SND INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SND INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL"

Transkript

1 SND I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2001 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Verft Mekanisk industri Møbelindustri Reiseliv KIFT Landbruk Framtidsutsikter For andre året på rad utarbeider vi i år en rapport som viser en samlet oversikt over den økonomiske utviklingen og viktige utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal, både samlet sett og fordelt på ulike nøkkelbransjer. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom SND Møre og Romsdal og Nærings- og miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er vår intensjon at dette dokumentet skal distribueres på høstparten hvert år. Også i år viser analysen at det er bedriftene i Ulstein-regionen som er de mest lønnsomme. Foruten disse bedriftene og bedriftene i Ålesunds-regionen, oppnådde de øvrige bedriftene i fylket et resultat i % av omsetningen på 3-. Det ligger noe under landsgjennomsnittet. Bortsett fra bedriftene i Ulstein- og Ørsta/ Volda-regionen har bedriftene i fylket en egenkapitalprosent på % mot et landsgjennomsnitt på 3. Tas bank- og finansnæringen ut av den nasjonale analysen, er den nasjonale egenkapitalprosenten imidlertid på hele 3. Også for regnskapsåret viser analysen at det er store variasjoner i lønnsomheten mellom bransjer og innen de ulike bransjene. Lønnsomheten var klart best innen fiskeoppdrett, og dårligst innen fiskeforedling og reiseliv. De største av de analyserte næringene i fylket målt i omsetning er fiskeforedling, verft og mekanisk industri. Disse næringene står samlet for 2 av den totale omsetningen i fylket, men bare 1 av verdiskapingen. Fiskeforedlingsbransjen er den største målt i omsetning, mens mekanisk industri er den største målt i verdiskapning.

2 Regnskapstallene er basert på SND sin regnskapsdatabase BUSTER som igjen henter sine regnskap fra Brønnøysundregistrene. På analysetidspunktet inneholdt BUSTER regnskap for regnskapsåret fra i underkant av norske aksjeselskap. Det utgjør 9 av alle regnskapspliktige aksjeselskap. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlige selskap utenfor analysen. Vi har imidlertid hentet inn tall for landbruket fra Norsk institutt for landbruksforskning. Bedrifter med driftsenhet i Møre og Romsdal, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår heller ikke i analysen. Det gjelder blant annet selskap som Hydro Aluminium AS, Stabburet AS, Statoil Tjeldbergodden og mange av virksomhetene tilknyttet oljevirksomheten i Kristiansund. Dette er en betydelig svakhet ved analysen, men vi mener at analysen uansett har en verdi da det ikke finnes noe bedre samlet tallmateriale. Regnskapene er sortert etter næringskoder slik bedriftene har oppgitt dem til Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid ikke alltid at disse er korrekt satt, noe som også skaper problem i forbindelse med bransjeanalysene. Dette er det delvis tatt hensyn til ved at det er foretatt en del manuelle korrigeringer. Den økonomiske utviklingen i perioden - for aksjeselskapene i Møre og Romsdal Soliditeten for næringslivet i Møre og Romsdal ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn tidligere. I år har vi også tatt med tall for beregnet verdiskaping i fylket. = bearbeidingsverdi = omsetning vareforbruk. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tallene fra inneholder regnskap for kun 9 av alle registrerte aksjeselskap, mens tallene for - inkluderer regnskap fra alle aksjeselskapene. Dette gjør at tallene for kan være noe forskjellige fra de som stod i fjorårets utgave av dokumentet. Erfaringen viser at de som leverer regnskap langt etter fristen, ofte er små selskap med liten omsetning eller det er selskap med svært dårlig økonomi. Etter at alle har levert regnskap for, kan vi på bakgrunn av dette forvente en samlet omsetning i aksjeselskapene i Møre og Romsdal i på ca 96 mrd, men med et samlet resultat slik det framkommer i tabellen, dvs en noe lavere lønnsomhet Tabell 1: Den økonomiske utviklingen i perioden - for alle aksjeselskapene i Møre og Romsdal Som det framgår av analysen, har det samlet sett vært liten endring i lønnsomheten i næringslivet i Møre og Romsdal i analyseperioden, mens soliditeten ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå. De nasjonale tallene viser en positiv utvikling i inntjeningen i perioden -, men en negativ utvikling i soliditeten. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjorde i 3, mot 4, i. Oppkjøp av bedrifter i vår region og flytting av hovedkontorlokaliteter ut av fylket kan være en medvirkende årsak til denne utviklingen De nasjonale tallene inkluderer bank- og finansnæringen, og vi ser at bedriftene i Møre og Romsdal har et resultat i % av omsetningen omtrent på samme nivå som gjennomsnittet ellers i landet. andelen er imidlertid noe høyere i Møre og Romsdal. Da det kun er Romsdals Fellesbank ASA og Kredittbanken ASA av bankene som inngår i analysen for Møre og Romsdal, kan nasjonale tall uten bank- og finansnæringen gi et riktigere sammenligningsgrunnlag. Driftsresultatet i % av omsetningen nasjonalt blir da på 1 ( i ), årsresultat i % av omsetningen fortsatt på (5 % i ), mens egenkapitalandelen øker til 3 (3 i ). REGNSKAPSTALL FOR FOR NÆRINGSLIVET I MØRE OG ROMSDAL Tabellen under viser regnskapstall for for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på de sju økonomiske regionene i fylket slik de er definert av SSB. Molde-regionen: Kristiansunds-regionen: Ålesunds-regionen: Ulsteinvik-regionen: Ørsta/Volda-regionen: Sunndalsøra-regionen: Surnadals-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa 2

3 Bedriftene i Ålesunds-regionen står for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket. Molderegioneregioneregioneregionen Kr.sund- Ålesunds- Ulstein- Ørsta/V.- regionen Andel av omsetn. i fylket Tabell 2: Regnskapstall for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner Sunndalregionen Surnadalregionen Det er i denne analysen viktig å være klar over at vi innenfor enkelte av regionene snakker om et relativt begrenset utvalg av bedrifter og et begrenset geografisk område. Problematikken rundt bedrifter med flere lokaliteter og ett hovedkontor vil her kunne gi store utslag. Det er nok å nevne eksempel som Hydro Aluminium, Statoil Tjeldbergodden og ulike fiskeoppdrettslokaliteter. Sammenlignet med analysen for er det nærmest ingen endring i de ulike økonomiske regionenes andel av omsetningen i fylket. Bedriftene i Ålesunds-regionen står for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket. Bedriftene i Molde-regionen er de mest lønnsomme før skatt (), mens bedriftene i Ulstein-regionen skiller seg ut som de klart mest lønnsomme etter skatt. Bedre lønnsomhet etter skatt enn før skatt skyldes i dette tilfellet salg av virksomheter og inntektsføring av store negative saldi. Bortsett fra i Molde- og Kristiansunds-regionen er lønnsomheten noe styrket fra til. Soliditeten ligger jevnt på ca 3 i alle regionene bortsett fra Ørsta/Volda-regionen og Ulstein-regionen som ligger klart over. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står for 5 av den totale omsetningen i fylket (mot 4 året før). Kristiansunds-bedriftene har av omsetningen, Molde-bedriftene 1 og Ålesunds-bedriftene 34 %. Det er i all hovedsak Ålesundsbedriftene som står bak bykommunenes omsetningsøkning. Det er imidlertid vår oppfatning at Kristiansunds-området er mer "filialisert" enn de to andre byene. Spesielt gjelder dette mye av virksomheten tilknyttet oljenæringen. Det er derfor rimelig å anta at bedriftene spesielt i Kristiansund i realiteten har en betydelig større omsetning enn det som framkommer i vår analyse. Basert på tilgjengelige tall står bedriftene i Nordmørs-regionen for 14 % av omsetningen i fylket, Romsdals-bedriftene for og Sunnmørs-bedriftene for 6. Tilsvarende tall for var henholdsvis 13, 20 og 6. Hydro Aluminium Sunndal og Hydro Carbon Sunndal hadde i en samlet omsetning på mill kroner mot mill kroner i. Samlet driftsresultat økte fra 447 mill kroner (1) til 785 mill kroner (2). Med disse tallene inkludert ville analysen over Sunndals-regionen blitt en helt annen. Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer Tabellene under viser den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal i nøkkelbransjer i vårt fylke i perioden -. FISKERI Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske, hvalfangst og ferskvannsfiske. Fiskeriomsetningen i Møre og Romsdal er redusert med i perioden -. Dette kan bla skyldes lavere kvoter innen fiskeriene. en nasjonalt har imidlertid i samme tidsrom økt med 3. Denne utviklingen har ført til at Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen innen fiskerinæringen har sunket fra 3 i til 2 i. Ingen av de 12 største fiskeriselskapene har hovedkontor i Møre og Romsdal. Norway Seafoods AS er tatt ut av den nasjonale analysen da det ikke var ordinær drift i selskapet i, men betydelige positive resultat som følge av realisasjon av eiendeler og finansielle transaksjoner. Med Norway Seafoods AS blir driftsresultat i % av omsetningen 2 og årsresultat i % av omsetningen. Næ.kode Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKERI i Møre og Romsdal - andelen øker til 2 og totalkapitalrentabiliteten til 16 %. Etter et svært godt år i, er lønnsomheten og soliditeten i bransjen betydelig redusert de siste to årene. Fiskeribedriftene i Møre og Romsdal ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder lønnsomhet og soliditet, men nedgangen har vært størst for våre bedrifter. Statistikken omfatter imidlertid flere flåtegrupper som har til dels ulike utviklingstrekk hva gjelder ressurssituasjon og priser og det kan være vanskelig å påpeke for mange generelle trekk. En del av rederiene er også organisert som partsrederi og er derfor ikke med i analysen. Fiskeribransjen er en kapitalkrevende bransje, og det har vært foretatt betydelige investeringer i flåtefornyelse de siste årene. Dette gjenspeiles i at sum eiendeler nærmest er doblet siden. I Møre og Romsdal har fornyelse foregått innen rekefrysetrålere, autoline og ringnot. Behovet for fornyelse er i dag størst innen seitrålog industritrålgruppen. Analysen viser at store deler av nyinvesteringene er finansiert med ekstern kapital, da egenkapitalandelen i bransjen kun var på i. 23

4 FISKEOPPDRETT Næ.kode Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal - Fiskeoppdrettsanalysen omfatter produksjon av matfisk, skalldyr, yngel og settefisk. Mange selskap har lokaliteter både i ulike kommuner og fylker, og dette gir en del unøyaktigheter i analysen. en i bransjen i analyseperioden har økt med 6 i Møre og Romsdal og 7 nasjonalt, og oppdrettsbedriftene i Møre og Romsdal står nå for 1 av den nasjonale omsetningen. Lønnsomheten har i analyseperioden blitt betydelig forbedret, og et resultat i % av omsetningen både i Møre og Romsdal og nasjonalt på FISKEFOREDLING Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr, samt bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers. en har i perioden - økt med 24 % i Møre og Romsdal, mens den nasjonalt har økt med 1. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjør nå 3. Inntjeningen i bransjen er marginal, og det har den vært i hele analyseperioden. Dette gjelder både i Møre og Romsdal og ellers i landet. Den konvensjonelle industrien har en VERFT 15-1 er svært bra. Mye tyder imidlertid på at den positive trenden vil snu inneværende år. Prisen til produsent har falt betydelig i 2001, mens utsalgsprisene holder seg stabile. Næringen har en høy egenkapitalandel, spesielt gjelder det bedriftene i Møre og Romsdal. Gjennom etablering av vertikalt integrerte selskap, med høy kompetanse og sterk markedsorientering, forventes det at næringen har styrke til å håndtere de utfordringene som ligger i dagens noe labile situasjon. Næ-kode Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal noe dårligere inntjening enn den pelagiske delen. Soliditeten i fiskeforedlingsbransjen viser en svak bedring de to siste årene. For å kunne møte nye samfunnstrender og matvaner blir bransjen stilt overfor et stigende krav til produktutvikling. EU's regelverk i forhold til standard på anlegg er fortsatt en utfordring for flere virksomheter innen den konvensjonelle industrien. Bransjen står også overfor utfordringer i forhold til rekruttering og kompetanseutvikling. Næ.kode Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen VERFT i Møre og Romsdal - 4 Verftsanalysen omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, båter, skrog og oljeplattformer, innrednings- og installasjonsarbeid, skipsopphogging og produksjon av annet flytende materiell. Lønnsomheten i bransjen har tradisjonelt vært dårlig, men viste en betydelig bedring i, spesielt i Møre og Romsdal. I var det igjen en reduksjon i lønnsomheten og soliditeten. Verftene i Møre og Romsdal er noe mer solide enn verftene ellers i landet. Tradisjonelt har de største verftene hatt bedre lønnsomhet enn de mindre, men tallene for gjenspeiler ikke dette. Aker Yard sine verft skiller seg imidlertid klart ut med en langt bedre inntjening enn de øvrige.

5 Verftene i Møre og Romsdal står for 2 av den totale omsetningen innen verftsindustrien (mot 2 i ). Holder vi imidlertid de store offshoreverftene utenfor analysen, viser den at skipsverftene i Møre og Romsdal står for hele 3 av den totale skipsverftsomsetningen i Norge. Lønnsomheten holder det samme nivået enten offshoreverkstedene er inkludert i analysen eller ei. MEKANISK INDUSTRI Næ.kode 28, Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. en i bransjen økte med 1 i vårt fylke fra til, mens den nasjonalt gikk ned 10 %. Dette førte til at Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen i bransjen økte fra 1 til 1. Driftsresultatet for disse bransjebedriftene i fylket er imidlertid betydelig redusert de siste to årene, og et driftsresultat på er særdeles marginalt. Bedre lønnsomhet etter skatt enn før skatt skyldes i dette tilfellet salg av virksomheter og inntektsføring av store negative saldi. Analysen viser at bedriftene innen bransjen mekanisk industri i Møre og Romsdal er relativt solide, og mer solide enn bransjebedriftene ellers i landet. MØBELINDUSTRI Næ.kode Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MØBEL i Møre og Romsdal - Fra produksjonsanlegget til J.E Ekornes på Ikorneset i Sykkylven. Foto: Per Tormod Nilsen Møbelanalysen omfatter produksjon av sittemøbler, andre møbler for kontor og butikk, kjøkkenmøbler og andre møbler i tillegg til madrasser. Møre og Romsdal står i en særstilling på landsbasis når det gjelder møbelproduksjon. Møbelprodusentene i Møre og Romsdal står for hele 4 av den totale omsetningen i bransjen. Inntjeningen er kraftig redusert i analyseperioden, spesielt gjelder det møbelbedriftene utenfor fylket. Inntjeningen i bransjen er nå like lav innenfor som utenfor fylket. Den dårlige inntjeningen i møbelbedriftene i fylket de siste årene har påvirket soliditeten i bransjen. Bedriftene i Møre og Romsdal har en dårligere soliditet enn de øvrige bedriftene i bransjen og dette vil kunne få betydning for den økonomiske evnen til nødvendig omstilling i framtiden. Bransjen er preget av mange små aktører som er avhengige av hjemmemarkedet samtidig som bransjen totalt sett er inne i en globalisering. For å opprettholde og bedre konkurranseevnen kreves bla kapital til produktutvikling og investeringer i ny teknologi. Tøff konkurranse fra utenlandske produsenter og et marked mettet av furumøbler gjenspeiles i analysen. Tas J E Ekornes AS ut av analysen for, viser analysen at de øvrige møbelprodusentene i samlet sett ikke tjente penger i. Det samme gjaldt for. Periodetall for regnskapsåret 2001 tyder på at inntjeningen inneværende år kan bli enda dårligere. Flere av møbelbedriftene permitterer nå deler av arbeidsstokken. Denne utviklingen er alarmerende. 5

6 REISELIV Næ.kode Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal Reiselivsanalysen omfatter hotellvirksomhet, annen overnatting, restaurantvirksomhet, bardrift og kantine- og cateringvirksomhet. over at deler av omsetningen innen reiselivet skjer i mange personlige selskap, og disse er ikke inkludert i analysen. en målt i % av omsetningen er stor innen reiselivsnæringen. Dette skyldes at bransjen er preget av høy arbeidsintensitet. Nytt storhotell med særegent design under bygging på Reknes i Molde. Møre og Romsdal er målt i omsetning et lite reiselivsfylke. en i reiselivsbedriftene i Møre og Romsdal utgjør bare av den totale omsetningen innen reiselivet i Norge. stallene i analyseperioden viser en svært liten utvikling. Det er imidlertid viktig å være klar Inntjeningen i bransjen er noe redusert de to siste årene, og reiselivsnæringen i fylket tjener samlet sett ikke penger. Situasjonen er noe bedre nasjonalt. Reiselivsbedriftene i Møre og Romsdal er noe mer solide enn tilsvarende nasjonalt. Tilfredsstillende soliditet er viktig i en næring med inntjeningsutfordringer. Oppdelt statistikk for reiselivsnæringen i fylket viser en sterk vekst for Ålesunds-regionen, mens resten av fylket har en tilbakegang. For landet under ett så taper distriktsanlegg markedsandeler til fordel for bynære anlegg og tilbud. Denne trenden finner vi også i Møre og Romsdal. KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) Definisjonen av KIFT (Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) ble laget i forbindelse med SND sin rapport om bransjesegmentet i KIFTanalysen omfatter databehandlingsvirksomhet, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon, arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet, teknisk testing og analyse, annonse- og reklamevirksomhet og formidling og utleie av arbeidskraft. KIFT-bedriftene fungerer som støtte og fornyer i forhold til eksisterende næringer, og vil komme til å spille en stadig viktigere rolle i framtidig utvikling. Bransjesegmentet er et satsingsområde for flere departement og det offentlige virkemiddelappartet, både nasjonalt og regionalt. Vi velger derfor å rapportere også for dette bransjesegmentet selv om Møre og Romsdal sin andel av omsetningen kun utgjør 1, av totalen. en i bransjesegmentet i Møre og Romsdal er redusert med 3 det siste året, mens den nasjonalt har økt med 9 %. Inntjeningen er imidlertid bedre Næ.kode 72, , Tabell 10: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal - her i fylket. Den dårlige inntjeningen nasjonalt i skyldes i stor grad svært svake tall i deler av ITnæringen. Soliditeten i selskapene både i Møre og Romsdal og nasjonalt ligger på et akseptabelt nivå. Totalkapitalrentabiliteten er kraftig redusert i perioden både i Møre og Romsdal og nasjonalt. Den ligger likevel klart høyere i Møre og Romsdal enn landet for øvrig. Også innen KIFT-bransjen er verdiskapingen målt i % av omsetningen stor. Dette på grunn av liten vareinnsats/høy arbeidsinnsats i produksjonen Møbeldesignerne ved J.E. Ekornes tilhører bransjesegmentet KIFT 6

7 LANDBRUK Driftsgranskningene i jord og skogbruk Gjennomsnittstall per bruk Vestlandet Vestlandet Vestlandet Vestlandet Produksjonsinntekter i alt * Nettoinntekt Driftoverskudd Vederlag til arb. og egenkapital pr. årsverk Eiendeler i alt Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld * Innbefatter ulike typer tillegg knyttet til produksjonen Da driftsenhetene i landbruket ikke er aksjeselskap, finner vi ikke økonomiske nøkkeltall for landbruket i Brønnøysundregistrene. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører imidlertid årlige driftsgranskinger i jordog skogbruket. I granskingene for jordbruk inngår det rundt 1000 bruk over hele landet. Driftsgranskingene er delt inn i landsdeler, bl.a. etter produksjonsgrunnlag og bruksstørrelse. Møre og Romsdal utgjør sammen med Sogn og Fjordane og Hordaland landsdelen Vestlandet i denne sammenhengen. Det er med rundt 60 bruk fra hvert av de tre fylkene. Kontinuiteten blant deltakerne i statistikkgrunnlaget blir framstilt som god, noe som gir godt sammenlikningsgrunnlag over tid. De ferskeste fylkesfordelte tallene er fra. Utvikling i landbruket basert på driftsgranskingene vises derfor her i tidsserie 1996 til. Alle resultatene er regnet om til -kr etter konsumprisindeksen. Sammenligningsgrunnlaget for fylkestallene er Vestlandet, fordi en her finner et produksjonsgrunnlag og en bruksstørrelse som gjør en sammenligning meningsfull. I tillegg til NILF er landbruksavdelingen hos fylkesmannen, og SND nyttet som kilder. De økonomiske hovedtendensene for Vestlandet i, som også er hovedtrekk i Møre og Romsdal er: Nedgang i driftsresultatet Overproduksjon og dårlige priser for hovedproduktene Økning i inntektene utenom bruket Av viktige strukturelle utviklingstrekk i fylket kan det føyes til Antall bruk i drift går ned, melkekvoter selges ut Økende antall bruk inngår i samdrifter I gjennomsnitt for Vestlandet gikk driftsoverskuddet ned med 3 fra 1990 til. Resultatet målt i faste kroner, er det dårligste siden 1973! Møre og Romsdal har et noe bedre driftsoverskudd enn Vestlandet totalt. Dette skyldes hovedsakelig større bruk/produksjonsomfang i vårt fylke. Vederlag til arbeid og egenkapital pr. melkeproduksjonsbruk gikk for Vestlandet ned med fra til. Samme tendensen finner vi i vårt fylke. Nettoinntekt i gjennomsnitt per bruk for Vestlandet viser en liten økning i på 1,. I Møre og Romsdal har en derimot hatt en nedgang på. Endringer i nettoinntekt skyldes i stor grad inntekter utenom bruket. Vestlandet har hatt en liten økning i egenkapitalen, og ligger i som på hele 90-tallet noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er store variasjoner mellom ulike driftsformer. Samla gjeld for Vestlandsbruka ligger under landgjennomsnittet. Av vestlandsbruka har Møre og Romsdal høyest gjeld, noe som i første rekke skyldes større omfang og større bruk enn i de to andre vestlandsfylkene. NYSKAPING Tall fra SSB i april 2001 viser at Møre og Romsdal ligger på en tiendeplass når det gjelder nye registrerte foretak i snitt for. Dette er tall som innbefatter absolutt alle nyregistrerte bedrifter i. Fylket har hatt en økning på 0,8 registreringer per 1000 innbyggere siden 1995, men ligger fremdeles langt bak landsgjennomsnittet. Etableringsraten i Oslo trekker landsgjennomsnittet kraftig opp. Sammenligna med vestlandsfylkene ligger Møre og Romsdal omtrent likt med Rogaland og Hordaland, men høyere enn Sogn og Fjordane. Ukeavisen har presentert tall for bedriftsetableringer på kommunenivå utarbeidet av Telemarksforskning. Her er blant annet bedrifter som bare har endret selskapsform, og etableringer av borettslag fjernet fra tallmaterialet. Rundt av alle etableringer faller i denne kategorien. Disse tallene er derfor ikke sammenlignbare med tallene fra SSB over. Fordelt på de økonomiske regionene, har Ulsteinvikregionen høyest etableringsrate, mens Surnadalsregionen ligger lavest. NYE REGISTRERTE FORETAK 1995 Antall per 1000 Antall per 1000 innb. innb Møre og Romsdal , ,1 Rogaland ,9 Hordaland , ,7 Sogn og Fjordane 456 4, ,6 Norge , ,6 Norge uten Olso , ,1 NYE REGISTRERTE FORETAK FORDELT PÅ ØKONOMISKE REGIONER Regionar: Folketal Nyreg pr.1000 innbygger Kristiansund ,3 Surnadal ,9 Sunndalsøra ,7 Molde ,5 Ålesund ,3 Ulsteinvik ,6 Ørsta/Volda

8 FRAMTIDSUTSIKTER OMSETNING NHO og Aetat i fylket gjennomfører begge årlige bedriftundersøkelser. NHO i sine medlemsbedrifter, og Aetat i et stort utvalg bedrifter. Tallene i disse undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, blant annet fordi de opererer med ulik bransjeinndeling. Hver for seg gir de likevel verdifull innsikt i forventet utvikling i arbeidsmarkedet, og utviklingen i økonomien om lag et år fram i tid a for dei ulike bransjane i Møre og Romsdal. (i 1000 kr) KIFT Reiseliv Møbel Skipsbygging Mekanisk industri NHOs bedriftsundersøkelse fra 2001 viser at bedriftene i fylket forventer at omsetningen i 2001 vil øke med 9, fra året før. Størst forventning til vekst er det innen oljeservice-bransjen, verftsindustrien, og bygg og anlegg. Skepsisen til markedsutsiktene er størst innen fiskeindustri, hotell, møbel, verksted, bygg, spedisjon og bilbransjen. Eksporten forventes å øke med 10,, og investeringene med 15,. Aetats bedriftundersøkelse for 2001 viser at 2 av bedriftene i fylket forventer en økning i produksjonen, mens kun forventer en nedgang. Økningen er berekna til et behov for rundt nye medarbeidere i året som kommer. Dette utgjør 3, av arbeidstakerne, og er en økning sammenlikna med og. De regionale variasjonene er små, men optimismen ser ut til å være størst i Romsdal, og minst på Nordmøre. Forventet vekst i sysselsettingen er størst (9-1) innen kategorien eiendomsdrift, forr.messig tjenesteyting, og innen primærnæringene trolig knytt til havbruk. Disse tallene er trolig noe overestimert. I petroleums- og kjemisk produksjon er det og forventet en relativt stor vekst, mens det innen annen industri, som sysselsetter nærmere 2 av arbeidsstyrken i fylket, ikke er forventet vekst, til tross for forventninger om økt omsetning innen verftsindustrien. Noe av dette kan trolig forklares med de dårlige resultatene i møbelbransjen over tid. Bygg og anleggsvirksomheten forventer en vekst på. Mye av dette er trolig knyttet til behov for arbeidskraft i forbindelse med utbyggingen av Hydro Sunndal på Sunndalsøra. Innen hotell og restaurant er det forventet en sysselsettingsvekst på 2,. EKSPORT Hordaland Rogaland Møre og Romsdal V-Agder Østfold Vestfold Buskerud Telemark Sogn og Fjordane Nordland Oslo Akershus Sør -Trøndelag Hedmark A-Agder Troms Nord -Trøndelag Oppland Finnmark Kjelde: SSB i bedriftene i dei 3 byane og resten av fylket SYSSELSETTING 0 Eksport av tradisjonelle varer fordelt på i mill. kroner. og mill. kroner Mekanisk industri Møbelindustrien Kristiansund Molde Ålesund Resten av fylket Sysselsette i en del utvalde næringer Møre og Romsdal. 4.kv.. i bedriftene fordelt på Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre Fiskeforedling Fiskeoppdrett Nordmøre Romsdal Sunnmøre FIGUR 5: Eksport Figurtekst: Møre og Romsdal er ett av tre fylker der næringslivet eksporterer varer for store verdier. Ca. 40 prosent av eksporten fra fylket er fisk og fiskemat. Fiske Begge disse undersøkelsene er gjennomført før terrorangrepet i New York Basert på de siste ukers hendelser er det rimelig å anta at optimismen er gått over til større grad av usikkerhet, og innen enkelte næringer snudd til pessimisme. Spesielt gjelder det innen reiselivsnæringen, som denne høsten merker betydelig omsetningssvikt. Verftsindustrien Yrkesfiskarar KIFT** Reiseliv Fiskeforedling Fiskeoppdrett *

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

SND INNHOLD I M RE OG ROMSDAL

SND INNHOLD I M RE OG ROMSDAL SND I M RE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2000 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Mekanisk industri Verft Møbelindustri Reiseliv

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

næringslivet INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

næringslivet INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL U T V I K L I N G S T R E K K I næringslivet I MØRE OG ROMSDAL 2004 INNHOLD Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

ARENA NORD-NORGE. I analysen inngår regnskapstall fra 138 424 1 aksjeselskap i Norge, herav 11 675 i Nord-Norge. De offentlige regnskapstallene

ARENA NORD-NORGE. I analysen inngår regnskapstall fra 138 424 1 aksjeselskap i Norge, herav 11 675 i Nord-Norge. De offentlige regnskapstallene ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER HØSTEN 1999 Med analysen "Bedriftsbarometer" ønsker SpareBank 1 Nord-Norge å bidra til økt og verdifull kunnskap om den økonomiske

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen

Detaljer

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Publisert fra 02.09.2011 til 23.10.2011 52 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Sula "NAV-kontor" = "NAV Sula" Filter på tid: 2 uker Fra 12.09.2011

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund. Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015 Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015 Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11 partnerskapet 2004-2011 Historiske milepæler Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge, (st.m 16, 2002-2003) Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge,

Detaljer

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE PER EINAR RUUD - FAGANSVARLIG KREDITT BISNODE ANALYTICS INNHOLD Utviklingen i AS Norge Konkurser Inntjening og soliditet Henger fortsatt finanskrisen

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser

Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser Fagdag; tema adresse Møre og Romsdal, 4. oktober 2012 Adressedag, Møre og Romsdal Agenda Vegadresseprosjektet Prosjektets mål Status i arbeidet

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

ARENA NORD-NORGE. ikke levert regnskap for 1999. Bedriftsbarometer 1. HOVEDKONKLUSJONER 2

ARENA NORD-NORGE. ikke levert regnskap for 1999. Bedriftsbarometer 1. HOVEDKONKLUSJONER 2 ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER HØSTEN 2 Med analysen "Bedriftsbarometer" ønsker Sparebanken Nord-Norge å bidra til økt og verdifull kunnskap om den økonomiske

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030)

Detaljer

Kurs/Fagdagar. www.kartverket.no

Kurs/Fagdagar. www.kartverket.no Kurs/Fagdagar www.kartverket.no 2-dagers kurs i kommunal ajourføring av bygningsinformasjon Formål : Kompetanseheving på kommunal ajourføring av bygningsinformasjon i Matrikkel, FKB-Pbltiltak og FKB-Bygning

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Velkommen til frokostmøte i Molde!

Velkommen til frokostmøte i Molde! Velkommen til frokostmøte i Molde! Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal i samarbeid med Molde Næringsforum 16. 10. 2014 Å eie er en oppgave og ikke en tilstand! Den mest vellykkede eier er han/hun som

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Møre og Romsdal

Bedriftsundersøkelsen 2015 Møre og Romsdal www.nav.no // Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen 2015 Møre og Romsdal Færre venter økning i antall ansatte Mindre mangel på arbeidskraft Stor mangel på helsepersonell og lærere/førskolelærere

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen

Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, torsdag 18.september 2008 Innlegg ved statssekretær Ellen Birgitte Pedersen Mål for folkehelsepolitikken Flere

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Kompetansearbeidsplassutvalget

Kompetansearbeidsplassutvalget Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 I forbindelse med at myndigheten til å regulere fisket etter anadrome laksefisk både i sjø og vassdrag er blitt samlet hos Direktoratet for

Detaljer

Næringsanalyse Nord-Trøndelag

Næringsanalyse Nord-Trøndelag Næringsanalyse Nord-Trøndelag Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 7/2005 Innhold: Forord 5 Rapportens hovedsignaler 6 Utviklingen i Nord-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker

Detaljer