SND INNHOLD I M RE OG ROMSDAL
|
|
- Charlotte Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SND I M RE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2000 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Mekanisk industri Verft Møbelindustri Reiseliv Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Oppsummering For alle som arbeider med næringsutvikling i Møre og Romsdal, har det i flere år vært et ønske å få tilgang til en samlet oversikt over den økonomiske utviklingen og viktige utviklingstrekk i næringslivet i fylket, både samlet sett og fordelt på ulike nøkkelbransjer. Denne rapporten er et resultat av et samarbeid mellom SND Møre og Romsdal og Nærings- og miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er vår intensjon at dette dokumentet skal distribueres på høstparten hvert år. Regnskapstallene er basert på SND sin regnskapsdatabase BUSTER. På analysetidspunktet inkluderte den regnskap for fra norske aksjeselskap. Det utgjør 9 av alle regnskapspliktige aksjeselskap. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlig selskap utenfor analysen. Bedrifter med driftsenhet i fylket, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår ikke i analysen. Det gjelder selskap som blant annet Hydro Aluminium AS, Stabburet AS og Rolls-Royce Marine AS. Analysen viser at bedriftene i Ulstein-regionen er mest lønnsomme, mens bedriftene i Sunndals-regionen og Ørsta-/Volda-regionen er minst lønnsomme. Analysen viser også at det er store variasjoner i lønnsomheten mellom bransjer og innen de ulike bransjene. Lønnsomheten er best innen fiskeri og fiskeoppdrett, og dårligst innen fiskeforedling og reiseliv. Også møbelbransjen har store utfordringer. Holdes Ekornes AS utenfor analysen, går de andre møbelprodusentene i fylket samlet sett med underskudd.
2 REGNSKAPSTALL FOR FOR NÆRINGSLIVET I MØRE OG ROMSDAL Tabellen under viser regnskapstall for for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på landsbasis, på Møre og Romsdal fylke og på de sju økonomiske regionene i fylket definert av SSB. Molde-regionen: Kristiansunds-regionen: Ålesunds-regionen: Ulstein-regionen: Ørsta/Volda-regionen: Sunndals-regionen: Surnadals-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa Driftsres Dr.res i % 7% Res. før skatt Res. i % 5% EK-% 38% 8% Andel av omsetn. i fylket Molderegionen Kr.sundregionen Ålesundsregionen Ulsteinregionen Ørsta/V.- regionen Tabell 1: Regnskapstall for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner Sunndalregionen Surnadalregionen Bedriftene i Ålesundsregionen står for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket. Bedriftene i Ulsteinregionen skiller seg ut som de klart mest lønnsomme og solide. I noen mindre områder drar lokale energiverk opp soliditeten. Det gjelder bla Østa/Voldaregionen. Bedriftene i Sunndalsregionen har dårligst inntjening og laves soliditet. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står for 4 av den totale omsetningen i fylket. Kristiansundsbedriftene har av omsetningen, Moldebedriftene og Ålesundsbedriftene 3. Bedriftene i Nordmørsregionen står for 1 av omsetningen i fylket, Romsdalsbedriftene for 2 og Sunnmørsbedriftene for 6. Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i Møre og Romsdal FISKERI, FISKEOPPDRETT OG FISKEFOREDLING Tabellene under viser den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i vårt fylke i perioden -99. Næringskode % Tabell 2: Den økonomiske utviklingen innen FISKERI i Møre og Romsdal % 2 en innen fiskerinæringen har økt med 4 i i perioden, men pga en nedgang fra til utgjør sin andel av totalen nå 3 mot tidligere 3. Lønnsomheten og soliditeten er bedre blant fiskeribedriftene i vårt fylke enn resten av landet, men lønnsomheten gikk ned i. 2
3 Næringskode % Tot.kap.rent Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal - 99 en har økt mer i enn i øvrige områder i perioden (+ 6), og hadde i 1 av den totale omsetningen innen bransjen. Det har vært en sterk bedring i lønnsomheten og soliditeten både i vårt fylke som i landet for øvrig. Tas Fjordlaks Aqua AS som i hadde et svært godt år ut av analysen for Møre og Romsdal, reduseres driftsresultatet i % av omsetningen i fra 1 til. andelen reduseres fra 3 til 2 og totalkapital-rentabiliteten fra 1 til 1. Næringskode % Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal - 99 en har økt i perioden -99 med 2 (nominelt) både i fylket og nasjonalt, og har en andel av omsetningen på 3. Inntjeningen i bransjen er marginal, både i og ellers i landet, mens det i analyseperioden har vært en svak bedring i soliditeten Potensialet i fiskeri- og havbruksnæringen i fylket er stort på sikt. Innenfor tradisjonelt fiskeri- og havbruk er det fremdeles mye å hente gjennom markedsarbeid. I tillegg er vi bare i startfasen med hensyn til utnytting av nye oppdrettsarter, nye marine arter, samt biprodukt fra fiskeri og havbruk. Tre av de største oppdrettsselskapene i landet ligger i Møre og Romsdal, og fylket har flest aktører innenfor produksjon av kveiteyngel. En stadig sterkere vertikal integrering i oppdrettsnæringen har gitt bedre samsvar mellom smoltproduksjon og matfiskoppdrett, samt en bedre markedstilpasset produksjon. Vilje til langsiktig arbeid og tung forskings- og utviklingsinnsats må ligge i bunnen dersom potensialet i fiskeri- og havbruksnæringen skal kunne realiseres. Utfordringene og mulighetene innen fiskeri- og havbrukssektoren er: Å styrke næringen i fylket sin posisjon som aktør innen ressursutnytting og i markedene Å tilrettelegge areal på sjø og land som gir rom for fleksibilitet og for å utvikle næringen optimalt, og samtidig være forberedt på å håndtere arealkonflinkter i denne sammenhengen Å lykkes med yngelproduksjon innen torsk- og kveiteoppdrett Å unngå sjukdom, og sikre fôrtilgangen i oppdrettsnæringen Å bidra til økt FoU-aktivitet for utnytting av marine arter, gjennom styrking av FoU- miljøet i fylket og gjennom å stimulere til tettere koblinger mellom næringen og FoU- miljøene i og utenfor fylket Å øke kunnskapen og forståelsen i opinionen, for verdien de naturbaserte næringene står for Å lykkes med rekruttering og kompetanseutvikling innen fiskeri-og havbruksnæringen Å utvikle sterke og lønnsomme virksomheter, gjennom å stimulere til samarbeid mellom ulike ledd i næringen, utnytte ny teknologi, og etablere gode og framtidsrettede produksjonsog logistikkløsninger 3
4 VERFT OG MEKANISK INDUSTRI Næringskode % Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen VERFT i Møre og Romsdal - 99 Lønnsomheten i bransjen har tradisjonelt vært dårlig, men regnskapene fra viser noe bedring. Spesielt gjelder det bedrifter i. Soliditeten i bransjen er betydelig bedret de siste årene, spesielt i bedrifter utenom vårt fylke. Bedriftene i står for 2 av den totale omsetningen i bransjen. Andre analyser viser at 5 av all skipsbygging skjer i. Grunnen til at andelen her er lavere, skyldes at offshoreverkstedene er inkludert i analysen og de utgjør en betydelig del utenom fylket. Næ.kode 28, 29 -% Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal - 99 sin andel av den totale omsetningen er på 1. Lønnsomheten i fylket ligger nå på nivå med landet for øvrig, etter å ha ligget noe over en tid. Soliditeten er styrket i perioden. Det gjøres oppmerksom på at store bedrifter som Glamox AS, Helkama Grepa AS og Moxy Trucks AS pga annen næringskode ikke er med i denne analysen. Det er store bedrifter som trolig ville gitt utslag i analysen % Den maritime verkstedindustrien er preget av sterke sykliske svingninger. Norske verft er i dag kostnadseffektive på utrusting, men norsk kostnadsnivå gjør at en stadig større del av stålarbeidet blir satt vekk til verft i lavkostland. Dette øker den samlede skipsbyggingskapasiteten i landet. Engineering- og designkompetansen ligger i stor grad hos frittstående skipskonsulenter, men flere verft er i ferd med å bygge opp supplerende kompetanse på området. Dette kan skape ny konkurranse, og utelukke verft med egen designkompetanse hos skipskonsulentene. Engineerings- og designkompetanse i verftene vil på den annen side styrke verftene som krevende kunder på dette området, og styrke intern innovasjonsaktivitet. For at norsk verftsindustri skal kunne opprettholde konkurransekraften på sikt bør verftene: gjenvinne kontrollen med utviklingen av unike skipskonsept ha en fleksibel organisering av virksomheten med fokus på aktivitetene i verdikjeden endre fokuset fra enkeltprosjekt (enkeltskip) til totalkonsept der og hensyn til miljø og livsløpskostnader blir satt i fokus Videre er det viktig at verkstedindustrien tar i bruk ny teknologi som bedrer og effektiviserer samarbeidet mellom aktørene i næringsklyngen, reduserer transaksjonskostnadene samt bedrer prosjektstyringen. Utfordringene og mulighetene ligger innenfor: strukturtilpassing- og organisasjonsutvikling markedstilpassing utvikling av rett kompetanse økt attraktivitet og rekruttering av fagarbeidere økt FoU-aktivitet og innovasjon bedre infrastruktur 4
5 FIGUR 1: Utviklingen av lønnsomheten i maritime næringer Figuren viser utviklingen i lønnsomhet fra for de maritime næringer sett under ett. Tallgrunnlaget er hentet fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført av Møreforskning Molde i Tallene kan derfor avvike noe fra andre tall i dokumentet, blant annet avhengig av kategorier og næringskoder. Shipping hadde svært gode år i og, men et mer normalt år i. Lønnsomheten er lav i verftsnæringen i perioden, men og var to brukbare år. Skipskonsulentene har vesentlig bedre lønnsomhet enn verft, og andre underleverandører, men var et svakt år. Maritime næringer utgjør en næringsklynge som består av redere, verft, leverandører til verftsindustrien, og skipskonsulentene. Det er verd å merke seg at de økonomiske samspilleffektene innenfor klyngen bare har styrket seg i perioden 99. Verftenes andel av kontrakter fra lokale rederi har økt fra 24 til 36 prosent. Skipskonsulentenes kontrakter fra redere i Møre og Romsdal har økt fra 20 til 29 prosent, og av samlet antall båter de designet som gikk til verft i Møre og Romsdal, har andelen økt fra 43 prosent i, til 49 prosent i. MØBELINDUSTRI Næ.kode % Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MØBEL i Møre og Romsdal - 99 Møbelprodusentene i står for hele 4 av den totale omsetningen i bransjen. Inntjeningen er omtrent lik i og utenfor fylket, og soliditeten er redusert i perioden. Men tas J E Ekornes AS ut av analysen for, viser analysen at de øvrige møbelprodusentene i ikke tjener penger da det samlede underskudd i var på 5,5 mill. kroner. Dette er urovekkende. Stor uutnyttet produksjonskapasitet, sterk økning i importen, og økt kjedemakt, kombinert med et fallende marked for furumøbler har medvirka til skjerpa priskonkurranse. Dette har ført til reduserte marginer, og svekka resultat, som tallene viser. Viktige utfordringer er derfor å styrke bransjens lønnsomhet og attraktivitet gjennom: Strategisk valg av marked/målgrupper, med sterkere satsing på eksport og merkevarebygging Nyskaping gjennom økt bruk av designkompetanse, alternative materialvalg- og kombinasjoner i eksisterende bedrifter, samt bidra til å skape et godt entreprenørielt klima for nyetableringer Styrke kompetansen. Dette gjelder både utvikling av eksisterende kompetanse og rekruttering av kompetanse for å kunne imøtekomme krav til omstilling og innovasjon i bransjen Økt vektlegging av miljøprofilen i produkter og i produksjonsprosessene. Dette er viktig både samfunns- og bedriftsøkonomisk Satsing på disse områdene vil gi bransjen økt konkurransekraft, som igjen kan gjøre bransjen mer attraktiv både i rekrutteringssammenheng og i forhold til investorkapital. For alle områdene er det viktig å vurdere potensialet som ligger i et tettere samarbeid - innen bransjen, på tvers av bransjer og med eksterne aktører som f.eks. utdanning/fou. 5
6 REISELIV Næ.kode 55 -% Tabell 8: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal Analysen viser at målt i omsetning er et lite reiselivsfylke. en i reiselivsbedriftene i utgjør bare av den totale omsetningen innen reiselivet i Norge. Det har i perioden vært en nedgang i omsetningen i, mens den nasjonalt har økt med 2. Inntjeningen i bransjen er dårlig, både regionalt og nasjonalt. Det har vært en svak bedring i soliditeten, og reiselivsbedriftene i er noe mer solid enn reiselivsbedrifter i andre deler av landet. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal kan vise til vekst både når det gjelder tallet på tilreisende, og tallet på ansatte. Til tross for dette er det her som ellers i landet lav lønnsomhet i næringen. Per i dag er forøvrig statistikkgrunnlaget for hva reiselivsnæringen representerer for dårlig, både når det gjelder verdiskaping og tallet på sysselsatte. Det er derfor en utfordring å skaffe bedre grunnlag for nøkkeltall. Sentrale utfordringer og muligheter for reiselivsnæringen kan samles under følgende punkt: Bedre transporttilbud til/fra og innen fylket Effektivisering av distribusjonssystemet, og bedre markedskommunikasjon: Målet er å få formalisert få men effektive og slagkraftige enheter. Her ligger det muligheter for å styrke enhetene økonomisk, høyne kompetansen, og bedre grunnlaget for markedsføring på egne premisser og i samarbeidsrelasjoner. Færre og sterkere enheter vil og kunne møte utfordringen som ligger i å utvikle reiselivsprodukt som i større grad bidrar til verdiskapinga. Sørge for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen Integrere kultur og kulturanlegg i det kommersielle reiselivet: Kulturarrangement og aktivitet er en viktig del av opplevelsestilbudet i reiselivet. Det ligger derfor store muligheter i å bedre samarbeidet mellom reiselivs- og kulturaktører, og ruste opp og styrke eksisterende kulturanlegg og tiltak, som for eksempel museene, og ulike festivaler. Ta i bruk riktig kompetanse og teknologi i utviklingsprosessen: Reiselivsnæringen har behov for en generell kompetanseheving innen markedsføring, salg, økonomi kundebehandling og språk. Det er i tillegg en utfordring å holde opplæring av fagarbeidere på minimum dagens nivå. Kompetansereformen må utnyttes for å heve kompetansen på mellomledernivå. Det er og avgjørende at viljen og evnen til å ta i bruk ny teknologi er til stede. 6
7 KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) Næ.kode 72, , % Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal - 99 Definisjonen av KIFT (Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) ble laget i forbindelse med SND sin rapport om bransjesegmentet i. KIFT-bedriftene fungerer som støtte og fornyer i forhold til eksisterende næringer, og vil komme til å spille en stadig viktigere rolle i framtidig utvikling. Bransjesegmentet er et satsingsområde for flere departement og det offentlige virkemiddel-appartet, både nasjonalt og regionalt. Vi velger derfor å rapportere også for dette bransjesegmentet selv om Møre og Romsdal sin andel av omsetningen kun utgjør av totalen. Lønnsomheten varierer en del over tid, men ligger jevnt over høyere i Møre og Romsdal enn landet for øvrig. Kategorien forretningsmessig tjenesteyting utgjør ikke mer enn rundt av sysselsettingen i fylket, mens landsgjennomsnittet er bortimot det dobbelte. Den kunnskapsintensive forretningsmessige tjenesteytingen utgjør følgelig en mindre del, da ikke all forretningsmessig tjenesteyting er kunnskapsintensiv. KIFT-virksomhetene vil komme til å spille en viktig rolle i framtidig utvikling av eksisterende næringer. Det er i samspill med krevende kunder innen de etablerte næringene at KIFT- virksomhetene utvikler seg, enten som egne bedrifter eller som deler av eksisterende bedrifter. Det er derfor avgjørende at vi klarer å bruke muligheten som ligger i kobling og utvikling av KIFT-segmentet knyttet opp mot de sterke og etablerte næringene vi har i fylket. De viktigste utfordringene og mulighetene innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting er derfor: rekruttering av arbeidskraft med høyt kunnskapsnivå utvikling av sterke kunnskapsintensive fagmiljø av en viss størrelse, knytta til tunge kundemiljø i fylket utnytting av mulighetene i et mer liberalisert og større privat marked OMSETNING Figur 2 7
8 OPPSUMMERING Samfunnsutviklinga er inne i ei brytningstid, som generelt kan uttrykkes som globalisering. Dette slår sterkt inn i næringslivet, noe regnskapstallene for en stor del indikerer. Det innebærer hardere konkurranse med skjerpa krav til leveringsevne, pris og kvalitet. Men det innebærer også store muligheter knytta til for eksempel markedsføring, lavere transaksjonskostnader, framvekst av nye næringer m.m. I dette bildet ser det ut til at tilgang på rett KOMPETANSE i det rette miljøet, til rett tid og til rett pris blir svært sentralt. Dette vil ha betydning både for konkurranseevnen, innovasjons- og nyskapingsaktiviteten, og graden av forskning og utvikling knyttet til næringslivet. Denne så omtalte kompetansen sitter i hodene og i hendene til enkeltindivid. Ofte er det par, som begge er ute etter arbeid. Disse personene krever i stadig større grad interessante og mangfoldige arbeidsmiljø, som og gir rom for skifte av arbeid. De krever attraktive bomiljø, hvor fritids- og kulturtilbud, sosialt miljø, og ulike typer servicetjenester er sentralt. Fysisk pendling, men og telependling, er mulig, og vil øke. Det ser ut til at bosetting og sysselsetting i økende grad blir uavhengige størrelser. Stedet, stort eller lite, i et nett av steder, vil bli en nøkkelfaktor for rekruttering og utvikling av kompetanse. Det vil ikke lenger være nok for næringslivet å rekruttere stabil arbeidskraft ved å tilby en interessant arbeidsplass - telependling skjer i dag stort sett fra sentrale til perifere strøk. Mulighetene ligger i utvikling av robuste bo- og arbeidsmarkedregioner, noe som blir avgjørende også for næringslivet! Bildet kan kompletteres med at vi i Møre og Romsdal har en FoU-aktivitet, både innkjøpt og innad i bedriftene, som ligger langt under landsgjennomsnittet. Det samme gjelder sysselsetting innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, og generelt utdanningsnivå. Men vi er sterke innen flere bransjer, blant annet har vi en unik maritim næringsklynge, og vi er store innen fiskeri og havbruk. Dette er næringer som har store muligheter gjennom økt FoU og bruk av kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. Mulighetene er mange, og utfordringene store framover! EKSPORT SYSSELSETTING Sysselsatte i en del utvalgte næringer i Møre og Romsdal. 4.kv.. FIGUR 5: Eksport Figurtekst: Møre og Romsdal er ett av tre fylker der næringslivet eksporterer varer for store verdier. Ca. 40 prosent av eksporten fra fylket er fisk og fiskemat. Utgiver: Møre og Romsdal Fylkeskommune i samarbeid med SND Produksjon: Infoseksjonen ved Jørgen Eide/Jostein Fuglset Trykk: EKH trykk
Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1
Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerLANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai
LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd Ålesund 22 24. mai FRAMTIDSOPPGAVEN Forstå framtida Se muligheter. Se utfordringer Finne framtidsløsningen 100 % BEHOVSGRUPPER ELDRE 67+ 90 % 80 % 80 % 70
DetaljerAlternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund
DetaljerBransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal
Bransjeprogrammet Møre og Romsdal 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Antall bedrifter i Møre og Romsdal innenfor hver bransje 300 284 250 234 200 169 150 100
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerHvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv
-Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerDistriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA
Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst
DetaljerMøre og Romsdal. Sjåfør: Andre/Preben 57-01
Sjåfør: Andre/Preben 57-01 +47 94 02 88 34 Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201
Detaljer#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon
#SkatteFUNN - ditt springbrett til innovasjon I dag Hva er SkatteFUNN? Gjennomføring av et prosjekt Erfaringer fra bedrifter Dine finansieringsmuligheter 2 Kommune: Antall SkatteFUNN-prosjekter på kommunenivå,
DetaljerSND INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL
SND I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2001 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri Fiskeoppdrett
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerUtvalgte KOSTRA tall.
Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 02.03.2017 20606/2017 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Fordeling av kommunale næringsfond 2017 Bakgrunn Fylkeskommunen
Detaljer«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste
«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste Dagens opptakt vil bestå av: Om Fylkesmannen Regionreform Nasjonale forventningar til kommunane Status kommunereform Møre og Romsdal 2025 Fylkesmannen sine roller
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerNAV Møre og Romsdal. Lavinntekt og utenforskap. 15/ Hege-Beate Skjølberg
NAV Møre og Romsdal Lavinntekt og utenforskap 15/10-2019 Hege-Beate Skjølberg NORGE er en velferdsstat- arbeid uansett best Lavinntekt og fattigdom i et velferdssamfunn Økt antall i jobb og færre på ytelser
DetaljerStigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal
UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver
DetaljerNæringslivets muligheter i Forskningsrådet
1 Næringslivets muligheter i Forskningsrådet Frokostmøte, Molde næringsforum Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R 08.05.2018 08.05.2018 2 Kunnskapsgrunnlag 2018 Egenutført FoU pr sysselsatt fordelt på
DetaljerOrganisering av folehelsearbeidet
Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerTILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad
TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet
DetaljerOle Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune
Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer
DetaljerARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?
ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at
DetaljerKompetansearbeidsplassutvalget
Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave
DetaljerKommunereform Personalseminar
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre
DetaljerKommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare
DetaljerKommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding 18. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding - på lang sikt Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare Oppdragsbrev
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv
-Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6
DetaljerVirtuelle regionale polikliniske konsultasjoner
Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner Videokonsultasjoner som alternativ til lange pasientreiser i Helse Midt-Norge HF Christer Jensen Innovasjonsrådgiver Christer.Jensen@helse-mr.no Mob 9945
DetaljerStatistikk i et utdanningsperspektiv - Rådgivingskonferansen Torbjørn Digernes Jakobsen rådgivar, statistikk
Statistikk i et utdanningsperspektiv - Rådgivingskonferansen 2018 Torbjørn Digernes Jakobsen rådgivar, statistikk 1 2 Bakteppet Endringer i næringslivet Sykliske endringer Oljenedturen som delvis har snudd
DetaljerMøre og Romsdal 57-01
57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde
DetaljerDato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011
Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,
DetaljerKommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune
Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb. 2017 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune 1 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune PROGRAM Kl. 13.00 Vel møtt v/ordførar i Stordal Kl. 13.10 Helsing
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me
DetaljerUtvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.
1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan
DetaljerMøre og Romsdal 57-01
57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje Folkebib. 2152900 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde
DetaljerOversikt over regionar og funksjonar hausten 2013
Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene
DetaljerMøre og Romsdal 57-01
57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting
DetaljerArbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes
Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.02.2019 16159/2019 May Britt Roald Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2019 Fordeling av hoppid.no avklaringsmidlar 2019 Bakgrunn
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Eintydelegmedspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver
DetaljerKontaktpersonsamling 30. sept KOMMUNEREFORMA Frå utgreiing til vedtak
Kontaktpersonsamling 30. sept. 2015 KOMMUNEREFORMA Frå utgreiing til vedtak Ordførere 2011-2015 Sp Ap Krf V H Frp Ulstein Herøy Sande Giske Hareid Sula Ørsta Haram Ålesund Sandøy Sykkylven Aukra Midsund
DetaljerKOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm
KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov. 2015 v/fylkesmann Lodve Solholm Noreg er forandra! 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing,
DetaljerStyrkeanalysen 2017 høst - ROR medlemsmøte Kjelde: nrk.no, foto Gunnar Sandvik
Styrkeanalysen 2017 høst - ROR medlemsmøte 07 06 2018 Kjelde: nrk.no, foto Gunnar Sandvik Utvikling folketal - utvalde BA-regionar, fylket og landet BA-region Molde: Molde, Vestnes, Nesset, Midsund, Aukra,
DetaljerGod Helse partnerskapet i Møre og Romsdal
God Helse partnerskapet i Møre og Romsdal Et langsiktig arbeid for å podusere helse i alle samfunnsledd Svein Neerland, seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet Seksjon folkehelse og fysisk aktivitet
DetaljerKommunereforma i Møre og Romsdal
Kommunereforma i Møre og Romsdal Molde 29.nov. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet Oppdraget
DetaljerSTATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020
STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den 8. 9. mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 Demensplan 2020 Demensplan 2020 byggjer på erfaringar i Demensplan 2015
DetaljerErfaringer fra tilsyn med krisesenter!
Erfaringer fra tilsyn med krisesenter! Sverre Veiset 16.05.2019 Smøla Aure Nordmøre Krisesenter (7) Krisesenter for Molde og omegn IKS (10) Krisesenter for Sunnmøre (18) Sandøy Aukra Midsund Fræna Molde
DetaljerHalsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
DetaljerHELSE MØRE OG ROMSDAL
HELSE MØRE OG ROMSDAL Administrativt samhandlingsutval for Nordmøre og Romsdal Administrativt samhandlingsutval for Sunnmøre NOTAT Ny turnuslegeordningen endring av tilsettingsprosess og samarbeid med
DetaljerGeovekst status. FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4.
Geovekst status FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4. Geovekst 2014 Suppleringsdata FKB mottatt (Molde, Fræna, Aukra, Rauma, Kristiansund, Gjemnes og Sunndal) Innlegging av data pågår, kommer med
DetaljerAnbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015
Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra
DetaljerGjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal
Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,
DetaljerStyrkeanalysen Eiendomskonferansen i Molde
Kjelde: nrk.no, foto Gunnar Sandvik Styrkeanalysen 2017 - Eiendomskonferansen i Molde 2.11.2017 Møre og Romsdal fylkeskommune Ole Helge Haugen fylkesplansjef Utvikling folketal - utvalde BA region, fylket
DetaljerMarit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25
Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet
DetaljerKonjunkturutsikter Møre og Romsdal
Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen
DetaljerMaritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics
Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre
DetaljerNæringsanalyse for Giske
Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,
DetaljerPlanlegging, styring og digitalisering i Vanylven kommune. 12. februar 2019
Planlegging, styring og digitalisering i Vanylven kommune 12. februar 2019 Folketalsutviklinga frå 1951-2018 Folketalsutviklinga frå 1951-2 Vanylven kommune Inntektsnivå til Vanylven kommune Økonomiske
DetaljerOle Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke
Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større
DetaljerKommuneøkonomien i Møre og Romsdal
Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal Seniorrådgivar Sissel Hol Ålesund, 18. oktober 2017 Tema Kommuneøkonomi M&R Skjønnsmidlar ROBEK Vekst i frie inntekter Møre og Romsdal Nominell vekst i frie inntekter
DetaljerProgram Oppsummering etter diskusjon med prioritering av utviklingsområder
Velkommen! Program 10.00 10.20 Velkomen og introduksjon v/ adm.dir Espen Remme 10.20 10.50 Viktige utviklingsområde kommuneperspektivet v/ leiar i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal og styreleiar
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015
Ålesundsregionen 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide
DetaljerVårt lokalsamfunn. All aktivitet grunnskole 2016
All aktivitet grunnskole 2016 Vårt lokalsamfunn Aukra Gossen barne- og ungdomsskole Romsdal 5 34 Averøy Bruhagen skole Nordmøre 5 31 Averøy Henda oppvekstsenter Nordmøre 5.-6 22 Averøy Utheim oppvekstsenter
DetaljerØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015
SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs
Detaljernæringslivet INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL
U T V I K L I N G S T R E K K I næringslivet I MØRE OG ROMSDAL 2004 INNHOLD Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på
Detaljer03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal
Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Publisert fra 02.09.2011 til 23.10.2011 52 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Sula "NAV-kontor" = "NAV Sula" Filter på tid: 2 uker Fra 12.09.2011
DetaljerHelse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato:
Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon Utgave: 1 Dato: 2012-06-05 Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Tilgjengelighetsanalyser
DetaljerBedriftsundersøkelsen 2018 Møre og Romsdal
// Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen 2018 Møre og Romsdal 24 prosent av bedriftene venter økning i antall ansatte Økende mangel på arbeidskraft Størst mangel innen helserelaterte yrker Post og
DetaljerGod Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11
partnerskapet 2004-2011 Historiske milepæler Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge, (st.m 16, 2002-2003) Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge,
DetaljerHøyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde
Høyring om Nytt inntektssystem Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om nytt inntektssystem Høyringa er på www.kmd.dep.no Høyringsfrist er 1. mars i år Endringar i tråd med
DetaljerFigur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.
Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt
DetaljerEKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerNæringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere
DetaljerSkogsamling Åndalsnes 15/2-17
Skogsamling Åndalsnes 15/2-17 Skogkulturaktivitet i daa 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Planting Markberedning Ungskogpleie Tal utsette planter pr. kommune I 2016 160 000
DetaljerHovedfunn i årets konjunkturbarometer
Hovedfunn i årets konjunkturbarometer Oljenedturen synes å være over for denne gang, og optimismen stiger igjen i alle tre fylkene i Trøndelag og på Nordvestlandet Vi har analysert regnskapene til ca.
DetaljerTilskudd til kommunale veterinærtjenester 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Tilskudd til kommunale veterinærtjenester 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilskot til kommunale veterinærtjenester Stortinget bevilga 134,933 mill. i 2015 - Vakttilskudd 116,823 mill. - Administrasjontilskudd
DetaljerKonjunkturutsikter Møre og Romsdal
Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom
DetaljerKurs/Fagdagar. www.kartverket.no
Kurs/Fagdagar www.kartverket.no 2-dagers kurs i kommunal ajourføring av bygningsinformasjon Formål : Kompetanseheving på kommunal ajourføring av bygningsinformasjon i Matrikkel, FKB-Pbltiltak og FKB-Bygning
DetaljerINNHOLD I MØRE OG ROMSDAL
I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2002 INNHOLD Regnskapstall for 2001 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2001 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri
DetaljerNæringsanalyse for Giske
Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 58/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 58/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 14. desember
DetaljerINNKALLING UTVALGSMØTE I MØRE OG ROMSDAL IDRETTSKRETS MØTE NR.: 04/ MØTEDATO: 16. august 2017 KLOKKESLETT: 18:00 20:30
INNKALLING UTVALGSMØTE I MØRE OG ROMSDAL IDRETTSKRETS MØTE NR.: 04/2017-2018 MØTESTED: Skype MØTEDATO: 16. august 2017 KLOKKESLETT: 18:00 20:30 MØRE OG ROMSDAL IDRETTSKRETS Idrettsvegen. 2, 6413 MOLDE
DetaljerUTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.
UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast
DetaljerOffentlig journal. Innkalling til foretaksmøte i Helse Møre og Romsdal HF 27. april / /
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Dokumenttype:,, Status: J,A 24.04.2018 nnkalling til foretaksmøte i Helse Møre og Romsdal HF 27. april 2018 Styringsdokumenter 2018 2017/432-29 3743/2018
Detaljer3.3 Handel og næringsutvikling
Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort
DetaljerBakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år
Vedlegg Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Pr. 31.03.2013 var det 4 402 mennesker i asylmottak med lovlig opphold som ventet på å få flytte til en kommune. Av disse var det
DetaljerInnvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"
1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.
DetaljerROS-analyse Samanslåing av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde. Hjorten Kafe, Batnfjordsøra Klinikksjef Henrik Erdal 4.
ROS-analyse Samanslåing av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde Hjorten Kafe, Batnfjordsøra Klinikksjef Henrik Erdal 4. februar 2019 Velkomen og innleiing Samfunnsoppdraget vårt like helsetenester av
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 48/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 48/2010 Forfatter(e):
Detaljer