INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

Transkript

1 I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2003 INNHOLD Regnskapstall for 2002 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2002 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Verft Mekanisk industri Møbelindustri Reiseliv KIFT Landbruk Framtidsutsikter Analysen for 2002 viser at bedriftene i Molde-, Ørsta/Volda- og Ulsteinvikregionen er de mest lønnsomme, mens bedriftene i Ålesunds-regionen er de minst lønnsomme. Bortsett fra bedriftene i Ulsteinvik-, Ørsta/Volda- og Surnadals-regionen som har en høy egenkapitalandel, har bedriftene i fylket en egenkapitalprosent på kun 24 26% mot et landsgjennomsnitt på 28%. Også for regnskapsåret 2002 viser analysen at det er store variasjoner i lønnsomhet og soliditet mellom bransjer, innen de ulike bransjene og mellom de ulike kommunene i samme region. Lønnsomheten var klart best innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), og klart dårligst innen fiskeoppdrett. Analysen viser at det sterkt eksportdominerte næringslivet i Møre og Romsdal i 2002, samlet sett hadde en klart svakere økonomisk utvikling enn næringslivet i Norge totalt. I analysen er de største bransjene i fylket målt i omsetning mekanisk industri, verft og fiskeforedling. Disse bransjene står samlet for 27% av den totale omsetningen i fylket, og 19% av verdiskapingen. Mekanisk industri er den største bransjen målt både i omsetning og i verdiskaping. Møre og Romsdal har en dominerende rolle innen bransjer som møbel, fiskeforedling, fiskeri og verft hvor bedriftene i fylket står for 30-40% av den nasjonale omsetningen. Analysen «Utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal» viser en samlet oversikt over den økonomiske utviklingen og viktige utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal, både samlet sett, fordelt på ulike økonomiske regioner og fordelt på ulike nøkkelbransjer. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom SND Møre og Romsdal og Nærings- og miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er 4. året på rad at dokumentet utgis.

2 Regnskapstallene er basert på SND sin regnskapsdatabase BUSTER som igjen henter sine regnskap fra Brønnøysundregistrene. På analysetidspunktet inneholdt BUSTER regnskap for regnskapsåret 2002 fra 91,6% av de regnskapspliktige norske aksjeselskapene. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlige selskap utenfor analysen. Det er imidlertid hentet inn tall for landbruket fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Bedrifter med driftsenhet i Møre og Romsdal, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår ikke i analysen. Det gjelder blant annet selskap som Hydro Aluminium Sunndal, Stabburet AS, Statoil Tjeldbergodden og mange av virksomhetene tilknyttet oljevirksomheten i Kristiansund. Dette er en svakhet ved analysen, men analysen har uansett en verdi da det ikke finnes noe bedre samlet tallmateriale som viser den økonomiske utviklingen i næringslivet i Møre og Romsdal, fordelt på regioner og nøkkelbransjer. Regnskapene er sortert etter næringskoder slik bedriftene har oppgitt det til Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid ikke alltid at disse er korrekt satt, noe som også skaper unøyaktighet i forbindelse med bransjeanalysene. Dette er det delvis tatt hensyn til ved at det er foretatt en del manuelle korrigeringer. Den økonomiske utviklingen i perioden for aksjeselskapene i Møre og Romsdal Omsetning Driftsres Dr.res i % 6% 9% 6% 12% 6% 9% 6% 8% Res. før skatt Res. før skatt i % 7% 9% 5% 13% 6% 8% 3% 8% Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 35% 30% 34% 30% 36% 30% 32% 28% Tot.kap.rent. 9% 7% 8% 9% 8% 8% 6% 7% Verdiskaping Innleverte regnskap 95% 93% 95% 92% Tabell 1: Den økonomiske utviklingen i perioden for alle aksjeselskapene i Møre og Romsdal. Også i år har vi tatt med tall for beregnet verdiskaping i fylket. Verdiskaping = bearbeidingsverdi = omsetning vareforbruk. Som det framgår av analysen, har omsetningen i bedriftene i Møre og Romsdal gått ned med 5% fra 2001 til Nasjonalt var det en økning på 4,5%. Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen utgjorde i 2002 derfor kun 3,9% mot 4,3% i Samlet sett er lønnsomheten i næringslivet i Møre og Romsdal (resultat før skatt i % av omsetningen) mer enn halvert fra 6% i 2001 til 3% i Nasjonalt er lønnsomheten langt høyere, og uendret fra 2001 til Soliditeten er svekket både regionalt og nasjonalt, men analysen viser at bedriftene i Møre og Romsdal samlet sett fortsatt er mer solide enn ellers i landet. REGNSKAPSTALL FOR 2002 FOR AKSJESELSKAPENE I MØRE OG ROMSDAL FORDELT PÅ REGIONER Tabellen på neste side viser regnskapstall for 2002 for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på de sju økonomiske regionene i fylket slik de er definert av SSB (et rapporteringsnivå mellom kommune og fylke). Molde-regionen: Kristiansunds-regionen: Ålesunds-regionen: Ulsteinvik-regionen: Ørsta/Volda-regionen: Sunndalsøra-regionen: Surnadals-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa 2

3 Det er i denne analysen viktig å være klar over at vi innenfor enkelte av regionene baserer oss på et begrenset antall bedrifter og et begrenset geografisk område. Problematikken rundt bedrifter med flere lokaliteter og ett hovedkontor vil her kunne gi store utslag. Det er nok å nevne eksempel som Hydro Aluminium Sunndal (omsetning i 2002 på mill kroner), Statoil Tjeldbergodden og ulike fiskeoppdrettslokaliteter. Enkeltselskap med svært god eller dårlig lønnsomhet vil også kunne påvirke tallene i betydelig grad i de minste regionene. Sammenlignet med analysen for 2001 er det få endringer i de ulike økonomiske regionenes andel av omsetningen i fylket. Ulsteinvikregionen har økt sin andel fra 15% til 17%, mens Ålesunds-regionen har redusert sin andel fra 48% til 45%. Ellers er det kun små endringer. Bedriftene i Ålesundsregionen står fortsatt for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket, men er samtidig samlet sett de minst lønnsomme bedriftene i Dette skyldest i stor grad Pan Fish ASA. Trekkes Pan Fish ASA ut av analysen har de andre aksjeselskapene i Ålesundsregionen i gjennomsnitt et resultat før skatt i % av omsetningen på 5%. Også bedriftene i Kristiansundsregionen har en lønnsomhet godt under landsgjennomsnittet. Et stort underskudd i Umoe Sterkoder AS er en medvirkende årsak til dette. De øvrige regionene i fylket har en Tabell 2: Regnskapstall for 2002 for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner. lønnsomhet over landsgjennomsnittet, med bedriftene i Molde-, Ørsta/Volda- og Ulsteinvikregionen som de mest lønnsomme. Bedriftene i Sunndalsøra-, Ørsta/Volda-, Molde- og Surnadalsregionen har bedret sin lønnsomhet, mens de øvrige regionene har redusert sin lønnsomhet fra 2001 til Bedriftene i Ulsteinvik- og Ørsta/Volda-regionen skiller seg også i 2002 ut som de klart mest solide. Soliditeten (egenkapitalen i % av totalkapitalen) ligger jevnt på 24-26% i alle regionene bortsett fra i Ulsteinvik-, Ørsta/Volda- og Surnadals-regionen som er langt mer solide enn de øvrige i fylket og landsgjennomsnitt på 28%. Bedriftene i de fire øvrige økonomiske regionene i fylket har hatt en til dels betydelig nedgang i soliditeten i løpet av Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står i 2002 for 44% av den totale omsetningen i fylket (mot 47% i 2001). Kristiansundsbedriftene har 6% av omsetningen og Moldebedriftene 9%. Dette er samme andel som i Ålesunds-bedriftene gikk ned fra en andel på 32% Økonomiske regioner i Møre og Romsdal (i kr) Molde- Kr.sund- Ålesunds- Ulsteinvik- Ørsta/V.- Sunndalsøra- Surnadalsregionen regionen regionen regionen regionen regionen regionen Omsetning Driftsres Dr.res i % 7% 4% 5% 6% 7% 6% 8% Res. før skatt Res. før skatt i % 6% 2% 0% 6% 6% 5% 5% Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 26% 24% 26% 49% 40% 25% 34% Tot.kap.rent. 7% 6% 9% 3% 8% 11% 7% Verdiskaping Andel av omsetn. i fylket 21% 9% 45% 17% 4% 1% 3% i 2001 til 29% i Det er imidlertid vår oppfatning at Kristiansunds-bedriftenes relativt lave andel av omsetningen skyldes at næringslivet i byen er mer «filialisert» enn i de to andre byene. Spesielt gjelder dette mye av virksomheten tilknyttet oljenæringen. Basert på tilgjengelige tall står bedriftene i Nordmørsregionen for 13% av omsetningen i fylket (uendret fra 2001), Romsdals-bedriftene for 21% (20%) og Sunnmørs-bedriftene for 65% (67%). Rauma (pga Wenaas AS), Sandøy (pga I P Huse AS) og Sykkylven (pga J E Ekornes AS) er de tre kommunene i fylket hvor den gjennomsnittlige lønnsomheten i aksjeselskapene er størst (resultat før skatt på 15-20% av omsetningen), mens bedriftene i Hareid og Ålesund (pga Pan Fish ASA) er minst lønnsomme (resultat før skatt på henholdsvis 10% og 6%). Bedriftene i Vanylven og Ulstein er de mest solide med en egenkapitalandel på henholdsvis 55 og 49%, mens bedriftene i Nesset, Gjemnes og Giske er de minst solide med en gjennomsnittlig egenkapitalandel på 10-15%. Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i Møre og Romsdal Tabellene under viser den økonomiske utviklingen i i perioden nøkkelbransjer i vårt fylke i perioden FISKERI Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske, hvalfangst og ferskvannsfiske. Økningen i omsetning fra 2001 til 2002 skyldes at flere fartøy er tatt inn i analysegrunnlaget for Basert på tilsvarende justerte tall for 2001, var det i realiteten en nedgang i omsetningen i bransjen i Møre og Romsdal på 6% fra 2001 til Fiskerinæringen i Møre og Romsdal står for hele 32% av den samlede nasjonale omsetningen i bransjen. 70% av fiskeriomsetningen i fylket skjer i Ålesunds- og Ulsteinsvik-regionen (slik de er definert av SSB). Lønnsomheten ble betydelig svekket i 2002, både i Møre og Romsdal og nasjonalt. Egenkapitalandelen er redusert med 3%-poeng i Møre og Romsdal fra 2001 til 2002, og nasjonalt med hele 7%-poeng. Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 15% 13% 8% 9% 19% 15% 9% 11% Res. før skatt Res før skatt i % 8% 6% 2% 3% 15% 11% 3% 3% Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 24% 21% 20% 20% 22% 26% 19% 19% Tot.kap.rent. 9% 9% 5% 6% 11% 8% 7% 7% Verdiskaping Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKERI i Møre og Romsdal Etter en nærmest sammenhengende prisstigning fra 1997/98, falt prisene på kvitfisk betydelig fra og med 2. kvartal Ringnotflåten har også i 2002 og 2003 hatt gode driftsår, og for store fartøyer med kombinert ringnot/flytetrål har de to siste årene vært blant de aller beste på flere tiår. Dette skyldes et godt kolmulefiske med høye priser på råstoff til mel og olje, kombinert med høy pris på sild og makrell til konsum. Utviklingen hittil i 2003 viser at store deler av fiskeflåten vil få et vesentlig dårligere driftsår enn i Dette gjelder særlig seitrålerflåten og autolineflåten. Kystflåten som med dagens priser og driftsgrunnlag har svakt eller manglende fornyelsesgrunnlag fra egen inntjening. Selv om prisnivået, særlig på fiskeslag fra bankfiske (lange/brosme) og sei har vært lavt i 2003, er det i siste kvartal en god prisoppgang, både på disse fiskeslagene og på torsk. Prisoppgang er også tilfelle på sei, men det er usikkert om dette er kortsiktig grunnet mulighet for fortsatt høye seikvoter både nasjonalt og innen EU. Det er grunn til å tro at lønnsomheten i flåten gjennomgående vil bli forbedret i

4 FISKEOPPDRETT Fiskeoppdrettsanalysen omfatter produksjon av settefisk og matfisk, hovedsaklig laks og ørret. I tillegg kommer produksjon av marine arter, dvs. kveite og torsk, samt skalldyr (skjell). I Møre og Romsdal har dyrking av skjell et svært begrenset omfang. Møre og Romsdal har om lag 100 lakse- og ørretkonsesjoner, hver på kbm. Flere av selskapene er fullintegrerte idet de har egen settefisk- og matfiskproduksjon, samt eget slakteri. Erfaringsmessig har de mindre selskapene hatt bedre lønnsomhet enn de store. I 2003 er fylket tildelt 5 nye laksekonsesjoner av totalt 50 for hele landet. Det har nasjonalt vært en kaftig nedgang i omsetning, lønnsomhet og soliditet siden toppåret Møre og Romsdal sin andel av den nasjonale omsetningen utgjør 15%. Næringen tapte betydelige beløp i 2002, også på selve driften (driftsresultat i % av omsetningen FISKEFOREDLING Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr, samt bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers. Nasjonalt var det en nedgang i omsetningen fra 2001 til 2002 på 3%. Nedgangen i omsetningen i Møre og Romsdal var egentlig større enn det som framkommer i analysen, da det i 2002 er inkludert tre store bedrifter (med andre næringskoder) som ikke var inkludert i analysen i Basert på justerte tall for 2001 var det i realiteten en nedgang i omsetningen på 18% i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjør ved utgangen av 2002 hele 39% av den nasjonale omsetningen i bransjen. Inntjeningen i bransjen har vært marginal gjennom hele analyseperioden, og den ble ytterligere svekket i Dette gjelder både for Møre og Romsdal og landet for øvrig. Soliditeten i fiskeforedlingsbransjen i Møre og Romsdal er uendret, og noe bedre Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 15% 13% 17% 21% 3% 3% - 8% - 8% Res. før skatt Res før skatt i % 14% 11% 19% 21% 3% 4% - 12% - 14% Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 33% 31% 38% 34% 33% 33% 38% 28% Tot.kap.rent. 20% 14% 23% 23% 6% 6% - 2% - 2% Verdiskaping Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal på 8% både regionalt og nasjonalt). Regnskapstallene for konsernet Pan Fish ASA inngår ikke i analysetallene. enn nasjonalt. Hele 78% av omsetningen innen fiskeforedling i Møre og Romsdal skjer i Ålesunds-regionen (slik den er definert av SSB). Den betydelige styrkingen av den norske kronen var utløsende faktor for det markante prisfallet på kvitfisk fra 2. kvartal Dette resulterte i lavere salgpriser målt i NOK for eksportører/produsenter med påfølgende tap på varelager. I neste omgang ble betalingsevnen overfor fiskeflåten lavere grunnet svekket likviditet hos kjøperne samt innstramming av driftskreditter fra banker og kredittforsikringsselskaper. Konsekvensen har vært til dels betydelige tap for produsenter/eksportører i 2002, med bortfall av aktører som følge av konkurser. Lakseeksporten fra Norge har imidlertid aldri vært større enn i 2002 med tonn. Dette er en økning på 6,6% fra Eksportveksten har først og fremst skjedd til EU, Russland og Øst-Europa ble også et rekordår for ørreteksporten. Eksportvolumet økte med 37,3% til tonn. Størst økning var det i eksporten av ørret til Russland, Taiwan og Japan. Til tross for økt eksportvolum var året særdeles vanskelig for næringen med utfordringer i forbindelse med minstepris, tilspisset konkurranse og en sterk krone. (kilde: Årsmelding 2002 Eksportutvalget for fisk) Møre og Romsdal har en sterk posisjon innenfor marine arter, med om lag 10 aktører. Denne delen av oppdrettsnæringen er i en tidlig fase og den står derfor fortsatt overfor mange utfordringer. Situasjonen i næringen er for tiden (okt-03) preget av lave priser i EU grunnet overproduksjon, høye priser i USA grunnet underskudd på laks fra Chile/Canada, negativ inntjening for norske aktører både i 2002 og 2003 samt en betydelig prisoppgang i perioden august - oktober. Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 2% 2% 2% 3% 3% 2% 0% - 1% Res. før skatt Res. før skatt i % 1% 0% 1% 1% 1% 0% 0% - 2% Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 22% 23% 22% 24% 23% 24% 24% 21% Tot.kap.rent. 7% 6% 7% 7% 8% 5% 5% 4% Verdiskaping Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal Prisene på sild steg betydelig fra 2001 til Deretter falt prisnivået betydelig i takt med kronestyrkelsen, noe som medførte store tap for produsenter med dyr sild på lager. Makrell har ikke hatt samme prisutvikling, men også her har marginene i 2002 vært pressede. I tillegg ble utenlandske landinger betydelig redusert som følge av økt aktivitet i UK, en trend som har fortsatt i Overkapasitet og svak lønnsomhet preger mao. pelagisk fiskeindustri. Utviklingen så langt i 2003 viser at inntjeningen i landindustrien er mer normalisert med mindre tap. Det er ventet at morgendagens struktur vil inneholde færre og større anlegg der geografisk beliggenhet i forhold til fiskefelt vil være avgjørende. En todelt næring er skissert med produksjon av salt/klippfisk av ferskt råstoff i Norge og salt/klippfisk av frossenfisk flyttet ut. VERFT 4 Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 6% 4% 3% 3% 5% 2% 4% 3% Res. før skatt Res før skatt i % 6% 3% 3% 2% 5% 6% 4% 3% Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 33% 29% 30% 27% 27% 35% 21% 39% Tot.kap.rent. 12% 9% 6% 6% 13% 14% 9% 10% Verdiskaping Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen VERFT i Møre og Romsdal

5 Verftsanalysen omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, båter, skrog og oljeplattformer, innrednings- og installasjonsarbeid, skipsopphogging og produksjon av annet flytende materiell. Omsetningen innen verftsbransjen i Møre og Romsdal økte med 5% fra 2001 til 2002, mot 3% nasjonalt. Lønnsomheten blant verftene i fylket ble noe redusert i 2002, men mindre redusert enn lønnsomheten nasjonalt. Det er betydelig forskjeller mellom de ulike verftene med hensyn på lønnsomhet, og Akerverftene samt Ulstein Verft AS er de ledende i så måte var et år som i stor grad ble preget av høy produksjon av skip, men allerede i 2003 er det klare tegn til redusert aktivitet. Ingen verft i vårt område har pr. i MEKANISK INDUSTRI dag tilfresstillende ordresituasjon for 2004, selv om det har vært en viss ordreinngang høsten Det har i Møre og Romsdal imidlertid vært en nedgang i egenkapitalandelen i bransjen i analyseperioden. Stor aktivitet i årene i næringen har gjort at soliditeten er svekket, men bransjen har totalt sett en tilnærmet uendret løfteevne hva angår prosjekter en kan ta på seg. Den store positive endringen i soliditeten nasjonalt er blant annet et resultat av endring i næringskoder for en del større bedrifter. Arbeidskapitalen (= omløpsmidler kortsiktig gjeld) blant verftene i vårt fylke er omtrent uendret i forhold til 1999 og 2000, men noe redusert i forhold til Også dette innebærer at selskapenes evne til å påta seg nye prosjekter i stor grad er opprettholdt. Verftene i Møre og Romsdal står for 29% av den totale omsetningen innen verftsindustrien mot, 28% i Holder en imidlertid de større offshoreverkstedene samt Unitor AS utenfor analysen viser den at skipsverftene i Møre og Romsdal står for hele 47% av verftsomsetningen i Norge. Hele 94% av verftsomsetningen i Møre og Romsdal skjer i Ulsteinsvik-, Molde- og Ålesunds-regionen (slik de er definert av SSB). Næ.kode 28, Omsetning Driftsres Dr.res i % 4% 4% 1% 4% 4% 4% 5% 4% Res. før skatt Res før skatt i % 3% 4% - 2% 2% 2% 1% 3% 5% Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 58% 30% 39% 34% 42% 32% 49% 33% Tot.kap.rent. 5% 9% 2% 6% 4% 8% 5% 9% Verdiskaping Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. Hovedtyngden av aktiviten gjelder bedrifter som retter seg mot maritim industri, og aktivitetsutviklingen innen bransjen gjenspeiles derfor i stor grad av utviklingen innenfor verftsindustrien. Analysen viser at omsetningen innen mekanisk industri i Møre og Romsdal økte med 544 mill kroner eller 6% fra 2001 til Hele økningen er knyttet til at Rolls-Royce Marine i 2002 økte sin omsetning fra 4,2 til 5,2 mrd kroner. Dette selskapet utgjør dermed over 50% av omsetningen innen bransjen. Møre og MØBELINDUSTRI Romsdal sin andel av den samlede omsetningen innen bransjen har gradvis økt i analyseperioden fra 10% i 1999 til 17% i 2002, noe som i stor grad må tilskrives aktivitetsutviklingen innen Rolls-Royce Marine. Lønnsomheten regionalt er noe styrket, men ikke i samme grad som nasjonalt. Soliditeten i bransjen er også styrket ved at EK-andelen siste året for Møre og Romsdal sitt vedkommende økte fra 42% til 49%. Soliditeten i bransjen vurderes derfor samlet sett som svært god selv om det er store individuelle variasjoner. Den gode egenkapitalsituasjonen i Rolls-Royce Marine slår kraftig ut i tallene for Møre og Romsdal. Også denne bransjen har begynt å merke lavkonjunktur og svekket norske konkurranseevne. Den betydelige økningen vi har sett i omsetning de senere år forventes derfor å snu til en mindre nedgang i Soliditeten gir grunnlag for at bedriftene i denne bransjen i større grad kan beholde og utvikle kompetanse og kapasitet også gjennom svake konjunkturer og dra nytte av en fremtidig konjunkturoppgang. Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 4% 5% 4% 4% 4% 3% 6% 4% Res. før skatt Res før skatt i % 3% 4% 3% 3% 2% 2% 5% 3% Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 29% 33% 28% 37% 27% 35% 31% 37% Tot.kap.rent. 9% 9% 10% 9% 9% 7% 15% 9% Verdiskaping Tabell 8: Den økonomiske utviklingen innen MØBEL i Møre og Romsdal Møbelanalysen omfatter alle aksjeselskap som produserer sittemøbler, spise- og skapmøbler, madrasser, garderobe, kjøkken og baderomsinnredninger, samt andre møbler og innredninger for kontor og butikk m.v. Produsentene i Møre og Romsdal representerte i % av den totale omsetningen i norsk møbelindustri, noe som er omtrent uendret fra året før. Hele 81% av omsetningen innen møbelbransjen i Møre og Romsdal skjer i Ålesunds-regionen (slik regionen er definert av SSB). Ut fra analysetallene kan det i første omgang se ut som om lønnsomheten innen møbelbransjen i Møre og Romsdal ble bedret i 2002, ved at ordinært resultat før skatt i % av omsetningen økte fra 2% i 2001 til 5% i Situasjonen i fylkets møbelindustri kan imidlertid best illustreres ved å trekke Ekornes ut av analysen. Driftsresultatet i % av omsetningen går da ned fra 6% til 2% og ordinært resultat før skatt fra 5% til 0%. Resultatet påvirkes også sterkt av større tap hos noen enkeltbedrifter. Det er store variasjoner med hensyn til lønnsomhet hos de enkelte produsentene og omtrent halvparten av møbelbedriftene i Møre og Romsdal går med overskudd. Totalkapital-rentabiliteten går uten Ekornes ned fra 15% til 6%, mens soliditeten forblir den samme var preget av betydelig fall i eksport, mens hjemmemarkedet jevnet seg ut, men med en svak økning av importmøbler. Markedet for kontrakt/kontor-møbler falt kraftig. Sterk kronekurs har også bidratt til en svak utvikling på eksportmarkedet. To større møbelbedrifter i fylket gikk konkurs i Møbelindustrien er inne i en omstillingstid, og det skjer mye positivt innen produktutvikling/ design, samtidig som det har vært en positiv utvikling innen produksjonen. Flere og flere av stoppmøbelbedriftene har lagt snekkerarbeidet til underleverandører og valgt å spesialisere seg på søm/stopp, produktutvikling/design, montering og markedsarbeid. Konkurransen i markedet antas å bli enda hardere fremover. Det er spesielt produsenter i mellomsjiktet på pris som vil merke dette. Møbelprodusentene vil også merke utviklingen på butikksiden, hvor det etableres mer spesialbutikker og nye konstellasjoner av kjeder. Det vil være viktig å utvikle nisjeprodukter og spisse produktene med godt design. Også internasjonalisering vil være et viktig verktøy for å sikre seg marked i en stadig mer presset internasjonal konkurranse. 5

6 REISELIV Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 3% 3% 3% 2% 0% 1% 1% 3% Res. før skatt Res før skatt i % 0% 0% 0% 1% - 3% - 1% - 2% 1% Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 20% 18% 23% 19% 23% 19% 20% 20% Tot.kap.rent. 5% 7% 5% 5% 1% 3% 2% 5% Verdiskaping Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal Reiselivsanalysen omfatter hotellvirksomhet, annen overnatting, restaurantvirksomhet, bardrift og kantineog cateringvirksomhet. Vi har i år vurdert om bransjekode 633 (reisebyrå, turistkontor og reisearrangører) burde vært inkludert i analysetallene. En del omsetning ville da blitt dobbeltregistrert, og vi besluttet å ikke inkludere disse tallene, men fortsette å operere kun med næringskode 55 som reiseliv. Analysen viser en nedgang i omsetningen på 5 6% innen reiselivsbransjen både i vårt fylke og landet for øvrig. Dersom en ser på trenden over flere år, er det en økning fra 1999 til 2002 på 6% i vårt fylke mens landet for øvrig har en økning på vel 3% i samme periode. Driftsresultatet viser en svak forbedring, men er ikke på linje med landet for øvrig. Det er generelt for svakt. Omsetningsnedgangen for 2002 skyldes nok for en stor del sterk kronekurs og effekten av 11. september. En skal merke seg at til tross for omsetningsnedgangen er marginen forbedret. Verdiskapingen målt i % av omsetningen er på hele 74% både regionalt og nasjonalt. Utviklingen i 2003 er influert av usikre internasjonale forhold som invasjonen i Irak og SARS-epidemien i Asia. Cruisetrafikken har merket dette best. Antallet passasjerer er opprettholdt, men tilleggssalg av varer og tjenester er redusert vesentlig. Turene er lagt ut på tilbud med den følge at mindre betalingsdyktige kunder har valgt cruise. Den positive effekten av en svekket kronekurs vil først vise seg i regnskapene for KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) KIFT-analysen omfatter databehandlingsvirksomhet, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon, arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet, teknisk testing og analyse, annonse- og reklamevirksomhet og formidling og utleie av arbeidskraft. Kunnskapsbasert verdiskaping er vanskelig både å se og måle. KIFT- bedriften lever i en slags «symbiose» med sin kunde, og dette er med på å skape en sterk relasjon til markedet. Endringer i rammebetingelser og konjunkturer i den eksisterende næringsstrukturen får tilsvarende konsekvenser for KIFT-bedriftene. KIFTbedriftene har en viktig rolle som «agenter» i fornyelsen og moderniseringen av den etablerte næringsstrukturen både i fylket og nasjonalt. Næ.kode 72, , Omsetning Driftsres Dr.res i % 7% 4% 7% 0% 9% - 10% 7% 0% Res. før skatt Res før skatt i % 7% 5% 8% 2% 10% - 16% 9% - 9% Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 26% 33% 36% 34% 36% 31% 33% 30% Tot.kap.rent. 14% 8% 11% 3% 14% - 9% 13% - 2% Verdiskaping Tabell 10: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen utgjør 2% mot 1,2% i Omsetningen økte i 2002 med 17%, mens den nasjonalt gikk ned med 17%. Lønnsomheten innen KIFT-segmentet er samlet sett fortsatt god i Møre og Romsdal, mens den er tilsvarende svak nasjonalt. Lønnsomheten varierer imidlertid betydelig mellom de ulike bransjene i segmentet. I Møre og Romsdal står databehandlingsvirksomhetene for 17% av omsetningen. Denne bransjen har et resultat før skatt i % av omsetningen på 7%. Regnskap og revisjon står også for 17% av omsetningen, men har et resultat før skatt i % av omsetningen på 13%. Arkitekt/teknisk konsulentvirksomhet er den største av KIFT-bransjene i fylket med hele 46% av omsetningen. De er også den mest lønnsomme med et resultat før skatt i % av omsetningen på hele 16%. En forklaring på den gode lønnsomheten er at KIFTbedriftene i hovedsak er underleverandører til de typiske industribedriftene i fylket (skipsindustri, møbel og fisk/marine). Alle disse har hatt vanskeligheter den senere tiden. Problemene har medført økt fokus på omstilling og effektivisering, noe som igjen kan ha medført en økning i kjøp av tjenester/produkter blant annet innenfor IKT og teknisk-rådgivning. Soliditeten både i Møre og Romsdal og nasjonalt er på et akseptabelt nivå. Verdiskapingen målt i % av omsetningen er stor også innen KIFT-segmentet (ca 70%). Årsaken til dette er lav vareinnsats/ høy arbeidsinnsats i produksjonen. 6

7 LANDBRUK Driftsgranskningene i jord- og skogbruk Gjennomsnittstall M&R Vestlandet M&R Vestlandet M&R Vestlandet M&R Vestlandet per bruk Produksjons inntekter i alt * Nettoinntekt Driftsoverskudd Vederlag til arb. og egenkapital pr. årsverk Eiendeler i alt Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital * Innbefatter ulike typer tillegg knyttet til produksjonen Tabell 11: Den økonomiske utviklingen innen LANDBRUKET i Møre og Romsdal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører årlige driftsgranskninger i jord- og skogbruket etter landsdel. Møre og Romsdal er i denne sammenhengen en del av Vestlandet, representert med rundt 60 bruk. De ferskeste fylkesfordelte tallene er fra Alle resultatene er regnet om til 2001-kr etter konsumprisindeksen. Årsverk i jordbruket er fra 2001 redusert fra 1875 timer til 1860 timer. Alle resultatmålene i tabellen er derfor regnet om til kr per årsverk à 1860 timer. I tillegg til NILF er fylkesmannens landbruksavdeling og SND benyttet som kilder. Hovedtendensene i 2001 for Vestlandet er at det var et svært godt år for svineholdet, svakt resultat for frukt og sauehold, og uendret resultat for melkeproduksjon viste en nedgang i driftsoverskuddet på 2% i gjennomsnitt for Vestlandet sammenlignet med Møre og Romsdal har derimot en økning på 8,4%. Dette skyldes hovedsakelig større bruk/ produksjonsomfang i vårt fylke, og at driftsoverskuddet per bruk for kombinasjonen melk/svin økte med hele 42% fra 2000 til Vederlag til arbeid og egenkapital viser en liten nedgang på -0,7% fra 2000 til 2001 for Vestlandet. Møre og Romsdal kommer imidlertid ut med en økning på 7,4%. Dette har og med kombinasjonen melkeproduksjon/svinehold å gjøre. Økningen for denne driftsformen er på hele 29%. Nettoinntekt i gjennomsnitt per bruk for Vestlandet viser en nedgang på 1,7% fra 2000 til Også her kommer Møre og Romsdal ut med en liten økning (3,0%). Størrelsen på nettoinntekten skyldes i stor grad inntekter utenom bruket. Av viktige strukturelle utviklingstrekk i fylket til og med 2002 er det viktig å peke på at antall bruk har gått ned med 25% siste ti år, og er nå under Fylket er fremdeles et sterkt husdyrfylke med ca. 10% av husdyrproduksjonen i landet. Jordbruksareal i drift har også i 2002 en svak nedgang, noe vi så første gang i Møre og Romsdal var fylket med størst omsetning av melkekvoter i Siden 1997 har imidlertid ca. 800 bruk årlig kjøpt kvote, og styrket sitt driftsgrunnlag. Fylket hadde 72 samdrifter i melkeproduksjonen ved utgangen av 2002, noe som utgjør 7,7% av melkeproduksjonen i fylket. Framtidsutsiktene for landbruket forventes å ligge innen fortsatt modernisering og effektivisering av tradisjonelt landbruk, med større vekt på samarbeid mellom bønder. Videre ligger det muligheter innen ny næringsutvikling med bl.a. økt omfang av lokal foredling og omsetning av landbruksprodukter. NYSKAPING Tall fra Brønnøysundregistrene viser at det ble registrert 993 nye foretak i alt i Møre og Romsdal i Dette var 36 foretak mindre, og en nedgang på 3,4% fra Fra 2000 til 2002 har det vært en nedgang i nyregistrerte foretak på 190 en nedgang på hele 16%. Fram til november 2003 er det registrert 736 nye foretak i Møre og Romsdal. Dette er 191 foretak færre enn på samme tid i fjor, og en nedgang på over 20%. Ut fra dette kan det se ut til at nyskapingen, ikke overraskende, får en ytterligere nedgang fra 2002 til Nyregistrerte foretak per 1000 innbyggere i 2002 er for Møre og Romsdal 4,1, mens landsgjennomsnittet er 4,6. Også for 2002 trekker etableringsraten i Oslo på 7,3 kraftig opp. På landsbasis ligger Møre og Romsdal på en 11. plass sammen med Rogaland. Hordaland lå litt over, Sogn og Fjordane litt under dette. Fordelt på økonomiske regioner er det Ålesundsregionen som i 2002 hadde den høyeste etableringsraten, mens Kristiansunds-regionen lå lavest. Regionene Surnadal, Sunndalsøra og Ørsta/Volda hadde en økning fra 2001 til NYE REGISTRERTE FORETAK Antall pr innb. Antall pr innb. Antall pr innb. Møre og Romsdal , , ,1 Landet , , ,6 Landet uten Oslo , , ,2 NYE REGISTRERTE FORETAK 2002 FORDELT PÅ ØKONOMISKE REGIONER Regioner Folketal Nye foretak Pr.1000 innb. Molde ,8 Kristiansund ,6 Ålesund ,4 Ulsteinvik ,3 Ørsta/Volda ,0 Sunndalsøra ,3 Surnadal ,0 7

8 FRAMTIDSUTSIKTER Både NHO og Aetat i fylket kartlegger gjennom årlige «bedriftundersøkelser» arbeidsgiveres forventinger til bla. sysselsettingsutviklingen. Undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, blant annet fordi de opererer med ulik bransjeinndeling samt at NHO sin undersøkelse er avgrenset til egne medlemsbedrifter mens Aetat dekker hele arbeidsmarkedet. Hver for seg gir de likevel verdifull innsikt i forventet utvikling i arbeidsmarkedet. NHOs bedriftsundersøkelse for 2003, som ble gjennomført i januar 2003, viser at medlemsbedriftene forventer en omsetningsnedgang på 235 mill, mot en forventet økning på 1,9 milliarder i undersøkelsen i Verkstedindustrien forventer en betydelig nedgang i omsetningen. De fleste bransjer, som kjemisk, møbel og fiskeri forventer svak vekst inneværende år mens energi oppgir størst forventninger til vekst i omsetningen. NHO bedriftene forventer en viss økning i eksporten, men en betydelig nedgang i investeringene. Aetats bedriftundersøkelse for 2003 viser at 18% (25%) av bedriftene i fylket forventer en økning i sysselsettingen mens 15% (11%) forventer nedgang. Samlet forventes det en nedgang på om lag 400 medarbeidere i Dette utgjør 0,4% av arbeidstakerne. Det er første gang siden Aetat startet med bedriftsundersøkelsen (1994) at arbeidsgiverene forventer en nedgang i antall ansatte. Det er et klart skille mellom regionene i år. Fortsatt kan man spore en viss optimisme både på Nordmøre og i Romsdal, selv om den er betydelig lavere enn i samme undersøkelse i fjor. På Sunnmøre derimot er det flere arbeidsgivere som sier de forventer færre ansatte for året som kommer enn arbeidsgivere som sier de forventer flere ansatte. OMSETNING EKSPORT Omsetning for nøkkelbransjene i Møre og Romsdal Mrd. kroner KIFT Reiseliv Møbelindustri Verft Mekanisk industri Fiskeforedling Fiskeoppdrett Fiskeri Størst nedgang i sysselsettingen (6,5%), ventes for næringsområdet «Produksjon av maskiner og transportmidler». Andre næringsområder som forventer nedgang er møbelindustrien (3,5%) og undervisningssektoren (3,5%). «Bygg og anleggvirksomhet» forventer en vekst på 2,6% og eiendomsdrift/forr.messig tjenesteyting en vekst på hele 11,1%. Eksport av tradisjonelle varer etter produksjonsfylke i mill. kroner 2001 og 2002 Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Rogaland Vestfold Østfold Tallene så langt i 2003 viser en fortsatt stigende arbeidsledighet som i gjennomsnitt er oppe i 3,9% ved utgangen av oktober, mot 2,8% for samme periode i fjor. Til og med september 2003 har Møre og Romsdal eksportert for vel 12 mrd. kr, en nedgang på 13,3% sammenlignet med samme periode i fjor. Fortsatt preges industrien av konkurser, permitteringer og oppsigelser. Samtidig foregår det en «utflagging» av arbeidsplasser til lavkostland. Nedbyggingen av norsk industri har gått raskere enn forventet. I 2001 la SSB til grunn en reduksjon i antall industriarbeidsplasser på frem mot I april i år spådde Holden utvalget at industriarbeidsplasser ville forsvinne i løpet av de neste 10 år. Fra tredje kvartal 2002 til tredje kvartal 2003 er sysselsettingen i norsk industri redusert med ca personer. Som en kontrast til dette står fylket foran en av Norges største industriutbygginger i forbindelse med ilandføring av gass fra «Ormen Lange». Utbyggingen vil ha en total ramme på ca. 55 mrd. Både utbyggingen og driftsfasen vil gi store direkte og indirekte vekstimpulser for flere bransjer i regionen. Det har vært en betydelig endring i rente og kronekurs etter at disse undersøkelsene ble gjennomført, endringer som har styrket norsk konkurranseevne. Dette skulle isolert sett gi grunn til optimisme mht. sysselsetting, eksport mv. Det må likevel tas høyde for at disse endringene i noen grad ligger inne som forventinger i arbeidsgivernes anslag samt at slike endringer i rammevilkår normalt vil gi positive sysselsettingseffekter først på noe sikt. Det kan derfor forventes en noe svakere økning i ledigheten ut 2003, en utflating i 1. kvartal 2004 og muligheter for en liten nedgang fra 2.kvartal SYSSELSETTING Buskerud Telemark Nordland Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Troms Aust-Agder Finnmark * Fiskeoppdrett: Matfisk-, stamfisk og FOU og klekkeri- og settefisk ** KIFT ): Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) Oslo Sysselsatte i en del utvalgte næringer i Møre og Romsdal 4.kv kilde: SSB kilde: SSB ekh.no foto: Øivind Leren og Møre og Romsdal fylkeskommune