I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten

Transkript

1 Vedtak i Komite plan Klagen tas ikke til følge. Vedtak 94/13, 5. juni 2013, om omgjøring av vedtak 63/13 er gyldig da vilkårene for omgjøring er oppfylt i henhold til forvaltningsloven 35 første ledd. Komiteen mener at vedtaket ikke har saksbehandlingsfeil i henhold til fvl. 24 og 25. Komiteen mener videre at vedtaket ikke har saksbehandlingsfeil jf forvaltningsloven 41, og vilkårene i pbl 19-2 er indirekte vurdert, og vedtaket er begrunnet. Begrunnelse Komiteen fant etter møte den 8. mai sitt eget vedtak urimelig, med bakgrunn i at opplysninger som ble forelagt komiteen er feiltolket av komiteen i møte, og derfor ønsket å behandle saken på nytt. Vedtak 94/13 den 5.juni 2013 om omgjøring av vedtak 63/13 hevdes ugyldig av rådmann. I brev datert 13. juni 2013, sier blant annet Trinh Thi Nguyen mor til eier av eiendommen "jeg aksepterer ikke at det gis tillatelse til å la garasjen stå i min eiendomsgrense....." og ".. jeg ønsker også å få uttale meg å bli tatt hensyn til" Mor til eier uttalte seg i forkant av komiteens vedtak den 8. mai til sak 63/13. Vedtak 94/13 den 5.juni 2013 ble gjort uten at noen av partene uttalte seg ytterligere etter vedtaket den 8. mai. I rådmannens forslag til vedtak i dagens behandling av saken hevder rådmannen at vedtaket er ugyldig da vilkårene for omgjøring ikke er oppfylt og viser til forvaltningsloven 35 første ledd. Forvaltningsloven 35 første ledd sier a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser Da dagens eier overtok eiendommen stod garasjen i eiendomsgrensen en hevder således at omgjøringsvedtaket ikke har påført noen skade Forvaltningsloven 35 tredje ledd sier at c) vedtaket må anses som ugyldig Det kan hevdes at vedtaket gjort den 5. juni er ugyldig, med bakgrunn i komiteens feiltolkning av dokumenter og opplysninger, og at vedtaket derfor er gjort på bristende grunnlag. Rådmannen hevder videre i sitt saksfremlegg at vedtaket har saksbehandlingsfeil jf fvl. 24 og 25, og det er grunn til å regne med at saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold 24 og 25 sier: 24. (når enkeltvedtak skal grunngis). Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. 25. (begrunnelsens innhold).

2 I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig. Komiteen mener at sin avgitte begrunnelse er god nok, og gjengis herunder: Begrunnelse: Tiltakshaver har rådført seg med en konsulent ved byggesakskontoret flere ganger. Han fikk hjelp med erklæringen som er undertegnet av nabo. Han fikk med seg nabovarsler som er undertegnet av naboer, og naboer har ingen innsigelser mot byggingen. Han fikk råd fra kommunens konsulent under byggingen, som for øvrig var på byggeplassen under rådgivingen. Tiltakshaver fikk med seg dokumenter som skulle fylles ut, men ikke byggesøknad. Tiltakshaver har søkt råd fra kommunen før og under oppføringen av bygget, og har rettet seg etter anvisning fra kommunen. Etter dette mener komiteen av tiltakshaver har oppført bygget i god tro. I OT.prp 45 ( ) står det: Departementets forslag til 29-4 tredje ledd bokstav a gjelder samtykke fra eier (fester) av naboeiendom om at tiltak kan plasseres i mindre avstand fra nabogrensen enn lovens hovedregel fastsetter. Samtykke om mindre avstand kan medføre økte omkostninger, blant annet fordi det vil kunne stilles krav om branntekniske tiltak. Av denne grunn er det stilt krav om at samtykke skal være skriftlig for at det senere skal kunne dokumenteres. Samtykke skal foreligge på vedtakstidspunkt. Kravet om samtykke skal foreligge på vedtakstidspunktet mener komiteen at er oppfylt. Gjennomgang av lovverket sier; Hvis en avtale er inngått skal den holdes så fremt det ikke er tilblivelsesmangler, formfeil, urimelighet etter avtalelovens 36, tilbakekall re-integra mv. Hvis en avtale er inngått i god tidd føre en persons død og avtalen har helt eller delvis blitt oppfylt før dødsfallet, er dette helt klart en livsdisposisjon, og omfattes derfor ikke av formreglene for testament. Det at en person er død, medfører ikke automatisk rett for arvingene til å omstøte avtaler avdøde inngikk mens han levde. Hvis avdøde ga nabo lov til å bygge en garasje, og denne ble helt eller delvis bygd ferdig før hans død, kan ikke arvingene kreve at en slik avtale blir omstøtt uten at dette følger av avtalelovens regler. I dette tilfellet gjør det ikke det. En inngått avtale løper til den blir tilbakekalt av den som har utstedt avtalen. Men er innholdet i avtalen gjennomført, kan den ikke tilbakekalles. Er garasjen satt opp, kan ikke avtalen kalles tilbake.

3 Har arvingene tatt over dødsboet i selv skifte (ikke offentlig skifte) har hun tatt over dødsboet på godt og ondt. Hun tar over alle goder, og tar over alle avtaler den avdøde har inngått. 21. Dør fuldmagtsgiveren, gjælder fuldmagten allikevel, forsaavidt ikke særlig grunde viser, at den skal falde bort. Rådmannens forslag til vedtak sier videre: Videre oppheves vedtaket hva gjelder å innvilge dispensasjon, da vedtaket har saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på dets innhold, jf forvaltningsloven 41. Komite plan mener at behandlingen den 5. juni ikke har saksbehandlingsfeil og er avklart tidligere i denne begrunnelse. Videre skriver rådmannen i sitt forslag til vedtak: Vilkårene i pbl 19-2 er ikke vurdert, og vedtaket er ikke begrunnet. Det er satt vilkår for dispensasjonen i komiteens pkt. 2. Videre mener komiteen at det i begrunnelsen er tilstrekkelig informasjon som dekker kravet i pbl I sammendraget skriver rådmannen at samtykkeerklæringen var for gammel. Den hevdes sidestilt med nabovarsel som utgår etter et år, med mindre den var tinglyst. Det må understrekes at en samtykkeerklæring gjelder til den blir skriftlig tilbakekalt. Det er ikke nødvendig og tinglyse erklæringer, men rettighetshaver får bedre rettsvern ved tinglysning. En arving kan ikke påberope seg bedre vilkår enn arvelateren, og arvingen var klar over at garasje var der på det tidspunkt hun arvet eiendommen. Klagesaken oversendes fylkesmannen til endelig avgjørelse. Behandling i Komite plan Geir Falck Anderssen (H) fremmet følgende forslag: Klagen tas ikke til følge. Vedtak 94/13, 5. juni 2013, om omgjøring av vedtak 63/13 er gyldig da vilkårene for omgjøring er oppfylt i henhold til forvaltningsloven 35 første ledd. Komiteen mener at vedtaket ikke har saksbehandlingsfeil i henhold til fvl. 24 og 25. Komiteen mener videre at vedtaket ikke har saksbehandlingsfeil jf forvaltningsloven 41, og vilkårene i pbl 19-2 er indirekte vurdert, og vedtaket er begrunnet. Begrunnelse Komiteen fant etter møte den 8. mai sitt eget vedtak urimelig, med bakgrunn i at opplysninger som ble forelagt komiteen er feiltolket av komiteen i møte, og derfor ønsket å behandle saken på nytt. Vedtak 94/13 den 5.juni 2013 om omgjøring av vedtak 63/13 hevdes ugyldig av rådmann. I brev datert 13. juni 2013, sier blant annet Trinh Thi Nguyen mor til eier av eiendommen "jeg aksepterer ikke at det gis tillatelse til å la garasjen stå i min eiendomsgrense....." og ".. jeg ønsker også å få uttale meg å bli tatt hensyn til"

4 Mor til eier uttalte seg i forkant av komiteens vedtak den 8. mai til sak 63/13. Vedtak 94/13 den 5.juni 2013 ble gjort uten at noen av partene uttalte seg ytterligere etter vedtaket den 8. mai. I rådmannens forslag til vedtak i dagens behandling av saken hevder rådmannen at vedtaket er ugyldig da vilkårene for omgjøring ikke er oppfylt og viser til forvaltningsloven 35 første ledd. Forvaltningsloven 35 første ledd sier b) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser Da dagens eier overtok eiendommen stod garasjen i eiendomsgrensen en hevder således at omgjøringsvedtaket ikke har påført noen skade Forvaltningsloven 35 tredje ledd sier at c) vedtaket må anses som ugyldig Det kan hevdes at vedtaket gjort den 5. juni er ugyldig, med bakgrunn i komiteens feiltolkning av dokumenter og opplysninger, og at vedtaket derfor er gjort på bristende grunnlag. Rådmannen hevder videre i sitt saksfremlegg at vedtaket har saksbehandlingsfeil jf fvl. 24 og 25, og det er grunn til å regne med at saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold 24 og 25 sier: 24. (når enkeltvedtak skal grunngis). Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. 25. (begrunnelsens innhold). I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig. Komiteen mener at sin avgitte begrunnelse er god nok, og gjengis herunder: Begrunnelse: Tiltakshaver har rådført seg med en konsulent ved byggesakskontoret flere ganger. Han fikk hjelp med erklæringen som er undertegnet av nabo. Han fikk med seg nabovarsler som er undertegnet av naboer, og naboer har ingen innsigelser mot byggingen. Han fikk råd fra kommunens konsulent under byggingen, som for øvrig var på byggeplassen under rådgivingen. Tiltakshaver fikk med seg dokumenter som skulle fylles ut, men ikke byggesøknad. Tiltakshaver har søkt råd fra kommunen før og under oppføringen av bygget, og har rettet seg etter anvisning fra kommunen. Etter dette mener komiteen av tiltakshaver har oppført bygget i god tro.

5 I OT.prp 45 ( ) står det: Departementets forslag til 29-4 tredje ledd bokstav a gjelder samtykke fra eier (fester) av naboeiendom om at tiltak kan plasseres i mindre avstand fra nabogrensen enn lovens hovedregel fastsetter. Samtykke om mindre avstand kan medføre økte omkostninger, blant annet fordi det vil kunne stilles krav om branntekniske tiltak. Av denne grunn er det stilt krav om at samtykke skal være skriftlig for at det senere skal kunne dokumenteres. Samtykke skal foreligge på vedtakstidspunkt. Kravet om samtykke skal foreligge på vedtakstidspunktet mener komiteen at er oppfylt. Gjennomgang av lovverket sier; Hvis en avtale er inngått skal den holdes så fremt det ikke er tilblivelsesmangler, formfeil, urimelighet etter avtalelovens 36, tilbakekall re-integra mv. Hvis en avtale er inngått i god tidd føre en persons død og avtalen har helt eller delvis blitt oppfylt før dødsfallet, er dette helt klart en livsdisposisjon, og omfattes derfor ikke av formreglene for testament. Det at en person er død, medfører ikke automatisk rett for arvingene til å omstøte avtaler avdøde inngikk mens han levde. Hvis avdøde ga nabo lov til å bygge en garasje, og denne ble helt eller delvis bygd ferdig før hans død, kan ikke arvingene kreve at en slik avtale blir omstøtt uten at dette følger av avtalelovens regler. I dette tilfellet gjør det ikke det. En inngått avtale løper til den blir tilbakekalt av den som har utstedt avtalen. Men er innholdet i avtalen gjennomført, kan den ikke tilbakekalles. Er garasjen satt opp, kan ikke avtalen kalles tilbake. Har arvingene tatt over dødsboet i selv skifte (ikke offentlig skifte) har hun tatt over dødsboet på godt og ondt. Hun tar over alle goder, og tar over alle avtaler den avdøde har inngått. 21. Dør fuldmagtsgiveren, gjælder fuldmagten allikevel, forsaavidt ikke særlig grunde viser, at den skal falde bort. Rådmannens forslag til vedtak sier videre: Videre oppheves vedtaket hva gjelder å innvilge dispensasjon, da vedtaket har saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på dets innhold, jf forvaltningsloven 41. Komite plan mener at behandlingen den 5. juni ikke har saksbehandlingsfeil og er avklart tidligere i denne begrunnelse. Videre skriver rådmannen i sitt forslag til vedtak: Vilkårene i pbl 19-2 er ikke vurdert, og vedtaket er ikke begrunnet. Det er satt vilkår for dispensasjonen i komiteens pkt. 2. Videre mener komiteen at det i begrunnelsen er tilstrekkelig informasjon som dekker kravet i pbl I sammendraget skriver rådmannen at samtykkeerklæringen var for gammel. Den hevdes sidestilt med nabovarsel som utgår etter et år, med mindre den var tinglyst. Det må understrekes at en samtykkeerklæring gjelder til den blir skriftlig tilbakekalt. Det er ikke nødvendig og tinglyse erklæringer, men rettighetshaver får bedre rettsvern ved tinglysning. En arving kan ikke påberope seg bedre vilkår enn arvelateren, og arvingen var klar over at garasje var der på det tidspunkt hun arvet eiendommen. Klagesaken oversendes fylkesmannen til endelig avgjørelse. Anderssens (H) forslag enstemmig vedtatt.