næringslivet INNHOLD I MØRE OG ROMSDAL

Transkript

1 U T V I K L I N G S T R E K K I næringslivet I MØRE OG ROMSDAL 2004 INNHOLD Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2003 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Næringsklyngene i Møre og Romsdal Fiskeflåten Fiskeoppdrett Fiskeforedling Verftsindustrien Mekanisk industri Møbelindustri Reiseliv KIFT Landbruk Nyskaping Framtidsutsikter Analysen av regnskapstallene for 2003 viser at omsetningen i aksjeselskapene i fylket har falt med 7 %. Mekanisk industri, verft og fiskeforedling er fortsatt de største næringene i fylket, selv om alle har en klar reduksjon i omsetningen i Resultat og verdiskapning er marginalt bedre i 2003 enn året før. Imidlertid er det en nedgang i resultat i nøkkelbransjene fiskeflåte, fiskeindustri og oppdrett. Både i omsetning og resultat er det stor variasjon bransjemessig og geografisk. Nøkkelbransjene i fylket står for 33 % av den samlede omsetningen. Mens møbelindustrien kan vise til en liten økning i omsetningen, har bransjer som fiskeri, oppdrett, fiskeforedling, reiseliv og ikke minst verft og mekanisk industri en til dels markant nedgang. Møbelbransjen har en klar økning i resultat i Møbel og kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) er de to mest lønnsomme bransjene i fylket og også klart over resten av landet. Fiskeforedling kan vise til bedring i resultatet, men lønnsomheten er fortsatt svak. For fiskeflåten er resultatutviklingen negativ i Samlet er lønnsomheten for bedriftene i Møre og Romsdal på nivå med resten av landet. Egenkapitalprosenten har økt svakt både regionalt og nasjonalt. I nøkkelbransjene er imidlertid egenkapitalen redusert med hele 13 % sammenlignet med Bedriftene i Møre og Romsdal har fortsatt en høyere egenkapitalprosent enn ellers i landet med et gjennomsnitt på 34 % mot 29 % nasjonalt. Geografisk er det i Ulsteinvik- og Ålesund-regionen vi finner den største nedgangen i omsetningen. Ålesund-regionen står for 44 % av omsetningen i fylket, mens Molde-regionen har økt sin andel fra 21 % til 23 %. Det er i Sunndalsøraregionen vi finner de mest lønnsomme bedriftene i fylket. Møre og Romsdal har en dominerende rolle innen bransjene møbel og fiskeforedling hvor bedriftene i fylket står for om lag 40 % av den nasjonale omsetningen, men også i de øvrige nøkkelbransjene er klyngene i Møre og Romsdal betydelige aktører i nasjonal sammenheng.

2 Analysen Utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal viser en samlet oversikt over økonomisk utvikling og viktige utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal. Dataene er fordelt på ulike økonomiske regioner og på ulike nøkkelbransjer. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom Innovasjon Norge i Møre og Romsdal og Regional- og næringsavdelingen i Møre og Romsdal fylke. Det er 5. året at dokumentet utgis. Regnskapstallene er basert på Innovasjon Norge sin regnskapsdatabase BUSTER som igjen henter sine regnskap fra Brønnøysundregistrene. På analysetidspunktet inneholdt BUSTER 93 % av de regnskapspliktige norske aksjeselskapene. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlige selskap utenfor analysen. Det er imidlertid hentet inn tall for landbruket fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Bedrifter med driftsenhet i Møre og Romsdal, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår ikke i analysen. Det gjelder blant annet selskap som Hydro Aluminium AS, Stabburet AS, Statoil Tjeldbergodden og mange av virksomhetene tilknyttet oljevirksomheten i Kristiansund. Dette er en svakhet ved analysen, men analysen har uansett en verdi da det ikke finnes noe bedre samlet tallmateriale som viser den økonomiske utviklingen i næringslivet i Møre og Romsdal, fordelt på regioner og nøkkelbransjer. Regnskapene er sortert etter næringskoder slik bedriftene har oppgitt dem til Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid ikke alltid at disse er korrekt satt, noe som også skaper unøyaktighet i forbindelse med bransjeanalysene. Dette er det delvis tatt hensyn til ved at det er foretatt en del manuelle korrigeringer. Den økonomiske utviklingen i perioden for aksjeselskapene i Møre og Romsdal Verdiskaping = bearbeidingsverdi = omsetning vareforbruk. For sammenligningens skyld er tallene fra foregående år beholdt. De endelige tall for 2002 viser at omsetningen i fylke basert på 100 % av regnskapene, var i overkant av 98 mrd kroner i Det er derfor grunn til å tro at det endelige omsetningstallet for fylket i 2003 vil ligge noe over 90 mrd kroner Omsetning Driftsres Dr.res i % 6 % 12 % 6 % 9 % 6 % 8 % 6 % 10 % Res. før skatt Res. før skatt i % 5 % 13 % 6 % 8 % 3 % 8 % 3 % 10 % Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 34 % 30 % 36 % 30 % 32 % 28 % 34 % 29 % Tot.kap.rent. 8 % 9 % 8 % 8 % 6 % 7 % 7 % 8 % Verdiskaping Innleverte regnskap 93 % 95 % 92 % 93 % Tabell 1: Den økonomiske utviklingen i perioden for alle aksjeselskapene i Møre og Romsdal. 2 Basert på tallene i tabell 1, har omsetningen i bedriftene i Møre og Romsdal gått ned med 7 % fra 2002 til Nasjonalt var det en økning på 7 %. Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen utgjorde i ,4 % mot 3,9 % i Samlet sett er resultatgraden i næringslivet i Møre og Romsdal (resultat før skatt i % av omsetningen) på samme nivå som i 2002, d.v.s. ca 3 %. Nasjonalt er resultatgraden langt høyere, og økt fra 8 til 10 % i Lønnsomheten (total kapital rentabiliteten) i Møre og Romsdal er økt og kun marginalt under landsgjennomsnittet. Egenkapitalprosenten er svakt økt både regionalt og nasjonalt, og bedriftene i Møre og Romsdal har samlet sett fortsatt en noe høyere egenkapitalprosent enn ellers i landet. Det er store bransjevise forskjeller i de bransjer som er med i vår analyse. Det er mindre endringer i de fleste bransjer, men fiskeri har en reduksjon i egenkapitalen på over 30 %. Den samlede verdiskaping i Møre og Romsdal har økt i 2003 på nivå med økningen i resten av landet mens den for nøkkelbransjene samlet sett gikk ned.

3 Regnskapstall for 2003 for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på regioner Tabellen under viser regnskapstall for 2003 for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på de sju økonomiske regionene i fylket slik de er definert av SSB (et rapporteringsnivå mellom kommune og fylke). Økonomiske regioner i Møre og Romsdal (i kr) Molde-regionen Kr.sund-regionen Ålesund-regionen Ulsteinvik-regionen Ørsta/V.-regionen Sunndalsøra-regionen Surnadal-regionen Omsetning Driftsres Dr.res i % Res. før skatt Res. før skatt i % 6 % 2 % 0,4 % 4 % 7 % 6 % 10 % Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 25 % 28 % 29 % 52 % 39 % 27 % 40 % Tot.kap.rent. 7 % 5 % 9 % 5 % 8 % 11 % 8 % Verdiskaping Andel av omsetn. i fylket 23 % 9 % 44 % 15 % 5 % 2 % 3 % Tabell 2: Regnskapstall for 2003 for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner. Det er i denne analysen viktig å være klar over at vi innenfor enkelte av regionene baserer oss på et begrenset antall bedrifter og et begrenset geografisk område. Problematikken rundt bedrifter med flere lokaliteter og ett hovedkontor vil her kunne gi store utslag. Eksempler på dette er Hydro Aluminium Sunndal (omsetning i 2003 på mill kroner), Statoil Tjeldbergodden og ulike fiskeoppdrettslokaliteter. Enkeltselskap med svært god eller dårlig resultater vil også kunne påvirke tallene i betydelig grad i de minste regionene. Sammenlignet med analysen for 2002 er det få endringer i de ulike økonomiske regionenes andel av omsetningen i fylket. Av fylkets totale reduksjon i omsetning på ca 7 mrd fordelte dette seg hovedsakelig på Ulsteinvik og Ålesund-regionen med henholdsvis 3,3 mrd og 3,9 mrd. Dette førte til at Ulsteinvik-regionen reduserte sin andel fra 17 % til 15 % som var samme nivå som denne regionen hadde i Ålesund-regionens andel ble redusert fra 45 % til 44 %, mens denne andelen i 2001 var på 48 %. Molde-regionen opprettholder omsetningen på 2002 nivå, og øker derfor sin relative andel fra 21 til 23 %. Ellers er det kun små endringer. Bedriftene i Ålesundregionen står fortsatt for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket. Trekkes Pan Fish-selskapene ut av analysen har de andre aksjeselskapene i Ålesund-regionen i gjennomsnitt et resultat før skatt i % av omsetningen på 6 %, noe som er en svak bedring i forhold til Bedriftene i Kristiansund-regionen har en resultatgrad godt under landsgjennomsnittet. Det er kun bedriftene i Surnadal-regionen som har en resultatgrad på landsgjennomsnittet. Av øvrige regioner er resultatgraden høyest i Ørsta/Volda-, Molde-, og Sunndal-regionen. Størst reduksjon i resultatgrad er det i Ulsteinvik-regionen på grunn av store underskudd i flere store selskaper innen offshore rederi, verft og fiske. Egenkapitalen i % av totalkapitalen ligger jevnt på % i alle regionene bortsett fra i Ulsteinvik-, Ørsta/Volda- og Surnadal-regionen som ligger over de øvrige regionene og også over landsgjennomsnitt på 29 %. Bedriftene i Ulsteinvik-regionen skiller seg også i 2003 klart ut med en egenkapitalprosent på 52 %. Egenkapitalprosenten er økt i 2003 for alle regioner i fylket. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står også i 2003 for 44 % av den totale omsetningen i fylket. Kristiansund-bedriftene har som i fjor 6 % av omsetningen mens Molde-bedriftene øker sin andel fra 9 % til 11% på bekostning av en tilsvarende reduksjon for Ålesund-bedriftene fra 29 til 27 %. Nordmørs-bedriftene står for 13 % av omsetningen i fylket (uendret fra 2002), Romsdals-bedriftene for 23 % (21 %) og Sunnmørs-bedriftene for 64 % (65 %). Rauma (pga Wenaas AS) og Sykkylven (pga J E Ekornes AS) er de kommunene i fylket med den høyeste gjennomsnittlige resultatgraden i aksjeselskapene (resultat før skatt over 15 % av omsetningen). Sammenligning på kommunenivå gir imidlertid så store variasjoner basert på resultater i enkeltselskap at de ikke egner seg til videre analyse. Molde-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund-regionen: Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund-regionen: Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulsteinvik-regionen: Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta/Volda-regionen: Ørsta og Volda Sunndalsøra-regionen: Sunndal og Tingvoll Surnadal-regionen: Surnadal, Rindal og Halsa Næringsklyngene i Møre og Romsdal Møre og Romsdal her sterke næringsklynger innen maritime og marine bransjer. I tillegg kommer en sterk møbelklynge. Styrken i disse klyngene kommer ikke frem i denne analysen, da bedrifter og aktører ikke blir riktig gruppert gjennom næringskodene. I tillegg kommer at grensesnittet mellom maritim og marin næring i mange tilfeller ikke er skarpt definert. Totalt utgjør omsetningen i nøkkelbransjene som er analysert i rapporten 33 % av den samlede omsetningen i fylket. I 2002 var denne andelen 38 %. En betydelig andel av fylkets omsetning og verdiskaping skjer i bedrifter med andre næringskoder enn de som er analysert. Noen av disse bedriftene er likevel, en del av de regionale næringsklyngene. En slik vesentlig bedriftsgruppe er rederiene, og spesielt er de store offshore rederiene med hovedkontor i fylket, svært viktig aktører i den maritime klynge. Det er god grunn til å anta at analysene av utviklingen i nøkkelbransjene også gir gode indikatorer for utvikling i det øvrig næringsliv i fylke. 3

4 Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i Møre og Romsdal i perioden FISKEFLÅTEN Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 8 % 9 % 19 % 15 % 9 % 11 % 2 % 4 % Res. før skatt Res før skatt i % 2 % 3 % 15 % 11 % 3 % 3 % -9 % -7 % Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 20 % 20 % 22 % 26 % 19 % 19 % 13 % 16 % Tot.kap.rent. 5 % 6 % 11 % 8 % 7 % 7 % 2 % 2 % Verdiskaping Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFLÅTEN i Møre og Romsdal Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske, hvalfangst og ferskvannsfiske. Tallmaterialet inkluderer alle rederi som er organisert som aksjeselskap (partsrederi/ans er ikke med). Fiskeflåten i Møre og Romsdal står for 26 % av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Det har skjedd en betydelig nedgang i førstehåndsverdi (omsetning) av fangst fra 2002 til 2003 ca 370 mill kroner tilsv. 20 %. Tilsvarende reduksjon har funnet sted i landsmålestokk. Forklaringen på denne nedgangen er i hovedsak lavere priser både innen pelagisk og hvitfisk. Prisnedgangen gjorde seg gjeldende på alle viktige fiskeslag torsk, sei, sild både fersk og filet. Tilsvarende var det prisnedgang på klippfisk- både av torsk, sei og lange. Trenden med nedgang i resultat for flåten fortsatte i Et gjennomsnittlig driftsresultat på 2 % er det klart dårligste i den siste 5 års perioden (fom 1999). Snitt for de 4 forutgående år er 13 %. Denne utviklingen bekreftes også i utviklingen i totalrentabilitet som har sunket fra 9 % i 1999 til 2 % i Unntaket er fortsatt ringnotflåten som også i 2003 hadde gode driftsresultat. De øvrige flåtegrupper - autoline, trål, rekefrysetrålere og kystfiske hadde alle dårlig resultat. En stor del av nevnte flåtegrupper hadde i 2003 ikke tilstrekkelig gjeldsbetjeningsevne, og har vært avhengig av forlengelse av avdragstid på langsiktige lån. Egenkapitalprosenten er nede på et lavt nivå. Hovedårsaken er de dårlige resultatene både i 2002 og En medvirkende faktor er fornyelse av flåten og kapitalkrevende kvotekjøp som har blåst opp balanseverdier. Kvotekjøp har ikke gitt forutsatt effekt i inntjening grunnet de lave fiskeprisene. Ser en på utviklingen i egenkapitalprosenten de siste år, er det en reduksjon ifra over 20 % til dagens 13 %. En generell oppgang i fiske- og rekepriser hittil i 2004 vil gi fiskeflåten en forbedring i resultat i 2004, men neppe resultater som kan anses for tilfredstillende. En sterk økning i drivstoffpriser vil spise opp noe av inntektsøkningen som følger av bedre fiskepriser. Egenkapitalprosenten forventes fortsatt å være svak (gjelder ikke ringnot). 4 Bestandsituasjonen er positiv for alle de viktigste fiskeslag. Det forventes uendrede- eller noe økte kvoter i Generelt er det en utvikling i retning av mer forutsigbare kvoter.

5 FISKEOPPDRETT Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 17 % 21 % 3 % 3 % - 8 % - 8 % -11 % -13 % Res. før skatt Res før skatt i % 19 % 21 % 3 % 4 % - 12 % - 14 % -16 % -21 % Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 38 % 34 % 33 % 33 % 38 % 28 % 35 % 21 % Tot.kap.rent. 23 % 23 % 6 % 6 % - 2 % - 2 % -7 % -7 % Verdiskaping Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal Analysen for fiskeoppdrett omfatter produksjon av settefisk og matfisk, hovedsakelig laks og ørret. I tillegg kommer produksjon av marine arter; kveite og torsk, samt skalldyr (hovedsakelig blåskjell). Produksjonen av marine arter og skjell er i en tidlig fase og har derfor et svært begrenset omfang, men den er i vekst. Pan Fish Norway AS registrert i Ålesund er inkludert i tallanalysen, mens de øvrige selskapene i Pan Fish ASA ikke er inkludert. I forhold til 2002 tallene inkluderer 2003 tallene også omsetnigen utenfor Møre og Romsdal. En direkte sammenligning av tallene blir derfor vanskelig. Dette er det tatt hensyn til i analysen. Møre og Romsdal er blant de største oppdrettsfylkene med om lag 100 lakse- og ørretkonsesjoner. Fylket har en andel på ca 10 % av landets samlede produksjon. Norske oppdrettere solgte tonn laks i 2003, til en førstehåndsverdi på 8,2 mrd. kr. Eksportverdien av dette utgjorde 10,1 mrd. kr. Totalproduksjonen av norsk oppdrettsørret var på nærmere tonn. (Kilder: Fiskeridirektoratet og Eksportutvalger for fisk). I primærproduksjonen er det på landsbasis sysselsatt personer, herav om lag 600 i Møre og Romsdal. Sammen med Hordaland og Nordland har Møre og Romsdal 50 % av sysselsettingen. Næringen gir store ringvirkninger innenfor produksjon av fiskefòr og utstyr, samt transport og andre tjenesteytende næringer. Markedssituasjonen for oppdrettsnæringen har vært vanskelig de siste årene. Gjennomsnittlig kilopris for norsk laks har i årene vært følgende: 2000 kr 24,78, 2001 kr 18,15, 2002 kr 16,73 og i 2003 helt ned i kr 16,11. Fra 2000 til 2003 tilsvarer dette et prisfall på 35 %. Året 2003 ble det verste siden krisen i og som for flere resulterte i negativ inntjening. I 2004 er prisene på vei oppover igjen med et gjennomsnitt på ca kr 21,00. Kontroll med kostnadene og rask vekst på grunn av gunstig sjøtemperatur i Møre og Romsdal, gjør at det ventes en bedring dette året. Det største konkurrentlandet til Norge er Chile. Utfordringen framover er å holde et moderat produksjonsvolum for å stabilisere prisene. Mangel på fri markedsadgang til EU er også en viktig utfordring for norske lakse- og ørretprodusenter. Det er neppe rom for særlig volumvekst. Møre og Romsdal har en sterk posisjon innenfor produksjon av marine arter, særlig hva gjelder kveite. På kort sikt har torsk det største vekstpotensiale. Selv om volumene så langt er små, ligger det her betydelige muligheter. Hovedutfordringene er å videreføre satsingen innenfor forskning og utvikling, samt å få tilført nødvendig kapital for biomasseoppbygging. Produksjon av skjell (blåskjell) er i framgang. Her er utfordringene å bygge opp kompetanse, etablere gode logistikkløsninger og å knytte seg til allerede etablerte salgskanaler mot utlandet. FISKEFOREDLING Næ-kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 2 % 3 % 3 % 2 % - 0 % - 1 % 2 % 1 % Res. før skatt Res. før skatt i % 1 % 1 % 1 % 0 % - 0 % - 2 % 1 % -2 % Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 22 % 24 % 23 % 24 % 24 % 21 % 25 % 21% Tot.kap.rent. 7 % 7 % 8 % 5 % 5 % 4 % 6 % 4 % Verdiskaping Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal

6 Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding og konservering av fisk og skalldyr ellers. Analysen omfatter i første rekke foredlingsvirksomheten, mens de selskap som driver med ren trading og eksport og som har andre bransjekoder er holdt utenfor. Analysen påvirkes av endringer i selskapsstrukturer i næringslivet, og dette er i seg selv et utviklingstrekk. Dette medfører blant annet at utvalget av bedrifter ikke vil være helt likt fra år til år. I årets analyse er blant annet Pan Fish Sales USA AS ikke med da dette selskapet er fusjonert inn i Pan Fish Norway AS. Førstnevnte selskap bidro i analysen av 2002-regnskapene med en omsetning på nærmere 800 mill. kr, og dette bidrar til en stor del av omsetningsreduksjonen fra 2002 til Resultatmessig kom foredlingsindustrien langt bedre ut i 2003 i forhold til året før som var et meget svakt år for næringen. En noe bedret valutasituasjon og en betydelig rentenedgang har vært viktige årsaker til dette. Inntjeningen vedvarer dog å være svak i forhold til mange andre bransjer. Omsetningen i analyseutvalget er redusert samtidig som verdiskapingen (omsetning vareforbruk) har økt. Bruttofortjenesten har økt fra 17,5 % i 2002 til 24,3 % i For landet sett under ett var bruttofortjenesten i 2003 på 29,4 %.En viktig årsak til de svake resultatene i fiskerinæringen de siste 2 årene har vært en sterk norsk krone. For klippfisknæringen har utviklingen i Brasilianske Real vært av stor betydning. Krona er også sterk i forhold til USD, mens den er svekket i forhold til Euro. Innen pelagisk fiskeindustri har resultatene vært vedvarende svak i lang tid. Årsaken er i hovedsak stor konkurranse om råstoff grunnet overkapasitet på landsiden. I tillegg har utenlandske landinger blitt betydelig redusert på grunn av vanntrekkbestemmelser som gir landanlegg i EU et klart konkurransefortrinn. Situasjonen i klippfisknæringen ser ut til å normalisere seg, men en ser en stadig økende konkurranse fra utenlandske produsenter. I bransjen er det behov for å øke innsatsen på automatisering og effektivisering av arbeidsprosessene for å møte konkurransen. Markedsforholdene har endret seg betraktelig for fiskeindustrien. I dag er det få og svært store kjeder som i stadig større grad dominerer markedet. Den norske industrien har ikke vært i stand til å organisere seg godt nok i forhold til denne utviklingen og har generelt fått lavere forhandlingsstyrke. Utvidelsen av EU østover vil også få stor innvirkning på bransjen, spesielt innenfor pelagisk sektor. VERFTSINDUSTRI Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 3 % 3 % 5 % 2 % 4 % 3 % 6 % 2 % Res. før skatt Res før skatt i % 3 % 2 % 5 % 6 % 4 % 3 % 5 % 2 % Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 30 % 27 % 27 % 35 % 21 % 39 % 20 % 44 % Tot.kap.rent. 6 % 6 % 13 % 14 % 9 % 10 % 9 % 9 % Verdiskaping Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen VERFTSINDUSTRI i Møre og Romsdal Verftsanalysen omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, skrog og oljeplattformer, innrednings og installasjonsarbeid, skipsopphugging og produksjon av annet flytende materiell. Omsetningen innen verftsbransjen i Møre og Romsdal ble redusert med 3,5 mrd. kroner (39 %) mot 8,1 mrd. kroner (26 %) nasjonalt. Resultatgraden ble vesentlig styrket i fylket mot redusert nasjonalt. Som følge av redusert omsetning ble avkastningen uendret, mot redusert nasjonalt. Der er betydelige forskjeller mellom de ulike verftene når det gjelder lønnsomhet, der Aker-verftene og Ulstein Verft AS leder an. Egenkapitalsituasjonen i verftene er vesentlig svekket siden Dette har i stor grad sammenheng med omstruktureringen og børsnoteringen av Aker Yards ASA og vurderes å ikke svekke løfteevnen for nye prosjekter vesentlig. Soliditeten i verftene er opprettholdt, men dette har sammenheng med at balansene er redusert som følge av lavere aktivitet. Ordresituasjonen har bedret seg i andre og tredje kvartal i 2004, selv om de fleste verft fortsatt har ledig kapasitet sett i forhold til toppåret Det er grunn til å tro at ordresituasjonen vil styrke seg ytterligere i tiden som kommer og at bransjen som helhet vil få et brukbart år i Uansett er det rett å påpeke at norsk verftsindustri har en svakere stilling innen offshoremarkedet internasjonalt enn for 3-4 år siden. Samlet antall kontraherte offshoreskip på verdensbasis nå er ikke vesentlig lavere enn primo 2001, som representerte all time high vedrørende ordrereserve for norske verft. En internasjonalisering av bransjen på denne måten representerer naturlig nok en utfordring for verftene, som for de norske selskapenes del er bundet opp med anlegg i Norge. Aker Yards ASA og Ulstein Verft AS er de som har gjort mest for å tilpasse seg situasjonen, med egne verft i Romania og Brasil og opprettelse av Joint Venture med kinesisk verft. 6

7 MEKANISK INDUSTRI Næ.kode 28, Omsetning Driftsres Dr.res i % 1 % 4 % 4 % 4 % 5 % 4 % 6 % 5 % Res. før skatt Res før skatt i % - 2 % 2 % 2 % 1 % 3% 5 % 4 % 7 % Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 39 % 34 % 42 % 32 % 49 % 33 % 48 % 35 % Tot.kap.rent. 2 % 6 % 4 % 8 % 5 % 9 % 6 % 9 % Verdiskaping Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. Hovedtyngden av akitiviteten gjelder bedrifter som retter seg mot maritim industri, dog finnes også innslag av produsenter av metallvarer til møbelindustrien og annet. Uansett preges utviklingen i bransjen i stor grad av utviklingen i maritim bransje generelt. Analysen viser at omsetningen innen mekanisk industri i Møre og Romsdal ble redusert med mill. kroner eller 16,8 % i forhold til Av dette utgjorde reduksjonen hos Rolls-Royce Marine AS ca 1 mrd. kroner. Dette selskapets omsetning utgjør fortsatt i overkant av 50 % av omsetningen i bransjen i fylket. Fylkets andel av den samlede omsetning i bransjen har falt noe, fra 16,6 % til 15,6 %. Det påpekes at omsetningssvikten i bransjen er langt mindre enn for verftene i fylket. Dette har sammenheng med at design- og utstyrsleverandører har et bedre inngrep med internasjonale redere og verft, og opplever en bedre ordresituasjon enn verftene og tjenesteleverandørene. Dog opplever en at flere nye aktører nå fremtrer som designleverandører til offshoreskip.til tross for at resultatgraden i fylket er økt fra 2002, er der fortsatt langt svakere resultatgrad og avkastning blant bedrifter i Møre og Romsdal enn nasjonalt. Soliditeten i bransjen er god, også om en trekker ut Rolls-Royce Marine AS (øvrige bedrifter har soliditet på i snitt 46,2 %). Utviklingen inneværende år har vært noe bedre fra andre kvartal. Dette har sammenheng med øket ordrereserve ved lokale verft som igjen medfører produksjonsstart på utstyr for lokalt marked. Det er grunn til å tro at samlet omsetning vil overstige den for Maritim bransje er en velutviklet næringsklynge med ledende rederier innen offshore og fisk, designselskap, verft, utstyrsprodusenter, underleverandører, leverandører av tjenester både direkte mot produksjon og andre, som finans, forsikring, klassifisering, etc. En strukturendring, der færre skip bygges i området, vil kunne medføre at klyngen utfordres idet verft, deler av tjenestesektoren og mindre utstyrsleverandører får betydelige utfordringer knyttet til å følge med til utenlandske arenaer. MØBELINDUSTRI Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 4 % 4 % 4 % 3 % 6 % 4 % 8 % 4 % Res. før skatt Res før skatt i % 3 % 3 % 2 % 2 % 5 % 3 % 7 % 4 % Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 28 % 37 % 27 % 35 % 31 % 37 % 33 % 38 % Tot.kap.rent. 10 % 9 % 9 % 7 % 15 % 9 % 20 % 10 % Verdiskaping Tabell 8: Den økonomiske utviklingen innen MØBELINDUSTRI i Møre og Romsdal

8 analysen. Resultatene i møbelbransjen i Møre og Romsdal foruten Ekornes har vist negativ utvikling i flere år, denne trenden synes nå å vise positive endringer for 2003, Driftsresultat i % av omsetning øker fra 2 % til 3,6 %, mens ordinært resultat før skatt øker fra 0 % til 2,0 %. Både driftsresultat og ordinært resultat før skatt har økt fra foregående år. Det er også en nedgang i antall bedrifter med negativt resultat. Høsten 2003 var preget av en økende optimisme som har fortsatt inn i Dette skyldes både lavere rente og en gunstigere kronekurs, samt oppsving i etterspørsel på hjemmemarkedet. I 2004 er det også meldt om en markert økning på eksport. Møbelanalysen omfatter alle aksjeselskap som produserer sittemøbler, spise- og skapmøbler, madrasser, garderobe, kjøkken og baderomsinnredninger, samt andre møbler og innredninger for kontor og butikk samt underleverandører. Produsentene i Møre og Romsdal representerte i % av den totale omsetningen i norsk møbelindustri, noe som er en liten økning fra året før. Analysetallene viser en positiv utvikling, både omsetningstallene og årsresultatene øker. Den største aktøren på møbel i Møre og Romsdal er Ekornes, som i kraft av sin størrelse vil ha stor innflytelse på enringer i denne Stoppede sittemøbler og madrasser har god utvikling, mens kontormøbler nå har stabilisert seg etter et kraftig fall i Konkurransen i markedet antas å bli enda hardere fremover. Det er spesielt produsenter i mellomskiktet på pris som vil merke dette. Møbelprodusentene vil også merke utviklingen på butikksiden, hvor det etableres mer spesialbutikker og nye konstellasjoner av kjeder. Det vil være viktig å utvikle nisjeprodukter og spisse produktene med godt design. Dette skjer gjerne gjennom merkevarebygging, hvor kunden opplever produktet og selskapets rennomè som en merverdi. Også internasjonalisering vil være et viktig verktøy for å sikre seg marked i en stadig mer presset internasjonal konkurranse. REISELIV Næ.kode Omsetning Driftsres Dr.res i % 3 % 2 % 0 % 1 % 1 % 3 % 1 % 2 % Res. før skatt Res før skatt i % 0 % 1 % - 3 % - 1 % - 2 % 1 % -2 % -1 % Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 23 % 19 % 23 % 19 % 20 % 20 % 21 % 20 % Tot.kap.rent. 5 % 5 % 1 % 3 % 2 % 5 % 1 % 4 % Verdiskaping Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal Reiselivsanalysen omfatter hotellvirksomhet, annen overnatting, restaurantvirksomhet, bardrift og kantine- og cateringvirksomhet. Analysen viser en nedgang i omsetningen i Møre og Romsdal fra 2002 til 2003 på 11,5 % og for hele landet på 1,3 %. Resultatet for Møre og Romsdal i 2002 er på -0,9 % av omsetningen, mens det tilsvarende for hele landet var 0,3 %. For 2003 er resultatet henholdsvis -1,5 % og -1,0 %. Egenkapitalandelen ligger på rundt 20 %. Den er synkende, om enn i mindre grad. Totalkapitalrentabiliteten er lav og også den er synkende i Møre og Romsdal, mens den for hele landet er stabil. Utviklingen i 2003 var påvirket av globale hendelser som invasjonen i Irak og SARS-epedimien, samtidig som virkningene av 11. september 2001 henger igjen. Dette rammet først og fremst den oversjøiske turisttrafikken fra USA og Asia. I Møre og Romsdal er det gjennomført en omfattende omstrukturering av distribusjonssystemet idet det er etablert 4 likeverdige og slagkraftige destinsjonsselskap, hvorav det siste kom på plass i 2003: Destinasjon Kristiansund Nordmøre AS, Atlantic Safari AS (Midtfylket), Destinasjon Geirangerfjord Trollstigen AS og Destinasjon Ålesund Sunnmøre. Hotell- og restaurantnæringen i fylket sysselsetter i overkant av personer. I tillegg kommer de mange som er knyttet til andre kategorier reiselivsvirksomheter, som campingplasser, hytteutleie, landbruksrelatert reiseliv m.m. For 2004 er det en klar tendens til bedring i turisttrafikken til Møre og Romsdal, noe som synes å være resultat av de siste års samordning av salgs- og markedsinnsatsen. Imidlertid er lønnsomheten fortsatt for dårlig. Tiltak innenfor produktutvikling og markedsføring står derfor fortsatt i fokus. Bl.a. er det viktig å øke kapasitetsutnyttelsen for serverings- og overnattingsbedriftene, samt styrke opplevelsesproduktene. 8

9 KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) Næ.kode 72, , Omsetning Driftsres Dr.res i % 7 % 0 % 9 % - 10 % 8 % -1 % 8 % 4 % Res. før skatt Res før skatt i % 8 % 2 % 10 % - 16 % 8 % - 9 % 9 % -14 % Årsresultat Sum eiendeler Egenkapital EK-% 36 % 34 % 36 % 31 % 36 % 28 % 37 % 35 % Tot.kap.rent. 11 % 3 % 14 % - 9 % 13 % - 2 % 13 % 7 % Verdiskaping Tabell 10: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal (Tallene i for 2002 er korrigert i forhold til forrige utgave utgitt i 2003) Denne *KIFT-analysen omfatter databehandlingsvirksomhet, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon, arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet, teknisk testing og analyse, annonse- og reklamevirksomhet og formidling og utleie av arbeidskraft. Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen utgjør 1,4 % mot 1,5 % i Omsetningen gikk svakt ned i 2003 mens den nasjonalt økte med 1,7 %. Resultatgrad innen KIFT-segmentet er samlet sett fortsatt god i Møre og Romsdal, mens den er tilsvarende svak nasjonalt. Resultatgraden varierer imidlertid betydelig mellom de ulike bransjene i segmentet. I Møre og Romsdal står databehandlingsvirksomhetene for 21 % av omsetningen. Denne del av bransjen har resultatgrad på 22 %, endret fra et negativt resultat i En vesentlig årsak er resultatetbedring innen salg og drift av nettverk. Regnskap og revisjon står også for 21 % av omsetningen, og har en resultatgrad på 15 %, en svak økning fra Arkitekt/teknisk konsulentvirksomhet er den største av KIFT-bransjene i fylket med hele 40 % av omsetningen. Denne delen av bransjen har den største endring i forhold til Omsetningen er redusert med hele 16 % og lønnsomheten redusert fra bransjens beste på 16 % i 2002 til null resultat i Nedgangen gjelder både byggetekniske konsulenter og skipstekniske konsulenter. For de skipstekniske konsulentene reflekterer dette det lave aktivitetsnivået i bransjen generelt i For 2004 synes det å være en svak bedring i aktivitetsnivået for skipskonsulentene, men utviklingen videre i denne delen av bransjen er usikker. Egenkapitalprosenten både i Møre og Romsdal og nasjonalt er på et akseptabelt nivå. Verdiskapingen målt i % av omsetningen er stor innen KIFT-segmentet (ca 80 %). *KIFT: Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) 9

10 LANDBRUK Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører årlige driftsgranskninger i jord- og skogbruket etter landsdel. Møre og Romsdal er i denne sammenhengen en del av Vestlandet, representert med rundt 60 bruk. De ferskeste fylkesfordelte tallene er fra På grunn av endrede beregningsmodeller er tallene for 2002 ikke direkte sammenlignbare med tall utgitt i tidligere utgaver av Utviklingstrekk. I tillegg til NILF er landbruksavdelingen i Møre og Romsdal fylke, og Innovasjon Norge benyttet som kilder. Driftsgranskningene i jord- og skogbruk Gjennomsnittstall M&R Vestlandet M&R Vestlandet M&R Vestlandet M&R Vestlandet per bruk Produksjons inntekter i alt * Nettoinntekt Driftsoverskudd Vederlag til arb. og egenkapital pr. årsverk Eiendeler i alt Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital * Innbefatter ulike typer tillegg knyttet til produksjonen Hovedtendensene i 2002 for Vestlandet er; et svært godt år for fruktproduksjonen, en økning i resultatet for de fleste størrelsesgrupper av gårdsbruk, og fremdeles et svakt resultat i saueholdet. Tallet på aktive gårdsbruk i Møre og Romsdal sank til under 4000 i 2003, og vi har nå en andel på 7 % av alle gårdsbruk i landet. Møre og Romsdal holder stand med ca 10 % av storfeproduksjonen i landet, men det foregår sterke strukturendringer. Vi ser og at strukturrasjonaliseringen går raskere her enn i de fleste andre fylker. Tallet på melkeproduksjonsbruk går stadig nedover, samtidig som mange satser offensivt. Fra 2001 til 2003 økte gjennomsnittskvoten for aktive bruk med 18 %. Det er nå 12 % av melkeprodusentene som driver i samdrift viste en økning i driftsoverskuddet på 14 % i gjennomsnitt for Vestlandet sammenlignet med Møre og Romsdal har det beste resultatet på ni år, med et driftsoverskudd på i gjennomsnitt. Dette skyldes hovedsakelig større bruk/produksjonsomfang i vårt fylke, en del kombinasjonsbruk melk/svin, økte priser på melk og svinekjøtt, og derav bedre driftsresultat. Vederlag til arbeid og egenkapital viser en liten nedgang på store bruk, men en liten økning for små bruk. Dette har sammenheng med økte vederlag for fruktbruka på Vestlandet, som ofte er små. Totalt sette var det en økning på 8,4 % fra 2001 til Nettoinntekt i gjennomsnitt per bruk for Vestlandet viser en økning på 10 % fra 2001 til De tre vestlandsfylkene kommer svært likt ut. Økningen skriver seg fra økning i bidraget fra jordbruket, og økte lønnsinntekter. Inntekter utenom bruket er med i dette tallet. Framtidig utvikling for landbruket forventes å kreve fortsatt modernisering og effektivisering av tradisjonelt landbruk, men dette er svært ressurskrevende. De aktive melkeproduksjonsmiljøene posisjonerer seg for utfordringene, kjøper kvoter, går sammen i samdrifter, og investerer i bygningsmasse. Utviklingsmulighetene er nært knyttet til rammevilkårene i storfeproduksjonen. Det ligger fremdeles et stort potensial innenfor småskala matproduksjon basert på lokale råvarer, og innenfor tilleggsnæringer som Inn på tunet. NYSKAPING Nye registrerte foretak Antal pr innb. Antal pr innb. Antal pr innb. Antal pr innb. Møre og Romsdal , , , ,2 Landet , , , ,8 Landet uten Oslo , , , ,5 Nye registrerte foretak 2003 fordelt på økonomiske regioner 10 Regioner Folketal Nye foretak Pr.1000 innb. Molde ,2 Kristiansund ,2 Ålesund ,3 Ulsteinvik ,0 Ørsta/Volda ,4 Sunndalsøra ,8 Surnadal ,3 Kilde: Foretaksregisteret Foretak med fem eller flere ansatte eller en omsetning over 5 million eller at de driver med handelsvirksomhet.

11 Tall fra Brønnøysundregistrene viser at det ble registrert 1029 nye foretak i alt i Møre og Romsdal i Dette var 36 foretak mer, og en beskjeden økning på 3,4 % fra Fram til september 2004 er det registrert 854 nye foretak i Møre og Romsdal. Dette er 118 flere nye foretak enn det som var registrert en måned seinere i Situasjonen ser altså noe bedre ut enn i 2002, men det er verd å merke seg at 2002 var et bunnår for nyskaping i hele landet. lavest med en etableringsrate på bare 2,8 per 1000 innbygger. Utviklingen fra 2002 til 2003 gir et brokete bilde. Regionene Molde, Kristiansund og Ulsteinvik har hatt moderat økning, mens Ålesund, Ørsta/Volda, Sunndalsøra og Surnadal har hatt nedgang. I Sunndalsøra-regionen gikk etableringsraten ned fra 4,3 i 2002 til 2,8 i Nyregistrerte foretak per 1000 innbyggere i 2003 er for Møre og Romsdal 4,2, mens landsgjennomsnittet er 4,8. Også for 2003 trekker etableringsraten i Oslo på 7,7 kraftig opp. På landsbasis ligger Møre og Romsdal på en 14. plass. Sogn og Fjordane var dårligste fylke med en etableringsrate på 3,8. Hordaland og Rogaland som vi tidligere har kommet ut svært likt med, ligger nå på henholdsvis 4,4 og 4,5 i etableringsrate. Det er verd å merke seg at spriket mellom dårligst og beste fylke dersom vi holder Oslo utenfor, er på bare 1,5 i etableringsrate. Forskjellen i etableringsrate mellom nest beste fylke som er Finnmark, og Oslo er derimot 2,2. Fordelt på økonomiske regioner er det Ulsteinvik-regionen som i 2003 hadde den høyeste etableringsraten med 5,0 per 1000 innbygger, mens Sunndalsøra lå desidert Framtidsutsikter Etter en periode med nedgang i sysselsettingen og en til dels kraftig økning i arbeidsledigheten kan vi nå se svake signal til bedring. Det er særlig industrien som har merket virkningen av lavkonjunktur, økt internasjonal konkurranse og en ugunstig valuta og rentesituasjon. Konjunktursitua-sjonen har det siste året bedret seg, og særlig rentesituasjonen er merkbart bedre. Sammen med et målrettet omstillingsarbeid i de berørte næringene begynner dette nå å gi resultater. Aetat gjennomfører en årlig bedriftsundersøkelse som kartlegger forventinger til bla. sysselsettingsutviklingen blant arbeidsgivere i Møre og Romsdal. Årets undersøkelse viser en forventning om en samlet økning på ca 800 ansatte mot en nedgang på 400 i fjorårets undersøkelse. Det er særlig innen næringsområdene varehandel, annen industriproduksjon (eks. møbelproduksjon, steinbearbeiding og gjenvinning) og eiendomsdrift (eks. utleie, databehandling, forsikring, regnskap og arbeidsformidling) at man forventer størst økning i antall ansatte. For næringene produksjon av maskin og transportmidler (eks. verfts- og mekanisk industri), kommunikasjon (post og telekommunikasjon) og offentlig forvaltning (eks. politi og brannvesen), venter virksomhetene færre ansatte i 2005 enn i Generelt kan man si at den sterkeste veksten er ventet i tjenesteytende sektor, og da primært i private servicebedrifter. Dette er en langsiktig trend både nasjonalt og internasjonalt som kan forventes å fortsette også fremover. Det forventes en svak nedgang i offentlig sektor etter en sammenhengende vekst i hele etterkrigstiden. I 2003 kunne vi for første gang i det moderne Norge registrere en stagnasjon i antall offentlig ansatte. Fortsatt press på offentlige budsjetter, krav om rasjonalisering og økt privatisering tilsier at stagnasjon/nedgang i antall ansatte vil prege denne sektoren i fortsettelsen. Samlet viser undersøkelsen økt optimisme i industrien, selv om deler av verft- og mekanisk industri fortsatt forventer en svak nedgang. Dette stemmer godt overens med eksportstatistikken som viser en klar vekst fra 2003 til 2004 for vårt fylke. Til tross for denne optimismen er den langsiktige trenden færre industriarbeidsplasser. Det er i dag få tegn til at fylket igjen skal få en industrisysselsetting tilsvarende den vi hadde for bare få år tilbake. Det må likevel legges til at industrien og de kompetansemiljø den representerer er viktige motorer i utviklingen av arbeidsplasser i tjenesteytende sektor. En del større utbygginger i fylket gjør sammen med bedre konjunkturer at det er berettinget optimisme i bygg- og anleggsektoren. Ser vi på den geografiske fordelingen når det gjelder forventninger til sysselsettingsutviklingen kan vi konstatere at det er de store by-regionene som er vinnerne. Den langsiktige trenden med stadig sterkere sentralisering ser ikke ut til snu. Det er i Romsdal det er mest optimistiske i forhold til en økning i antall ansatte. Bl.a. gjør Ormen Lange utbyggingen at bedriftene i bygg- og anlegg vil øke antall ansatte. På Sunnmøre har en negativ utvikling snudd til en svakt positiv forventning. Størst optimisme er det innenfor varehandel og møbelindustri. Også på Nordmøre er det forventninger til vekst i antall ansatte, da spesielt innenfor produksjon av metallvarer, utvinning av olje og gass, og bygg- og anlegg. Utviklingen i antall arbeidsledige underbygger de utviklingstrekk som er presentert her. 11

12 Omsetning Eksport Sysselsetting Kilde: SSB *Fiskeoppdrett, stamfisk og FOU og klekkeri- og settefisk, skjell og skalldyr. **KIFT: Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. 12 Kilde: SSB ekh.no Foto: Øivind Leren