Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser

Transkript

1 Miljø og utvikling Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Handlingsplan for perioden mars 2002 februar 2003 Norges forskningsråd

2 Landskap i endring Bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Handlingsplan mars 2002 februar 2003 Hjemmeside: Området for Miljø og utvikling Copyright Norges forskningsråd 2002 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: bibliotek@forskningsradet.no X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges Forskningsråd Opplag: Kun internettversjon Oslo, april 2002 ISBN

3 Innhold Sammendrag Bakgrunn for handlingsplanen Programmets verdigrunnlag og mål Programmets verdigrunnlag og ansvarsområde Programmets mål Føringer og virkemidler Forskningens kvalitet Brukerrettet og anvendbar forskning Fler- og tverrfaglig forskning Tematiske prioriteringer Plan for rekruttering Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeide Nasjonalt samarbeide Informasjons- og formidlingsplan kommunikasjonsstrategier Søknadsbehandling 2002 og initiering av søknader for Budsjett og føringer Egenevaluering Neste Handlingsplan...13 Vedlegg I II III Programstyre, administrasjon og dokumenter på Internett Informasjons-, kommunikasjons- og formidlingsplan Utlysningstekst 3

4 Sammendrag Denne reviderte handlingsplan bygger på fjorårets handlingsplan (2001), som igjen var en lett revisjon av programmets første handlingsplan (2000). Endringene er begrunnet ut fra erfaringer med programmet så langt i programperioden, og hvilke rammebetingelser programmet har for sitt videre arbeid. Hovedbudskap: Programstyret vil utlyse midler med frist 15. juni 2002 for prosjekter med oppstart i 2003, herunder et koordinert, tverrfaglig samarbeidsprosjekt med forskningsprogrammet Biologisk mangfold Dynamikk, trusler og forvaltning. Programstyret vil sette i gang en midtveisevaluering av programmet. Programstyret vektlegger informasjon, kommunikasjon og formidling sterkt i sitt arbeid. Programstyret ønsker å styrke den internasjonale profilen. Handlingsplanen ble godkjent i Områdestyret 4. april 2002 Oslo, medio april 2002 Arni Hole programstyreleder Magnar Bjerga programkoordinator 4

5 1. Bakgrunn for handlingsplanen Dette er den andre revisjon av Handlingsplanen for programmet Landskap i endring; bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser. Den bygger på programplan for Landskap i endring (1999), der de faglige utfordringene er beskrevet, og på Område for miljø og utviklings (MU) handlingsplan Tid for tiltak (1999). Handlingsplanen konkretiserer strategier og virkemidler som programstyret vil bruke for å møte de utfordringene programmet til enhver tid står overfor. Programmets internettsider er den viktigste informasjonskanalen for programmet ut til forskere og brukere Programplanen beskriver et program basert på Norges forskningsråds ønske om å satse på større, mer integrerte, tverrfaglige og langsiktige forskningsprogrammer. Programmet representerer nye aktuelle kunnskapsbehov innenfor feltet bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser og delvis en videreføring av elementer fra flere nylig avsluttede programmer: Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark, Kulturminner og miljø, Miljøbetinget livskvalitet og Bærekraftig forvaltning av biologiske fellesressurser. 2. Programmets verdigrunnlag og mål 2.1 Programmets verdigrunnlag og ansvarsområde Forskningsrådets overordnede mål for egen innsats innenfor miljø- og utviklingskunnskap, kan tjene som visjon for Landskapsprogrammet: Miljø- og utviklingsforskning skal utvikle kunnskap som fremmer bærekraftig utvikling, menneskeverd og livskvalitet, og derigjennom legge grunnlag for beslutninger i samfunnet, spesielt i forvaltningen og næringslivet. Programstyret vil legge følgende momenter til grunn i sin vurdering av verdigrunnlaget: Programmet skal bidra kunnskapsmessig til en miljø- og landbruksforvaltning som ivaretar et bredt spekter av samfunnsinteresser, fordi dette er nødvendig for å oppnå en helhetlig forvaltning med differensierte målsettinger Programmet skal yte kunnskap til forvaltning av kulturmiljøer med utgangspunkt i en erkjennelse av og forståelse for kulturers mangfoldighet og betydning. Programmet skal fremme en erkjennelse av at miljøer må forvaltes på landskapsnivå, og ikke på arts-, sektor- eller særinteressenivå. Dette for at forvaltningen skal kunne fremme en bærekraftig forvaltning basert på langsiktig økologisk tenkning. Programmet skal fremme kunnskap om naturen og kulturmiljøenes betydning for vår velferd, mentale helse og kulturelle reproduksjon. Miljøkunnskapen må kunne nyttes i fora hvor den kan påvirke politiske prioriteringer, maktstrukturer og beslutningstakere for å styrke grunnlaget for en bærekraftig utvikling. 2.2 Programmets mål Programstyret for Landskap i endring vil fremme prosjekter som kan produsere kunnskap med høy kvalitet og relevans, innenfor temaområder der kultur, natur og menneske er i tett samspill. Denne 5

6 kunnskapen vil i stor grad hente sine problemstillinger fra områder der de optimale forvaltningsløsninger ennå ikke finnes, og forutsette et nært samarbeid mellom forskere og brukere. Kunnskapen vil for en stor del måtte ha tverrfaglig og interdisiplinær karakter, samtidig som den skal holde internasjonale kvalitetsmål. Programstyret legger følgende målstruktur til grunn: Hovedmål: Programmet skal gi kunnskap som støtter utviklingen av en helhetlig og langsiktig forvaltning av kulturmiljø og naturressurser (forkortet utgave i forhold til programplanen) Innsatsområder/delmål 1. Ytre og indre landskap: kultur- og naturmiljøets biologiske, fysiske, psyko-sosiale og kulturelle ressurser. Programmet skal utvikle kunnskap om kulturmiljøets og naturressursenes egenskaper, tilstander og struktur som grunnlag for tverrfaglig forståelse av menneske-miljø interaksjoner 2. Virkninger av endringer i næring og samfunn. Programmet skal utvikle forståelse av drivkrefter, effekter, grenser og konflikter knyttet til dynamikk mellom kulturmiljø og naturressursene og samfunnet. Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet. 3. Programmet skal utvikle kunnskap om forutsetninger, prinsipper og strategier for hvordan samspillet mellom ressursgrunnlaget og samfunnet kan påvirkes i ønskelige/bærekraftige retninger Programstyret ønsker å vektlegge samfunnsmessige formål (delmål 2 og 3) noe sterkere enn forskning om grunnlagsproblemer. 3. Føringer og virkemidler Tid for tiltak framhever at programmene nå skal ha en sterkere faglig konsentrering, og at man i større grad også bør bevilge midler til større prosjekter enn tidligere. Programstyret legger følgende strategiske føringer til grunn for prioritering av prosjekter: 1. Forskningens kvalitet skal vektlegges sterkt, og den skal ha en klar relevans i forhold til programmets mål 2. Forskningen skal være brukerrettet og anvendbar 3. Stimulering til utvikling av fler- og tverrfaglig samarbeid og metodeutvikling mellom ulike fagområder innenfor naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora 4. Initiering av helhetlig og langsiktig forskning 5. Bidrag til å videreutvikle fagmiljøene og forskningskompetansen innen programmet se kap 6 6. Stimulering til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeide se kap 7 7. Forskningen skal ha en målrettet og aktiv formidling til og dialog med programmets målgrupper se kap 8 6

7 3.1 Forskningens kvalitet Forskning som skal finansieres av Landskap i endring skal holde en høy faglig kvalitet. Programstyret vil i sitt arbeide legge til grunn de kvalitetskriterier Forskningsrådet arbeider etter og bl.a. bruke fagfelle-evalueringer i søknadsbehandlingen, der internasjonale eksperter i størst mulig grad vil bli benyttet. Søknadene skal derfor skrives på engelsk. I et program av denne typen er kvalitet imidlertid et sammensatt begrep. God kunnskapsoppbygging er avhengig av et strukturert samspill mellom vitenskapelig systematisering basert på kjente teorier, metoder og kriterier og kreativ utforsking av problemstillinger som fordrer en tverrdisiplinær problemforståelse, hvor det finnes lite etablert teori. Programstyret vil i sin vurdering av søknader legge vekt på relevans så vel som vitenskapelig soliditet. Originalitet/nyskaping kan også bli vektlagt. Programmet dekker fagområder som forskningsmessig spenner over et vidt spekter, fra sterke miljøer med internasjonalt anerkjente forskere til fagområder som mer er i en kompetansemessig oppbyggingsfase. Programstyret ønsker å møte dette med ulike tiltak, bl.a. ulik varighet på prosjekter, vurdere utvidete økonomiske rammer for å imøtekomme tverrfaglige utfordringer, føre sammen ulike forskningstradisjoner og - miljøer samt iverksette ulike rekrutteringstiltak. 3.2 Brukerrettet og anvendbar forskning Forskningen skal fokusere på brukerrettede og anvendte problemstillinger og ha en helhetlig og langsiktig tilnærming til kunnskapsbehovene. Programstyret ser følgende faktorer som sentrale: Utvikle forskningsbasert forståelse for problemstillinger som reflekterer de forvaltningsutfordringer som programplanen fokuserer Valg av forskningsdesign, teorivinkling og metoder som er mest mulig optimale i forhold til problemstillingene, der utvikling og utprøving av nye metoder kan være aktuelt på noen felt, bl.a. der man står overfor komplekse problemstillinger Synliggjøre hvordan forskningen kan bidra til at problemer identifiseres, forstås og løses, Forholde seg til problemstillinger som omfatter stor tematisk spennvidde innenfor og mellom de tre innsatsområdene/delmål til programmet. Redegjøre for hvordan kunnskapsproduksjonen bidrar til å nå målet om helhetlige og langsiktige forvaltningsmodeller. 3.3 Fler- og tverrfaglig forskning Problemstillingene i dette programmet krever i stor grad at forskningsmiljøene utvikler tilnærminger og modeller for mer tverrfaglige og integrerte forskningsdesign. En mer helhetlig forvaltning av natur- og kulturressurser, krever ikke bare mer data, men også nye måter å tenke på i datainnsamling, analyse og formidling. Den reelle integrasjonen av humanistiske, samfunnsfaglig og naturfaglig kunnskap er i dag stort sett fraværende både i forskningsprosjekter så vel som i anvendelsen av forskningen innen dette programmets områder. Programmet har per i dag initiert en rekke prosjekter som bygger på flerfaglige tilnærminger, dvs. at man kombinerer ulike faglige tilnærminger rundt et felles tema og forsøker å skape en syntese basert på delprosjektenes bidrag. Det er ønskelig at programmet nå får frem prosjekter som også er 7

8 mer tverrfaglige og trans-faglige i design. Med tverrfaglighet menes en større grad av teoriarbeid i retning av nye måter å konseptualisere problemfelter, analyser og forklaringsmodeller på tvers av tradisjonelle disipliner. Dette vil i mange sammenhenger også kreve betydelig metodeutvikling både i datainnsamling og utforming av kvalitetskriterier. Med trans-faglighet menes blant annet et større mangfold av arbeidsmåter som mer involvering av brukere underveis i prosjektet, aksjonspreget forskning, mer aktive kommunikasjonsstrategier og målrettet bruk av resultater. For mer informasjon, se MUs handlingsplan for fler- og tverrfaglighet ( ). For å møte denne utfordringen bør forskningen blant annet: Fokusere på årsaker, drivkrefter og løsningsalternativer til problemer. Dekke problemstillinger fra minimum to av programmets innsatsområder. Under satsingsområde 1 vil programmet prioritere forskning som er et nødvendig grunnlag for å belyse problemstillinger under område 2 og 3. Legge vekt på problemstillinger som omfatter samspillet mellom vern og bruk av ressurser Programstyret ser følgende faktorer som avgjørende for å lykkes i det fler- og tverrfaglige arbeidet: At ulike forskergrupper samarbeider i større, fler- og tverrfaglige prosjekter At basiskunnskapene i de involverte fagfelt er tilstrekkelig gode At det utvikles gode organisasjonsmodeller, med erfaren prosjektledelse At det i søknader redegjøres spesielt for hvordan de tverrfaglige aspektene skal løses metodisk At faglige mål og økonomiske og tidsmessige rammer tilpasses det merarbeid en slik arbeidsform krever At resultatene formidles i anerkjente internasjonale tidsskrifter og andre sentrale publiseringsarenaer 3.4 Tematiske prioriteringer Programstyret ønsker særlig prosjekter som utforsker sammenhenger mellom ulike policyer og forvaltningsregimer. Forskning som setter søkelyset på de tunge drivkreftene i samfunnet nasjonalt og internasjonalt som får konsekvenser for landskapets struktur og ulike samfunnsgruppers holdninger til bruk og forvaltning av landskapet, vil bli foretrukket. Dette gjelder særlig problemstillinger innenfor satsingsområde 2 og 3 i programplanen (1999). Programstyret ønsker at kunnskapen skal være handlingsorientert og løsningsrettet. Programstyret ønsker dessuten å stimulere til samarbeidsprosjekt med programstyret i Biologisk mangfold Dynamikk, trusler og forvaltning. Hensikten er å få til en bedre forståelse av de sammensatte samfunnsmessige og økologiske prosesser som styrer landskapsutviklingen. Faktorer som er avgjørende for en framtidig, god forvaltning av det kulturelle og biologiske mangfoldet, må være i fokus. 4. Plan for rekruttering Landskap i endring er i hovedsak et anvendt forskningsprogram, men programstyret ser det likevel som riktig å sette av noe midler til grunnleggende kompetanseoppbygging. Status januar

9 En vurdering etter to søknadsrunder viser at programmet har igangsatt 8 doktorgradsstudier og ett postdoktorstudium. I tillegg hadde programmet ansvar for tre doktorgradsstudier som er igangsatt i programmet Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark, disse er nå avsluttet. Landskap i endring vil i 2002: vurdere rekrutteringssituasjonen i programmet, jfr område for Miljø og utviklings nye Rekrutteringsplan (2001), og legge dette til grunn for utlysningstekst samt de vurderinger som vil bli gjort under søknadsbehandlingen. 5. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 5.1 Internasjonalt samarbeide Tid for tiltak og MUs Internasjonale strategi framhever at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse mange av de kunnskapsutfordringer som miljø og utviklingsforskningen står overfor. Landskap i endring har som mål at forskningen innenfor programmets ansvarsområde i løpet av programperioden blir mer internasjonalt anlagt enn i dag. - Landskap i endring har internasjonale koblinger i flere sammenhenger: I forhold til internasjonale avtaler og konvensjoner, i forhold til forskningssamarbeid og nettverk for kunnskapsutveksling på institusjonelt og individuelt nivå. Det internasjonale perspektivet og kunnskap om utviklingstrender i andre land er helt avgjørende for kunnskapsutviklingen på feltet. Norden har mange kulturelle og historiske likhetspunkter og natur- og klimamessige store fellestrekk. Det er derfor mye å hente fra nordisk samarbeid. Men kunnskapsutvikling om samfunns- og næringsspørsmål, arealbruk, biologisk mangfold og virkemiddelbruk må også sees i forhold til andre deler av verden. Dessuten har Norge særtrekk som det er viktig å få dokumentert internasjonalt, og på flere fagområder holder de norske fagmiljøene høy internasjonal standard. I Europeisk sammenheng vil EU s 5. og 6. rammeprogram være sentrale. Status januar 2002 En vurdering etter to søknadsrunder viser at mange av de som søker programmet i for liten grad oppfyller kriteriene om å ha en internasjonal profil på forskningsarbeidet. Dette gjelder grad av internasjonalt samarbeid, at de er oppdaterte på internasjonal litteratur og mht til ambisjoner for formidlingen fra arbeidet. En del av søkerne har en svært god internasjonal profil i sitt arbeid. Landskap i endring vil i 2002: Fortsette arbeidet med å styrke det internasjonale arbeidet i programmet som helhet Følge opp løpende prosjekter mht deres planer for internasjonalt arbeide Styrke programmets internasjonale kontakter, bla i Norden og spille inn i prosesser der det er naturlig Invitere viktige samarbeidspersoner i andre land til konferanser og møter der det er naturlig Øke programmets informasjon på engelsk, og gjøre dette tilgjengelig bla på programmets nettsider 9

10 5.2 Nasjonalt samarbeide Landskap i endring berører mange fagfelt og det er opprettet samarbeid med flere pågående programmer i Forskningsrådet, særlig i områdene Bioproduksjon og foredling og Kultur og samfunn i tillegg til Miljø og utvikling. Samtidig har programmet mange relevante samarbeidspartnere i offentlig (herunder Reindriftsforvaltningen), privat og frivillig sektor. Programmet har samarbeidsmuligheter med finansieringsordninger nasjonalt og regionalt. Status januar 2002 Erfaringen i programmet viser at et så faglig vidt program som Landskap har en stor og variert kontaktflate, både overfor andre forskningsprogrammer, overfor forskningsmiljøer og overfor ulike brukergrupper. Styret ønsker å ha et vidt kontaktnett, men må samtidig prioritere ulike virkemidler i forhold til ulike grupper. Dette arbeidet er også knyttet opp mot kapittel 6. Landskap i endring vil i 2002: Følge opp arbeidet med kontakt og samarbeid med relevante forskningsprogrammer i forskningsrådet Ta initiativ til møter med viktige samarbeidspartnere for å informere om programmets arbeid og opprette dialog mht videre arbeid og prioriteringer i programmet 6. Informasjons- og formidlingsplan kommunikasjonsstrategier Tid for tiltak understreker at det er to hovedargumenter for miljøforskning: Ny vitenskapelig erkjennelse og beslutningstakeres behov for kunnskap. Begge deler forutsetter formidling. Programstyret vil vektlegge formidlingsansvaret mht å stimulere til vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling fra prosjektene og til aktiv formidling fra programmet samlet. Programstyret har som mål å bidra til kunnskapsallmenningen for det sivile samfunn, som en kunnskapsbase til den offentlige debatt innen programmets felt. Programmet berører mange samfunnsaktuelle problemstillinger og en god kommunikasjon med ulike typer brukere vil være en forutsetning for å lykkes i formidlingsarbeidet. Brukerkommunikasjon må være en kontinuerlig prosess gjennom prosjekt- og programarbeidet. Status januar 2002 Programmets arbeid er skjematisert i matrisen i vedlegg 2. Programstyret har i kontraktene til prosjektene lagt til grunn en konkretisert formidlingsplanen som er utarbeidet i prosjektet, ofte etter en dialog med styret, og holder det åpent for å komme tilbake med evt ytterligere tiltak knyttet til formidling i fra prosjektet. Styret er klar over at det er stor variasjon i mediainteresse for de ulike temaer prosjektene berører, og at det av den grunn vil være svært variabelt hvor lett det vil være å formidle resultatene populærvitenskapelig. Likevel er det styrets holdning at alle prosjekter skal arbeide for å få ut sine resultater både til forvaltningen, spesielle målgrupper og til allmennheten. Programstyret vil i 2002: 10

11 Følge opp formidlingsplanene til prosjektene bla ved framdriftsrapportering Vurdere å lage en oversikt over den/de viktigste målgruppene det enkelte prosjekt har, og på den bakgrunn stimulere til økt kommunikasjon mellom prosjekter og brukere tidlig i prosjektarbeidet Jevnlig ajourføre programmets internettsider med relevant informasjon fra programmets og prosjektenes arbeid ( Ta initiativ til målrettede møter med spesielle grupper for å informere om arbeidet i programmet og diskutere aktuelle forskningsbehov framover. Dette kan gjelde både aktuelle finansieringskilder, sentralforvaltning, regionale aktører og ulike andre brukergrupper Jobbe videre med sentrale faglige nettverksknutepunkter knyttet til de fagområder programmet har et ansvar for (jfr den modellen forskningsprogrammet Utviklingsveier i Sør har benyttet). 7. Søknadsbehandling 2002 og initiering av søknader for 2003 Programstyret vil åpne for nye søknader til programmet ved Forskningsrådets søknadsfrist 15. juni 2002 for prosjekter med oppstart i Programmet har begrensede midler til rådighet for 2003, og programstyret vil i denne omgang prioritere noen få hovedproblemstillinger i utlysningen (se utlysningstekst i vedlegg 3). I tillegg ønsker programstyret prosjektskisser til store, koordinerte prosjekter, som evt. er tenkt samfinansiert med programmet for Biologisk mangfold Dynamikk, trusler og forvaltning. Vi regner ikke med å lyse ut forskningsmidler for 2004, slik at neste ordinære utlysning fra programmet vil komme ifm søknader på forskningsmidler for 2005, med søknadsfrist 15. juni Det legges likevel opp til at programmet skal kunne finansiere en eller to nye stipendiater og utenlandsopphold innenfor eksisterende prosjektportefølje i Status januar 2002 Programstyret har i løpet av to søknadsrunder bevilget midler til 36 prosjekter, hvorav fem forprosjekter. Fullstendig prosjektoversikt kan hentes fram på programmets internettsider ( De 36 prosjektene dekker et vidt spekter. UoH-sektoren har ansvar for ca 1/3 av prosjektene, der alle universitetene er med, mens instituttsektoren har de restende 2/3. På instituttsektoren er NINA og NIKU det mest sentrale instituttet. Det finnes knapt ett prosjekt som bygger på én disiplin og mange involverer flere disipliner, dels også fra flere fagmiljøer, innenfor både naturvitenskap, samfunnsvitenskap og noen også humanistiske fag. Likevel er det få prosjekter som har maktet å bygge opp en teoretisk og metodisk basert tverrvitenskapelighet i prosjektet, selv om det er gode ansatser i noen. Mange av prosjektene legger opp til samarbeid med flere institusjoner, men graden av samarbeid varierer mye. De fleste prosjektene har utviklingspotensiale mht å bygge kontakter med viktige brukergrupper/målgrupper for forskningen og målrette og konkretisere sine formidlingsplaner. En faglig analyse av prosjektene viser at programmet har en hovedvekt av forskningsaktivitet knyttet til programmets satsningsområde 2, endringsprosesser og konflikter, og det er mindre aktivitet knyttet til innsatsområde 3; forvaltningsløsninger, enn det styret ønsker. Av løpende prosjekter er det mange som inkluderer kunnskap fra flere disipliner. Disse er organisert i hovedsak ut fra en flerfaglig metodisk tilnærming, og det er kun noen få som har en tverrfaglig metodisk tilnærming. Det vil framover være behov for å styrke grunnlaget teoretisk og metodisk slik at det blir en økt reell tverrfaglighet i forskningen der det er nødvendig for å løse viktige kunnskapsbehov. Det er mange prosjekter som tar høyde for å ha internasjonale kontaktpunkter i 11

12 forskningsarbeidet, men det er få som legger opp til utdypende internasjonalt samarbeid. Styret ønsker å arbeide for å styrke dette, og bevilget i 2001 forprosjektmidler til en EU-søknad. For mange prosjekter er det et potensiale knyttet til å arbeide videre med hvem som er målgrupper for forskningsresultatene, i hvilken grad de bør trekkes inn i arbeidet underveis og hvordan resultatene best mulig kan kommuniseres populærvitenskapelig. Flere prosjekter har høye mål mht internasjonal publisering i anerkjente tidsskrifter, mens for andre gjenstår en konkretisering av ambisjonene. Dette skyldes til dels forskjellige tradisjoner for publisering og publiseringskanaler innenfor de involverte fagområder i programmet. Programstyret vil i 2002 arbeide for å få fram grunnlaget for gode søknader for 2003, ved å stimulere til samarbeid mellom ulike fagmiljøer, institusjoner og brukergrupper. 8. Budsjett og føringer Forskningsutfordringer som skal ta på alvor integrering av kulturmiljø og naturressurser, tenke helhetlig og langsiktig, må ha fler- og tverrfaglighet som nødvendige virkemidler. Slik forskning er ofte kostbar forskning. Budsjettarbeidet må ta høyde for dette. Programmets hovedfinansiører er Miljøverndepartementet (MD), Landbruksdepartementet (LD) og Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen (Avtalepartene). Programmet har også søkt om finansiering fra Kultur- og kirkedepartementet (KKD), Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) og fra 2001, Utenriksdepartementet (UD). Budsjettrammer og finansieringskilder vil til enhver tid være avgjørende for programmets faglige vinklinger og prioriteringer. Budsjettplan for programperioden 2000 til 2007 (i 1000 kr). Tallene for bygger på reelt budsjett, tallene for 2003 på budsjettforslag, mens tallene for bygger på programmets opprinnelige budsjettplan slik den forelå i programplanen. Finansieringskilde (i 1000 kr) Budsjett 2000 Budsjett 2001 Budsjett 2002 Budsjett forslag 2003 (vekstforslag) Plan for Plan for 2007 Departementer MD LD UD KD KRD Sum Andre Avtalepartene Totalt Programstyret vil i 2002: 12

13 arbeide videre for å styrke det finansielle grunnlaget for programmet ved informasjon om programmet, målrettede faglige formidlingsmøter med sentrale aktører mv 9. Egenevaluering Landskap i endrings programperiode går fram til og med Med et program som skal dekke et så bredt fagfelt og hvor det stadig skjer endringer, ser styret behov for en egenevaluering i 2003, som et grunnlag for å vurdere eventuell kursendring i programmet. Egenevalueringen er programstyrets tilbakemelding til områdestyret om gjennomføringen av programmet. Formålet er å "kvittere" for oppdraget i forhold til mandat og programnotat, og å formidle erfaringene med gjennomføringen av programmet. Egenevalueringen skal være programstyrets vurdering av resultatene i forhold til målene for programmet, samt vurdering av arbeidsmåter og administrative forhold. Fokus for egenevalueringen skal rettes mot i hvilken grad programmet har bidratt til å bygge opp kompetanse og å frembringe ny kunnskap på feltet, dvs. har resultatene vært av den kvalitet og relevans som var målet? Egenevalueringen skal inneholde følgende punkter: A. Programgrunnlaget B. Virksomheten i programperioden C. Programstyrets vurdering av programmets resultater og programstyrets virkemåte D. Forslag til oppfølging Prosessen er kostnadsberegnet til ca. kr ,-, som skal dekke merarbeid både for PS og administrasjon. 10. Neste Handlingsplan Neste handlingsplan vil foreligge i februar

14 Vedlegg 1 Programstyre for Landskap i endring Sammensetning pr. januar 2002: Ekspedisjonssjef Arni Hole, Barne- og familiedepartementet, leder Forsker Bjørn Kaltenborn, NINA, Lillehammer, nestleder Professor Kjell Danell, Sveriges Lantbruksuniversitet, Inst. for skoglig zooekologi, Sverige Professor Peder Agger, Roskilde Universitetscenter, Danmark Førsteamanuensis Ragnar Nilsen, UiT, Inst. for planlegging og lokalsamfunnsforskning Seniorforsker Katrine Højring, Forskningssenteret for Skov og Landskap, Danmark Forsker Birgitte Skar, NIKU, Oslo Seniorrådgiver Vemund Jaren, Direktoratet for naturforvaltning Rådgiver Tonte Hegard, Miljøverndepartementet Seksjonsleder Anne-Live Jensvoll, Fylkesmannen i Oppland Førstekonsulent Cesilie Aurbakken, Norges Bondelag Assisterende generalsekretær John Petter Løvstad. Norsk Bonde- og Småbrukarlag Administrasjon Norges forskningsråd, området for Miljø og utvikling, p.b 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Magnar Bjerga, tlf (mbj@forskningsradet.no) fungerer som koordinator frem til Da kommer Eli Ragna Tærum, tlf (et@forskningsradet.no) tilbake fra permisjon, og blir igjen programmets koordinator. konsulent Sissel Berger, tlf , (sib@forskningsradet.no) Dokumenter (alt ligger tilgjengelig på programmets nettsider) Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser, Programplan mars 1999 Handlingsplan 2000 Handlingsplan 2001 Handlingsplan 2002 Prosjektkatalog pr februar 2001 Konferanserapport fra konferansen i mars 2001 Sluttrapport Utmarksprogrammet fem deler Dokumenter, utlysningstekster o.a. informasjon vil være tilgjengelig på internett Internettadresse: 14

15 Vedlegg 2 INFORMASJONS-, KOMMUNIKASJONS- OG FORMIDLINGSPLAN FOR PROGRAMSTYRET FOR LANDSKAP I ENDRING Tiltak/ Gruppe 1.Finansieringskilder 1. Internettsider 2. Generell informasjon skriftlig * 3. Spesifikt materiale** 4. Åpne konferanser 5. Forskersamlinger 6. Workshops temamøter 7. Målretta informasjonsmøter/ dialoger Tiltak/ Gruppe 6. Landbrukets næringsorganisasjoner 1. Internettsider 2. Generell informasjon skriftlig * 3. Spesifikt X materiale** 4. Åpne konferanser 5. Forskersamlinger 6. Workshops temamøter 7. Målretta informasjonsmøter/ dialoger 2.Forskere i programmet 3.Forskningsmiljøer forøvrig 4.Forvaltning sentralt 5.Forvaltning - regionalt og lokalt X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X O O O O 7. Andre næringsinteresser 8. Interesseorganisasjoner 9. Media, journalister 10. Allmennheten X X X X X X X X X X O X X X X X O O O O O O O O * Programplan, handlingsplan, prosjektkatalog, rapporter ol ** Årsrapporter, budsjettinnspill, utlysningstekster og lignende X RELEVANT GRUPPE FOR TILTAKET O MULIG RELEVANT GRUPPE, VURDERES FORTLØPENDE 15

16 Landskap i endring - bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Utlysning av midler for Vedlegg 3 Programmet lyser ut ca. 8 millioner kroner til prosjekter innenfor særlig aktuelle problemstillinger, hentet fra satsingsområde 2 og 3 (se programplanen av 1999). Forventet prosjektstart er 1. januar Søknad skal skrives på engelsk på engelsk søknadsskjema. Søknadsfristen er 15. juni Mål: Programmet skal gi kunnskap som støtter utviklingen av en nyskapende, helhetlig og langsiktig forvaltning av kulturmiljø og naturressurser. Forskningen skal øke kunnskapen om hvordan ulike forvaltningsstrategier kan bidra til konkretisering og praktisk utforming av bærekraftbegrepet. Overordnede faglige føringer: Programstyret (se handlingsplanens vedlegg 1) ønsker særlig prosjekter som utforsker sammenhenger mellom ulike policyer og forvaltningsregimer. Forskning som setter søkelyset på de tunge drivkreftene i samfunnet nasjonalt og internasjonalt som får konsekvenser for landskapets struktur og ulike samfunnsgruppers holdninger til bruk og forvaltning av landskapet, vil bli foretrukket. Dette gjelder særlig problemstillinger innenfor satsingsområde 2 og 3 i programplanen (1999). Programstyret ønsker at kunnskapen skal være handlingsorientert og løsningsrettet. Programstyret ønsker dessuten å stimulere til samarbeidsprosjekt med programstyret i Biologisk mangfold Dynamikk, trusler og forvaltning. Hensikten er å få til en bedre forståelse av de sammensatte samfunnsmessige og økologiske prosesser som styrer landskapsutviklingen. Faktorer som er avgjørende for en framtidig, god forvaltning og bruk av det kulturelle og biologiske mangfoldet, må være i fokus. Slike prosjekter vil kunne ha en ramme på inntil fem år, og vil være en samfinansiering mellom de to programmene. Programstyret ønsker i første omgang prosjektskisser innen søknadsfristen 15. juni 2002, som grunnlag for å velge ut noen prosjektideer hvor det senere inviteres til fulle søknader. Krav til søknader: a) Søknaden skal skrives på engelsk på forskningsrådets søknadsskjema for 2003, engelsk versjon: engelsk.doc b) Søknaden bør i størst mulig grad bygge på tverrfaglig samarbeid mellom flere institusjoner. c) Søknaden skal inneholde konkréte planer for internasjonalt forskningssamarbeid eller nettverkssamspill. d) Søknaden skal inneholde en redegjørelse for en kommunikasjonsstrategi som inkluderer en plan for internasjonal publisering. Se ellers informasjon på søknadsskjemaet. 16

17 Krav til skisser til samarbeidsprosjekt med forskningsprogrammet Biologisk mangfold Dynamikk, trusler og forvaltning: a) Mål, problemstillinger, redegjørelse for teori og metodeutvikling, valg av studieområde m.m. b) Budsjettoverslag og forslag til institusjonspartnere. c) Skissene må også ta utgangspunkt i utlysningsteksten til Biologisk mangfold-programmet: d) Skissene bør ikke overskride 3-4 sider med tekst. Søknadsbehandling: Det brukes normalt to referees pr. søknad. Programstyret tar utgangspunkt i referee-vurderingene under søknadsvurderingsmøtet høsten Skriftlig svar på søknad vil bli gitt innen 31. desember Skisser til samarbeidsprosjekt vil bli utvekslet mellom de to programmene. Søknadsfrist: 15. juni Landskap i endring har ca. 8 mill kroner til disposisjon for Forventet prosjektstart er 1. januar Omsøkte prosjekter kan ha en varighet på inntil 5 år. Nærmere opplysninger fås hos: - Til 20. april 2002: Programkoordinator Magnar Bjerga, , e-post: mbj@forskningsradet.no - Fra 20. april 2002: Programkoordinator Eli Ragna Tærum, , e-post: et@forskningsradet.no - Se også informasjon på programmets internettsider (særlig handlingsplan for mars 2002 februar 2003 samt programplanen: 17