Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255"

Transkript

1 Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255

2 Publikasjonens tittel: Utviklingen i norsk kosthold 2014 Utgitt: Januar 2015 Bestillingsnummer: IS 2255 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sluppenveien 12 C, 7037 Trondheim Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen E-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS 2255 Grafisk design: Foto: Trykkeri: Tank Design AS Thinkstock Andvord Grafisk AS

3 Forord Helsedirektoratet arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å redusere sosial ulikhet i helse. Kunnskap om matvaremarkedet og utviklingen i kostholdet til ulike grupper av befolkningen er et viktig grunnlag for dette arbeidet. I 2011 kom rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», utgitt av Nasjonalt råd for ernæring. Sammen med Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, utgitt av Helsedirektoratet i 2014, legger de grunnlag for planlegging av et kosthold som gir forutsetninger for god helse og redusert risiko for kostholdsrelaterte sykdommer som kreft, type 2-dia betes og hjertekarsykdommer. Anbefalingene er basert på Nordic Nutrition Recommendations (NNR), som ble utgitt av Nordisk ministerråd i Politiske retningslinjer for arbeidet med mat- og ernæringsspørsmål er gitt gjennom Stortingsmelding nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ) og Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. St. Meld. 34 ( ). Norge har også sluttet seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse, og til målene om å redusere for tidlig død grunnet ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen Hovedforsamlingen i FN drøftet i september 2011 hvordan man kan forebygge ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes (NCDs). Norge deltar nå aktivt i oppfølgingen av Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs Begrensning i befolkningenes saltinntak er her pekt på som et prioritert tiltak for å redusere sykdomsbyrden i verden. Nasjonalt råd for ernæring utarbeidet i 2011 en strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen. Helsedirektoratet har siden utarbeidet og er i gang med å følge opp «Tiltaksplan salt ». Helsedirektoratet har ansvar for å følge og vurdere utviklingen i norsk kosthold i befolkningen, gi råd om kosthold og samarbeide med andre samfunnssektorer med mål om å fremme folkehelsen. Arbeidet skal være kunnskapsbasert. Denne rapporten er en del av kunnskapsbasen for ernæringsarbeidet. Den presenterer de nyeste tallene vedrørende matvareforbruk og kostens næringsinnhold, basert på norsk matforsyning til og med 2013 og Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser i privathushold ninger fra og Rapporten er utarbeidet av Helsedirektoratet ved Lars Johansson, Anita Thorolvsen Munch og Britt Lande. En takk går til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo og Norges sjømatråd for godt samarbeid. Oslo, januar 2015 Knut-Inge Klepp Divisjonsdirektør Hilde Skyvulstad Avdelingsdirektør Utviklingen i norsk kosthold

4 4 Helsedirektoratet

5 Innhold Forord 3 Sammendrag 6 Mer grønnsaker, frukt og bær 6 Mindre melk mer ost og fete meieriprodukter 6 Mer fisk og egg 7 Sukkerforbruket går ned 7 Mye penger på søtt og lite på fisk 7 Saltinntaket bør reduseres 8 Mange spedbarn ammes 8 Store utfordringer 8 Utviklingen i norsk kosthold 9 MATVAREFORBRUK 9 UVIKLINGSTRENDER I MATVAREFORBRUK 9 Kornvarer 9 Grønnsaker, frukt og bær 12 Poteter 13 Kjøtt og kjøttvarer 13 Fisk 17 Egg 19 Melk og melkeprodukter 19 Margarin og annet fett 19 Salt 20 Sukker 21 Morsmelk 23 Skolemåltidet 23 Selvforsyningsgrad 24 Matvarepriser 24 Utgifter til mat og drikkevarer 24 ENERGI OG NÆRINGSSTOFFER 26 Energi 26 Energifordeling 27 Fettkilder 27 Fettsyrer 28 Karbohydrat 30 Kostfiber 30 Vitaminer og mineraler 30 Alkohol 31 Kilder for næringsstoffer 31 KOST HELSE 33 Kostråd og anbefalinger 33 Vi lever lengre 35 Hjerte- og karsykdommer 35 Kreft 35 Overvekt, fedme og diabetes 35 Beinbrudd 36 Samspill 36 Om datagrunnlaget 37 Utviklingen i norsk kosthold

6 Sammendrag Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid, og forbruket av sukker har gått ned de siste ti årene. Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-tallet minsket kostens fettinnhold. Kostens fettsyresammensetning endret seg i ønsket retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer gikk ned. I de senere år har imidlertid nedgangen i kostens innhold av mettede fettsyrer stoppet opp og økt igjen. Dødeligheten av hjerteinfarkt er betydelig redusert siden 1970, mens forekomsten av kreft, fedme og type 2-diabetes fortsetter å øke. På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel. Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdets sammensetning og fysisk aktivitet følges, vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Det er videre en stor utfordring å utjevne forskjeller i kosthold og andre levevaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. Rapporten viser utviklingen i kostholdet over tid basert på nye tall for landets matforsyning t.o.m og nye tall for forbruk i privathusholdninger t.o.m Matvareforbruk på engrosnivå. Kilo per innbygger per år. Avrundete tall Korn, inkl. ris Grønnsaker Frukt og bær Matpoteter Bearbeidede poteter Kjøtt og innmat Fisk Egg Helmelk Lett-, Skummet- og Ekstra lett lettmelk Fløte Ost Smør Margarin Sukker Mer grønnsaker, frukt og bær Siden 1999 har grønnsaksforbruket på engrosnivå økt med nesten 20 prosent. Forbruket av grønnsaker gikk ned i 2013, mens frukt og bær økte. Fruktforbruket har økt med 30 prosent. Det er imidlertid ønskelig med en raskere økning i grønnsakforbruket. Forbruket av matpoteter og bearbeidede poteter gikk noe ned i Forbruket av matpoteter har gått ned mye over lengre tid. Forbruket av poteter i form av chips og pommes frites har økt over lang tid. Forbruket av korn som økte fra omkring 80 til 90 kilo per innbygger per år i perioden 1989 til 2007 har minsket de siste årene. Mindre melk mer ost og fete meieriprodukter Det samlede forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk) har gått ned over mange år. Nedgangen fortsatte også i Det har vært en overgang fra fete til magrere melketyper siden 1980-årene. Forbruket av helmelk som har gått mye ned over lang tid, fortsatte å gå ned også i Forbruket av lettmelk gikk noe ned i 2013, mens forbruket av de magrere melketypene var stabilt. Forbruket av ost som har økt betydelig over lang tid, økte også i Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper. Forbruket av fløte som lenge var nokså stabilt, har økt de siste årene. Det forandret seg imidlertid lite fra 2012 til Forbruket av smør, inklusive smør som inngår i smørblandet margarin, har økt de siste årene. Forbruket av smør minsket noe i Forbruket av margarin er redusert over lang tid. Omsetningen av matoljer, som har økt betydelig de siste ti årene, økte også i Forbruket av kjøtt, som har økt over lang tid, økte også i Kjøttforbruket har økt med 20 prosent siden Fjørfekjøtt er det kjøttslaget som har økt mest de siste ti årene. Da meieri- og kjøttprodukter er de største kildene til mettet fett, er det ønskelig at forbruket av fete meieri- og kjøttprodukter avtar. 6 Helsedirektoratet

7 Mer fisk og egg Forbruket av fisk har økt noe i 2012 og 2013 etter å ha vært stabilt eller nedadgående i en årrekke. Fiskeforbruket er nå på omtrent samme nivå som det var i Av helsemessige årsaker vil det være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene. Forbruket av egg har økt siden 2005, og var uforandret fra 2012 til Den gunstige utviklingen i kostens fettinnhold har stoppet. Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene gikk kostens fettinnhold ned fra om lag 40 til 35 prosent av kostens energiinnhold. Andelen mettede fettsyrer gikk ned fra 16 til 14 energiprosent i samme tidsrom. Kostens innhold av fett og mettede fettsyrer holdt seg på omtrent dette nivået i flere år, for siden å øke igjen i senere år. I 2013 var kostens innhold av fett 37 energiprosent og av mettede fettsyrer 16 energiprosent. Innholdet av mettet fett er nå vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 10 energi prosent. Kostens innhold av transfettsyrer har minsket fra 4 til under 1 prosent av kostens energi innhold de siste 25 årene. Dette er på nivå med anbefalingen om at transfettsyreinntaket bør begrenses til mindre enn 1 energi prosent. Siden år 2000 har kostens innhold av protein økt og innholdet av karbohydrater har minsket. Kostens fiberinnhold har økt fra 24 til 26 gram per innbygger om dagen. Kosten inneholdt 2,1 gram kostfiber per MJ i 2000 og 2,3 gram per MJ i Dette er betydelig lavere enn anbefalt nivå 3 gram per MJ. Kostens samlede energiinnhold har minsket i denne perioden. Forbruksundersøkelsene viser de samme trendene som matforsyningsstatistikken i forhold til kostens innhold av fett, fettsyrer, karbohydrat og protein. Forbruket av alkohol økte fra 1990 til 2009, men har siden minsket noe. Alkohol bidrar med to prosent av kostens energiinnhold i følge forbruksundersøkelsen. Sukkerforbruket går ned Forbruket av sukker som har gått ned hvert år siden 2001, gikk også ned i Kostens innhold av tilsatt sukker er redusert fra 17 til 13 prosent av kostens energiinnhold i perioden Det er fortsatt høyere enn anbefalt nivå som er høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten. Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Omsetningen av sukkerholdig brus økte mye fra årene, og nådde sitt høyeste nivå i Omsetningen har imidlertid gått nedover igjen de siste årene, og var 58 liter per innbygger i Forbruket er imidlertid fortsatt for høyt, og det er stor sannsynlighet for at et høyt inntak av brus- og annen sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Forbruket av sjokolade- og sukkervarer har økt betydelig over lang tid og var på sitt høyeste nivå, 15 kilo per innbygger, i Forbruket har siden holdt seg mellom 14 og 15 kg per innbygger og år. Mye penger på søtt og lite på fisk Vi bruker nesten en femtedel av matutgiftene våre på sukker varer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som henholdsvis frukt og bær; grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meieriprodukter og egg. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk. Utviklingen i norsk kosthold

8 Saltinntaket bør reduseres Det gjennomsnittlige inntaket av salt er anslått til cirka 10 gram daglig per person. Tallet er noe lavere for kvinner enn menn. Dette er dobbelt så høyt som anbefalt. Man regner med at omtrent tre firedeler av saltet kommer fra industribearbidet mat. Det er derfor ønskelig at matvareindustrien reduserer tilsetningen av salt i sine produkter. Mange spedbarn ammes For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes er høy. Tall fra en landsomfattende undersøkelse i 2013, gjennomført av SSB på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser at en stor andel av spedbarna i Norge ammes. Sammenlignet med tidligere data (Spedkost ) er det færre som nå blir ammet i andre levehalvår. Totalt produserer kvinner i Norge ca 10 millioner liter morsmelk per år. Store utfordringer Store utfordringer i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett, salt og sukker i befolkningen. Det er videre en svært stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. Sammen med økt fysisk aktivitet og røykeslutt vil slike forandringer redusere forekomsten av overvekt, flere kreftformer, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Helsedirektoratet samarbeider med andre aktører, blant annet matvarebransjen, for å nå disse målene. For bedre å kunne følge utviklingen og vurdere effekten av den helsepolitiske innsatsen, vil Helsedirektoratet arbeide for å styrke innsamlingen av data om befolkningens kosthold. Med utgangspunkt i utviklingen av matvarefor bruket og målsetningene for ernæringspolitikken, vil Helsedirektoratet arbeide for følgende endringer i befolkningens kosthold: at flere spedbarn ammes økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter økt forbruk av grove kornvarer økt forbruk av fisk videre nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer redusert forbruk av fete kjøttprodukter redusert forbruk av sukker og salt redusert forbruk av alkohol 8 Helsedirektoratet

9 Utviklingen i norsk kosthold I Norge har befolkningen gode muligheter til å sette sammen et godt og sunt kosthold. Sett i forhold til de helsepolitiske målsetningene for kostholdet, mener Helsedirektoratet at tallmaterialet viser både positive og negative trekk. Helsedirektoratet ser det som en viktig oppgave å støtte de positive tendensene, samtidig som en forsøker å redusere de negative, og utjevne sosiale ulikheter. I Norge har befolkningen gode muligheter til å sette sammen et godt og sunt kosthold. Sett i forhold til de helsepolitiske målsetningene for kostholdet, mener Helsedirektoratet at tallmaterialet viser både positive og negative trekk. Helsedirektoratet ser det som en svært viktig oppgave å støtte den positive utviklingen i kostholdet og samtidig fortsette arbeidet med å redusere de negative tendensene, og fortsatt jobbe for utjevning av sosiale ulikheter. Beskrivelsen av utviklingen i norsk kosthold bygger i hovedsak på tallmateriell fra matforsyningsstatistikk for hele landet i perioden (Tabell 1 og 2), Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser over anskaffelse av matvarer i privathusholdninger (Tabell 3 og 4) og undersøkelser over anskaffelse av fisk i privathusholdninger (Tabell 5). I rapporten er det også brukt data fra de landsdekkende kostholdsundersøkelsene blant sped- og småbarn (Spedkost og Småbarnskost 2007), blant spedbarn 2013, barn og ungdom (Ungkost 2000), blant menn og kvinner i alderen år (Norkost , 1997 og ) samt Statistisk sentralbyrås levekårsunder søkelse om helse 2005, 2008 og Resultatene fra disse undersøkelsene er presentert i egne rapporter (se og UTVIKLINGSTRENDER I MATVAREFORBRUK Kornvarer Kornforbruket som økte betydelig fra 1979 til 2007, har gått ned i senere år (Figur 1). Det samlede forbruket av hvete, rug og havre er nå på omtrent samme nivå som det var i begynnelsen av 1990-årene. Forbruket av ris som økte betydelig i 1980 og 1990-årene, har stabilisert seg de siste årene. Salget av matmel fra norske møller har gått noe ned siden 1999, mens importen av bearbeidede produkter av korn og mel har økt betydelig. Importen av bearbeidede kornprodukter, ris og maisprodukter utgjorde 37 prosent av det samlede kornforbruket i Omsetningen av sammalt mel fra norske møller, økte fra 17 til 22 prosent fra 1999 til Ettersom vi ikke har opplysninger om an delen sammalt mel i importerte, bearbeidede kornprodukter, er det vanskelig å anslå den samlede andelen sammalt mel av totalt kornforbruk. Helsedirektoratet anbefaler inntak av grove kornprodukter hver dag og det er ønskelig med et økt forbruk av grove typer av brød og kornvarer hos befolkningen. Figur 1 Kornvarer, kilo per person per år. MATVAREFORBRUK 100 Forbruket av ulike matvarer i hele befolkningen forandrer seg som regel sakte, men kan over tid forandre seg betydelig. Opplysninger fra matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelsene er i dette dokumentet hovedsakelig brukt til å beskrive utviklingen i matvareforbruket over tid, mens opplysninger fra de nasjonale kostholds- og helseundersøkelsene er brukt til å beskrive inntaket blant grupper av befolkningen. Kg/person/år Kornvarer totalt Korn Ris Utviklingen i norsk kosthold

10 Tabell 1 Matvareforbruk på engrosnivå. Kg per innbygger per år * Korn, som mel (ekskl. ris) 1 97,2 75,1 76,4 82,9 84,2 84,6 85,3 83,7 81,6 81,1 78,7 77,6 77,7 Ris, gryn og mel 1,5 2,5 3,1 3,5 4,3 4,2 4,6 4,8 4,8 4,8 4,6 4,4 4,4 Poteter, friske 2 92,5 62,5 52,0 32,1 22,8 28,7 25,0 32,3 21,8 23,0 21,7 27,5 25,7 Potetprodukter 2 11,5 19,2 29,6 31,1 33,4 32,3 31,9 30,4 32,8 29,4 28,1 27,3 Poteter til potetmel 2 14,6 8,1 8,8 7,8 9,9 10,2 12,9 12,4 7,3 6,9 8,6 7,7 7,6 Sukker, honning o.l. 40,1 44,6 40,5 43,8 35,2 34,4 32,7 32,7 31,9 30,9 30,2 29,0 27,7 Erter, nøtter o.l. 3 4,7 6,1 6,8 7,3 8,2 7,3 8,1 7,4 7,5 7,5 7,3 Kakao og kakaoprod. 3,9 3,1 5,6 5,9 6,3 6,5 6,0 6,3 6,4 6,3 6,5 Grønnsaker 35,4 46,4 53,2 60,9 64,2 65,4 68,3 73,7 68,4 70,7 71,7 73,0 71,6 Frukt og bær 41,2 75,6 77,8 68,7 82,5 86,1 90,8 93,5 89,0 87,8 86,7 87,9 90,2 Kjøtt 4 33,3 51,1 49,7 59,5 66,2 66,2 70,5 71,3 69,3 68,6 70,1 70,5 71,8 Kjøttbiprodukter 2,4 3,2 3,1 3,3 5,1 5,1 5,1 5,1 5,0 5,1 4,9 4,7 4,6 Egg 7,4 10,8 11,5 10,8 10,8 11,0 11,5 11,8 11,9 11,9 12,1 12,6 12,6 Helmelk 194,5 160,1 63,6 32,4 24,8 24,2 23,4 21,2 19,5 19,1 18,5 18,1 17,7 Lettmelk 79,2 72,6 59,0 58,3 56,9 56,1 53,6 51,9 50,1 48,4 46,4 Mager melk 10,0 26,3 32,2 22,2 27,4 27,3 28,2 29,5 28,7 28,5 28,1 27,8 27,9 Yoghurt 6,7 7,8 8,2 8,9 9,1 9,2 9,1 9,2 9,1 9,1 Konserverte melke produkter 3,2 14,5 18,5 23,3 30,9 31,7 34,4 34,4 30,8 33,4 31,0 31,4 27,3 Fløte inkl. rømme som 38 % fett 5,0 6,6 6,9 6,7 7,5 8,1 7,8 7,1 6,8 6,9 7,8 7,7 7,5 Ost 8,0 12,0 13,3 14,5 16,7 17,1 17,2 16,7 16,8 16,9 17,0 17,1 17,7 Smør, inkl. smør i margarin 3,8 5,4 3,3 3,3 3,3 3,3 2,8 2,9 2,9 3,0 3,3 3,6 3,3 Margarin 24,2 15,2 13,0 12,1 9,9 9,8 10,1 9,8 9,9 9,7 9,4 9,1 9,5 herav lettmargarin 0,2 1,9 2,5 2,5 2,6 2,6 2,6 2,4 2,4 2,3 2,0 2,0 Annet fett 3,8 4,9 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Folkemengde 1000 stk * Foreløpige tall. 1 Det er foretatt en rekke revisjoner i tallseriene for flere matvaregrupper siden 1950-årene, mer informasjon om dette finnes i rapporten «Utviklingen i norsk kosthold Matforsyningsstatistikk». Tall for fisk er ikke tatt med i denne tabellen pga. stor usikkerhet i datagrunnlaget. Fiskestatistikken er vist i tabell 5. 2 Potetprodukter er omregnet til friske poteter f.o.m Hele tidsserien for potetmel er omregnet til friske poteter. 3 Tørre erter, bønner, linser og andre belgvekster, nøtter, peanøtter og oljeholdige frø. 4 Ekskl. kjøttbiprodukter og grensehandel, inkl. hval og vilt. 10 Helsedirektoratet

11 Tabell 2 Innhold av energi og energigivende næringsstoffer på engrosnivå. Mengde per person per dag * Energi, MJ 4 12,9 12,0 13,3 12,2 12,0 11,9 11,6 12,2 12,2 11,8 11,7 11,6 11,6 11,4 Protein, g Fett, g mettede fettsyrer, g enumettede fetts., g flerumettede fetts., g transumettede fetts., g Karbohydrat, g tilsatt sukker, g kostfiber, g Energifordeling: Protein, % Fett, % mettede fettsyrer, % enumettede fetts., % flerumettede fetts., % transumettede fetts., % 0,7 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 Karbohydrat, % tilsatt sukker, % Kostfiber, % * Foreløpige tall. - ikke beregnet 1 Det er tatt hensyn til revidering av datagrunnlaget fra 1988 og seinere. Tallene kan derfor avvike fra tidligere publiserte data. 2 Frem til 1992 er beregningene basert på Statens ernæringsråds Matvaretabell fra I perioden 1993 til 1994 er det benyttet Matvaretabell fra 1991, mellom 1995 og 2005 er det benyttet matvaretabell utgitt i 1995 og fra 2006 er Matvaretabell fra 2006 brukt. 3 Energi og næringsstoffer fra fisk er inkludert i beregningene. 4 Beregning av energi, inkluderer energi fra kostfiber fra 2002, 1 g kostfiber = 8 kj. 5 Fettsyreberegningene er fra 1985 basert på Statens ernæringsråds fettsyretabell Fra 1993 er det brukt Matvaretabell 1991, fra 1995 Matvaretabell 1995 og fra 2006 Matvaretabellen Fra 1995 er ikke kostfiber inkludert i mengden karbohydrat. Grønnsaker, frukt og bær Forbruket av grønnsaker har økt betydelig de siste 50 årene, og forbruket av frukt og bær har økt betydelig siden 1999 (Figur 2). Matforsyningsstatistikken for grønnsaker, frukt og bær er blitt mer usikker, og beregningsgrunnlaget er endret de senere år. Fra 1999 er anslaget for produksjon av frukt og bær i villahager og for skogsbær tatt ut av engrostallene for frukt og bær. Dette førte til brudd i tallserien, og betydelig lavere tall enn årene før. I perioden økte forbruket av grønnsaker fra 61 til 72 kilo per person og år og forbruket av frukt og bær økte fra 69 til 90 kilo per person og år. Forbruksundersøkelsene viser også økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær over lang tid. Gulrot, tomat, løk og salat er de fire grønnsakslagene som det har vært størst omsetning av i lang tid (Figur 3). De tre fruktslagene som det er størst import av er banan, ulike typer sitrusfrukter og epler (Figur 4). Importen av bær har økt mye over tid. Mesteparten av frukten og bærene som omsettes i Norge er importert. Mer informasjon om omsetningen av grønnsaker og frukt finnes i rapporten Figur 2 Poteter, poteter til potetprodukter, grønnsaker, frukt og bær, kilo per person per år. Kg/person/år Poteter friske Frukt Grønnsaker Potet prod. Utviklingen i norsk kosthold

12 Figur 3 Grønnsaker, omsetning kg per person per år. Figur 4 Frukt og bær import, kg per person per år Kg/person/år Gulrot Tomat Banan Epler Løk Salat Sitrusfrukt Bær Utviklingen i norsk kosthold Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. Engrosforbruket av tørre erter, belgvekster, nøtter og oljeholdige frø har forandret seg lite siden Forbruksundersøkelsene viser imidlertid en betydelig økning i forbruket av nøtter siden Forbruket av kakao og kakaoprodukter har også økt betydelig siden I Levekårsundersøkelsene 2005, 2008 og 2012 svarte omtrent 60 prosent at de spiste frisk frukt eller grønnsaker minst en gang om dagen (Figur 5). Andelen som sa at de spiste frukt og bær daglig forandret seg lite, og var henholdsvis 61 og 62 prosent i 2005 og Andelen som spiste grønnsaker daglig økte fra 62 til 65 prosent. Flere kvinner enn menn spiste både frukt og grønnsaker daglig i begge undersøkelsene. Andelen som spiste frukt og grønnsaker daglig var lavere i de yngre aldersgruppene enn i de eldre. I den yngste aldersgruppen økte andelen som spiste frukt og grønnsaker daglig fra 2005 til Andelen som spiste frukt eller grønnsaker daglig var høyest blant dem med lang utdanning. Helsedirektoratet anbefaler et inntak av minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær daglig. Det tilsvarer et totalt inntak på ca. 500 gram per dag. Det samlede inntaket grønnsaker, frukt og bær er rundt 320 gram per dag, ifølge forbruksundersøkelsene, og 380 gram per dag ifølge matforsyningsstatistikken. I den nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne Norkost var det gjennomsnittlige inntaket av grønnsaker, frukt og bær 363 gram per dag blant menn og 387 gram per dag blant kvinner. Drøyt 20 prosent av de voksne spiste anbefalt mengde av disse varene. Helsedirektoratet samarbeider med matvarebransjen om tiltak for å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær. 12 Helsedirektoratet

13 Figur 5 Spiser frisk frukt og bær eller grønnsaker en eller flere ganger om dagen, Levekårsundersøkelsen 2005, 2008 og 2012, andel som svarte dette (%) Menn Kvinner 16 24år 67 + år Frukt og bær Vg skole Universitetet Menn Kvinner 16 24år Grønnsaker 67 + år Vg skole Universitetet Poteter Forbruket av friske matpoteter er mer enn halvert siden 1970-årene, mens forbruket av bearbeidede poteter er mangedoblet (Figur 2). Poteter til produksjon av potetprodukter, som pommes frites og chips, utgjør nå over halvparten av den totale potetomsetningen på engrosnivå (Figur 6). Forbruksundersøkelsene viser samme trender. Helsedirektoratet arbeider for at forbruket av matpoteter som kokte og bakte poteter øker på bekostning av fete potetprodukter. Kjøtt og kjøttvarer Forbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid, fra 53 kg i 1989 til 76 kg per person i I 2010 gikk for bruket ned til 74 kg, for så å øke igjen til 76 kg per innbygger i 2013 (Figur 7). Forbruket av hvitt kjøtt (fjørfe) økte fra 5 til 20 kilo per innbygger i perioden Forbruket av rødt kjøtt (svin, storfe, sau og geit) økte fra 43 til 52 kilo per person og år i perioden 1989 til 2008, men har siden minsket til 50 kilo. Da kjøttprodukter er en betydelig kilde for mettede fettsyrer, er det viktig at forbruket av fete kjøttprodukter reduseres. Figur 6 Matpoteter, potetchips, pommes frites og potetmos, kilo per person per år. Kg/person/år Potetmos Pommes frites Potetchips Matpoteter Utviklingen i norsk kosthold

14 De kjøttslagene det er størst forbruk av er kjøtt fra svin, fjørfe og storfe (Figur 8). Ifølge forbruksundersøkelsene forandret kjøttforbruket seg lite i løpet av og årene, men økte med 17 prosent i perioden 1999 til Ettersom forbruksundersøkelsene ikke tar med mat spist i kiosker, kafeer og lignende i de registrerte matmengdene, er det sannsynlig at kjøttforbruket er høyere enn oppsummert her. Helsedirektoratet anbefaler at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrenser mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 500 gram per uke. I den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost var det gjennomsnittlige inntaket av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt 620 gram i uken blant kvinner og 1022 gram i uken blant menn. Blant mennene var det 45 prosent og blant kvinnene 67 prosent som spiste mindre enn 500 gram av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt i uken. Figur 7 Kjøtt inkl. kjøttbiprodukter, rødt kjøtt (svin, storfe, sau og geit) og hvitt kjøtt (fjørfe), kilo per person per år. Kg/person/år Kjøtt inkl. kjøttbiprod. Rødt kjøtt Hvitt kjøtt Figur 8 Kjøttforbruk etter dyreslag samt grensehandel, kilo per person per år. kg/person/år Grensehandel Kjøttbiprod. Vilt Andre husdyr Fjørfe Sau, geit Storfe Svin Figur 9 Kjøtt totalt inkl. kjøttbiprodukter og fisk, kilo per person per år. kg/person/år Kjøtt inkl.kjøttbiprod. Fisk hel urenset Fisk produktvekt Helsedirektoratet

15 Utviklingen i norsk kosthold

16 Tabell 3 Matvarer anskaffet i norske privathusholdninger. Forbruksundersøkelsene, gjennomsnittshusholdningen. Spiselig mengde, gram per person per dag Kornvarer, som mel Ris Kaker Pizza Poteter Potetprodukter 3,7 6, Grønnsaker Frukt og bær frisk frukt og bær juice/most saft, syltetøy, hermetikk Nøtter, mandler Kjøtt, blod, innmat helt kjøtt, fersk/fryst herav fjørfe malt kjøtt saltet kjøtt 9 14 farseprodukter kjøttpålegg, leverpostei Fisk, skalldyr Egg Melk helmelk lettmelk skummet melk smaksatt melk Fløte, 38 % fett Ost Andre meieriprodukter yoghurt iskrem annet Spisefett, 80 % fett margarin derav lettmargarin smør olje annet spisefett Sukkervarer Sjokolade, drops o.l sjokolade drops, pastiller, tyggegummi Kaffe, te (tørr) kaffe (tørr) te (tørr) 0,5 0,6 0,7 1,1 1,5 - ikke beregnet 1 Inkluderer mel, pasta, frokostgryn, grøtpulver, brød, knekkebrød, flatbrød og lignende beregnet som mel og før også ris. 2 Inkluderer også tørre erter 3 Inkluderer melke- og fløteretter, konsentrert melk, tørrmelk 4 Spisefett regnet som 81 % fett før Inkluderer majones, majonessalater, smult, matfett, samt matolje før Inkluderer farin, raffinade, melis, sirup, honning, sukkerpålegg. 16 Helsedirektoratet

17 Tabell 3 fortsetter Brus mineralvann sukkerholdig brus kunstig søtet brus mineralvann Øl, vin, brennevin øl vin brennevin Bakgrunnsvariabler: Antall husholdninger Antall personer/husholdning 2,73 2,46 2,23 2,18 2,21 2,19 2,12 Fisk Datagrunnlaget for fiskeforbruk er usikkert både på engrosnivå og i forbruksundersøkelsene. Derfor er det siden 1995 gjennomført undersøkelser via GfK Norges husholdningspanel for å få tall på anskaffelsen av fisk og fiskevarer i privathusholdninger. Resultatene omfatter all fisk og fiskevarer som husholdningene har anskaffet (Tabell 3). Forbruket av fisk har økt noe i 2012 og 2013 etter å ha vært stabilt eller nedadgående i en årrekke. Fiskeforbruket er nå på omtrent samme nivå som det var i Regnet som hel urenset fisk (rund vekt) var forbruket av fisk 33,6 kg per person i 2011, 34,7 kg i 2012 og 35 kg i Forbruksundersøkelsene viser en nedgang i forbruket av fisk i perioden og en økning fram til Fra 2009 til 2012 minsket fiskeforbruket noe. Helsedirektoratet anbefaler at man spiser gram fisk i uken. I den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost var det gjennomsnittlige inntaket av fisk 310 gram i uken blant kvinner og 450 gram i uken blant menn. Blant kvinnene var det 31 prosent og blant mennene var det 39 prosent som spiste mer enn 375 gram fisk i uken. Andelen som spiste den anbefalte mengden fet fisk på 200 gram i uken var 21 prosent blant kvinnene og 24 prosent blant mennene. Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig, og vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt (Figur 9). Dette viser både forbruksundersøkelser og de nasjonale kostholdsundersøkelsene Ungkost og Norkost. Inntaket av fisk var særlig lavt i de yngre aldersgruppene. Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor uheldig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene. Tabell 5 Fisk og fiskevarer anskaffet av privathusholdninger samt forbruk i storhusholdninger, oppgitt som produktvekt, filet og hel urenset fisk 1. Kilo per innbygger Produktvekt 20,7 22,6 21,6 21,7 22,4 22,6 Filet 12,9 14,4 13,2 13,2 13,6 13,8 Hel urenset 33,7 37,7 33,6 33,6 34,7 35,0 1 Produktvekt: Mengden fisk og fiskevarer i den form de er anskaffet. Filetvekt: Produktvekt omregnet til filet. Hel urenset: Filetvekt omregnet til hel urenset fisk (rund vekt). Utviklingen i norsk kosthold

18 Tabell 4 Innhold av energi og næringsstoffer. Forbruksundersøkelsene, gjennomsnittshusholdningen. Mengde per person per dag Energi, MJ 10,3 10,3 9,1 9,2 9,4 9,4 9,5 Energi, kcal Protein, g Fett, g Fettsyrer 2 mettede, g enumettede, g flerumettede, g cis enumettede, g cis flerumettede, g trans umettede, g 1,5 1,5 1,6 Karbohydrat, g tilsatt sukker, g kostfiber, g Alkohol, g Kolesterol, mg Natrium, mg Kalsium, mg Jern, mg Vitamin A, RAE Vitamin E, mg 7,4 7,5 8,7 9,0 11 Vitamin D, μg 4,1 4,0 4,5 4,2 4,1 4,3 5,0 Tiamin, mg 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 1,3 1,4 Riboflavin, mg 1,6 1,6 1,4 1,4 1,4 1,5 1,5 Folat, μg Vitamin C, mg Energifordeling (%) Protein Fett Fettsyrer 2 : mettede enumettede flerumettede cis enumettede cis flerumettede trans umettede 0,6 0,6 0,6 Karbohydrat tilsatt sukker Kostfiber Alkohol ikke beregnet 1 Brudd i serien. Fra perioden er beregningene av energi og næringsstoffer basert på Matvaretabell 2006 (http://matportalen.no/matvaretabellen), mens beregningene for årene er basert på «Den store matvaretabellen 1995», Statens ernæringsråd og Statens næringsmiddeltilsyn. Energimengden som frigjøres ved forbrenning av ett gram fett er satt til 37 kj, i stedet for 38 kj som ble brukt før Fra 1996 var kostfiber ikke inkludert i karbohydrat. Energi fra kostfiber var ikke inkludert i beregning av energi fra de matvarer som inneholder kostfiber til og med Fra er energi fra kostfiber inkludert i beregningen av innhold av energi. Energimengden i ett gram fiber er satt til 8 kj. 2 Fra 2005 er det skilt mellom umettede fettsyrer i cis- og transform i beregningene. 3 Fra 1996 er ikke kostfiber inkludert i mengden karbohydrat. 4 Omfatter farin, raffinade, sukker i kaker, sukker i fruktkonserver, sukker i søte leskedrikker m.v. 5 Natrium fra råvarer og industriprodukter i den form som de vanligvis blir kjøpt i butikken. Natrium tilsatt ved matlagning i hjemmet og bordsalt er ikke inkludert. 1 g natrium (Na) = 2,5 g salt (NaCl). 6 Før 2002 var det beregnet retinolekvivalenter (re); 1 re = 1 μg retinol = 6 μg β-karoten. Fra og med er det beregnet retinol aktivitets ekvivalenter RAE; 1 RAE = 1 μg retinol = 12 μg β-karoten. 18 Helsedirektoratet

19 Egg Forbruket av egg har holdt seg stabilt mellom kg årlig per innbygger i en årrekke. Siden 2006 har forbruket av egg økt fra 11 til 12,6 kg per innbygger og år (Figur 10). Melk og melkeprodukter Forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk) har gått ned, og forbruket av konserverte melkeprodukter (tørrmelk o.l.) har økt siden 1970-årene (Figur 10). Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang tid. Lettmelk har tatt en stor markeds andel siden den kom på markedet i Forbruket av helmelk har gått ned til en femdel mot hva forbruket var på slutten av 1970-årene. Forbruket av helmelk som har hatt en nedgang over lang tid, fortsatte å gå nedover i Forbruket av lettmelk gikk ned i 2013, mens forbruket av de magrere melketypene var stabilt. Forbruksundersøkelsene viser samme trender i forbruket av konsummelk som engrosstatistikken. Forbruket av ost som har økt betydelig over lang tid, fortsatte å øke, også i 2013 (Figur 11). Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper. Forbruket av fløte som lenge var nokså stabilt, har økt de siste årene. Det forandret seg imidlertid lite fra 2012 til Forbruket av smør, inklusive smør som inngår i smørblandet margarin, har økt de siste årene, men gikk noe ned i 2013 (Figur 12). Melk og melkeprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold. Det er derfor ønskelig at forbruket av mager melk øker, og at forbruket av fet ost, fløte og smør ikke øker ytterligere. Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter er en del av det daglige kostholdet og det vil fortsatt prioritere informasjon om mager melk og magre meieriprodukter i sitt opplysningsarbeid. Margarin og annet fett Det totale margarinforbruket har gått ned over flere tiår, men økte noe fra 2012 til 2013 (Figur 12). Andelen lettmargarin har økt betydelig over tid. Salget av matoljer i dagligvarehandelen er tredoblet i perioden , ifølge ACNielsen. Forbruksundersøkelsene viser samme trend. I perioden 1999 til 2012 ble forbruket av matolje tredoblet i forbruksundersøkelsene, mens forbruket av majones, salatdressing og lignende matvarer holdt seg stabilt. Figur 11 Fløte, ost og egg, kilo per person og år. kg/person/år Figur 12 Smør og margarin, kilo per person per år. kg/person/år Ost Egg Fløte Margarin Smør Figur 10 Melk, kilo per person per år. Kg/person/år Melk totalt Helmelk Melk 1,5 % Melk 0,1 0,7 % Konserverte melkeprodukter Yoghurt Utviklingen i norsk kosthold

20 Salt Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 10 gram per dag. Mesteparten av saltet er tilsatt ved produksjon av matvarer. Det er vanskelig å få et presist mål på saltinntaket siden svært mange matvarer inneholder salt og saltinnholdet kan variere mye mellom ulike varemerker. Det er i tillegg vanskelig å måle hva forbrukerne selv tilsetter maten. Beregninger på grunnlag av forbruksunder søkelsene tyder på at råvarer og industriprodukter i den form de vanlig vis blir kjøpt i butikken, bidrar med omtrent 6 gram salt per person per dag. Dette anslaget inkluderer ikke salt tilsatt ved matlaging i hjemmet og bordsalt. Det inkluderer heller ikke salt fra mat kjøpt og spist utenfor hushold ningen, som på kiosker, kantiner og lignende serverings steder. Den registrerte mengden salt var 5,6 g per person per dag i og 6,2 g i Økningen fra til 2012 skyldes trolig at man har fått flere matvarer med analyseverdier for salt i matvaredatabasen. I den landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant voksne (Norkost) var gjennomsnittlig saltinntak fra maten beregnet til 7,6 gram i Inntaket var 6,3 gram per dag blant kvinner og 9 gram per dag blant menn. Dette er samme nivå som nasjonale kostholdsundersøkelser fra våre naboland viser. Verken i Norkost eller de andre nordiske undersøkelsene er bordsalt medregnet i saltinntaket. Tabell 6 Salt fra ulike varegrupper ifølge Norkost 2010 og forbruksundersøkelser i privathusholdninger Inkluderer ikke husholdningssalt. Andel av samlet mengde salt fra mat og drikkevarer (%). Norkost 2010 % Forbruksundersøkelsene 2012 % Kjøttprodukter Brød Sauser, pulver og krydder Fisk og sjømat 11 7 Ost 7 8 Smør, margarin, olje, majones, dressing 6 8 Melk, yoghurt, fløte, iskrem 5 5 Poteter, grønnsaker, frukt, nøtter 5 8 Kaker 3 2 Kornvarer 2 2 Drikkevarer 2 <1 Egg 1 2 Snacks 1 1 Søtsaker, sjokolade <1 2 Andre varer 1 1 Undersøkelser fra Danmark, England og USA tyder på at husholdningssaltet bidrar med prosent av det totale saltinntaket. Det er store forskjeller på hvor mye husholdningssalt den enkelte tilsetter når han tillager og spiser maten. Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 10 gram per dag hos menn, og noe lavere hos kvinner når man både regner med salt fra mat og drikke og det saltet den enkelte tilsetter. Dette er omtrent dobbelt så høyt som Helsedirektoratet anbefaler. Det er store forskjeller i saltinntak mellom ulike individer. Saltinntaket står som regel i forhold til det samlede energiinntaket. Derfor har menn vanligvis et høyere saltinntak enn kvinner. Kjøttprodukter, brød, varegruppen sauser, pulver og krydder, fiskeprodukter, ost og spisefett er de varegruppene som er de største kildene til salt i kostholdet både ifølge Norkost 2010 og forbruksundersøkelser i privat husholdninger 2012 (Tabell 6). Blant kjøttproduktene er det pølser og andre farsevarer og spekede produkter som bidrar med mest salt ifølge begge undersøkelsene. At varegruppen poteter, grønn saker og frukt bidrar med en del salt skyldes at denne gruppen inkluderer potetprodukter, konserverte grønn saker, nøtter og oliven. 20 Helsedirektoratet

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2015 IS-2382

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2015 IS-2382 Rapport Utviklingen i norsk kosthold 215 IS-2382 Utviklingen i norsk kosthold 215 Utgitt: 11/215 Bestillingsnummer: IS-2382 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7 St Olavs plass, 13 Oslo Besøksadresse:

Detaljer

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2012 IS-2036

Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2012 IS-2036 Rapport Utviklingen i norsk kosthold 212 IS-236 2 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 2008

IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 2008 IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 28 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å redusere

Detaljer

IS-1942. Utviklingen i norsk kosthold 2011

IS-1942. Utviklingen i norsk kosthold 2011 IS-1942 Utviklingen i norsk kosthold 211 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser Rapport IS-2383 UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser Publikasjonens tittel: UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD. Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser Utgitt:

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter 6 FORBRUK OG FOR- FORBRUK OG BRUKERHOLDNINGER FORBRUKERHOLDNINGER KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING: Beregninger av det reelle kjøttforbruket viser at vi spiser ca. 5 kilo kjøtt i året. Forbruket av de

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD IS-1658 Rapport UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser Helsedirektoratet 2008 Heftets tittel: UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Utgitt: 01/2009 Bestillingsnummer: IS-1658

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk IS-2037 Rapport UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk Helsedirektoratet 2012 Heftets tittel: UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD Matforsyningsstatistikk Utgitt: 01/2013 Bestillingsnummer: IS-2037

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3 RAPPORT Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer Basert på matvarer spist i Norkost 3 Av Helene Astrup Elin Bjørge Løken Lene Frost Andersen Avdeling

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser

UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser IS-1873 Rapport UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser Helsedirektoratet 2010 Heftets tittel: UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet Basert på dokumentasjonsgrunnlaget (kap. 3-28) er det utarbeidet 13 råd om kosthold og fysisk aktivitet.

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

for bedre helse FAKTAARK

for bedre helse FAKTAARK FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE...

FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... INNHOLDSFORTEGNELSE FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... 15 BRANSJEINNDELING... 15 Endring i antall kioskenheter

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket. Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12

Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 H: Helsefremmende mattilbud Velkommen v/helsedirektoratet, Hanne Kristin Larsen Studiet Ernæring, levevaner og helse v/else Marie Johansen, HiAk MER-Prosjektet

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

OM TRADESOLUTION AS... 2 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT... 10 BRANSJEBESKRIVELSE...

OM TRADESOLUTION AS... 2 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT... 10 BRANSJEBESKRIVELSE... INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold OM TRADESOLUTION AS... 2 HORECA RAPPORTEN... 2 FORORD... 3 STRUKTURENDRINGER OG TILPASNING... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT...

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger SAMMENDRAG Det totale engrosforbruket av kjøtt ser ut til å stabiliserer seg fra 28 til 29. Vi spiser mindre storfe, sau/lam og svin mens kyllingforbruket

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer