et slikt fond blir etablert, men det følger forhåpninger til ekstra statlige bevilgninger som følge av en nasjonal kartlegging av forfall på fylkesvegnettet. (se kapittel 11 om forfallsprosjektet) I kapittel 0 om handlingsprogrammet, foreslås prioriteringer innenfor hvert av programområdene med utgangspunkt i en fordeling av de økonomiske rammene som er vedtatt i økonomiplanen iv. Om staten øker rammene til fylkesveger, vil det gi muligheter til å gjennomføre flere tiltak enn det som foreslås i prioriteringslistene. For å sikre handlekraft settes det opp ei marginalliste innenfor hvert programområde. Tiltak som er ført opp i marginallistene blir gjennomført om et tiltak på prioriteringslistene av en eller anen grunn må utsettes eller kuttes ut, eller om tiltaket skulle koste mindre enn antatt. 4.2 Handlingsregel for låneopptak og momskompensasjon Fram mot 2015 vil fylkeskommunen øke lånegjelden. Men fra og med 2015 har Fylkestinget vedtatt å iverksette en handlingsregel for låneopptak (fylkestingsak nr. 12/75 iv ) Dette betyr at låneopptakene etter 2015 ikke overstiger beløpet som fylkeskommunen betaler i avdrag. Handlingsregelen begrenser derfor muligheten til låneopptak i årene framover, og det kan ikke investeres like mye på veg som føringene i strateginotatet (fylkestingsak nr. 12/36 i ) legger opp til. Fra 2014 skal 100 % av momskompensasjonen som genereres på investering inngå som en del av finansieringen på investering. Dette betyr en reduksjon i driftsrammen fordi vi ikke lenger kan bruke momskompensasjon fra investeringer i driftsbudsjettet. Side 9 av 49

13 4.3 Uforutsette hendelser fylkeskommunalt fond Utbedring av skader på fylkesvegene etter flom og skred har i økende grad ført til ekstrakostnader. Omfanget av slike uforutsette hendelser ser ut til å øke i tråd med de varslede klimaendringene. Ekstrakostnadene må i utgangspunktet dekkes innenfor de bevilgede økonomiske rammene. Det søkes om statlige ekstramidler for å dekke ekstrakostnadene helt eller delvis, men dette er usikre bevilgninger. Staten har øremerkede skredsikringsmidler. En del sikringsarbeider i regi av Norges vassdrags og energivesen (NVE) er relevante for Nord-Trøndelag. De rassikringsmidlene som er øremerket for veg, gjelder oftest for skred ovenfra (snø, is, jord og stein). Disse midlene har vist seg lite dekkende for å forebygge leirskred, som er den dominerende skredtypen i Nord-Trøndelag. I fylkeskommunens budsjett for 2013 er det avsatt et fond på 5 millioner kroner som kan benyttes til igangsetting etter flom og skred. Fondets størrelse er dekkende for mindre hendelser og vil fungere som en buffer inntil det finnes alternativ finansiering eller eventuelle omdisponeringer er vedtatt. Fondet forutsettes holdt på samme nivå i årene framover. Bruk av fondet må «tilbakebetales» med eventuelle ekstraordinære bevilgninger fra staten, eller over de ordinære budsjettene. 5 Måloppnåelse i inneværende planperiode 5.1 Investeringer Følgende resultater er oppnådd investeringssiden i perioden : Fylkesveginvestering FVP Oppfylling Fylke Forbruk Forbruk Forbruk Prognose Antatt forbruk Avvik i % 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Strekningsvise investering % Mindre utbedringer % Forsterkning 10 t asfalt % Punktvis forsterkning % Bruer % Flaskehalser/andre tiltak % G/S-veger % Trafikksikkerhetstiltak % Miljø- og servicetiltak % Kollektivtiltak % Planlegging % Sum % Tabell 4 oversikt over investeringer i 2010,2011, 2012, og prognose for 2013 (beløp i 1000 kr) Som Tabell 1 viser er måloppnåelsen på 96 %, men det er betydelige avvik mellom investeringsområdene. Litt forenklet kan det oppsummeres ved at Fv. 17-prosjektet kommer vesentlig senere i gang enn forutsatt i inneværende fylkesvegplan. Dette er kompensert med å gjennomføre prosjekt fra marginallistene til å øke måloppnåelsen. Det er derfor brukt mye mer penger på områdene «Forsterkning 10 tonn asfalt» og «gang- og sykkelveger» enn forutsatt. I tillegg er posten «planlegging» økt betydelig. Dette skyldes i hovedsak mye større kostnader til geoteknikk enn forutsatt. For de øvrige postene er det mindre avvik. I tiden etter at fylkesvegplanen ble vedtatt, har det vært en utvikling i kostnadene til forsterking med asfalt, som er høyere enn den generelle prisveksten. Dette skyldes i hovedsak en endring i Side 10 av 49

14 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 markedssituasjonen, og at tilstanden på det vegnettet som nå forsterkes er dårligere enn forutsatt. Erfaringene som er høstet av gjennomførte prosjekt, viser noe behov for endring i utførelsen. De fylkesvegene det var minst utfordringer ved å forsterke, er nå forsterket. Utviklingen har ført til en økning av de gjennomsnittlige prisene for disse forsterkningsoppdragene med over 50 %. Kostnaden ble anslått til om lag kroner per løpemeter i 2008, mens erfaringene nå viser en kostnad på kroner til kroner per løpemeter. Dette vil ha konsekvenser for kommende fylkesvegplanperiode. Kostnaden med trekkrør for bredbåndfiber inngår i revidert kostnadsanslag. Rapportering av måloppnåelse ved å sammenligne status fra utgangen av forrige vegplanperiode ( ) med forventet status ved utgangen av inneværende periode ( ), er ikke helt enkelt, siden fylkeskommunen gjennom forvaltningsreformen fikk ansvar for 1236,8 km mer veg fra Tabellen under viser derfor ingen sammenligning med tidligere planperioder, bare forventet status ved utgangen av 2013: Målekriterium Forventet reell status per 31/ Lengde fylkesveg i km 3004,3 10 tonn tillatt aksellast i km 2489,3 Fast dekke i km 2379,3 Lengde grusdekke i km 625 Lengde fv med ÅDT minst 300 og grusdekke i km 1 10 Antall underganger med fri høyde <4m 2 7 Gjennomsn. antall trafikkulykker med personskade pr. år i perioden Antall ulykkespunkt med mer enn 4 trafikkulykker på 100 m veg på 5 år 0 Antall personer utsatt for luftforurensning over nasjonale mål 0 Antall plaget av vegtrafikkstøy fra fylkesveg 1229 Antall som har over 42 dba innedørs støynivå p.g.a fylkesvegtrafikk 0 Lengde gang/sykkelveglangs fylkesveg i km Antall gårdstun med fylkesveg gjennom gårdstunet 4 56 Tabell 5 Status Forutsatt måloppnåelse i 2013 ut fra rammene i fylkesvegplanen for perioden r i FVP Trafikkvekst gjør at flere veger vil passere ÅDT 300 i planperioden 2 Det må bygges nye konstruksjoner for å oppnå krav til fri høyde i de sju gjenstående undergangene. 3 Ca 66 km overtas av fylkeskommunen i 2013 som følge av vedtak i fylkestinget sak 11/55 Felles fylkesvegplan Grunnlag for tallet er skiltregisteret skiltet gårdstun Side 11 av 49

15 6 Trafikkforvaltning 6.1 Trafikkbelastning Statens vegvesen har i mange år hatt omfattende trafikktellinger på vegnettet. Dette ble i 2007 og 2008 forsterket for å få enda bedre trafikktall på fylkesvegnettet. Disse tellingene viser rimelig god overensstemmelse med tidligere benyttede tall. Da det opereres med gjennomsnittstall på strekninger er disse i noen grad oppdelt mer for å få et bedre tall. Trafikktallene er derfor revidert og noen strekninger har fått økt trafikk, mens den er redusert på andre. Figur 2 Trafikkbelastningen på fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag 6.2 Fartsnivå Lavere fart er det billigste og mest virkningsfulle trafikksikkerhetstiltaket. Beregningsmodeller viser at antall trafikkulykker med personskade vil reduseres med 10 prosent dersom høyeste tillatte fart på fylkesvegene reduseres fra 80 til 70 km/t. Selv med vårt relativt lave ulykkestall vil det innebære at samfunnet årlig vil spare millioner kroner i ulykkeskostnader i Nord- Trøndelag. I 2011 ble hele vegnettet i landet gjennomgått for å oppdatere fartsgrensene utenfor tettbygd strøk, til de nye fartsgrensekriteriene som kom da. Dette førte blant annet til at flere strekninger fikk nedsatt fartsgrensen til 70 km/t. I 2012 ble fartsgrensene rundt alle skoler gjennomgått. Etter høringsrunder blant kommuner, politi og fylkeskommunen ble fartsgrensen vedtatt satt ned til 60 km/t på tilsammen 47 kilometer fylkesveg på strekninger innenfor en radius på 2 km fra skoler. Skilting som følge av dette vil bli gjennomført i Fartsgrensene på fylkesvegnettet framgår av Tabell 6 nedenunder Fartsgrense < 50 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Andel av fylkesvegnettet 2 % 5 % 13 % 2 % 78 % Tabell 6 Andel av fylkesvegnettet med ulike fartsgrenser pr januar 2013 Side 12 av 49

16 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Trafikksikkerhet I alle transportetatene brukes det store ressurser for å styrke sikkerheten. Siden de fleste alvorlige ulykkene skjer innenfor vegsektoren, foreslås en økning av innsatsen innenfor spesielle trafikksikkerhetsinvesteringer vesentlig. I samspill mellom flere aktører vil økt kontrollvirksomhet og en sikrere bilpark, bidra til at antall drepte eller hardt skadde reduseres ytterligere, uavhengig av trafikkvekst. Behov for tiltak på fylkesvegene er også knyttet til samfunnets krav til et effektivt, trafikksikkert og miljøvennlig transportsystem. 7.1 Ulykkessituasjonen Antall ulykker, drepte og skadde i perioden vises av tabellen under År Snitt Ulykker Drepte Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Tabell 7 Antall ulykker, drepte og skadde i perioden Miljø 8.1 Nasjonale og lokale målsetninger I Nasjonal transportplan for er hovedmål for miljø Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transport skal ikke gi alvorlig skade på mennesker og miljø. Nødvendige tiltak i forhold til dette er avhengig av et bredt samarbeid mellom statlige, regionale og lokale myndigheter. De nasjonale målene er fastsatt av Stortinget og er basert på tålegrenseprinsippet som er basert på naturens tåleevne. Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er de største miljøutfordringene innen transportsektoren. Etappemålene innen miljøområdet er knyttet til klimagassutslipp, NOx-utslipp, lokal støy og luftforurensning, naturmiljø, kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap, dyrket mark og utslipp av olje eller andre kjemikalier. Det er ikke gjennomført kartlegging langs fylkesvegene i forhold til naturmiljø, kulturminner, kulturmiljø eller kulturlandskap. Side 13 av 49

17 8.2 Klimaplan for Nord-Trøndelag I Fylkeskommunens klimaplan for Nord-Trøndelag er det satt opp flere strategier på innenfor samferdselsområdet som skal bidra til å redusere klimautslipp. For fylkesvegplanen er følgende strategier relevante : Sammenhengende utbygging av vegruter Sammenhengende gang- og sykkelvegnett omkring tettstedene Aktiv bruk av samordnet areal- og transportplanlegging i tettstedene 8.3 Bekjempelse av fremmede arter For å stanse tap av biologisk mangfold, er det blant annet nødvendig å bekjempe fremmede skadelige arter langs vegene i fylket. Om tiltak ikke iverksettes vil etter hvert mange av disse artene dominere store deler av vegkantene og føre til redusert artsmangfold, fordi menge av de fremmede artene sprer seg så raskt.. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og vegvesenet har etablert et samarbeidsprosjekt om kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter langs riksvegene i fylket. I fylkesvegplanen foreslås det å sette av midler til at også fylkesveger innlemmes i dette arbeidet. 8.4 Oppfølging av EUs vanndirektiv Langs riksvegene i fylket er det kartlagt potensielle problem knyttet til biologi, hovedsakelig vandringshinder for fisk, der vegnettet krysser elver/bekker. Dette er en del av oppfølgingen av EUs vanndirektiv. For fylkesvegnettet er det indikasjoner på noen mulige problemobjekt, og det anbefales at tilsvarende kvalitetssikring som er utført for riksvegene, også blir gjort for fylkesvegene 8.5 Støy Med bakgrunn i Forurensningsforskriftens kapittel 5, er støysituasjonen kartlagt langs de fleste av fylkesvegene. Kartleggingen er gjennomført langs veger som har trafikk stor nok til at kartleggingsgrensen på 35 dba kan forventes overskredet (ÅDT > 500). Boliger, skoler, barnehager og institusjoner er registrert. Antall personer pr boenhet er satt til 2,34 Lekv dba dba dba >70 dba Personer m støy ute ved fasade Lden dba dba dba > 42 dba Personer med støy inne Tabell 8 Antall personer som plaget av vegtrafikkstøy 5. Ekvivalentnivået er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer. 6 Lden er et A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db som ekstra tillegg for natt-kveld. Lden -nivået skal beregnes som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Side 14 av 49

18 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Langs fylkesveg er det beregnet at 1229 personer kan være plaget av vegtrafikkstøy boenheter er beregnet til å ha innendørs støynivå over 35 dba (kartleggingsgrensen), mens ingen boliger har over 42 dba innendørs, som er tiltaksgrensen. 8.6 Luftforurensing Lokal luftforurensning er kartlagt langs de fylkesvegene der støy er kartlagt. Beregninger viser at ingen personer langs fylkesveg er eksponert for konsentrasjoner over de nasjonale målene for NO 2 og PM10 (svevestøv). På enkelte strekninger, særlig der det er grusdekke, vil de som bor eller oppholder seg langs vegen være plaget av støv og tilsmussing. Problemet vil for en stor del bli borte etter hvert som vegene får fast dekke. 8.7 Veg gjennom gårdstun I tillegg til å være et miljøproblem, representerer veg gjennom gårdstun et trafikksikkerhets- og framkommelighetsproblem. Problemets størrelse vil avhenge av trafikkmengden. Det er en målsetning å få lagt vegen utenom minst ett gårdstun årlig i planperioden. I Nord-Trøndelag er det skiltet gårdstun 56 steder langs fylkesvegnettet. Det er nærliggende å tro at det vil gå lang tid før vi har bygd oss bort fra dette problemet. Foruten ombygging, er aktuelt tiltak å begrense tillatt kjørehastighet til 30 km/t med fartsdempende tiltak som humper og innsnevringer. Dette forutsetter fast dekke. Mange av disse har allerede fartsgrense 30 km/t og tilhørende fartsdempende tiltak. 9 Drift og vedlikehold Kostnadene til drift og vedlikehold dekkes av de tildelte statlige rammene og ikke ved låneopptak. Vedlikehold utføres for å holde en viss standard på vegen og for å opprettholde vegkapitalen så langt det lar seg gjøre. Drift som snøbrøyting, strøing og renhold utføres for å ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet, men tiltakene tilfører ikke selve vegkapitalen mer verdi. 9.1 Kontraktstyper Nord-Trøndelag er delt opp i fem kontraktsområder hvor drift og vedlikehold lyses ut på anbud i femårige driftskontrakter. To av driftskontraktene er rene fylkesvegkontrakter, mens de tre øvrige kontraktene er felles for riks- og fylkesveger. I tillegg til driftskontraktene lyses det ut en rekke fagkontrakter (se Tabell 9) som av ulike grunner er holdt utenfor driftskontraktene. Noen kontrakter er spesialistoppgaver som asfalt, oppmerking, bruvedlikehold og elektro. Eller det kan være gunstig å ha kontrakter som omfatter hele fylket for å få en viss mengde å konkurrere på. Dette kan være oppgaver som rekkverksarbeid og skilting. Mange av oppgavene i driftskontraktene er vedlikeholdsoppgaver som bidrar til å opprettholde vegkapitalen. De fleste av vedlikeholdsoppgavene dekkes over driftsbudsjettet. Men tunge vedlikehold- og reinvesteringsstiltak som gir vegen en standardheving utover opprinnelig standard, kan innarbeides i investeringsbudsjettet. Dette gjelder for eksempel forsterkning av vegkroppen og oppgradering av bruer og tunneler. Side 15 av 49

19 Tabellen nedenfor viser hvilke type drift og vedlikeholdsoppgaver som inngår i de i femårige driftskontraktene og hvilke vedlikeholdsoppgaver som lyses ut som ett- eller flerårige fagkontrakter, og som kan omfatte hele eller deler av fylket. Drift og vedlikeholdsoppgaver som inngår i femårige driftskontrakter Vinterdrift Grøfter- stikkrenner Kantslått Hullapping Renhold Grusing Vegutstyr Med mer Tabell 9 Ulike oppgaver utlyst i de ulike kontraktstypene Vedlikeholdsoppgaver som inngår i fagkontrakter Asfalt Vegmerking Grøntskjøtsel Rekkverk Fjellsikring Skiltfornying Veglys Bru og fergekai Pumper Elektro I tillegg til oppgavene som er nevnt over, omfatter driftskontraktene inspeksjon av vegnettet, beredskap, dokumentasjon, rapportering med mer. Disse oppgavene utgjør en vesentlig del av kostnadene for driftskontraktene. Kontrakt Varighet Km veg totalt Derav fylkesveg Kommuner 1701 Indre Namdal 1702 Ytre Namdal 1703 Namsos 1706 Stjørdal Steinkjer Grong, Høylandet, Namsskogan, Lierne og Røyrvik samt deler av Snåsa, Overhalla, Fosnes og Nærøy Vikna, Nærøy, Leka og deler av Bindal Namsos, Flatanger, Fosnes, Verran og deler av Overhalla og Namdalseid Meråker, Stjørdal, Frosta og Levanger Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Leksvik og Mosvik Tabell 10 viser driftskontraktene i Nord- Trøndelag og hvilke tidsrom disse gjelder for. I de første kontraktene ble det forespurt på priser som en fast pris på arbeidsoppgavene. Etter hvert har oppgavene i anbudene mer og mer blitt beskrevet med anslåtte mengder, der entreprenørene konkurrerer på enhetspris. For snøbrøyting og strøing, som entreprenøren har funksjonsansvar for, er enhetsprisen fastsatt i forkant av at kontraktene lyses ut. Eksempler på slike mengdeoppgaver er 7 Tidligere kontrakt nr 1705 inngår nå i nr og Side 16 av 49

20 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 rensk av grøfter, lapping med asfalt og skifte av kummer og stikkrenner. Dette er arbeid som må bestilles innenfor tilgjengelig budsjett. 9.2 Prisstigning, underbudsjettering og forfall Prisstigningen på driftskontraktene har i flere år vært høyere enn den generelle prisstigningen. Prisene gikk ned i den første runden med konkurranseutsetting da produksjonsavdelingen ble utskilt fra Statens vegvesen i Etter dette ble kontraktene lyst ut i det åpne markedet, og prisene har hatt en kraftig økning. Dette har blitt kompensert både ved økte driftsbudsjetter, og ved at sårt tiltrengte midler til vedlikehold har gått med til å dekke drift. I tillegg har både økt trafikk og mer utfordrende vær og klima ført til økt vedlikeholdsbehov. Vedlikeholdsbehovet ble undervurdert i forrige planperiode, både i Nasjonal transportplan (NTP) og i fylkesvegplanen. Til sammen har det utviklet seg et gap mellom behov og rammer. Indeksen fra Statistisk sentralbyrå som brukes til å justere prisene i kontraktsperioden, har også vært høyere enn den indeksreguleringen fylkeskommunen har brukt i budsjetteringen. Vinteroppgavene som brøyting og strøing prioriteres. Dette fører til at sommerdrift og vedlikehold på områder som for eksempel stikkrenner, grøfter og vegdekker i år med dyre og krevende vintre blir gjort i mindre omfang enn nødvendig for å forhindre forfall. Oppgave Behov pr år Driftskontrakter Vedlikehold av asfaltdekker Oppmerking 32 8 Vedlikehold av skilt 16 4 Vedlikehold av bruer og fergekaier Vedlikehold av rekkverk Flom- og rassikring Nødvendige utbedringer, diverse Totalt Differanse i forhold til økonomiplan Tabell 11 Behov for midler til drift og vedlikehold (eksklusive moms i millioner 2013-kroner) Differansen mellom behov og disponible midler er stor (se Tabell 11). Det betyr at forfallet vil øke i planperioden. Redusert standard på vinterdrift vil frigjøre mer midler til tiltak som reduserer forfallsutviklingen. Fylkestinget har vedtatt at de drifts- og vedlikeholdsstandardene som Statens vegvesen styrer etter på riksveger også skal gjelde for fylkesveger. Vedlikeholdsstandardene er definert i Håndbok 111, «Drift og vedlikehold». Før revisjon av håndbok 111 var strøstandarden i Nord-Trøndelag satt høyere på lavtrafikkerte veger enn i håndboka. Ved revisjon av håndbok 111 ble standarden for strøing hevet til det nivået Nord -Trøndelag har ligget på. Hvis det blir tvingende nødvendig å redusere på drift for å sikre vedlikehold, er redusert standard på vinterdrift, tiltak som forventes å gi stor økonomisk betydning. 8 Totalt årlig behov er 105 millioner kroner for å holde forfallet i sjakk. Oppgitt behov forutsetter at differansen tas via strekningsvise investeringstiltak. 9 Et eget bufferfond på 5 millioner kroner årlig er etablert 10 Som strøm, vedlikehold av veglys, parkmessige anlegg og andre avtaler Side 17 av 49

21 9.2.1 Dekkestandard Når det gjelder dekketilstand på fylkesvegene i Nord-Trøndelag, er det en negativ utvikling når vi ser på både spor og jevnhet. Andel av vegene med dårlig og svært dårlig dekketilstand, er 50,5 % etter målingene utført 2012 (16,9 % svært dårlig og 33,6 % dårlig). Det vil si at drøyt 1000 km av vegnettet har dårlig/svært dårlig dekketilstand. Andel av dekker med dårlig og svært dårlig sportilstand, er 15,3 %. Andel av dekker med dårlig og svært dårlig jevnhetstilstand, er 37,6 %. Begge har en negativ utvikling. Samtidig er det viktig å være klar over at det er flere faktorer som påvirker dekketilstanden men som ikke blir registret på spor- og jevnhetsmålingene som utføres årlig. Spordybde og ujevnhet (IRI) er inndelt i 5 klasser og summert. Totalsummer er redusert med henholdsvis 6 % og 1,5 % for overlapp dårlig og svært dårlig. Tabellene under viser utvikling i dekketilstand de siste 5 årene. Figur 3 Diagrammet viser hvor stor andel av vegnettet som har dårlig og svært dårlig standard med tanke på både spor og IRI (jevnhet). Figur 4 Sporutvikling på fylkesvegnettet. Den viser at i 2012 har 10 % av fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag, spor over 20,3 mm. Side 18 av 49

22 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 I nasjonal vegdatabank (NVDB) er det registrert knapt 2100 km med fast dekke i Nord-Trøndelag. Levetida for et asfaltdekke er anslått å være 14 år. Det koster omlag kroner å legge en kilometer asfalt 11. Dette vil gi et årlig behov på 105 millioner kroner for å holde dagens standard på asfaltdekkene. Med de siste års bevilgninger vil det i snitt gå 30 år før det asfalteres på nytt. Skadene i vegdekket er stedvis så stort at det er vanskelig å oppfylle driftskontraktene. Når det er spor i asfalten, greier entreprenørene for eksempel ikke å få bort snøen i henhold til kravene. 10 Vegstandard og standardglidning Etterslep og forfall beskriver i kostnader avstanden mellom eksisterende tilstand på vegen og den standarden vegen ville ha hatt om tilstrekkelig ordinært vedlikeholdstiltak hadde vært utført gjennom hele levetida. Etterslep oppstår i utgangspunktet på grunn av et lavere nivå på bevilgninger til vedlikehold og reinvestering enn det som er nødvendig for å opprettholde standarden. En veg som har forfalt vil ikke oppnå god nok standard bare med ordinært vedlikehold. Stadig ny kunnskap om hvordan vegen bør utformes for at den skal være godt framkommelig og trafikksikker, fører til stadige nye kvalitets- og standardkrav til vegbygging. Derfor vil også en veg der ordinært vedlikehold er utført etter de til enhver tids gjeldende krav, behøve oppgradering som løfter vegens standard til dagens kvalitets- og standardkrav. Det blir da behov for fornyings- og investeringstiltak på grunn av økte kvalitets- og standardkrav. KVALITET / TILSTAND Figur 5 viser sammenhengen mellom vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov for en veg 11 gjennomsnittlig i asfaltkostnad i 2012 Side 19 av 49

23 11 Forfallsprosjektet Fylkeskommunene i landet har bedt Statens vegvesen kartlegge av hva det vil koste å fjerne forfallet og gjøre nødvendige oppgraderinger på hele fylkesvegnettet. Statens vegvesens rapport «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet», datert februar 2013, vi viser at det vil koste om lag milliarder kroner å fjerne forfallet på fylkesvegnettet på landsbasis. For Nord-Trøndelag er disse kostnadene estimert til 1,5 milliarder kroner. (se Figur 6) Det er viktig å merke seg at det er knyttet stor usikkerhet til estimatene og at det er større sannsynlighet for at summen er høyere enn 1,5 milliarder kroner enn lavere. Anslåtte usikkerheter er angitt i Figur 6 Kartleggingen omfatter ikke identifisering, vurdering eller prioritering av strategier for å fjerne forfallet. Kartleggingen omfatter heller ikke kostnader for å rette opp manglende generell vegstandard slik som kurvatur, stigning, vegbredde og lignende. Mill. kroner (2012) Estimert kostnad for å fjerne forfall og gjennomføre tilhørende oppgradering på fylkesvegnettet (45-75 mrd kr) pr fylke (med spenn for usikkerhet) Figur 6 De grønne strekene viser estimert kostnad for å fjerne forfall, mens de svarte viser spennet i usikkerhet. De fylkene som har mange tunneler skiller seg ut med svært stort registrert forfall. Tunnel er gitt spesielt fokus i denne kartleggingen på grunn av en ny elektroforskrift og tunnelsikkerhetsforskrift som implementerer EU-direktivet om minste felles sikkerhet på det trans-europeiske vegnettet. For å imøtekomme kravene i de nye forskriftene, må det kraftig oppgradering til i de fleste av tunnelene i landet. I Nord-Trøndelag har vi heldigvis ikke mange tunneler. Oppgradering av den lengste av dem, Steinfjelltunnelen i Namsskogan og Røyrvik kommuner, var under kartleggingen estimert til 35 millioner kroner. Dette er omtrent halvparten av det beløpet som i rapporten er beregnet til fjerning av forfall og oppgradering av alle fylkesvegtunnelene i Nord-Trøndelag. Detaljplanlegginga som er gjennomført i etterkant av den landsomfattende kartlegginga, viser at selv med 50 millioner kroner til oppgradering, som er foreslått i handlingsprogrammet, er beløpet for lavt også om det aksepteres noen fravik fra standardkravene. Side 20 av 49

24 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Figur 7 Steinfjelltunnelen på fv Nord-Trøndelag Mill kroner (2012) Tunnel Drens- og avløpsanlegg Vegfundament og vegdekke Vegutstyr og miljøtiltak Bru Kai Figur 8 viser hvor mye som behøves for å ta igjen etterslep på ulike element av vegnettet i fylket I Nord Trøndelag er det allerede satt i gang et prøveprosjekt for å ta igjen forfall på fv. 17 mellom Gartland og Foldereid. (Se budsjett for 2013 i fylkestingsak nr. 75/12 iv ) Uavhengig av hvilke strategier for å ta igjen forfall, det eventuelt legges opp på nasjonalt nivå, bør Nord-Trøndelag fylkeskommune evaluere prøveprosjektet og utarbeide en strategi for å redusere forfallet. Side 21 av 49

25 12 Gang- og sykkeltrafikk Gang- og sykkeltrafikk foregår mer eller mindre overalt langs fylkeskommunale veger. Der det er grunnlag for en konsentrert gang- og sykkeltrafikk bygges det gang- og sykkelveger. På det øvrige vegnettet vil det være blandet trafikk med gående og syklende i kjørevegen. Nord-Trøndelag fylkeskommune har hovedfokus på trafikksikker skoleveg eller gang- og sykkelveg i en radius på minst 2 km rundt skolene. Vegnormalene sier at det bør etableres langsgående gang- og sykkelveg når ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller strekningen er skoleveg. Der fylkesvegen i vesentlig grad trafikkeres av barn, har vi funnet det rimelig å vurdere gang- og sykkelveg der ÅDT er over 500. Ved spesielle forhold kan bygging av gang- og sykkelveg også være aktuelt ved lavere ÅDT. Fylkeskommunen overtar som eier av gang- og sykkelveger langs fylkesveger, se inneværende fylkesvegplan, fylkestingsak nr. 11/55 ii. Ved bygging av gang- og sykkelveger langs C- og D-veger forutsettes 25 % kommunal medfinansiering. Redusert bilbruk på reiser der et rimelig alternativ kan være å gå eller sykle, vil være bidrag til Trøndelagsfylkenes overordnede klimamål om redusert utslipp av klimagasser. Fysisk tilrettelegging for mer sykling og gåing er også tiltak i strategien om styrket folkehelsearbeid. Fylkeskommunen vil også prioritere utbygging av gang -og sykkelveger langs fylkesveger der dette bidrar til økt fysisk aktivitet, spesielt i forbindelse med arbeidsreiser under 4 km. Alternativt kan det tilrettelegges for sykkel ved å etablere en bredere skulder langs naturlige traseer for arbeidsreiser eller friluftsliv. Fylkeskommunen vil følge opp Nasjonal transportplan (NTP) i arbeidet med å oppnå sammenhengende hovednett for sykkel. Kommunestyrene i Verdal, Levanger, Namsos, Stjørdal og Steinkjer har gjennom vedtak om deltakelse i det nasjonale sykkelbynettverket synliggjort sin satsing på tilrettelegging for sykkel i sine kommuner. Stjørdal og Steinkjer ble plukket ut som pilotkommuner og har i inneværende NTP-periode fått ekstra statlige midler, totalt om lag 12 millioner kroner, til å utvikle sin sykkelby. Nord-Trøndelag fylkeskommune har gjennom deltakelse i styrings- og arbeidsgrupper i de to sykkelbyene vist engasjement i sykkelbyarbeidet. Engasjementet kan tydeliggjøres mer med vedtak om deltakelse i sykkelbynettverket, der 15 av landets fylkeskommuner er medlemmer per mars Vegutstyr 13.1 Veglys Veglys er behovsprøvd utstyr. For tunneler gjelder klare regler for belysning, ellers er det lagt opp til ulike kriterier avhengig av funksjonsklasse for vegen, antall gående og syklende som ferdes langsmed vegen og om det er spesielle områder som krever spesiell belysning, så som i gangfelt, kryssområder, fergeleier. Alle nye gang- og sykkelveganlegg vil bli belyst. Fylkestinget vedtok i sak 12/45 vii at ansvaret for drift og vedlikehold av veglysanlegg langs C- og D- veger skal videreføres inntil de samlede drifts- og vedlikeholdsutfordringene innenfor fylkesvegnettet er klarlagt. Veglysanleggene langs C- og D-vegene er kartlagt. Men med de økonomiske utfordringene som beskrives i kapittel 4, foreslås at ansvaret for drift og vedlikehold av veglysanlegg langs disse vegene videreføres i kommende planperiode. Dette betyr at kommunene, samt private aktører som grendelag og lignende, fortsatt foreslås å eie og drive gatelysene. Fylkeskommunen drifter noen Side 22 av 49

26 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 anlegg langs C-veger som tidligere var riksveger. Dette er av så beskjedent omfang at det er unaturlig å overlate disse til kommune eller private. Om fylkeskommunen overtar drift av veglysene langs C- og D-veger, uten å redusere aktivitetsnivået på andre drifts- og vedlikeholdstiltak, vil dette bidra til økt forfall på andre områder enn veglys. Om de eventuelt overtatte gatelysene blir salderingspost, vil brukerne kunne oppleve en dårligere drift av disse anleggene enn hva dagens eiere tilbyr Oppmerking og skilting Av trafikksikkerhetsgrunner er det nødvendig å opprettholde eller øke innsatsen på oppmerking og skilting. Mange strekninger har gamle skilt med dårlig refleks, og det er behov for skiltfornying Rekkverk Det er omtrent 640 km rekkverk langs fylkesvegene i Nord-Trøndelag. Med svært begrensede midler til utbedring, er bare de enkleste strekningene utbedret til nå. På strekningene som gjenstår, må det også bygges tilstrekkelig rekkverksrom utenfor vegkanten. Dette betyr at kostnadene kommer opp i kroner per løpemeter utbedret rekkverk. Med en normert levetid for rekkverk på 40 år, betyr dette et behov på minst millioner kroner hvert år. 14 Bruer og fergekaier Nord-Trøndelag har totalt 656 bruer og ferjekaier hvorav 40 av bruene er over 100 m. For å sikre at bruene og fergekaiene fungerer etter hensikten, og at brukapitalen ikke forringes, er det behov for om lag 25 millioner kroner, eksklusive moms, til årlig drift og vedlikehold. Tabellene under viser de faglige vurderingene av behov for tiltak, mens prioriteringene kommer i kapittel 0, handlingsprogrammet. Vegeier er pålagt å inspisere bruene regelmessig for å sikre trafikantene. I noen av inspeksjonsrundene utføres grundige tilstandsvurderinger. Rapporter fra disse ligger til grunn for de anbefalte prioriteringene som kommer fram av handlingsprogrammet. Når reparasjonsarbeidene overstiger 30 % av kostnader for nybygging, må det vurderes om brua skal stå ut levetida uten videre reparasjoner, og med nedskrevet tillatt aksellast, og deretter erstattes med en ny. Bruene listet opp i Tabell 12 er såpass skadet, at kostnader til utbedring overstiger 30 % av nybrupris, og at restlevetid etter utbedring er usikker. Side 23 av 49

27 14.1 Bruer med behov for vurdering av levetid Vegnr. Bru Kommune Byggeår Lengde meter ÅDT ÅDT tunge Kostnad ny bru (mill kr.) Fv 32 Mælen bru 12 Stjørdal Fv 395 Skottleiken bru 13 Grong Fv 269 Byafossdammen 14 Steinkjer Fv 536 Arnøy 15 Nærøy Fv 771 Strømsnes Nærøy Tabell 12 Bruer som er i så dårlig forfatning at restlevetid bør vurderes Strømsnes bru er vurdert i så dårlig stand at det bør være på plass ei ny bru innen Røyrvikelvbrua behøver også utskifting. Dette skyldes ikke bruas tekniske stand, men så dårlig kurvatur inn og ut av brua at lange kjøretøy har vansker med å passere Prosjekt alkaliekiselskader De to hengebruene i fylket, Foldabrua og Nærøysundet bru, har til dels store skader på grunn av alkaliekisel i betongen. I 2012 ble omfanget av skader undersøkt og dokumentert. Det vil på sikt bli behov for ekstra vedlikeholdsmidler for å utbedre skadene, men dette kan sannsynligvis skyves ut til neste planperiode Skader på mindre bruer Det er flere mindre bruer som enten har store skader, eller som av trafikkmessige årsaker er av en slik forfatning at utbedring er lite aktuelt. Her vil det være behov for ombygging eller erstatning med nye bruer. Ut fra jevnlige inspeksjoner er det avdekket skader som det må tas hånd om. Veg Bru Kommune ÅDT Kostnad i millioner kroner Fv.464 Saltbuvik Namsos 150 2,5 Fv.776 Langvatnet Fosnes 70 2,0 Fv.296 Guin Steinkjer 100 2,0 Fv.300 Linnå II Steinkjer 60 2,5 Fv.039 Myr Stjørdal 110 2,0 Sum 11,0 Tabell 13 Mindre bruer som bør bygges om eller skiftes ut. 12 Bru med tillatt aksellast 4 tonn og 7,5 tonn totalvekt 13 Bru med tillatt aksellast 4 tonn og 7,5 tonn totalvekt 14 Ikke aktuelt med ny bru før ny dam er etablert ansvar NTE 15 Selv om Arnøybrua har betydelige skader vil den, etter at det er utført utbedringstiltak for ca. 7 millioner kroner, holde bruksklasse 10 tonn i minst 10 år framover. Side 24 av 49

Møteinnkalling. Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Møteinnkalling. Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: 17.04.2013 Tid: 13:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag)

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samkommunen Levanger - Verdal Tor Erik Jensen 8. april 2013 Organisering Overordnet mål for transportpolitikken til Nord- Trøndelag fylkeskommune Å tilby et effektivt,

Detaljer

Innhold. Fylkesvegplan 2014-2017, vedtatt juni 2013

Innhold. Fylkesvegplan 2014-2017, vedtatt juni 2013 Innhold 1 Om fylkesvegplanen... 3 2 Transportsystemet i Nord -Trøndelag... 3 2.1 Fylkesvegnettet... 4 2.2 Fylkeskommunens øvrige transportansvar... 6 2.3 Andre aktører i transportsystemet... 6 3 Mål...

Detaljer

Referat fra styremøte I Verdal Idrettsråd, søndag 7 april kl Sted: Dulles Trafikkskole AS. Jernbanegata Verdal.

Referat fra styremøte I Verdal Idrettsråd, søndag 7 april kl Sted: Dulles Trafikkskole AS. Jernbanegata Verdal. Referat fra styremøte I Verdal Idrettsråd, søndag 7 april kl. 17.00. Sted: Dulles Trafikkskole AS. Jernbanegata 2. 7650 Verdal. Følgende møtte: Kåre Norum, Ann Sissel Vehus, Ketil Aksnes, Steinar Bergsmo

Detaljer

Innspill til: Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag - Fylkesveger i Nord-Trøndelag

Innspill til: Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag - Fylkesveger i Nord-Trøndelag Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2016/811-17 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Innspill til: Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23) 7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Fylkesvegplan 2010-2013, høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/10293 - /120 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Driftsrapport pr. 30. september

Driftsrapport pr. 30. september Driftsrapport pr. 30. september Drift og vedlikehold 1000 kr Overført Bevilgning Justering Til disp. Prognose Avvik Totalt -6 840 270 016 4 500 267 676 267 676 0 Tabellen ovenfor viser et merforbruk fra

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle det statlige transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Kommunevegplan. Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom

Kommunevegplan. Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom Kommunevegplan Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom ved Sidsel Bryne, Steinkjer kommune Kommunevegdagene 2007 1 Kommunevegplan 2007-2010

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Vegnett før og etter 2010 (forvaltningsreformen) Veglengder i Region sør 2500 2000 1787

Detaljer

Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2012

Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2012 Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2012 Fylkesvegplan 2010-2013 I forbindelse med forvaltningsreformen ble alle øvrige riksveger i Nord-Trøndelag overført fra staten til fylkeskommunen fra 1.1.2010.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13

Detaljer

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road Hovedplan for kommunale veger Kommunevegdagene Sarpsborg 2017-05-31 Ivar Faksdal Safe Control Road Innhold Kommunale veger generelt Hvorfor lage en hovedplan veg Forberedelser Grunnlag Innhold i hovedplan

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

SAMFERDSEL Aktualisert fylkesvegstrategi

SAMFERDSEL Aktualisert fylkesvegstrategi SAMFERDSEL Aktualisert fylkesvegstrategi Vedtatt i hovedutvalg for samferdselssektoren 15.06.16 Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2016 Forord Aktualisert fylkesvegstrategi ble vedtatt i hovedutvalg

Detaljer

Handlingsprogram - nye fylkesveier høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Handlingsprogram - nye fylkesveier høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Fosnes Kommune Saksmappe: 2009/5518-3 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Handlingsprogram - nye fylkesveier 2010-2019 - høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Namsos Kommune Formannskapet. Saksframlegg. Forslag til Fylkesvegplan Høringsuttalelse

Namsos Kommune Formannskapet. Saksframlegg. Forslag til Fylkesvegplan Høringsuttalelse Namsos Kommune Formannskapet Saksmappe: 2009/1138-2 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Forslag til Fylkesvegplan 2010-2013 - Høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 10.03.2009

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Forfall og fornying på fylkesvegnettet

Forfall og fornying på fylkesvegnettet Ole Jan Tønnesen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region-midt, Vegavdeling Møre og Romsdal. Forfall og fornying på fylkesvegnettet Møre og Romsdal Forfall og fornying på fylkesvegnettet Totalt forfall

Detaljer

Agenda. Hva skal bygges i regionen i Hp Drift og vedlikehold. Videre utvikling av riksvegnettet. Klima og krisehåndtering

Agenda. Hva skal bygges i regionen i Hp Drift og vedlikehold. Videre utvikling av riksvegnettet. Klima og krisehåndtering Statens vegvesen Regionvise møter med kommunene i Hedmark 2014 Agenda Hva skal bygges i regionen i Hp 2014-17 Drift og vedlikehold Videre utvikling av riksvegnettet Klima og krisehåndtering Handlingsprogrammet

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4 5.1 Overordnet planlegging

Detaljer

Regional utviklingsavdeling

Regional utviklingsavdeling Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trendelag Kommuner og organisasjoner i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05578-5 Dag Ystad 25.09.2013 Ønske

Detaljer

Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2013. Fylkesvegplan 2010-2013. Drift og vedlikehold

Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2013. Fylkesvegplan 2010-2013. Drift og vedlikehold Kommentar til fylkesvegregnskapet for 2013 Fylkesvegplan 2010-2013 I forbindelse med forvaltningsreformen ble alle øvrige riksveger i Nord-Trøndelag overført fra staten til fylkeskommunen fra 1.1.2010.

Detaljer

2. Fylkestinget er tilfreds med den høye måloppnåelsen når det gjelder ulike trafikksikkerhetstiltak.

2. Fylkestinget er tilfreds med den høye måloppnåelsen når det gjelder ulike trafikksikkerhetstiltak. Saknr. 12/6019-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Brede Kristen Myhre Forslag til riksvegbudsjett 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag

Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag Tor Erik Jensen Fylkesråd for samferdsel og miljø Værnes, 24 mars 2014 Hvordan er det hele organisert? Hvem eier vegene i Nord-Trøndelag?

Detaljer

Handlingsprogram for fylkesveger (23) - Høring

Handlingsprogram for fylkesveger (23) - Høring Saknr. 16/17216-1 Saksbehandler: Rune Hoff/ Eli N. Ruud-Olsen Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23) - Høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar at vedlagte høringsversjon av Handlingsprogram

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016 Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2017-2020 7. november 2016 Agenda 09.00 09.15 Velkommen ved Fylkesrådmann Tron Bamrud 09.15 09.45 Presentasjon av handlingsprogram for samferdsel

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023

Detaljer

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger 12.05.2017 Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord Innhold 1. FORORD... 2 2. BAKGRUNN... 3 2.1 Reguleringsplan for fv. 492 tunnel Espedal

Detaljer

Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag HØRINGSUTGAVE. Fylkesveger i Nord-Trøndelag. Fylkestingets vegprioriteringer inn i Trøndelag

Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag HØRINGSUTGAVE. Fylkesveger i Nord-Trøndelag. Fylkestingets vegprioriteringer inn i Trøndelag Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag HØRINGSUTGAVE Fylkesveger i Nord-Trøndelag Fylkestingets vegprioriteringer inn i Trøndelag 17 mars 2017 Innhold 1 Om dokumentet... 3 2 Samferdsel i

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2009/1716-7 Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Felles fylkesvegplan 2010-2013 - Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT Arkivsak- dok 13/10613-1 LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4

Detaljer

Fylkesvegplan for Oppland

Fylkesvegplan for Oppland Fylkesvegplan for Oppland 2018-2021 Dialogmøte Søndre Land kommune 15. mars 2016 Planlagt innhold Grunnlaget for ny fylkesvegplan Organisering av arbeidet og framdriftsplan Økonomiske rammer for fylkesvegplanen

Detaljer

Driftsrapport pr. 30. april 2011

Driftsrapport pr. 30. april 2011 Driftsrapport pr. 30. april 2011 Drift og vedlikehold Igjen har vi hatt en kald vinter med forholdsvis mye vær. Særlig i Namdalen har vi hatt mye snø og også en god del vind som har medført behov for mye

Detaljer

Vegkapital og vedlikeholdsetterslep. Innhold. Vegkapitalprosjektet. Forelesning i faget. Drift og vedlikehold av veger og gater. Vegkapitalprosjektet

Vegkapital og vedlikeholdsetterslep. Innhold. Vegkapitalprosjektet. Forelesning i faget. Drift og vedlikehold av veger og gater. Vegkapitalprosjektet Vegkapital og vedlikeholdsetterslep Forelesning i faget Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen Innhold Vegkapitalprosjektet Vegkapital Gjenanskaffelsesverdi Vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter april 2018 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet

Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet MEF-notat nr. 3 2013 Juni 2013 Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn...4 3. Utviklingen av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, 2003-2013...5 3.1 Vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2017 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift og

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms - i lys av ny kommunestruktur? Avdelingsdirektør Vegavdeling Troms Rigmor Thorsteinsen 05.12.2014 Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms 26.11.2014

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 1. november 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er

Detaljer

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Prioritering av fylkesveier: Status fylkesveg Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering Forvaltningsreformen Ekstern orientering 02.05.200905 2009 02.05.2009 Bakgrunn og målet med reformen Bakgrunn: Det ble på 1990-tallet konstatert et økende demokratisk underskudd på regionalt og lokalt

Detaljer

STATUSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV FYLKESVEIER I VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 2008 UTARBEIDET AV:

STATUSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV FYLKESVEIER I VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 2008 UTARBEIDET AV: STATUSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV FYLKESVEIER I VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 2008 UTARBEIDET AV: 0. SAMMENDRAG For å belyse spørsmålet om status på fylkesvegene i Vestfold Fylke har revisjonen i hovedtrekk lagt felles

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER 31.12.2014 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD FORORD s. 4 1. SYKKELTRAFIKK Sykkelreisenes andel av alle reiser Gjennomsnittlig reiselengde Sykkelandelen i norske

Detaljer

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Handlingsprogram for gjennomføring av NTP 2018 2029 Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 Overordnet mål for transportpolitikken: Et transportsystem

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Fylkesvegplan 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2010/2150 - /120 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Revisjon av fylkesvegplan med handlingsprogram 2010-2013 og planprogram 2014-2019, med budsjett for 2011 Behandlet av Møtedato Saknr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem Tanker om et miljøoptimalt transportsystem v/vegdirektør Terje Moe Gustavsen Transport, miljø og forskning 2. April 2008 NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Standard og

Detaljer

Vedlegg: Innvilget søknader prosjektskjønn tildeling Nord-Trøndelag. Tittel prosjekt Søker Beskrivelse

Vedlegg: Innvilget søknader prosjektskjønn tildeling Nord-Trøndelag. Tittel prosjekt Søker Beskrivelse Vedlegg: Innvilget søknader prosjektskjønn 2016 2. tildeling Nord-Trøndelag Tittel prosjekt Søker Beskrivelse Bedre å være barn i Nord-Trøndelag. KS N-T Videreutvikling av Ressursteam oppvekst Region Namdal

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Dette er Vegforum Trøndelag Vegforum Trøndelags hovedoppgave er å sikre økt satsing på vegutbygging

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Transportmiddelfordeling for alle reiser 6 Gjennomsnittlig

Detaljer

Strategisk støykartlegging i Trondheim Oppsummering

Strategisk støykartlegging i Trondheim Oppsummering Strategisk støykartlegging i Trondheim 2012 - Oppsummering 1. Bakgrunn Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy stiller blant annet krav til kartlegging av utendørs støy for større byområder (større

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker

Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker Even K. Sund Vegforvaltning og utvikling Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet 26.08.2014 Innhold Bakgrunn Tilstandskartlegging

Detaljer

Steinkjer: Bjørn Arild Gram, Svein Åge Trøbakk, Kjersti Gylland. Verdal: Bjørn Iversen, Bård Kotheim, Trond Selseth, Ove Morten Haugan

Steinkjer: Bjørn Arild Gram, Svein Åge Trøbakk, Kjersti Gylland. Verdal: Bjørn Iversen, Bård Kotheim, Trond Selseth, Ove Morten Haugan REFERAT Dialogmøte angående Samferdselsplan og Fylkesvegplan for perioden 2018 2021 (2025) på Stiklestad. Møte med kommunene Steinkjer, Verdal, Levanger og Leksvik. Tid: 23. mai 2016 Sted: Stiklestad Tilstede:

Detaljer

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Nasjonal Transportplan 2010-2019 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Tverretatlig plan (Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen) Den enkeltes etats strategier og tiltak i perioden 2010-2019 Forslag ble lagt frem 17.jan.2008

Detaljer

Byrådssak 198/17. Vedlikeholdsmelding kommunale veger ESARK

Byrådssak 198/17. Vedlikeholdsmelding kommunale veger ESARK Byrådssak 198/17 Vedlikeholdsmelding kommunale veger 2018-2027 OHST ESARK-5622-201429397-4 Hva saken gjelder: Tidligere Trafikketaten har utarbeidet en vedlikeholdsmelding for det kommunale vegnettet i

Detaljer

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Prinsipper, oppbygging, utforming Konkurransegrunnlag, kapittel A - G Konkurransegrunnlag, kapittel A G forts., og Vedleggsdelen Kontroll,

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2019 Øystein Larsen Seksjon for Drift, vedlikehold og vegtknologi Vegavdelingen

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Hva skjer i Telemark og Grenland?

Hva skjer i Telemark og Grenland? Hva skjer i Telemark og Grenland? NTP 2010 19, statlige handlingsprogram 2010-13 Statsbudsjettet rentekompensasjonsordningen Handlingsprogram for fylkesvegene Samarbeid om areal, transport og klima i Grenland

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Fylkesvegplan 2014 2017

Fylkesvegplan 2014 2017 Fylkesvegplan 2014 2017 Utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen Vedtatt juni 2013 Innhold 1 Om fylkesvegplanen... 3 2 Transportsystemet i Nord -Trøndelag... 3 2.1 Fylkesvegnettet... 4 2.2 Fylkeskommunens

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel oktober 2015

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel oktober 2015 Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2016-19 22. oktober 2015 Strategier og gjennomføring Samferdselsplan 2016-2025 vedtatt våren 2015 Strategiene i samferdselsplanen er lagt til

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Hvorfor er opprettholdelsen av vegkapitalen viktig for brukerne og samfunnet? Even K. Sund. Vegdirektoratet

Hvorfor er opprettholdelsen av vegkapitalen viktig for brukerne og samfunnet? Even K. Sund. Vegdirektoratet Hvorfor er opprettholdelsen av vegkapitalen viktig for brukerne og samfunnet? Even K. Sund Vegdirektoratet ViaNordica 2008 Even Sund Innhold i presentasjonen Vegkapital Etterslep (forfall) Eksempel: Dårlige

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Aktuelle saker Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling for funksjonskontrakter Fartskampanjen Forvaltningsreformen og

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til bygging av vei på strekningen fv. 720/fv. 17 i Nord-Trøndelag.

Søknad til KMD på tilskudd til bygging av vei på strekningen fv. 720/fv. 17 i Nord-Trøndelag. Dato: 10.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til bygging av vei på strekningen fv. 720/fv. 17 i Nord-Trøndelag. Sammendrag Det søkes om 8 millioner kr i støtte til bygging av vei i forbindelse med utbygging

Detaljer

Regional transportplan KVU vegsystemet i Tromsø-området Dialogmøte jan 2018

Regional transportplan KVU vegsystemet i Tromsø-området Dialogmøte jan 2018 Regional transportplan 2018-29 KVU vegsystemet i Tromsø-området Dialogmøte jan 2018 Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for samferdsel og miljø Om fylkeskommunens eierskap og ansvar samferdsel Rundt 3000 kilometer

Detaljer

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Prosjekter i nord 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt Planoppgaver Muligheter Prosjekter i nord Statlige føringer Nasjonal transportplan (NTP)

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 2 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:

Detaljer

Rullering av Trafikksikkerhetsplan for perioden og revisjon av handlingsprogrammet

Rullering av Trafikksikkerhetsplan for perioden og revisjon av handlingsprogrammet Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe:2013/8650-4 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Rullering av Trafikksikkerhetsplan for perioden 2014-2017 og revisjon av handlingsprogrammet

Detaljer

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010

Detaljer

Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag HØRINGSUTGAVE. Fylkesveger i Nord - Trøndelag. inn i T røndelag

Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag HØRINGSUTGAVE. Fylkesveger i Nord - Trøndelag. inn i T røndelag Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag HØRINGSUTGAVE Fylkesveger i Nord - Trøndelag F ylkestingets veg prioriteringer inn i T røndelag 17 mars 2017 G runnlagsdokument for samferdselsstrategi

Detaljer