Bedriftene i Ålesund-regionen står for 44% av omsetningen i fylket og har vesentlig bedret resultatgrad, fra så vidt positiv i 2003 til 9% i 2004.

Transkript

1 U T V I K L I N G S T R E K K I næringslivet I MØRE OG ROMSDAL 2005 INNHOLD Regnskapstall for 2004 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2004 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Næringsklyngene i Møre og Romsdal Fiskeflåten Fiskeoppdrett Fiskeforedling Verftsindustrien Mekanisk industri Møbelindustri Reiseliv KIFT Landbruk Nyskaping Framtidsutsikter Næringslivet i Møre og Romsdal 2004 Analysen av regnskapstallene for 2004 viser at omsetningen i aksjeselskapene i fylket har økt med 6% siden i fjor. Bransjegruppen knyttet til fisk (fiskeri, oppdrett og foredling) viste alle en økning i omsetning, resultat og lønnsomhet. For verftene i fylket var imidlertid 2004 et vanskelig år med sterkt redusert omsetning og lønnsomhet. Mekanisk industri er fortsatt den største næringen i fylket målt etter omsetning, men viser en reduksjon i resultat og lønnsomhet. Nest største bransjegruppe er fiskeforedling, fulgt av verft og møbel. Sammenlignet med analysen for 2003 er det få endringer i de økonomiske regionenes andel av omsetningen i fylket. Av fylkets totale økning i omsetningen på ca 5,4 mrd fordelte dette seg hovedsakelig på Ålesund-regionen med 2,4 mrd og Molde regionen med ca 1,5 mrd. Ulsteinvikregionen fortsatte å redusere sin andel fra 15 % til 14 %. Bedriftene i Ålesund-regionen står for 44% av omsetningen i fylket og har vesentlig bedret resultatgrad, fra så vidt positiv i 2003 til 9% i Bedriftene i Kristiansund-regionen har lavest resultatgrad med 5%, mens Ulsteinvik regionen har lavest lønnsomhet målt i total kapital rentabilitet. Samlet er lønnsomheten for bedriftene i Møre og Romsdal noe under resten av landet. Egenkapitalprosenten er redusert både regionalt og nasjonalt, men bedriftene i Møre og Romsdal har fortsatt en høyere egenkapitalgrad enn ellers i landet. Møre og Romsdal har en dominerende rolle innen bransjene møbel og fi skeforedling hvor bedriftene i fylket står for om lag 40 % av den nasjonale omsetningen, men også i de øvrige nøkkelbransjene er klyngene i Møre og Romsdal betydelige aktører i nasjonal sammenheng. Utsiktene for næringslivet i Møre og Romsdal synes samlet å være gode på kort og mellomlang sikt. Utviklingen er i stor grad drevet av høy aktivitet innen olje- og gass-sektoren, kombinert med en gunstig rente og valutautvikling. På lang sikt er det en utfordring at utviklingen er svak i næringer med et langsiktig vekstpotensial, som for eksempel KIFT og til dels reiseliv.

2 tatet av et samarbeid mellom Innovasjon Norge i Møre og Romsdal, Regional- og næringsavdelingen i Møre og Romsdal fylke og NHO i Møre og Romsdal. Det er 6. året på rad at dokumentet utgis. Regnskapstallene er basert på Innovasjon Norge sin regnskapsdatabase BUSTER som igjen henter sine regnskap fra Brønnøysundregistrene. På analysetidspunktet inneholdt BUSTER regnskap for regnskapsåret 2004 fra 93 % av de regnskapspliktige norske aksjeselskapene. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlige selskap utenfor analysen. Det er imidlertid hentet inn tall for landbruket fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Analysen Utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal viser en samlet oversikt over økonomisk utvikling og viktige utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal. Dataene er fordelt på ulike økonomiske regioner og på ulike nøkkelbransjer. Rapporten er resul- Bedrifter med driftsenhet i Møre og Romsdal, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår ikke i analysen. Det gjelder blant annet selskap som Hydro Aluminium AS, Stabburet AS, Statoil Tjeldbergodden og en del av virksomhetene tilknyttet oljevirksomheten i Kristiansund. Dette er en svakhet ved analysen, men analysen har uansett en verdi da det ikke fi nnes noe bedre samlet tallmateriale som viser den økonomiske utviklingen i næringslivet i Møre og Romsdal, fordelt på regioner og nøkkelbransjer. Regnskapene er sortert etter næringskoder slik bedriftene har oppgitt dem til Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid ikke alltid at disse er korrekt satt, noe som også skaper unøyaktighet i forbindelse med bransjeanalysene. Dette er det delvis tatt hensyn til ved at det er foretatt en del manuelle korrigeringer. Den økonomiske utviklingen i perioden for aksjeselskapene i Møre og Romsdal Verdiskaping = bearbeidingsverdi = omsetning vareforbruk. For sammenligningens skyld er tallene fra foregående år beholdt. Basert på tallene i tabell 1, har omsetningen i bedriftene i Møre og Romsdal økt med ca 6 % fra 2003 til Nasjonalt var det en økning på ca 18 %. Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen utgjorde i 2004 ca 3 %. Andelen har hatt en gradvis årlig reduksjon fra 4% i Omsetning Driftsresultat Driftsres i % 6 % 9 % 6 % 8 % 6 % 10 % 7 % 12 % Resultat før skatt Resultat før skatt % 6 % 9 % 2 % 7 % 3 % 10 % 8 % 16 % Årsresultat Årsres i % 5 % 4 % 1 % 3 % 2 % 6 % 7 % 10 % Eiendeler Egenkapital Egenkapital % 36 % 29 % 32 % 27 % 34 % 29 % 32 % 28 % Tot Kap Rent % 5 % 8 % 6 % 7 % 7 % 8 % 8 % 10 % Verdiskaping Innleverte regnskap 95 % 92 % 93 % 93 % Tabell 1: Den økonomiske utviklingen i perioden for alle aksjeselskapene i Møre og Romsdal. Samlet sett er resultatgraden i næringslivet i Møre og Romsdal (resultat før skatt i % av omsetningen) økt vesentlig fra ca 3% i 2003 til over 8%. Nasjonalt er resultatgraden langt høyere, og økt fra 10% til 16% i Bedringen i resultatgrad er vesentlig større enn bedringen i driftsresultat. I tillegg til effekt av lave renter og endrede valutaforhold, er dette trolig en konsekvens av posisjonering i forhold til uttak av utbytte som følge av endringer i skatteregler. Lønnsomheten (total kapital rentabiliteten) i Møre og Romsdal har økt til 8,1%, men dette er relativt sett en mindre økning en den en ser nasjonalt. Egenkapitalprosenten i Møre og Romsdal har falt noe, men er stadig over det nasjonale nivå. Den samlede verdiskapingen i Møre og Romsdal har økt i 2004 med 6%, mens økningen på landsbasis er på hele 25%. Det er 7789 selskap med i analysen. 2

3 Regnskapstall for 2004 for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på regioner Tabellen under viser regnskapstall for 2004 for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på de sju økonomiske regionene i fylket slik de er defi nert av SSB (et rapporteringsnivå mellom kommune og fylke). ( i 1000kr) Kristiansund-region Molde-regionen Sunndalsøra-reg. Surnadal-regionen Ulsteinvik-regionen Ørsta/Volda-reg. Ålesund-reg. Omsetning Driftsresultat Driftsres i % 6 % 8% 7 % 10 % 6 % 7 % 7 % Resultat før skatt Resultat før skatt % 5 % 10 % 7 % 11 % 6 % 8 % 9 % Årsresultat Årsres i % 4 % 8 % 6 % 9 % 5 % 7 % 7 % Eiendeler Egenkapital Egenkapital % 27 % 27 % 25 % 26 % 50 % 35 % 27 % Tot Kap Rent % 8 % 8 % 13 % 7 % 5 % 8 % 10 % Verdiskaping Antall bedrifter Andel av oms. i fylket 8 % 23 % 2 % 3 % 14 % 5 % 45 % Tabell 2: Regnskapstall for 2004 for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner. Det er i denne analysen viktig å være klar over at vi innenfor enkelte av regionene baserer oss på et begrenset antall bedrifter og et begrenset geografi sk område. Problematikken rundt bedrifter med fl ere lokaliteter og ett hovedkontor vil her kunne gi store utslag. Eksempler på dette er Hydro Aluminium Sunndal (omsetning i 2004 på 7.2 milliarder kroner), Statoil Tjeldbergodden og ulike fi skeoppdrettslokaliteter. Enkeltselskap med svært god eller dårlig lønnsomhet vil også kunne påvirke tallene i betydelig grad i de minste regionene. På samme måte vil forskjellige konserns regnskapsmessige disposisjoner påvirke analysen. Sammenlignet med analysen for 2003 er det få endringer i de ulike økonomiske regionenes andel av omsetningen i fylket. Av fylkets totale økning i omsetning på ca 5,3 mrd fordelte dette seg hovedsakelig på Ålesund-regionen med 2,4 mrd og og Molde-regionen med ca 1,5 mrd. Ulsteinvik-regionen fortsatte å redusere sin andel fra 15 % til 14 %. Ellers er det kun små endringer. Bedriftene i Ålesund-regionen står for 45% av omsetningen i fylket og har vesentlig bedret resultatgrad fra så vidt positiv i 2003 til 9% i Bedriftene i Kristiansundregionen har lavest resultatgrad med 5%, mens Ulsteinvik regionen har lavest lønnsomhet målt i total kapital rentabilitet. Lønnsomhet for bedriftene i Surnadal-regionen er sterkt dominert av Amfi Eiendom ASA. Den relativt lave lønnsomheten i Ulsteinvik-regionen har sin årsak i underskudd i flere store selskaper innen offshorerederi, verft og fi skeforedling og fi ske. Soliditeten (egenkapitalen i % av totalkapitalen) ligger jevnt på % i alle regionene bortsett fra i Ulsteinvik-og Ørsta/Volda regionen som er mer solide enn de øvrige i fylket og landsgjennomsnitt på 28 %. Bedriftene i Ulsteinvik-regionen skiller seg også i 2004 klart ut med en soliditet på vel 50%. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står i 2003 for 45 % av den totale omsetningen i fylket. Seg i mellom holder bykommunene sine posisjoner med Kristiansund-bedriftene 6 %, Molde-bedriftene 12% og Ålesund-bedriftene 27 %. Nordmørs-bedriftene står for 13 % av omsetningen i fylket, Romsdals-bedriftene for 23 % og Sunnmørsbedriftene for 64 %. Sammenligning på kommunenivå gir så store variasjoner basert på resultater i enkeltselskap at de ikke egner seg til videre analyse. Molde-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund-regionen: Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund-regionen: Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulsteinvik-regionen: Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta/Volda-regionen: Ørsta og Volda Sunndalsøra-regionen: Sunndal og Tingvoll Surnadal-regionen: Surnadal, Rindal og Halsa Næringsklyngene i Møre og Romsdal Totalt utgjør omsetningen i nøkkelbransjene som er analysert i rapporten 36% av den samlede omsetningen i fylket. I 2003 var denne andelen 33%. Møre og Romsdal har sterke næringsklynger innen maritime og marine bransjer. I tillegg kommer en sterk møbelklynge. Styrken i disse klyngene kommer ikke frem i denne analysen, da bedrifter og aktører ikke blir gruppert i klyngestruktur gjennom næringskodene. I tillegg kommer at grensesnittet mellom maritim og marin næring i mange tilfeller ikke er skarpt defi nert. En betydelig andel av fylkets omsetning og verdiskaping skjer i bedrifter med andre næringskoder enn de som er analysert. Noen av disse bedriftene er likevel en del av de regionale næringsklyngene. En slik vesentlig bedriftsgruppe er rederiene, og spesielt er de store offshore rederiene med hovedkontor i fylket svært viktig aktører i den maritime klynge. Et annet eksempel på dette er selskapene i gruppen med næringskode for engros handel med fi sk og skalldyr. Denne gruppen omsetter for over 4 mrd og har en resultatgrad på nær 13%. Bygg og anlegg er ikke trukket ut som en nøkkel bransje. Næringen omsatte for ca 6,5 mrd og har en resultatgrad på 5% i Det er imidlertid god grunn til å anta at analysene av utviklingen i nøkkelbransjene gir gode indikatorer for utviklingen i det øvrig næringslivet i fylke. 3

4 Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i Møre og Romsdal i perioden FISKEFLÅTEN Næ-kode Omsetning Driftsresultat Driftsres i % 17 % 14 % 9 % 10 % 2 % 4 % 11 % 10 % Resultat før skatt Resultat før skatt i % 12% 9 % 2 % 2 % -9% -7 % 5 % 5 % Årsresultat Årsres i % 12 % 7 % 2 % 3 % -11 % -8 % 2 % 3 % Eiendeler Egenkapital Egenkapital % 20 % 18 % 18 % 18 % 13 % 16 % 10 % 12 % Tot Kap Rent % 10 % 9 % 6 % 6 % 2 % 2 % 5 % 5 % Verdiskaping Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen fi skefl åten i Møre og Romsdal Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfi ske, hvalfangst og ferskvannsfi ske. Tallmaterialet inkluderer alle rederi som er organisert som aksjeselskap (partsrederi/ans er ikke med). Fiskefl åten i Møre og Romsdal står for 34 % av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Det forhold at partsrederi/ans ikke er med, innebærer at tallene ikke gir ett fullt bilde av totalomsetningen m.v. Trenden og sammenligningen med nasjonale tallstørrelser gir imidlertid en god illustrasjon av utviklingen. Lønnsomheten for fl åten under ett har bedret seg vesentlig fra 2003 til 2004 fra et gj.sn driftsresultat i 2003 på 1,7% til 10,6 i Dette representerer mer et normalår i et 5 års perspektiv. Dette gjenspeiler seg også i en positiv utvikling i total rentabiliteten. Med unntak av rekefrysetrålerne, har alle fl åtegrupper hatt en positiv utvikling i Innen autoline, som er en viktig fartøygruppe i Møre og Romsdal, har utviklingen vært positiv. Noen av fartøyene i gruppen har imidlertid fortsatt noe svak gjeldsbetjeningsevne. Rekefrysetrålerne som i sin helhet befi nner seg i Møre og Romsdal, har betydelige problemer med lønnsomheten. Dette skyldes kombinasjonen av ekstraordinære lave rekepriser kombinert med rekordhøye priser på drivstoff. Egenkapitalandelen har fortsatt en negativ utvikling både i fylket og på nasjonal basis på tross av den positive utviklingen i inntjening. Ser en på utviklingen i bokført egenkapitalandel de siste 5 år, er det en halvering fra ca. 20,5% til dagens 10,4%. Hvitfi skprisene er i dag normale sett i et lengre perspektiv. Prisene innen pelagisk sektor (makrell og sild) er imidlertid historisk høye. Det må derfor forventes ytterligere bedring i resultat for denne gruppen i Forøvrig ventes en fortsatt positiv utvikling i resultat for øvrige fl åtegrupper i 2005 med unntak for rekefrysetrålerne. Dette som følge av gj.snittlig bedre priser og dels som følge av positiv effekt av pågående strukturering i flåten. Den sterke økningen i drivstoffpriser (og for linefartøy også agnpriser) vil spise opp noe av inntektsøkningen som følger av bedre fi skepriser. Egenkapitalandelen forventes fortsatt å være svak (gjelder ikke ringnot). Bestandsituasjonen er positiv for alle de viktigste fi skeslag. Det forventes uendrede- eller noe økte kvoter i Generelt er det en utvikling i retning av mer forutsigbare kvoter. FISKEOPPDRETT Næ-kode Omsetning Driftsresultat Driftsres i % 3 % 1 % -2 % -9 % -11 % -13 % 5 % 4 % Resultat før skatt Resultat før skatt i % 2 % 3 % -7 % -15 % -16 % -21 % 2 % 0 % Årsresultat Årsres i % 2 % 4 % -7 % -12 % -13 % -17 % 2 % -1 % Eiendeler Egenkapital Egenkapital % 35 % 32 % 36 % 27 % 35 % 21 % 32 % 24 % Tot Kap Rent % 4 % 6 % 0 % -3 % -7 % -7 % 6 % 4 % Verdiskaping Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen fi skeoppdrett i Møre og Romsdal

5 Analysen for fiskeoppdrett er basert på innhentede regnskapstall og omfatter hovedsakelig produksjon av laks og ørret. I tillegg kommer marine arter, dvs. torsk og kveite, samt blåskjell. Resultatmessig er det framgang i 2004 i forhold til året før, men det er langt fram til toppåret Resultatgraden (resultat før skatt) for fylket var i ,4 % og for hele landet -20,6 %. Tillsvarende for 2004 er 2,1% og -0,3 %. Totalkapitalrentabiliteten var i 2003 negativ både for både fylket og hele landet. I 2004 er den positiv, men lav, med henholdsvis 5,9% og 3,7%. Det synes ikke å være noen direkte sammenheng mellom bedriftens størrelse (omsetning) og resultat. I alle størrelseskategorier er det store variasjoner, fra negative resultat til rundt 20%. Således er det ingen entydig årsakssammenheng knyttet til bransjemessige forhold. Bedrifter med omsetning i intervallet 15. mill. kr til 65 mill. kr gjør det jevnt over best, relativt sett, mens lønnsomheten blant de største er mer moderat. De fi re beste har et gjennomsnittlig resultat på 20,6% i Møre og Romsdal er blant de største oppdrettsfylkene med 116 lakse- og ørretkonsesjoner. Samlet er det ca. 500 sysselsatte i primærproduksjonen i fylket og i overkant av på landsbasis. Sammen med Hordaland og Nordland har Møre og Romsdal 50% av sysselsettingen. Næringen gir store ringvirkninger innenfor produksjon av fi skefôr og utstyr, samt transport og andre tjenesteytende næringer. I 2004 ble det solgt tonn laks og tonn ørret fra Møre og Romsdal. For hele landet er tallene henholdsvis tonn og tonn. Samlet tilsvarer dette en volumøkning på ca. 11% fra året før. Omsetningen for Møre og Romsdal var på 2,5 mrd. kr og for hele landet 15,8 mrd. kr. Prisen på laks og ørret har variert mye opp gjennom årene, noe som i sterk grad påvirker lønnsomheten. Fra toppåret 2000 sank gjennomsnittsprisen på laks fra nesten kr 25,00 pr. kg, ned mot kr 16,- i 2003, for så igjen å stige til 17,50 i Prisen på ørret sank fra kr 24,- i 2000, til under kr 17,- i 2002, for så igjen å stige til kr 20,- i Fra 2003 til 2004 har lakseprisen gjennomsnittlig økt med 8,7 %, og for ørret med 12,4 %. FISKEFOREDLING Oppdrett av marine arter er i en tidlig fase og mengdene her er relativt små. Møre og Romsdal er et ledende fylke når det gjelder oppdrett av kveite. I 2004 ble det solgt 560 tonn fra produsenter her i fylket (38 mill. kr). Samlet volum for hele landet var på 630 tonn (42,5 mill. kr). Kveiteoppdrett er fullt ut basert på yngel klekket i landanlegg. Salg av oppdrettet torsk, produsert i Møre og Romsdal, var i 2004 på 636 tonn (14,2 mill. kr). For hele landet utgjorde salget tonn (72,2 mill. kr). Produksjonen her er basert dels på villfanget yngel, dels på yngel klekket på landanlegg. Aktiviteten innenfor skjelldyrking, blåskjell, er relativ liten i Møre og Romsdal. Imidlertid kommer nye aktører til, men det vil sannsynligvis ta flere år før skjelldyrking får noe særlig omfang i fylket til tross for at det er tildelt mange konsesjoner. Norsk oppdrettsnæring er sterkt eksportrettet, med EU som viktigste marked. Priskonkurransen fra andre store oppdrettsnasjoner, først og fremst Chile, er stor. For å møte denne utfordringen må produksjonskostnadene ytterligere ned. Her ligger det muligheter i et forbedret fôringsregime, nye tekniske løsninger og styrket kompetanse. En bredt anlagt havbruksrettet forskningsog utviklinginnsats må til, gjerne i form av prosjekt der også oppdretterne selv involveres direkte. Således er oppdrettsnæringens nærhet til forskningsinstitusjoner og ulike kategorier leverandører, slik som i Møre og Romsdal, viktig. For tiden vurderer EU-kommisjonen ulike importrestriksjoner overfor norsk oppdrettslaks, enten straffetoll eller en minsteprisordning. Det hersker stor spenning omkring utfallet av dette. Uansett hva som velges vil det kunne medføre dramatiske konsekvenser for norske produsenter dersom de betraktninger som nå gjøres i kommisjonen, blir vedtatt. Den største veksten i oppdrettsnæringen relativt sett, antas å komme innenfor marine arter, forutsatt at det etableres et langsiktig avlsarbeid som sikrer kvalitet og store nok mengder yngel. Her ligger en stor utfordring hos næringen selv og det offentlige virkemiddelapparatet for å initiere og samordne ulike forsknings- og utviklingstiltak. Næ-kode Omsetning Driftsresultat Driftsres i % 3 % 2 % 0 % -1 % 2 % 1 % 3 % 2 % Resultat før skatt Resultat før skatt i % 3 % 1 % 0 % -2 % 1 % -2 % 3 % 2 % Årsresultat Årsres i % 2 % 0 % 0 % -2 % 0 % -2 % 3 % 1 % Eiendeler Egenkapital Egenkapital % 23 % 24 % 24 % 21 % 25 % 21 % 23 % 24 % Tot Kap Rent % 11 % 6 % 5 % 3 % 6 % 4 % 11 % 7 % Verdiskaping Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen fiskeforedling i Møre og Romsdal Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfi sk, tørrfi sk, klippfisk og fiskehermetikk, frysing av fi sk, fi skefi leter, skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding og konservering av av fisk og skalldyr ellers. Analysen omfatter i første rekke foredlingsvirksomheten, mens de selskapene som driver med ren trading og eksport og som har andre bransjekoder, er holdt utenfor. Analysen påvirkes av endringer i selskapsstrukturer i næringslivet, og dette er i seg selv et utviklingstrekk. For er medtatt Jangaard Export AS som tidligere har vært rap- 5

6 portert under kategorien annet, og dette påvirket tallene for 2003, mens utviklingen fra det ene året til det andre blir korrekt. Denne bedriften er isolert sett den bedriften som har størst omsetning. Veksten i omsetning i 2004 kan tilskrives økende priser, spesielt for pelagisk fi sk. Resultatmessig fortsatte fremgangen fra 2003 for bedriftene på landsplan, men bedriftene i Møre og Romsdal hadde samme resultatmargin. I absolutte tall er det en forbedring, og denne er spesielt markert for pelagisk industri selv om mange bedrifter fortsatt gikk med underskudd. Resultatmarginen er imidlertid bare på 2,6% av omsetningen, noe som er for lite. Markedene for sild og makrell har tatt unna det som har blitt landet, og til stigende priser. For sild går hovedtyngden til Russland og Ukraina, mens Polen nå viser reduksjon etter at de kom inn i EU. Makrell selges i hovedsak på det japanske markedet, men en større andel går nå via Kina for bearbeiding. Det er betydelig overkapasitet i pelagisk industri, og anleggene får derfor lav utnyttelse. Sesongene blir korte, og manglende leveranser fra utenlandske fartøyer har også bidratt negativt. Det har vært aksjonert mot kjøperne i Irland/Skottland/Shetland med stenging og kontroller, og vi kan håpe på at situasjonen vil normalisere seg gjennom at konkurransevilkårene igjen blir tilnærmet like. For saltfi sk/klippfi sk er det ikke store endringer i markedene, men prisene har bedret seg noe. Det synes nå å kunne bli større konkurranse fra Kina også på disse produktene, og dette vil nok presse prisene. VERFTSINDUSTRI Næ-kode Omsetning Driftsresultat Driftsres i % 6 % 2 % 4 % 3 % 7 % 2 % 2 % 2 % Resultat før skatt Resultat før skatt i % 5 % 8 % 4 % 3 % 7 % 2 % 2 % 4 % Årsresultat Årsres i % 4 % 7 % 3 % 3 % 5 % 2 % 2 % 1 % Eiendeler Egenkapital Egenkapital % 27 % 42 % 21 % 39 % 20 % 44 % 31 % 42 % Tot Kap Rent % 12 % 12 % 9 % 10 % 9 % 9 % 3 % 5 % Verdiskaping Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen verftsindustrien i Møre og Romsdal Verftsanalysen omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, skrog og oljeplattformer, innrednings- og installasjonsarbeid, skipsopphugging og produksjon av annet fl ytende materiell. Omsetningen innen verftsbransjen i Møre og Romsdal ble redusert med 927 mill. kroner (17 %) mot en økning på 628 mill. kr (2,7 %) nasjonalt. Resultatgraden ble vesentlig svekket i fylket, samtidig som det også var en mindre svekkelse nasjonalt. Et resultat av svekket lønnsomhet i 2004 og økende prosjektmengde og balanseverdier, medførte at avkastningen (rentabiliteten) ble dramatisk svekket i Tilsvarende trend, men uttrykt i mindre målestokk, fi nner en også nasjonalt. Alle de ledende verftene i fylket leverte relativt svake fi nansielle resultater i Egenkapitalen og soliditeten i verftene er styrket, blant annet som resultat av kapitalinnskudd fra konsernselskap inn i Aker Yards AS virksomhet i fylket. Egenakapitalandelen er fortsatt svakere i fylket enn i landet som helhet. Ordresituasjonen for alle verft i fylket er pr. i dag svært god. Fra og med andre halvår 2004 har der vært foretatt en spesielt høy mengde kontraheringer, noe som har resultert at de fl este verft har god kapasitetsutnyttelse til langt ut i 2007 og delvis Det er grunn til å forvente gode økonomiske resultater i bransjen for årene Den største risikoen for bransjen på kort sikt synes å være høye materialpriser og svak leveringsevne fra typiske skrogverft i Øst-Europa. Årsaken til endringen må i stor grad sies å være at kontraheringen i nye konkurrentland, spesielt Kina, er redusert. Nykontraheringen av skip innen olje/offshore, som representerer det viktigste markedssegmentet for verft i vårt område, har vært relativt stabil over tid. Imidlertid hadde verftene i fylket i en periode fra vansker med å gripe dette markedet. En viktig årsak til den seneste gunstige utviklingen kan være at det i løpet av det siste året har blitt kontrahert en høyere andel av avanserte offshore-fartøy, hvor norske verft sannsynligvis fortsatt har kompetansefortrinn. Fiskefartøyer utgjør en stadig mindre del av kontraheringsmassen. De båtene som bygges er i hovedsak mindre fartøyer, som bygges ved de mindre verftene i området. Til tross for at situasjonen for øyeblikket er lys, er det et faktum at den internasjonaliseringen av bransjen som har foregått de siste 5 10 år i økende grad representerer en utfordring for norske verft. Aker Yards AS er det selskapet som har gjort mest for å tilpasse seg situasjonen, med egne verft i Romania og Brasil, hvor en i sistnevnte tilfelle også har lansert planer om ytterligere oppbygging av kapasietet. 6

7 MEKANISK INDUSTRI Næ-kode 28, Omsetning Driftsresultat Driftsres i % 4 % 4 % 5 % 4 % 5 % 5 % 4 % 5 % Resultat før skatt Resultat før skatt i % 2 % 1 % 3 % 4 % 4 % 7 % 3 % 8 % Årsresultat Årsres i % 1 % 0 % 2 % 3 % 3 % 7 % 2 % 7 % Eiendeler Egenkapital Egenkapital % 42 % 32 % 44 % 32 % 48 % 35 % 44 % 36 % Tot Kap Rent % 4 % 8 % 5 % 8 % 6 % 9 % 4 % 10 % Verdiskaping Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen mekanisk industri i Møre og Romsdal Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. Hovedtyngden av aktiviteten gjelder bedrifter som retter seg mot maritim industri, dog fi nnes også innslag av produsenter av metallvarer til møbelindustrien og annet. Uansett preges utviklingen i bransjen i stor grad av utviklingen i den maritime bransjen generelt. Analysen viser at omsetningen innen mekanisk industri økte med 530 mill. kr. eller 6,5 % i forhold til Det som er verdt å merke seg i denne sammenheng er at største aktør i bransjen Rolls-Royce Marine AS hadde en vekst på kun 39 mill. kr eller 0,9 %. Dette kan ha sammenheng med en evt. økning av Rolls-Royce produksjon i andre land. Rolls-Royce Marine AS står, med ca 4,3 mrd. kr i omsetning, for 49,9 % av omsetningen i bransjen i fylket. Resultatgraden (årsresultat før skatt) i bransjen i fylket er svak og ble svekket ytterligere i Samme tendens vises på nasjonal basis, men fortsatt oppviser bransjen i landet som helhet langt bedre resultatgrad enn bedriftene i Møre og Romsdal. Soliditeten i bedriftene er god om enn noe svekket siste år. Selv om en trekker ut Rolls-Royce Marine AS, forblir soliditeten god på 40,8 %, noe som riktignok er en reduksjon fra 46,2 % i Utviklingen fra og med siste halvdel av 2004 og frem til i dag har vært god. Det forventes at omsetningen vil fortsette å øke i bransjen i nærmeste fremtid. Dette har sammenheng med at lokal verftsindustri lyktes i å kontrahere svært mange skip fra andre halvår 2004 og frem til i dag, noe som igjen har resultert i høy etterspørsel etter designleveranser og utstyr. Fylkets andel av den samlede omsetningen i bransjen er uendret fra 2003, med 15,6 % av omsetningen. Det påpekes at samtidig som bransjen opplevde en viss vekst i 2004, fikk verftene sin omsetning redusert. Dette er en trend som er videreført fra 2003 og viser at designog utstyrsleverandører har et stadig bedre grep om et internasjonalt marked som delvis er ulikt det som lokale verft opererer mot. MØBELINDUSTRI Maritim bransje i vårt fylke er en velutviklet næringsklynge med ledende rederier innen offshore og fi sk, designselskap, verft, utstyrsprodusenter, underleverandører og tjenesteleverandører både direkte mot produksjon og andre, som fi nans, forsikring, klasse, etc. En radikal strukturendring, der antall skip bygget i området blir dramatisk redusert, vil kunne medføre at klyngen utfordres, idet verft, deler av tjenestesektoren og mindre utstyrsleverandører kan få betydelige utfordringer knyttet til å følge med til utenlandske arenaer. Næ-kode Omsetning Driftsresultat Driftsres i % 4 % 3 % 6 % 4 % 8 % 4 % 9 % 6 % Resultat før skatt Resultat før skatt i % 2 % 2 % 5 % 3 % 7 % 4 % 10 % 6 % Årsresultat Årsres i % 2 % 2 % 5 % 3 % 5 % 2% 7 % 5 % Eiendeler Egenkapital Egenkapital % 27 % 35 % 31 % 37 % 33 % 38 % 27 % 33 % Tot Kap Rent % 9 % 7 % 15 % 9 % 20 % 10 % 20 % 13 % Verdiskaping Tabell 8: Den økonomiske utviklingen innen møbelindustri i Møre og Romsdal Møbelanalysen omfatter alle aksjeselskap som produserer sittemøbler, spise- og skapmøbler, madrasser, garderobe, kjøkken og baderomsinnredninger, samt andre møbler og innredninger for kontor og butikk samt underleverandører. Produsentene i Møre og Romsdal står for 37,5 % av den totale omsetningen i norsk møbelindustri, noe som er en nedgang på 3,5 % fra

8 Analysen viser at omsetningen for møbelindustrien i Møre og Romsdal falt med 2,4 % i forhold til året før, mens det for hele bransjen var en økning på 8,4 %. Til tross for en liten nedgang i omsetningen økte lønnsomheten, men %-vis lavere enn for hele landet. Lønnsomheten i Møre og Romsdal er likevel høyere enn for landet som helhet. Den største aktøren på møbel i Møre og Romsdal er Ekornes, som i kraft av sin størrelse vil ha stor innfl ytelse på endringer i denne analysen. Analysen viser likevel positiv utvikling for næringen med økt lønnsomhet, og trenden fortsetter fra 2003, med stadig færre bedrifter med problemer og negativt resultat. Slutten av 2004 og inn i 2005 viser et lite fall i eksporten. Stoppede sitte-/hjemmemøbel faller noe, mens særlig kontormøbler øker på eksport. Det kan bety at møbelindustrien utenfor Møre og Romsdal gjør det noe bedre nå. Dette kan skyldes en midlertidig korreksjon etter et kraftig fall på kontormøbler i Importen til Norge økte med ca 14 %, men ble dratt kraftig opp av en vekst i dele-importen på 20 %. Deler utgjør ca 1/7 av totalimport på ca 7 mrd kr. Hjemmemarkedet er preget av kjedemakt mot mindre norske leverandører. Likevel har fl ere norske produsenter markedsmakt gjennom merkenavn, innovative designprodukter og distribusjon. Dette gjelder alle delmarkeder dvs sittemøbler, madrass og kontormøbler. Bruk av design og merkevarebygging vil være et stadig viktigere konkurransefortrinn for norsk møbelproduksjon i konkurranse med import fra lavkostland. REISELIV Næ-kode Omsetning Driftsresultat Driftsres i % -1 % 1 % 1 % 2 % 1 % 2 % 3 % 3 % Resultat før skatt Resultat før skatt i % -3 % -1 % -2 % 0 % -2 % 1 % 1 % 2 % Årsresultat Årsres i % -2 % -1 % -2 % 0 % -2 % 0 % 0 % 1 % Eiendeler Egenkapital Egenkapital % 24 % 18 % 22 % 19 % 21 % 20 % 22 % 19 % Tot Kap Rent % -1 % 3 % 2 % 4 % 1 % 4 % 4 % 6 % Verdiskaping Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen reiseliv i Møre og Romsdal Reiselivsanalysen omfatter hotellvirksomhet, annen overnatting, restaurantvirksomhet, gatekjøkken, bardrift, kantine- og cateringvirksomhet, kaffeer, gatekjøkken og salatbarer. Analysen viser fortsatt nedgang i omsetningen i Møre og Romsdal fra 2003 til Driftsresultatet viser en forbedring fra 1% til 2,9% av omsetningen. Egenkapitalandelen viser en svak økning på 1 %. Tendensen til nedgang i totalkapitalrentabiliteten er snudd. Egenkapitalandelen viser en svak oppgang på 1 % til 22 %. Det var forventet en vekst på 4 % i Europa på internasjonale turistankomster. Dette kan virke lite sammenlignet med veksten på verdensbasis på hele 10 %. I denne sammenhengen er det viktig å huske at Europa er den mest modne feriedestinasjon i verden, sammenlignet med for eksempel nye reisemål i Asia og at en ikke kan forvente tilsvarende økning for Europa. Til tross for nye konkurrenter, står Europa for 55 % av de totale internasjonale ankomster på verdensbasis (ETC Research Group). Norge hadde en økning på totalt 5 % fra 2003 til 2004 når vi ser på utenlandske og norske kommersielle overnattinger samlet (SSB). Totalt for Møre og Romsdal var det en økning på 4 % i antall gjestedøgn. For utenlandske reisende var økningen på 3,0 % og for innenlandske var økningen på 4,6 %. En må kunne forvente at en med den økningen en har på internasjonale turistankomster at Møre og Romsdal også skal få sin del av økningen. De store kjedehotellene fanges ikke opp av regnskapsstatistikken og kan være en feilkilde. De kjedene som har sine hovedkontor i fylket og har overnattingsbedrifter i andre fylker er tatt ut av statistikken. Det må være et mål for reiselivsnæringen i fylket at den minst skal ta ut sin andel av omsetningsøkningen på landsbasis. Med den drahjelp en har fått ved den oppmerksomhet fjordene har fått og at Geirangerfjorden har fått status som verdensarvområde, bør potensialet for vekst være høyere enn for gjennomsnittet i landet. Den nye organiseringen av distribusjonssystemet i fi re slagkraftige destinasjonsselskap har ennå ikke gitt den effekten som kan forventes. De arbeider i et marked med langsiktige avtaler slik at effekten ikke kommer umiddelbart. Oppgaven til destinasjonsselskapene er å profilere området sammen med aktørene. Prosessen med å skape positive følelser for reisemålene er lang. I dette arbeidet er det også viktig at aktørene står samlet. For å ha gjennomslag i markedet er det også et vesentlig element at produktene er oversiktlige og lett å bestille både enkeltvis og som pakker. Dette gjelder ikke bare for Møre og Romsdal men er generelt for områdene med mange små aktører. Det har ikke vært tilfredsstillende løsninger på booking fram til nå og dette kan kanskje være en årsak til at fylket ikke har klart å ta ut sin andel av veksten på landsbasis. Det er derfor viktig å fokusere på dette i framtiden ved siden av tiltak innen produktutvikling og felles markedsarbeid. 8

9 KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) Næ-kode 72, , Omsetning Driftsresultat Driftsres i % 9 % -2 % 8 % -1 % 8 % 3 % 10 % 5 % Resultat før skatt Resultat før skatt i % 10 % -5 % 8 % -9 % 9 % -1 % 11 % 6 % Årsresultat Årsres i % 7 % -5 % 6 % -10 % 7 % -3 % 8 % 4 % Eiendeler Egenkapital Egenkapital % 36 % 30 % 35 % 28 % 37 % 35 % 32 % 36 % Tot Kap Rent % 13 % 1 % 12 % -2 % 13 % 7 % 15 % 9 % Verdiskaping Tabell 10: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal KIFT-analysen omfatter databehandlingsvirksomhet, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon, arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet, teknisk testing og analyse, annonse- og reklamevirksomhet og formidling og utleie av arbeidskraft. Antallet bedrifter i Møre og Romsdal som kommer inn under KIFT-segmentet er stort, og antallet øker. Disse bedriftene har en felles nevner, nemlig at de er kunnskapsbasert. Denne kunnskapen spenner over fl ere fagfelt. Det er stor variasjon både når det gjelder omsetning og lønnsomhet i segmentet. Den største bedriften har en omsetning i overkant av MNOK 82. Kun 5% av bedriftene i segmentet har en omsetning over MNOK 10. Omtrent 45% av bedriftene har en omsetning i intervallet kr til MNOK 2, det vil si at de sysselsetter omtrent 1-5 personer. Omtrent 41% av bedriftene har en omsetning mindre enn MNOK 1. Det er også bedrifter i utvalget som ikke har omsetning. Antall ansatte i bedriftene inngår ikke i datagrunnlaget, og det er derfor ikke objektivt mulig å si noe om størrelsen på bedriftene med basis i antall ansatte. Men det er mulig, basert på omsetningstall, å si generelt at KIFT-segmentet i hovedsak består av små bedrifter som sysselsetter omtrent 1-5 personer hver. Endringer i nøkkeltallene til en stor bedrift får vesentlig innvirkning på de endelige tallene for hele segmentet. Omtrent 3-4 av de store bedriftene i 2003 er ikke med i 2004-analysen (solgt, fusjonert). Samtidig viser en gjennomgang av det totale datagrunnlaget at fl ere bedrifter burde være med i KIFT-segmentet. Dette representerer en feilkilde i analysen. KIFT omfatter flere bransjer som spenner vidt. I tillegg til kunnskap har bedriftene det til felles at de er nært knyttet til det øvrige næringslivet i fylket. Endringer i rammebetingelser og konjunkturer i den eksisterende næringsstrukturen får tilsvarende konsekvenser for KIFT-bedriftene. KIFT-segmentet er med andre ord komplekst, og det er derfor vanskelig å komme med spesifi kke forklaringer for utviklingen i nøkkeltallene. Samtidig er det vanskelig å velge ut hvilke bedrifter som skal inngå i datagrunnlaget. Trenden i KIFT-segmentet i Møre og Romsdal er positiv. Fylket sin andel av den totale omsetningen i 2004 utgjør 1,5% mot 1,4% i Omsetningen økte i 2004 både regionalt og nasjonal med henholdsvis 26,3% og 19,2%. For Møre og Romsdal sin del er dette et svært bra resultat da omsetningen gikk noe ned fra 2002 til Lønnsomheten innen KIFT-segmentet er samlet sett fortsatt god i Møre og Romsdal. Nasjonalt har lønnsomheten bedret seg fra 2003 til 2004, men ligger fortsatt noe under Møre og Romsdal. Lønnsomheten varierer imidlertid mellom de ulike bransjene i segmentet. I Møre og Romsdal står databehandlingsvirksomhet for 19% av omsetningen. Tilsvarende tall for 2003 var 21%. Omsetningen har økt med 14% og driftsresultatet har gått ned med 24% i perioden. Bransjen har samlet sett et positivt resultat før skatt på 2,7% av omsetningen i 2004, noe som er en negativ utvikling i forhold til 2003 (4%). Årsaken til dette kan være mange, men tallmateriellet viser at et par av de store aktørene i 2003 ikke er med i analysen for 2004 da de enten er fusjonert eller solgt. Arkitekt/teknisk konsulentvirksomhet er den største av KIFT-bransjene i fylket med hele 43,8% av omsetningen (40% i 2003). Denne bransjen hadde en omsetningsøkning på 35,9 % fra 2003 til Dette er et svært bra resultat da omsetningen gikk ned med 16% fra 2002 til Driftsresultat i % av omsetningen er 9,9%. Tilsvarende tall for 2003 var 6,1%. Regnskap og revisjon står for 19% av omsetningen (21% i 2003). Omsetningen har økt med 13,5% og driftsresultat i % av omsetningen er 20% (17,6% i 2003). Egenkapitalandelen både i Møre og Romsdal og nasjonalt er på et akseptabelt nivå. I fylket har derimot egenkapitalen i prosent av omsetningen gått noe ned i forhold til en svak økning nasjonalt. Verdiskapningen målt i % av omsetningen er god (ca 75%). Dette er likevel en nedgang fra 2003 da tilsvarende tall var ca 80%. 9

10 LANDBRUK Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører årlige driftsgranskninger i jord- og skogbruket etter landsdel. Møre og Romsdal er i denne sammenhengen en del av Vestlandet, representert med rundt 60 bruk. De ferskeste fylkesfordelte tallene er fra Hovedtendensen for 2003 slik NILF måler utviklingen, er nedgang for de fleste produksjonene, og størst nedgang for de minste brukene. Driftsgranskningene i jord- og skogbruk Gjennomsnittstall M&R Vest- M&R Vest- M&R Vest- M&R Vestpr bruk landet landet landet landet Produksjonsinntekter i alt Nettoinntekt Driftsoverskudd Vederlag til arb og EK pr årsv Eiendeler i alt Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Kjelde : Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning Det er grunn til å minne om at melkeproduksjonen dominerer landbruket i fylket, og at rammevilkårene for denne driftsgreinen i stort grad bestemmer hvordan næringen skal utvikle seg. Landbruket i Møre og Romsdal er i sterk omstilling. Mange bruk vil selge melkekvotene, og enda fl ere vil kjøpe. Dette er for så vidt et generelt trekk, men utviklingen i Møre og Romsdal skjer raskere enn mange andre steder i landet. Vi ser tydelige trekk i retning av klyngedanning i melkeproduksjonen. Noen sterke miljø blir styrket, mens dyreholdet blir svakere og svakere i de fl este bygdene. Med utgangspunkt i målsettingene om høy aktivitet over hele fylket og utfordringene knytt til kulturlandskapet - er utviklingen bekymringsfull. Interessen for bruksutbygging er en god indikator for utviklingen. Interessen for ulike samarbeidsløsinger er stor, og en stadig større del av produksjonen skjer nå i nye, store driftsbygninger. Det typiske utbyggingsprosjektet har en kostnadsramme på nær 5 millioner kroner, mot halvparten for bare et år siden. Vi har godt over 100 samdrifter i melkeproduksjonen, og disse produserer nesten 15 % av total melkemengde. Samdrift som driftsform har i det siste fått større oppmerksomhet også i andre driftsgreiner, bl.a. saueholdet. Det er også en betydelig interesse for å satse på spesialisert produksjon av storfekjøtt. De kraftfôrkrevende produksjonene er inne i ei offensiv fase. Gjennom purkeringen har mange i næringen organisert et tett samarbeid med arbeids- og funksjonsdeling. Til sammen vil disse tiltakene doble produksjonen av svinekjøtt i Møre og Romsdal. Flere av eggprodusentene har i løpet av de siste årene satset stort for å tilpasse seg nye rammevilkår. I tillegg er fi re nye anlegg under planlegging eller bygging. Totalt betyr dette et betydelig løft for de kraftfôrkrevende produksjonene. De siste årene har det vært betydelig oppmerksomhet rundt foredling av lokale råstoff. Flere og fl ere bønder har fattet interesse for dette, og vi har etter hvert fått en ikke ubetydelig produksjon av småskala foredling. NYSKAPING For å få bedre oversikt og innsikt i entreprenørskap og nyskaping i fylket, har NIFU STEP i år utarbeidet en rapport om temaet på oppdrag fra Møre og Romsdal fylke. Det er resultat fra denne rapporten som blir formidlet i årets utgave av utviklingstrekk. Rapporten bygger i hovedsak på tall fra SSB. I fi reårsperioden er det registrert over 6600 nye foretak i Møre og Romsdal, ca per år (innbefatter både nyetableringer og overdragelser). Antallet har vært klart økende, fra under 1500 i 2001, til over 1800 i Sammenlikner vi antall registreringer per 1000 innbyggere med andre fylker, kommer vi imidlertid dårlig ut, se fi g. 1. Figuren viser og at det er de mest sentrale delene av landet, med de høyeste befolkningskonsentrasjonene, som kommer best ut. 10

11 Nye registrerte foretak fordelt på økonomiske regioner Regioner Nye foretak Pr innbyggere Molde ,4 Kristiansund 910 6,7 Ålesund ,4 Ulsteinvik 726 6,9 Ørsta/Volda 428 5,8 Sunndalsøra 244 5,8 Surnadal 229 5,7 Sum ,8 Fordelt på økonomiske regioner, er det Ålesund-regionen som i perioden hadde den høyeste etableringsraten, mens Surnadal-regionen lå lavest. Dette bildet blir mer nyansert dersom en går nærmere inn i materialet. Det er blant annet; Store variasjoner mellom næringer når det gjelder nyregistreringer i perioden Fylket ligger helt på topp på landsplan for maskin-, utstyrs- og verftsindustrien Fylket ligger på sjuendeplass, over middels, for teko- og møbelindustri Fylket ligger lavt på nyregistreringer i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting og reiseliv Andre viktige trekk knytt til nyregistreringer i perioden Utdanningsnivået blant de som starter nye foretak er noe lavere enn gjennomsnittet for landet Det er sterk ubalanse mellom kjønn, der fylket ligger helt på bunnen med hensyn til kvinneandelen blant etablerere Nye foretak i Møre og Romsdal har en høyere overlevelsesrate enn resten av landet Andelen foretak som vokser, er større i Møre og Romsdal enn i resten av landet Innovasjon og forskning knytt til nyskaping Innovasjonsaktiviteten i fylket liggere på et gjennomsnittsnivå i forhold til landet, næringslivets bruk av resurser til innovasjon ser ut til å ligge lavere enn gjennomsnittet, mens resultatet i form av salg av nye eller forbedrede produkter ligger over gjennomsnittet Næringslivet skårer høyt på bruk av SkatteFUNNordningen, men totalt sett ligger fylkets næringsliv på et middels nivå i samlet forskningsaktivitet Framtidsutsikter Fjorårets positive utvikling med tendenser til økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet har forsterket seg i år. I Norges bank sine analyser heter det at Nordvestlandet (Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane) preges av Høykonjunktur og generelt positiv utvikling. Det pekes spesielt på at den høye aktiviteten i olje- og gassvirksomheten, drevet av høye oljepriser, har ringvirkninger for bla. mekanisk industri. Det rapporteres også om fremgang for eksportindustrien. Ordrereserven for skipsverft og utstyrleverandører er svært god og indikerer stor aktivitet også for Innen bygg- og anlegg er det også stor aktivitet og til dels kapasitetsproblemer. Tar man med direkte og indirekte aktivitet knyttet til utbyggingen av Ormen Lange, indikerer dette fortsatt stor aktivitet særlig i de nevnte næringer. Økt aktivitet, og dermed bedre kapasitetsutnyttelse, skaper økt lønnsomhet. Valuta og renteutviklingen er avgjørende for fremtidig lønnsomhet i den eksportrettede industrien. Her tyder prognosene på en fortsatt gunstig utvikling fremover. Norges bank spår en utflatning i husholdningene sin etterspørsel og dermed en lavere vekst innen tjenester og varehandel. Gjennom Aetat sin årlige bedriftsundersøkelse får vi innsyn i hvordan arbeidsgiverne i Møre og Romsdal vurderer fremtidsutsiktene. Årets undersøkelse viser en forventninger om en samlet økning på ca ansatte, noe som er mer enn en dobling fra i fjor. Veksten forventes å komme i industrien, med mekanisk industri som viktigste aktør, i bygg og anlegg, i transportsektoren og innen hotell og restaurantvirksomhet. Dette er tendenser som samsvarer godt med Norges Bank sine analyser. Usikkerheten knytter seg først og fremst til hotell og restaurant der en utflating i husholdningene sin etterspørsel må kompenseres med vekst i forretningsmarkedet og reiseliv. Kartlegginger viser at arbeidsinnvandring bidrar til den nødvendige fl eksibilitet i arbeidsmarkedet for å ta topper innenfor næringer med mest behov for arbeidskraft. Arbeidsinnvandringen i fylket har likevel et beskjedent omfang. Selv om det forventes vekst innen helse- og sosialtjenester er det samlede bildet for offentlig sektor en fortsatt svak nedgang i sysselsettingen, særlig i undervisningssektoren. I KIFT segmentet (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) er det lave forventninger til vekst i Dette er den samme tendens vi har sett i andre kartlegginger som bl.a. viser at fylket har en svært lav etablererrate på dette området. Det er forventninger til vekst i sysselsettingen i alle fogderiene. I Romsdal er man fortsatt mest optimistisk, men marginalt svakere enn i fjor. På Sunnmøre er det også sterk tro på vekst, noe sterke enn i fjor, mens man på Nordmøre er noe svekket i troen på vekst i sysselsettingen. Den klare tendensen til sterkest vekst knyttet til byregionene vi så i fjor er ikke like klar i år. Sterkest tro på vekst fi nner vi i år i Ulsteinvikregionen tett fulgt av Molde, Ålesund og Sunndalsøra. I Kristiansundregionen tror man på en svak vekst mens arbeidsgiverne i Ørsta/Volda-regionen forventer nedgang i sysselsettingen neste år. Utsiktene for næringslivet i Møre og Romsdal synes samlet å være gode på kort og mellomlang sikt. Utviklingen er i stor grad drevet av høy aktivitet innen olje- og gass-sektoren, kombinert med en gunstig rente og valutautvikling. På lang sikt er det en utfordring at utviklingen er svak i næringer med et langsiktig vekstpotensial, som for eksempel KIFT og til dels reiseliv. 11

12 Omsetning Totalt omsetning i mrd. kr. Eksport 12 Totalt sysselsetting i Sysselsetting Sysselsatte i en del næringer i Møre og Romsdal 4 kvartal 2004 * Fiskeoppdrett: Matfi sk-, stamfisk og FOU og klekkeri- og settefi sk ** KIFT ): Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) FOTO: Øivind Leren, Ultein Mekaniske verft Holding ASA, Tustna Kveitefarm ASA, Fiskebåtredernes Forbund. ekh.no