SND INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL
|
|
- Line Engen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SND I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2001 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Verft Mekanisk industri Møbelindustri Reiseliv KIFT Landbruk Framtidsutsikter For andre året på rad utarbeider vi i år en rapport som viser en samlet oversikt over den økonomiske utviklingen og viktige utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal, både samlet sett og fordelt på ulike nøkkelbransjer. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom SND Møre og Romsdal og Nærings- og miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er vår intensjon at dette dokumentet skal distribueres på høstparten hvert år. Også i år viser analysen at det er bedriftene i Ulstein-regionen som er de mest lønnsomme. Foruten disse bedriftene og bedriftene i Ålesunds-regionen, oppnådde de øvrige bedriftene i fylket et resultat i % av omsetningen på 3-. Det ligger noe under landsgjennomsnittet. Bortsett fra bedriftene i Ulstein- og Ørsta/ Volda-regionen har bedriftene i fylket en egenkapitalprosent på % mot et landsgjennomsnitt på 3. Tas bank- og finansnæringen ut av den nasjonale analysen, er den nasjonale egenkapitalprosenten imidlertid på hele 3. Også for regnskapsåret viser analysen at det er store variasjoner i lønnsomheten mellom bransjer og innen de ulike bransjene. Lønnsomheten var klart best innen fiskeoppdrett, og dårligst innen fiskeforedling og reiseliv. De største av de analyserte næringene i fylket målt i omsetning er fiskeforedling, verft og mekanisk industri. Disse næringene står samlet for 2 av den totale omsetningen i fylket, men bare 1 av verdiskapingen. Fiskeforedlingsbransjen er den største målt i omsetning, mens mekanisk industri er den største målt i verdiskapning.
2 Regnskapstallene er basert på SND sin regnskapsdatabase BUSTER som igjen henter sine regnskap fra Brønnøysundregistrene. På analysetidspunktet inneholdt BUSTER regnskap for regnskapsåret fra i underkant av norske aksjeselskap. Det utgjør 9 av alle regnskapspliktige aksjeselskap. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlige selskap utenfor analysen. Vi har imidlertid hentet inn tall for landbruket fra Norsk institutt for landbruksforskning. Bedrifter med driftsenhet i Møre og Romsdal, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår heller ikke i analysen. Det gjelder blant annet selskap som Hydro Aluminium AS, Stabburet AS, Statoil Tjeldbergodden og mange av virksomhetene tilknyttet oljevirksomheten i Kristiansund. Dette er en betydelig svakhet ved analysen, men vi mener at analysen uansett har en verdi da det ikke finnes noe bedre samlet tallmateriale. Regnskapene er sortert etter næringskoder slik bedriftene har oppgitt dem til Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid ikke alltid at disse er korrekt satt, noe som også skaper problem i forbindelse med bransjeanalysene. Dette er det delvis tatt hensyn til ved at det er foretatt en del manuelle korrigeringer. Den økonomiske utviklingen i perioden - for aksjeselskapene i Møre og Romsdal Soliditeten for næringslivet i Møre og Romsdal ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn tidligere. I år har vi også tatt med tall for beregnet verdiskaping i fylket. = bearbeidingsverdi = omsetning vareforbruk. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tallene fra inneholder regnskap for kun 9 av alle registrerte aksjeselskap, mens tallene for - inkluderer regnskap fra alle aksjeselskapene. Dette gjør at tallene for kan være noe forskjellige fra de som stod i fjorårets utgave av dokumentet. Erfaringen viser at de som leverer regnskap langt etter fristen, ofte er små selskap med liten omsetning eller det er selskap med svært dårlig økonomi. Etter at alle har levert regnskap for, kan vi på bakgrunn av dette forvente en samlet omsetning i aksjeselskapene i Møre og Romsdal i på ca 96 mrd, men med et samlet resultat slik det framkommer i tabellen, dvs en noe lavere lønnsomhet Tabell 1: Den økonomiske utviklingen i perioden - for alle aksjeselskapene i Møre og Romsdal Som det framgår av analysen, har det samlet sett vært liten endring i lønnsomheten i næringslivet i Møre og Romsdal i analyseperioden, mens soliditeten ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå. De nasjonale tallene viser en positiv utvikling i inntjeningen i perioden -, men en negativ utvikling i soliditeten. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjorde i 3, mot 4, i. Oppkjøp av bedrifter i vår region og flytting av hovedkontorlokaliteter ut av fylket kan være en medvirkende årsak til denne utviklingen De nasjonale tallene inkluderer bank- og finansnæringen, og vi ser at bedriftene i Møre og Romsdal har et resultat i % av omsetningen omtrent på samme nivå som gjennomsnittet ellers i landet. andelen er imidlertid noe høyere i Møre og Romsdal. Da det kun er Romsdals Fellesbank ASA og Kredittbanken ASA av bankene som inngår i analysen for Møre og Romsdal, kan nasjonale tall uten bank- og finansnæringen gi et riktigere sammenligningsgrunnlag. Driftsresultatet i % av omsetningen nasjonalt blir da på 1 ( i ), årsresultat i % av omsetningen fortsatt på (5 % i ), mens egenkapitalandelen øker til 3 (3 i ). REGNSKAPSTALL FOR FOR NÆRINGSLIVET I MØRE OG ROMSDAL Tabellen under viser regnskapstall for for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på de sju økonomiske regionene i fylket slik de er definert av SSB. Molde-regionen: Kristiansunds-regionen: Ålesunds-regionen: Ulsteinvik-regionen: Ørsta/Volda-regionen: Sunndalsøra-regionen: Surnadals-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa 2
3 Bedriftene i Ålesunds-regionen står for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket. Molderegioneregioneregioneregionen Kr.sund- Ålesunds- Ulstein- Ørsta/V.- regionen Andel av omsetn. i fylket Tabell 2: Regnskapstall for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner Sunndalregionen Surnadalregionen Det er i denne analysen viktig å være klar over at vi innenfor enkelte av regionene snakker om et relativt begrenset utvalg av bedrifter og et begrenset geografisk område. Problematikken rundt bedrifter med flere lokaliteter og ett hovedkontor vil her kunne gi store utslag. Det er nok å nevne eksempel som Hydro Aluminium, Statoil Tjeldbergodden og ulike fiskeoppdrettslokaliteter. Sammenlignet med analysen for er det nærmest ingen endring i de ulike økonomiske regionenes andel av omsetningen i fylket. Bedriftene i Ålesunds-regionen står for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket. Bedriftene i Molde-regionen er de mest lønnsomme før skatt (), mens bedriftene i Ulstein-regionen skiller seg ut som de klart mest lønnsomme etter skatt. Bedre lønnsomhet etter skatt enn før skatt skyldes i dette tilfellet salg av virksomheter og inntektsføring av store negative saldi. Bortsett fra i Molde- og Kristiansunds-regionen er lønnsomheten noe styrket fra til. Soliditeten ligger jevnt på ca 3 i alle regionene bortsett fra Ørsta/Volda-regionen og Ulstein-regionen som ligger klart over. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står for 5 av den totale omsetningen i fylket (mot 4 året før). Kristiansunds-bedriftene har av omsetningen, Molde-bedriftene 1 og Ålesunds-bedriftene 34 %. Det er i all hovedsak Ålesundsbedriftene som står bak bykommunenes omsetningsøkning. Det er imidlertid vår oppfatning at Kristiansunds-området er mer "filialisert" enn de to andre byene. Spesielt gjelder dette mye av virksomheten tilknyttet oljenæringen. Det er derfor rimelig å anta at bedriftene spesielt i Kristiansund i realiteten har en betydelig større omsetning enn det som framkommer i vår analyse. Basert på tilgjengelige tall står bedriftene i Nordmørs-regionen for 14 % av omsetningen i fylket, Romsdals-bedriftene for og Sunnmørs-bedriftene for 6. Tilsvarende tall for var henholdsvis 13, 20 og 6. Hydro Aluminium Sunndal og Hydro Carbon Sunndal hadde i en samlet omsetning på mill kroner mot mill kroner i. Samlet driftsresultat økte fra 447 mill kroner (1) til 785 mill kroner (2). Med disse tallene inkludert ville analysen over Sunndals-regionen blitt en helt annen. Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer Tabellene under viser den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal i nøkkelbransjer i vårt fylke i perioden -. FISKERI Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske, hvalfangst og ferskvannsfiske. Fiskeriomsetningen i Møre og Romsdal er redusert med i perioden -. Dette kan bla skyldes lavere kvoter innen fiskeriene. en nasjonalt har imidlertid i samme tidsrom økt med 3. Denne utviklingen har ført til at Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen innen fiskerinæringen har sunket fra 3 i til 2 i. Ingen av de 12 største fiskeriselskapene har hovedkontor i Møre og Romsdal. Norway Seafoods AS er tatt ut av den nasjonale analysen da det ikke var ordinær drift i selskapet i, men betydelige positive resultat som følge av realisasjon av eiendeler og finansielle transaksjoner. Med Norway Seafoods AS blir driftsresultat i % av omsetningen 2 og årsresultat i % av omsetningen. Næ.kode Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKERI i Møre og Romsdal - andelen øker til 2 og totalkapitalrentabiliteten til 16 %. Etter et svært godt år i, er lønnsomheten og soliditeten i bransjen betydelig redusert de siste to årene. Fiskeribedriftene i Møre og Romsdal ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder lønnsomhet og soliditet, men nedgangen har vært størst for våre bedrifter. Statistikken omfatter imidlertid flere flåtegrupper som har til dels ulike utviklingstrekk hva gjelder ressurssituasjon og priser og det kan være vanskelig å påpeke for mange generelle trekk. En del av rederiene er også organisert som partsrederi og er derfor ikke med i analysen. Fiskeribransjen er en kapitalkrevende bransje, og det har vært foretatt betydelige investeringer i flåtefornyelse de siste årene. Dette gjenspeiles i at sum eiendeler nærmest er doblet siden. I Møre og Romsdal har fornyelse foregått innen rekefrysetrålere, autoline og ringnot. Behovet for fornyelse er i dag størst innen seitrålog industritrålgruppen. Analysen viser at store deler av nyinvesteringene er finansiert med ekstern kapital, da egenkapitalandelen i bransjen kun var på i. 23
4 FISKEOPPDRETT Næ.kode Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal - Fiskeoppdrettsanalysen omfatter produksjon av matfisk, skalldyr, yngel og settefisk. Mange selskap har lokaliteter både i ulike kommuner og fylker, og dette gir en del unøyaktigheter i analysen. en i bransjen i analyseperioden har økt med 6 i Møre og Romsdal og 7 nasjonalt, og oppdrettsbedriftene i Møre og Romsdal står nå for 1 av den nasjonale omsetningen. Lønnsomheten har i analyseperioden blitt betydelig forbedret, og et resultat i % av omsetningen både i Møre og Romsdal og nasjonalt på FISKEFOREDLING Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr, samt bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers. en har i perioden - økt med 24 % i Møre og Romsdal, mens den nasjonalt har økt med 1. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjør nå 3. Inntjeningen i bransjen er marginal, og det har den vært i hele analyseperioden. Dette gjelder både i Møre og Romsdal og ellers i landet. Den konvensjonelle industrien har en VERFT 15-1 er svært bra. Mye tyder imidlertid på at den positive trenden vil snu inneværende år. Prisen til produsent har falt betydelig i 2001, mens utsalgsprisene holder seg stabile. Næringen har en høy egenkapitalandel, spesielt gjelder det bedriftene i Møre og Romsdal. Gjennom etablering av vertikalt integrerte selskap, med høy kompetanse og sterk markedsorientering, forventes det at næringen har styrke til å håndtere de utfordringene som ligger i dagens noe labile situasjon. Næ-kode Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal noe dårligere inntjening enn den pelagiske delen. Soliditeten i fiskeforedlingsbransjen viser en svak bedring de to siste årene. For å kunne møte nye samfunnstrender og matvaner blir bransjen stilt overfor et stigende krav til produktutvikling. EU's regelverk i forhold til standard på anlegg er fortsatt en utfordring for flere virksomheter innen den konvensjonelle industrien. Bransjen står også overfor utfordringer i forhold til rekruttering og kompetanseutvikling. Næ.kode Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen VERFT i Møre og Romsdal - 4 Verftsanalysen omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, båter, skrog og oljeplattformer, innrednings- og installasjonsarbeid, skipsopphogging og produksjon av annet flytende materiell. Lønnsomheten i bransjen har tradisjonelt vært dårlig, men viste en betydelig bedring i, spesielt i Møre og Romsdal. I var det igjen en reduksjon i lønnsomheten og soliditeten. Verftene i Møre og Romsdal er noe mer solide enn verftene ellers i landet. Tradisjonelt har de største verftene hatt bedre lønnsomhet enn de mindre, men tallene for gjenspeiler ikke dette. Aker Yard sine verft skiller seg imidlertid klart ut med en langt bedre inntjening enn de øvrige.
5 Verftene i Møre og Romsdal står for 2 av den totale omsetningen innen verftsindustrien (mot 2 i ). Holder vi imidlertid de store offshoreverftene utenfor analysen, viser den at skipsverftene i Møre og Romsdal står for hele 3 av den totale skipsverftsomsetningen i Norge. Lønnsomheten holder det samme nivået enten offshoreverkstedene er inkludert i analysen eller ei. MEKANISK INDUSTRI Næ.kode 28, Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. en i bransjen økte med 1 i vårt fylke fra til, mens den nasjonalt gikk ned 10 %. Dette førte til at Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen i bransjen økte fra 1 til 1. Driftsresultatet for disse bransjebedriftene i fylket er imidlertid betydelig redusert de siste to årene, og et driftsresultat på er særdeles marginalt. Bedre lønnsomhet etter skatt enn før skatt skyldes i dette tilfellet salg av virksomheter og inntektsføring av store negative saldi. Analysen viser at bedriftene innen bransjen mekanisk industri i Møre og Romsdal er relativt solide, og mer solide enn bransjebedriftene ellers i landet. MØBELINDUSTRI Næ.kode Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MØBEL i Møre og Romsdal - Fra produksjonsanlegget til J.E Ekornes på Ikorneset i Sykkylven. Foto: Per Tormod Nilsen Møbelanalysen omfatter produksjon av sittemøbler, andre møbler for kontor og butikk, kjøkkenmøbler og andre møbler i tillegg til madrasser. Møre og Romsdal står i en særstilling på landsbasis når det gjelder møbelproduksjon. Møbelprodusentene i Møre og Romsdal står for hele 4 av den totale omsetningen i bransjen. Inntjeningen er kraftig redusert i analyseperioden, spesielt gjelder det møbelbedriftene utenfor fylket. Inntjeningen i bransjen er nå like lav innenfor som utenfor fylket. Den dårlige inntjeningen i møbelbedriftene i fylket de siste årene har påvirket soliditeten i bransjen. Bedriftene i Møre og Romsdal har en dårligere soliditet enn de øvrige bedriftene i bransjen og dette vil kunne få betydning for den økonomiske evnen til nødvendig omstilling i framtiden. Bransjen er preget av mange små aktører som er avhengige av hjemmemarkedet samtidig som bransjen totalt sett er inne i en globalisering. For å opprettholde og bedre konkurranseevnen kreves bla kapital til produktutvikling og investeringer i ny teknologi. Tøff konkurranse fra utenlandske produsenter og et marked mettet av furumøbler gjenspeiles i analysen. Tas J E Ekornes AS ut av analysen for, viser analysen at de øvrige møbelprodusentene i samlet sett ikke tjente penger i. Det samme gjaldt for. Periodetall for regnskapsåret 2001 tyder på at inntjeningen inneværende år kan bli enda dårligere. Flere av møbelbedriftene permitterer nå deler av arbeidsstokken. Denne utviklingen er alarmerende. 5
6 REISELIV Næ.kode Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal Reiselivsanalysen omfatter hotellvirksomhet, annen overnatting, restaurantvirksomhet, bardrift og kantine- og cateringvirksomhet. over at deler av omsetningen innen reiselivet skjer i mange personlige selskap, og disse er ikke inkludert i analysen. en målt i % av omsetningen er stor innen reiselivsnæringen. Dette skyldes at bransjen er preget av høy arbeidsintensitet. Nytt storhotell med særegent design under bygging på Reknes i Molde. Møre og Romsdal er målt i omsetning et lite reiselivsfylke. en i reiselivsbedriftene i Møre og Romsdal utgjør bare av den totale omsetningen innen reiselivet i Norge. stallene i analyseperioden viser en svært liten utvikling. Det er imidlertid viktig å være klar Inntjeningen i bransjen er noe redusert de to siste årene, og reiselivsnæringen i fylket tjener samlet sett ikke penger. Situasjonen er noe bedre nasjonalt. Reiselivsbedriftene i Møre og Romsdal er noe mer solide enn tilsvarende nasjonalt. Tilfredsstillende soliditet er viktig i en næring med inntjeningsutfordringer. Oppdelt statistikk for reiselivsnæringen i fylket viser en sterk vekst for Ålesunds-regionen, mens resten av fylket har en tilbakegang. For landet under ett så taper distriktsanlegg markedsandeler til fordel for bynære anlegg og tilbud. Denne trenden finner vi også i Møre og Romsdal. KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) Definisjonen av KIFT (Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) ble laget i forbindelse med SND sin rapport om bransjesegmentet i KIFTanalysen omfatter databehandlingsvirksomhet, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon, arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet, teknisk testing og analyse, annonse- og reklamevirksomhet og formidling og utleie av arbeidskraft. KIFT-bedriftene fungerer som støtte og fornyer i forhold til eksisterende næringer, og vil komme til å spille en stadig viktigere rolle i framtidig utvikling. Bransjesegmentet er et satsingsområde for flere departement og det offentlige virkemiddelappartet, både nasjonalt og regionalt. Vi velger derfor å rapportere også for dette bransjesegmentet selv om Møre og Romsdal sin andel av omsetningen kun utgjør 1, av totalen. en i bransjesegmentet i Møre og Romsdal er redusert med 3 det siste året, mens den nasjonalt har økt med 9 %. Inntjeningen er imidlertid bedre Næ.kode 72, , Tabell 10: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal - her i fylket. Den dårlige inntjeningen nasjonalt i skyldes i stor grad svært svake tall i deler av ITnæringen. Soliditeten i selskapene både i Møre og Romsdal og nasjonalt ligger på et akseptabelt nivå. Totalkapitalrentabiliteten er kraftig redusert i perioden både i Møre og Romsdal og nasjonalt. Den ligger likevel klart høyere i Møre og Romsdal enn landet for øvrig. Også innen KIFT-bransjen er verdiskapingen målt i % av omsetningen stor. Dette på grunn av liten vareinnsats/høy arbeidsinnsats i produksjonen Møbeldesignerne ved J.E. Ekornes tilhører bransjesegmentet KIFT 6
7 LANDBRUK Driftsgranskningene i jord og skogbruk Gjennomsnittstall per bruk Vestlandet Vestlandet Vestlandet Vestlandet Produksjonsinntekter i alt * Nettoinntekt Driftoverskudd Vederlag til arb. og egenkapital pr. årsverk Eiendeler i alt Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld * Innbefatter ulike typer tillegg knyttet til produksjonen Da driftsenhetene i landbruket ikke er aksjeselskap, finner vi ikke økonomiske nøkkeltall for landbruket i Brønnøysundregistrene. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører imidlertid årlige driftsgranskinger i jordog skogbruket. I granskingene for jordbruk inngår det rundt 1000 bruk over hele landet. Driftsgranskingene er delt inn i landsdeler, bl.a. etter produksjonsgrunnlag og bruksstørrelse. Møre og Romsdal utgjør sammen med Sogn og Fjordane og Hordaland landsdelen Vestlandet i denne sammenhengen. Det er med rundt 60 bruk fra hvert av de tre fylkene. Kontinuiteten blant deltakerne i statistikkgrunnlaget blir framstilt som god, noe som gir godt sammenlikningsgrunnlag over tid. De ferskeste fylkesfordelte tallene er fra. Utvikling i landbruket basert på driftsgranskingene vises derfor her i tidsserie 1996 til. Alle resultatene er regnet om til -kr etter konsumprisindeksen. Sammenligningsgrunnlaget for fylkestallene er Vestlandet, fordi en her finner et produksjonsgrunnlag og en bruksstørrelse som gjør en sammenligning meningsfull. I tillegg til NILF er landbruksavdelingen hos fylkesmannen, og SND nyttet som kilder. De økonomiske hovedtendensene for Vestlandet i, som også er hovedtrekk i Møre og Romsdal er: Nedgang i driftsresultatet Overproduksjon og dårlige priser for hovedproduktene Økning i inntektene utenom bruket Av viktige strukturelle utviklingstrekk i fylket kan det føyes til Antall bruk i drift går ned, melkekvoter selges ut Økende antall bruk inngår i samdrifter I gjennomsnitt for Vestlandet gikk driftsoverskuddet ned med 3 fra 1990 til. Resultatet målt i faste kroner, er det dårligste siden 1973! Møre og Romsdal har et noe bedre driftsoverskudd enn Vestlandet totalt. Dette skyldes hovedsakelig større bruk/produksjonsomfang i vårt fylke. Vederlag til arbeid og egenkapital pr. melkeproduksjonsbruk gikk for Vestlandet ned med fra til. Samme tendensen finner vi i vårt fylke. Nettoinntekt i gjennomsnitt per bruk for Vestlandet viser en liten økning i på 1,. I Møre og Romsdal har en derimot hatt en nedgang på. Endringer i nettoinntekt skyldes i stor grad inntekter utenom bruket. Vestlandet har hatt en liten økning i egenkapitalen, og ligger i som på hele 90-tallet noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er store variasjoner mellom ulike driftsformer. Samla gjeld for Vestlandsbruka ligger under landgjennomsnittet. Av vestlandsbruka har Møre og Romsdal høyest gjeld, noe som i første rekke skyldes større omfang og større bruk enn i de to andre vestlandsfylkene. NYSKAPING Tall fra SSB i april 2001 viser at Møre og Romsdal ligger på en tiendeplass når det gjelder nye registrerte foretak i snitt for. Dette er tall som innbefatter absolutt alle nyregistrerte bedrifter i. Fylket har hatt en økning på 0,8 registreringer per 1000 innbyggere siden 1995, men ligger fremdeles langt bak landsgjennomsnittet. Etableringsraten i Oslo trekker landsgjennomsnittet kraftig opp. Sammenligna med vestlandsfylkene ligger Møre og Romsdal omtrent likt med Rogaland og Hordaland, men høyere enn Sogn og Fjordane. Ukeavisen har presentert tall for bedriftsetableringer på kommunenivå utarbeidet av Telemarksforskning. Her er blant annet bedrifter som bare har endret selskapsform, og etableringer av borettslag fjernet fra tallmaterialet. Rundt av alle etableringer faller i denne kategorien. Disse tallene er derfor ikke sammenlignbare med tallene fra SSB over. Fordelt på de økonomiske regionene, har Ulsteinvikregionen høyest etableringsrate, mens Surnadalsregionen ligger lavest. NYE REGISTRERTE FORETAK 1995 Antall per 1000 Antall per 1000 innb. innb Møre og Romsdal , ,1 Rogaland ,9 Hordaland , ,7 Sogn og Fjordane 456 4, ,6 Norge , ,6 Norge uten Olso , ,1 NYE REGISTRERTE FORETAK FORDELT PÅ ØKONOMISKE REGIONER Regionar: Folketal Nyreg pr.1000 innbygger Kristiansund ,3 Surnadal ,9 Sunndalsøra ,7 Molde ,5 Ålesund ,3 Ulsteinvik ,6 Ørsta/Volda
8 FRAMTIDSUTSIKTER OMSETNING NHO og Aetat i fylket gjennomfører begge årlige bedriftundersøkelser. NHO i sine medlemsbedrifter, og Aetat i et stort utvalg bedrifter. Tallene i disse undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, blant annet fordi de opererer med ulik bransjeinndeling. Hver for seg gir de likevel verdifull innsikt i forventet utvikling i arbeidsmarkedet, og utviklingen i økonomien om lag et år fram i tid a for dei ulike bransjane i Møre og Romsdal. (i 1000 kr) KIFT Reiseliv Møbel Skipsbygging Mekanisk industri NHOs bedriftsundersøkelse fra 2001 viser at bedriftene i fylket forventer at omsetningen i 2001 vil øke med 9, fra året før. Størst forventning til vekst er det innen oljeservice-bransjen, verftsindustrien, og bygg og anlegg. Skepsisen til markedsutsiktene er størst innen fiskeindustri, hotell, møbel, verksted, bygg, spedisjon og bilbransjen. Eksporten forventes å øke med 10,, og investeringene med 15,. Aetats bedriftundersøkelse for 2001 viser at 2 av bedriftene i fylket forventer en økning i produksjonen, mens kun forventer en nedgang. Økningen er berekna til et behov for rundt nye medarbeidere i året som kommer. Dette utgjør 3, av arbeidstakerne, og er en økning sammenlikna med og. De regionale variasjonene er små, men optimismen ser ut til å være størst i Romsdal, og minst på Nordmøre. Forventet vekst i sysselsettingen er størst (9-1) innen kategorien eiendomsdrift, forr.messig tjenesteyting, og innen primærnæringene trolig knytt til havbruk. Disse tallene er trolig noe overestimert. I petroleums- og kjemisk produksjon er det og forventet en relativt stor vekst, mens det innen annen industri, som sysselsetter nærmere 2 av arbeidsstyrken i fylket, ikke er forventet vekst, til tross for forventninger om økt omsetning innen verftsindustrien. Noe av dette kan trolig forklares med de dårlige resultatene i møbelbransjen over tid. Bygg og anleggsvirksomheten forventer en vekst på. Mye av dette er trolig knyttet til behov for arbeidskraft i forbindelse med utbyggingen av Hydro Sunndal på Sunndalsøra. Innen hotell og restaurant er det forventet en sysselsettingsvekst på 2,. EKSPORT Hordaland Rogaland Møre og Romsdal V-Agder Østfold Vestfold Buskerud Telemark Sogn og Fjordane Nordland Oslo Akershus Sør -Trøndelag Hedmark A-Agder Troms Nord -Trøndelag Oppland Finnmark Kjelde: SSB i bedriftene i dei 3 byane og resten av fylket SYSSELSETTING 0 Eksport av tradisjonelle varer fordelt på i mill. kroner. og mill. kroner Mekanisk industri Møbelindustrien Kristiansund Molde Ålesund Resten av fylket Sysselsette i en del utvalde næringer Møre og Romsdal. 4.kv.. i bedriftene fordelt på Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre Fiskeforedling Fiskeoppdrett Nordmøre Romsdal Sunnmøre FIGUR 5: Eksport Figurtekst: Møre og Romsdal er ett av tre fylker der næringslivet eksporterer varer for store verdier. Ca. 40 prosent av eksporten fra fylket er fisk og fiskemat. Fiske Begge disse undersøkelsene er gjennomført før terrorangrepet i New York Basert på de siste ukers hendelser er det rimelig å anta at optimismen er gått over til større grad av usikkerhet, og innen enkelte næringer snudd til pessimisme. Spesielt gjelder det innen reiselivsnæringen, som denne høsten merker betydelig omsetningssvikt. Verftsindustrien Yrkesfiskarar KIFT** Reiseliv Fiskeforedling Fiskeoppdrett *
Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA
Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst
DetaljerINNHOLD I MØRE OG ROMSDAL
I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2002 INNHOLD Regnskapstall for 2001 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2001 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri
DetaljerSND INNHOLD I M RE OG ROMSDAL
SND I M RE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2000 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Mekanisk industri Verft Møbelindustri Reiseliv
DetaljerStigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal
UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå
DetaljerHvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv
-Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at
DetaljerTotalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1
Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre
Detaljernæringslivet INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL
U T V I K L I N G S T R E K K I næringslivet I MØRE OG ROMSDAL 2004 INNHOLD Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på
DetaljerLANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai
LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd Ålesund 22 24. mai FRAMTIDSOPPGAVEN Forstå framtida Se muligheter. Se utfordringer Finne framtidsløsningen 100 % BEHOVSGRUPPER ELDRE 67+ 90 % 80 % 80 % 70
DetaljerBransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal
Bransjeprogrammet Møre og Romsdal 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Antall bedrifter i Møre og Romsdal innenfor hver bransje 300 284 250 234 200 169 150 100
DetaljerSTATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020
STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den 8. 9. mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 Demensplan 2020 Demensplan 2020 byggjer på erfaringar i Demensplan 2015
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerAlternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund
DetaljerUtvalgte KOSTRA tall.
Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane
Detaljer#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon
#SkatteFUNN - ditt springbrett til innovasjon I dag Hva er SkatteFUNN? Gjennomføring av et prosjekt Erfaringer fra bedrifter Dine finansieringsmuligheter 2 Kommune: Antall SkatteFUNN-prosjekter på kommunenivå,
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerKommunereforma i Møre og Romsdal
Kommunereforma i Møre og Romsdal Molde 29.nov. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet Oppdraget
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerOrganisering av folehelsearbeidet
Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerMøre og Romsdal. Sjåfør: Andre/Preben 57-01
Sjåfør: Andre/Preben 57-01 +47 94 02 88 34 Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201
DetaljerTILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad
TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet
DetaljerOle Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune
Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer
DetaljerMaritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics
Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerINNHOLD I MØRE OG ROMSDAL
I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2003 INNHOLD Regnskapstall for 2002 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2002 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerErfaringer fra tilsyn med krisesenter!
Erfaringer fra tilsyn med krisesenter! Sverre Veiset 16.05.2019 Smøla Aure Nordmøre Krisesenter (7) Krisesenter for Molde og omegn IKS (10) Krisesenter for Sunnmøre (18) Sandøy Aukra Midsund Fræna Molde
DetaljerNæringslivets økonomibarometer for Vestfold 4. kvartal Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3.
1 Næringslivets økonomibarometer for Vestfold. kvartal 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3. januar 201 Kort om undersøkelsen - - - 3 Utført i tidsrommet 28. oktober
DetaljerNæringslivets muligheter i Forskningsrådet
1 Næringslivets muligheter i Forskningsrådet Frokostmøte, Molde næringsforum Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R 08.05.2018 08.05.2018 2 Kunnskapsgrunnlag 2018 Egenutført FoU pr sysselsatt fordelt på
DetaljerNAV Møre og Romsdal. Lavinntekt og utenforskap. 15/ Hege-Beate Skjølberg
NAV Møre og Romsdal Lavinntekt og utenforskap 15/10-2019 Hege-Beate Skjølberg NORGE er en velferdsstat- arbeid uansett best Lavinntekt og fattigdom i et velferdssamfunn Økt antall i jobb og færre på ytelser
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerI landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerStyrkeanalysen 2017 høst - ROR medlemsmøte Kjelde: nrk.no, foto Gunnar Sandvik
Styrkeanalysen 2017 høst - ROR medlemsmøte 07 06 2018 Kjelde: nrk.no, foto Gunnar Sandvik Utvikling folketal - utvalde BA-regionar, fylket og landet BA-region Molde: Molde, Vestnes, Nesset, Midsund, Aukra,
DetaljerStyrkeanalysen Eiendomskonferansen i Molde
Kjelde: nrk.no, foto Gunnar Sandvik Styrkeanalysen 2017 - Eiendomskonferansen i Molde 2.11.2017 Møre og Romsdal fylkeskommune Ole Helge Haugen fylkesplansjef Utvikling folketal - utvalde BA region, fylket
DetaljerBedriftsundersøkelsen 2018 Møre og Romsdal
// Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen 2018 Møre og Romsdal 24 prosent av bedriftene venter økning i antall ansatte Økende mangel på arbeidskraft Størst mangel innen helserelaterte yrker Post og
DetaljerHovedfunn i årets konjunkturbarometer
Hovedfunn i årets konjunkturbarometer Trøndelag rir offshorestormen av, mens i Møre og Romsdal øynes det håp om at nedgangen er i ferd med å flate ut Optimismen blant bedriftslederne er på full fart oppover
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting
DetaljerFylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal
Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller
DetaljerKommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding 18. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding - på lang sikt Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare Oppdragsbrev
DetaljerKommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare
Detaljervestlandsindeks Positive tross internasjonal uro
RAPPORT 3 2019 vestlandsindeks KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Positive tross internasjonal uro Optimismen fremdeles høy blant vestlandsbedriftene Oljenæringen har aldri hatt høyere
DetaljerNettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet
3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en
DetaljerMøre og Romsdal 57-01
57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde
DetaljerKonjunkturutsikter Møre og Romsdal
Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen
DetaljerRegnskapsanalyse Bransjer og Geografi
Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og
DetaljerVår i anmarsj for Vestlandsøkonomien
RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN
DetaljerNæringslivets økonomibarometer.
Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.
DetaljerHovedfunn i årets konjunkturbarometer
Hovedfunn i årets konjunkturbarometer Oljenedturen synes å være over for denne gang, og optimismen stiger igjen i alle tre fylkene i Trøndelag og på Nordvestlandet Vi har analysert regnskapene til ca.
DetaljerGjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal
Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Detaljer«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste
«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste Dagens opptakt vil bestå av: Om Fylkesmannen Regionreform Nasjonale forventningar til kommunane Status kommunereform Møre og Romsdal 2025 Fylkesmannen sine roller
DetaljerKommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune
Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb. 2017 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune 1 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune PROGRAM Kl. 13.00 Vel møtt v/ordførar i Stordal Kl. 13.10 Helsing
DetaljerMøre og Romsdal 57-01
57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje Folkebib. 2152900 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerArbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes
Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980
DetaljerMøre og Romsdal 57-01
57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde
DetaljerMaritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010
Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter
DetaljerStørst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass
RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass OLJERELATERTE BEDRIFTER TETTER GAPET Forventningene i bedrifter med aktivitet
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
DetaljerEr veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen?
RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? FULL SYSSELSETTING Ikke siden har det vært vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft. LØNNSOMHETEN FALLER
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.02.2019 16159/2019 May Britt Roald Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2019 Fordeling av hoppid.no avklaringsmidlar 2019 Bakgrunn
DetaljerHELSE MØRE OG ROMSDAL
HELSE MØRE OG ROMSDAL Administrativt samhandlingsutval for Nordmøre og Romsdal Administrativt samhandlingsutval for Sunnmøre NOTAT Ny turnuslegeordningen endring av tilsettingsprosess og samarbeid med
DetaljerARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?
ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.
DetaljerUtvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.
1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 02.03.2017 20606/2017 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Fordeling av kommunale næringsfond 2017 Bakgrunn Fylkeskommunen
DetaljerSkiftende skydekke på Vestlandet
RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Skiftende skydekke på Vestlandet INVESTERINGENE LØFTES AV OLJENÆRINGEN Også det kommende halvåret vil oljebransjen stå for den største
DetaljerDato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011
Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv
-Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6
DetaljerOle Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke
Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større
DetaljerVirtuelle regionale polikliniske konsultasjoner
Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner Videokonsultasjoner som alternativ til lange pasientreiser i Helse Midt-Norge HF Christer Jensen Innovasjonsrådgiver Christer.Jensen@helse-mr.no Mob 9945
DetaljerHøyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde
Høyring om Nytt inntektssystem Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om nytt inntektssystem Høyringa er på www.kmd.dep.no Høyringsfrist er 1. mars i år Endringar i tråd med
DetaljerNAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014
NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
DetaljerTrendar - Rådgjevarkonferansen 2019
Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Agenda Møre og Romsdal sida sist Urbanisering og sentralisering Globalt og lokalt Levealder og befolkningssamansetning Globalt
DetaljerNytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen
RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med
DetaljerStatistikk i et utdanningsperspektiv - Rådgivingskonferansen Torbjørn Digernes Jakobsen rådgivar, statistikk
Statistikk i et utdanningsperspektiv - Rådgivingskonferansen 2018 Torbjørn Digernes Jakobsen rådgivar, statistikk 1 2 Bakteppet Endringer i næringslivet Sykliske endringer Oljenedturen som delvis har snudd
DetaljerARENA NORD-NORGE. I analysen inngår regnskapstall fra 138 424 1 aksjeselskap i Norge, herav 11 675 i Nord-Norge. De offentlige regnskapstallene
ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER HØSTEN 1999 Med analysen "Bedriftsbarometer" ønsker SpareBank 1 Nord-Norge å bidra til økt og verdifull kunnskap om den økonomiske
DetaljerRegnskapsanalyse Bransjer og geografi
Regnskapsanalyse 2012-2014 Bransjer og geografi Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag der vi har 2014-regnskap med minimum driftsinntekt på 0,5 mill. (Inneholder også
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015
Ålesundsregionen 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide
DetaljerBedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked
Bedriftsundersøkelsen Hedmark 215 Et stabilt arbeidsmarked NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som
DetaljerThon Hotel Linne
Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Men først et bakgrunnsteppe Thon Hotel Linne - 17.11.2016 «Sakset fra» Lav rente lenge? Dagens rentebane Sysselsetting
DetaljerKOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm
KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov. 2015 v/fylkesmann Lodve Solholm Noreg er forandra! 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing,
DetaljerFra tilnærmet stopp i økonomien til moderat aktivitet. Hva med 2016 og 2017? Brent priser, jan sep. 2016
Fra tilnærmet stopp i økonomien til moderat aktivitet. Hva med 2016 og 2017? 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2015 2014 2016 2 Brent priser, jan. 2008 sep. 2016 Fra tilnærmet stopp i økonomien til moderat
DetaljerJobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket.
RAPPORT 1 2018 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Jobbene kommer! BEDRIFTENE ANSETTER IGJEN Sysselsettingsindeksen er nå på sitt høyeste nivå siden andre kvartal. RAPPORTEN UTBARBEIDES
DetaljerOversikt over regionar og funksjonar hausten 2013
Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen
DetaljerØkonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016
Økonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016 Oktober 2017 1 Innledning I denne rapporten er det gjort en analyse av 1 740 aksjeselskaper med omsetning over 1 mill. kroner i kommunene
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerKommunereform Personalseminar
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
Detaljer