Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser

Transkript

1 Miljø og utvikling Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Handlingsplan 2000 Norges forskningsråd 1

2 Disposisjon 1. Bakgrunn for handlingsplanen Programmets verdigrunnlag og mål Programmets verdigrunnlag og ansvarsområde Programmets mål Føringer og virkemidler Faglige føringer og strategiske virkemidler Forskningens kvalitet Brukerrettet og anvendbar forskning Fler- og tverrfaglig forskning Tematiske føringer Plan for rekruttering Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeide Nasjonalt samarbeide Informasjons- og formidlingsplan kommunikasjonsstrategier Initiering av prosjekter og søknadsbehandling Budsjett og føringer Evaluering Neste Handlingsplan...13 Vedlegg: Programmets ledelse

3 1. Bakgrunn for handlingsplanen Dette er den første Handlingsplanen for programmet Landskap i endring; bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser. Den bygger på programplan for Landskap i endring (1999), der de faglige utfordringene er beskrevet, samt på Område for miljø og utviklings (MU) handlingsplan Tid for tiltak (1999). Handlingsplanen konkretiserer strategier og virkemidler programstyret vil bruk for å møte de utfordringene programmet står overfor. Handlingsplanen, som skal justeres årlig, er sammen med programplanen og en spesiell utlysningstekst, de sentrale dokumentene i forbindelse med programmets utlysning av midler for Programmets internettsider er den viktigste informasjonskanalen for programstyret ut til forskere og brukere. Fra uke 14 vil den spesielle utlysningsteksten ligge her: Programplan for Landskap i endring ble vedtatt i områdestyret for Miljø og utvikling i januar Det ble bestemt at programplanen skulle følges opp av en årlig handlingsplan som skal konkretisere og prioritere faglig og strategisk ut fra programmets faglige føringer og budsjettmessige rammer. Programplanen beskriver et nytt program basert på Norges forskningsråds ønske om å satse på større, mer integrerte, tverrfaglige og langsiktige forskningsprogrammer. Programmet representerer nye aktuelle kunnskapsbehov innenfor feltet bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser og delvis en videreføring av elementer fra flere pågående eller nylig avsluttede programmer: Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark, Kulturminner og miljø, Miljøbetinget livskvalitet og Bærekraftig forvaltning av biologiske fellesressurser. 2. Programmets verdigrunnlag og mål 2.1 Programmets verdigrunnlag og ansvarsområde Forskningsrådets overordnede mål for egen innsats innenfor miljø- og utviklingskunnskap, kan tjene som visjon for Landskapsprogrammet: Miljø- og utviklingsforskning skal utvikle kunnskap som fremmer bærekraftig utvikling, menneskeverd og livskvalitet, og derigjennom legge grunnlag for beslutninger i samfunnet, spesielt i forvaltningen og næringslivet. I Tid for tiltak beskrives MUs sju innsatsområder: 1. Et fundament som de øvrige innsatsområdene skal bygge på og integrere i sin virksomhet: a. Verdigrunnlaget for en bærekraftig utvikling 2. Tematiske innsatsområder: a. Naturlige prosesser og menneskeskapte endringer b. Bruk og forvaltning av natur- og kulturmiljø c. Rammebetingelser for en bærekraftig utvikling d. Globale endringsprosesser og fattigdom 3. Tverrgående innsatsområder: a. Polarforskning b. Forskning knyttet til utviklingsland og land med overgangsøkonomi Landskap i endring vil ha et klart ansvar i å følge opp fundamentet, pkt 1. Av de tematiske satsningene vil programmet ha et hovedansvar for pkt 2b, samt delansvar i forhold til pkt 2a og 2c. I 3

4 den grad programmet får finansiell mulighet til å igangsette bistandsrelatert forskning vil også pkt 2d og 3b være relevante. Programstyret vil legge følgende momenter til grunn i sin vurdering av verdigrunnlaget: Programmet skal bidra kunnskapsmessig til en miljø- og landbruksforvaltning som ivaretar et bredt spekter av samfunnsinteresser, fordi dette er nødvendig for å oppnå en helhetlig forvaltning med differensierte målsettinger Programmet skal yte kunnskap til forvaltning av kulturmiljøer med utgangspunkt i en erkjennelse av og forståelse for kulturers mangfoldighet og betydning. Programmet skal fremme en erkjennelse av at miljøer må forvaltes på landskapsnivå, og ikke på arts-, sektor- eller særinteressenivå, hvis forvaltningen skal kunne fremme en bærekraftig forvaltning basert på langsiktig økologisk tenkning. Programmet skal fremme kunnskap om naturen og kulturmiljøenes betydning for vår velferd, mentale helse og kulturelle reproduksjon. Miljøkunnskapen må kunne nyttes i fora hvor den kan påvirke politiske prioriteringer, maktstrukturer og beslutningstakere for å styrke grunnlaget for en bærekraftig utvikling. 2.2 Programmets mål Programstyret for Landskap i endring vil fremme prosjekter som kan produsere kunnskap med høy kvalitet og relevans, innenfor temaområder der kultur, natur og menneske er i tett samspill. Denne kunnskapen vil i stor grad hente sine problemstillinger fra områder der de optimale forvaltningsløsninger ennå ikke finnes, og forutsette et nært samarbeid mellom forskere og brukere. Kunnskapen vil for en stor del måtte ha tverrfaglig og interdisiplinær karakter, samtidig som den skal holde internasjonale kvalitetsmål. Programstyret legger følgende målstruktur til grunn: Hovedmål: Programmet skal gi kunnskap som støtter utviklingen av en helhetlig og langsiktig forvaltning av kulturmiljø og naturressurser (forkortet utgave i forhold til programplanen) Innsatsområder/delmål Ytre og indre landskap: natur- og kulturmiljøets biologiske, fysiske, psyko-sosiale og kulturelle ressurser. Programmet skal utvikle kunnskap om kulturmiljøets og naturressursenes egenskaper, tilstander og struktur som grunnlag for tverrfaglig forståelse av menneske-miljø interaksjoner Virkninger av endringer i næring og samfunn. Programmet skal utvikle forståelse av drivkrefter, effekter, grenser og konflikter knyttet til dynamikk mellom kulturmiljø- og naturressursene og samfunnet. Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet. Programmet skal utvikle kunnskap om forutsetninger, prinsipper og strategier for hvordan samspillet mellom ressursgrunnlaget og samfunnet kan påvirkes i ønskelige/bærekraftige retninger Søknader til Landskapsprogrammet må ta inn over seg programmets mål og plassere seg inn i programmets faglige og strategiske struktur, for å komme i betraktning for finansiering. Søknadene bør derfor i stor grad bygge på en helhet som rommer grunnlagskunnskap om ressursene (delmål 1), 4

5 virkninger av endring (delmål 2) og forutsetninger for løsninger (delmål 3). For enkelte søknader kan det være aktuelt å ha en snevrere vinkling, men det må klart framgå av søknaden hvordan problemstillingene passer inn i programmets profil og formål. Programstyret ønsker å vektlegge samfunnsmessige formål (delmål 2 og 3) noe sterkere enn forskning om grunnlagsproblemer. Det vil si at politiske og administrative behov, interessekonflikter og næringsretta perspektiver knyttet til bruk og vern av kulturmiljø og naturressurser vil være i fokus. Relevansperspektivet vil bli lagt i bunnen for våre vurderinger, gitt at det forskningsfaglige holder god vitenskapelig kvalitet. Samtidig ser styret at det også vil være behov for mer grunnleggende forskning (delmål 1) som deler av prosjekter som omfatter større, mer komplekse problemstillinger. 3. Føringer og virkemidler 3.1 Faglige føringer og strategiske virkemidler Handlingsplanen tar utgangspunkt i Miljø og utviklings handlingsplan Tid for tiltak og de strategier og virkemidler som trekkes opp der. Tid for tiltak framhever at programmene skal ha en sterkere faglig konsentrering og at man i større grad også bør bevilge midler til større prosjekter enn tidligere. Programstyret vil på dette stadiet i programmet ikke isolere innsatsen til noen utvalgte tematiske områder i programplanen, men heller legge føringer faglig og strategisk for den forskningen som styret vil prioritere. Programstyre vil vurdere sterkere faglig tematiske avgrensninger i Handlingsplan for Landskap i endring år Programstyret legger følgende strategiske føringer til grunn for prioritering av prosjekter: 1. Forskningens kvalitet skal vektlegges sterkt 2. Forskningen skal ha en klar relevans i forhold til programmets mål 3. Forskningen skal være brukerrettet og anvendbar 4. Stimulere til utvikling av fler- og tverrfaglig samarbeid og metodeutvikling mellom ulike fagområder som naturvitenskap, samfunnsvitenskap, og humaniora. 5. Initiere helhetlig og langsiktig forskning 6. Bidra til å videreutvikle fagmiljøene og forskningskompetansen innen programmet se kap 6 7. Stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeide se kap 7 8. Ha en målrettet og aktiv formidling til og dialog med programmets målgrupper se kap 8 I pkt. 3.6 konkretiseres en del tematiske prioriteringer. Programstyret vil i tillegg utarbeide en mer spesifikk utlysningstekst for midler til 2001, som vil bli lagt ut på programmets internettsider. Denne vil bl.a. berøre temaene: Kulturmiljø; kulturminner og kulturlandskap Arealforvaltning Beitebruk Verneområder og verneprosesser Verdsettingsproblematikk Bistandsrelatert forskning By- og bynære områder 5

6 3.2 Forskningens kvalitet Forskning som skal finansieres av Landskap i endring skal holde en høy faglig kvalitet. Programstyret vil i sitt arbeide legge til grunn de kvalitetskriterier Forskningsrådet arbeider etter og bl.a. bruke fagfelle-evalueringer i søknadsbehandlingen, der internasjonale eksperter i størst mulig grad vil bli benyttet. I et program av denne typen er kvalitet imidlertid et sammensatt begrep. God kunnskapsoppbygging er avhengig av et strukturert samspill mellom vitenskapelig systematisering basert på kjente teorier, metoder og kriterier og kreativ utforsking av problemstillinger som fordrer en tverrdisiplinær problemforståelse, hvor det finnes lite etablert teori. Programstyret vil i sin vurdering av søknader legge vekt på originalitet og relevans så vel som vitenskapelig soliditet. Programmet dekker fagområder som forskningsmessig spenner over et vidt spekter, fra sterke miljøer med internasjonalt anerkjente forsker til fagområder som mer en i en kompetansemessig oppbyggingsfase. Programstyret vil forsøke å møte dette med ulike tiltak, bl.a. ulik varighet på prosjekter, vurdere utvidete økonomisk rammer for å imøtekomme tverrfaglige utfordringer, samt ulike rekrutteringstiltak. 3.3 Brukerrettet og anvendbar forskning Forskningen skal fokusere på brukerrettede og anvendte problemstillinger og ha en helhetlig og langsiktig tilnærming til kunnskapsbehovene. Programstyret ser følgende faktorer som sentrale: Utvikle forskningsbasert forståelse for problemstillinger som reflekterer de forvaltningsutfordringer som programplanen fokuserer Valg av forskningsdesign, teorivinkling og metoder som er mest mulig optimale i forhold til problemstillingene, der utvikling og utprøving av nye metoder kan være aktuelt på noen felt, bl.a. der man står overfor komplekse problemstillinger Synliggjøre hvordan forskningen kan bidra til at problemer identifiseres, forstås og løses, Forholde seg til problemstillinger som omfatter stor tematisk spennvidde innenfor og mellom de tre innsatsområdene/delmål til programmet. Redegjøre for hvordan kunnskapsproduksjonen bidrar til målet om helhetlige og langsiktige forvaltningsmodeller. 3.4 Fler- og tverrfaglig forskning Helhetlige forvaltningsmodeller krever synteser av ulike typer fagkunnskap. Tverrfagligheten stiller store krav til vurdering av validitet og sammenhenger i resultatene. Dette fordrer både stor teoretisk og solid empirisk innsikt, og er nødvendig for økt problemforståelse i forskningsarbeidet. Forskningsmiljøene rommer god kompetanse innen mange relevante felt og dekker delaspekter innenfor kulturmiljø- og naturressursfeltet. Imidlertid kan denne kunnskapen bare i begrenset grad nyttes av forvaltningen i arbeidet med konkrete oppgaver, blant annet fordi de nødvendige synteser sjelden foretas. For å utvikle et fundament for en helhetsorientert og langsiktig forvaltning, bør forskningen i større grad tre utenfor de tradisjonelle fagdisipliners grenser. For å løse mange kunnskapsbehov er det en forutsetning med en reell integrering mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap/humaniora. Den tverrfaglige dialogen mellom faggrupper kan romme og kombinere ulike tolkninger av kunnskapsproduksjon og vitenskapelige tradisjoner, samt ulik oppfatning av normer og kriterier for kvalitet. For mange etablerte forskere kan dette være 6

7 utfordrende fordi det finnes lite etablert teori å støtte seg på og ens egen fagforståelse blir vurdert også ut fra andre fagfelts kriterier. For å møte denne utfordringen bør forskningen blant annet: Fokusere på årsaker, drivkrefter og løsningsalternativer til problemer. Dekke problemstillinger fra minimum 2 av programmets innsatsområder. Under satsingsområde 1 vil programmet prioritere forskning som er et nødvendig grunnlag for å belyse problemstillinger under område 2 og 3. Legge vekt på problemstillinger som omfatter samspillet mellom vern og bruk av ressurser Programstyret ser følgende faktorer som avgjørende for å lykkes i det fler- og tverrfaglige arbeidet: At ulike forskergrupper samarbeider i større, flere- og tverrfaglige prosjekter At basiskunnskapene i de involverte fagfelt er tilstrekkelig gode At det utvikles gode organisasjonsmodeller, med erfaren prosjektledelsen At det i søknader redegjøres spesielt for hvordan de tverrfaglige aspektene skal løses metodisk At faglige mål og økonomiske- og tidsmessige rammer tilpasses det merarbeid en slik arbeidsform krever At resultatene formidles i anerkjente internasjonale tidsskrifter og andre sentrale publiseringsarenaer 3.5 Tematiske føringer Kulturlandskap I programmets første utlysning ble det lagt inn enkelte tematiske begrensninger knyttet til pågående aktiviteter og budsjettsituasjon. Programmet vil for 2001 igjen åpne for kulturlandskapssøknader. Det understrekes at forskningen må inngå i en helhetlig sammenheng der synergien mellom det kultur- og naturhistoriske er viktig, jfr programmets programplan og strategiske profil, og hvor det i stor grad vil kreves flere- og tverrfaglig forskning for å løse kunnskapsbehovene. Kulturlandskapsforskningen må sees i sammenheng med den pågående forskningen på feltet. By- og bynære områder Programmet har i 2000 ikke vært åpent for problemstillinger knyttet til by og bynære områder. For 2001 ønsker styret å oppheve dette skillet og åpner for problemstillinger i by og bynære områder, der metoden eller resultater kan ha overføringsverdi til andre typer landskap. Bistandsrelatert forskning Under forutsetning av at programmet mottar midler til bistandsrelaterte prosjekter, vil styret åpne for forskning i og sammen med institusjoner i utviklingsland der forskning knyttet til kulturminnevern prioriteres. Villaks Som oppfølging av villaksutvalgets innstilling (NOU 1999:9) og St.meld.nr.8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, er det nå nedsatt et eget FoU-råd for villaksforskningen. FoU-rådet har foreslått at det etableres et eget nasjonalt forskningsprogram for villaks fra 2001, og anmodet om at det nedsettes en egen programutviklingsgruppe for dette. Med bakgrunn i dette, vil Landskap i endring ikke være åpent for søknader om villaksforskning i

8 4. Plan for rekruttering Landskap i endring er i hovedsak et anvendt forskningsprogram, men programstyret ser det likevel som riktig å sette av noe midler til grunnleggende kompetanseoppbygging. Programmets rekrutteringstiltak vil først og fremst omfatte doktorgrads- stipendier og postdoc stipendier. Støtte til gjesteforskere og støtte til utenlandsopphold for norske forskere vil også være viktige tiltak for å stimulere til økt internasjonalt samarbeide. Rekrutteringsprosjekter bør i størst mulig grad knyttes til fler- og tverrfaglige tema samt prosjekter som bidrar til å utvikle helhetlige og langsiktige forvaltningsmodeller. Slike prosjekter vil i hovedsak legges til miljøer hvor det er reelle muligheter for å arbeide fler- og tverrfaglig. Stipendiatene må kunne vise til solid veiledningskompetanse, f.eks. ved kommisjoner som garanterer tverrfaglig kompetanse på et tilstrekkelig høyt nivå. Under forutsetning av at søknaden holder tilstrekkelig kvalitet, vil programstyret for 2001 prioritere å: Igangsette 1 3 dr.gradsstudier. Styret ser helst at det legges inn et lengre utenlandsopphold i studiet Igangsette 2 3 post.doc studier. Styret vil prioritere post.doc-søknader som søker å bygge opp tverrfaglig kompetanse Støtte relevante stipendier for utveksling og oppbygging av internasjonalt samarbeide og kompetanse. Stipendier kan inngå som biter av større prosjekter eller som rene stipendsøknader. Rekrutteringssøknader vil bli prioritert på områder der det er stort behov for kompetanseoppbygging. 5. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 5.1 Internasjonalt samarbeide Tid for tiltak og MUs Internasjonale strategi framhever at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse mange av de kunnskapsutfordringer som miljø og utviklingsforskningen står overfor. Landskap i endring har som mål at forskningen innen programmets ansvarsområde i løpet av programperioden blir mer internasjonalt anlagt enn i dag, både mht å være godt internasjonalt oppdatert på feltet, øke det internasjonale samarbeidet i forskningen, samt øke den internasjonale publiseringen fra forskningsfeltet. Landskap i endring har internasjonale koblinger i flere sammenhenger, både i forhold til internasjonale avtaler og konvensjoner, i forhold til forskningssamarbeid og nettverk for kunnskapsutveksling på institusjonelt og individuelt nivå. Det internasjonale perspektivet og kunnskap utviklingstrender i andre land er helt avgjørende for kunnskapsutviklingen på feltet. Norden har mange kulturelle og historiske likhetspunkter og natur- og klimamessig store fellestrekk og det er derfor mye å hente fra nordisk samarbeid. Men kunnskapsutvikling om samfunns- og næringsspørsmål, arealbruk, biologisk mangfold og virkemiddelbruk må også sees i forhold til andre deler av verden. Dessuten har Norge særtrekk som det er viktig å få dokumentert internasjonalt, og på flere fagområder holder de norske fagmiljøene høy internasjonal standard. I 8

9 Europeisk sammenheng vil EU s 5. rammeprogram være sentralt, der særlig to delprogram er sentrale: - Energi, miljø og bærekraftig utvikling, der biologisk mangfold og kulturmiljø/byutvikling er to relevante områder - Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser Hvis programmet mottar søknader som ønsker fullfinansiering av et EU-prosjekt, vil man se positivt på dette, under forutsetning av at søknaden er faglig og strategisk relevant i forhold til programprofilen Programstyret vil: Vektlegge at internasjonal kunnskapsstatus og internasjonalt samarbeid er integrert i søknaden. Der to søknader ellers stiller likt, vil styret prioritere den søknaden som har en best internasjonal profil Ha som mål at minst 15% av prosjektene innbefatter et tett internasjonalt samarbeid Ha som mål at alle prosjektene skal ha internasjonal publisering av resultatene 5.2 Nasjonalt samarbeide Landskap i endring berører mange fagfelt og har dermed grenseflater til flere pågående programmer i Forskningsrådet, særlig i områdene Bioproduksjon og foredling(bf) og Kultur og samfunn(ks) i tillegg til Miljø og utvikling. Samtidig har programmet mange relevante samarbeidspartnere i offentlig og privat sektor, sentral- (f.eks RA og DN) og lokalforvaltning, næringsorganisasjoner (f.eks NBL og NBSL), frivillige organisasjoner(f.eks FRIFO, DNT, miljøorganisasjoner) og samarbeidsmuligheter med finansieringsordninger nasjonalt og regionalt (f.eks SND). I Forskningsrådet er det etablert samarbeid med flere relevante programmer i BF; Marked og samfunn, Jord, planter og husdyr og Skogprogrammet ved en observatørordning mellom programmene, der møtepapirer utveksles, og det er åpent for å delta i hverandres møter. Dette bør også utvikles overfor relevante programmer i KS i Programstyret ser det som viktig og positivt med et slikt samarbeide, og vil medvirke til at forskningsmidlene får en best mulig utnyttelse ved at faglige problemstillinger og prosjektfinansiering koordineres mellom programmene. Forskningsmiljøene bør også forholde seg til slike samarbeidsrelasjoner. Landskap i endring vil som nevnt over ha mange samarbeidspartnere nasjonalt, med dels faglig samhandling, dels finansielt. Det faglige samarbeide vil skje både på prosjekt og programnivå, og kan bl.a. omfatte innspill om kunnskapsbehov og kommunikasjon om pågående forskning og resultatformidling. Finansielt har Landskap mottatt midler Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen, se mer under kap 8. I tillegg er det finansielt samarbeide på prosjektnivå, ved at Forskningsrådets midler inngår i et samfinansiering med flere kilder. Dette er dels midler fra forskningsinstitusjonene, dels fra andre offentlige midler og dels fra private kilder. Programstyret ser positivt på et slikt samarbeid. Programstyret vil arbeide for: Internt samarbeid i søknadsbehandling med utveksling av søknader og/eller samfinansiering av prosjekter Følge opp observatørordningen mellom programmer i Forskningsrådet 9

10 Felles formidlingstiltak/møter/konferanser Å videreutvikle samarbeid med aktuelle eksterne aktører både faglig og finansielt For de 15 prosjektene som starter opp i år 2000 med bevilgning fra Landskap i endring, har Forskningsrådet bidratt med ca 6,9 mill kr, mens midler fra andre kilder utgjør hele 10,4 mill kr. Dette er styret godt fornøyd med. 6. Informasjons- og formidlingsplan kommunikasjonsstrategier Tid for tiltak understreker at det er to hovedargumenter for forskning; Ny vitenskapelig erkjennelse og beslutningstakeres behov for kunnskap. Begge deler forutsetter formidling. Programstyret tar formidlingsansvaret i programmet alvorlig og vil vektlegge dette på ulike måter, både mht å stimulere til vitenskapelig og populærvitenskapelige formidlingen i prosjektene, og til aktiv formidling fra programmet samlet. Styret vil i løpet av 2000 utarbeide en detaljert formidlingsplan for programmet, inkl budsjett og tidsplan. Denne vil bygge på Forskningsrådets Strategi for forskningsformidling og Tid for tiltak. Programstyret har som mål å utvikle en kunnskapsbase, en kunnskapsallmenning, som mange kan dra nytte av innenfor programmets felt. Programstyret vil derfor knytte klare forventninger om formidlingsplaner i søknadsvurderingene og gjennomføring av disse i prosjektoppfølgingen. Programmet berører mange samfunnsaktuelle problemstillinger og en god kommunikasjon med ulike brukere vil være en forutsetning for å lykkes i formidlingsarbeidet. Brukerkommunikasjon må være en kontinuerlig prosess gjennom hele prosjektarbeidet. 1. Prosjektarbeid: Programstyret vil i kontraktene legge til grunn formidlingsplanen til prosjektet, legge inn spesielle formidlingskrav og holde det åpent for å komme tilbake med evt ytterligere tiltak knyttet til formidling i fra prosjektet. Ved framdrift- og sluttrapportering skal disse planene følges opp. Programstyret forventer at: Alle søknader skal inneholde en utvidet og konkretisert formidlingsplan som identifiserer målgrupper, bekriver hvordan brukergrupper skal nås og som viser grep for vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling underveis og avslutningsvis for prosjektet Alle prosjekter har som ambisjon å publisere internasjonalt med minst en artikkel Alle prosjekter har en aktiv populærvitenskapelig publisering, både underveis og i sluttfasen av arbeidet. Styret vil oppfordre til en vid bruk av ulike medier, og vektlegge at det utvikles ulike former for brukerdialoger i alle faser av prosjektarbeidet. Prosjektene tar høyde for å gjennomføre formidlingsplanen innen prosjektets rammer økonomisk og tidsmessig. 2. Programarbeid: Programstyret vil ta ansvar for å ha en aktiv dialog og målrettet formidling til: 10

11 Programmets oppdragsgivere/finansiører, ved å spille inn i rapporterings- og budsjettprosesser i Forskningsrådet, samt invitere de til faglige samtaler, møter, konferanser med mer Programmets relevante forskningsmiljøer, ved nær kontakt med bevilgende prosjekter, ved å informere om programmet på ulike måter, invitere til ulike tiltak som tematiske møter, nettverksarbeider, utvikle ulike former for møteplasser, oppstarts- og andre konferanser Programmets viktigste brukergrupper sentralt innen miljø- og landbruksforvaltningen, og sentralt i nærings-, miljø- og frivillige organisasjoner Utvalgte medier, bl.a. i forbindelse med spesielle arrangementer, nye resultater mv. Programstyret vil arbeide for: Generell formidling om programmet og resultatene til forvaltningsorganer, organisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, politikere, medier og allmennheten ved bruk av internett, møter, åpne konferanser og medier Bruke prosjektformidlingen aktivt som grunnlag for programmets eget syntesearbeid og egen formidling Bruke internett som sentral informasjonskanal, hvor det legges ut informasjon om programmet, utlysningstekst, handlingsplan, prosjektinformasjon inkl. resultater fra prosjektene Arrangere ulike typer nettverk, møter og konferanser, tematiske møter, oppstartskonferanse for nye prosjekter, brukerrettede konferanser med mer Vurdere tiltak for å høyne formidlingskompetansen hos forskerne Vurdere å bevilge ekstra midler til spesielle formidlingstiltak, f.eks mellom flere prosjekter, til syntesearbeider, mot spesielle medier mm Samarbeide med andre programmer om formidlingstiltak der det er naturlig 7. Initiering av prosjekter og søknadsbehandling Programstyret vil følge Forskningsrådets rutiner og søknadsskjema når det gjelder søknadsutlysning for 2001 med frist 15. juni Programstyret vil spille en aktiv rolle i å få fram gode prosjekter, stimulere til samarbeid mellom ulike fagmiljøer og institusjoner. Styret ser det som en viktig oppgave å stimulere til god kommunikasjon mellom forskere og brukere også i en tidlig fase av programmet, slik at kunnskapsproduksjonen blir mest mulig i tråd med de behov brukerne har og forventer å få på sine felt. Programstyret vil i søknadsbehandlingen vektlegge, (se også kap 3): Søknader som integrerer tverrgående dimensjoner fra de tre innsatsområdene i programplanen Søknader som legger vekt på integrasjon mellom bruk og vern av kulturmiljø og naturressurser Vitenskapelig kvalitet Faglig relevans og brukerkontakt Forskningsmiljøenes kompetanse og koblinger mellom miljøer som gir gode forutsetninger for internasjonalt samarbeid. Under ellers like forhold prioriteres prosjekter med internasjonalt samarbeid Samarbeidsprosjekter mellom institutter og/eller institusjoner Søknader der det i struktur og organisering av prosjektet prioriteres kompetanseoppbygging med tverrvitenskapelig og tverrinstitusjonelt samarbeide 11

12 Programstyret vil i søknadsbehandlingen åpne for: Prosjekter med ulik varighet fra 1-5 år. Søknader med varighet utover 3 år må begrunnes særlig ut fra faglige og/eller metodiske forhold. Det kan i spesielle tilfeller også for 2001 åpnes for forprosjekter, der flere miljøer ønsker å bygge opp grunnlag for et større flerinstitusjonelt og tverrfaglig prosjekt. Større prosjekter, der programmets strategi og helhet ligger til grunn Kompetanseoppbygging i programmet i form av spesielle metodeutviklingsprosjekter, dr.grad og post.doc stipend og stipend for internasjonal utveksling som gjesteforsker og utvekslingsordninger mellom norske og utenlandske fagmiljøer, jfr kap 4. Det vil være aktuelt å be om at søknader omarbeides og evt koples nærmere til andre prosjekter slik at det blir samsvar mellom de ressurser og føringer programstyret legger og mål, milepæler og prosjektutforming i søknad og kontrakt (for eksempel utvidelse med kulturhistorisk og/eller samfunnsvitenskapelige problemstillinger i naturvitenskapelige søknader der dette ikke er tilfredsstillende) På felter hvor programstyret mener det er behov for mer samarbeid, kompetanseøkning, nye prosjektvinklinger e.l., vil styret aktivt gå i dialog med aktuelle aktører med henblikk på å få fram gode prosjekter. Selv om styret igangsetter forprosjekter, er det ikke automatikk i at disse får en videreføring i et hovedprosjekt, disse søknadene vil kvalitetsvurderes på linje med andre søknader. Spesielle krav til prosjektet vil konkretiseres ved kontraktinngåelse, bl.a. mht formidling Søkere må benytte Forskningsrådets søknadsskjema 2001 som sammen med veiledning er tilgjengelig via Forskningsrådets internettsider: Alle prosjekter vil bli underlagt de prosedyrer som gjelder for framdrifts- og sluttrapportering til enhver tid i Forskningsrådet. 8. Budsjett og føringer For å kunne imøtekomme utfordringene i programmet legger programplanen til grunn en budsjettramme på minimum 20 mill kr i oppstartsåret for så å øke til 25 mill kr. Forskningsutfordringer som skal ta på alvor integrering av kulturmiljø og naturressurser, tenke helhetlig og langsiktig, må ha fler- og tverrfaglighet som nødvendige virkemidler. Slik forskning er relativt dyr forskning. Budsjettarbeidet må ta høyde for dette. Programmets hovedfinansiører er Miljøverndepartementet (MD), Landbruksdepartementet (LD) og Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen (Avtalepartene). I tillegg arbeider programmet med å bygge opp et bredere finansielt grunnlag ved å foreslå midler over Utenriksdepartementet (UD), Kulturdepartementet (KD) og Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD), som alle tre vil finne relevante viktige fagområder i programplanen. Budsjettrammer og finansieringskilder vil til enhver tid være avgjørende for programmets faglige vinklinger og prioriteringer. Landskap har fra 2000 tatt over ansvaret for de prosjektene som løp i programmet Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark. Disse prosjektene har en budsjettmessig forpliktelse på ca 9 mill kr i 2000 og ca 5 mill kr i 2001 som Landskaps budsjett skal dekke. Landskap har igangsatt 15 nye prosjekter pr 1. mars 2000, hvorav fem forprosjekter. Programstyret vil åpne for nye søknader for oppstart 2001 med søknadsfrist 15. juni Muligheten for å bevilge midler til nye 12

13 prosjekter for 2001 vil avhenge av hvilke budsjett programmet får, jfr tabellen under. Nærmere informasjon om budsjettet vil gis i programmets utlysningstekst som legges ut på internett i uke 14. Budsjettplan for programperioden 2000 til 2007 (i 1000 kr)* Finansieringskilde Budsjett (i 1000 kr) 2000 Budsjettforslag 2001 (0%-vekst) Budsjettforslag 2001 (10% vekst) Plan for 2002 Plan for Plan for 2007 Departementer MD 8 150** LD KD *** UD KRD 0**** Sum Andre Avtalepartene Totalt * De tre første tallkolonnene angir Forskningsrådets budsjett og budsjettforslag, de tre siste angir programplanens tall, unntatt for KD og KRD som ikke var spesifisert i utgangspunktet ** Bevilgningen inkluderer en øremerking på 2 mill kr ekstra til rovviltforskning ved NINA i 2000 *** Det var spilt inn et forslag på 0,5 mill kr til KD for Avgjørelse på dette vil foreligge ved vårens behandling av Tippemidlene i april **** Det var spilt inn et budsjettforslag på 0,5 mill kr, men det ble ikke gitt bevilgning i Evaluering Landskap i endrings programperiode går fram til Med et program som dekker et så bredt fagfelt og hvor det stadig skjer endringer, ser styret det som naturlig å legge inn en midtveisevaluering i år 2003, som et grunnlag for å vurdere eventuell kursendring av profilen 10. Neste Handlingsplan Neste handlingsplan vil foreligge i februar 2001 og legges ut på internett. 13

14 Vedlegg 1 Programstyre Sammensetning for perioden Administrerende direktør Arni Hole, Norges idrettshøgskole, leder Forsker Birgitte Skar, NIKU, Oslo Forsker Bjørn Kaltenborn, NINA, Lillehammer Forsker Katrine Højring, Forskningssenteret for Skov og Landskap, Danmark Professor Kjell Danell, Sveriges Lantbruksuniversitet, Inst. for skoglig zooekologi Professor Mikael Ohlson, NLH, Inst. for biologi og naturforvaltning Førsteamanuensis Ragnar Nilsen, UiT, Inst. for planlegging og lokalsamfunnsforskning Rådgiver Vemund Jaren, Direktoratet for naturforvaltning Rådgiver Tonte Hegard, Riksantikvaren Seksjonsleder Anne-Live Jensvoll, Fylkesmannen i Oppland Førstekonsulent Astrid Solberg, Norges Bondelag Ass. generalsekretær John Petter Løvstad. Norsk Bonde- og Småbrukarlag Administrasjon Norges forskningsråd, området for Miljø og utvikling, p.b 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo koordinator Eli Ragna Tærum, (et@forskningsradet.no) konsulent Gro Christensen, (gc@forskningsradet.no) til konsulent Lill Waadeland, (law@forskningsradet.no) fra Dokumenter Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser, Programplan mars 1999 Handlingsplan mars 2000 Dokumenter, utlysningstekster o.a. informasjon vil være tilgjengelig på internett Internettadresse 14