I. Gbnr. 23/10 - Kjell Overskott - tillatelse til oppføring av driftsbygning. 2. Uten disse nabovarsler: anser dere da byggetillatelsen som gyldig?

Transkript

1 Side 1 av 5 Fra: bjoerkhaugen[info@bjoerkhaugen.no] Dato: :17:03 Til: Postmottak Rissa kommune Kopi: Bolås Vigdis; ivar.asbjorn.fallmyr@rissa.kommune.no; Schei Rune - priv; Rostad Grethe Tittel: Åpent brev til Rissa kommune Hei, I forbindelse med følgende byggetillatelser: Gbnr. 23/10 - Kjell Overskott - tillatelse til oppføring av driftsbygning og Gbnr. 23/3 - Kjell Overskott - driftsbygning / hønsehus krever vi av Rissa kommune svar på disse spørsmål: I. Gbnr. 23/10 - Kjell Overskott - tillatelse til oppføring av driftsbygning 1. Hvorfor ble det ikke innhentet undertegnet nabovarsel fra Timm Lemcke og Oddvar Haugerø under behandling av søknaden? 2. Uten disse nabovarsler: anser dere da byggetillatelsen som gyldig? 3. Hva slags type "driftsbygning" gjelder tillatelsen? Vi fikk muntlig informasjon fra Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø at "driftsbygningen" er et kyllinghus. Er dette riktig? 4. I Rissa kommunens vedtak, Gbnr. 23/10 - Kjell Overskott - tillatelse til oppføring av driftsbygning, står det som vilkår nr. 3 at: "Det må søkes om utslippstillatelse for eiendom. Søknaden må inneholde kart med plassering av de forskjellige komponentene og utslipssted samt dokumentasjon på renseløsning. Slik søknad må være sendt inn og godkjent før tiltaket kan igangsettes." og vilkår nr. 4: "Tiltaket er over 300 m2 BRA og kommer inn under kravet om at det skal utarbeides avfallsplan med redegjørelse for planlagt håndtering av avfall fordelt på ulike avfallstyper og mengder. Sluttrapport med faktisk deponering av avfall skal sendes inn til kommunen sammen med søknad om ansvarsrett." Har Rissa kommune mottatt ovennevnte søknad om utslippstillatelse og avfallsplan? Hvordan ser den ut og hva er svaret fra Rissa Kommune? 5. I søknaden om tillatelse i ett trinn, levert Rissa kommune står det at: "Tomta har adkomst til privat veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel. Tinglyst erkæring foreligger IKKE."

2 Side 2 av 5 Ettersom transport i fofbindelse med "driftsbygninen" sansynligvis ikke skal foregå med helikopter, ber vi kommunen legge fram hvordan adkomst var planlagt. 6. Hvor er uttalelse fra Rissa Utvikling, spesielt i forhold til spredeareal? II. Gbnr. 23/3 - Kjell Overskott - driftsbygning / hønsehus 1. I hvilket forhold står denne byggesøknaden / byggetillatelsen til: Gbnr. 23/10 - Kjell Overskott - tillatelse til oppføring av driftsbygning? Har byggetillatelsen fra 2014 falt bort, eller er den fortsatt gyldig? 2. Søknad om endring av gitt tillatelse eller godkjenning ble levert Rissa kommune den med situasjonsplan, tegninger og nabovarsel, samt en setning om byggplanen: "Det skal bygges hønsehus 630 M2." Etter vår informasjon foreligger det ikke flere uttalelser, plan eller spesifikasjoner enn dette. Denne søknaden gjald annen type bygg, annen type virsomhet og annen lokalitet enn søknad innvilget i Er søknaden, i Rissa kommunens oppfatning, likevel fullstendig og byggetillatelsen som ble gitt av Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø den gyldig? 3. Hvorfor ble det (igjen!) ikke i første omgang gitt nabovarsel til Oddvar Haugerø, og til og med ikke til Jakob Overskott? Hvorfor ble den ufullstendige nabovarsel mottat og - etter eget utsagn - også godtatt av kommunen uten underskrift til Timm Lemcke? 4. Uten byggetillatelse tillater loven følgende: "Mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk..." Hvorfor fikk tiltakshaveren privat muntlig tillatelse fra saksbehandleren Grethe Rostad til å starte graving og boring og forberedlse til spregning allerede kvelden den 9.april 2015, når Timm Lemcke ikke engang fikk nabovarsel levert på lovpålagt måte til denne dato? 5. Tiltakshaveren kontaktet saksbehandleren privat om kvelden den 9.april 2015 om tillatelse til å begynne å grave. Hvorfor ble det dagen etter nektet oss kontakt med saksbehandleren i arbeidstiden, når hun bevist var på kontoret? 6. Hvorfor stoppet saksbehandleren ikke den ulovlige graving og boring fra 7:00 til 19:00, med tilhørende støyplage og tungtransport på vår vei direkte etter vår klage? Hvorfor måtte vi henvende oss til Fylkesmannen om å stoppe dette? 7. I søknaden fra 2014 stilte Rissa kommune visse krav i henhold til utslipp og avfall (se punkt I.4.). Søknaden fra 2015 omfatter helt annen virskomhet på annen tomt og gårdsbruk. Hvorfor krevde Rissa kommune i forbindelse med søknaden fra 2015 ikke levert søknad om

3 Side 3 av 5 utslippstillatelse og utarbeidet avfallsplan? Finnes det noe untak i loven som tillater å bygge et industrielt hønsehus uten disse? I så fall krever vi å se denne unntaksbestemmelsen. 8. Det planlagte hønsehus er plassert 20m fra grensen til Timm Lemcke og over teregnhøyden på Timm Lemckes beiteareal. Hvor er tiltakshaverens uttalelse om avløpsanlegg? Har takvannsproblematikk blitt behandlet? Har det vært gjennomført noen risiko-studier om mulig grunnvann-forurensning hos naboen? 9. Har 2015-uttalelse fra Rissa Utvikling om spredeareal tatt i betraktning tidligere byggetillatelsesbehandling for kyllinghus ("driftsbygning") fra 2014? Det ser ut slik at, til tross for Kjell Overskotts muntlige forsikring om det motsatte, heimgården til Kjell Overskott medregnes i spredearealberegning. I tillegg må vi konstatere at spredearealet uansett vil være utilstrekkelig for drift av begge begge bygninger. 10. Er det blitt gjennomført noe undersøkelser om mulig forurensning av nabogårdens drikkevannkilde? Spredning av hønsegjødsel med potensiell bakteriell forurensning kunne bli stor fare for naboenes helse. Har Rissa Utvikling tatt hensyn til dette i sin uttalelse? Er spredning av kylling/hønsegjødsel i nærheten til drikkevannskilder tillatt? Er det virkelig fritt fram å forsetelig forgifte naboer med antibiotika-resistente bakterier? 11. På beiteområdene direkte under det planlagte hønsehuset har våre beitende dyr deres eneste drikkevannskilde. Hvilke garantier gir Rissa kommune for at det ikke kommer noe avløp inn i bekken? Og er spredearealet utregnet med hensyn til dyrenes drikkevannskilde? 12. Som økologiske gårds- og hagebrukere tilbringer vi store deler av dagen ute, i området mellom m fra det planlagte hønsehus. Dette, sammen med fare for grunnvannsforurensning, skulle bli et sterkt argument for å vurdere alternative plaseringer. Har Rissa kommune vurdert noen alternative plaseringer og med hvilket resultat? 13. I søknaden fra 2015 ble veirett ikke en gang nevnt. Hvilke avtaler har Kjell Overskott med naboene om dette? Vi antar at selv i 2015 er helikopter-trasport fortsatt ikke aktuell. 14. Rissa kommune ble den informert om sjikane vår familie ble utsatt for. Hvilke konsekvenser har Rissa kommune dratt ut av dette? 15. Rissa kommunens representater snakker i sine taler om Rissa kommunens nye satsingområder: helse, miljø og estetikk. Hvorfor avventet Rissa kommune ikke resultatet av anken til Folkehelse Fosens vedtak å ikke uttale seg til mulige helsekonsekvenser for vår familie? 16. Hvorfor ble ikke hele teksten til våre Innsigelser presentert til Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø? Hvorfor ble ikke alle våre argumenter med?

4 Side 4 av 5 Hvorfor ble det skrevet at vi foreslår plassering "100-meter lengre bort", når vi i virkelighet foreslår plasserting "noen 100 m lengre" bort? 17. Hvorfor blir det av Hovedutvalget akseptert at det mot våre saklige argumenter blir stilt personlige følelse og ønsketanker: "Tilltakshaver har sagt at han ikke ønsker å spre lukt hverken for nabos eller egen del." "Det skal derfor mye til for at dette tiltaket ikke skal kunne tillates."? 18. Hvorfor bli ikke våre dokumenter og studier på Engelsk godtatt av Folkehelse Fosen, mens den eneste dokumentasjon ang. avtrekk fra bygningen ble av tiltakshaveren levert, og av kommunen mottatt og arkivert på Engelsk? 19. Det eneste krav kommunen har stilt til tiltakshaveren er at: "Det forutsettes da at bygget oppføres i henhold til de regelverk som gjelder for denne type drift". Hvilke regelverk? Kunne kommunen være litt mer konkret? Hvordan er dette blitt dokumentert av tiltakshaveren? Som svar på alle våre epost og bekymringer henviser saksbehandleren igjen og igjen til Plan- og bygningsloven. Hvilke krav stiller Plan- og bygningsloven for "denne type drift"? Hvilke krav stiller den til byggesøknad? Ble alle krav oppfylt? Hvor er dokumentasjon på dette? 20. I vedtaket av var det også veldig lite konkret om luftrensing: "Kommunen kan heller ikke gå inn på hvor renset avtrekklufta vil være, men denne løsningen er benyttet i kommunen tidligere." Hva betyr "denne løsningen"? Kan kommunen gå litt mer i detaljer? Og hvis dette er den eneste konkrete informasjonen kommunen kan gi, har det vært gjennomført noe målinger rundt de tidligere plasseringer, noe undersøkelser av helse-konsekvenser, undersøkelser av spredning av bakterier og finstøv med og mot vinden? Etter hvor mange meter kommer bakteriene og finstøv som nedfall? Her ville vi understreke at hønsehuset ble plassert slikt at mestparten av lufforurensing kommer til vår gård. 21. Naboen har tidligere vist lite respekt for oss som mennesker, vår virksomhet, vårt beitegjerde, vår telefonkabel o.l. Han stiller seg over alle avtaler. Hvilke garantier kan Rissa kommune gi oss at luften vi puster og vannet vi drikker ikke blir forurenset, at gården vår ikke blir brukt som "søppelplass"? 22. Beiteskog ble listet i Norsk rødliste for naturtyper. Denne naturtypen finnes på vår gård, ca. 100 m fra planlagte hønsehus. Har Rissa kommune undersøkt mulige konsekvenser for denne naturtypen? 23. Har Rissa kommune i sine vedtak tatt i betraktning at Nortura advarer mot nyetablering innen eggproduksjon? 24. Er det virkelig slik at kommunen med makt vil trumfe gjennom nyetablering i en problemnæring mot sterke advarsel i alle faginstanser og næringsorganisasjoner?

5 Side 5 av Er det virkelig slik at kommunen som konsekvens av vedtaket av er innstilt på å nedlegge vår næringsvirksomhet, sett av mange som en spire til en bærekraftigere framtidsutvikling? III. Og til slutt to helt avgjørende spørsmål om forhold mellom de to byggetillatelser: 1. Hvis tillatelsen Gbnr. 23/10 - Kjell Overskott - tillatelse til oppføring av driftsbygning fra 2014 ikke er gyldig lenger, hvorfor ble ikke hønsehuset i 2015 planlagt på samme plass? 2. Hvis derimot begge tillatelser: Gbnr. 23/10 - Kjell Overskott - tillatelse til oppføring av driftsbygning og Gbnr. 23/3 - Kjell Overskott - driftsbygning / hønsehus are gyldig, hvordan er spredeareal til begge drift utregnet? Og hvordan vurderer kommunen virkningen av den mangdobblete luftforurensing? Etter det vi har vært vitne fram til nå, må vi med rette frykte, at bevisst salamitaktikk brukes her av både utbyggeren og kommunen for å få presset gjennom enda flere "driftsbygninger" i nær framtid - hvilket hadde vært helt umulig å få til med en samlet søknad. Vi krever omgående, og senest før vår ankefrist går ut, veldokumenterte svar på alle ovennevnte spørsmål. Vi mener her å ha påvist flere graverende saksbehandlingsfeil som etter vår mening bør føre til at kommunen iverksetter omgående byggestopp på Kjell Overskotts anlegg inntil alle forhold rundt begge søknader er avklarte. Med hilsen, Daniela Loskotová Lemcke Timm Lemcke