SND INNHOLD I M RE OG ROMSDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SND INNHOLD I M RE OG ROMSDAL"

Transkript

1 SND I M RE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2000 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Mekanisk industri Verft Møbelindustri Reiseliv Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Oppsummering For alle som arbeider med næringsutvikling i Møre og Romsdal, har det i flere år vært et ønske å få tilgang til en samlet oversikt over den økonomiske utviklingen og viktige utviklingstrekk i næringslivet i fylket, både samlet sett og fordelt på ulike nøkkelbransjer. Denne rapporten er et resultat av et samarbeid mellom SND Møre og Romsdal og Nærings- og miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er vår intensjon at dette dokumentet skal distribueres på høstparten hvert år. Regnskapstallene er basert på SND sin regnskapsdatabase BUSTER. På analysetidspunktet inkluderte den regnskap for fra norske aksjeselskap. Det utgjør 9 av alle regnskapspliktige aksjeselskap. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlig selskap utenfor analysen. Bedrifter med driftsenhet i fylket, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår ikke i analysen. Det gjelder selskap som blant annet Hydro Aluminium AS, Stabburet AS og Rolls-Royce Marine AS. Analysen viser at bedriftene i Ulstein-regionen er mest lønnsomme, mens bedriftene i Sunndals-regionen og Ørsta-/Volda-regionen er minst lønnsomme. Analysen viser også at det er store variasjoner i lønnsomheten mellom bransjer og innen de ulike bransjene. Lønnsomheten er best innen fiskeri og fiskeoppdrett, og dårligst innen fiskeforedling og reiseliv. Også møbelbransjen har store utfordringer. Holdes Ekornes AS utenfor analysen, går de andre møbelprodusentene i fylket samlet sett med underskudd.

2 REGNSKAPSTALL FOR FOR NÆRINGSLIVET I MØRE OG ROMSDAL Tabellen under viser regnskapstall for for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på landsbasis, på Møre og Romsdal fylke og på de sju økonomiske regionene i fylket definert av SSB. Molde-regionen: Kristiansunds-regionen: Ålesunds-regionen: Ulstein-regionen: Ørsta/Volda-regionen: Sunndals-regionen: Surnadals-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa Driftsres Dr.res i % 7% Res. før skatt Res. i % 5% EK-% 38% 8% Andel av omsetn. i fylket Molderegionen Kr.sundregionen Ålesundsregionen Ulsteinregionen Ørsta/V.- regionen Tabell 1: Regnskapstall for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner Sunndalregionen Surnadalregionen Bedriftene i Ålesundsregionen står for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket. Bedriftene i Ulsteinregionen skiller seg ut som de klart mest lønnsomme og solide. I noen mindre områder drar lokale energiverk opp soliditeten. Det gjelder bla Østa/Voldaregionen. Bedriftene i Sunndalsregionen har dårligst inntjening og laves soliditet. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står for 4 av den totale omsetningen i fylket. Kristiansundsbedriftene har av omsetningen, Moldebedriftene og Ålesundsbedriftene 3. Bedriftene i Nordmørsregionen står for 1 av omsetningen i fylket, Romsdalsbedriftene for 2 og Sunnmørsbedriftene for 6. Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i Møre og Romsdal FISKERI, FISKEOPPDRETT OG FISKEFOREDLING Tabellene under viser den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i vårt fylke i perioden -99. Næringskode % Tabell 2: Den økonomiske utviklingen innen FISKERI i Møre og Romsdal % 2 en innen fiskerinæringen har økt med 4 i i perioden, men pga en nedgang fra til utgjør sin andel av totalen nå 3 mot tidligere 3. Lønnsomheten og soliditeten er bedre blant fiskeribedriftene i vårt fylke enn resten av landet, men lønnsomheten gikk ned i. 2

3 Næringskode % Tot.kap.rent Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal - 99 en har økt mer i enn i øvrige områder i perioden (+ 6), og hadde i 1 av den totale omsetningen innen bransjen. Det har vært en sterk bedring i lønnsomheten og soliditeten både i vårt fylke som i landet for øvrig. Tas Fjordlaks Aqua AS som i hadde et svært godt år ut av analysen for Møre og Romsdal, reduseres driftsresultatet i % av omsetningen i fra 1 til. andelen reduseres fra 3 til 2 og totalkapital-rentabiliteten fra 1 til 1. Næringskode % Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal - 99 en har økt i perioden -99 med 2 (nominelt) både i fylket og nasjonalt, og har en andel av omsetningen på 3. Inntjeningen i bransjen er marginal, både i og ellers i landet, mens det i analyseperioden har vært en svak bedring i soliditeten Potensialet i fiskeri- og havbruksnæringen i fylket er stort på sikt. Innenfor tradisjonelt fiskeri- og havbruk er det fremdeles mye å hente gjennom markedsarbeid. I tillegg er vi bare i startfasen med hensyn til utnytting av nye oppdrettsarter, nye marine arter, samt biprodukt fra fiskeri og havbruk. Tre av de største oppdrettsselskapene i landet ligger i Møre og Romsdal, og fylket har flest aktører innenfor produksjon av kveiteyngel. En stadig sterkere vertikal integrering i oppdrettsnæringen har gitt bedre samsvar mellom smoltproduksjon og matfiskoppdrett, samt en bedre markedstilpasset produksjon. Vilje til langsiktig arbeid og tung forskings- og utviklingsinnsats må ligge i bunnen dersom potensialet i fiskeri- og havbruksnæringen skal kunne realiseres. Utfordringene og mulighetene innen fiskeri- og havbrukssektoren er: Å styrke næringen i fylket sin posisjon som aktør innen ressursutnytting og i markedene Å tilrettelegge areal på sjø og land som gir rom for fleksibilitet og for å utvikle næringen optimalt, og samtidig være forberedt på å håndtere arealkonflinkter i denne sammenhengen Å lykkes med yngelproduksjon innen torsk- og kveiteoppdrett Å unngå sjukdom, og sikre fôrtilgangen i oppdrettsnæringen Å bidra til økt FoU-aktivitet for utnytting av marine arter, gjennom styrking av FoU- miljøet i fylket og gjennom å stimulere til tettere koblinger mellom næringen og FoU- miljøene i og utenfor fylket Å øke kunnskapen og forståelsen i opinionen, for verdien de naturbaserte næringene står for Å lykkes med rekruttering og kompetanseutvikling innen fiskeri-og havbruksnæringen Å utvikle sterke og lønnsomme virksomheter, gjennom å stimulere til samarbeid mellom ulike ledd i næringen, utnytte ny teknologi, og etablere gode og framtidsrettede produksjonsog logistikkløsninger 3

4 VERFT OG MEKANISK INDUSTRI Næringskode % Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen VERFT i Møre og Romsdal - 99 Lønnsomheten i bransjen har tradisjonelt vært dårlig, men regnskapene fra viser noe bedring. Spesielt gjelder det bedrifter i. Soliditeten i bransjen er betydelig bedret de siste årene, spesielt i bedrifter utenom vårt fylke. Bedriftene i står for 2 av den totale omsetningen i bransjen. Andre analyser viser at 5 av all skipsbygging skjer i. Grunnen til at andelen her er lavere, skyldes at offshoreverkstedene er inkludert i analysen og de utgjør en betydelig del utenom fylket. Næ.kode 28, 29 -% Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal - 99 sin andel av den totale omsetningen er på 1. Lønnsomheten i fylket ligger nå på nivå med landet for øvrig, etter å ha ligget noe over en tid. Soliditeten er styrket i perioden. Det gjøres oppmerksom på at store bedrifter som Glamox AS, Helkama Grepa AS og Moxy Trucks AS pga annen næringskode ikke er med i denne analysen. Det er store bedrifter som trolig ville gitt utslag i analysen % Den maritime verkstedindustrien er preget av sterke sykliske svingninger. Norske verft er i dag kostnadseffektive på utrusting, men norsk kostnadsnivå gjør at en stadig større del av stålarbeidet blir satt vekk til verft i lavkostland. Dette øker den samlede skipsbyggingskapasiteten i landet. Engineering- og designkompetansen ligger i stor grad hos frittstående skipskonsulenter, men flere verft er i ferd med å bygge opp supplerende kompetanse på området. Dette kan skape ny konkurranse, og utelukke verft med egen designkompetanse hos skipskonsulentene. Engineerings- og designkompetanse i verftene vil på den annen side styrke verftene som krevende kunder på dette området, og styrke intern innovasjonsaktivitet. For at norsk verftsindustri skal kunne opprettholde konkurransekraften på sikt bør verftene: gjenvinne kontrollen med utviklingen av unike skipskonsept ha en fleksibel organisering av virksomheten med fokus på aktivitetene i verdikjeden endre fokuset fra enkeltprosjekt (enkeltskip) til totalkonsept der og hensyn til miljø og livsløpskostnader blir satt i fokus Videre er det viktig at verkstedindustrien tar i bruk ny teknologi som bedrer og effektiviserer samarbeidet mellom aktørene i næringsklyngen, reduserer transaksjonskostnadene samt bedrer prosjektstyringen. Utfordringene og mulighetene ligger innenfor: strukturtilpassing- og organisasjonsutvikling markedstilpassing utvikling av rett kompetanse økt attraktivitet og rekruttering av fagarbeidere økt FoU-aktivitet og innovasjon bedre infrastruktur 4

5 FIGUR 1: Utviklingen av lønnsomheten i maritime næringer Figuren viser utviklingen i lønnsomhet fra for de maritime næringer sett under ett. Tallgrunnlaget er hentet fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført av Møreforskning Molde i Tallene kan derfor avvike noe fra andre tall i dokumentet, blant annet avhengig av kategorier og næringskoder. Shipping hadde svært gode år i og, men et mer normalt år i. Lønnsomheten er lav i verftsnæringen i perioden, men og var to brukbare år. Skipskonsulentene har vesentlig bedre lønnsomhet enn verft, og andre underleverandører, men var et svakt år. Maritime næringer utgjør en næringsklynge som består av redere, verft, leverandører til verftsindustrien, og skipskonsulentene. Det er verd å merke seg at de økonomiske samspilleffektene innenfor klyngen bare har styrket seg i perioden 99. Verftenes andel av kontrakter fra lokale rederi har økt fra 24 til 36 prosent. Skipskonsulentenes kontrakter fra redere i Møre og Romsdal har økt fra 20 til 29 prosent, og av samlet antall båter de designet som gikk til verft i Møre og Romsdal, har andelen økt fra 43 prosent i, til 49 prosent i. MØBELINDUSTRI Næ.kode % Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MØBEL i Møre og Romsdal - 99 Møbelprodusentene i står for hele 4 av den totale omsetningen i bransjen. Inntjeningen er omtrent lik i og utenfor fylket, og soliditeten er redusert i perioden. Men tas J E Ekornes AS ut av analysen for, viser analysen at de øvrige møbelprodusentene i ikke tjener penger da det samlede underskudd i var på 5,5 mill. kroner. Dette er urovekkende. Stor uutnyttet produksjonskapasitet, sterk økning i importen, og økt kjedemakt, kombinert med et fallende marked for furumøbler har medvirka til skjerpa priskonkurranse. Dette har ført til reduserte marginer, og svekka resultat, som tallene viser. Viktige utfordringer er derfor å styrke bransjens lønnsomhet og attraktivitet gjennom: Strategisk valg av marked/målgrupper, med sterkere satsing på eksport og merkevarebygging Nyskaping gjennom økt bruk av designkompetanse, alternative materialvalg- og kombinasjoner i eksisterende bedrifter, samt bidra til å skape et godt entreprenørielt klima for nyetableringer Styrke kompetansen. Dette gjelder både utvikling av eksisterende kompetanse og rekruttering av kompetanse for å kunne imøtekomme krav til omstilling og innovasjon i bransjen Økt vektlegging av miljøprofilen i produkter og i produksjonsprosessene. Dette er viktig både samfunns- og bedriftsøkonomisk Satsing på disse områdene vil gi bransjen økt konkurransekraft, som igjen kan gjøre bransjen mer attraktiv både i rekrutteringssammenheng og i forhold til investorkapital. For alle områdene er det viktig å vurdere potensialet som ligger i et tettere samarbeid - innen bransjen, på tvers av bransjer og med eksterne aktører som f.eks. utdanning/fou. 5

6 REISELIV Næ.kode 55 -% Tabell 8: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal Analysen viser at målt i omsetning er et lite reiselivsfylke. en i reiselivsbedriftene i utgjør bare av den totale omsetningen innen reiselivet i Norge. Det har i perioden vært en nedgang i omsetningen i, mens den nasjonalt har økt med 2. Inntjeningen i bransjen er dårlig, både regionalt og nasjonalt. Det har vært en svak bedring i soliditeten, og reiselivsbedriftene i er noe mer solid enn reiselivsbedrifter i andre deler av landet. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal kan vise til vekst både når det gjelder tallet på tilreisende, og tallet på ansatte. Til tross for dette er det her som ellers i landet lav lønnsomhet i næringen. Per i dag er forøvrig statistikkgrunnlaget for hva reiselivsnæringen representerer for dårlig, både når det gjelder verdiskaping og tallet på sysselsatte. Det er derfor en utfordring å skaffe bedre grunnlag for nøkkeltall. Sentrale utfordringer og muligheter for reiselivsnæringen kan samles under følgende punkt: Bedre transporttilbud til/fra og innen fylket Effektivisering av distribusjonssystemet, og bedre markedskommunikasjon: Målet er å få formalisert få men effektive og slagkraftige enheter. Her ligger det muligheter for å styrke enhetene økonomisk, høyne kompetansen, og bedre grunnlaget for markedsføring på egne premisser og i samarbeidsrelasjoner. Færre og sterkere enheter vil og kunne møte utfordringen som ligger i å utvikle reiselivsprodukt som i større grad bidrar til verdiskapinga. Sørge for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen Integrere kultur og kulturanlegg i det kommersielle reiselivet: Kulturarrangement og aktivitet er en viktig del av opplevelsestilbudet i reiselivet. Det ligger derfor store muligheter i å bedre samarbeidet mellom reiselivs- og kulturaktører, og ruste opp og styrke eksisterende kulturanlegg og tiltak, som for eksempel museene, og ulike festivaler. Ta i bruk riktig kompetanse og teknologi i utviklingsprosessen: Reiselivsnæringen har behov for en generell kompetanseheving innen markedsføring, salg, økonomi kundebehandling og språk. Det er i tillegg en utfordring å holde opplæring av fagarbeidere på minimum dagens nivå. Kompetansereformen må utnyttes for å heve kompetansen på mellomledernivå. Det er og avgjørende at viljen og evnen til å ta i bruk ny teknologi er til stede. 6

7 KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) Næ.kode 72, , % Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal - 99 Definisjonen av KIFT (Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) ble laget i forbindelse med SND sin rapport om bransjesegmentet i. KIFT-bedriftene fungerer som støtte og fornyer i forhold til eksisterende næringer, og vil komme til å spille en stadig viktigere rolle i framtidig utvikling. Bransjesegmentet er et satsingsområde for flere departement og det offentlige virkemiddel-appartet, både nasjonalt og regionalt. Vi velger derfor å rapportere også for dette bransjesegmentet selv om Møre og Romsdal sin andel av omsetningen kun utgjør av totalen. Lønnsomheten varierer en del over tid, men ligger jevnt over høyere i Møre og Romsdal enn landet for øvrig. Kategorien forretningsmessig tjenesteyting utgjør ikke mer enn rundt av sysselsettingen i fylket, mens landsgjennomsnittet er bortimot det dobbelte. Den kunnskapsintensive forretningsmessige tjenesteytingen utgjør følgelig en mindre del, da ikke all forretningsmessig tjenesteyting er kunnskapsintensiv. KIFT-virksomhetene vil komme til å spille en viktig rolle i framtidig utvikling av eksisterende næringer. Det er i samspill med krevende kunder innen de etablerte næringene at KIFT- virksomhetene utvikler seg, enten som egne bedrifter eller som deler av eksisterende bedrifter. Det er derfor avgjørende at vi klarer å bruke muligheten som ligger i kobling og utvikling av KIFT-segmentet knyttet opp mot de sterke og etablerte næringene vi har i fylket. De viktigste utfordringene og mulighetene innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting er derfor: rekruttering av arbeidskraft med høyt kunnskapsnivå utvikling av sterke kunnskapsintensive fagmiljø av en viss størrelse, knytta til tunge kundemiljø i fylket utnytting av mulighetene i et mer liberalisert og større privat marked OMSETNING Figur 2 7

8 OPPSUMMERING Samfunnsutviklinga er inne i ei brytningstid, som generelt kan uttrykkes som globalisering. Dette slår sterkt inn i næringslivet, noe regnskapstallene for en stor del indikerer. Det innebærer hardere konkurranse med skjerpa krav til leveringsevne, pris og kvalitet. Men det innebærer også store muligheter knytta til for eksempel markedsføring, lavere transaksjonskostnader, framvekst av nye næringer m.m. I dette bildet ser det ut til at tilgang på rett KOMPETANSE i det rette miljøet, til rett tid og til rett pris blir svært sentralt. Dette vil ha betydning både for konkurranseevnen, innovasjons- og nyskapingsaktiviteten, og graden av forskning og utvikling knyttet til næringslivet. Denne så omtalte kompetansen sitter i hodene og i hendene til enkeltindivid. Ofte er det par, som begge er ute etter arbeid. Disse personene krever i stadig større grad interessante og mangfoldige arbeidsmiljø, som og gir rom for skifte av arbeid. De krever attraktive bomiljø, hvor fritids- og kulturtilbud, sosialt miljø, og ulike typer servicetjenester er sentralt. Fysisk pendling, men og telependling, er mulig, og vil øke. Det ser ut til at bosetting og sysselsetting i økende grad blir uavhengige størrelser. Stedet, stort eller lite, i et nett av steder, vil bli en nøkkelfaktor for rekruttering og utvikling av kompetanse. Det vil ikke lenger være nok for næringslivet å rekruttere stabil arbeidskraft ved å tilby en interessant arbeidsplass - telependling skjer i dag stort sett fra sentrale til perifere strøk. Mulighetene ligger i utvikling av robuste bo- og arbeidsmarkedregioner, noe som blir avgjørende også for næringslivet! Bildet kan kompletteres med at vi i Møre og Romsdal har en FoU-aktivitet, både innkjøpt og innad i bedriftene, som ligger langt under landsgjennomsnittet. Det samme gjelder sysselsetting innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, og generelt utdanningsnivå. Men vi er sterke innen flere bransjer, blant annet har vi en unik maritim næringsklynge, og vi er store innen fiskeri og havbruk. Dette er næringer som har store muligheter gjennom økt FoU og bruk av kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. Mulighetene er mange, og utfordringene store framover! EKSPORT SYSSELSETTING Sysselsatte i en del utvalgte næringer i Møre og Romsdal. 4.kv.. FIGUR 5: Eksport Figurtekst: Møre og Romsdal er ett av tre fylker der næringslivet eksporterer varer for store verdier. Ca. 40 prosent av eksporten fra fylket er fisk og fiskemat. Utgiver: Møre og Romsdal Fylkeskommune i samarbeid med SND Produksjon: Infoseksjonen ved Jørgen Eide/Jostein Fuglset Trykk: EKH trykk

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

SND INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

SND INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL SND I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2001 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri Fiskeoppdrett

Detaljer

#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon

#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon #SkatteFUNN - ditt springbrett til innovasjon I dag Hva er SkatteFUNN? Gjennomføring av et prosjekt Erfaringer fra bedrifter Dine finansieringsmuligheter 2 Kommune: Antall SkatteFUNN-prosjekter på kommunenivå,

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Utvalgte KOSTRA tall.

Utvalgte KOSTRA tall. Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane

Detaljer

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet

Detaljer

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer

Detaljer

Kompetansearbeidsplassutvalget

Kompetansearbeidsplassutvalget Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov. 2015 v/fylkesmann Lodve Solholm Noreg er forandra! 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing,

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Eintydelegmedspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

God Helse partnerskapet i Møre og Romsdal

God Helse partnerskapet i Møre og Romsdal God Helse partnerskapet i Møre og Romsdal Et langsiktig arbeid for å podusere helse i alle samfunnsledd Svein Neerland, seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet Seksjon folkehelse og fysisk aktivitet

Detaljer

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal

Kommunereforma i Møre og Romsdal Kommunereforma i Møre og Romsdal Molde 29.nov. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet Oppdraget

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL

HELSE MØRE OG ROMSDAL HELSE MØRE OG ROMSDAL Administrativt samhandlingsutval for Nordmøre og Romsdal Administrativt samhandlingsutval for Sunnmøre NOTAT Ny turnuslegeordningen endring av tilsettingsprosess og samarbeid med

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Geovekst status. FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4.

Geovekst status. FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4. Geovekst status FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4. Geovekst 2014 Suppleringsdata FKB mottatt (Molde, Fræna, Aukra, Rauma, Kristiansund, Gjemnes og Sunndal) Innlegging av data pågår, kommer med

Detaljer

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Publisert fra 02.09.2011 til 23.10.2011 52 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Sula "NAV-kontor" = "NAV Sula" Filter på tid: 2 uker Fra 12.09.2011

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015 Ålesundsregionen 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

næringslivet INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

næringslivet INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL U T V I K L I N G S T R E K K I næringslivet I MØRE OG ROMSDAL 2004 INNHOLD Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11 partnerskapet 2004-2011 Historiske milepæler Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge, (st.m 16, 2002-2003) Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge,

Detaljer

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om Nytt inntektssystem Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om nytt inntektssystem Høyringa er på www.kmd.dep.no Høyringsfrist er 1. mars i år Endringar i tråd med

Detaljer

Kurs/Fagdagar. www.kartverket.no

Kurs/Fagdagar. www.kartverket.no Kurs/Fagdagar www.kartverket.no 2-dagers kurs i kommunal ajourføring av bygningsinformasjon Formål : Kompetanseheving på kommunal ajourføring av bygningsinformasjon i Matrikkel, FKB-Pbltiltak og FKB-Bygning

Detaljer

Tilskudd til kommunale veterinærtjenester 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Tilskudd til kommunale veterinærtjenester 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilskudd til kommunale veterinærtjenester 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilskot til kommunale veterinærtjenester Stortinget bevilga 134,933 mill. i 2015 - Vakttilskudd 116,823 mill. - Administrasjontilskudd

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2002 INNHOLD Regnskapstall for 2001 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2001 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri

Detaljer

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 58/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 58/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 14. desember

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Vedlegg 5: Liste over verneområde i Møre og Romsdal vassregion

Vedlegg 5: Liste over verneområde i Møre og Romsdal vassregion Vedlegg 5: Liste over verneområde i Møre og Romsdal vassregion Verneområde Kommune Verneformål Verneform Røabukta Aukra Fugleliv/Våtmark DO Ingen Smågevatnet Aukra Våtmark/Fugleliv NR Ingen Hjertvika Aukra

Detaljer

Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år

Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Vedlegg Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Pr. 31.03.2013 var det 4 402 mennesker i asylmottak med lovlig opphold som ventet på å få flytte til en kommune. Av disse var det

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 48/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 48/2010 Forfatter(e):

Detaljer

INNBYGGERNES SYN PÅ ENDRING I KOMMUNESTRUKTUREN

INNBYGGERNES SYN PÅ ENDRING I KOMMUNESTRUKTUREN INNBYGGERNES SYN PÅ ENDRING I KOMMUNESTRUKTUREN Om undersøkelsen Innbyggerundersøkelse gjennomført i 19 kommuner på Sunnmøre 2000 intervju gjennomført per telefon Kvoteutvalg på 100 i hver kommune, 200

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Heilt eller delt? Møre og Romsdal og regionreforma

Heilt eller delt? Møre og Romsdal og regionreforma -Ein tydeleg medspelar Heilt eller delt? Møre og Romsdal og regionreforma Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal Fylkeskommune Regionreform Kva skil regionreforma frå kommunereforma. Kortare

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

Ambulanse Midt-Norge HF Telefon g AlvlBUl ANSE MlD'[.NORC,E Strandveien1, Org_nr:NO I Ho

Ambulanse Midt-Norge HF Telefon g AlvlBUl ANSE MlD'[.NORC,E Strandveien1, Org_nr:NO I Ho Ambulanse Midt-Norge HF Telefon 72 82 18 00 g AlvlBUl ANSE MlD'[.NORC,E Strandveien1, Org_nr:NO998 308 615 7502 Stjørdal wwwambulanse-midtno Qtw Til alle våre leverandører R07 's ~ Stjørdal 4. desember

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 48/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 48/2010 Forfatter(e):

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Midsund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Midsund kommune 2015 Midsund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Oversikt over tilsegn på spelemidlar fordelt på kommunenivå:

Oversikt over tilsegn på spelemidlar fordelt på kommunenivå: Oversikt over tilsegn på spelemidlar fordelt på kommunenivå: Molde: Træffhuset, fleirbrukshall Skaret skisenter, turløyper Reknesbanen, kunstgrasbane Kleivevatnet, tursti og toalett Vågsetra skole, kunstgrasbane

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Kurs for faste verger v/ Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Kurs for faste verger v/ Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kurs for faste verger v/ Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vestnes Fjordhotell 26. april 2016 Odd Jørgen Nilssen og Hilde Halås Hasseløsæther v/ Namsmannen i Molde Tema for forelesningen Gjeldsordning Gjeldsordningsloven

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet

Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet Fylkeskonferanse for LO i Nord-Trøndelag Stiklestad 21. oktober 2016 Fisken er fundamentet på Vikna! Allerede på 1000-tallet

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Skodje kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Skodje kommune 2015 Skodje kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats?

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats? Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats? Trond Hansen Riise PPT Sunndal, Tingvoll og Nesset Hvordan rigger man seg slik at en lykkes? Hva gjør vi i dag for å være ajour om 5 år? Molde 11.09.14

Detaljer

Samarbeid og konkurranse - myter og realiteter. Ola H Grytten Professor NHH/HiALS

Samarbeid og konkurranse - myter og realiteter. Ola H Grytten Professor NHH/HiALS Samarbeid og konkurranse - myter og realiteter Ola H Grytten Professor NHH/HiALS 14.06.2013 Samarbeid vs konkurranse Utnyttelse av konkurransefortrinn nødvendighet for å overleve i næringslivet Samarbeid

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2003 INNHOLD Regnskapstall for 2002 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2002 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann - norske kommuner og reformen - intensjonsavtalen - noen fakta om Sunndal og Nesset 1 Kommunens 4 oppgaver

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030)

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Om todelt konjunkturforløp Hele den petroleumsrelaterte verdikjeden drives av høye oljepriser / investeringer som

Detaljer

Utvikling i kommuneøkonomien i Møre og Romsdal

Utvikling i kommuneøkonomien i Møre og Romsdal Utvikling i kommuneøkonomien i 2006 Møre og Romsdal 1 Innleiing Føremålet med denne rapporten er å seie noko om korleis den økonomiske utviklinga har vore for kommunane i fylket det siste året. Då rapporten

Detaljer

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland Ragnar Tveterås Matstrategisk møte i Måltidets hus 23. august 212 Maksimering av fremtidig verdiskaping (BNP) tilsier at ressurser (arbeidskraft, kapital) bør settes

Detaljer

Møbel og interiørindustrien: Arena møbel/interiørprosjekt

Møbel og interiørindustrien: Arena møbel/interiørprosjekt Møbel og interiørindustrien: Arena møbel/interiørprosjekt Om industrien 400 bedrifter med 11.000 ansatte, mye SMB 12 mrd kr i årlig produksjonsverdi 30 prosent + eksportandel (3,5 mrd) Internasjonalt ledende

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Vekstpotensialet i kunnskapsintensive næringer?

Vekstpotensialet i kunnskapsintensive næringer? Gründerfylket Møre og Romsdal: Vekstpotensialet i kunnskapsintensive næringer? Roar Tobro 28.02.2012 Bakteppet: Kilde SSB / KD 2010 Fra: Ideas2evidence 3 4/11 Fra: Ideas2evidence 4 4/11 Utdanningsnivå

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Smøla kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Smøla kommune 2015 Smøla kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen

Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, torsdag 18.september 2008 Innlegg ved statssekretær Ellen Birgitte Pedersen Mål for folkehelsepolitikken Flere

Detaljer

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 KLYNGEANALYSEN 2012 NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 Scenarioer for 2020 Arild Hervik Oddmund Oterhals NCE Maritime Ålesund, 25. september 2012 Hovedpunkter i fjorårets analyse Svak vekst for rederiene,

Detaljer

UE Møre og Romsdal hoppid ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

UE Møre og Romsdal hoppid ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE UE Møre og Romsdal hoppid 6.3.15 ENTREPRENØRSKAPSLØYPE Forankring i kommunen og skolane sine planer Kommunar pr. 1.3.2015: Averøy Nesset Haram, Rindal Aukra Ørsta Molde Rauma Norddal Skodje Stordal I 2015:

Detaljer

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 %

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 % 2010 synes å bli et rimelig godt år økonomisk med noe lavere omsetning Klyngemekanismene synes fortsatt å fungere rimelig godt gjennom finanskrisen Ordreinngangen tar seg opp tidligere enn antatt Det mest

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015 Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015 Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2007 Møre og Romsdal 2 INNHALD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For andre året på rad gir Møre og Romsdal fylke ut statistikkheftet Fylkesstatistikk. Dette er meint som ein lettfatteleg

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer