INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL"

Transkript

1 I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2002 INNHOLD Regnskapstall for 2001 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2001 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Verft Mekanisk industri Møbelindustri Reiseliv KIFT Landbruk Framtidsutsikter I 2001 viser analysen at det er bedriftene i Ulstein-regionen som er de mest lønnsomme sammen med bedriftene i Molde-regionen. De øvrige bedriftene i fylket har et årsresultat i % av omsetningen på 2-3 %. Det ligger noe under landsgjennomsnittet på 4 %. Bortsett fra bedriftene i Ulstein- og Ørsta/Voldaregionen har bedriftene i fylket en egenkapitalprosent på % mot et landsgjennomsnitt på 30 %. Også for regnskapsåret 2001 viser analysen at det er store variasjoner i lønnsomheten mellom bransjer, innen de ulike bransjene og mellom de ulike kommunene i samme region. Lønnsomheten var i 2001 klart best innen fiskeri, og dårligst innen reiseliv. De største av de analyserte næringene i fylket målt i omsetning er mekanisk industri, verft og fiskeforedling. Disse næringene står samlet for 25 % av den totale omsetningen i fylket, men bare 13 % av verdiskapingen. Mekanisk industri er den største bransjen både målt i omsetning og i verdiskaping. Møre og Romsdal har en dominerende rolle innen bransjer som møbel, fiskeforedling og verft hvor bedriftene i fylket står for ca 1/3 av den nasjonale omsetningen. Analysen Utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal for 2001 viser en samlet oversikt over den økonomiske utviklingen og viktige utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal, både samlet sett og fordelt på ulike nøkkelbransjer. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom SND Møre og Romsdal og Nærings- og miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er 3. året på rad at dokumentet utgis.

2 Regnskapstallene er basert på SND sin regnskapsdatabase BUSTER som igjen henter sine regnskap fra Brønnøysundregistrene. På analysetidspunktet inneholdt BUSTER regnskap for regnskapsåret 2001 fra 95 % av de regnskapspliktige norske aksjeselskapene. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlige selskap utenfor analysen. Vi har imidlertid hentet inn tall for landbruket fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Bedrifter med driftsenhet i Møre og Romsdal, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår ikke i analysen. Det gjelder blant annet selskap som Hydro Aluminium AS, Stabburet AS, Statoil Tjeldbergodden og mange av virksomhetene tilknyttet oljevirksomheten i Kristiansund. Dette er en betydelig svakhet ved analysen, men vi mener at analysen uansett har en verdi da det ikke finnes noe bedre samlet tallmateriale. Regnskapene er sortert etter næringskoder slik bedriftene har oppgitt dem til Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid ikke alltid at disse er korrekt satt, noe som også skaper problem i forbindelse med bransjeanalysene. Dette er det delvis tatt hensyn til ved at det er foretatt en del manuelle korrigeringer. Den økonomiske utviklingen i perioden for aksjeselskapene i Møre og Romsdal Også i år har vi tatt med tall for beregnet verdiskaping i fylket. Verdiskaping = bearbeidingsverdi = omsetning vareforbruk Omsetning Driftsres Dr.res i % 7 % 6 % 6 % 9 % 6 % 12 % 6 % 9 % Res. før skatt Årsresultat Res. i % 4 % 4 % 5 % 6 % 5 % 6 % 5 % 4 % Sum eiendeler Egenkapital EK-% 31 % 38 % 35 % 30 % 34 % 30 % 36 % 30 % Tot.kap.rent. 8 % 8 % 9 % 7 % 8 % 9 % 8 % 8 % Verdiskaping Tabell 1: Den økonomiske utviklingen i perioden for alle aksjeselskapene i Møre og Romsdal. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tallene fra 2001 inneholder regnskap for kun 95 % av de regnskapspliktige aksjeselskapene. Erfaringen viser at de som leverer regnskap langt etter fristen, ofte er små selskap med liten omsetning eller det er selskap med svært dårlig økonomi. Etter at alle har levert regnskap for 2001, kan vi på bakgrunn av dette forvente en samlet omsetning i aksjeselskapene i Møre og Romsdal i 2001 på ca 103 mrd, men med et samlet resultat slik det framkommer i tabellen, dvs en noe lavere lønnsomhet. Som det framgår av analysen, har omsetningen i bedriftene i Møre og Romsdal økt med 11% fra Nasjonalt gikk den ned med mer enn 5 %. Samlet sett er det liten endring i lønnsomheten i næringslivet i Møre og Romsdal i analyseperioden. Soliditeten ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå. De nasjonale tallene viser en negativ utvikling i inntjeningen i perioden , men egenkapitalsituasjonen er stabil. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjorde 4,3 % i 2001 mot 3,7 % i 2000 og 4,1 % i REGNSKAPSTALL FOR 2001 FOR AKSJESELSKAPENE I MØRE OG ROMSDAL Tabellen under viser regnskapstall for 2001 for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på de sju økonomiske regionene i fylket slik de er definert av SSB. Molde-regionen: Kristiansunds-regionen: Ålesunds-regionen: Ulsteinvik-regionen: Ørsta/Volda-regionen: Sunndalsøra-regionen: Surnadals-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa 2

3 Det er i denne analysen viktig å være klar over at vi innenfor enkelte av regionene snakker om et relativt begrenset utvalg av bedrifter og et begrenset geografisk område. Problematikken rundt bedrifter med flere lokaliteter og ett hovedkontor vil her kunne gi store utslag. Det er nok å nevne eksempel som Hydro Aluminium, Statoil Tjeldbergodden og ulike fiskeoppdrettslokaliteter. Sammenlignet med analysen for 2000 er det få endringer i de ulike økonomiske regionenes andel av omsetningen i fylket. Ulstein-regionen har imidlertid økt sin andel fra 12 % til Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske, hvalfangst og ferskvannsfiske. Førstehåndsverdien av fisk i Møre og Romsdal har i perioden økt med ca 23% for rederi som er med i analysen, dvs. rederi som er organisert som aksjeselskap. I årene var det relativt sett mindre variasjoner, men med en sterk økning fra 2000 til Årsaken er sammensatt, men en kraftig prisoppgang på sild, som overkompenserte reduserte kvoter, er trolig en tungtveiende enkeltfaktor. Også et noe bedre industritrål-fiske (tobisfiske) i 2001 i forhold til 2000 kan føres på plussiden. Tabell 2: Regnskapstall for 2001 for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner. 15 %. Bedriftene i Ålesunds-regionen står fortsatt for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket, mens bedriftene i Ulstein-regionen skiller seg ut som de klart mest lønnsomme og solide. Bedriftene i Molde-regionen har bedret sin lønnsomhet, den er uendret i Kristiansunds-regionen, mens de øvrige regionene har redusert sin lønnsomhet fra 2000 til Soliditeten ligger jevnt på ca 30 % i alle regionene bortsett fra Ørsta/Volda-regionen og Ulstein-regionen som ligger klart over. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står for 47 % av den For kvitfisk har det gjort seg gjeldende en kvantumsmessig nedgang, men som for de vesentlige fiskeslagene, unntatt sei, er blitt mer enn kompensert ved høyere priser. Redusert kvantum og lavere pris for reker er et annet utviklingstrekk i negativ retning fra 2000 til For øvrig er bildet relativt sammensatt, og det er vanskelig å peke på flere generelle trekk. En del rederi er organisert som partsrederi og er derfor ikke med i oversikten. Nasjonalt økte førstehåndsverdien i perioden innenfor aksjeselskap med 9 %. Møre og Romsdal sin andel av total førstehåndsverdi har økt noe fra 28 % til 30 %. Totalkapitalrentabiliteten er i perioden sunket fra 15 % til 11 %. Egenkapitalandelen er gått ned fra 28 % til 22 %. Underliggende forhold til dette kan være den struktureringsprossess som bl.a. autolineflåten har vært gjennom, der kvotekjøp har blåst opp kapitalen totale omsetningen i fylket (mot 50 % i 2000 og 47 % i 1999). Kristiansunds-bedriftene har 6 % av omsetningen (mot 7 % i 2000), Molde-bedriftene 9 % (mot 10 % i 2000) og Ålesunds-bedriftene 32 % (mot 34 % i 2000). Det er imidlertid vår oppfatning at Kristiansundsbedriftenes relativt lave andel av omsetningen skyldes at næringslivet i byen er mer "filialisert" enn i de to andre byene. Spesielt gjelder dette mye av virksomheten tilknyttet oljenæringen. Det er derfor rimelig å anta at bedriftene spesielt i Kristiansund i realiteten har en betydelig større omsetning enn det som framkommer i vår analyse. Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKERI i Møre og Romsdal uten at det så langt ga tilstrekkelig uttelling på inntjeningen. Det har i perioden også vært foretatt betydelige investeringer i flåtefornyelse, spesielt innen rekefrysetrålere, autoline og ringnot. Dette gjenspeiles også i at sum anleggsmidler har økt med ca 80 %. Det kan fastslås at fiskerinæringen er svært kapitalkrevende. For landet totalt er totalrentabiliteten i perioden sunket fra 13 % til 8 %. Egenkapitalandelen er videre øket fra 24% til 26%. Inntjeningen har således vært klart bedre i Møre og Romsdal enn Basert på tilgjengelige tall står bedriftene i Nordmørs-regionen for 13 % av omsetningen i fylket, Romsdals-bedriftene for 20 % og Sunnmørs-bedriftene for 67 %. Andelene er tilnærmet uforandret fra året før. Herøy, Rauma og Sandøy er de tre kommunene i fylket hvor den gjennomsnittlige lønnsomheten i aksjeselskapene er størst, mens bedriftene i Nesset er minst lønnsomme. Bedriftene i Herøy er de mest solide med en egenkapitalandel på 55 %, mens bedriftene i Giske kommune er de minst solide med en gjennomsnittlig egenkapitalandel på 12 %. Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i Møre og Romsdal Tabellene under viser den økonomiske utviklingen i i perioden nøkkelbransjer i vårt fylke i perioden FISKERI Økonomiske regioner i Møre og Romsdal Molde- Kr.sund- Ålesunds- Ulstein- Ørsta/V.- Sunndal Surnadal- (i kr) regionen regionen regionen regionen regionen regionen regionen Omsetning Driftsres Dr.res i % 5 % 5 % 3 % 10 % 4 % 5 % 8 % Res. før skatt Årsresultat Res. i % 5 % 3 % 2 % 9 % 2 % 3 % 2 % Sum eiendeler Egenkapital EK-% 29 % 31 % 32 % 49 % 40 % 29 % 31 % Tot.kap.rent. 6% 8% 11% 8% 5% 11 % 6 % Verdiskaping Andel av omsetn. i fylket 20 % 9 % 48 % 15 % 4 % 2 % 3 % Næ.kode M&R Nasjonalt M&R Nasjonalt M&R Nasjonalt M&R Nasjonalt Omsetning Driftsres Dr.res i % 20 % 18 % 15 % 13 % 8 % 9 % 19 % 15 % Res. før skatt Årsresultat Res. i % 13 % 9 % 6 % 5 % 4 % 3 % 14 % 10 % Sum eiendeler Egenkapital EK-% 28 % 24 % 24 % 21 % 20 % 20 % 22 % 26 % Tot.kap.rent. 15 % 13 % 9 % 9 % 5 % 6 % 11 % 8 % Verdiskaping landsgjennomsnittet, selv om nedgangen har vært noe sterkere. (Den høye lønnsomheten nasjonalt i 2000, skyldes i stor grad realisasjon av eiendeler og finansielle transaksjoner i Norway Seafoods.) Behovet for fornyelse er størst innenfor industritrål/nordsjøtrål, og den er allerede godt i gang etter at det blir adgang til strukturering med sammenslåing av rettigheter til enhetskvoter innenfor nordsjøtrål. 23

4 FISKEOPPDRETT Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 9 % 10 % 15 % 13 % 17 % 21 % 2 % 3 % Res. før skatt Årsresultat Res. i % 3 % 5 % 11 % 8 % 15 % 16 % 2 % 5 % Sum eiendeler Egenkapital EK-% 26 % 28 % 33 % 31 % 38 % 34 % 34 % 33 % Tot.kap.rent. 9 % 10 % 20 % 14 % 23 % 23 % 5 % 6 % Verdiskaping Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal Fiskeoppdrettsanalysen omfatter produksjon av settefisk og matfisk; hovedsaklig laks og ørret. I tillegg kommer produksjon av marine arter og skalldyr. Flere av selskapene har virksomheter i flere kommuner og/eller fylker. Dette gir en del unøyaktigheter i analysens grunnlagsmateriale. Fjorårets analyse viste at fiskeoppdrettsbransjen i 2000 var den mest lønnsomme bransjen i fylket. Slik ble det ikke i Omsetningen i Møre og Romsdal gikk ned fra 2,0 mrd til 1,3 mrd og lønnsomheten ble betydelig svekket. Totalkapitalrentabiliteten ble redusert fra 23% til 5%. Både for produsentene i Møre og Romsdal og landet ellers var 2001 et vanskelig år FISKEFOREDLING med svake resultat. Egenkapitalandelen for de 3 siste årene ligger imidlertid relativt stabilt og godt i overkant av 30% for Møre og Romsdal og landet som helhet. Møre og Romsdal har fortsatt en sterk posisjon i havbruksnæringen, med om lag 10% av landets samlede produksjon. Også innenfor marine arter, kveite og torsk har Møre og Romsdal en fremtredende posisjon. Med basis i høy egenkapitalandel, sterkt innslag av vertikalt integrerte selskap og betydelig kompetanse, forventes det at aktørene i Møre og Romsdal har styrke til å håndtere de utfordringene som ligger i dagens noe labile situasjon. Næ-kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 2 % 4 % 2 % 2 % 2 % 3 % 3 % 2 % Res. før skatt Årsresultat Res. i % 0 % 1 % 0 % 0 % 0 % 1 % 1 % - 0 % Sum eiendeler Egenkapital EK-% 18 % 22 % 22 % 23 % 22 % 24 % 23 % 24 % Tot.kap.rent. 7 % 10 % 7 % 6 % 7 % 7 % 8 % 5 % Verdiskaping Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr, samt bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers. Omsetningen innen fiskeforedling har i perioden økt med 25 % i Møre og Romsdal, mens den nasjonalt har økt med 8 %. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjør ved utgangen av %. Inntjeningen i bransjen har vært marginal gjennom hele analyseperioden med et gjennomsnittlig driftsresultat på 2-3 %, likt for bedrifter i Møre og Romsdal og landet for øvrig. Den konvensjonelle industrien har en noe dårligere inntjening enn den pelagiske delen. Soliditeten i fiskeforedlingsbransjen var uendret fra Fiskeindustrien i Møre og Romsdal har de senere år gjennomført store investeringer i nye anlegg og oppgradering av eksisterende anlegg. Dette har gitt en mer rasjonell og effektiv drift, men grunnet forhøyet kronekurs og rentenivå har likevel den norske foredlingsindustrien mistet konkurransekraft overfor utlandet. I tillegg til utfordringer knyttet til rente- og valutaproblematikken står bransjen overfor store utfordringer i forhold til kompetanse-, produkt- og markedsutvikling. I løpet av inneværende år har flere etablerte bedrifter innen fiskeindustrien i fylket gått konkurs. Nevnte risikofaktorer har i vesentlig grad bidratt til dette. Eksporten av fisk og fiskevarer fra Møre og Romsdal var i 2001 ca. 9 mrd. kroner, dvs. 1/3 av landets samlede eksport av sjømat (medregnet oppdrett). VERFT Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 1% 1% 6% 4% 3% 3% 5% 2% Res. før skatt Årsresultat Res. i % -1% 0% 4% 2% 2% 1% 4% 6% Sum eiendeler Egenkapital EK-% 15% 18% 33% 29% 30% 27% 27% 35% Tot.kap.rent. 2% 2% 12% 9% 6% 6% 13% 14% Verdiskaping Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen VERFT i Møre og Romsdal

5 Verftsanalysen omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, båter, skrog og oljeplattformer, innrednings- og installasjonsarbeid, skipsopphogging og produksjon av annet flytende materiell. De fleste av verftene i Møre og Romsdal har hatt en markant økning i aktivitet og inntjening i 2001, mens landet for øvrig viser stagnasjon og svekket inntjening fra drift. Verftsindustrien under ett skiller seg imidlertid ut med en langt høyere andel finansinntekter og finansielle anleggsmidler enn hva verftene i Møre og Romsdal representerer. Bedringen i inntjening for verftene i Møre og Romsdal indikerer imidlertid ikke at soliditeten har økt nevneverdig ut fra utviklingen en ser av balansetallene, og fremdeles er bokført egenkapitalandel for verftene i Møre og Romsdal langt svakere enn for landsgjennomsnittet. Tradisjonelt har de største verftene hatt bedre lønnsomhet enn de mindre, og dette gjenspeiler seg også for Verftene i Aker Yards konsernet og Ulstein Verft AS peker seg ut med den klart beste inntjeningen i Verftene i Møre og Romsdal står for 28% av den totale omsetningen innen verftsindustrien mot 23% i Holder en imidlertid de større offshoreverkstedene samt Unitor AS utenfor analysen viser den at skipsverftene i Møre og Romsdal står for hele 37% av verftsomsetningen i Norge. MEKANISK INDUSTRI Næ.kode 28, Omsetning Driftsres Dr.res i % 6 % 6 % 4 % 4 % 1 % 4 % 4 % 4 % Res. før skatt Årsresultat Res. i % 4 % 4 % 2 % 3 % 6 % 3 % 1 % - 0 % Sum eiendeler Egenkapital EK-% 31 % 28 % 58 % 30 % 39 % 34 % 42 % 19 % Tot.kap.rent. 13 % 9 % 5 % 9 % 2 % 6 % 4 % 8 % Verdiskaping Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. Omsetningen i bransjen økte med 35% i vårt fylke fra 2000 til 2001, noe som i hovedsak skyldes omsetningsvekst i Rolls-Royce på kr 2 mrd, mens den nasjonalt økte med 16%. Dette førte til at Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen i bransjen økte fra 13% til 16%. Driftsresultatet for disse bransjebedriftene i fylket er i 2001 igjen styrket etter svikt de siste to år. Analysen viser at bedriftene innen bransjen mekanisk industri i Møre og Romsdal er relativt solide ved at egenkapitalen er ytterligere styrket i forhold til 2000, og bransjen er langt mer solid enn bransjebedriftene ellers i landet. MØBELINDUSTRI Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 4 % 6 % 4 % 5 % 4 % 4 % 4 % 3 % Res. før skatt Årsresultat Res. i % 3 % 8 % 2 % 3 % 2 % 2 % 2 % 2 % Sum eiendeler Egenkapital EK-% 33 % 36 % 29 % 33 % 28 % 37 % 27 % 35 % Tot.kap.rent. 9 % 16 % 9 % 9 % 10 % 9 % 9 % 7 % Verdiskaping Tabell 8: Den økonomiske utviklingen innen MØBEL i Møre og Romsdal Møbelanalysen omfatter alle aksjeselskap som produserer sittemøbler, spise- og skapmøbler, madrasser, garderobe, kjøkken og baderomsinnredninger, samt andre møbler og innredninger for kontor og butikk m.v. Produsentene i Møre og Romsdal representerte i 2001 ca 38% av den totale omsetningen i norsk møbelindustri, som er en marginal nedgang fra Den negative lønnsomhetsutviklingen som ble påvist i fjorårets rapport har fortsatt i Det er produsenter av tremøbler som har den svakeste resultatutviklingen, men også innen stoppmøbelproduksjon ser man nå klare tendenser til svekket lønnsomhet. Variasjonen er imidlertid stor med Ekorneskonsernet som et klart positivt ytterpunkt. Nisjeorienterte bedrifter ser med noen unntak ut til å klare seg bra. Tallene reflekterer sterk og økende konkurranse fra lavkostland og svekket konkurransevne både nasjonalt og internasjonalt, bl.a som følge av manglende produktmessig omstilling og et høyt kostnadsnivå. Situasjonen i fylkets møbelindustri illustreres best ved å trekke Ekornes ut av analysen. Tallene viser da at den øvrige møbelindustrien gikk fra et samlet positivt driftsresultat på ca 31 mill kr i 2000 til et negativt driftsresultat på ca. 4 mill kr i Tilsvarende økte det negative årsresultatet før skatt fra ca 24 mill kr til ca 42 mill kr. Totalkapitalrentabiliteten ble redusert fra 4% til 2%. Egenkapitalprosenten ble redusert fra 28% til 27%. Antall bedrifter med negativt årsresultat før skatt er over 40. Av disse representerer 5 bedrifter et samlet underskudd på ca 90 mill kr. Utviklingen i 2002 med ytterligere svekkelse av konkurranseevnen har medført konkurser i flere større bedrifter. Generelt er det et betydelig omstillingsbehov innenfor produkt, marked og produksjon/teknologi. Tilførsel av egenkapital vil være en nøkkelfaktor for omstilling i mange bedrifter. 5

6 REISELIV Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 5 % 5 % 3 % 3 % 3 % 2 % 0 % 1 % Res. før skatt Årsresultat Res. i % 2 % 3 % 0 % 1 % 0 % 2 % - 2 % - 0 % Sum eiendeler Egenkapital EK-% 23 % 20 % 20 % 18 % 23 % 19 % 23 % 19 % Tot.kap.rent. 7 % 10 % 5 % 7 % 5 % 5 % 1 % 3 % Verdiskaping Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal Reiselivsanalysen omfatter hotellvirksomhet, annen overnatting, restaurantvirksomhet, bardrift og kantine- og cateringvirksomhet. Møre og Romsdal er et lite reiselivsfylke målt i omsetning. Vel 3 % av den totale registrerte reiselivsomsetningen i landet skjer ved reiselivsbedrifter i Møre og Romsdal. Tallene viser en omsetningsøkning på 15 % siste år mens driftsresultatet viser en reduksjon fra 3 % av omsetningen til 0 %. Dette er dramatisk for en fra før presset næring. På landsbasis er driftsresultatet redusert fra 2 % til 1 % av omsetningen. Egenkapitalbasen for bedriftene i Møre og Romsdal er imidlertid noe bedre enn for landet for øvrig med 23 % mot 19 %. også en viktig bidragsyter for primæromsetning i andre bransjer. Det som kjennetegner utviklingen når en ser på oppdelt statistikk for distriktsanlegg og bynære anlegg er at distriktet taper markedsandeler. Dette er en generell trend for hele landet. I Møre og Romsdal skjer det meste av kapasitetsøkningen i byer og bynære områder. Dette kan medføre vanskelige tider for distriktshoteller og andre anlegg, men økt kapasitet kan også generere økt trafikk. Dette gjelder spesielt innen kurs- og konferansemarkedet. For å lykkes med dette kreves det imidlertid stor grad av samarbeid aktørene i mellom. Verdiskapingen målt i % av omsetningen er stor innen reiselivsnæringen. Dette skyldes at bransjen er preget av høy arbeidsintensitet. Reiselivet er KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) Denne KIFT-analysen omfatter databehandlingsvirksomhet, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon, arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet, teknisk testing og analyse, annonse- og reklamevirksomhet og formidling og utleie av arbeidskraft. Kunnskapsbasert verdiskaping er vanskelig både å se og måle. KIFTbedriften lever i en slags "symbiose" med sin kunde, og dette er med på å skape en sterk relasjon til markedet. Endringer i rammebetingelser Tabell 10: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal og konjunkturer i den eksisterende næringsstrukturen får tilsvarende konsekvenser for KIFT bedriftene. KIFT-bedriftene har en viktig rolle som "agenter" i fornyelsen og moderniseringen av den etablerte næringsstrukturen både i fylket og nasjonalt. Bransjesegmentet har derfor i flere år vært et satsingsområde for det offentlige virkemiddelapparatet. Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen utgjør kun 1,2 %. Omsetningen i bransjesegmentet i Møre og Romsdal har økt med 4 % det siste året, mens den nasjonalt har økt med 25 %. Inntjeningen er akseptabel i Møre og Romsdal, mens den nasjonalt viser at bransjen hadde et lønnsomhetsproblem i Soliditeten både i Møre og Romsdal og nasjonalt er på et akseptabelt nivå. Verdiskapingen målt i % av omsetningen er stor innen KIFT-segmentet. Årsaken til dette er lav vareinnsats/høy arbeidsinnsats i produksjonen. Næ.kode 72, , Omsetning Driftsres Dr.res i % 9 % 5 % 7 % 4 % 7 % 0 % 9 % - 10 % Res. før skatt Årsresultat Res. i % 6 % 4 % 5 % 4 % 22 % 2 % 7 % - 1 % Sum eiendeler Egenkapital EK-% 21 % 32 % 26 % 33 % 36 % 34 % 36 % 31 % Tot.kap.rent. 20 % 13 % 14 % 8 % 11 % 3 % 14 % - 9 % Verdiskaping

7 LANDBRUK Driftsgranskningene i jord- og skogbruk Gjennomsnittstall M&R Vestlandet M&R Vestlandet M&R Vestlandet M&R Vestlandet per bruk Produksjons inntekter i alt * Nettoinntekt Driftsoverskudd Vederlag til arb. og egenkapital pr. årsverk Eiendeler i alt Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Innbefatter ulike typer tillegg knyttet til produksjonen Tabell 11: Den økonomiske utviklingen innen LANDBRUKET i Møre og Romsdal Da driftsenhetene i landbruket ikke er aksjeselskap, finner vi ikke økonomiske nøkkeltall for landbruket i Brønnøysundregistrene. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører imidlertid årlige driftsgranskinger i jord- og skogbruket. Driftsgranskingene er delt inn i landsdeler, bl.a. etter produksjonsgrunnlag og bruksstørrelse. Møre og Romsdal utgjør sammen med Sogn og Fjordane og Hordaland landsdelen Vestlandet, og det er med rundt 60 bruk fra hvert av de tre fylkene. Kontinuiteten blant deltakerne i statistikkgrunnlaget blir framstilt som god, noe som gir godt sammenligningsgrunnlag over tid. De ferskeste fylkesfordelte tallene er fra Utviklingen i landbruket basert på driftsgranskingene vises derfor her i tidsserie 1997 til Alle resultatene er regnet om til 2000-kr etter konsumprisindeksen. Sammenligningsgrunnlaget for fylkestallene er Vestlandet, fordi en her finner et produksjonsgrunnlag og en bruksstørrelse som gjør en sammenligning meningsfull. Hovedtendensene i 2000 for Vestlandet, som også er hovedtrekk i Møre og Romsdal, er at det var et godt år som ga: Økning i driftsresultatet Bedre balanse i kjøttmarkedet og høyere priser andre halvår Gode avlinger for frukt I 2000 økte driftsoverskuddet med 12,9 % i gjennomsnitt for Vestlandet sammenlignet med I tiårsperioden har det vært en kraftig nedgang i driftsoverskuddet første halvdel av 90-tallet, for så å flate ut og stabilisere seg i siste halvdel. Denne tendensen har vært ganske lik for hele landet. Møre og Romsdal har et noe bedre driftsoverskudd enn Vestlandet totalt i perioden, og en større økning fra 1999 til Dette skyldes hovedsakelig større bruk/produksjonsomfang i vårt fylke. Vederlag til arbeid og egenkapital viser en økning på 8,6 % til fra 1999 til 2000 for Vestlandet. Møre og Romsdal kommer godt ut med en litt sterkere økning enn Vestlandet totalt. For melkeproduksjonsbruk, som utgjør basisen for landbruket på Vestlandet, er økningen oppe i 10,8 %. Nettoinntekt i gjennomsnitt per bruk for Vestlandet viser en økning på 9,4 % i 2000, mot 1,4 % i Størrelsen på nettoinntekten skyldes i stor grad inntekter utenom bruket. Det har vært en god økning i egenkapitalen, og den ligger i 2000, som på hele 90-tallet, noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid store variasjoner mellom ulike driftsformer. Samlet gjeld for vestlandsbruka har hatt en liten økning fra 1999, men ligger fremdeles under landsgjennomsnittet. Av vestlandsbruka har Møre og Romsdal høyest gjeld, noe som i første rekke skyldes større omfang og større bruk enn i de to andre vestlandsfylkene. Andre viktige strukturelle utviklingstrekk i fylket til og med 2001: Tredjeparten av melkeproduksjonsbruka har lagt ned produksjonen siste tiårsperiode Totalt antall bruk har gått ned med 25 % i samme periode Jordbruksareal i drift har for første gang vist en svak nedgang i 2000 og 2001 NYSKAPING Tall fra Brønnøysundregisteret viser at det ble registrert 1029 nye foretak i alt i Møre og Romsdal i Fram til november 2002 er tallet 927. Nyregistrerte foretak per 1000 innbyggere i 2001 var 4,2. Dette er en 14. plass på landsbasis, langt etter landsgjennomsnittet som var 4,9. Etableringsraten i Oslo trekker landsgjennomsnittet kraftig opp. Sammenlignet med vestlandsfylkene lå Møre og Romsdal omtrent likt med Sogn og Fjordane og Hordaland, men lavere enn Rogaland. Fordelt på økonomiske regioner har Ulsteinvik-regionen høyest etableringsrate, mens Ørsta/Volda-regionen ligger lavest. Ulsteinvik-regionen er også den regionen hvor bedriftene kommer ut som de mest lønnsomme i denne analysen. NYE REGISTRERTE FORETAK Antall pr innb. Antall pr innb. Møre og Romsdal , ,9 Rogaland , Hordaland , ,9 Sogn og Fjordane 435 4, ,2 Landet , ,9 Landet uten Oslo , ,2 NYE REGISTRERTE FORETAK FORDELT PÅ ØKONOMISKE REGIONER I 2001 Regioner Folketal Nye foretak Pr.1000 innb. Ålesund ,7 Molde ,0 Sunndaløra ,3 Surnadal ,9 Kristiansund ,1 Ørsta/Volda ,6 Ulsteinvik ,0 7

8 FRAMTIDSUTSIKTER NHO og Aetat i fylket gjennomfører begge årlige bedriftundersøkelser ved årets begynnelse. NHO i sine medlemsbedrifter, og Aetat i et stort utvalg bedrifter. Tallene i disse undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, blant annet fordi de opererer med ulik bransjeinndeling. Hver for seg gir de likevel verdifull innsikt i forventet utvikling i arbeidsmarkedet, og utviklingen i økonomien om lag et år fram i tid. NHOs bedriftsundersøkelse for 2002 viser at medlemsbedriftene forventer en omsetningsøkning på 1,9 milliarder, en økning på 6 % sammenlignet med Størst forventning til vekst er det innen verksted, bygg og anlegg, og metall. Noe overraskende oppgir også møbel og treindustri forventet vekst. Skepsisen til markedsutsiktene er størst innen mineral/bergverk, grafisk, kjemisk/prosess og bilbransjen. Eksporten forventes uendret, mens investeringene forventes å øke med hele 1 milliard. Innvesteringer og aktivitet knyttet til Norsk Hydro i Sunndal gir store utslag i materialet. Uten Hydro forventes en svak nedgang i investeringer for de største bedriftene. Aetats bedriftundersøkelse for 2002 viser at 25 % av bedriftene i fylket forventer en økning i sysselsettingen. Økningen er beregnet til et behov for rundt nye medarbeidere i Dette utgjør 2,8 % av arbeidstakerne, og er en reduksjon i forventet vekst på 0,4 % fra i fjor. De regionale variasjonene har snudd, slik at Nordmøre og Romsdal nå er mest optimistisk, mens Sunnmøre forventer lavest sysselsettingsvekst. Forventet vekst i sysselsettingen er markert størst (13,5 % ), og betydelig større enn i fjor innen næringsområdet Produksjon av maskiner og transportmidler. Andre næringsområder som forventer vekst er Trevarer, Hotell-og restaurant og Eiendomsdrift. For Hotell og restaurant er også forventningene større enn i fjor. Bygg og anleggsvirksomhet hadde i fjor en forventet vekst på 6 %, trolig knyttet til behov for arbeidskraft i forbindelse med utbyggingen av Hydro Sunndal på Sunndalsøra. For 2002 er denne forventede veksten nede i 2 %. Begge disse undersøkelsene er gjort ved årsskiftet Fra tidlig vår og framover har næringslivet pekt på høy rente og kronekurs som viktige årsaker til store problemer. Disse problemene har kommet raskt, og det er stor sannsynlighet for at forventningene vil vise seg å ha vært for optimistiske. Tallene så langt i 2002 viser en stigende arbeidsledighet som i gjennomsnitt er oppe i 2,8 % ved utgangen av oktober, mot 2,4 % for samme periode i fjor. Dette utgjør personer. Til og med september 2002 har Møre og Romsdal eksportert for vel 14 mrd. kr, en nedgang på 9,1 % sammenlignet med samme periode i fjor. Store deler av industrien er preget av konkurser, permitteringer og oppsigelser. Hvordan denne situasjonen slår ut i regnskapstall på bransjenivå, får vi først se neste år. OMSETNING EKSPORT Omsetning i bedriftene i de 3 byene og resten av fylket 2001 Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Østfold Vestfold Telemark Buskerud Sogn og Fjordane Nordland Oslo Akershus Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Troms Aust-Agder SYSSELSETTING Omsetning for de ulike bransjer i Møre Møre og og Romsdal (i (i 1000 kr) kr) Mekanisk industri Verftsindustrien Møbelindustrien Yrkesfiskarar KIFT** Reiseliv Fiskeforedling Fiskeoppdrett * Kristiansund Molde Ålesund Resten av fylket Sysselsatte i en del utvalgte næringer i Møre og Romsdal. 4.kv Omsetning i bedriftene fordelt på Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre 2001 Eksport av tradisjonelle varer etter produksjonsfylke i mill. kroner 2000 og KIFT Reiseliv Møbelindustri Verft Mekanisk industri Fiskeforedling Fiskeoppdrett Fiskeri Kilde: SSB Finnmark * Fiskeoppdrett: Matfisk-, stamfisk og FOU og klekkeri- og settefisk ** KIFT ): Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) Kilde: SSB Nordmøre Romsdal Sunnmøre

SND INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

SND INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL SND I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2001 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri Fiskeoppdrett

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2003 INNHOLD Regnskapstall for 2002 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2002 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri

Detaljer

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at

Detaljer

næringslivet INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

næringslivet INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL U T V I K L I N G S T R E K K I næringslivet I MØRE OG ROMSDAL 2004 INNHOLD Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

SND INNHOLD I M RE OG ROMSDAL

SND INNHOLD I M RE OG ROMSDAL SND I M RE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2000 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Mekanisk industri Verft Møbelindustri Reiseliv

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1 Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre

Detaljer

LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai

LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd Ålesund 22 24. mai FRAMTIDSOPPGAVEN Forstå framtida Se muligheter. Se utfordringer Finne framtidsløsningen 100 % BEHOVSGRUPPER ELDRE 67+ 90 % 80 % 80 % 70

Detaljer

Bransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

Bransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Bransjeprogrammet Møre og Romsdal 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Antall bedrifter i Møre og Romsdal innenfor hver bransje 300 284 250 234 200 169 150 100

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den 8. 9. mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 Demensplan 2020 Demensplan 2020 byggjer på erfaringar i Demensplan 2015

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Utvalgte KOSTRA tall.

Utvalgte KOSTRA tall. Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane

Detaljer

Hovedfunn i årets konjunkturbarometer

Hovedfunn i årets konjunkturbarometer Hovedfunn i årets konjunkturbarometer Trøndelag rir offshorestormen av, mens i Møre og Romsdal øynes det håp om at nedgangen er i ferd med å flate ut Optimismen blant bedriftslederne er på full fart oppover

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer for Vestfold 4. kvartal Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3.

Næringslivets økonomibarometer for Vestfold 4. kvartal Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3. 1 Næringslivets økonomibarometer for Vestfold. kvartal 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3. januar 201 Kort om undersøkelsen - - - 3 Utført i tidsrommet 28. oktober

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer.

Næringslivets økonomibarometer. Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjåfør: Andre/Preben 57-01

Møre og Romsdal. Sjåfør: Andre/Preben 57-01 Sjåfør: Andre/Preben 57-01 +47 94 02 88 34 Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Næringslivets muligheter i Forskningsrådet

Næringslivets muligheter i Forskningsrådet 1 Næringslivets muligheter i Forskningsrådet Frokostmøte, Molde næringsforum Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R 08.05.2018 08.05.2018 2 Kunnskapsgrunnlag 2018 Egenutført FoU pr sysselsatt fordelt på

Detaljer

#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon

#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon #SkatteFUNN - ditt springbrett til innovasjon I dag Hva er SkatteFUNN? Gjennomføring av et prosjekt Erfaringer fra bedrifter Dine finansieringsmuligheter 2 Kommune: Antall SkatteFUNN-prosjekter på kommunenivå,

Detaljer

Hovedfunn i årets konjunkturbarometer

Hovedfunn i årets konjunkturbarometer Hovedfunn i årets konjunkturbarometer Oljenedturen synes å være over for denne gang, og optimismen stiger igjen i alle tre fylkene i Trøndelag og på Nordvestlandet Vi har analysert regnskapene til ca.

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal

Kommunereforma i Møre og Romsdal Kommunereforma i Møre og Romsdal Molde 29.nov. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet Oppdraget

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og

Detaljer

NAV Møre og Romsdal. Lavinntekt og utenforskap. 15/ Hege-Beate Skjølberg

NAV Møre og Romsdal. Lavinntekt og utenforskap. 15/ Hege-Beate Skjølberg NAV Møre og Romsdal Lavinntekt og utenforskap 15/10-2019 Hege-Beate Skjølberg NORGE er en velferdsstat- arbeid uansett best Lavinntekt og fattigdom i et velferdssamfunn Økt antall i jobb og færre på ytelser

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn med krisesenter!

Erfaringer fra tilsyn med krisesenter! Erfaringer fra tilsyn med krisesenter! Sverre Veiset 16.05.2019 Smøla Aure Nordmøre Krisesenter (7) Krisesenter for Molde og omegn IKS (10) Krisesenter for Sunnmøre (18) Sandøy Aukra Midsund Fræna Molde

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Thon Hotel Linne

Thon Hotel Linne Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Men først et bakgrunnsteppe Thon Hotel Linne - 17.11.2016 «Sakset fra» Lav rente lenge? Dagens rentebane Sysselsetting

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet

Detaljer

Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016

Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016 Kommunereforma Tilråding 18. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding - på lang sikt Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare Oppdragsbrev

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2018 Møre og Romsdal

Bedriftsundersøkelsen 2018 Møre og Romsdal // Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen 2018 Møre og Romsdal 24 prosent av bedriftene venter økning i antall ansatte Økende mangel på arbeidskraft Størst mangel innen helserelaterte yrker Post og

Detaljer

ARENA NORD-NORGE. I analysen inngår regnskapstall fra 138 424 1 aksjeselskap i Norge, herav 11 675 i Nord-Norge. De offentlige regnskapstallene

ARENA NORD-NORGE. I analysen inngår regnskapstall fra 138 424 1 aksjeselskap i Norge, herav 11 675 i Nord-Norge. De offentlige regnskapstallene ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER HØSTEN 1999 Med analysen "Bedriftsbarometer" ønsker SpareBank 1 Nord-Norge å bidra til økt og verdifull kunnskap om den økonomiske

Detaljer

Møre og Romsdal 57-01

Møre og Romsdal 57-01 57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner

Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner Videokonsultasjoner som alternativ til lange pasientreiser i Helse Midt-Norge HF Christer Jensen Innovasjonsrådgiver Christer.Jensen@helse-mr.no Mob 9945

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb. 2017 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune 1 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune PROGRAM Kl. 13.00 Vel møtt v/ordførar i Stordal Kl. 13.10 Helsing

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Møre og Romsdal 57-01

Møre og Romsdal 57-01 57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje Folkebib. 2152900 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 Molde Folkebib. 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde

Detaljer

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare

Detaljer

Fra tilnærmet stopp i økonomien til moderat aktivitet. Hva med 2016 og 2017? Brent priser, jan sep. 2016

Fra tilnærmet stopp i økonomien til moderat aktivitet. Hva med 2016 og 2017? Brent priser, jan sep. 2016 Fra tilnærmet stopp i økonomien til moderat aktivitet. Hva med 2016 og 2017? 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2015 2014 2016 2 Brent priser, jan. 2008 sep. 2016 Fra tilnærmet stopp i økonomien til moderat

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Møre og Romsdal 57-01

Møre og Romsdal 57-01 57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde

Detaljer

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige. Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: post@fiskeriforskning.no Avd. Bergen:

Detaljer

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked Bedriftsundersøkelsen Hedmark 215 Et stabilt arbeidsmarked NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som

Detaljer

Regnskapsanalyse Bransjer og geografi

Regnskapsanalyse Bransjer og geografi Regnskapsanalyse 2012-2014 Bransjer og geografi Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag der vi har 2014-regnskap med minimum driftsinntekt på 0,5 mill. (Inneholder også

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste «Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste Dagens opptakt vil bestå av: Om Fylkesmannen Regionreform Nasjonale forventningar til kommunane Status kommunereform Møre og Romsdal 2025 Fylkesmannen sine roller

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR. 31.05. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE. Hyggelighets i rapporten: Aller først bør man huske på at mai 2016 var store deler

Detaljer

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio. Forventingsbarometeret Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet 2015. Gjennomført av Sentio. ANTALL ANSATTE I MIDT-NORGE Økt pessimisme i Møre og Romsdal, optimisme i Nord-Trøndelag

Detaljer

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen?

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen? RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? FULL SYSSELSETTING Ikke siden har det vært vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft. LØNNSOMHETEN FALLER

Detaljer

21 etablererstipend og etablererstipend ungdom Tabell 10g. Andel til oppfølging/opplæring av samlet beløp for etablererstipend og

21 etablererstipend og etablererstipend ungdom Tabell 10g. Andel til oppfølging/opplæring av samlet beløp for etablererstipend og Statistikk 2004 Innholdsfortegnelse Tabell 1. Tilsagn til små og mellomstore bedrifter 3 Tabell 2. Tilsagn til nyskaping, omstilling og etablering 4 Tabell 3a. Tilsagn fordelt etter distriktspolitisk virkeområde

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Styrkeanalysen 2017 høst - ROR medlemsmøte Kjelde: nrk.no, foto Gunnar Sandvik

Styrkeanalysen 2017 høst - ROR medlemsmøte Kjelde: nrk.no, foto Gunnar Sandvik Styrkeanalysen 2017 høst - ROR medlemsmøte 07 06 2018 Kjelde: nrk.no, foto Gunnar Sandvik Utvikling folketal - utvalde BA-regionar, fylket og landet BA-region Molde: Molde, Vestnes, Nesset, Midsund, Aukra,

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

ARENA NORD-NORGE. ikke levert regnskap for 1999. Bedriftsbarometer 1. HOVEDKONKLUSJONER 2

ARENA NORD-NORGE. ikke levert regnskap for 1999. Bedriftsbarometer 1. HOVEDKONKLUSJONER 2 ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER HØSTEN 2 Med analysen "Bedriftsbarometer" ønsker Sparebanken Nord-Norge å bidra til økt og verdifull kunnskap om den økonomiske

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 02.03.2017 20606/2017 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Fordeling av kommunale næringsfond 2017 Bakgrunn Fylkeskommunen

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass OLJERELATERTE BEDRIFTER TETTER GAPET Forventningene i bedrifter med aktivitet

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 213 Juni 213 Anleggsbransjen fakta og analyse Mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. God ordreserve hos anleggsentreprenørene. Anleggsbransjen har tilpasset kapasiteten

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

Verdiskaping i Nord-Norge

Verdiskaping i Nord-Norge Verdiskaping i Nord-Norge Kort oversikt over utviklingen i næringslivet 2008-2016 Knut Vareide TF-notat nr. 19/2018 Tittel: Verdiskaping i Nord-Norge Undertittel: Kort oversikt over utviklingen i næringslivet

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I JULI 2016 EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje

Detaljer

Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019

Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019 Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Agenda Møre og Romsdal sida sist Urbanisering og sentralisering Globalt og lokalt Levealder og befolkningssamansetning Globalt

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro RAPPORT 3 2019 vestlandsindeks KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Positive tross internasjonal uro Optimismen fremdeles høy blant vestlandsbedriftene Oljenæringen har aldri hatt høyere

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I APRIL 2016 EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje

Detaljer