Rapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255

Transkript

1 Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255

2 Publikasjonens tittel: Utviklingen i norsk kosthold 2014 Utgitt: Januar 2015 Bestillingsnummer: IS 2255 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sluppenveien 12 C, 7037 Trondheim Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen E-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS 2255 Grafisk design: Foto: Trykkeri: Tank Design AS Thinkstock Andvord Grafisk AS

3 Forord Helsedirektoratet arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å redusere sosial ulikhet i helse. Kunnskap om matvaremarkedet og utviklingen i kostholdet til ulike grupper av befolkningen er et viktig grunnlag for dette arbeidet. I 2011 kom rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», utgitt av Nasjonalt råd for ernæring. Sammen med Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, utgitt av Helsedirektoratet i 2014, legger de grunnlag for planlegging av et kosthold som gir forutsetninger for god helse og redusert risiko for kostholdsrelaterte sykdommer som kreft, type 2-dia betes og hjertekarsykdommer. Anbefalingene er basert på Nordic Nutrition Recommendations (NNR), som ble utgitt av Nordisk ministerråd i Politiske retningslinjer for arbeidet med mat- og ernæringsspørsmål er gitt gjennom Stortingsmelding nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ) og Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. St. Meld. 34 ( ). Norge har også sluttet seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse, og til målene om å redusere for tidlig død grunnet ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen Hovedforsamlingen i FN drøftet i september 2011 hvordan man kan forebygge ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes (NCDs). Norge deltar nå aktivt i oppfølgingen av Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs Begrensning i befolkningenes saltinntak er her pekt på som et prioritert tiltak for å redusere sykdomsbyrden i verden. Nasjonalt råd for ernæring utarbeidet i 2011 en strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen. Helsedirektoratet har siden utarbeidet og er i gang med å følge opp «Tiltaksplan salt ». Helsedirektoratet har ansvar for å følge og vurdere utviklingen i norsk kosthold i befolkningen, gi råd om kosthold og samarbeide med andre samfunnssektorer med mål om å fremme folkehelsen. Arbeidet skal være kunnskapsbasert. Denne rapporten er en del av kunnskapsbasen for ernæringsarbeidet. Den presenterer de nyeste tallene vedrørende matvareforbruk og kostens næringsinnhold, basert på norsk matforsyning til og med 2013 og Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser i privathushold ninger fra og Rapporten er utarbeidet av Helsedirektoratet ved Lars Johansson, Anita Thorolvsen Munch og Britt Lande. En takk går til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo og Norges sjømatråd for godt samarbeid. Oslo, januar 2015 Knut-Inge Klepp Divisjonsdirektør Hilde Skyvulstad Avdelingsdirektør Utviklingen i norsk kosthold

4 4 Helsedirektoratet

5 Innhold Forord 3 Sammendrag 6 Mer grønnsaker, frukt og bær 6 Mindre melk mer ost og fete meieriprodukter 6 Mer fisk og egg 7 Sukkerforbruket går ned 7 Mye penger på søtt og lite på fisk 7 Saltinntaket bør reduseres 8 Mange spedbarn ammes 8 Store utfordringer 8 Utviklingen i norsk kosthold 9 MATVAREFORBRUK 9 UVIKLINGSTRENDER I MATVAREFORBRUK 9 Kornvarer 9 Grønnsaker, frukt og bær 12 Poteter 13 Kjøtt og kjøttvarer 13 Fisk 17 Egg 19 Melk og melkeprodukter 19 Margarin og annet fett 19 Salt 20 Sukker 21 Morsmelk 23 Skolemåltidet 23 Selvforsyningsgrad 24 Matvarepriser 24 Utgifter til mat og drikkevarer 24 ENERGI OG NÆRINGSSTOFFER 26 Energi 26 Energifordeling 27 Fettkilder 27 Fettsyrer 28 Karbohydrat 30 Kostfiber 30 Vitaminer og mineraler 30 Alkohol 31 Kilder for næringsstoffer 31 KOST HELSE 33 Kostråd og anbefalinger 33 Vi lever lengre 35 Hjerte- og karsykdommer 35 Kreft 35 Overvekt, fedme og diabetes 35 Beinbrudd 36 Samspill 36 Om datagrunnlaget 37 Utviklingen i norsk kosthold

6 Sammendrag Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid, og forbruket av sukker har gått ned de siste ti årene. Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-tallet minsket kostens fettinnhold. Kostens fettsyresammensetning endret seg i ønsket retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer gikk ned. I de senere år har imidlertid nedgangen i kostens innhold av mettede fettsyrer stoppet opp og økt igjen. Dødeligheten av hjerteinfarkt er betydelig redusert siden 1970, mens forekomsten av kreft, fedme og type 2-diabetes fortsetter å øke. På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel. Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdets sammensetning og fysisk aktivitet følges, vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Det er videre en stor utfordring å utjevne forskjeller i kosthold og andre levevaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. Rapporten viser utviklingen i kostholdet over tid basert på nye tall for landets matforsyning t.o.m og nye tall for forbruk i privathusholdninger t.o.m Matvareforbruk på engrosnivå. Kilo per innbygger per år. Avrundete tall Korn, inkl. ris Grønnsaker Frukt og bær Matpoteter Bearbeidede poteter Kjøtt og innmat Fisk Egg Helmelk Lett-, Skummet- og Ekstra lett lettmelk Fløte Ost Smør Margarin Sukker Mer grønnsaker, frukt og bær Siden 1999 har grønnsaksforbruket på engrosnivå økt med nesten 20 prosent. Forbruket av grønnsaker gikk ned i 2013, mens frukt og bær økte. Fruktforbruket har økt med 30 prosent. Det er imidlertid ønskelig med en raskere økning i grønnsakforbruket. Forbruket av matpoteter og bearbeidede poteter gikk noe ned i Forbruket av matpoteter har gått ned mye over lengre tid. Forbruket av poteter i form av chips og pommes frites har økt over lang tid. Forbruket av korn som økte fra omkring 80 til 90 kilo per innbygger per år i perioden 1989 til 2007 har minsket de siste årene. Mindre melk mer ost og fete meieriprodukter Det samlede forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk) har gått ned over mange år. Nedgangen fortsatte også i Det har vært en overgang fra fete til magrere melketyper siden 1980-årene. Forbruket av helmelk som har gått mye ned over lang tid, fortsatte å gå ned også i Forbruket av lettmelk gikk noe ned i 2013, mens forbruket av de magrere melketypene var stabilt. Forbruket av ost som har økt betydelig over lang tid, økte også i Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper. Forbruket av fløte som lenge var nokså stabilt, har økt de siste årene. Det forandret seg imidlertid lite fra 2012 til Forbruket av smør, inklusive smør som inngår i smørblandet margarin, har økt de siste årene. Forbruket av smør minsket noe i Forbruket av margarin er redusert over lang tid. Omsetningen av matoljer, som har økt betydelig de siste ti årene, økte også i Forbruket av kjøtt, som har økt over lang tid, økte også i Kjøttforbruket har økt med 20 prosent siden Fjørfekjøtt er det kjøttslaget som har økt mest de siste ti årene. Da meieri- og kjøttprodukter er de største kildene til mettet fett, er det ønskelig at forbruket av fete meieri- og kjøttprodukter avtar. 6 Helsedirektoratet

7 Mer fisk og egg Forbruket av fisk har økt noe i 2012 og 2013 etter å ha vært stabilt eller nedadgående i en årrekke. Fiskeforbruket er nå på omtrent samme nivå som det var i Av helsemessige årsaker vil det være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene. Forbruket av egg har økt siden 2005, og var uforandret fra 2012 til Den gunstige utviklingen i kostens fettinnhold har stoppet. Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene gikk kostens fettinnhold ned fra om lag 40 til 35 prosent av kostens energiinnhold. Andelen mettede fettsyrer gikk ned fra 16 til 14 energiprosent i samme tidsrom. Kostens innhold av fett og mettede fettsyrer holdt seg på omtrent dette nivået i flere år, for siden å øke igjen i senere år. I 2013 var kostens innhold av fett 37 energiprosent og av mettede fettsyrer 16 energiprosent. Innholdet av mettet fett er nå vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 10 energi prosent. Kostens innhold av transfettsyrer har minsket fra 4 til under 1 prosent av kostens energi innhold de siste 25 årene. Dette er på nivå med anbefalingen om at transfettsyreinntaket bør begrenses til mindre enn 1 energi prosent. Siden år 2000 har kostens innhold av protein økt og innholdet av karbohydrater har minsket. Kostens fiberinnhold har økt fra 24 til 26 gram per innbygger om dagen. Kosten inneholdt 2,1 gram kostfiber per MJ i 2000 og 2,3 gram per MJ i Dette er betydelig lavere enn anbefalt nivå 3 gram per MJ. Kostens samlede energiinnhold har minsket i denne perioden. Forbruksundersøkelsene viser de samme trendene som matforsyningsstatistikken i forhold til kostens innhold av fett, fettsyrer, karbohydrat og protein. Forbruket av alkohol økte fra 1990 til 2009, men har siden minsket noe. Alkohol bidrar med to prosent av kostens energiinnhold i følge forbruksundersøkelsen. Sukkerforbruket går ned Forbruket av sukker som har gått ned hvert år siden 2001, gikk også ned i Kostens innhold av tilsatt sukker er redusert fra 17 til 13 prosent av kostens energiinnhold i perioden Det er fortsatt høyere enn anbefalt nivå som er høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten. Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Omsetningen av sukkerholdig brus økte mye fra årene, og nådde sitt høyeste nivå i Omsetningen har imidlertid gått nedover igjen de siste årene, og var 58 liter per innbygger i Forbruket er imidlertid fortsatt for høyt, og det er stor sannsynlighet for at et høyt inntak av brus- og annen sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Forbruket av sjokolade- og sukkervarer har økt betydelig over lang tid og var på sitt høyeste nivå, 15 kilo per innbygger, i Forbruket har siden holdt seg mellom 14 og 15 kg per innbygger og år. Mye penger på søtt og lite på fisk Vi bruker nesten en femtedel av matutgiftene våre på sukker varer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som henholdsvis frukt og bær; grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meieriprodukter og egg. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk. Utviklingen i norsk kosthold

8 Saltinntaket bør reduseres Det gjennomsnittlige inntaket av salt er anslått til cirka 10 gram daglig per person. Tallet er noe lavere for kvinner enn menn. Dette er dobbelt så høyt som anbefalt. Man regner med at omtrent tre firedeler av saltet kommer fra industribearbidet mat. Det er derfor ønskelig at matvareindustrien reduserer tilsetningen av salt i sine produkter. Mange spedbarn ammes For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes er høy. Tall fra en landsomfattende undersøkelse i 2013, gjennomført av SSB på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser at en stor andel av spedbarna i Norge ammes. Sammenlignet med tidligere data (Spedkost ) er det færre som nå blir ammet i andre levehalvår. Totalt produserer kvinner i Norge ca 10 millioner liter morsmelk per år. Store utfordringer Store utfordringer i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett, salt og sukker i befolkningen. Det er videre en svært stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. Sammen med økt fysisk aktivitet og røykeslutt vil slike forandringer redusere forekomsten av overvekt, flere kreftformer, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Helsedirektoratet samarbeider med andre aktører, blant annet matvarebransjen, for å nå disse målene. For bedre å kunne følge utviklingen og vurdere effekten av den helsepolitiske innsatsen, vil Helsedirektoratet arbeide for å styrke innsamlingen av data om befolkningens kosthold. Med utgangspunkt i utviklingen av matvarefor bruket og målsetningene for ernæringspolitikken, vil Helsedirektoratet arbeide for følgende endringer i befolkningens kosthold: at flere spedbarn ammes økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter økt forbruk av grove kornvarer økt forbruk av fisk videre nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer redusert forbruk av fete kjøttprodukter redusert forbruk av sukker og salt redusert forbruk av alkohol 8 Helsedirektoratet

9 Utviklingen i norsk kosthold I Norge har befolkningen gode muligheter til å sette sammen et godt og sunt kosthold. Sett i forhold til de helsepolitiske målsetningene for kostholdet, mener Helsedirektoratet at tallmaterialet viser både positive og negative trekk. Helsedirektoratet ser det som en viktig oppgave å støtte de positive tendensene, samtidig som en forsøker å redusere de negative, og utjevne sosiale ulikheter. I Norge har befolkningen gode muligheter til å sette sammen et godt og sunt kosthold. Sett i forhold til de helsepolitiske målsetningene for kostholdet, mener Helsedirektoratet at tallmaterialet viser både positive og negative trekk. Helsedirektoratet ser det som en svært viktig oppgave å støtte den positive utviklingen i kostholdet og samtidig fortsette arbeidet med å redusere de negative tendensene, og fortsatt jobbe for utjevning av sosiale ulikheter. Beskrivelsen av utviklingen i norsk kosthold bygger i hovedsak på tallmateriell fra matforsyningsstatistikk for hele landet i perioden (Tabell 1 og 2), Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser over anskaffelse av matvarer i privathusholdninger (Tabell 3 og 4) og undersøkelser over anskaffelse av fisk i privathusholdninger (Tabell 5). I rapporten er det også brukt data fra de landsdekkende kostholdsundersøkelsene blant sped- og småbarn (Spedkost og Småbarnskost 2007), blant spedbarn 2013, barn og ungdom (Ungkost 2000), blant menn og kvinner i alderen år (Norkost , 1997 og ) samt Statistisk sentralbyrås levekårsunder søkelse om helse 2005, 2008 og Resultatene fra disse undersøkelsene er presentert i egne rapporter (se og UTVIKLINGSTRENDER I MATVAREFORBRUK Kornvarer Kornforbruket som økte betydelig fra 1979 til 2007, har gått ned i senere år (Figur 1). Det samlede forbruket av hvete, rug og havre er nå på omtrent samme nivå som det var i begynnelsen av 1990-årene. Forbruket av ris som økte betydelig i 1980 og 1990-årene, har stabilisert seg de siste årene. Salget av matmel fra norske møller har gått noe ned siden 1999, mens importen av bearbeidede produkter av korn og mel har økt betydelig. Importen av bearbeidede kornprodukter, ris og maisprodukter utgjorde 37 prosent av det samlede kornforbruket i Omsetningen av sammalt mel fra norske møller, økte fra 17 til 22 prosent fra 1999 til Ettersom vi ikke har opplysninger om an delen sammalt mel i importerte, bearbeidede kornprodukter, er det vanskelig å anslå den samlede andelen sammalt mel av totalt kornforbruk. Helsedirektoratet anbefaler inntak av grove kornprodukter hver dag og det er ønskelig med et økt forbruk av grove typer av brød og kornvarer hos befolkningen. Figur 1 Kornvarer, kilo per person per år. MATVAREFORBRUK 100 Forbruket av ulike matvarer i hele befolkningen forandrer seg som regel sakte, men kan over tid forandre seg betydelig. Opplysninger fra matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelsene er i dette dokumentet hovedsakelig brukt til å beskrive utviklingen i matvareforbruket over tid, mens opplysninger fra de nasjonale kostholds- og helseundersøkelsene er brukt til å beskrive inntaket blant grupper av befolkningen. Kg/person/år Kornvarer totalt Korn Ris Utviklingen i norsk kosthold

10 Tabell 1 Matvareforbruk på engrosnivå. Kg per innbygger per år * Korn, som mel (ekskl. ris) 1 97,2 75,1 76,4 82,9 84,2 84,6 85,3 83,7 81,6 81,1 78,7 77,6 77,7 Ris, gryn og mel 1,5 2,5 3,1 3,5 4,3 4,2 4,6 4,8 4,8 4,8 4,6 4,4 4,4 Poteter, friske 2 92,5 62,5 52,0 32,1 22,8 28,7 25,0 32,3 21,8 23,0 21,7 27,5 25,7 Potetprodukter 2 11,5 19,2 29,6 31,1 33,4 32,3 31,9 30,4 32,8 29,4 28,1 27,3 Poteter til potetmel 2 14,6 8,1 8,8 7,8 9,9 10,2 12,9 12,4 7,3 6,9 8,6 7,7 7,6 Sukker, honning o.l. 40,1 44,6 40,5 43,8 35,2 34,4 32,7 32,7 31,9 30,9 30,2 29,0 27,7 Erter, nøtter o.l. 3 4,7 6,1 6,8 7,3 8,2 7,3 8,1 7,4 7,5 7,5 7,3 Kakao og kakaoprod. 3,9 3,1 5,6 5,9 6,3 6,5 6,0 6,3 6,4 6,3 6,5 Grønnsaker 35,4 46,4 53,2 60,9 64,2 65,4 68,3 73,7 68,4 70,7 71,7 73,0 71,6 Frukt og bær 41,2 75,6 77,8 68,7 82,5 86,1 90,8 93,5 89,0 87,8 86,7 87,9 90,2 Kjøtt 4 33,3 51,1 49,7 59,5 66,2 66,2 70,5 71,3 69,3 68,6 70,1 70,5 71,8 Kjøttbiprodukter 2,4 3,2 3,1 3,3 5,1 5,1 5,1 5,1 5,0 5,1 4,9 4,7 4,6 Egg 7,4 10,8 11,5 10,8 10,8 11,0 11,5 11,8 11,9 11,9 12,1 12,6 12,6 Helmelk 194,5 160,1 63,6 32,4 24,8 24,2 23,4 21,2 19,5 19,1 18,5 18,1 17,7 Lettmelk 79,2 72,6 59,0 58,3 56,9 56,1 53,6 51,9 50,1 48,4 46,4 Mager melk 10,0 26,3 32,2 22,2 27,4 27,3 28,2 29,5 28,7 28,5 28,1 27,8 27,9 Yoghurt 6,7 7,8 8,2 8,9 9,1 9,2 9,1 9,2 9,1 9,1 Konserverte melke produkter 3,2 14,5 18,5 23,3 30,9 31,7 34,4 34,4 30,8 33,4 31,0 31,4 27,3 Fløte inkl. rømme som 38 % fett 5,0 6,6 6,9 6,7 7,5 8,1 7,8 7,1 6,8 6,9 7,8 7,7 7,5 Ost 8,0 12,0 13,3 14,5 16,7 17,1 17,2 16,7 16,8 16,9 17,0 17,1 17,7 Smør, inkl. smør i margarin 3,8 5,4 3,3 3,3 3,3 3,3 2,8 2,9 2,9 3,0 3,3 3,6 3,3 Margarin 24,2 15,2 13,0 12,1 9,9 9,8 10,1 9,8 9,9 9,7 9,4 9,1 9,5 herav lettmargarin 0,2 1,9 2,5 2,5 2,6 2,6 2,6 2,4 2,4 2,3 2,0 2,0 Annet fett 3,8 4,9 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Folkemengde 1000 stk * Foreløpige tall. 1 Det er foretatt en rekke revisjoner i tallseriene for flere matvaregrupper siden 1950-årene, mer informasjon om dette finnes i rapporten «Utviklingen i norsk kosthold Matforsyningsstatistikk». Tall for fisk er ikke tatt med i denne tabellen pga. stor usikkerhet i datagrunnlaget. Fiskestatistikken er vist i tabell 5. 2 Potetprodukter er omregnet til friske poteter f.o.m Hele tidsserien for potetmel er omregnet til friske poteter. 3 Tørre erter, bønner, linser og andre belgvekster, nøtter, peanøtter og oljeholdige frø. 4 Ekskl. kjøttbiprodukter og grensehandel, inkl. hval og vilt. 10 Helsedirektoratet

11 Tabell 2 Innhold av energi og energigivende næringsstoffer på engrosnivå. Mengde per person per dag * Energi, MJ 4 12,9 12,0 13,3 12,2 12,0 11,9 11,6 12,2 12,2 11,8 11,7 11,6 11,6 11,4 Protein, g Fett, g mettede fettsyrer, g enumettede fetts., g flerumettede fetts., g transumettede fetts., g Karbohydrat, g tilsatt sukker, g kostfiber, g Energifordeling: Protein, % Fett, % mettede fettsyrer, % enumettede fetts., % flerumettede fetts., % transumettede fetts., % 0,7 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 Karbohydrat, % tilsatt sukker, % Kostfiber, % * Foreløpige tall. - ikke beregnet 1 Det er tatt hensyn til revidering av datagrunnlaget fra 1988 og seinere. Tallene kan derfor avvike fra tidligere publiserte data. 2 Frem til 1992 er beregningene basert på Statens ernæringsråds Matvaretabell fra I perioden 1993 til 1994 er det benyttet Matvaretabell fra 1991, mellom 1995 og 2005 er det benyttet matvaretabell utgitt i 1995 og fra 2006 er Matvaretabell fra 2006 brukt. 3 Energi og næringsstoffer fra fisk er inkludert i beregningene. 4 Beregning av energi, inkluderer energi fra kostfiber fra 2002, 1 g kostfiber = 8 kj. 5 Fettsyreberegningene er fra 1985 basert på Statens ernæringsråds fettsyretabell Fra 1993 er det brukt Matvaretabell 1991, fra 1995 Matvaretabell 1995 og fra 2006 Matvaretabellen Fra 1995 er ikke kostfiber inkludert i mengden karbohydrat. Grønnsaker, frukt og bær Forbruket av grønnsaker har økt betydelig de siste 50 årene, og forbruket av frukt og bær har økt betydelig siden 1999 (Figur 2). Matforsyningsstatistikken for grønnsaker, frukt og bær er blitt mer usikker, og beregningsgrunnlaget er endret de senere år. Fra 1999 er anslaget for produksjon av frukt og bær i villahager og for skogsbær tatt ut av engrostallene for frukt og bær. Dette førte til brudd i tallserien, og betydelig lavere tall enn årene før. I perioden økte forbruket av grønnsaker fra 61 til 72 kilo per person og år og forbruket av frukt og bær økte fra 69 til 90 kilo per person og år. Forbruksundersøkelsene viser også økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær over lang tid. Gulrot, tomat, løk og salat er de fire grønnsakslagene som det har vært størst omsetning av i lang tid (Figur 3). De tre fruktslagene som det er størst import av er banan, ulike typer sitrusfrukter og epler (Figur 4). Importen av bær har økt mye over tid. Mesteparten av frukten og bærene som omsettes i Norge er importert. Mer informasjon om omsetningen av grønnsaker og frukt finnes i rapporten Figur 2 Poteter, poteter til potetprodukter, grønnsaker, frukt og bær, kilo per person per år. Kg/person/år Poteter friske Frukt Grønnsaker Potet prod. Utviklingen i norsk kosthold

12 Figur 3 Grønnsaker, omsetning kg per person per år. Figur 4 Frukt og bær import, kg per person per år Kg/person/år Gulrot Tomat Banan Epler Løk Salat Sitrusfrukt Bær Utviklingen i norsk kosthold Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. Engrosforbruket av tørre erter, belgvekster, nøtter og oljeholdige frø har forandret seg lite siden Forbruksundersøkelsene viser imidlertid en betydelig økning i forbruket av nøtter siden Forbruket av kakao og kakaoprodukter har også økt betydelig siden I Levekårsundersøkelsene 2005, 2008 og 2012 svarte omtrent 60 prosent at de spiste frisk frukt eller grønnsaker minst en gang om dagen (Figur 5). Andelen som sa at de spiste frukt og bær daglig forandret seg lite, og var henholdsvis 61 og 62 prosent i 2005 og Andelen som spiste grønnsaker daglig økte fra 62 til 65 prosent. Flere kvinner enn menn spiste både frukt og grønnsaker daglig i begge undersøkelsene. Andelen som spiste frukt og grønnsaker daglig var lavere i de yngre aldersgruppene enn i de eldre. I den yngste aldersgruppen økte andelen som spiste frukt og grønnsaker daglig fra 2005 til Andelen som spiste frukt eller grønnsaker daglig var høyest blant dem med lang utdanning. Helsedirektoratet anbefaler et inntak av minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær daglig. Det tilsvarer et totalt inntak på ca. 500 gram per dag. Det samlede inntaket grønnsaker, frukt og bær er rundt 320 gram per dag, ifølge forbruksundersøkelsene, og 380 gram per dag ifølge matforsyningsstatistikken. I den nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne Norkost var det gjennomsnittlige inntaket av grønnsaker, frukt og bær 363 gram per dag blant menn og 387 gram per dag blant kvinner. Drøyt 20 prosent av de voksne spiste anbefalt mengde av disse varene. Helsedirektoratet samarbeider med matvarebransjen om tiltak for å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær. 12 Helsedirektoratet

13 Figur 5 Spiser frisk frukt og bær eller grønnsaker en eller flere ganger om dagen, Levekårsundersøkelsen 2005, 2008 og 2012, andel som svarte dette (%) Menn Kvinner 16 24år 67 + år Frukt og bær Vg skole Universitetet Menn Kvinner 16 24år Grønnsaker 67 + år Vg skole Universitetet Poteter Forbruket av friske matpoteter er mer enn halvert siden 1970-årene, mens forbruket av bearbeidede poteter er mangedoblet (Figur 2). Poteter til produksjon av potetprodukter, som pommes frites og chips, utgjør nå over halvparten av den totale potetomsetningen på engrosnivå (Figur 6). Forbruksundersøkelsene viser samme trender. Helsedirektoratet arbeider for at forbruket av matpoteter som kokte og bakte poteter øker på bekostning av fete potetprodukter. Kjøtt og kjøttvarer Forbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid, fra 53 kg i 1989 til 76 kg per person i I 2010 gikk for bruket ned til 74 kg, for så å øke igjen til 76 kg per innbygger i 2013 (Figur 7). Forbruket av hvitt kjøtt (fjørfe) økte fra 5 til 20 kilo per innbygger i perioden Forbruket av rødt kjøtt (svin, storfe, sau og geit) økte fra 43 til 52 kilo per person og år i perioden 1989 til 2008, men har siden minsket til 50 kilo. Da kjøttprodukter er en betydelig kilde for mettede fettsyrer, er det viktig at forbruket av fete kjøttprodukter reduseres. Figur 6 Matpoteter, potetchips, pommes frites og potetmos, kilo per person per år. Kg/person/år Potetmos Pommes frites Potetchips Matpoteter Utviklingen i norsk kosthold

14 De kjøttslagene det er størst forbruk av er kjøtt fra svin, fjørfe og storfe (Figur 8). Ifølge forbruksundersøkelsene forandret kjøttforbruket seg lite i løpet av og årene, men økte med 17 prosent i perioden 1999 til Ettersom forbruksundersøkelsene ikke tar med mat spist i kiosker, kafeer og lignende i de registrerte matmengdene, er det sannsynlig at kjøttforbruket er høyere enn oppsummert her. Helsedirektoratet anbefaler at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrenser mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 500 gram per uke. I den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost var det gjennomsnittlige inntaket av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt 620 gram i uken blant kvinner og 1022 gram i uken blant menn. Blant mennene var det 45 prosent og blant kvinnene 67 prosent som spiste mindre enn 500 gram av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt i uken. Figur 7 Kjøtt inkl. kjøttbiprodukter, rødt kjøtt (svin, storfe, sau og geit) og hvitt kjøtt (fjørfe), kilo per person per år. Kg/person/år Kjøtt inkl. kjøttbiprod. Rødt kjøtt Hvitt kjøtt Figur 8 Kjøttforbruk etter dyreslag samt grensehandel, kilo per person per år. kg/person/år Grensehandel Kjøttbiprod. Vilt Andre husdyr Fjørfe Sau, geit Storfe Svin Figur 9 Kjøtt totalt inkl. kjøttbiprodukter og fisk, kilo per person per år. kg/person/år Kjøtt inkl.kjøttbiprod. Fisk hel urenset Fisk produktvekt Helsedirektoratet

15 Utviklingen i norsk kosthold

16 Tabell 3 Matvarer anskaffet i norske privathusholdninger. Forbruksundersøkelsene, gjennomsnittshusholdningen. Spiselig mengde, gram per person per dag Kornvarer, som mel Ris Kaker Pizza Poteter Potetprodukter 3,7 6, Grønnsaker Frukt og bær frisk frukt og bær juice/most saft, syltetøy, hermetikk Nøtter, mandler Kjøtt, blod, innmat helt kjøtt, fersk/fryst herav fjørfe malt kjøtt saltet kjøtt 9 14 farseprodukter kjøttpålegg, leverpostei Fisk, skalldyr Egg Melk helmelk lettmelk skummet melk smaksatt melk Fløte, 38 % fett Ost Andre meieriprodukter yoghurt iskrem annet Spisefett, 80 % fett margarin derav lettmargarin smør olje annet spisefett Sukkervarer Sjokolade, drops o.l sjokolade drops, pastiller, tyggegummi Kaffe, te (tørr) kaffe (tørr) te (tørr) 0,5 0,6 0,7 1,1 1,5 - ikke beregnet 1 Inkluderer mel, pasta, frokostgryn, grøtpulver, brød, knekkebrød, flatbrød og lignende beregnet som mel og før også ris. 2 Inkluderer også tørre erter 3 Inkluderer melke- og fløteretter, konsentrert melk, tørrmelk 4 Spisefett regnet som 81 % fett før Inkluderer majones, majonessalater, smult, matfett, samt matolje før Inkluderer farin, raffinade, melis, sirup, honning, sukkerpålegg. 16 Helsedirektoratet

17 Tabell 3 fortsetter Brus mineralvann sukkerholdig brus kunstig søtet brus mineralvann Øl, vin, brennevin øl vin brennevin Bakgrunnsvariabler: Antall husholdninger Antall personer/husholdning 2,73 2,46 2,23 2,18 2,21 2,19 2,12 Fisk Datagrunnlaget for fiskeforbruk er usikkert både på engrosnivå og i forbruksundersøkelsene. Derfor er det siden 1995 gjennomført undersøkelser via GfK Norges husholdningspanel for å få tall på anskaffelsen av fisk og fiskevarer i privathusholdninger. Resultatene omfatter all fisk og fiskevarer som husholdningene har anskaffet (Tabell 3). Forbruket av fisk har økt noe i 2012 og 2013 etter å ha vært stabilt eller nedadgående i en årrekke. Fiskeforbruket er nå på omtrent samme nivå som det var i Regnet som hel urenset fisk (rund vekt) var forbruket av fisk 33,6 kg per person i 2011, 34,7 kg i 2012 og 35 kg i Forbruksundersøkelsene viser en nedgang i forbruket av fisk i perioden og en økning fram til Fra 2009 til 2012 minsket fiskeforbruket noe. Helsedirektoratet anbefaler at man spiser gram fisk i uken. I den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost var det gjennomsnittlige inntaket av fisk 310 gram i uken blant kvinner og 450 gram i uken blant menn. Blant kvinnene var det 31 prosent og blant mennene var det 39 prosent som spiste mer enn 375 gram fisk i uken. Andelen som spiste den anbefalte mengden fet fisk på 200 gram i uken var 21 prosent blant kvinnene og 24 prosent blant mennene. Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig, og vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt (Figur 9). Dette viser både forbruksundersøkelser og de nasjonale kostholdsundersøkelsene Ungkost og Norkost. Inntaket av fisk var særlig lavt i de yngre aldersgruppene. Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor uheldig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene. Tabell 5 Fisk og fiskevarer anskaffet av privathusholdninger samt forbruk i storhusholdninger, oppgitt som produktvekt, filet og hel urenset fisk 1. Kilo per innbygger Produktvekt 20,7 22,6 21,6 21,7 22,4 22,6 Filet 12,9 14,4 13,2 13,2 13,6 13,8 Hel urenset 33,7 37,7 33,6 33,6 34,7 35,0 1 Produktvekt: Mengden fisk og fiskevarer i den form de er anskaffet. Filetvekt: Produktvekt omregnet til filet. Hel urenset: Filetvekt omregnet til hel urenset fisk (rund vekt). Utviklingen i norsk kosthold

18 Tabell 4 Innhold av energi og næringsstoffer. Forbruksundersøkelsene, gjennomsnittshusholdningen. Mengde per person per dag Energi, MJ 10,3 10,3 9,1 9,2 9,4 9,4 9,5 Energi, kcal Protein, g Fett, g Fettsyrer 2 mettede, g enumettede, g flerumettede, g cis enumettede, g cis flerumettede, g trans umettede, g 1,5 1,5 1,6 Karbohydrat, g tilsatt sukker, g kostfiber, g Alkohol, g Kolesterol, mg Natrium, mg Kalsium, mg Jern, mg Vitamin A, RAE Vitamin E, mg 7,4 7,5 8,7 9,0 11 Vitamin D, μg 4,1 4,0 4,5 4,2 4,1 4,3 5,0 Tiamin, mg 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 1,3 1,4 Riboflavin, mg 1,6 1,6 1,4 1,4 1,4 1,5 1,5 Folat, μg Vitamin C, mg Energifordeling (%) Protein Fett Fettsyrer 2 : mettede enumettede flerumettede cis enumettede cis flerumettede trans umettede 0,6 0,6 0,6 Karbohydrat tilsatt sukker Kostfiber Alkohol ikke beregnet 1 Brudd i serien. Fra perioden er beregningene av energi og næringsstoffer basert på Matvaretabell 2006 ( mens beregningene for årene er basert på «Den store matvaretabellen 1995», Statens ernæringsråd og Statens næringsmiddeltilsyn. Energimengden som frigjøres ved forbrenning av ett gram fett er satt til 37 kj, i stedet for 38 kj som ble brukt før Fra 1996 var kostfiber ikke inkludert i karbohydrat. Energi fra kostfiber var ikke inkludert i beregning av energi fra de matvarer som inneholder kostfiber til og med Fra er energi fra kostfiber inkludert i beregningen av innhold av energi. Energimengden i ett gram fiber er satt til 8 kj. 2 Fra 2005 er det skilt mellom umettede fettsyrer i cis- og transform i beregningene. 3 Fra 1996 er ikke kostfiber inkludert i mengden karbohydrat. 4 Omfatter farin, raffinade, sukker i kaker, sukker i fruktkonserver, sukker i søte leskedrikker m.v. 5 Natrium fra råvarer og industriprodukter i den form som de vanligvis blir kjøpt i butikken. Natrium tilsatt ved matlagning i hjemmet og bordsalt er ikke inkludert. 1 g natrium (Na) = 2,5 g salt (NaCl). 6 Før 2002 var det beregnet retinolekvivalenter (re); 1 re = 1 μg retinol = 6 μg β-karoten. Fra og med er det beregnet retinol aktivitets ekvivalenter RAE; 1 RAE = 1 μg retinol = 12 μg β-karoten. 18 Helsedirektoratet

19 Egg Forbruket av egg har holdt seg stabilt mellom kg årlig per innbygger i en årrekke. Siden 2006 har forbruket av egg økt fra 11 til 12,6 kg per innbygger og år (Figur 10). Melk og melkeprodukter Forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk) har gått ned, og forbruket av konserverte melkeprodukter (tørrmelk o.l.) har økt siden 1970-årene (Figur 10). Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang tid. Lettmelk har tatt en stor markeds andel siden den kom på markedet i Forbruket av helmelk har gått ned til en femdel mot hva forbruket var på slutten av 1970-årene. Forbruket av helmelk som har hatt en nedgang over lang tid, fortsatte å gå nedover i Forbruket av lettmelk gikk ned i 2013, mens forbruket av de magrere melketypene var stabilt. Forbruksundersøkelsene viser samme trender i forbruket av konsummelk som engrosstatistikken. Forbruket av ost som har økt betydelig over lang tid, fortsatte å øke, også i 2013 (Figur 11). Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper. Forbruket av fløte som lenge var nokså stabilt, har økt de siste årene. Det forandret seg imidlertid lite fra 2012 til Forbruket av smør, inklusive smør som inngår i smørblandet margarin, har økt de siste årene, men gikk noe ned i 2013 (Figur 12). Melk og melkeprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold. Det er derfor ønskelig at forbruket av mager melk øker, og at forbruket av fet ost, fløte og smør ikke øker ytterligere. Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter er en del av det daglige kostholdet og det vil fortsatt prioritere informasjon om mager melk og magre meieriprodukter i sitt opplysningsarbeid. Margarin og annet fett Det totale margarinforbruket har gått ned over flere tiår, men økte noe fra 2012 til 2013 (Figur 12). Andelen lettmargarin har økt betydelig over tid. Salget av matoljer i dagligvarehandelen er tredoblet i perioden , ifølge ACNielsen. Forbruksundersøkelsene viser samme trend. I perioden 1999 til 2012 ble forbruket av matolje tredoblet i forbruksundersøkelsene, mens forbruket av majones, salatdressing og lignende matvarer holdt seg stabilt. Figur 11 Fløte, ost og egg, kilo per person og år. kg/person/år Figur 12 Smør og margarin, kilo per person per år. kg/person/år Ost Egg Fløte Margarin Smør Figur 10 Melk, kilo per person per år. Kg/person/år Melk totalt Helmelk Melk 1,5 % Melk 0,1 0,7 % Konserverte melkeprodukter Yoghurt Utviklingen i norsk kosthold

20 Salt Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 10 gram per dag. Mesteparten av saltet er tilsatt ved produksjon av matvarer. Det er vanskelig å få et presist mål på saltinntaket siden svært mange matvarer inneholder salt og saltinnholdet kan variere mye mellom ulike varemerker. Det er i tillegg vanskelig å måle hva forbrukerne selv tilsetter maten. Beregninger på grunnlag av forbruksunder søkelsene tyder på at råvarer og industriprodukter i den form de vanlig vis blir kjøpt i butikken, bidrar med omtrent 6 gram salt per person per dag. Dette anslaget inkluderer ikke salt tilsatt ved matlaging i hjemmet og bordsalt. Det inkluderer heller ikke salt fra mat kjøpt og spist utenfor hushold ningen, som på kiosker, kantiner og lignende serverings steder. Den registrerte mengden salt var 5,6 g per person per dag i og 6,2 g i Økningen fra til 2012 skyldes trolig at man har fått flere matvarer med analyseverdier for salt i matvaredatabasen. I den landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant voksne (Norkost) var gjennomsnittlig saltinntak fra maten beregnet til 7,6 gram i Inntaket var 6,3 gram per dag blant kvinner og 9 gram per dag blant menn. Dette er samme nivå som nasjonale kostholdsundersøkelser fra våre naboland viser. Verken i Norkost eller de andre nordiske undersøkelsene er bordsalt medregnet i saltinntaket. Tabell 6 Salt fra ulike varegrupper ifølge Norkost 2010 og forbruksundersøkelser i privathusholdninger Inkluderer ikke husholdningssalt. Andel av samlet mengde salt fra mat og drikkevarer (%). Norkost 2010 % Forbruksundersøkelsene 2012 % Kjøttprodukter Brød Sauser, pulver og krydder Fisk og sjømat 11 7 Ost 7 8 Smør, margarin, olje, majones, dressing 6 8 Melk, yoghurt, fløte, iskrem 5 5 Poteter, grønnsaker, frukt, nøtter 5 8 Kaker 3 2 Kornvarer 2 2 Drikkevarer 2 <1 Egg 1 2 Snacks 1 1 Søtsaker, sjokolade <1 2 Andre varer 1 1 Undersøkelser fra Danmark, England og USA tyder på at husholdningssaltet bidrar med prosent av det totale saltinntaket. Det er store forskjeller på hvor mye husholdningssalt den enkelte tilsetter når han tillager og spiser maten. Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 10 gram per dag hos menn, og noe lavere hos kvinner når man både regner med salt fra mat og drikke og det saltet den enkelte tilsetter. Dette er omtrent dobbelt så høyt som Helsedirektoratet anbefaler. Det er store forskjeller i saltinntak mellom ulike individer. Saltinntaket står som regel i forhold til det samlede energiinntaket. Derfor har menn vanligvis et høyere saltinntak enn kvinner. Kjøttprodukter, brød, varegruppen sauser, pulver og krydder, fiskeprodukter, ost og spisefett er de varegruppene som er de største kildene til salt i kostholdet både ifølge Norkost 2010 og forbruksundersøkelser i privat husholdninger 2012 (Tabell 6). Blant kjøttproduktene er det pølser og andre farsevarer og spekede produkter som bidrar med mest salt ifølge begge undersøkelsene. At varegruppen poteter, grønn saker og frukt bidrar med en del salt skyldes at denne gruppen inkluderer potetprodukter, konserverte grønn saker, nøtter og oliven. 20 Helsedirektoratet