Referat fra styremøte I Verdal Idrettsråd, søndag 7 april kl Sted: Dulles Trafikkskole AS. Jernbanegata Verdal.

Transkript

1 Referat fra styremøte I Verdal Idrettsråd, søndag 7 april kl Sted: Dulles Trafikkskole AS. Jernbanegata Verdal. Følgende møtte: Kåre Norum, Ann Sissel Vehus, Ketil Aksnes, Steinar Bergsmo og Oddvar Lyng Godkjenning av innkalling og dagsorden. Vedtak: Ingen merknad Godkjenning av styremøte referat fra den 3 april, Vedtak: I sak og skal også Verdal Kommune være med å beslutte og avgjøre en endelig tildeling. Idrettsrådet innstiller på at det foretaes en slik tildeling. Kåre tar opp dette med kommunen, ellers ingen merknad Verdal Idrettsråd sin innstilling, vedrørende Verdal Kommunes investeringsmidler for kultur og idrett i perioden jfr. nytt forslag for Verdal Sentralbaneanlegg som ble presentert i møte torsdag den 4 april. Verdal Idrettsråd har kjørt en åpen prosess hvor samtlige lag og foreninger i Verdal Idrettsråd har hatt mulighet til å komme med sine synspunkter. Det har avviklet flere møter med medlemsklubber og også et åpent styremøte. Verdal Kommune har også avviklet møte hvor berørte parter har vært med. Grunnlaget for dette vedtaket er basert på den informasjon som fremkom på dette utvidede styremøte i styringsgruppa for sentralbaneanlegget, torsdag den 4 april. Her var i tillegg til styringsgruppa, også rep. fra Verdal Idrettsråd, Verdal IL og Verdal Friidrettsklubb representert. Verdal IL og Verdal Friidrettsklubb har kommet med uttalelser hvor de i hovedsak støtter det fremlagte forslag om samlokalisering. Verdal Idrettsråd har ikke tatt stilling til de enkelte spesifikke underpunkt i disse svarbrevene. Følgende enstemmig vedtak ble fattet i Verdal Idrettsråd. 1. Verdal Stadion (hovedbanen) flyttes sørover, og de avsatte midlene for ,5 millioner benyttes til bygging av ny kunstgressbane. 2. Når Coop banen renoveres i 2015, snus banen slik at det er plass til friidrettsbane rundt den nye kunstgressbanen., jfr. fremlagt skisse. Denne løsningen er ikke 100 prosent ideel for hverken Verdal IL eller Verdal Friidrettsklubb jfr. svarbrevene. Skulle det oppstå muligheter for andre løsninger i fremtiden, så mener Verdal Idrettsråd at også disse må vurderes. 3. Garderobe situsasjonen ved Verdal Stadion er ikke tilfredstillende. Garderobe anlegget må derfor renoveres eller det må bygges nytt innen overskuelig fremtid. 4. Verdal Idrettsråd må jobbe aktivt slik at også andre lag og foreninger får utvidet støtte til sine anlegg. Møtet slutt kl Kåre Norum, referent.

2 Verdal friidrettsklubb Dato: Svar til Verdal idrettsråd: Kommunens forslag til samlokalisering av friidrett og fotball på Sentralidrettsanlegget Prosessen innad i Verdal FIK etter felles anleggsmøte Styremedlemmer og medlemmer av anleggskomiteen har blitt orientert om kommunens framlagte forslag og medlemmene ble bedt om å uttale seg om saken skriftlig. Alle har uavhengig av hverandre gitt tilbakemelding. Kortfattet er tilbakemeldingene entydig positive til framlagte forslag. Herunder er det en del klare forutsetninger som kommenteres etter hvert. Kommunens involvering Det er gledelig at kommunen legger fram et forslag hvor det ses muligheter for at flere idretter kan få nytte av kommunens investeringsmidler. Videre tolker vi planene slik at kommunen ser behovet og er villig til å bruke midler på investeringer i kommunale idrettsanlegg. Friidrett på Sentralidrettsanlegget Friidrettsklubben mener fortsatt at den aller beste plasseringen av et friidrettsanlegg ville vært ved Verdal videregående skole. Grunnene for dette er det redegjort for før, blant annet i vår forstudie om plassering av friidrettsanlegg. Opprinnelig hadde vi forventninger om at kommunen skulle se på muligheter for lokalisering av flere idretter ved Verdal vgs slik det var kommunalt vedtak på våren Når man nå ikke tar stilling til bruk av arealet ved Verdal vgs. forholder vi oss til det nylig framlagte forslaget for Sentralidrettsanlegget. Det er klubbens førsteprioritet å få til et sentrumsnært friidrettsanlegg, og vi godtar at man må inngå kompromiss for å få en løsning som friidretten kan leve og utvikle seg med. Som nevnt på møtet , sa vi ifra til kommune, idrettsråd, Verdal IL og styret i Sentralidrettsanlegget, at en lokalisering av friidrett på Sentralidrettsanlegget var et alternativ vi kunne leve med. Et friidrettsanlegg lokalisert på Sentralidrettsanlegget, og med muligheter til å utøve alle friidrettsøvelser, vil gi et godt tilbud til alle verdalinger som ønsker å drive med friidrett. Verdal Friidrettsklubb er derfor positiv til lokalisering av et friidrettsanlegg på Sentralidrettsanlegget.

3 Bruk av investeringsmidler til idrettsanlegg Vi mener at friidretten har et stort behov, har lidd under manglende anlegg lenge og derfor bør prioriteres når kommunen skal bruke investeringsmidler. Vi har dog forståelse for at ting må gjøres i en viss rekkefølge En eventuell bruk av 2,5 mill. kr til fotballanlegg i 2013, mener vi må følges av kommunale garantier om framdriftsplan, midler og gjennomføring også av trinn 2 (friidrettsanlegg) i utviklingen av Sentralidrettsanlegget. Vår tilslutning forutsetter at friidrettsanlegg gis prioritet politisk, idrettspolitisk og budsjettmessig i årene som kommer. Hva et friidrettsanlegg omfatter Friidrettsklubben mener at Verdal kommune må kunne tilby sine innbyggere et anlegg hvor alle friidrettsøvelser kan utøves samlet på ett sted. Det inkluderer hopp, løp og kast. Dette er et punkt som styrets og anleggskomiteens medlemmer har kommentert spesielt jf. framlagte plan. Kunstgras på indre bane av et friidrettsanlegg er i utgangspunktet ikke ønskelig da det umuliggjør muligheter for lange kast (spyd, diskos, slegge).vi har imidlertid forståelse for at kommunen ønsker å legge kunstgress på indre bane for å imøtekomme behov som fotballinteresser fremmer: Kunstgras tåler større bruk enn naturgras og vi ser at dette er positivt med tanke på hyppig bruk og stor aktivitet på anlegget. Friidrettsklubben forventer i så fall at alle steiner snus for å få til et annet kasteareal på Sentralidrettsanlegget. Et slikt grasareal må ha plass til en kast-ring og spydtilløp. Grasarealene vil fint kunne benyttes til fotball når vi ikke kaster der. Manglende muligheter til å utøve alle friidrettsøvelsene vil virke sterkt begrensende på treningsmuligheter og hvilke konkurranser som kan arrangeres. Et kretsmesterskap er eksempelvis uaktuelt å få lov til å arrangere om man ikke har kastmuligheter. Det vil også være uheldig i treningssammenheng da friidrettens styrke på mange vis er at en gjennom hopp, løp og kast får trent kroppen allsidig. Nettopp allsidighet mener vi er viktig, ikke minst for yngre utøvere. Likedan vil vi allerede nå påpeke nødvendigheten av en liten bod ved målgang da det ved konkurranser brukes en del elektronisk utstyr som må beskyttes for vær og vind. Å ha mulighet til å utøve alle øvelser er et viktig punkt for friidrettsklubben, og det sitter langt inne å fire på at man, når en først legger penger i et friidrettsanlegg, ikke kan drive alle øvelser der. Vi skal fortsette å være konstruktive i den videre prosessen, og vi håper og tror det finnes løsninger som alle parter kan leve med. Det er imidlertid viktig at vi på et tidlig tidspunkt blir involvert i den videre utviklinga av Sentralidrettsanlegget, slik at vi kan ivareta våre interesser.

4 Bruk av anlegget Det er ikke til å underslå at friidrettsanlegg kombinert med kunstgress på indre bane kan gi utfordringer vedrørende bruk. Jamfør erfaringer fra Ole Petter Sandvig, anleggsansvarlig i Norges Friidrettsforbund (e-post , som kommentarer på kommunens forslag): «Jeg kan nesten ikke la være å nevne til slutt den brukskonflikten kunstgress innenfor en friidrettsbane gir. Dette bør hensynstas helt fra starten. Dette kommer jo av at kunstgress i prinsippet kan brukes hele døgnet og at aktivitet på et helt åpent anlegg vil kunne være i konflikt. Dette vil kunne kompenseres med ballfangernett (som på Inderøy) eller ved tidsdeling hvilket er vanskeligere å håndtere i praksis, viser erfaring fra flere steder. I og med at dette ikke blir hovedbanen, så vil vel ballfangernett være akseptabelt også for fotball.» Denne mulige konflikten bør kunne være løsbar, både ved bruk av nett/fasiliteter som hindrer baller å komme inn på selve friidrettsanlegget og oppsett av bruksplan. Det krever at involverte parter viser respekt for hverandres behov fra første stund, og presiserer dette nedover i laget/klubben. Friidrettsklubben anser det naturlig at styret i Sentralidrettsanlegget får et hovedansvar for fordeling av bruk etter de ulike idretters ønsker. I den sammenheng mener friidrettsklubben at vi bør bli representert i nevnte styre. Dette bør etter vår mening skje snarest mulig slik at vi kan få ta del i utviklingsprosessen for anlegget. Friidrettens bidrag framover Verdal Friidrettsklubb er glad for at kommunen nå ser ut til å ta ansvar for investeringer og framdrift slik at det endelig kan bygges et friidrettsanlegg i Verdal. Friidrettsklubben ønsker å ta del i den videre prosessen, og vil bidra så godt vi kan. Vi håper på godt samarbeid med de ulike parter På vegne av Verdal Friidrettsklubb, Ingeborg Østerås, styreleder Stian Stensland, leder anleggskomiteen

5

6

7

8

9 Fylkesvegplan Utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen Høringsversjon, Mars 2013

10

11

12 Innhold 1 Om fylkesvegplanen Transportsystemet i Nord -Trøndelag Fylkesvegnettet Fylkeskommunens øvrige transportansvar Andre aktører i transportsystemet Mål Strategi og økonomi Statlige overføringer og rammer Handlingsregel for låneopptak og momskompensasjon Uforutsette hendelser fylkeskommunalt fond Måloppnåelse i inneværende planperiode Investeringer Trafikkforvaltning Trafikkbelastning Fartsnivå Trafikksikkerhet Ulykkessituasjonen Miljø Nasjonale og lokale målsetninger Klimaplan for Nord-Trøndelag Bekjempelse av fremmede arter Oppfølging av EUs vanndirektiv Støy Luftforurensing Veg gjennom gårdstun Drift og vedlikehold Kontraktstyper Prisstigning, underbudsjettering og forfall Vegstandard og standardglidning... 19

13 11 Forfallsprosjektet Gang- og sykkeltrafikk Vegutstyr Veglys Oppmerking og skilting Rekkverk Bruer og fergekaier Bruer med behov for vurdering av levetid Prosjekt alkaliekiselskader Skader på mindre bruer Bruer med behov for utvidet vedlikehold Fergekaier Asfaltstrategi Kostnader Prioriteringer innenfor asfaltstrategien Trafikksikkerhet i forsterkningsprosjekter Trekkrør Strekningsvise investeringer Bompengeprosjekt Strekningsvise investeringsprosjekt uten bompenger Handlingsprogram Strekningsvise investeringer Mindre investeringstiltak Planlegging Definisjoner Utrykte vedlegg Referanser Side 2 av 49

14 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Om fylkesvegplanen Fylkesvegplan for viser prioriteringene av investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i planperioden. Planen er også en informasjonskilde for andre offentlige etater, interessegrupper samt vegbrukere i sin alminnelighet. Det viktigste grunnlag for fylkesvegplanen er Strateginotatet for Fylkesvegplanen i som ble behandlet i fylkestinget i juni 2012 (fylkesting-sak nr. 12/36). Strateginotatet bygger i stor grad på de prinsippene som ble lagt i inneværende planperiode gjennom fylkesvegplan for ii (fylkestingsak nr. 11/55) De tre midtnorske fylkene (Nord- Trøndelag, Sør -Trøndelag og Møre og Romsdal) vedtok våren 2012 en felles Regional transportplan for Midt-Norge iii (fylkestingsak nr. 12/18). Hovedformålet med Regional transportplan er et samordnet innspill til Nasjonal transportplan (NTP), med vekt på å se alle transportformer i sammenheng. Økt rammeoverføring til samferdselsformål, slik at fylkeskommunene er i stand til å løse utfordringene, er det viktigste innspillet fra et samlet Midt- Norge. Satsningsområder som angår fylkesveger i den Regionale transportplanen er rassikring, reduksjon av vedlikeholdsetterslepet og at framtidig forfall av vegnettet forhindres. Disse satsningsområdene er i samsvar med prioriteringer i Strateginotatet. Økt aktivitetsnivå i forrige vegplanperiode ( ) ga utfordringer sammenlignet med tidligere planperioder. Nå er situasjonen snudd. Vedtatt økonomiplan for iv (fylkestingsak nr. 12/75) gir betydelige utfordringer med å nå de målsetningene som er uttrykt for kommende planperiode. Det er et stort sprik mellom de forventningene som innspillene fra kommunene avspeiler, prioriteringer og satsningsområder i Strateginotatet på den ene siden, og størrelsen på rammene for drift, vedlikehold og investeringer på den andre siden. Den storstilte satsningen på vegsida de siste årene, må nå reduseres som følge av reduserte økonomiske rammer. 2 Transportsystemet i Nord -Trøndelag Transporttilbudet i internt i Nord-Trøndelag og over fylkesgrenser består av infrastruktur som veger, flyplasser, jernbane, båt- og fergekaier. Her tilbys et rutetilbud for tog, båt, buss og fly, samt skysstilbud gjennom taxi, skoleskyss, tilbringertransport og transport for funksjonshemmede. En god infrastruktur er viktig for frakt av gods og folk og nødvendig for regional utvikling. Fylkesvegplanen omhandler ett av elementene i den fysiske delen av transportsystemet, selve fylkesvegnettet. De øvrige delene av transportsystemet vil bare kort bli omtalt i dette kapittelet. Side 3 av 49

15 2.1 Fylkesvegnettet Fylkesvegnettet består av kjøreveger med tilhørende holdeplasser, bruer, tunneler, fergekaier og gang- og sykkelveger. I forbindelse med forvaltningsreformen og overtakelsen av riksveger i 2010, ble fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag delt i 4 funksjonsklasser A-, B- C- og D-veger. I fylkestingsak sak nr. 11/55 ble følgende inndeling vedtatt: Vegkategori Andel A Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon 5-15 % B C Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked) Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative veger for veger med regional funksjon % % D Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedfunksjon % Tabell 1 Klasseinndeling og fordeling av fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag Med denne inndeling av vegnettet følger prinsipielle avklaringer rundt standard for drift og vedlikehold, hvilke regler som skal gjelde for avkjørselstillatelser og avstand til byggegrense, reklameskilting og annen skilting fastlagt. Dette bidrar til en reduksjon av antall enkeltsaker i saksbehandlingen. Følgende kriterier ble vurdert i arbeidet med funksjonsinndelingen: 1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler 3. Trafikkmengde andel lange kjøretøy 4. Næringstrafikk logistikk-knutepunkt 5. Persontransport (arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap (alternative kjøreruter) Gjeldende funksjonsinndeling ser ut til å ha truffet bra, og det foreslås ikke endringer i denne i fylkesvegplan for Nord Trøndelag fylkeskommune (NTFK) har ansvar for 3004,3 km fylkesveger med 656 bruer, 13 tunneler og 9 fergekaier. Det er vedtatt at fylkeskommunen skal overta 4 fergekaier som i dag er kommunale. I tillegg til å ta over det gang- og sykkelvegnettet som lå langs riksvegene, har fylkeskommunen fra 2013 også tatt over ansvaret for gang- og sykkelveger langs fylkesveger frakommunene. Fylkeskommunen har nå ansvar for omlag 161 km gang- og sykkelveger og 50 km fortau. Fylkeskommunen drifter 6 fergesamband. Side 4 av 49

16 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Figur 1 Fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag Side 5 av 49

17 2.2 Fylkeskommunens øvrige transportansvar Med unntak av tog og flytilbud, har fylkeskommunen ansvar for all kollektivtransport og skolekjøring. Det lokale busstilbudet i kommunene er i stor grad samkjørt med skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave. I tillegg tilrettelegges det for tilbud om transport for funksjonshemmede (TT transporten) i hele fylket. Fylkeskommunen har løyvemyndighet for taxikjøring og for all transportvirksomhet i næring som drives fra fylket. Hurtigbåtforbindelsen Namsos-Rørvik-Leka er Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt ansvar, og sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune har fylkeskommunen ansvar for hurtigbåtsambandet mellom Vanvikan og Trondheim. 2.3 Andre aktører i transportsystemet Fylkeskommunen har ikke direkte ansvar for de øvrige delene av transportsystemet i fylket, men er aktivt med i debatten om transportsystemet som helhet. Staten har ansvar for 352 km riksveg i Nord-Trøndelag med 207 bruer og 6 tunneler. E6 er 285 km mellom fylkesgrensene i nord og sør, og E14 fra Stjørdal til riksgrensen ved Storlien er 67 km. Det er ingen fergesamband på riksvegene i Nord-Trøndelag. Det er gang- og sykkelveganlegg langs 43 km av riksvegene. Det er også et betydelig kommunalt og privat vegnett i fylket. Flere godsoperatører og staten ved Jernbaneverket og Norges statsbaner (NSB) har ansvar for skinnegang og togtilbud også i Trøndelag. Det er en rekke gods- og fiskerihavner i langs kysten og i flere av fjordene. Kommunale eller interkommunale havnevesen har ansvaret for disse. Avinor har ansvar for Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner. En rekke andre aktører som private, næringsliv, organisasjoner og offentlige er interessenter til transportsystemet. Disse er brukere, leverandører, premissgivere ogarbeidstakere som høres og gir innspill når transportsystemet står på dagsorden. 3 Mål Nord -Trøndelag fylkeskommune sitt overordnede mål i transportpolitikken er - - å tilby et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Målene konkretiseres gjennom kravspesifikasjonene som settes i drifts- og vedlikeholdskontrakter og gjennom de prioriteringene som gjøres av investeringstiltak. Side 6 av 49

18 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Strategi og økonomi Sommeren 2012 vedtok fylkestinget et strateginotat i som la grunnlaget for de strategier som arbeidet med denne fylkesvegplanen skulle bygge på. I oktobertinget, sak 12/41, ga fylkestinget sine innspill til Nasjonaltransportplan v, der hovedbudskapet var behovet for økte bevilgninger til fylkeskommunene for å håndtere etterslep og økte drift og vedlikeholdskostnader på fylkesvegene. Fylkestinget støtter også foreslått økt prioritering av drift og vedlikehold og tiltak for å utbedre forfall. Som et innspill til Nasjonal Transportplan har de tre midtnorske fylkene utarbeidet en felles Regional transportplan for Midt-Norge iii Det viktigste innspillet fra et samlet Midt-Norge er økt rammeoverføring til samferdselsformål, slik at fylkeskommunene er i stand til å løse utfordringene. Hele samferdselsområdet har i fylkestingets økonomibehandling iv blitt tildelt en felles ramme, og regnskap føres for samferdselsområdet som helhet. Storparten av investeringsrammene går til veg, mens driftsmidlene fordeles mellom drift og vedlikehold av vegnettet og det øvrige transport- og skyssansvaret til fylket. Det har vært stor satsing på vegsida de siste årene, med toppår i år 2013, der 408 millioner kronerskal brukes til investeringer og 279 millioner kronertil drift og vedlikehold. Økonomiske rammer for fylkesvegplan er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om økonomiplan iv. Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for perioden , å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan i og Regional transportplan iii. Tabell 2 viser rammer for drift og vedlikehold og investeringer for perioden , og også tilsvarende for vegplanperioden Tallene er direkte sammenlignbare, da alle tidligere tall er oppjustert til 2013-kroneverdi, og justert til 2013-momsregime. Tallene i økonomiplanen er også i 2013-kroneverdi. På investeringssida går det fram at det i perioden vil være 443 millioner kroner mindre til vegformål enn i opprinnelige budsjetter for perioden Regnskap og budsjett 2013 Budsjett Vegplanperiode Sum Økonomiplan Vegplanperiode Drift og vedlikehold Investering Tabell 2 viser i de økonomiske rammene for kommende vegplanperiode ( ), og inneværende planperiode i 2013 kroner. For å få tallene sammenlignbare, er tallmaterialet for investeringer inneværende periode justert som følge av at momsfritaket på veg er opphevet fra Beløpene for 2017 er en videreføring av økonomiplanens 2016-beløp Side 7 av 49

19 På driftssida vil behovet for midler øke med ny skjerpet driftsstandard og overtakelse av flere gangog sykkelveger, gatelys og ferister. Men de budsjetterte driftsmidlene vil holde seg på 2012 nivå ut 2013 og reduseres med ca. 40 millioner kroner i kommende planperiode i forhold til inneværende periode. Det er klare regler for hvilke tiltak som skal dekkes over drift- og vedlikeholdsbudsjettene innenfor de årlig statlige tildelingene, og hvilke tiltak som kan finansieres med låneopptak. Investeringstiltak kan finansieres med lån og kan defineres som tiltak som løfter vegens standard i forhold til opprinnelig standard. Aktivitetsnivået må tilpasses de økonomiske rammene. Det er en målsetning stadig å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, men potensialet er ikke stort nok til å unngå redusert aktivitetsnivå når rammene reduseres. De siste årene har vi opplevd skred og flom på fylkesvegene som har medført ekstrakostnader. Fra 2013 er det opprettet et fylkeskommunalt fond på fem millioner kroner til å dekke slike uforutsette utgifter. Midlene som er avsatt til investering er foreslått gitt følgende prosentvise fordeling innenfor de ulike programområdene: Investeringsmidler Fylkeskommunal ramme (%) 1. Strekningsvise investeringer (a + b + c ) 58 a. Bompengeprosjekt 34,9 b. Strekningsvise prosjekt uten bompenger 10,3 c. Forfallsprosjektet 13,3 2 Mindre investeringstiltak (a + b + c + d+ e) 37 a. Mindre utbedringer (i + ii + iii + iv) 28,2 i. Forsterkning 10 tonn asfalt (17,4) ii. Punktvis forsterkning (1,1) iii. Bruer (9,2) iv. Underganger/flaskehalser (0,5) b. Gang-/sykkelveger 5,7 c. Trafikksikkerhetstiltak (i + ii) 2,5 i. Trafikksikkerhetstiltak fylkesveg (1,6) ii. Trafikksikkerhetstiltak kommuneveg (0,8) d. Miljø- og servicetiltak 0,4 e. Kollektivtransort og universell utforming 0,6 3 Planlegging 4 Sum investeringer ( ) i prosent 100 Tabell 3 Foreslått prosentvis fordeling av investeringsmidlene i Fylkesvegplan Ikke alle tiltak som er vedtatt utført i inneværende planperiode vil være ferdigstilt ved overgangen til kommende planperiode. Dette gir bindinger på noen av programområdene, der de uprioriterte tiltakene som er oppført først på listene må ferdigstilles før tiltak på prioriteringslistene gjennomføres. Planen inneholder også bindinger i som følge av forskotteringstiltak. Side 8 av 49

20 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Statlige overføringer og rammer Drift- og vedlikeholdsbudsjettene dekkes av de statlige midlene som overføres til fylkeskommunene. Midlene til fylkesvegene er ikke øremerket, og de folkevalgte må fordele rammetilskuddet mellom alle de områdene de har ansvar for, så som skole, kultur, tannhelse, regional utvikling og mer. Fylkeskommunen søker årvisst om midler gjennom rentekompensasjonsordningen. Ordningen ble opprettet i Statsbudsjettet i 2010 som følge av forvaltningsreformen. Den består av en årlig nasjonal ramme på rentekompensasjon, et tilskudd tilsvarende lån på omlag 2 milliarder kroner, til samferdselsformål. For Nord-Trøndelag ga dette en mulighet til å finansiere investeringstiltak for drøyt 90 millioner kroner på det vegnettet fylkeskommunen overtok fra staten. I fylkeskommunens økonomiforvaltning inngår rentekompensasjonen sammen med de generelle inntektene for fylkestingets budsjettområde. Midlene overføres i neste omgang fra driften til investeringsbudsjettet. Rentekompensasjonen framstår dermed ikke som et selvstendig finansieringselement i vegplanleggingen. Det er varslet en omlegging av inntektssystemet til fylkeskommunene der finansiering av fylkesveger skal integreres. I perioden har historiske tall for fylkesveger og tidligere riksveger blitt overført til hvert enkelt fylke. Det knyttes derfor spenning til kommuneøkonomiproposisjonen som legges fram i mai og hvilke overføringer som kommer til Nord-Trøndelag. I planperioden kan det komme tilleggsbevilgninger som følge av nasjonal satsning på ulike områder. Dette kan for eksempel være midler for økt satsing innenfor kollektivområdet, universell utforming og forebygging mot skred. I fylkestingets innspill til Nasjonal transportplan v, er et av de viktigste budskapene at fylkestinget støtter etablering av et statlig vedlikeholdsfond for kritisk infrastruktur som tunneler, vegbruer og fergekaier. Det er usikkert om et slikt fond blir etablert, men det følger forhåpninger til ekstra statlige bevilgninger som følge av en nasjonal kartlegging av forfall på fylkesvegnettet. (se kapittel 11 om forfallsprosjektet) I kapittel 0 om handlingsprogrammet, foreslås prioriteringer innenfor hvert av programområdene med utgangspunkt i en fordeling av de økonomiske rammene som er vedtatt i økonomiplanen iv. Om staten øker rammene til fylkesveger, vil det gi muligheter til å gjennomføre flere tiltak enn det som foreslås i prioriteringslistene. For å sikre handlekraft settes det opp ei marginalliste innenfor hvert programområde. Tiltak som er ført opp i marginallistene blir gjennomført om et tiltak på prioriteringslistene av en eller anen grunn må utsettes eller kuttes ut, eller om tiltaket skulle koste mindre enn antatt. 4.2 Handlingsregel for låneopptak og momskompensasjon Fram mot 2015 vil fylkeskommunen øke lånegjelden. Men fra og med 2015 har Fylkestinget vedtatt å iverksette en handlingsregel for låneopptak (fylkestingsak nr. 12/75 iv ) Dette betyr at låneopptakene etter 2015 ikke overstiger beløpet som fylkeskommunen betaler i avdrag. Handlingsregelen begrenser derfor muligheten til låneopptak i årene framover, og det kan ikke investeres like mye på veg som føringene i strateginotatet (fylkestingsak nr. 12/36 i ) legger opp til. Fra 2014 skal 100 % av momskompensasjonen som genereres på investering inngå som en del av finansieringen på investering. Dette betyr en reduksjon i driftsrammen fordi vi ikke lenger kan bruke momskompensasjon fra investeringer i driftsbudsjettet. Side 9 av 49

21 4.3 Uforutsette hendelser fylkeskommunalt fond Utbedring av skader på fylkesvegene etter flom og skred har i økende grad ført til ekstrakostnader. Omfanget av slike uforutsette hendelser ser ut til å øke i tråd med de varslede klimaendringene. Ekstrakostnadene må i utgangspunktet dekkes innenfor de bevilgede økonomiske rammene. Det søkes om statlige ekstramidler for å dekke ekstrakostnadene helt eller delvis, men dette er usikre bevilgninger. Staten har øremerkede skredsikringsmidler. En del sikringsarbeider i regi av Norges vassdrags og energivesen (NVE) er relevante for Nord-Trøndelag. De rassikringsmidlene som er øremerket for veg, gjelder oftest for skred ovenfra (snø, is, jord og stein). Disse midlene har vist seg lite dekkende for å forebygge leirskred, som er den dominerende skredtypen i Nord-Trøndelag. I fylkeskommunens budsjett for 2013 er det avsatt et fond på 5 millioner kroner som kan benyttes til igangsetting etter flom og skred. Fondets størrelse er dekkende for mindre hendelser og vil fungere som en buffer inntil det finnes alternativ finansiering eller eventuelle omdisponeringer er vedtatt. Fondet forutsettes holdt på samme nivå i årene framover. Bruk av fondet må «tilbakebetales» med eventuelle ekstraordinære bevilgninger fra staten, eller over de ordinære budsjettene. 5 Måloppnåelse i inneværende planperiode 5.1 Investeringer Følgende resultater er oppnådd investeringssiden i perioden : Fylkesveginvestering FVP Oppfylling Fylke Forbruk Forbruk Forbruk Prognose Antatt forbruk Avvik i % 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Strekningsvise investering % Mindre utbedringer % Forsterkning 10 t asfalt % Punktvis forsterkning % Bruer % Flaskehalser/andre tiltak % G/S-veger % Trafikksikkerhetstiltak % Miljø- og servicetiltak % Kollektivtiltak % Planlegging % Sum % Tabell 4 oversikt over investeringer i 2010,2011, 2012, og prognose for 2013 (beløp i 1000 kr) Som Tabell 1 viser er måloppnåelsen på 96 %, men det er betydelige avvik mellom investeringsområdene. Litt forenklet kan det oppsummeres ved at Fv. 17-prosjektet kommer vesentlig senere i gang enn forutsatt i inneværende fylkesvegplan. Dette er kompensert med å gjennomføre prosjekt fra marginallistene til å øke måloppnåelsen. Det er derfor brukt mye mer penger på områdene «Forsterkning 10 tonn asfalt» og «gang- og sykkelveger» enn forutsatt. I tillegg er posten «planlegging» økt betydelig. Dette skyldes i hovedsak mye større kostnader til geoteknikk enn forutsatt. For de øvrige postene er det mindre avvik. I tiden etter at fylkesvegplanen ble vedtatt, har det vært en utvikling i kostnadene til forsterking med asfalt, som er høyere enn den generelle prisveksten. Dette skyldes i hovedsak en endring i Side 10 av 49

22 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 markedssituasjonen, og at tilstanden på det vegnettet som nå forsterkes er dårligere enn forutsatt. Erfaringene som er høstet av gjennomførte prosjekt, viser noe behov for endring i utførelsen. De fylkesvegene det var minst utfordringer ved å forsterke, er nå forsterket. Utviklingen har ført til en økning av de gjennomsnittlige prisene for disse forsterkningsoppdragene med over 50 %. Kostnaden ble anslått til om lag kroner per løpemeter i 2008, mens erfaringene nå viser en kostnad på kroner til kroner per løpemeter. Dette vil ha konsekvenser for kommende fylkesvegplanperiode. Kostnaden med trekkrør for bredbåndfiber inngår i revidert kostnadsanslag. Rapportering av måloppnåelse ved å sammenligne status fra utgangen av forrige vegplanperiode ( ) med forventet status ved utgangen av inneværende periode ( ), er ikke helt enkelt, siden fylkeskommunen gjennom forvaltningsreformen fikk ansvar for 1236,8 km mer veg fra Tabellen under viser derfor ingen sammenligning med tidligere planperioder, bare forventet status ved utgangen av 2013: Målekriterium Forventet reell status per 31/ Lengde fylkesveg i km 3004,3 10 tonn tillatt aksellast i km 2489,3 Fast dekke i km 2379,3 Lengde grusdekke i km 625 Lengde fv med ÅDT minst 300 og grusdekke i km 1 10 Antall underganger med fri høyde <4m 2 7 Gjennomsn. antall trafikkulykker med personskade pr. år i perioden Antall ulykkespunkt med mer enn 4 trafikkulykker på 100 m veg på 5 år 0 Antall personer utsatt for luftforurensning over nasjonale mål 0 Antall plaget av vegtrafikkstøy fra fylkesveg 1229 Antall som har over 42 dba innedørs støynivå p.g.a fylkesvegtrafikk 0 Lengde gang/sykkelveglangs fylkesveg i km Antall gårdstun med fylkesveg gjennom gårdstunet 4 56 Tabell 5 Status Forutsatt måloppnåelse i 2013 ut fra rammene i fylkesvegplanen for perioden r i FVP Trafikkvekst gjør at flere veger vil passere ÅDT 300 i planperioden 2 Det må bygges nye konstruksjoner for å oppnå krav til fri høyde i de sju gjenstående undergangene. 3 Ca 66 km overtas av fylkeskommunen i 2013 som følge av vedtak i fylkestinget sak 11/55 Felles fylkesvegplan Grunnlag for tallet er skiltregisteret skiltet gårdstun Side 11 av 49

23 6 Trafikkforvaltning 6.1 Trafikkbelastning Statens vegvesen har i mange år hatt omfattende trafikktellinger på vegnettet. Dette ble i 2007 og 2008 forsterket for å få enda bedre trafikktall på fylkesvegnettet. Disse tellingene viser rimelig god overensstemmelse med tidligere benyttede tall. Da det opereres med gjennomsnittstall på strekninger er disse i noen grad oppdelt mer for å få et bedre tall. Trafikktallene er derfor revidert og noen strekninger har fått økt trafikk, mens den er redusert på andre. Figur 2 Trafikkbelastningen på fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag 6.2 Fartsnivå Lavere fart er det billigste og mest virkningsfulle trafikksikkerhetstiltaket. Beregningsmodeller viser at antall trafikkulykker med personskade vil reduseres med 10 prosent dersom høyeste tillatte fart på fylkesvegene reduseres fra 80 til 70 km/t. Selv med vårt relativt lave ulykkestall vil det innebære at samfunnet årlig vil spare millioner kroner i ulykkeskostnader i Nord- Trøndelag. I 2011 ble hele vegnettet i landet gjennomgått for å oppdatere fartsgrensene utenfor tettbygd strøk, til de nye fartsgrensekriteriene som kom da. Dette førte blant annet til at flere strekninger fikk nedsatt fartsgrensen til 70 km/t. I 2012 ble fartsgrensene rundt alle skoler gjennomgått. Etter høringsrunder blant kommuner, politi og fylkeskommunen ble fartsgrensen vedtatt satt ned til 60 km/t på tilsammen 47 kilometer fylkesveg på strekninger innenfor en radius på 2 km fra skoler. Skilting som følge av dette vil bli gjennomført i Fartsgrensene på fylkesvegnettet framgår av Tabell 6 nedenunder Fartsgrense < 50 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Andel av fylkesvegnettet 2 % 5 % 13 % 2 % 78 % Tabell 6 Andel av fylkesvegnettet med ulike fartsgrenser pr januar 2013 Side 12 av 49

24 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Trafikksikkerhet I alle transportetatene brukes det store ressurser for å styrke sikkerheten. Siden de fleste alvorlige ulykkene skjer innenfor vegsektoren, foreslås en økning av innsatsen innenfor spesielle trafikksikkerhetsinvesteringer vesentlig. I samspill mellom flere aktører vil økt kontrollvirksomhet og en sikrere bilpark, bidra til at antall drepte eller hardt skadde reduseres ytterligere, uavhengig av trafikkvekst. Behov for tiltak på fylkesvegene er også knyttet til samfunnets krav til et effektivt, trafikksikkert og miljøvennlig transportsystem. 7.1 Ulykkessituasjonen Antall ulykker, drepte og skadde i perioden vises av tabellen under År Snitt Ulykker Drepte Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Tabell 7 Antall ulykker, drepte og skadde i perioden Miljø 8.1 Nasjonale og lokale målsetninger I Nasjonal transportplan for er hovedmål for miljø Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transport skal ikke gi alvorlig skade på mennesker og miljø. Nødvendige tiltak i forhold til dette er avhengig av et bredt samarbeid mellom statlige, regionale og lokale myndigheter. De nasjonale målene er fastsatt av Stortinget og er basert på tålegrenseprinsippet som er basert på naturens tåleevne. Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er de største miljøutfordringene innen transportsektoren. Etappemålene innen miljøområdet er knyttet til klimagassutslipp, NOx-utslipp, lokal støy og luftforurensning, naturmiljø, kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap, dyrket mark og utslipp av olje eller andre kjemikalier. Det er ikke gjennomført kartlegging langs fylkesvegene i forhold til naturmiljø, kulturminner, kulturmiljø eller kulturlandskap. Side 13 av 49

25 8.2 Klimaplan for Nord-Trøndelag I Fylkeskommunens klimaplan for Nord-Trøndelag er det satt opp flere strategier på innenfor samferdselsområdet som skal bidra til å redusere klimautslipp. For fylkesvegplanen er følgende strategier relevante : Sammenhengende utbygging av vegruter Sammenhengende gang- og sykkelvegnett omkring tettstedene Aktiv bruk av samordnet areal- og transportplanlegging i tettstedene 8.3 Bekjempelse av fremmede arter For å stanse tap av biologisk mangfold, er det blant annet nødvendig å bekjempe fremmede skadelige arter langs vegene i fylket. Om tiltak ikke iverksettes vil etter hvert mange av disse artene dominere store deler av vegkantene og føre til redusert artsmangfold, fordi menge av de fremmede artene sprer seg så raskt.. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og vegvesenet har etablert et samarbeidsprosjekt om kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter langs riksvegene i fylket. I fylkesvegplanen foreslås det å sette av midler til at også fylkesveger innlemmes i dette arbeidet. 8.4 Oppfølging av EUs vanndirektiv Langs riksvegene i fylket er det kartlagt potensielle problem knyttet til biologi, hovedsakelig vandringshinder for fisk, der vegnettet krysser elver/bekker. Dette er en del av oppfølgingen av EUs vanndirektiv. For fylkesvegnettet er det indikasjoner på noen mulige problemobjekt, og det anbefales at tilsvarende kvalitetssikring som er utført for riksvegene, også blir gjort for fylkesvegene 8.5 Støy Med bakgrunn i Forurensningsforskriftens kapittel 5, er støysituasjonen kartlagt langs de fleste av fylkesvegene. Kartleggingen er gjennomført langs veger som har trafikk stor nok til at kartleggingsgrensen på 35 dba kan forventes overskredet (ÅDT > 500). Boliger, skoler, barnehager og institusjoner er registrert. Antall personer pr boenhet er satt til 2,34 Lekv dba dba dba >70 dba Personer m støy ute ved fasade Lden dba dba dba > 42 dba Personer med støy inne Tabell 8 Antall personer som plaget av vegtrafikkstøy 5. Ekvivalentnivået er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer. 6 Lden er et A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db som ekstra tillegg for natt-kveld. Lden -nivået skal beregnes som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Side 14 av 49

26 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Langs fylkesveg er det beregnet at 1229 personer kan være plaget av vegtrafikkstøy boenheter er beregnet til å ha innendørs støynivå over 35 dba (kartleggingsgrensen), mens ingen boliger har over 42 dba innendørs, som er tiltaksgrensen. 8.6 Luftforurensing Lokal luftforurensning er kartlagt langs de fylkesvegene der støy er kartlagt. Beregninger viser at ingen personer langs fylkesveg er eksponert for konsentrasjoner over de nasjonale målene for NO 2 og PM10 (svevestøv). På enkelte strekninger, særlig der det er grusdekke, vil de som bor eller oppholder seg langs vegen være plaget av støv og tilsmussing. Problemet vil for en stor del bli borte etter hvert som vegene får fast dekke. 8.7 Veg gjennom gårdstun I tillegg til å være et miljøproblem, representerer veg gjennom gårdstun et trafikksikkerhets- og framkommelighetsproblem. Problemets størrelse vil avhenge av trafikkmengden. Det er en målsetning å få lagt vegen utenom minst ett gårdstun årlig i planperioden. I Nord-Trøndelag er det skiltet gårdstun 56 steder langs fylkesvegnettet. Det er nærliggende å tro at det vil gå lang tid før vi har bygd oss bort fra dette problemet. Foruten ombygging, er aktuelt tiltak å begrense tillatt kjørehastighet til 30 km/t med fartsdempende tiltak som humper og innsnevringer. Dette forutsetter fast dekke. Mange av disse har allerede fartsgrense 30 km/t og tilhørende fartsdempende tiltak. 9 Drift og vedlikehold Kostnadene til drift og vedlikehold dekkes av de tildelte statlige rammene og ikke ved låneopptak. Vedlikehold utføres for å holde en viss standard på vegen og for å opprettholde vegkapitalen så langt det lar seg gjøre. Drift som snøbrøyting, strøing og renhold utføres for å ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet, men tiltakene tilfører ikke selve vegkapitalen mer verdi. 9.1 Kontraktstyper Nord-Trøndelag er delt opp i fem kontraktsområder hvor drift og vedlikehold lyses ut på anbud i femårige driftskontrakter. To av driftskontraktene er rene fylkesvegkontrakter, mens de tre øvrige kontraktene er felles for riks- og fylkesveger. I tillegg til driftskontraktene lyses det ut en rekke fagkontrakter (se Tabell 9) som av ulike grunner er holdt utenfor driftskontraktene. Noen kontrakter er spesialistoppgaver som asfalt, oppmerking, bruvedlikehold og elektro. Eller det kan være gunstig å ha kontrakter som omfatter hele fylket for å få en viss mengde å konkurrere på. Dette kan være oppgaver som rekkverksarbeid og skilting. Mange av oppgavene i driftskontraktene er vedlikeholdsoppgaver som bidrar til å opprettholde vegkapitalen. De fleste av vedlikeholdsoppgavene dekkes over driftsbudsjettet. Men tunge vedlikehold- og reinvesteringsstiltak som gir vegen en standardheving utover opprinnelig standard, kan innarbeides i investeringsbudsjettet. Dette gjelder for eksempel forsterkning av vegkroppen og oppgradering av bruer og tunneler. Side 15 av 49

27 Tabellen nedenfor viser hvilke type drift og vedlikeholdsoppgaver som inngår i de i femårige driftskontraktene og hvilke vedlikeholdsoppgaver som lyses ut som ett- eller flerårige fagkontrakter, og som kan omfatte hele eller deler av fylket. Drift og vedlikeholdsoppgaver som inngår i femårige driftskontrakter Vinterdrift Grøfter- stikkrenner Kantslått Hullapping Renhold Grusing Vegutstyr Med mer Tabell 9 Ulike oppgaver utlyst i de ulike kontraktstypene Vedlikeholdsoppgaver som inngår i fagkontrakter Asfalt Vegmerking Grøntskjøtsel Rekkverk Fjellsikring Skiltfornying Veglys Bru og fergekai Pumper Elektro I tillegg til oppgavene som er nevnt over, omfatter driftskontraktene inspeksjon av vegnettet, beredskap, dokumentasjon, rapportering med mer. Disse oppgavene utgjør en vesentlig del av kostnadene for driftskontraktene. Kontrakt Varighet Km veg totalt Derav fylkesveg Kommuner 1701 Indre Namdal 1702 Ytre Namdal 1703 Namsos 1706 Stjørdal Steinkjer Grong, Høylandet, Namsskogan, Lierne og Røyrvik samt deler av Snåsa, Overhalla, Fosnes og Nærøy Vikna, Nærøy, Leka og deler av Bindal Namsos, Flatanger, Fosnes, Verran og deler av Overhalla og Namdalseid Meråker, Stjørdal, Frosta og Levanger Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Leksvik og Mosvik Tabell 10 viser driftskontraktene i Nord- Trøndelag og hvilke tidsrom disse gjelder for. I de første kontraktene ble det forespurt på priser som en fast pris på arbeidsoppgavene. Etter hvert har oppgavene i anbudene mer og mer blitt beskrevet med anslåtte mengder, der entreprenørene konkurrerer på enhetspris. For snøbrøyting og strøing, som entreprenøren har funksjonsansvar for, er enhetsprisen fastsatt i forkant av at kontraktene lyses ut. Eksempler på slike mengdeoppgaver er 7 Tidligere kontrakt nr 1705 inngår nå i nr og Side 16 av 49

28 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 rensk av grøfter, lapping med asfalt og skifte av kummer og stikkrenner. Dette er arbeid som må bestilles innenfor tilgjengelig budsjett. 9.2 Prisstigning, underbudsjettering og forfall Prisstigningen på driftskontraktene har i flere år vært høyere enn den generelle prisstigningen. Prisene gikk ned i den første runden med konkurranseutsetting da produksjonsavdelingen ble utskilt fra Statens vegvesen i Etter dette ble kontraktene lyst ut i det åpne markedet, og prisene har hatt en kraftig økning. Dette har blitt kompensert både ved økte driftsbudsjetter, og ved at sårt tiltrengte midler til vedlikehold har gått med til å dekke drift. I tillegg har både økt trafikk og mer utfordrende vær og klima ført til økt vedlikeholdsbehov. Vedlikeholdsbehovet ble undervurdert i forrige planperiode, både i Nasjonal transportplan (NTP) og i fylkesvegplanen. Til sammen har det utviklet seg et gap mellom behov og rammer. Indeksen fra Statistisk sentralbyrå som brukes til å justere prisene i kontraktsperioden, har også vært høyere enn den indeksreguleringen fylkeskommunen har brukt i budsjetteringen. Vinteroppgavene som brøyting og strøing prioriteres. Dette fører til at sommerdrift og vedlikehold på områder som for eksempel stikkrenner, grøfter og vegdekker i år med dyre og krevende vintre blir gjort i mindre omfang enn nødvendig for å forhindre forfall. Oppgave Behov pr år Driftskontrakter Vedlikehold av asfaltdekker Oppmerking 32 8 Vedlikehold av skilt 16 4 Vedlikehold av bruer og fergekaier Vedlikehold av rekkverk Flom- og rassikring Nødvendige utbedringer, diverse Totalt Differanse i forhold til økonomiplan Tabell 11 Behov for midler til drift og vedlikehold (eksklusive moms i millioner 2013-kroner) Differansen mellom behov og disponible midler er stor (se Tabell 11). Det betyr at forfallet vil øke i planperioden. Redusert standard på vinterdrift vil frigjøre mer midler til tiltak som reduserer forfallsutviklingen. Fylkestinget har vedtatt at de drifts- og vedlikeholdsstandardene som Statens vegvesen styrer etter på riksveger også skal gjelde for fylkesveger. Vedlikeholdsstandardene er definert i Håndbok 111, «Drift og vedlikehold». Før revisjon av håndbok 111 var strøstandarden i Nord-Trøndelag satt høyere på lavtrafikkerte veger enn i håndboka. Ved revisjon av håndbok 111 ble standarden for strøing hevet til det nivået Nord -Trøndelag har ligget på. Hvis det blir tvingende nødvendig å redusere på drift for å sikre vedlikehold, er redusert standard på vinterdrift, tiltak som forventes å gi stor økonomisk betydning. 8 Totalt årlig behov er 105 millioner kroner for å holde forfallet i sjakk. Oppgitt behov forutsetter at differansen tas via strekningsvise investeringstiltak. 9 Et eget bufferfond på 5 millioner kroner årlig er etablert 10 Som strøm, vedlikehold av veglys, parkmessige anlegg og andre avtaler Side 17 av 49

29 9.2.1 Dekkestandard Når det gjelder dekketilstand på fylkesvegene i Nord-Trøndelag, er det en negativ utvikling når vi ser på både spor og jevnhet. Andel av vegene med dårlig og svært dårlig dekketilstand, er 50,5 % etter målingene utført 2012 (16,9 % svært dårlig og 33,6 % dårlig). Det vil si at drøyt 1000 km av vegnettet har dårlig/svært dårlig dekketilstand. Andel av dekker med dårlig og svært dårlig sportilstand, er 15,3 %. Andel av dekker med dårlig og svært dårlig jevnhetstilstand, er 37,6 %. Begge har en negativ utvikling. Samtidig er det viktig å være klar over at det er flere faktorer som påvirker dekketilstanden men som ikke blir registret på spor- og jevnhetsmålingene som utføres årlig. Spordybde og ujevnhet (IRI) er inndelt i 5 klasser og summert. Totalsummer er redusert med henholdsvis 6 % og 1,5 % for overlapp dårlig og svært dårlig. Tabellene under viser utvikling i dekketilstand de siste 5 årene. Figur 3 Diagrammet viser hvor stor andel av vegnettet som har dårlig og svært dårlig standard med tanke på både spor og IRI (jevnhet). Figur 4 Sporutvikling på fylkesvegnettet. Den viser at i 2012 har 10 % av fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag, spor over 20,3 mm. Side 18 av 49

30 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 I nasjonal vegdatabank (NVDB) er det registrert knapt 2100 km med fast dekke i Nord-Trøndelag. Levetida for et asfaltdekke er anslått å være 14 år. Det koster omlag kroner å legge en kilometer asfalt 11. Dette vil gi et årlig behov på 105 millioner kroner for å holde dagens standard på asfaltdekkene. Med de siste års bevilgninger vil det i snitt gå 30 år før det asfalteres på nytt. Skadene i vegdekket er stedvis så stort at det er vanskelig å oppfylle driftskontraktene. Når det er spor i asfalten, greier entreprenørene for eksempel ikke å få bort snøen i henhold til kravene. 10 Vegstandard og standardglidning Etterslep og forfall beskriver i kostnader avstanden mellom eksisterende tilstand på vegen og den standarden vegen ville ha hatt om tilstrekkelig ordinært vedlikeholdstiltak hadde vært utført gjennom hele levetida. Etterslep oppstår i utgangspunktet på grunn av et lavere nivå på bevilgninger til vedlikehold og reinvestering enn det som er nødvendig for å opprettholde standarden. En veg som har forfalt vil ikke oppnå god nok standard bare med ordinært vedlikehold. Stadig ny kunnskap om hvordan vegen bør utformes for at den skal være godt framkommelig og trafikksikker, fører til stadige nye kvalitets- og standardkrav til vegbygging. Derfor vil også en veg der ordinært vedlikehold er utført etter de til enhver tids gjeldende krav, behøve oppgradering som løfter vegens standard til dagens kvalitets- og standardkrav. Det blir da behov for fornyings- og investeringstiltak på grunn av økte kvalitets- og standardkrav. KVALITET / TILSTAND Figur 5 viser sammenhengen mellom vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov for en veg 11 gjennomsnittlig i asfaltkostnad i 2012 Side 19 av 49

31 11 Forfallsprosjektet Fylkeskommunene i landet har bedt Statens vegvesen kartlegge av hva det vil koste å fjerne forfallet og gjøre nødvendige oppgraderinger på hele fylkesvegnettet. Statens vegvesens rapport «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet», datert februar 2013, vi viser at det vil koste om lag milliarder kroner å fjerne forfallet på fylkesvegnettet på landsbasis. For Nord-Trøndelag er disse kostnadene estimert til 1,5 milliarder kroner. (se Figur 6) Det er viktig å merke seg at det er knyttet stor usikkerhet til estimatene og at det er større sannsynlighet for at summen er høyere enn 1,5 milliarder kroner enn lavere. Anslåtte usikkerheter er angitt i Figur 6 Kartleggingen omfatter ikke identifisering, vurdering eller prioritering av strategier for å fjerne forfallet. Kartleggingen omfatter heller ikke kostnader for å rette opp manglende generell vegstandard slik som kurvatur, stigning, vegbredde og lignende. Mill. kroner (2012) Estimert kostnad for å fjerne forfall og gjennomføre tilhørende oppgradering på fylkesvegnettet (45-75 mrd kr) pr fylke (med spenn for usikkerhet) Figur 6 De grønne strekene viser estimert kostnad for å fjerne forfall, mens de svarte viser spennet i usikkerhet. De fylkene som har mange tunneler skiller seg ut med svært stort registrert forfall. Tunnel er gitt spesielt fokus i denne kartleggingen på grunn av en ny elektroforskrift og tunnelsikkerhetsforskrift som implementerer EU-direktivet om minste felles sikkerhet på det trans-europeiske vegnettet. For å imøtekomme kravene i de nye forskriftene, må det kraftig oppgradering til i de fleste av tunnelene i landet. I Nord-Trøndelag har vi heldigvis ikke mange tunneler. Oppgradering av den lengste av dem, Steinfjelltunnelen i Namsskogan og Røyrvik kommuner, var under kartleggingen estimert til 35 millioner kroner. Dette er omtrent halvparten av det beløpet som i rapporten er beregnet til fjerning av forfall og oppgradering av alle fylkesvegtunnelene i Nord-Trøndelag. Detaljplanlegginga som er gjennomført i etterkant av den landsomfattende kartlegginga, viser at selv med 50 millioner kroner til oppgradering, som er foreslått i handlingsprogrammet, er beløpet for lavt også om det aksepteres noen fravik fra standardkravene. Side 20 av 49

32 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Figur 7 Steinfjelltunnelen på fv Nord-Trøndelag Mill kroner (2012) Tunnel Drens- og avløpsanlegg Vegfundament og vegdekke Vegutstyr og miljøtiltak Bru Kai Figur 8 viser hvor mye som behøves for å ta igjen etterslep på ulike element av vegnettet i fylket I Nord Trøndelag er det allerede satt i gang et prøveprosjekt for å ta igjen forfall på fv. 17 mellom Gartland og Foldereid. (Se budsjett for 2013 i fylkestingsak nr. 75/12 iv ) Uavhengig av hvilke strategier for å ta igjen forfall, det eventuelt legges opp på nasjonalt nivå, bør Nord-Trøndelag fylkeskommune evaluere prøveprosjektet og utarbeide en strategi for å redusere forfallet. Side 21 av 49

33 12 Gang- og sykkeltrafikk Gang- og sykkeltrafikk foregår mer eller mindre overalt langs fylkeskommunale veger. Der det er grunnlag for en konsentrert gang- og sykkeltrafikk bygges det gang- og sykkelveger. På det øvrige vegnettet vil det være blandet trafikk med gående og syklende i kjørevegen. Nord-Trøndelag fylkeskommune har hovedfokus på trafikksikker skoleveg eller gang- og sykkelveg i en radius på minst 2 km rundt skolene. Vegnormalene sier at det bør etableres langsgående gang- og sykkelveg når ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller strekningen er skoleveg. Der fylkesvegen i vesentlig grad trafikkeres av barn, har vi funnet det rimelig å vurdere gang- og sykkelveg der ÅDT er over 500. Ved spesielle forhold kan bygging av gang- og sykkelveg også være aktuelt ved lavere ÅDT. Fylkeskommunen overtar som eier av gang- og sykkelveger langs fylkesveger, se inneværende fylkesvegplan, fylkestingsak nr. 11/55 ii. Ved bygging av gang- og sykkelveger langs C- og D-veger forutsettes 25 % kommunal medfinansiering. Redusert bilbruk på reiser der et rimelig alternativ kan være å gå eller sykle, vil være bidrag til Trøndelagsfylkenes overordnede klimamål om redusert utslipp av klimagasser. Fysisk tilrettelegging for mer sykling og gåing er også tiltak i strategien om styrket folkehelsearbeid. Fylkeskommunen vil også prioritere utbygging av gang -og sykkelveger langs fylkesveger der dette bidrar til økt fysisk aktivitet, spesielt i forbindelse med arbeidsreiser under 4 km. Alternativt kan det tilrettelegges for sykkel ved å etablere en bredere skulder langs naturlige traseer for arbeidsreiser eller friluftsliv. Fylkeskommunen vil følge opp Nasjonal transportplan (NTP) i arbeidet med å oppnå sammenhengende hovednett for sykkel. Kommunestyrene i Verdal, Levanger, Namsos, Stjørdal og Steinkjer har gjennom vedtak om deltakelse i det nasjonale sykkelbynettverket synliggjort sin satsing på tilrettelegging for sykkel i sine kommuner. Stjørdal og Steinkjer ble plukket ut som pilotkommuner og har i inneværende NTP-periode fått ekstra statlige midler, totalt om lag 12 millioner kroner, til å utvikle sin sykkelby. Nord-Trøndelag fylkeskommune har gjennom deltakelse i styrings- og arbeidsgrupper i de to sykkelbyene vist engasjement i sykkelbyarbeidet. Engasjementet kan tydeliggjøres mer med vedtak om deltakelse i sykkelbynettverket, der 15 av landets fylkeskommuner er medlemmer per mars Vegutstyr 13.1 Veglys Veglys er behovsprøvd utstyr. For tunneler gjelder klare regler for belysning, ellers er det lagt opp til ulike kriterier avhengig av funksjonsklasse for vegen, antall gående og syklende som ferdes langsmed vegen og om det er spesielle områder som krever spesiell belysning, så som i gangfelt, kryssområder, fergeleier. Alle nye gang- og sykkelveganlegg vil bli belyst. Fylkestinget vedtok i sak 12/45 vii at ansvaret for drift og vedlikehold av veglysanlegg langs C- og D- veger skal videreføres inntil de samlede drifts- og vedlikeholdsutfordringene innenfor fylkesvegnettet er klarlagt. Veglysanleggene langs C- og D-vegene er kartlagt. Men med de økonomiske utfordringene som beskrives i kapittel 4, foreslås at ansvaret for drift og vedlikehold av veglysanlegg langs disse vegene videreføres i kommende planperiode. Dette betyr at kommunene, samt private aktører som grendelag og lignende, fortsatt foreslås å eie og drive gatelysene. Fylkeskommunen drifter noen Side 22 av 49

34 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 anlegg langs C-veger som tidligere var riksveger. Dette er av så beskjedent omfang at det er unaturlig å overlate disse til kommune eller private. Om fylkeskommunen overtar drift av veglysene langs C- og D-veger, uten å redusere aktivitetsnivået på andre drifts- og vedlikeholdstiltak, vil dette bidra til økt forfall på andre områder enn veglys. Om de eventuelt overtatte gatelysene blir salderingspost, vil brukerne kunne oppleve en dårligere drift av disse anleggene enn hva dagens eiere tilbyr Oppmerking og skilting Av trafikksikkerhetsgrunner er det nødvendig å opprettholde eller øke innsatsen på oppmerking og skilting. Mange strekninger har gamle skilt med dårlig refleks, og det er behov for skiltfornying Rekkverk Det er omtrent 640 km rekkverk langs fylkesvegene i Nord-Trøndelag. Med svært begrensede midler til utbedring, er bare de enkleste strekningene utbedret til nå. På strekningene som gjenstår, må det også bygges tilstrekkelig rekkverksrom utenfor vegkanten. Dette betyr at kostnadene kommer opp i kroner per løpemeter utbedret rekkverk. Med en normert levetid for rekkverk på 40 år, betyr dette et behov på minst millioner kroner hvert år. 14 Bruer og fergekaier Nord-Trøndelag har totalt 656 bruer og ferjekaier hvorav 40 av bruene er over 100 m. For å sikre at bruene og fergekaiene fungerer etter hensikten, og at brukapitalen ikke forringes, er det behov for om lag 25 millioner kroner, eksklusive moms, til årlig drift og vedlikehold. Tabellene under viser de faglige vurderingene av behov for tiltak, mens prioriteringene kommer i kapittel 0, handlingsprogrammet. Vegeier er pålagt å inspisere bruene regelmessig for å sikre trafikantene. I noen av inspeksjonsrundene utføres grundige tilstandsvurderinger. Rapporter fra disse ligger til grunn for de anbefalte prioriteringene som kommer fram av handlingsprogrammet. Når reparasjonsarbeidene overstiger 30 % av kostnader for nybygging, må det vurderes om brua skal stå ut levetida uten videre reparasjoner, og med nedskrevet tillatt aksellast, og deretter erstattes med en ny. Bruene listet opp i Tabell 12 er såpass skadet, at kostnader til utbedring overstiger 30 % av nybrupris, og at restlevetid etter utbedring er usikker. Side 23 av 49

35 14.1 Bruer med behov for vurdering av levetid Vegnr. Bru Kommune Byggeår Lengde meter ÅDT ÅDT tunge Kostnad ny bru (mill kr.) Fv 32 Mælen bru 12 Stjørdal Fv 395 Skottleiken bru 13 Grong Fv 269 Byafossdammen 14 Steinkjer Fv 536 Arnøy 15 Nærøy Fv 771 Strømsnes Nærøy Tabell 12 Bruer som er i så dårlig forfatning at restlevetid bør vurderes Strømsnes bru er vurdert i så dårlig stand at det bør være på plass ei ny bru innen Røyrvikelvbrua behøver også utskifting. Dette skyldes ikke bruas tekniske stand, men så dårlig kurvatur inn og ut av brua at lange kjøretøy har vansker med å passere Prosjekt alkaliekiselskader De to hengebruene i fylket, Foldabrua og Nærøysundet bru, har til dels store skader på grunn av alkaliekisel i betongen. I 2012 ble omfanget av skader undersøkt og dokumentert. Det vil på sikt bli behov for ekstra vedlikeholdsmidler for å utbedre skadene, men dette kan sannsynligvis skyves ut til neste planperiode Skader på mindre bruer Det er flere mindre bruer som enten har store skader, eller som av trafikkmessige årsaker er av en slik forfatning at utbedring er lite aktuelt. Her vil det være behov for ombygging eller erstatning med nye bruer. Ut fra jevnlige inspeksjoner er det avdekket skader som det må tas hånd om. Veg Bru Kommune ÅDT Kostnad i millioner kroner Fv.464 Saltbuvik Namsos 150 2,5 Fv.776 Langvatnet Fosnes 70 2,0 Fv.296 Guin Steinkjer 100 2,0 Fv.300 Linnå II Steinkjer 60 2,5 Fv.039 Myr Stjørdal 110 2,0 Sum 11,0 Tabell 13 Mindre bruer som bør bygges om eller skiftes ut. 12 Bru med tillatt aksellast 4 tonn og 7,5 tonn totalvekt 13 Bru med tillatt aksellast 4 tonn og 7,5 tonn totalvekt 14 Ikke aktuelt med ny bru før ny dam er etablert ansvar NTE 15 Selv om Arnøybrua har betydelige skader vil den, etter at det er utført utbedringstiltak for ca. 7 millioner kroner, holde bruksklasse 10 tonn i minst 10 år framover. Side 24 av 49

36 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Bruer med behov for utvidet vedlikehold Noen av bruene har forfalt slik at bæreevnen bør skrives ned om det ikke gjøres tiltak for å opprettholde 10 tonn aksellast og 50/60 tonn totalvekt. Veg Bru Kommune ÅDT Kostnad i millioner kroner Fv 439 Ranem Overhalla 900 2,0 Fv 017 Bognbrua Namsos ,0 Fv 762 Midjobrua Steinkjer ,0 Fv 755 Skarnsundbrua 16 Inderøy ,0 Tabell 14 Bruer med behov for utvidet vedlikehold for å opprettholde 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt 14.5 Fergekaier Nord- Trøndelag fylkeskommune har eneansvar for 4 fergesamband med 9 fergekaier. I fylkesvegplanen for perioden , ble det vedtatt at sambandene Eidshaug Gjerdinga og Borgan Ramstadlandet skulle bli rent fylkeskommunale, og at fergekaiene skulle overtas fra Nærøy og Vikna. ii Kommunene har imidlertid ikke oppfylt vilkåret om istandsetting av fergekaiene. Derfor er det ikke gjort overtakelsesavtaler med kommunene enda. Dette er også grunnen til at kommunene fortsatt avkreves for 1/6 av kostnaden med fergedriften. Fergeleiet på Borgan begynner å bli kritisk dårlig. Dette trenger mye rehabilitering, og forholdene er nå så dårlige at operatørene ikke lenger vil legge til kai når det er dårlig vær. Tabell 15 Fergekaier som trenger utbedring Vegnr Ferjekai Kommune ÅDT ÅDT tunge Kostnad Fv774 Hokstad Levanger Fv776 Geisnes Nærøy Det er behov for å oppgradere Hokstad fergekai med bredere og lengere bru samt landområde tidlig i planperioden, mens behovene for utbedring på Geisnes kommer sent i perioden. 15 Asfaltstrategi Det er en stor andel grusveger innenfor fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag og ved Fylkestingets behandling av strategivalg for fylkesvegplan ble blant annet følgende uttrykt i fylkestingets vedtak: Strategivalget for fylkesvegplan viii tar sikte på å øke andelen fylkesveger med fastdekke, og en generell standardheving av fylkesvegnettet. Målsettingen om fastdekke på alle fylkesveger innen 2020 ligger fast (Fylkestingsak nr.08/25, pkt.1 i vedtaket viii ). Vedtaket i fylkestinget er i tråd med fylkesrådets ambisjoner, der den politiske plattformen for samarbeidet omfatter en ambisjon om asfalt på alle fylkesvegene i Nord-Trøndelag i Overflatebehandling av kabler. Ikke fare for aksellast eller totalvekt Side 25 av 49

37 Med bakgrunn i dette strategivalget er lengden på fylkesveger med grusdekke redusert fra 925 km 1.januar 2010 til antatt 625 km ved utløpet av planperioden. Det gjenstående fylkesvegnettet med grusdekke er fordelt på omlag 37 km i funksjonsklasse C og omlag 589 km i klasse D. I tabellen under er grusdekkeandelen på fylkesvegene i hver kommune spesifisert: Grusdekkeandel Totallengde Gruslengde 15.1 Kostnader Det er lagt til grunn at investeringene i fast dekke ikke gjennomføres isolert sett, men som et ledd i en generell standardheving av fylkesvegnettet. Det er en klar ambisjon at investeringene skal være varige, og denne ambisjonen innebærer behov for grunnlagsinvesteringer før legging av asfalt. Investeringene i fylkesvegene de senere år er ikke gjennomført etter en enhetlig standard, men med stor grad av lokal tilpasning og individuelle valg i tilknytning til det enkelte prosjekt. En av årsakene til denne situasjonen er at kostnadene ved en tilpasning til vegnormalstandard er betydelig i form av anleggskostnader, men også på grunn av nødvendig eiendomserverv. Hvilke standardkrav som velges vil ha stor betydning for kostnadene, og hvor stor andel av fylkesvegnettet som kan utbedres per år. I forbindelse med fylkestingssaken om strategivalg for fylkesvegplanarbeidet viii ble det foreslått en tredeling av standardkravene til fylkesvegene. Forslaget innebærer at 10,7 km (2 %) av fylkesvegnettet som har størst trafikk (ÅDT>300) utbedres til vegnormalstandard. Om lag 81 % (509 km) bygges ut som enfelts veg med møteplasser og i all hovedsak med eksisterende horisontal- og vertikalkurvatur (ÅDT<150). Dette valget vil være i tråd med gjeldende vegnormal for samleveger i spredtbygde strøk. I tillegg ble det foreslått opprettelse av en mellomkategori (ÅDT mellom 150 og 300) som nå utgjør 17 % av fylkesvegnettet (107 km) der utbedringen tar mer hensyn til dagens utforming av vegen. Vegstandarden i denne mellomgruppen vil være bedre enn kravene i gjeldende vegnormal for denne typen veger. Som i tidligere planperioder er det ikke tatt sikte på å betrakte inndelingen i henhold til ÅDT-kriteriene ovenfor som eneste vurderingskriterium. Andre kriterier enn Side 26 av 49

38 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 ÅDT (næringsliv, trafikksikkerhet m.m.) gir grunn til individuelle tilpasninger for den enkelte vegstrekning, men for å illustrere utfordringene og aktuelle strategier er denne tredelingen av vegnettet anvendt i presentasjonen nedenfor. Tabellen nedenfor viser status etter oppdateringen av ÅDT-tall i henhold tredelingen av fylkesvegnettet som er presentert foran: Årsdøgntrafikk (ÅDT) Fast dekke (km) Grusdekke (km) Totalt Funksjonsklasse C Funksjonsklasse D >300 ÅDT 4,1 5,6 10, ,8 102,1 106,9 <150 27,6 481,4 508,9 SUM 36,5 589,1 625,6 Figur 9 Fordeling av fylkesvegnettet med grusdekke i tre kategorier etter registrert trafikk-mengde ( ) Kostnadene per km varierer betydelig, og det er aktuelt å foreta ulike tilpasninger mellom tilgjengelig budsjett og antall km veg som asfalteres. Det er foretatt vurderinger av kostnader per km, og Statens vegvesen har anslått en variasjon i gjennomsnittlig kostnad fra 2000 kr/m for lavtrafikkert vegnett til 2500 kr/m for de mest trafikkerte vegene. Anslagene er basert på en tilpasset standard og erfaringstall fra gjennomførte prosjekter. Figuren nedenfor illustrerer investeringsbehovet for fylkesvegnettet fordelt på tre hovedkategorier og med grunnlag i anslåtte enhetskostnader som er referert ovenfor: 1200 Investeringskostnader fast dekke Mill. kr ÅDT> <ÅDT<301 ÅDT<150 Figur 10 Fordeling av investeringsbehov for fastdekke etter vegkategori Side 27 av 49

39 Med grunnlag i enhetskostnadene som er lagt til grunn i beregningene i figuren ovenfor ble investeringsbehovet for fast dekke på alle fylkesvegene i Nord-Trøndelag beregnet til om lag 1285 millioner kroner. Målsettingen om fast dekke på alle fylkesvegene gir føringer til tre fylkesvegplanperioder. Fastdekke på alle fylkesvegene innen 2020 gir behov for asfaltering av om lag 90 km/år (eller omlag 185 millioner kroner pr. år) i gjennomsnitt fram til På grunn av kostnadene til å forsterke og legge fast dekke på hele fylkesvegnettet, og utfordringene med å ha tilstrekkelige midler til å reasfaltere det lavtrafikkerte vegnettet (< 100 kjt ÅDT) (se kapittel 9.2.1) gjør at det er ønskelig å at det gjennomføres en vurdering av dette vegnettet med tanke på forsterking ved hjelp av lignin eller lignende vurderes grundig i løpet av fylkesvegplanperioden Prioriteringer innenfor asfaltstrategien Det er ønskelig å oppnå rasjonell anleggsdrift ved realiseringen av en asfaltstrategi for å optimalisere nytten av investeringene. Det benyttes i dag i all hovedsak mobile asfaltverk som innebærer fallende enhetskostnader for asfalteringen innenfor influensområde til et oppsatt asfaltverk. Dette betyr at det er svært ugunstig å gjennomføre mange små og geografisk avgrensede asfalteringsprosjekter. I dette perspektivet er prioritering av investeringer innenfor et geografisk område gunstig, og utvikling av prosjektpakker har vært aktuell strategi for å oppnå rasjonell anleggsdrift. Dette er også hensiktsmessig med hensyn til vedlikeholdet av det øvrige fylkesvegnettet, fordi det er svært kostnadskrevende å ha isolerte grusveger som fører til store transportkostnader for nødvendig utstyr til vedlikeholdet. Innenfor rammen av en asfaltstrategi kan det også være aktuelt å inkludere reasfaltering av eksisterende veger som ledd i drift og vedlikehold, og ideelt sett bør nyasfaltering og reasfaltering av fylkesveger sees i sammenheng med asfaltering av riksvegnettet. Selv om det ikke er mulig å optimalisere investeringene etter geografisk kriterier er det viktig at dette elementet inkluderes i en helhetlig vurdering ved prioritering av prosjekter. I høringsuttalelsene er det fortsatt bred støtte til asfaltstrategien fra høringsinstansene, men mange påpeker samtidig at dette ikke må gå på bekostning av nødvendig drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. Et annet hovedinntrykk fra hørings-uttalelsene er at trafikksikkerheten må ivaretas ved økt fastdekkeandel, og at utbedringen av fylkesvegene må foretas på en slik måte at det oppnås et solid og varig vegnett. I asfaltstrategien er det anvendt enhetspriser som gir grunnlag for varige utbedringer, men det vil også være behov for å øke vedlikeholdsbudsjettene i perioden for å opprettholde standardhevingen. Side 28 av 49

40 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 KR INVESTERINGS- BUDSJETT SAMLET INFRASTRUKTUR- BUDSJETT DRIFT-/VEDLIKEHOLDS- BUDSJETT TID Figur 11 Skjematisk illustrasjon av sammenhengen mellom drift/vedlikehold og investering (Kilde: Tekna, Tekonologisk framsyn: Vedlikeholdsfella ) Figur 11 illustrerer behovet for drift og vedlikehold av investeringene etter hvert som de gjennomføres. Etter hvert som investeringene foretas oppstår behov for drift og vedlikehold av investeringene i påfølgende år. Etter flere år med investeringer akkumuleres dette behovet slik at innenfor et uforandret samlet infrastrukturbudsjett må en stadig større andel anvendes til drift og vedlikehold. Det er behov for å øke drifts- og vedlikeholdsbudsjettene i årene framover for å ivareta investeringene som utføres. Uten en slik tilpasning vil det oppstå en forringelse av vegkapitalen som akkumuleres til nye investeringsbehov Trafikksikkerhet i forsterkningsprosjekter Målsetningen om fast dekke på alle fylkesvegene innen 2020 må nødvendigvis innebære at flertallet fylkesvegene ikke bygges ut til fullgod vegnormalstandard. For disse vegene med ÅDT < 300 vil dekket i stor grad bli tilpasset nåværende vegbredde. Eksisterende linjeføring både horisontalt og vertikalt vil måtte følges i de fleste tilfeller. Fartsmålinger før og etter dekkelegging viser at fartsnivået har gått opp i snitt ca. 7 km/t, men dette varierer fra sted til sted. Økt fart som følge av fast dekke vil kunne påvirke ulykkessituasjonen på fylkesvegene både når det gjelder antall ulykker og alvorlighetsgraden på ulykkene. Tiltak for å motvirke dette er naturlig å vurdere som en del av dekkeleggingen. Nedenfor er listet opp en del sikkerhetskritiske tiltak som vil være naturlig å vurdere i denne sammenheng: Grøfteprofil. På veger med fartsgrense >60 km/t bør grøfteprofilet utformes på en slik måte at personbiler ikke velter eller treffer påkjøringsfarlige elementer ved utforkjøring. Stikkrenner. Stikkrenner som går gjennom vegen bør avsluttes minst 3 meter fra vegkanten. Stikkrenner som går gjennom avkjørsler bør avsluttes grøfteprofilet med en skråkant med helning 1:6. Side 29 av 49

41 Sikt Gjeldende krav til sikt langs offentlig veg gjelder, så langt det passer også for fylkesveg. Bratte skråninger Rekkverk settes opp der fartsgrensen er >60 km/t og høyden er 3 meter eller høyere Skilting Skiltet og bakgrunnsmarkering må vurderes i skarpe og overraskende kurver Fartsgrenser Gjeldende krav til fastsetting av fartsgrenser langs offentlig gjelder, så langt det passer også for fylkesveg. For å få vurdert dette konkret bør det innledningsvis ved planlegging av disse prosjektene gjennomføres en form for trafikksikkerhetsinspeksjon. Dersom det blir behov for å fravike krav i vegnormalene, bør dette fraviksbehandles etter nærmere fastsatte rutiner og eventuelt med en tilhørende risikovurdering for å synliggjøre hvilke konsekvenser fraviket vil få. 16 Trekkrør Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok i årsbudsjett 2009 (fylkestingsvedtak nr. 08/68 ix )å legge trekkrør for fiber i forbindelse med utbedring og asfaltering av fylkesvegene. Legging av trekkrør for bredbåndsfiber ble etter noen prøveprosjekter i 2009 innført som fast ordning fra Nord- Trøndelag Fylkeskommune har bidratt til at det i årene mellom 2009 og 2011 er lagt omlag 15 mil trekkrør. Omlag 6 mil av disse trekkrørene er i tatt bruk, eller vil bli tatt i bruk i nærmeste framtid til bredbåndsfiber. Vegvesenet har anslått at kostnaden med legging av trekkrør varierer fra kroner per løpemeter med et gjennomsnitt på 87 kroner per løpemeter. Basert på dette gjennomsnittstallet har fylkeskommunen brukt omlag 13 millioner kroner på legging av trekkrør i Trekkrørordningen finansieres over samferdselsbudsjettet. Erfaringene med trekkrørordningen for perioden 2009 til 2011 viser at det er grunnlag for å diskutere om tanken med samgraving i forbindelse med vegarbeider er den mest kostnadseffektive framføringen av trekkrør for fiber. Prisen på legging av trekkrør varierer mye fra anbud til anbud, og det er ikke nødvendigvis entreprenøren som har den laveste totalprisen som har den laveste prisen på legging av trekkrør. Statens Vegvesen som forvalter av ordningen, legger i dag trekkrør ut på anbud i en pakke sammen med hele vegprosjektet med totalpris som konkurransegrunnlag. Det kan være aktuelt å prøve ut andre løsninger for gjennomføring ved at legging av trekkrør lyses ut som eget anbud. I handlingsprogrammet synliggjøres rammene som er satt for trekkrør som et eget punkt på prioriteringslistene over de vegene som skal forsterkes til 10 tonn med asfalt. Side 30 av 49

42 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Strekningsvise investeringer I dette kapittelet beskrives både investeringsprosjekt som foreslås tatt inn i handlingsprogrammet og prosjekt som ikke foreslås tatt inn på grunn av de stramme økonomiske rammene eller andre grunner Bompengeprosjekt Fv. 17 Steinkjer - Namsos Fv.17-prosjektet 17 ble etablert etter initiativ fra ordførerne i kommunene Verran, Steinkjer, Namdalseid og Namsos. Senere har også kommunene Flatanger og Osen deltatt i dette Bompengesamarbeidet. Fylkesveg 17 starter i Steinkjer og går helt til Bodø, og kalles fortsatt Kystriksvegen i turismemarkedsføringen. Strekningen mellom Asp og Spillumshøgda er 62,2 km, og det er denne strekningen bompengeprosjektet skal utbedre. Resten av strekninga til Namsos er utbedret gjennom Namdalsprosjektet. I tillegg omfatter prosjektet en ny forbindelse (fv.720) inn til kommunesenteret Malm i Verran kommune. Prosjektet omfatter dermed om lag 66 km ny eller forbedret veg. Det er framholdt som et viktig moment at prosjektet handler om ei helhetlig utbedring av eksisterende fv. 17. Dette innebærer strekningsvise tiltak som hever standarden på vegen for å tilpasses framtidas trafikkmengde. Sommeren 2012 vedtok fylkestinget at Fv.17-prosjektet skulle avvikles som følge av at kommunene i Bompengesamarbeidet ikke kunne komme til enighet om prosjektinnhold (fylkestingsak nr.12/49 x ). I løpet av høsten ble nytt forslag til prosjektinnhold utarbeidet og nye kommunale vedtak gjorde at fylkestinget i desember kunne vedta en nystart av prosjektet (fylkestingsak nr. 12/77 xi ) Nye regler om frafall av momsfritak på vegtjenester, gjør at den opprinnelige prosjektramma på 1,615 milliarder kroner nå er økt til 1,867 milliarder kroner. Økningen i ramme innebærer bare et momstillegg, og gir ikke mulighet for flere utbedringstiltak i prosjektet. Prosjektet finansieres med 60 % bompenger og 40 % fylkeskommunal andel. Dette innebærer en fylkeskommunal finansieringsandel på 747 millioner kroner. Sum investering Nord-Trøndelag fylkeskommune Bompenge- eller annen finansiering Fv. 17- prosjektet Tabell 16 finansiering av Fv. 17- prosjektet (tall i millioner 2013 kroner) Foreslåtte budsjett til bompengeprosjektet er i utgangspunktet 310 millioner kroner i perioden I perioden ble det bevilget 369 millioner kronertil Fv. 17-prosjektet over fylkeskommunens budsjett. Av ulike årsaker, blant annet uenighet mellom de berørte kommuner, er prosjektet forsinket og det forventes brukt 80 millioner kroneri inneværende periode. Det resterende er lånt ut til andre prosjekt/prosjektpakker. Dette betyr at det gjenstår knapt 360 millioner kroner til finansiering av prosjektet i kommende perioder. Tidligste oppstart av bompengeinnkreving antas i siste halvdel av Som følge av forvaltningsreformen i 2010 ble prosjektnavnet gjort om fra Rv.17-prosjektet Side 31 av 49

43 Etablert rentekompensasjonsordning innebærer at fylkeskommunens renteutgifter dekkes av staten for definert beløp innenfor en avgrenset tidsperiode. Mulighetene og konsekvensene ved å benytte denne ordningen er omtalt i kapittel 4.1 foran. Alle bompengeprosjekter skal fortsatt godkjennes av Stortinget, og framlegging og behandling av en Stortingsproposisjon tar i utgangspunktet minst ett år. I tillegg til eksterne prosesser stiller også prosjektene store krav saksbehandling hos lokale myndigheter. Berørte kommuner skal behandle bompengesøknad, og utarbeide og vedta nødvendige arealplaner. En sen oppstart av bompengeprosjekter innebærer behov for fleksibilitet innenfor budsjettet for fylkesvegene ved at andre typer prosjekter forseres og at bevilgningene til bomvegprosjektene er størst i siste del av planperioden. I inneværende periode ble midler som var avsatt til bompengeprosjektet derfor overført til opprusting til 10 tonn med asfalt på andre fylkesveger. Inntil likelydende vedtak om en bompengesøknad foreligger i kommunene, aksepterer fylkestinget videre arbeid og forskuttering av prosjektene fv.17 Årgård bru i Namdalseid, fv.17 gang- og sykkelveg mellom Spillum- Sævik og fv.17 Bangsundsvingene i Namsos. I tillegg vil planarbeider forskutteres. Eventuelle ytterligere forskutteringstiltak legges fram for fylkestinget senere. Side 32 av 49

44 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Tabellen nedenfor illustrerer de utbedringstiltakene som er vedtatt gjennomført i Fv. 17-prosjektet Figur 12 Fv.17-prosjektet: Tiltakene som skal utføres gjennomføres er nummerert i prioritert rekkefølge Side 33 av 49

45 Fosenvegene Næringslivet og kommunene på Fosen har gått sammen om et felles løft for å bedre vegstandarden i regionen. Fosenvegene AS Ei tim te by n er etablert for å utføre dette arbeidet. Selskapet er eid av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Leksvik, Agdenes og Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. En positiv konkurransesituasjon og utviklingsmuligheter for næringslivet på Fosen er en viktig drivkraft i arbeidet. Prosjektet består av 18 delprosjekter, fordelt i 3 pakker, som alle er prioritert i utbyggingsrekkefølge, og godkjent av alle berørte kommuner. Beløpet skal dekkes ved både fylkeskommunal finansiering (25 prosent) og bompenger (75 prosent). Nord-Trøndelags bidrag av de fylkeskommunale midlene er 27 prosent og Sør-Trøndelags bidrag er 73 prosent. Nord Trøndelag fylkeskommune har bidratt med sin andel på 98 millioner kroner for de to første «pakkene» og disse utbedringsprosjektene er godt i gang. Arbeidene i pakke 3 startes i kommende fylkesvegperiode. For Nord- Trøndelag vil andelen utgjøre omlag 30 millioner kroner, og fv.193 mellom Fines og Meltingen vil utbedres i slutten av planperioden. Side 34 av 49

46 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Figur 13 Bompengeprosjektet Fosenvegene med 18 delprosjekt fordelt på 3 utbyggingspakker Side 35 av 49

47 17.2 Strekningsvise investeringsprosjekt uten bompenger I tråd med anbefalinger fra Vegdirektoratet, må trafikkmengden overskride en gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) på 2000 kjøretøy i prognoseåret, for å kunne finansieres med bompenger. Flere mulige prosjekt som kommunene har spilt inn som bompengeprosjekt vurdert,, men trafikkmengden vurderes for liten ti lå gi tilstrekkelig inntekt. Dette gjelder både Jøabrua i Fosnes kommun og Knottbrua i Flatanger kommune. Den økonomiske situasjonen gjør at ingen av disse prosjektene er foreslått prioritert inn i fylkesvegplanen Jøabrua i Fosnes kommune Arbeidet med bru til Jøa (fv. 777) har pågått i lang tid, og det er organisert et målrettet arbeid som har bidratt med å belyse muligheter og behov for finansiering av tiltaket. Dagens kommunikasjonsløsninger for Jøa, omfatter hurtigbåt og ferje. Det er gjennomført vurderinger av en rekke aktuelle løsninger som senere er forkastet. Blant annet er flytebru vurdert. Erfaringer fra andre flytebruer viser behov for meget store drift- og vedlikeholdsutgifter. Ei flytebru har i tillegg høye investeringskostnader. Store kostnader gjør at flytebrualternativet frarådes sterkt. Det hittil mest aktuelle alternativet er hengebru med et hovedspenn på 570 m fra Ølhammeren på fastlandet og over til fjell ved Tjerraverket nord for Seierstad på Jøa. Dette er imidlertid også en kostbar løsning som det hittil ikke er funnet finansieringsløsninger på. Figur 14 Illustrasjon av aktuelle lokaliseringer for bjelkebru og hengebru (Kilde: Prosjektrapport Jøabrua, Utviklingskontoret Midtre Namdal 2009) Fosnes kommune ønsker i kommende planperiode å fortsette arbeidet med tanke på teknisk og økonomisk løsning for prosjektet. Det foreslås ikke å sette av penger til dette i fylkesvegplanen. Side 36 av 49

48 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Sitter Lauvsnes inklusive Knottbrua i Flatanger kommune Flatanger kommune har gjennom en årrekke arbeidet for å få realisert prosjektet «Knottbrua» som kommunen anser som sitt viktigste samferdselsprosjekt. Sammen med vegprosjektet Osen-Jøssund, vil nyvegen mellom Sitter og Lauvsnes bli siste parsell på den ytre «kystriksvegen» på Fosen. Da vil det bli mulig å kjøre langs trøndelagskysten fra Ørlandet til Utvorda. Fylkeskommunen har bestilt et forprosjekt for å synliggjøre muligheter og kostnader for en vegforbindelse over Knottfjorden. Forprosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom Statens vegvesen og Flatanger kommune. Forprosjektets anbefalte løsning koster 144 millioner kroner, et beløp som anses for høyt til å finansieres med fylkeskommunale midler i fylkesvegperioden Det anses som lite aktuelt å kreve inn bompenger da trafikkgrunnlaget er for lite. Figur 15 Vurdering av ulike veglinjer mellom Vollan og Sitter i forprosjektet Side 37 av 49

49 Fiskevegen fv. 770 i Grong, Høylandet, Nærøy og Vikna kommuner I regi av Kystgruppen er det gjennomført et arbeid for å kartlegge behovet for en oppgradering av vegene fra krysset med E6 på Gartland til knutepunktet for lakseoppdrett på Flerengstrand i Vikna. Initiativtakerne ønsker at det i kommende planperiode utføres planleggingsarbeid med tanke på gjennomføring av tiltak i neste planperiode. Det er vurdert mulighet for bompengeinnkreving mellom Kolvereid og Rørvik, men det anses som lite aktuelt siden trafikkgrunnlaget er for lite. Kystgruppen har skissert et prosjekt på om lag 2 milliarder kroner. Deler av de vegstrekningene som Kystgruppen ser for i sitt bompengeprosjekt, foreslås nå utbedrer som en forsøksordning gjennom Forfallsprosjektet. Det betyr at tiltak som gir stor nytte i forhold til investeringene, så som utbedringer i form av økt bærevne, bedret sikt, sikring av sideterrenget til vegen blir utført gjennom forfallsprosjektet, men ikke kostnadskrevende tiltak som breddeutvidelser og kurveutrettinger. breddeutvidelse og kurve inngår ikke de utbedringene av kurvatur og vegbredder som, se kapittel Omlegging fv. 760 Viesbakkene i Grong kommune Prosjektet ble stoppet i 2011 på grunn av at prosjektet ble vesentlig større enn forutsatt. Dette skyldes hovedsakelig dårlige grunnforhold og gravhauger i planlagt veglinje. Planlegging med tanke på ny veglinje starter i planperioden Det settes ikke av midler til bygging i planperioden Kirkevegen, fv. 32 i Stjørdal kommune Planlegging for å finne en framtidig løsning vil starte i vegplanperiden. Endeling løsning for kryss med E14 Kirkevegen / Ligårdkrysset/ tas i denne sammenhengen. Det settes ikke av midler til bygging i vegplanperioden. Side 38 av 49

50 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Handlingsprogram I dette kapitlet presenteres tabeller med foreslåtte prioriteringer av investeringsmidlene i planperioden Tiltakene presenteres i programområdene strekningsvise investeringer, mindre investeringstiltak og planlegging. Bokstaver og romertall bak overskriftene i kapittelet, refererer til programområder i Tabell 17 under. Tabell 17 Fordeling av investeringsmidlene i ulike programområder i planperioden 18.1 Strekningsvise investeringer Strekningsvise investeringer med bompenger (a) Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Kostnad Akkumulert kostnad 1 17/ 720 Fv.17-prosjektet* Steinkjer- Namsos/ Verran Fosenvegene Fosen (Inderøy) SUM prioritert med bompenger 340 Tabell 18 Strekningsvise investeringer med bompenger Side 39 av 49

51 Strekningsvise investeringer uten bompenger (b) I tabellen nedenunder er tiltak som vurderes som meget prekære satt øverst. Allerede inngåtte avtaler binder fylkeskommunale vegmidler til de to prosjektene i Inderøy kommune. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Kostnad Kostnad i FVP Akkumul ert Steinfjelltunnelen Namsskogan/ Røyrvik ,0 50,0 50, Hokstad fergekai Levanger ,0 18,0 68, Omlegging Nessjordet (refusjon) Inderøy ,0 10,0 78,0 Omprioritering ved skolene Inderøy , 100 SUM prioritert uten bompenger 100, Havnekrysset øst Holbergkrysset Verdal ,0 15,0 15, Geisnes fergekai* Nærøy 65-10,0 10, Utbedring ved Melhus jernbaneundergang Overhalla uavklart med JBV SUM prioritert (Marginalliste) 25 Tabell 19 Strekningsvise investeringer uten bompenger Side 40 av 49

52 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Forfallsprosjektet (c) Forfallsprosjektet som startet i 2013 vil evalueres og foreslås videreført til de vegene som er oppført på lista nedenfor. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde med tiltak Kostnad Kostnad i FVP Akkumul ert kostnad 1 775/17/ 770/502 Gartland - Flerengstrand Grong/Høyla ndet/nærøy/ Vikna 40 30,0 30,0 30, Røra Leksvik Inderøy/Leks vik , / 72 Verdal Verdal ,0 130,0 SUM prioritert Forfallsprosjektet 130, / 72 Verdal Verdal ,0 205, Selbuvegen Stjørdal ,0 245,0 SUM prioritert (Marginalliste) 115,0 Tabell 20 viser prosjekt som foreslås utbedret gjennom et forfallsprosjekt i planperioden Side 41 av 49

53 18.2 Mindre investeringstiltak Forsterking 10tonn med asfalt (a i) Veger som forslås forsterket til bæreevne ti tonn aksellast er listet opp i tabellen under. Kostnader til legging av trekkrør dekkes av denne programposten. Trekkrørene vurderes lagt samtidig som de øvrige gravearbeidene når vegene forsterkes. 12 millioner kroner er bundet til ferdigstilling av forsterkningsarbeid som er igangsatt i 2013 Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Fast dekke Kostnad Akkumul ert 0 Bindinger fra budsjett ,0 12, Hamrem nord Veimo Steinkjer ,1 6,0 15,0 27, Gullberget Ronglan Levanger 260 5,5 4,8 12,0 39, Voll x E6 Mære Stjørdal 110 3,7 3,6 9,0 48, Langstein x E6 Okkelberg x 752 Stjørdal 80 13,6 10,8 27,0 75, Moen x 759 Korsen Steinkjer ,0 5,6 11,2 86, Valstad x 72 Heitlo x 131 Verdal 300 4,4 1,4 2,8 89, Østvik x 17 Prestmarka x 285 Steinkjer 300 2,1 2,1 4,2 93, Stiklestad Lundskin m/arm Verdal ,6 2,6 5,2 98, Grande Skjelbred Leksvik 290 4,8 1,8 3,6 102, Mule Kolberg Levanger 270 8,3 7,8 15,6 117, Stiklestad Krog Verdal 260 6,8 4,1 8,2 125, Ronglan x 111 Ekne m/arm Levanger 230 7,7 6,4 12,8 138,6 Røstadlia x 774 Salthammer x E6 Levanger 220 5,9 5,8 11,6 150, Grova Sulåmo Meråker ,9 15,9 13,0 163,2 15 Trekkrør 78,7 6,8 170,0 SUM prioritert (10 tonn asfalt) 170,0 Tabell 21 Veger som foreslås forsterket til 10 tonn bæreevne med asfalt og midler forslått brukt til trekkrør i planperioden Side 42 av 49

54 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Fast dekke Kostnad Akkumul ert 16 2 Grova Sulåmo (restfinansiering) Meråker ,9 15,9 18,8 188,8 Verdal/ Lein x 166 Skurset Steinkjer ,1 12,3 24,6 213, Følling x E6 Haltug x 17 Steinkjer 200 4,7 1,7 3,4 216, Meråker x 2 Hamran Meråker 200 4,1 3,4 6,8 223, Rinnleiret X E6 Høgskott m/armer Verdal 190 3,9 3,9 7,8 231,4 Markabygd x 754 Hjelmstadbakk m/arm Levanger 170 6,3 6,0 12,0 243,4 Turifoss E14 Kluksdal m/arm Meråker ,3 17,0 34,0 277,4 Skjevik x 285 Tekset x 285 Steinkjer ,4 8,7 17,4 294,8 Selneskorsen x 17 Selnes Namsos 150 3,0 3,0 6,0 300, Skomsvoll x 767 -Hamnes Namsos 150 3,6 3,6 7,2 308, Lerstad x x 86 Kråkmo x 82 Leksvik ,1 19,1 38,2 346, Nustad vest Nesvold Meråker 150 4,7 2,9 5, Vonheim x E6 Bjørkreipa x 255 Steinkjer 150 5,9 5,5 11,0 363 SUM prioritert (Marginalliste) 193 Tabell 22 Marginalliste for veger som planlegges forsterket til 10 tonns bæreevne med asfalt Punktvis forsterking (a ii) Det avsettes 10 millioner kroner til punktvis forsterking på det lavtrafikkerte D-vegnettet som ikke prioriteres med fast dekke i perioden. Side 43 av 49

55 Bruer (a iii) Bruer som trenger ombygging eller har behov for utvidet vedlikehold er satt opp i tabellen nedenfor. Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde m Kostnad Kostnad i FVP mill. kr. Akkumulert Arnøybrua Nærøy ,0 7,0 7, Saltbuvik Namsos ,5 2,5 9, Ranem Overhalla ,0 2,0 11, Langvatnet Nærøy ,0 2,0 13, Bognbrua Namsos ,0 2,0 15, Guin Steinkjer ,0 2,0 17, Midjobrua Steinkjer ,0 3,0 20, Linnå II Steinkjer ,5 2,5 23, Myr Stjørdal ,0 2,0 25, Skarnsundet 18 Inderøy ,0 5,0 30,0 SUM prioritert ,0 Tabell 23 Bruer som trenger ombygging eller har behov for utvidet vedlikehold Bruer som må skiftes ut er listet opp i tabellen under Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Kostnad mill. kr. Kostnad Akkumulert Røyrvikelv bru m/tilstøtende veg Røyrvik ,0 40,0 40, Strømsnes bru Nærøy ,0 6,0 46, Byafossdammen bru 18 Steinkjer ,0 14,0 60,0 Sum prioritert ,0 Tabell 24Bruer som må skiftes ut eller 18 Tiltaket fullfinansieres i neste planperiode Side 44 av 49

56 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Underganger/gårdstun/flaskehalser (a iv) Det settes av 4 millioner kroner i perioden til utbedringer eller ombygginger i denne kategorien. Tiltaket knyttes primært til strekninger hvor andre tiltak skal gjennomføres i samme periode Gang og sykkelveger med bindinger (b i) I inneværende vegplanperiode er det startet tiltak som må videreføres i fylkesplanperioden for Det er også gjort andre vedtak som binder deler av den investeringsramma for gang- og sykkelveger, dette gjelder fylkestingsak nr. 12/64 der forskottering av gang- og sykkelveg over Gråelva i Stjørdal kommune er vedtatt. xii Nedenfor er en tabell som viser gang- og sykkelvegprosjekt som må restfinansieres i planperioden. Prosjekt Fv 166 Minsås - Lein hp 01 km 3,500-5,000 Fv 167 Holte - Minsås hp 01 km 0,900-2,300 Fv 119 Lysaker - Korsbakken hp 01 km ,240 Fv 502 X idrettsplassen hp 01 km 0,000-0,530 Fv 766 Fløanskogen - Lausnes hp 02 km 18,620-18,880 Fv 759 Vallum - Hallem hp 01 km 0,990-1,910 Fv 17 Høknes - Ura hp 07 km 14,380 - hp08 km 1,700 Fv 229 Loavegen -Lyngstad skole - Kjerknesvågen hp 01 km 4,250 5,710 Fv 401 Strømhyllhøgda - Lauvhammersvingen hp 03 km 4,200-5,020 Fv 34 X E6 Molovika hp 01 km 0,000-0,970 Lengd e km 1,500 1,400 ÅDT Kommu ne Kostna d mill kr FVP Akkumulert kostnad Fvp bundne Pluss kom. andel Verdal 35,800 11,200 11,200 3,700 2, Levange 15,700 0,300 11,500 0,100 r 0, Vikna 9,100 0, Flatange 3,300 0,490 11,990 0,160 r 0, Verdal 8,700 1,650 13,640 0,550 1, Namsos 15,200 3,560 17,200 1,190 1, Inderøy 14,100 6,230 23,430 2,070 0, Namsos 5,200 2,160 25,59 0,715 0, Stjørdal 6,400 4,725 30,315 1,575 SUM 30, Tabell 25 Gang- og sykkelvegprosjekt som pågår i planperioden , og som må sluttfinansieres i Side 45 av 49

57 Nye gang og sykkelvegprosjekt (b ii) Tabell 26 Nye gang- og sykkelvegprosjekt. På C- og D veger bidrar kommunene med minst 25 % av investeringskostnadene. I teksten til fylkesvegplanen er det omtalt satsing på et hovedvegnett for sykkel i byer. Dette er et initiativ fra statlig hold som vil kreve lokal finansiering. Det er forutsatt at kommune og fylkeskommune må dekke 50 % av kostnadene til dette tiltaket. I fylkesvegplanen for er det ikke foreslått avsatt midler, fordi det ikke ser ut til at tiltaket vil bli prioritert i byene i Nord- Trøndelag i perioden. Side 46 av 49

58 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Trafikksikkerhetstiltak (c) Den etablerte ordningen, tidligere Aksjon skoleveg-midler, foreslås videreført i samme omfang som tidligere. Det avsettes derfor 2 millioner kroner årlig til tiltak langs kommunal veg. Den kommunale egenandelen skal utgjøre minst 50 % av totalkostnaden. Til tross for at trafikksikkerhet skal innebygges i alle prosjektene i fylkesvegplanen er det behov for separate trafikksikkerhetsmidler. For trafikksikkerhetstiltak langs det fylkeskommunale vegnettet foreslås det avsatt 16 millioner kroner i perioden. En del av midlene avsettes til å gjennomføre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Det foreslås også at det avsettes en årlig sum til å gjennomføre strakstiltak som oppstår gjennom året og tiltak som gjennomføres på bakgrunn av henvendelser fra publikum eller kommuner. Ordningen med et lite årlig beløp avsatt til utbedring av farlige avkjørsler fortsettes Miljø og sørvistiltak (d) Til miljø- og sørvistiltak er det foreslått 4 millioner kroner i perioden. Midlene er tenkt brukt til å bekjempe fremmede arter og oppfølging av EU sitt vanndirektiv etter at kartlegging er gjennomført. I posten ligger også støyskjermingstiltak etter forurensingsloven og tilskudd til støyisolasjon. Prosjektene er ikke spesifisert og det kan i løpet av perioden være aktuelt å omdisponere midlene til andre formål Kollektivtransport og universell utforming (e) Det foreslås avsatt 6 millioner kroner til kollektivtiltak og universell utforming i perioden. Endringer i bosetting, skolestruktur og transportruter innebærer behov for stadige tilpassinger. Midlene nyttes til nye holdeplasser og oppgradering av eksisterende, med gradert bruk av universell utforming fra gjennomgående utført til enklere holdeplasser. I tillegg tilrettelegges lokale knutepunkt mellom ulike bussruter og mellom transportformer, f.eks. bestillingstransport. Knutepunkt skal i utgangspunktet være universelt utformet Planlegging Det avsettes 10 millioner kroner per år til planlegging. Planleggingsmidlene skal nyttes til utarbeidelse av kommunedelplaner og reguleringsplaner, planprosesser som styres av Plan og bygningsloven. Denne planleggingen skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Spesielle tid- kostnadsdrivende element i planleggingsprosessen kan være geotekniske, geologiske og arkeologiske undersøkelser. Planlegging som knyttes til de enkelte byggeprosjektene, belastes disse. Side 47 av 49

59 19 Definisjoner I fylkesvegplanen kan det dukke opp forkortinger og uttrykk som er brukt uten å tenke på at ikke alle lesere er helt innforstått med fagterminologien. Nedenfor er en ikke utfyllende liste over noen slike uttrykk: Utrykk NTP RTP ÅDT NVDB Nasjonalt vegreferansesystem. Fv.nr, Hp. Nr, m (km) xx dba desibel A Lden Lekv NO 2. PM 10 Forklaring Nasjonal transportplan (NTP) er en plan som skal gjelde for 10 år for transport i Norge. Planen utarbeides i samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Deretter behandles planforslaget av Regjeringen som legger sitt forslag frem for Stortinget i form av en Stortingsmelding. Stortinget vedtar transportplanen etter behandling i Transport- og kommunikasjonskomiteen. Planen revideres hvert fjerde år, i forkant av stortingsvalget. Nasjonal transportplan for skal behandles i Stortinget 18. juni 2013 Regional transportplan er et samordnet innspill til Nasjonal transportplan fra de tre fylkene i Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag Årsdøgntrafikk (ÅDT) er den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i løpet av et kalenderår dividert med antall dager i året Nasjonal vegdatabank (NVDB) skal inneholde data om statlige, kommunale, private, fylkes- og skogsbilveger. Databasen skal inneholde opplysninger om selve vegnettet, trafikken på vegnettet, vegutstyr som rekkverk, skilt, signalanlegg, kummer og sluk, samt konsekvenser av vegtrafikken som støyforhold og forurensing. Stedsangivelsen på vegnettet angis ved at hver fylkeveg (fv.) deles opp i flere parseller(hp) etter et bestemt system. Hvor i parsellen du befinner deg angis med meterverdier (eller kilometerverdier). Global Positioning System (GPS) er i ferd med å ta over dagens vegreferansesystem. Desibel = måleenhet for lydtrykk. Desibel-A (dba) er en db-skala som legger størst vekt på de frekvensene som ørene våre kan oppfatte og som er mest brukt i støyregelverket. Lden er et A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db som ekstra tillegg for natt-kveld. Lden -nivået skal beregnes som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Ekvivalentnivået er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer. Nitrogendioksid (NO 2 ) er en miljøskadelig gass som kan gi luftveislidelser. NO 2 bidrar videre til dannelse av ozon nær bakken og til forsuring og skader på materialer. Svevestøv (PM 10) Er partikler i lufta som har en aerodynamisk diameter fra 10 µ m og mindre. Svevestøvet sammen med andre komponenter, øker risikoen for luftveislidelser Side 48 av 49

60 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars 2013 Utrykte vedlegg Et regneark med sammenstilling av kommunenes innspill til fylkesvegplanen er lagt ut på fylkeskommunens nettside for planutkastet. Se Referanser i Strateginotatet for fylkesvegplanen , fylkestingsak nr. 12/36 ii Fylkesvegplan for , fylkestingsak nr.11/55 iii Regional transportplan (RTP) for Midt-Norge, fylkestingsak nr. 12/18 iv Budsjett 2013 og Økonomiplan for , fylkestingsak nr. 12/75 v Innspill til Nasjonal Transportplan (NTP), fylkestingsak nr. 12/41 vi Hva koster det å fjerne forfallet på fylkesvegnettet? Resultat av kartlegging, Statens vegvesens rapport nr. 183, februar 2013 vii Veglys langs fylkesveger ansvar for drift og vedlikehold, fylkestingsak nr. 12/44 viii Strategivalg for fylkesvegplan , fylkestingsak nr. 08/25 ix Årsbudsjett 2009 og Økonomiplan ,fylkestingsak nr. 08/68 x Status og videre arbeid i Fv. 17-prosjektet, fylkestingsak nr. 12/49 xi Videre arbeid med Fv.17-prosjektet Steinkjer- Namsos inkludert Fv.720 til Malm, fylkestingsak nr. 12/77 xii Kommunal forskuttering av tiltak på fv. 34 Havnevegen i Stjørdal i kommune, fylkestingsak nr. 12/64 Side 49 av 49

61

62

63

64

65

66

67

68

69 Verdal kommune Teknisk drift Nord-Trøndelag Fylkeskommune Postboks Steinkjer Deres ref: 12/05518 Vår ref: AGIS 2012/6514 Dato: Fylkesvegplan , innspill fra Verdal kommune Viser til deres oversendelse med orientering om arbeidet med Fylkesvegplanen , samt til dialogmøte den Verdal kommune prioriterer de prosjektene som er beskrevet nedenfor. Følgende prosjekter som er med i fylkesvegplanen forutsetter kommunen blir prioritert i ny fylkesvegplan, dersom de ikke blir fullført i inneværende periode: Fv. 167/166, Holte-Minsås- Lein Fv. 759, Valum-Hallem Gang-/sykkelveg, 2800 m Gang-/sykkelveg, 900 m Skoleveg innen 2 og 4 km fra Verdalsøra og Stiklestad skoler. Ferdig regulert. Skoleveg innenfor 2 km med innvilget skoleskyss pga trafikkfarlig veg. Er noe uoversiktlig og har relativ stor trafikk. Ferdig regulert. Fv. 757, Haga Kurveutbedring En 90 graders kurve med lange rettstrekninger på begge sider gir store utfordringer for trafikksikkerheten og den store grustransporten på strekningen. Regulering igangsatt. Fv. 757, Vuku - Volden Forsterkning/asfaltering (er dette gjennomført?) Strekningen framstår som nedkjørt og har flere vanskelige kurver, som er utfordring i forhold til trafikksikkerheten. Nye prosjekt til fylkesvegplanen Prioriterte trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger Pri Sted Tiltak Kommentar 1 Fv 166, Fleskhus Gang-/sykkelveg, 270 m Mangler en kort strekning for sammenbinding med skole og sentrum. Ferdig regulert Fv. 167, Verdalsøra skoler Vegbelysning 900 m Mangler vegbelysning langs strekning med gang- /sykkelveg. 3 Fv. 757, Havnevegen Gang-/sykkelveg, 800 m Viktig arbeidsveg med meget stor trafikk og flere kryssingspunkter. Ferdig regulert Fv. 757, Verdal videregående skole Kryssutbedring med rundkjøring og belysning Stort konfliktpotensiale på grunn av mange trafikkstrømmer gjennom området, der myk og hard trafikk blandes. 5 Fv. 757, Vuku sentrum Gang-/sykkelveg gjennom sentrum, 1100 m Skoleveg innenfor 2 km fra skolen som mangler helhetlig løsning. Stykkevis er gang-/sykkelveg bygd. Ferdig regulert Postadresse: Saksbehandler: Organisasjon: Johannes Bruns gt. 2 Åge Isaksen Organisasjonsnr Verdal aage.isaksen@innherred-samkommune.no E-post: postmottak@innherred-samkommune.no Tlf Tlf Web:

70 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 2 av 3 6 Fv. 759, Leksdal skole 6 Fv. 72, Lysthaugen - Finnmyra 6 Fv. 72, Valstadmoen- Lysthaugen 6 Fv. 169, Åkerhus Trones 6 Fv. 169, Fleskhus - Åkerhus Gang-/sykkelveg, 1000 m Gang-/sykkelveg, 2800 m Gang-/sykkelveg, 4300 m Gang-/sykkelveg, 2000 m Gang-/sykkelveg, 800 m Skoleveg innenfor 2 km med innvilget skoleskyss pga. trafikkfarlig veg. Skoleveg innenfor 2 og 4 km med innvilget skoleskyss pga. trafikkfarlig veg. Strekningen er spesielt sterkt belastet med tungtrafikk. På deler av strekningen er det bygget midlertidig løsning. Skoleveg innenfor 2 og 4 km med innvilget skoleskyss pga. trafikkfarlig veg. Strekningen er spesielt sterkt belastet med tungtrafikk. Skoleveg delvis innen 4 km fra Verdalsøra skole. Mye trafikk i tilknytning til boligfeltene og golfbanen på Trones. Skoleveg delvis innen 4 km fra Verdalsøra skole. Mye trafikk i tilknytning til boligfeltene og golfbanen på Trones. Prioriterte utbedringstiltak på fylkesveger Pri Sted Tiltak Kommentar 1 Fv. 757, Havnekrysset øst Rundkjøring i østre arm fra E6. 3 felt til Holbergkrysset Krysset med ramper fra E6 har til tider store avviklingsproblemer. 3 felt på strekningen vil gi langt bedre flyt. Rundkjøring i arm på vestsiden er 2 Fv 72, Ørin Ny veg til Ørin industriområde, 2000 m. Langsiktig løsning. Toplan kryss med E 6 ved Graven - kan midlertidig løses med rundkjøring 3 Fv. 72, Kvernbrua 4 Fv. 758, Stene - Østnes 5 Fv. 72, Vaterholmen Ny bru Gangbane, 150 m Utbedringer Ny bru 6 Fv. 759, Ausa Utbedring av sikt i kryss med fv Fv. 759, Klinga Kurveutbedringer bygget. All trafikk til/fra Ørin industriområde med over 3000 ansatte må i dag foregå på Havnevegen. Stor andel tungtrafikk. Mye forretningstrafikk i tilknytning til bilhandel og byggevarer. Ny veg fra E 6 ved Graven vil gi trafikk med tilknytning til E 6 sørover alternativ som vil avlaste Havnevegen. Denne vegforbindelse vil også gi kalksteintransporten langt bedre vilkår. Ny bru med utretting av kurver på begge sider vil fjerne en flaskehals på denne viktige turist- og tungtransportvegen. Ferdig regulert Bru over Verdalselva er smal og uten gangbane. Er dessuten flomutsatt. Stor grustransport over brua. Strekningen gjennom Østnesbakkene er svingete med dårlige grunnforhold. Ny bru med utretting av kurver på begge sider vil fjerne en flaskehals på denne viktige turist- og tungtransportvegen. Krysset ligger i en 90 graders kurve og har meget begrenset sikt, spesielt for trafikk nordfra som skal svinge til venstre. Denne vegstrekningen i sørenden av Leksdalsvatnet har mange uoversiktlige og krappe kurver, som gir store utfordringer for trafikksikkerheten. Masseuttak. Prioriterte forsterknings-/asfaltstrekninger på fylkesveger Pri Sted Kommentar 1 Fv. 163, Stiklestad Krog Mangler asfalt Mogrenda Lyng, 1,3 km og Uglen Krog, 2,7 km Postadresse: Saksbehandler: Organisasjon: Postboks 130 Åge Isaksen Organisasjonsnr Levanger aage.isaksen@innherred-samkommune.no E-post: postmottak@innherred-samkommune.no Tlf Tlf Web:

71 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 3 av 3 2 Fv. 160, Skjækerfossen - Vera 27,6 km. Vegstrekning med til tider stor trafikk da Vera har mye hyttebebyggelse. Viktig for skogsnæringen. 3 Fv. 151, Hello - Heitlo Mangler asfalt Hello Hallan ca 1,6 km 4 Fv. 153, By - Nes Mangler asfalt Vinne krk. Nes ca 3,5 km 4 Fv. 170, Lein Steinkjer Mangler asfalt på ca 7 km. Vegen må heves på utsatte strekninger. 4 Fv. 164, Stiklestad Lundskin Mangler asfalt Leirådal Lundskin 2,5 km 4 Fv. 165, Sende - Flatås 4,7 km Med hilsen Åge Isaksen arealplanlegger Vedlegg: 24 stk. prosjektark for de prioriterte prosjektene. Postadresse: Saksbehandler: Organisasjon: Postboks 130 Åge Isaksen Organisasjonsnr Levanger aage.isaksen@innherred-samkommune.no E-post: postmottak@innherred-samkommune.no Tlf Tlf Web:

72 Verdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2012 Vi lærer ikke for skolen, men for livet 1

73 Innhold Sammendrag Om tilstandsrapporten Hovedområder og indikatorer Elevtallsutvikling Lærertetthet og lærerårsverk Spesialundervisning Læringsmiljø Mobbing på skolen Faglig veiledning Trivsel med lærerne Mestring Skole-hjem samarbeid Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll)

74 Sammendrag Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte elev, og skal samtidig sikre eleven en skolehverdag som fremmer helse og trivsel (Utdanningsdirektoratet 2009). Dette er også en individuell rettighet for alle elever, jamfør Opplæringslovens 9a. Vi ser i Verdal, i likhet med landet for øvrig, en økning i andelen elever som mottar spesialundervisning, og også en økning i bruk av assistent som del av det spesialpedagogiske opplegget. Det vises til at mye av økningen skyldes oppfølging av elever med utfordrende atferd. Når store ressurser går til spesialundervisning, blir det mindre igjen til å styrke den ordinære undervisningen. Dette har fått stort fokus i denne rapporten. Gjennom DUÅ (De utrolige årene) og «Bedre læringsmiljø» satses det stort på å forbedre læringsmiljøet innen oppvekst i Verdal kommune. I denne satsingen benyttes forskningsbasert kunnskap, det vil si kunnskap som er utviklet og/eller basert på forskning, og som relatert til pedagogisk praksis øker sannsynligheten for ønskede resultater. Vi har i denne sammenhengen stort trykk på det forebyggende arbeidet. De utrolige årene er en forebyggings- og behandlingstilnærming for barn med atferdsproblemer i alderen 0 12 år, og består av ulike programmer rettet mot foreldre, barn og ansatte i barnehage og skole/sfo. De utrolige årenes programmer bygger på bred internasjonal og evidensbasert forskning, og anbefales av Helsedirektoratet. Skole- og barnehageprogrammene implementeres i alle barnehager og barneskoler i kommunen, og foreldreprogrammet kjøres for foreldre i barnehagealder og skolealder vår og høst. Ved Vuku oppvekstsenter og Verdalsøra ungdomsskole gjennomføres prosjektet Bedre læringsmiljø med hovedfokus på klasseledelse og relasjonskompetanse. Dette er et femårig prosjekt med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Faglig ansvarlig er Midt-norsk kompetansesenter for atferd. Arne Tveit, en av to veiledere i prosjektet, har vært med på å utvikle det kunnskapsbaserte materiellet (Utdanningsdirektoratet, 2009) som Utdanningsdirektoratet anbefaler alle kommuner å benytte. Vi mener derfor at ambisjonen om et kunnskapsbasert grunnlag for arbeid med læringsmiljø er godt oppfylt i Verdal. I tillegg til at satsingen har som målsetting at alle elever skal få oppfylt sin rett til et godt og inkluderende læringsmiljø, har vi også god grunn til å anta at den bidrar til at flere lærere blir bedre i stand til å bygge gode relasjoner og forebygge atferdsvansker, og at færre elever får behov for spesialundervisning på grunn av utfordrende atferd. I tillegg vil et roligere læringsmiljø gi bedre rom for faglig arbeid og læringstrykk, og et godt grunnlag for bedre læring for flere. I tillegg til å jobbe forebyggende, er det en klar målsetting for oss at ingen elever skal oppleve å bli mobbet på skolen i Verdal. Vi vet likevel at dette vil forekomme, og da er det viktig at vi har voksne som ser dette, som griper inn, og som iverksetter tiltak. I 2012 tok vi i bruk rutiner for oppfølging av saker der skolen har eller får kjennskap til at elever opplever å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger. Det er nødvendig å holde fokus på oppfølging av disse rutinene. Det samme gjelder vårt felles kommunale ordensreglement, som vil være et viktig redskap i arbeidet for et godt læringsmiljø. 3

75 Våren 2011 kom Stortingsmeldingen Meld. St.22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter, som omhandler ungdomstrinnet. I meldingen beskrives det som en hovedutfordring at en relativt høy andel av elevene går ut av grunnskolen med så svake grunnleggende ferdigheter at de får problemer med å ta videre utdanning. I Kunnskapsløftet, læreplanen for grunnskolen, er de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, å kunne skrive, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne regne og å kunne benytte digitale verktøy gjennomgående i alle fag, og beskrives som grunnlaget for annen læring. Verdal kommune valgte, med utgangspunkt i en for stor andel elever med for dårlige grunnleggende ferdigheter i lesing på nasjonale prøver, å satse på en omfattende etterutdanning i lesing for lærere. Foregående skoleår gjennomførte 30 lærere etter-/videreutdanningskurs i den andre leseopplæringen for mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og høsten 2013 vil alle lærere kurses i systematisk observasjon av lesing (SOL). Dette er en satsing som vil pågå de neste 2 skoleårene, og det vil bygge et godt fundament for den videre satsingen på lesing i Verdal kommune. I Stortingsmelding 22 beskrives også det å beherske IKT som grunnleggende i det moderne samfunn. For å kunne gi god opplæring av elevene, må lærerne selv ha en god grunnleggende kompetanse i IKT. Det er derfor, i samarbeid med Levanger kommune, utarbeidet en plan for digitale ferdigheter for skolene i kommunen. Denne planen er tredelt. En del er en overordnet strategisk plan, en del er læreplan for elevene, og en del er opplæringsplan for ansatte. For å implementere denne, er det tilsatt IKT-rådgiver i kommunene. I tillegg har alle skolene en kontaktperson i IKT. Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alder, og er lavest i 10.trinn. Motivasjon er viktig for læring. Elever lærer forskjellig og kan ha ulike innganger til kunnskap. Opplæringen skal være variert og ta i bruk et stort spekter av læringsstrategier. Høsten 2012 fikk elevene i 8.klassingene starte med valgfag, et fag som er praktisk innrette og som forhåpentligvis fører til økt motivasjon og læring. Valgfag videreføres og utvides høsten Vi har forholdsvis ambisiøse målsettinger for kommunens resultater på de nasjonale prøvene. En rapport utarbeidet av Jon Marius Vaag Iversen (2011), viser at kommunen relativt sett har en god prestasjonsutvikling over tid når de samme elevenes prestasjoner på to tidspunkt sammenlignes. Også i 2012 var resultatene jevnt over gode, men vi er ikke der vi ønsker å være i engelsk. Framover skal vi sette søkelyset på hvordan elevene kan bli bedre i dette faget. Blant annet blir det viktig å kartlegge lærernes kompetanse og sikre at den er god nok framover. Lengre ut i rapporten gjør vi en grundigere vurdering av tiltak som kan gi bedre resultat i faget. I følge Thomas Nordahl (2011) vil færre elever få behov for spesialundervisning når kvaliteten på den ordinære opplæringen er god. Gjennom kunnskapsbasert arbeid med læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter, samt høyt læringstrykk, ønsker vi å nå målet om at flest mulig er rustet til å komme seg gjennom videregående skole, og at færre elever skal få behov for spesialundervisning. Dette er et omfattende arbeid, og en rapport som dette kan 4

76 ikke omfatte alt men forhåpentligvis vil den likevel gi et relativt omfattende bilde av tilstanden i grunnskolen i Verdal og være et grunnlag for videre arbeid og gode diskusjoner. 1. Om tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det som viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten baseres på tallene for Verdal fra Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø, og skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, samt lokale indikatorer, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger som kan være taushetsbelagte etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 5

77 2.Hovedområder og indikatorer 2.1 Elevtallsutvikling Tabellen viser tallet på elever som er registrert ved grunnskolene per 1. oktober det aktuelle skoleåret. 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 Elevtall totalt Garnes os Leksdal skole Ness os Stikelstad skole Verdalsøra b.skole Verdalsøra u.skole Vinne skole Vuku os Volden skole Ørmelen skole Fødselstall Fødselsår: Fødselstall: Fødselsår: Fødselstall:

78 2.1.1 Lærertetthet og lærerårsverk Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Verdal kommune Sum årsverk for undervisningspersonale Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 155,6 159,3 163,2 170,4 181,0 177,6 177,9 174,6 Tabellen viser totalt antall årsverk for undervisningspersonale. 7

79 2.1.2 Spesialundervisning Utvikling fra : 2008/ / / / /13 Elevtall: Årstimer til spesialundervisning: Årstimer til assistent som deltar i undervisning: Herav årstimer til assistent som deltar i spesialundervisning: Elever meldt PPT: Elever tilrådd spesialundervisning av PPT: Antall elever innvilget enkeltvedtak: Antall elever som får spesialundervisning: Gutter: 125 Jenter: 39 Gutter: 137 Jenter: 44 Gutter: 138 Jenter: 45 Gutter: 145 Jenter: 46 Gutter: 157 Jenter: 49 Antall elever som får assistenttimer: Gutter: 61 Jenter: 17 Gutter: 78 Jenter: 23 Gutter :82 Jenter: 27 Gutter: 65 Jenter: 17 Gutter: 87 Jenter: 19 8

80 Antall Utvikling i spesialundervisning per trinn fra : Årskull 1.klasse 2.klasse 3.klasse 4.klasse 5.klasse 6.klasse 7.klasse 8.klasse 9.klasse 10.klasse ,0 Antall med spesialundervisning etter kjønn og trinn. Snitt GSI 20,0 15,0 10,0 Levanger Gutter Levanger Jenter 5,0 0,0 1.klasse 2.klasse 3.klasse 4.klasse 5.klasse 6.klasse 7.klasse 8.klasse 9.klasse 10.klasse Verdal Gutter Verdal Jenter Vi ser at andelen elever som meldes opp til PPT, og som tilrås og mottar spesialundervisning, har økt kraftig de siste årene. Det samme gjelder antall årstimer som benyttes til assistent som deltar i spesialundervisning. Kurven over utvikling per trinn viser at vi ikke har nådd målet om tidlig innsats. Vi ser også at en stor andel av elevene som mottar spesialundervisning er 9

81 gutter, noe som er stabilt over tid. Dette er ikke enestående for Verdal, og sammenfaller med en utvikling vi kan se over hele landet. Det er bekymringsfullt at så mange elever mottar spesialundervisning. Både fordi det tar en stor andel av undervisningsressursene, men også fordi forskning viser at elever som mottar spesialundervisning har lavere motivasjon, arbeidsinnsats, trivsel på skolen og sosial kompetanse i forhold til andre elever. Det er små, eller ingen, forskjeller i prestasjonene i forhold til om de mottar litt eller mye spesialundervisning (Nordahl, 2011). Det må likevel understrekes at dette ikke gjelder alle elever med spesialundervisning. Mange elever vil ha et reelt behov for en undervisning som avviker fra målene som jevnaldrende har, og de vil også ha behov for kompensatorisk undervisning gjennom hele skoleløpet for at de skal oppleve mestring og ha utvikling. Det er viktig at disse elevene får den tilretteleggingen de har rett til. Samtidig som vi bruker store ressurser på spesialundervisning, vises det fra mange skoler til at det er en utfordring å ivareta de såkalte gråsone - elevene godt nok, det vil si de som ikke har krav på spesialundervisning, men likevel er faglig svake. I tillegg er det elever med store atferdsvansker som krever mye i en undervisningssammenheng. Mye tid går med til konfliktløsning og reduksjon av uro. Dette kan videre føre til konsentrasjonsvansker som igjen kan føre til oppmelding. Dette er en negativ sirkel som det arbeides med å bryte. Når så store ressurser går til spesialundervisning, blir det mindre igjen til generell styrking og oppfølging av elever uten enkeltvedtak. Det er også betenkelig, med tanke på de siste års forskningsresultater om betydningen av lærerens kompetanse, at det er så omfattende bruk av assistenter i forhold til elever med spesialundervisning. Nordahl (2011) viser til at mye av spesialundervisningen har svak forankring i forskningsbasert kunnskap, og at dette i kombinasjon med assistentbruk, manglende kvalitetssikring, lav arbeidsinnsats og sen innsats sannsynligvis vil ha negativ sammenheng med elevens læring. Samtidig vet vi at når kvaliteten på den ordinære undervisningen er dårlig, øker andelen elever med behov for spesialundervisning. Det vises fra skolene til at en del av økningen i assistentbruk, er et resultat av økning i antall barn med atferdsproblemer. Disse blir ofte tilrådd assistent av PPT. Assistenten brukes ikke som spesialpedagog, men som en støttespiller for den enkelte elev. En annen grunn til økningen er at elever med enkelte diagnoser har behov for hjelp til en rekke hverdagslige gjøremål, hvor det ikke er nødvendig å bruke pedagoger. Når det gjelder økning i antall assistenttimers som ikke er knyttet til spesialundervisning, kan det være grunn til å anta at noe av dette kan skyldes ordningene med fysisk aktivitet og leksehjelp, hvor det ikke er krav til pedagogisk kompetanse. Det må ut fra dette være en målsetting å ha best mulig kvalitet på den ordinære undervisningen, og at assistenter ikke skal benyttes til opplæring knyttet opp mot skolefaglige mål. Framover må fokuset ligge på å videreutvikle kvaliteten på den ordinære opplæringen. Både lærere og ansatte i PPT bør vite hvorfor noe virker bedre enn noe annet, og anvende denne kunnskapen. De må rette fokus mer mot pedagogisk praksis enn mot individet, og ha sterkere fokus på elevenes faktiske læringsutbytte. Både PPT og skole må ha et perspektiv 10

82 mot elevens fremtidige voksenliv. Det er også viktig at PPT observerer eleven i den ordinære undervisningen for å få et så godt inntrykk som mulig av hvilke tiltak som eleven trenger. Dette er nødvendig for å kunne vurdere om eleven faktisk har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. I tråd med disse anbefalingene, er læringsmiljø et hovedsatsingsområde for skole/oppvekst i Verdal. Alle barnehagene og barneskolene innfører De utrolige årene, og det vil være stort fokus på implementering av skole- og barnehageprogrammet i årene som kommer. I tillegg til denne forebyggende jobbingen gjennomføres foreldrekurs vår og høst. De utrolige årene sine programmer bygger på bred internasjonal og evidensbasert forskning, og er av Helsedirektoratet anbefalt som tilnærming ved forebygging og behandling av barn og unge med atferdsproblemer fra 0 12 år. Ved Vuku oppvekstsenter og Verdalsøra ungdomsskole gjennomføres prosjektet Klasseledelse og relasjonskompetanse, med Midt-norsk kompetansesenter for atferd som faglig ansvarlig v/arne Tveit og Arnt Ollestad. Arne Tveit har vært sentral i arbeidet med Utdanningsdirektoratets materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, som er utarbeidet med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, og som Utdanningsdirektoratet anbefaler alle kommuner å benytte. Prosjektet er et femårig prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet, og rektor ved Vuku oppvekstsenter er prosjektleder for Verdal. Dette gjennomføres i samarbeid med Levanger kommune. Videre kan det nevnes at 10 av lærerne i kommunen skoleåret 2012/13 tar etter- og videreutdanning i spesialpedagogikk med fokus på utfordrende atferd ved HiNT. Fokuset i studiet ligger på å utvikle en yrkeskompetanse som består av både handlings-, relasjons- og refleksjonskompetanse. I tillegg til denne brede forebyggende satsingen, vises det til at noe mer er nødvendig for å følge opp enkeltelever med atferdsutfordringer. Skole- og barnehageprogrammet i DUÅ er et forebyggende tiltak, og flere skoler ønsker å se på muligheten for å innføre DINO-skole i smågruppe som tiltak overfor disse elevene. Ørmelen skole innfører DINO-skole i smågruppe høsten Vi har også utfordringer i forhold til å identifisere og godt nok følge opp elever med psykiske problemer. Vi har gode erfaringer med Miljøteam ungdom i dette arbeidet, og det ville vært ønskelig med et lignende tiltak også i barneskolene. Flere skoler har nå ansatt miljøterapeuter, og dermed begynner den muligheten å åpne seg. Man ønsker mer målrettede og forskningsbaserte tiltak for oppfølging av elevene der den forebyggende satsingen ikke er nok. Det er ut fra dette et omfattende utviklingsarbeid som gjennomføres, noe som vi vet er utfordrende for skolene (Irgens, 2010). Samtidig viser forskning at det er vesentlig at ledere i skolen fremmer og deltar i lærernes utvikling og læring (Robinson, 2008), og at det er en forutsetning at skolelederen har kunnskap om det som foregår i klasserommet, og legger til rette for utvikling av pedagogisk og faglig praksis om han skal kunne arbeide systematisk med kvalitetsutvikling (Christensen,2007). Det er satt i gang en prosess som involverer 11

83 rektorene og PPT for å se på grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning, og forhåpentligvis vil denne prosessen være utviklende for skolene. Hvis skolelederne skal være i stand til å ta tak i utfordringene vi står overfor når det gjelder spesialundervisning, samt drive utviklingsarbeid som forventet i henhold til kommunens planverk, er vi derfor nødt til å ha strukturer og arenaer som bygger opp under dette. I den sammenheng er det bestemt at vi skal revitalisere skolevandring som lederverktøy. Minoritetsspråklige elever Skoleåret 2012/13 får 60 elever særskilt norskopplæring (tall pr. 1. oktober). Dette er elever med annet morsmål enn norsk/samisk som har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige språkferdigheter til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Av disse elevene, følger 37 elever læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, de øvrige får særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. 32 elever får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring/tilrettelagt opplæring fordelt på 7 språk. Nyankomne elever får tilbud om undervisning i en velkomstgruppe. Kommunen mangler morsmålsassistenter i de fleste morsmålene, noe som er en utfordring både når det gjelder nyankomne elever og elever som har bodd i Norge en stund. Elever med begrenset språkkunnskap har behov for hjelp i alle skolefag der det er behov for å lese på norsk. Det tar fra 5 til 7 år før en elev har lært norsk godt nok til å lære språket. En morsmålsassistent vil være til god hjelp for å korte ned antall år. Tospråklig fagopplæring er en rettighet elevene har etter opplæringslovens Læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn annenhvert år. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten, og som vises i en egen rapportportal. Følgende læringsmiljøindekser er obligatoriske i tilstandsrapporten: trivsel, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglig utfordring. I det følgende presenteres resultatene for disse indeksene for skolene i Verdal Mobbing på skolen MÅL : Ingen elever skal bli mobbet i grunnskolen i Verdal kommune. Skolene skal ha en plan for forebygging og håndtering av mobbing. Kommunens felles prosedyrer for oppfølging av 9A og kommunalt ordensreglement følges opp. 12

84 Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing 7. trinn. Sammenligning mellom egne skoler fordelt på periode 10. trinn. Sammenligning mellom egne skoler fordelt på periode 13

85 Vurdering Verdal kommune har på barnetrinnet en forholdsvis lav andel elever som oppgir at de opplever mobbing. På ungdomstrinnet er vi litt over tallet for nasjonen, og over snittet for fylket. Mellom skolene varierer tallene noe, og de varierer også noe fra år til år på de ulike skolene. Til tross for forholdsvis positive tall for Verdal sin del, er hver elev som opplever å bli mobbet, en elev for mye. Det er vesentlig at skolene har rutiner både for å avdekke og forebygge mobbing. I kommunen er det utarbeidet felles rutiner for oppfølging av 9A, elevenes arbeidsmiljølov. Her fremkommer både varslingsplikt, undersøkelsesplikt og plikt til å gripe inn når ansatte gjøres kjent med, eller får en henstilling om at elevens rettighet til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt. I tillegg er det, som et viktig redskap i arbeidet for et godt læringsmiljø, utarbeidet nytt ordensreglement for alle grunnskolene i kommunen. Vi hadde i 2010 tilsyn på tre skoler, hvor en skole, Vuku oppvekstsenter ikke fikk avvik. Ved skolene som fikk avvik (Leksdal skole og Verdalsøra ungdomsskole), er avvikene lukket, og disse skolene hadde også et oppfølgingstilsyn i Et godt psykososialt miljø er en rettighet alle elevene har. Læringsmiljø er et stort satsingsområde i Verdal, som beskrevet tidligere. Deltakerevalueringene fra både DUÅ og "Bedre læringsmiljø" viser at de opplever opplæringen som nyttig og relevant. Miljøteam ungdom (tidligere Basisteam) er et tverrfaglig sammensatt team for miljøarbeid med utsatte elever i ungdomsskolealder, og de er etter hvert godt etablert ved begge ungdomsskolene. De arbeider både opp mot hjem, skole og fritid, og deltar også i overgangsmøtene mellom barneskole og ungdomsskole for å kunne fange opp og arbeide med elevene så tidlig som mulig i ungdomsskoleløpet. Verdal kommune tegnet i 2011 ny avtale med MOT, og kommunen har også sluttet seg til Manifest mot mobbing, og dermed forpliktet seg til å arbeide for at alle skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Vi har kommet godt i gang med MOT-arbeidet og har fire informatører som jobber opp mot ungdomsskolene. I løpet av våren 2012 ble det gjennomført tre besøk til alle klassene på 7.trinn. I høst gjennomførte informatørene skolebesøk på 8., 9. og 10. trinn ved begge ungdomsskolene. Det er også gjennomført foreldrebesøk og besøk i pesonalgruppa ved skolene. I 2012 ble 23 ungdommer fra VØU og Vuku oppvekstsenter skolert til å bli Ungdom med MOT ( UMM). Disse ungdommene går foran som gode eksempler på ungdom med mot til å leve, mot til å bry seg og med mot til å si nei. Ni av skolene i kommunen er med i Trivselsprogrammet. Dette er et program for økt aktivitet og trivsel i friminuttene. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal programmet medvirke til at alle elever blir inkludert i leken. Elever på trinn velges til trivselsledere for et halvt år av gangen. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse, og legger til 14

86 rette for aktiviteter og lek i langfriminuttet. Alle skolene har en TL-ansvarlig ( lærer/miljøarbeider) Faglig veiledning Fremstillingen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning, i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Vi har som mål at elevene skal oppleve å få god faglig veiledning. 7. trinn, sammenlignet geografisk fordelt på periode 15

87 10.trinn, sammenlignet geografisk fordelt på periode Vurdering 7.klasse ligger omtrent på samme nivå som forrige skoleår og litt over gjennomsnittet i fylket og nasjonalt. 10. klasse har en tilbakegang fra i fjor. Dette trinnet ligger også noe under fylkets/nasjonale tall. Det er viktig at elevene opplever å få god faglig veiledning. Det jobbes hele tiden med å holde trykket på dette. Gjennom elevsamtaler gir lærerne individuelle råd, både faglig og sosialt, og det er et verktøy som gir elevene god forståelse for hva som må til for å utvikle seg videre Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Vi har skåret jevnt høyt på dette området de siste årene.vi må ha som mål at elevene i Verdal fortsatt skal gjøre det. 16

88 7. trinn, sammenlignet geografisk - fordelt på periode 10. trinn. Sammenlignet geografisk - fordelt på periode 17

89 Vurdering: Vi ligger også i år over nasjonalt nivå på barnetrinnet. På ungdomstrinnet ligger vi på samme nivå som gjennomsnittet for Nord-Trøndelag, og like under nasjonalt nivå Mestring Fremstillingen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Undervisning og faglig arbeid skal tilpasses så elevene opplever å mestre dette. 7. trinn. Sammenlignet geografisk fordelt på periode Il lustrasjonen er hentet fra Skoleporten 18

90 10. trinn. Sammenlignet geografisk fordelt på periode Vurdering Elevene i Verdal sin opplevelse av å mestre de faglige utfordringene er stort sett på eller litt under snittet for fylket og nasjonen. Det må arbeides videre med tilpasset undervisning og variasjon i arbeidsmåter, samt at vi må ha felles fokus også på vurdering for læring. Faglig utfordring Fremstillingen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 10. trinn. Sammenlignet geografisk fordelt på periode 19

91 Vurdering: Av ukjent årsak har vi ikke fått opp tallene for barnetrinnet. På ungdomstrinnet er elevenes opplevelse av å få faglige utfordringer i skolearbeidet jevnt over god Skole-hjem samarbeid I Kunnskapsløftet legges det vekt på at skolen legger til rette for samarbeid med hjemmet, og at foreldre skal sikres medansvar i skolen. Dette er helt sentralt i arbeidet for å skape gode læringsvilkår for den enkelte, og et godt læringsmiljø for gruppen og på skolen (Kunnskapsløftet 06). Dette legges det stor vekt på ved alle skolene i Verdal. Flere skoler gjennomfører Foreldrenett, eller er i ferd med å starte opp dette på ett eller flere trinn. Foreldrenettet er et nettverksbyggingstiltak som har som mål å bedre klassemiljø og skolemiljø, og bidrar til å utvikle verktøykassa til både foreldre og barn i forbindelse med konfliktløsing, mobbing og vennskapsutfordringer. I prosjektet Bedre læringsmiljø, hvor ungdomsskolene deltar, er et av hovedsatsingsområdene nå skole-hjem-samarbeid. Det vil legges vekt både på proaktivt (forebyggende) arbeid, og verktøy når samhandlingen er krevende. 2.3 Resultater I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng I tillegg anbefaler Utdanningsdirektoratet å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn 20

92 Nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrerte. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Fritak fra de nasjonale prøvene kan bare gis om eleven har rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller opplæring etter 2-8 (særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter) og prøvene samtidig ikke vil ha betydning for opplæringa til eleven. Elever med enkeltvedtak skal ikke ha automatisk fritak, dette skal vurderes individuelt i forhold til hvorvidt prøven har betydning for elevens videre opplæring. Resultatene fra prøvene presenteres ved hjelp av gjennomsnitt, og som prosentfordeling på en skala med tre nivå for 5. trinn og fem nivå for 8. og 9. trinn. Lærerne får oversikt over resultatene til sine elever. Det er utviklet et veiledningsmateriell som forklarer hvordan en kan følge opp resultatene til enkeltelever, og på gruppenivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere sin egen utvikling fra år til år ved å sammenligne egne resultat med landsgjennomsnittet, som endrer seg lite fra år til år. Samtidig skal en være klar over at endringer i elevgrunnlaget fra ett år til det neste kan gi store utslag for resultatene på en skole. Kvaliteten på innsatsen til skolen kan derfor ikke måles kun gjennom resultatene fra de nasjonale prøvene, og endringer i resultatene fra år til år må relateres til det skolen ellers vet om elevene, samt andre forhold som kan påvirke resultatene. Med dette som bakgrunn presenteres resultatene for Verdal kommune, høst 2012, i det følgende. 21

93 2.3.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på mestringsnivå 3 skal være høyere enn andelen på mestringsnivå 1. Andelen elever på mestringsnivå 1 skal reduseres. Resultatene skal minst være på nasjonalt nivå. 5. trinn fordelt på periode 22

94 5.trinn -sammenlignet geografisk / Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene skal være over landsgjennomsnittet. 23

95 8. trinn fordelt på periode 8. trinn - sammenlignet geografisk 24

96 Vurdering Vi må konkludere med at ingen av målene er nådd. På 5. trinn har vi flere elever på nivå 1 enn nivå 3, vi har en liten økning i andel elever på nivå 1, og vi når ikke opp til de nasjonale resultatene. Men vi ligger bedre an enn gjennomsnittet i fylket. På ungdomstrinnet ser vi en økning på nivå 1 og 2, og en tilbakegang på nivå 4 og 5. På nivå 1 ligger vi under snittet på fylket. I fjor var resultatene spesielt gode for Verdal sin del, og i år har vi gått litt tilbake. Med bakgrunn i at lesing kanskje er den viktigste grunnleggende ferdigheten for å lykkes i videre skolegang og studier, videreføres satsingen på lesing. Verdal kommune valgte, med utgangspunkt i en for stor andel elever med for dårlige grunnleggende ferdigheter i lesing på nasjonale prøver, å satse på en omfattende etterutdanning i lesing for lærere. Foregående skoleår gjennomførte 28 lærere etter-/videreutdanningskurs i den andre leseopplæringen for mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og i høsten 2013 vil alle lærere kurses i systematisk observasjon av lesing (SOL). Dette er en satsing som vil pågå de neste 2 skoleårene, og det vil bygge et godt fundament for den videre satsingen på lesing i Verdal kommune. Det må være et mål at vi, etter gjennomført kursingen, benytter denne kompetansen, samt den brede erfaringen som finnes på skolene, og arbeider ut en felles plan for leseopplæring som ivaretar kollektive læringsprosesser. Gjennom kursing vil enkeltpersoner få hevet sin kompetanse, og det er viktig at denne kompetansen også kommer flere til gode. Resultatene på prøvene har vært diskutert på rektormøtet. Det legges vekt på god begynneropplæring, men også på å holde fokus på leseopplæringen etter at elevene har knekt lesekoden. Det er viktig å fortsatt ta grep for å sikre god oppfølging av elever med svake resultater. Vi holder også fokus videre på gjennomføring av årstimer Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring 25

97 kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på nivå 1 skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever på nivå 3 skal være høyere enn landsgjennomsnittet. 5. trinn fordelt på periode 26

98 5. trinn sammenlignet geografisk Vurdering Målet om å ligge under de nasjonale tallene på nivå 1 er nådd. Vi ligger også under tallene for Nord-Trøndelag. Vi har ikke nådd målet om å ligge over det nasjonale snittet på nivå 3, men vi ligger godt over nivået i fylket. Vi har sånn sett forholdsvis gode resultater Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning 27

99 Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene skal være under landsgjennomsnittet. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene skal være over landsgjennomsnittet. 8. trinn - fordelt på periode 28

100 8. trinn sammenlignet geografisk Regning 9. trinn 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, N-T Nasj 8 29

101 9. trinn. Sammenlignet geografisk Vurdering Kommunen har gode resultater i regning på ungdomstrinnet. Vi har gjennom flere år hatt fokus på realfag, og selv om lesing og læringsmiljø nå er de store hovedsatsingene, i tillegg til digital kompetanse som kommer inn, må vi fortsette å holde trykket oppe også i forhold til regning. Overgangsmøter med faglig fokus mellom barnetrinn og ungdomstrinn videreføres, det samme gjør samarbeidet med MNRT (Midt-Norsk Realfags- og Teknologisenter). Resultatene på prøvene diskuteres med rektorene, og det legges vekt på oppfølging av elever med svake resultater. 30

102 2.3.5 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Lokale mål Andelen elever på nivå 1 skal ikke være over det nasjonale snittet. Andelen elever på nivå 3 skal ikke være under det nasjonale snittet. 31

103 Sammenligne med andre: Vurdering: Målet er nådd for engelsk i 5.klasse. Andelen elever på nivå 1 er godt under det nasjonale snittet. I Verdal har vi langt flere på nivå 2 enn i fylket og nasjonen for øvrig. Andelen elever på nivå 3 er også over det nasjonale snittet Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene skal ikke være høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene skal være på landsgjennomsnittet eller bedre. 32

104 8. trinn. Fordelt på periode 8. trinn. Sammenlignet geografisk 33

105 Vurdering : Vi har ikke nådd målet i engelsk på ungdomstrinnet. Vi har for mange elever på de laveste mestringsnivåene, og for få på de øverste. I et verbalforslag i budsjettbehandlingen kom kommunestyret med et ønske om å se grundigere på årsaken til at resultatet i de nasjonale prøvene på ungdomsskolen er dårligere i engelsk enn både norsk og i særlig grad matematikk. Det ser ut til at nivået har sunket allerede før elevene starter i ungdomsskolen. Med utgangspunkt i dette, må vi se på muligheten for en spisset satsing med utgangspunkt i feiltypene elevene gjør. Dette krever en bedre analyse av dette på skolenivå og det vises til at blant annet Kartleggeren kan være et hjelpemiddel i dette arbeidet. Det kan også være nyttig å skape faglig treffpunkt (nettverk) på tvers av skoler og trinn. I tillegg blir det viktig å få en oversikt over lærernes kompetanse i faget framover. Vi stimulerer lærere til etter- og videreutdanning i engelsk og i 2013 vil to lærere ta videreutdanning i faget. Ved utlysning av stillinger søker vi å rekruttere personer med god kompetanse i engelskfaget. Det forventes at den store satsingen vi har på leseopplæringen også vil slå positivt ut på engelskfaget etter hvert Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Lokale mål Elevene i Verdal kommune skal ha eksamenskarakterer som er på høyde med nasjonalt nivå. 34

106 Sammenlignet geografisk Vurdering: Vi har enda ikke nådd målsettingen om eksamenskarakter på nasjonalt nivå. Imidlertid har vi sett en positiv utvikling på resultatene på de nasjonale prøvene, som kan gi grunn til å anta at vi vil komme nærmere målsettingen. 2011/12 var vi i fagene norsk hovedmål og matematikk skriftlig eksamen over det nasjonale snittet. Det blir spennende å følge med på vårens eksamensresultater Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. 35

107 Lokale mål Grunnskolepoengene i Verdal skal være på landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng sammenlignet geografisk - fordelt på periode Vurdering Vi ligger fortsatt litt under snittet både landets og kommunegruppe 8, men så vidt over gjennomsnittet i fylket. Gjennom tiltakene som er vist tidligere i rapporten, har vi som målsetting at også grunnskolepoengene vil øke. 36

108 2.4 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Verdal skal minst ligge på nivå med snittet for Nord-Trøndelag. Verdal kommune - sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Overgang fra grunnskole til videregående opplæring (prosent) Verdal kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Nord- Trøndelag fylke 96,1 97,2 96,2 96,6 Nasjonalt Verdal kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Nord-Trøndelag ligger noe under det nasjonale snittet, og Verdal ligger litt under snittet for Nord-Trøndelag (2010). Det finnes ikke nyere oversikt over prosentandelen elever i hver kommune som går direkte fra grunnskolen og over i vgs. Men i Gjennomføringsbarometeret 2011 finner vi at prosentandelen med direkte overgang for hele fylket ligger på 95,6 %, altså en nedgang fra Det er verd å følge med denne utviklingen. Vi har flere prosjekter som har som målsetting å bedre disse tallene. 37

109 Vuku oppvekstsenter viderefører forsøk med arbeidslivsfaget til å omfatte alle trinn kommende skoleår. Arbeidslivsfaget er et fag, hvor elevene tilbys praktisk arbeid med oppgaver fra yrkesfaglige utdanningsprogram tilpasset ungdomstrinnet. Teorien tilegnes gjennom praktisk tilnærming. Da frafallet fra videregående skole er størst på de yrkesfaglige studieretningene, vil det være grunn til å tro at når elevene får begynne å arbeide med dette allerede på 8. trinn, vil de være bedre rustet til å gjennomføre. Erfaringene med faget er veldig gode. Det er også erfaringer med at engelsk fordypning har blitt et reelt fordypningsfag, og ikke engelsk forenkling etter innføringen av arbeidslivsfaget, da elever som tidligere valgte dette for å slippe et nytt fremmedspråk, nå ser ut til å heller velge arbeidslivsfag. Dette viser også en rapport fra NOVA. Verdal kommune har også med begge ungdomsskolene i det nasjonale overgangsprosjektet Ny giv. En del av dette prosjektet innebærer styrking av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning hos elever med svake resultater på 10. trinn. Elevene får intensiv opplæring, og følges tett opp over til og gjennom videregående skole. Lærere som deltar i prosjektet får skolering og en verktøykasse med tiltak. For skoleåret 2013/14 planlegges en breddeskolering i Ny-Giv-pedagogikk for ungdomsskolelærerne i Verdal. Kommunen har fokus på rådgivertjenesten, og det er flere treffpunkt mellom skolene i overgangen mellom grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Det satses også på videreutdanning innenfor rådgivingstjenesten. I tillegg har vi som målsetting at satsingen på læringsmiljø, og klasseledelse, samt grunnleggende ferdigheter, vil gjøre elevene bedre rustet og motiverte til videre skolegang. 3 System for oppfølging (internkontroll) Verdal kommune vil i løpet av våren 2013 få tilgang til verktøyet Vokal. I Vokal vil resultater fra alle kartleggingsprøver i en rekke fag samles på både individ-, gruppe-, skole- og kommunenivå. Etterhvert vil verktøyet tas i bruk i fullt monn, og det vil da gi en bedre sammenstilling av elevprestasjoner. Det vil bli enda større muligheter til å se tendenser i forhold til utvikling og satsing. Verktøyet 1310.no er kjøpt inn og tatt i bruk. Dette er et digitalt verktøy som sikrer kommunen et forsvarlig system (jamfør kravet i Opplæringsloven 13.10). I 1310.no er det utarbeidet et ferdig årshjul med gjøremål som er lenket opp mot aktuelle paragrafer i Opplæringsloven. Rektorer logger seg inn og rapporterer når gjøremål er gjort eller forklarer bakgrunnen for at ting ikke er gjennomført i tråd med årshjulet. Kommunens administrasjon kan logge seg inn og få en oversikt/status og generere rapporter over alle skolens gjøremål. Kvalitetslosen er tatt i bruk og skal ivareta to formål: dokumentbibliotek og avvikssystem. Dette gjelder både tjeneste- og myndighetsutøvelsen og HMS. I sum skal dette systemet ivareta kommunens behov for og plikt til internkontroll. 38

110 Brukerundersøkelsene består av Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. Undersøkelsene gir elever, lærere og foreldre mulighet til å si sin mening om læring og trivsel i skolen. Undersøkelsene kan gjennomføres både i høst- og vårsemesteret. Brukerundersøkelsene kjøres bredt annethvert år. Kilder: Arnesen, C.Å., Gragaard, J.B., Støren, L.A., Opheim, V., Wiborg, Ø. Rapport 35/2011. Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? Christensen, P.B. (2007). Signalement af den gode skoleleder., I Hansen, O. (2007). Skoleledelse og læringsmiljø. Fredrikshavn: Dafolo Forlag. Irgens, E.J. (2010). Rom for arbeid: lederen som konstruktør av den gode skole, I Andreassen, R.A., Irgens, E.J., & Skaalvik, E.M. (Red). (2010) Kompetent skoleledelse (pp ). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Iversen, J.M.V. (2011). Analyser av sentrale kilder for Verdal kommune. Med særlig fokus på nasjonale prøver. Kunnskapsdepartementet (2011). Stortingsmelding nr. 22 ( ). Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Forfatteren Kunnskapsløftet (2006). Fag og læreplaner i grunnskolen. Nordahl, Thomas (2011). Foredrag på Oppvekst 2011 Opplæringsloven Robinson, V.M.J., Lloyd, C.A. & Rowe, K.J. (2008). The impact of Leadership on Student Outcomes: An Analysis of the Differential Effects of Leadership Types. Educational Administration Quarterly, 44 (5), Utdanningsdirektoratet (2009). Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø. 39

111 SANDVIKA HYTTEUTVIKLING AS REGULERINGSPLAN STORHOLMEN HYTTEFELT PLANBESKRIVELSE Steinkjer 8.januar 2013

112 PLANBESKRIVELSE Intensjon / bakgrunn Planstatus Beskrivelse av planområdet Eiendomsforhold Grunnforhold Beskrivelse av planforslaget Kommunalteknikk Veganlegg Vann og avløp Innkomne forhåndsanmerkninger Konsekvenser av planforslaget Planfaglige vurderinger Lokaliseringsfaktorer Registrerte fornminner Beredskapsmessige vurderinger, ROS-analyse Miljømessige vurderinger... 6 Reguleringsplan Storholmen hyttefelt, Verdal Kommune 2

113 Reguleringsplan Storholmen hyttefelt, Verdal Kommune PLANBESKRIVELSE 1 Intensjon / bakgrunn Sweco Norge AS (tidligere Planstyring AS) fikk i oppdrag fra Sandvika Hytteutvikling AS å utarbeide reguleringsplan for området Storholmen hyttefelt i Verdal kommune, med tanke på fortetting av eksisterende hyttefelt. 2 Planstatus Området er regulert til samme formål tidligere, eksisterende reguleringsplan er vedtatt Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger på Storholmen, en halvøy i Innsvatnet samt på landsida m/ Hundtangen ved Sandvika. Området har vært benyttet til hytteområde siden 1960-tallet, og er pr i dag utbygd med i overkant av 50 hytter. Hyttene i området har tilgang til strøm, men ikke innlagt vann. For den delen av området som ligger ute på holmen er det ikke aktuelt med innlagt vann, men på landsida mot Fv 72 er det planer om VA-anlegg. Hytter kan ikke tilknyttes vannforsyning før godkjent avløpsløsning er etablert. 4 Eiendomsforhold Området omfatter del av Statskogs eiendom gnr/bnr 234/1 med en del hytter med punktfeste, samt hyttetomter som er fradelt tidligere. 5 Grunnforhold Området ligger i hovedsak på tykk morene, i hht. løsmassekart fra NGU og erfaring fra tidligere gravearbeider i området. I deler av området er det delvis våt myr. Området og grunnen skal undersøkes for å vurdere muligheten for infiltrasjonsgrøft for avløpsvann. Dette utføres av spesialist Hilmo fra Asplan Viak. 6 Beskrivelse av planforslaget Plannavnet er Reguleringsplan Storholmen hyttefelt, Verdal Kommune. Planforslaget består av Plankart i målestokk 1:2000 datert Reguleringsplan Storholmen hyttefelt, Verdal Kommune 3

114 Planbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Arealet innenfor planområdet skal benyttes til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Fritidsbolig Andre typer bebyggelse og anlegg (båtopplag og naust) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Parkeringsplasser Landbruk, natur og friluftsområder samt reindrift Friluftsformål Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Friluftsområde Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone (flytebrygge) Planen er i hovedtrekk lik vedtatt plan fra 2010, noen hytter er flyttet for bedre tilpassing til terrenget samt at to nye tomter (tomt B-26 og B-27) er inntegnet. 7 Kommunalteknikk 7.1 Veganlegg Adkomst til hytteområdet er langs Fv 72, og adkomst til hyttene er interne felles veger. 7.2 Vann og avløp Tiltaket krever nytt vann- og avløpsnett der dette er tenkt etablert. Dette gjelder som nevnt områdene mot Fv 72, tomter sør for parkeringsplass P1. 8 Innkomne forhåndsanmerkninger Vi har mottatt følgende merknader i forbindelse med varsling av oppstart. Fylkeskommunen: Ingen merknader i tilknytning til oppstart Fylkesmannen: Verdalsvassdraget er verna mot kraftutbygging, og Innsvatnet skal vurderes i hht. rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag Fortetting i eksisterende områder fornuftig Samfunnssikkerhets- og klimahensyn må vurderes Reguleringsplan Storholmen hyttefelt, Verdal Kommune 4

115 Statens vegvesen: Ingen innvendinger til videre utbygging Avkjørsel til Fv 72 må tilfredsstille krav i vegnormalene. NVE: Området grundig vurdert i 2010 Positive til fortetting Byggegrense 50 m fra vann Forhold til flom ivaretatt Sametinget: Ingen merknader Minner om samiske kulturminner i følge kml 4 og 8. Merknader ligger vedlagt. 9 Konsekvenser av planforslaget 9.1 Planfaglige vurderinger Lokaliseringsfaktorer Det regulerte området er pr i dag del av et større område med mange hyttefelt. Det er attraktivt med tanke på tilgang til vannet og fjellet, men også med tanke på nærhet til Sverige med bl.a. alpinanlegg i Åre som er mye brukt av beboere i Verdal og Innherred for øvrig Registrerte fornminner Det er ingen kjente registrerte fornminner i området. Dersom man underveis skulle gjøre funn, følges vanlige prosedyrer for funn av automatisk fredete kulturminner i hht kulturminneloven 4 og Beredskapsmessige vurderinger, ROS-analyse Området er vurdert i hht DSBs veileder samfunnssikkerhet i arealplanleggingen i følgende farekategorier: Naturfarer: Grunnen består av morene med noe myr, så det ikke fare for skred i området. Overvann som følge av flom / høy vannstand er ikke aktuelt i området. Menneske- og virksomhetsbaserte farer: Endringer i forhold til gjeldende plan medfører ikke betydelig trafikkøkning, og dermed ikke økt fare som følge av dette. Etablering av vann- og avløpsanlegg vil medføre en risiko for lekkasjer ved driftsproblemer. Det er etablert avløpsanlegg i andre felt ved Innsvatnet. Godkjent løsning for avløp må som nevnt etableres før tilknytning til vannforsyning. Reguleringsplan Storholmen hyttefelt, Verdal Kommune 5

116 Vedlagt følger sjekkliste som er gjennomgått i forbindelse med ROS-vurdering Miljømessige vurderinger Tiltaket vil ha en svært begrenset effekt på miljøet. Reguleringsplan Storholmen hyttefelt, Verdal Kommune 6

117

118 REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse Andre typer bebyggelse og anlegg (naust / båtopplag) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 pkt 2) Veg Parkeringsplasser Landbruk, natur og friluftsområder samt reindrift ( 12-5 pkt 5) Friluftsformål Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ( 12-5 pkt 6) Friluftsområde Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone (flytebrygge) 2 FELLES BESTEMMELSER 2.1 Automatisk fredede kulturminner: Dersom det ved arbeider i marken blir påtruffet automatisk fredete kulturminner jf. Kulturminneloven 3, må arbeidene straks stanses i den utstrekning de kan berøre kulturminnene. Tiltakshaver står ansvarlig for at Kulturminnemyndighetene i Nord-Trøndelag fylkeskommune varsles umiddelbart, jfr lov om kulturminner 8, 2. ledd. 2.2 Byggegrense Byggelinje er med grunnlag i vegloven ledd satt til 50 m.

119 3 BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL: 3.1 Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse Ubebygde tomter / punkter er merket med B og nr. Når det gjelder ubebygde tomter, så skal midtpunktet på angitt tomt ligge innenfor hovedbygningens yttervegger. Hyttetomt skal avgrenses til 1 dekar. Hver hyttetomt eller feste kan bebygges med kun en hytteenhet. Bebyggelsen skal oppføres i en etasje, og kan ha samlet maksimalt bebygd areal (BYA) = 120 m² pr. hytteenhet. Innenfor arealgrensen på 120 m² bebygd areal, tillates i tillegg til hytte også uthus og anneks. Hytte og anneks/uthus danner en hytteenhet, og avstanden mellom bygningene skal ikke overstige 4 m. Anneks kan ha maksimalt bebygd areal (BYA) = 30 m². Uthus kan ha maksimalt bebygd areal (BYA) = 30 m². I tillegg til totalt bebygd areal på 120 m², kan terrasser tillates med maksimalt bebygd areal (BYA) = 30 m². Bebyggelsen skal ha saltak mellom 20 og 30, ligge lavest mulig i terrenget med størst tillatte grunnmur- eller pilarhøyde på 60 cm i flatt terreng og 100 cm i skrånende terreng. Maksimal mønehøyde settes til 4,50 m fra grunnmur- / pilarhøyde Båtopplag Området skal benyttes til langtids båtopplag. Det tillates ikke oppført bygninger i området Naust Naustområder kan ha maksimalt bebygd areal (BYA) = 270 m². I område «Naust 1» og «Naust 2» kan det bygges inntil 30 naust, 15 i hvert område. Naustene skal oppføres med en enkel bygningskropp med saltak. Naustene skal ha maks mønehøyde 3,3 m, maks gesimshøyde 2,2 m og takvinkel på 27. De skal ha maks lengde 6 m og bredde 3,0 m. utførelse er vist i tegning. Naustene skal plasseres i terrenget slik at de blir minst mulig synlig for bakenforliggende bebyggelse og friluftsområder. Naust innenfor område «naust 1» tillates oppført i strid med byggegrensen langs Fv 72.

120 3.1.4 Terrengtilpasning / vegetasjon Plassering og utforming av hyttene og naustene skal best mulig underordnes naturpreget i området. Vedlagt byggesøknaden skal det følge snitt/profiler som viser byggets plassering i terrenget. Det tillates ikke planering i større utstrekning enn det som er nødvendig for en hensiktsmessig plassering av hytta Gjerder For å bevare utmarkskarakteren og sikre fri ferdsel er det forbudt å gjerde inn tomter Flaggstenger, parabolantenner ol. Flaggstenger er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å plassere parabolantenner slik at de blir estetisk skjemmende.

121 3.1.7 Infrastruktur Vann, avløp For tomter på «landsida», beliggende sør for parkeringsplass P1 tillates innlagt vann og avløp. For hyttene ute på holmen tillates det ikke å legge inn vann i hyttene. Utslipp av avløp skal under ingen omstendigheter føre til utslipp i Innsvatnet. Som privet i hyttene på holmen skal benyttes biologisk komposteringsklosett. Strøm Det tillates ikke luftspenn for elkraft i planområdet. 3.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg / parkeringsplasser Se kart som viser hytteeiendommer og tomtenummer. Parkeringsplassene P1, P2 og P3 og vegen fram til P3 er felles for hytteeiendommene på Storholmen med tomter nr og tomter nr Parkeringsplass P4 og vegen fram til P4 er felles for hytteeiendommene med tomter nr 161 og Parkeringsplassene P5 og P6 og vegen fram til P5 og P6 er felles for hytteeiendommene med tomter nr samt Parkeringsplass P7 og vegen fram til P7 er felles for hytteeiendommene med tomter nr Parkeringsplass P8 og vegen fram til P8 er felles for hytteeiendommene med tomter nr Parkering skal kun skje på angitt sted, og i tilknytning til angitt veg. Hver eiendom har 1 parkeringsplass pr. hytte for helårsbruk. Dette kan utvides til 1,5 parkeringsplasser pr. hytte for vinterbruk/brøyting på frosset mark. Det er ikke tillatt å anlegge nye veger og parkeringsplasser ut over det som er anmerket på plankart. Avkjørsler fra Fv 72 må utformes i henhold til vegnormaler for Statens Vegvesen og forskrifter til veglovens 43. Frisiktlinje er med grunnlag i dette satt til 4*120 m.

122 Før det tillates oppført ny fritidsbebyggelse i planområdet skal de 2 adkomstene inn til området fra Fv 72 utbedres i henhold til vegnormal 017 og være godkjent av Statens vegvesen. 3.3 Landbruk, natur og friluftsområder samt reindrift Friluftsområde I friluftsområdene skal skog- og terrengbehandling skal ha som hovedhensikt å bevare landskapets utmarkskarakter og rekreasjonsverdi. Det kan opparbeides stier gjennom forsiktig rydding. De stiene som er avmerket på plankartet som hovedadkomststi kan opparbeides med dekkmateriale av grus/bark og en bredde av inntil 1,5 meter. 3.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Friluftsområde Området skal benyttes til alminnelig ferdsel på Innsvatnet i hht gjeldende regelverk. Det tillates ikke langtids båtopplag i området, se eget formål Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone Området skal benyttes til flytebrygge for båt og bading Rekkefølgebestemmelser Inntil godkjent avløpsanlegg er bygd, er det ikke tillatt å legge inn vann i hyttene.

123 Kart med nummerering av hyttetomter.