Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser"

Transkript

1 Miljø og utvikling Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Handlingsplan for perioden mars 2003 desember 2003 Norges forskningsråd

2 Landskap i endring Bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Handlingsplan mars 2003 desember 2003 Hjemmeside: Området for Miljø og utvikling Copyright Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: bibliotek@forskningsradet.no X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges Forskningsråd Opplag: Kun internettversjon Oslo, april 2003 ISBN.. 2

3 Innhold Sammendrag Bakgrunn for handlingsplanen Programmets verdigrunnlag og mål Programmets verdigrunnlag og ansvarsområde Programmets mål Føringer og virkemidler Forskningens kvalitet Brukerrettet og anvendbar forskning Fler- og tverrfaglig forskning Tematiske prioriteringer Plan for rekruttering Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeide Nasjonalt samarbeide Informasjons- og formidlingsplan kommunikasjonsstrategier Søknadsbehandling 2002 og initiering av søknader for Budsjett og føringer Egenvurdering Neste Handlingsplan...15 Vedlegg I II Programstyre, administrasjon og dokumenter på Internett. 15 Informasjons-, kommunikasjons- og formidlingsplan 16 3

4 Sammendrag 1. Handlingsplanen for 2003 bygger på fjorårets handlingsplan, og det er kun gjort mindre endringer i planen. De endringene som er gjort er begrunnet ut fra erfaringer med programmet så langt i programperioden, og hvilke rammebetingelser programmet har for sitt videre arbeid 2. Programstyret vil i 2003 vektlegger informasjon, kommunikasjon, nettverksbygging og formidling i sitt arbeid, samt styrke den internasjonale profilen i programmets forskningsarbeid. 3. Programmet med dagens budsjett, ikke har midler til å starte nye prosjekter i Det vil derfor ikke bli utlysning av midler i Landskap til Forskningsrådets søknadsfrist 15. juni 2003 med ett unntak: Det åpnes for at allerede igangsatte doktorgrads- og postdoktorstipendiater kan søke programmet om utenlandsstipend til fristen Hvis programmet får en budsjettvekst, vil programstyret vurdere særutlysninger. 5. Under forutsetning av at dagens økonomiske rammer holder seg på samme nivå framover, vil styret igjen åpne for søknader til programmet i 2005, med søknadsfrist Landskap i endring er halvveis i programperioden, og styret vil i 2003 gjennomføre ha en egenvurdering av programmet, og i samarbeid med eksterne brukere ha en dialog om kursen for det videre arbeidet. Neste handlingsplan fra januar 2004 vil derfor bli mer gjennomgripende revidert. 7. Programmet vil i løpet av kort tid få avklart om det får et utvidet ansvar for forskning på kulturminner og kulturmiljøer, jfr at det nå foreligger en Utredning om forskningsbehov på kulturminner og kulturmiljøer (februar 2003). Dette vil i tilfelle få konsekvenser for programmet mht faglig innretning, og strategiske, organisatoriske og økonomiske grep. Utredningen og nærmere informasjon om oppfølging av arbeidet skal etter planen legges ut på Landskaps nettside etter 10. april. 8. Nyheter fra programmet blir fortløpende lagt ut på programmets nettsider: Handlingsplanen ble behandlet og godkjent av Områdestyret for miljø og utvikling i ders møte Oslo, april 2003 Vemund Jaren programstyreleder Eli Ragna Tærum programkoordinator 4

5 1. Bakgrunn for handlingsplanen Handlingsplanen for 2003 er den tredje for programmet Landskap i endring; bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser. Den bygger på fjorårets handlingsplan, og det er kun gjort mindre endringer. Handlingsplanen bygger på programplanen for Landskap i endring (1999), der de faglige utfordringene er beskrevet, og på Område for miljø og utviklings (MU) handlingsplan Tid for tiltak (1999). Områdets nye strategi for Miljø og utvikling ( ) vil også være et viktig styrende dokument for programmet, i tillegg til Handlingsplan for forskerrekruttering ( ) og Handlingsplan for fler- og tverrfaglighet i miljø og utviklingsforskning. Handlingsplanen for Landskap i endring konkretiserer strategier og virkemidler som programstyret vil bruke for å møte de utfordringene programmet til enhver tid står overfor. Programmets internettsider er den viktigste informasjonskanalen for programmet ut til forskere og brukere: Programplanen beskriver et program basert på Norges forskningsråds ønske om å satse på større, mer integrerte, tverrfaglige og langsiktige forskningsprogrammer. Programmet representerer både nye aktuelle kunnskapsbehov innenfor feltet bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser, og det er delvis en videreføring av elementer fra flere nylig avsluttede programmer: Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark, Kulturminner og miljø, Miljøbetinget livskvalitet og Bærekraftig forvaltning av biologiske fellesressurser. 2. Programmets verdigrunnlag og mål 2.1 Programmets verdigrunnlag og ansvarsområde Forskningsrådets overordnede mål for egen innsats innenfor miljø- og utviklingskunnskap, kan tjene som visjon for Landskap i endring: Miljø- og utviklingsforskning skal utvikle kunnskap som fremmer bærekraftig utvikling, menneskeverd og livskvalitet, og derigjennom legge grunnlag for beslutninger i samfunnet, spesielt i forvaltningen og næringslivet. Programstyret legger følgende momenter til grunn i sin vurdering av verdigrunnlaget: Programmet skal bidra kunnskapsmessig til en miljø- og landbruksforvaltning som ivaretar et bredt spekter av samfunnsinteresser, fordi dette er nødvendig for å oppnå en helhetlig forvaltning med differensierte målsettinger Programmet skal yte kunnskap til forvaltning av kulturmiljøer med utgangspunkt i en erkjennelse av og forståelse for kulturers mangfoldighet og betydning. Programmet skal fremme en erkjennelse av at miljøer må forvaltes på landskapsnivå, og ikke på arts-, sektor- eller særinteressenivå. Dette for at forvaltningen skal kunne fremme en bærekraftig forvaltning basert på langsiktig økologisk tenkning. Programmet skal fremme kunnskap om naturen og kulturmiljøenes betydning for vår velferd, mentale helse og kulturelle forståelse. Miljøkunnskapen må kunne nyttes i fora hvor den kan påvirke politiske prioriteringer, maktstrukturer og beslutningstakere for å styrke grunnlaget for en bærekraftig utvikling. 5

6 2.2 Programmets mål Programstyret for Landskap i endring vil fremme prosjekter som kan produsere kunnskap med høy kvalitet og relevans, innenfor temaområder der kultur, natur og menneske er i tett samspill. Denne kunnskapen vil i stor grad hente sine problemstillinger fra områder der de optimale forvaltningsløsninger ennå ikke finnes, og forutsette et nært samarbeid mellom forskere og brukere. Kunnskapen vil for en stor del måtte ha tverrfaglig og interdisiplinær karakter, samtidig som den skal holde internasjonale kvalitetsmål. Programstyret legger følgende målstruktur til grunn: Hovedmål: Programmet skal gi kunnskap som støtter utviklingen av en helhetlig og langsiktig forvaltning av kulturmiljø og naturressurser (forkortet utgave i forhold til programplanen) Innsatsområder: 1. Ytre og indre landskap: kultur- og naturmiljøets biologiske, fysiske, psyko-sosiale og kulturelle ressurser. Programmet skal utvikle kunnskap om kulturmiljøets og naturressursenes egenskaper, tilstander og struktur som grunnlag for tverrfaglig forståelse av menneske-miljø interaksjoner 2. Virkninger av endringer i næring og samfunn. Programmet skal utvikle forståelse av drivkrefter, effekter, grenser og konflikter knyttet til dynamikk mellom kulturmiljø og naturressursene og samfunnet. Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet. 3. Programmet skal utvikle kunnskap om forutsetninger, prinsipper og strategier for hvordan samspillet mellom ressursgrunnlaget og samfunnet kan påvirkes i ønskelige/bærekraftige retninger Programstyret ønsker å vektlegge samfunnsmessige formål (delmål 2 og 3) noe sterkere enn forskning om grunnleggende problemstillinger. 3. Føringer og virkemidler Tid for tiltak framhever at programmene nå skal ha en sterkere faglig konsentrering, og at man i større grad også bør bevilge midler til større prosjekter enn tidligere. Programstyret legger følgende strategiske føringer til grunn for prioritering av prosjekter: Forskningens kvalitet skal vektlegges sterkt, og den skal ha en klar relevans i forhold til programmets mål Forskningen skal være brukerrettet og anvendbar Stimulering til utvikling av fler- og tverrfaglig samarbeid og metodeutvikling mellom ulike fagområder innenfor naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora Initiering av helhetlig og langsiktig forskning Bidrag til å videreutvikle fagmiljøene og forskningskompetansen innen programmet Stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeide og nettverksarbeid 6

7 Forskningen skal ha en målrettet og aktiv formidling til og dialog med programmets målgrupper. 7

8 3.1 Forskningens kvalitet Forskning som skal finansieres av Landskap i endring skal holde en høy faglig kvalitet. Programstyret legger i sitt arbeide til grunn de kvalitetskriterier Forskningsrådet arbeider etter og bl.a. bruke fagfelle-evalueringer i søknadsbehandlingen, der internasjonale eksperter i størst mulig grad vil bli benyttet. Søknadene skal derfor skrives på engelsk. I et program av denne typen er kvalitet imidlertid et sammensatt begrep. God kunnskapsoppbygging er avhengig av et strukturert samspill mellom vitenskapelig systematisering basert på kjente teorier, metoder og kriterier og kreativ utforsking av problemstillinger som fordrer en tverrdisiplinær problemforståelse, hvor det finnes lite etablert teori. Programstyret legger vekt på relevans så vel som vitenskapelig soliditet i sin vurdering av søknader. Originalitet/nyskaping kan også bli vektlagt. Programmet dekker fagområder som forskningsmessig spenner over et vidt spekter, fra sterke miljøer med internasjonalt anerkjente forskere til fagområder som mer er i en kompetansemessig oppbyggingsfase. Programstyret ønsker å møte dette med ulike tiltak, bl.a. ulik varighet på prosjekter, vurdere utvidete økonomiske rammer for å imøtekomme tverrfaglige utfordringer, føre sammen ulike forskningstradisjoner og -miljøer samt iverksette ulike rekrutteringstiltak. 3.2 Brukerrettet og anvendbar forskning Forskningen skal fokusere på brukerrettede og anvendte problemstillinger og ha en helhetlig og langsiktig tilnærming til kunnskapsbehovene. Programstyret ser følgende faktorer som sentrale: Utvikling av forskningsbasert forståelse for problemstillinger som reflekterer de forvaltningsutfordringer som programplanen fokuserer Valg av forskningsdesign, teorivinkling og metoder som er mest mulig optimale i forhold til problemstillingene, der utvikling og utprøving av nye metoder kan være aktuelt på noen felt, bl.a. der man står overfor komplekse problemstillinger Synliggjøring av hvordan forskningen kan bidra til at problemer identifiseres, forstås og løses, Fokusering på problemstillinger som omfatter stor tematisk spennvidde innenfor og mellom de tre innsatsområdene/delmål til programmet. Redegjørelse for hvordan kunnskapsproduksjonen bidrar til å nå målet om helhetlige og langsiktige forvaltningsmodeller. Beskrivelse av hvilke brukergrupper som er sentrale for forskningen, hvordan brukere evt skal trekkes med i arbeidet, samt hvordan resultatene skal formidles til viktige brukergrupper 3.3 Fler- og tverrfaglig forskning Problemstillingene i dette programmet krever i stor grad at forskningsmiljøene utvikler tilnærminger og modeller for mer tverrfaglige og integrerte forskningsdesign. En mer helhetlig forvaltning av natur- og kulturressurser krever ikke bare mer data, men også nye måter å tenke på i datainnsamling, analyse og formidling. Den reelle integrasjonen av humanistiske, samfunnsfaglige og naturfaglige kunnskapen er i dag ikke velutviklet, selv om stadig flere forskningsprosjekter arbeider fler- og tverrfaglig. 8

9 Programmet har per i dag initiert en rekke prosjekter som bygger på flerfaglige tilnærminger, dvs. at man kombinerer ulike faglige tilnærminger rundt et felles tema og forsøker å skape en syntese basert på delprosjektenes bidrag. Styret ønsker å fortsette denne utviklingen også og vil vektlegge dette i sitt videre arbeid. Det er ønskelig at programmet nå får frem prosjekter som også er mer tverrfaglige og trans-faglige i design. Med tverrfaglighet menes en større grad av teoriarbeid i retning av nye måter å konseptualisere problemfelter, analyser og forklaringsmodeller på tvers av tradisjonelle disipliner. Dette vil i mange sammenhenger også kreve betydelig metodeutvikling både i datainnsamling og utforming av kvalitetskriterier. Med trans-faglighet menes blant annet et større mangfold av arbeidsmåter som mer involvering av brukere underveis i prosjektet, aksjonspreget forskning, mer aktive kommunikasjonsstrategier og målrettet bruk av resultater. For mer informasjon, se MUs handlingsplan for fler- og tverrfaglighet ( ). For å møte denne utfordringen vektlegger programstyret: Fokus på årsaker, drivkrefter og løsningsalternativer til problemer. Prosjekter bør dekke problemstillinger fra minimum to av programmets innsatsområder. Under satsingsområde 1 vil programmet prioritere forskning som er et nødvendig grunnlag for å belyse problemstillinger under område 2 og 3. Legge vekt på problemstillinger som omfatter samspillet mellom vern og bruk av ressurser Programstyret ser følgende faktorer som avgjørende for å lykkes i det fler- og tverrfaglige arbeidet: At ulike forskergrupper samarbeider i større, fler- og tverrfaglige prosjekter At basiskunnskapene i de involverte fagfelt er tilstrekkelig gode At det utvikles gode organisasjonsmodeller, med erfaren prosjektledelse At det i søknader redegjøres spesielt for hvordan de tverrfaglige aspektene skal løses metodisk At faglige mål og økonomiske og tidsmessige rammer tilpasses det merarbeid en slik arbeidsform krever At resultatene formidles i anerkjente nasjonale og internasjonale tidsskrifter og andre sentrale publiseringsarenaer 3.4 Tematiske prioriteringer Programstyret ønsker prosjekter som utforsker sammenhenger mellom ulike policyer og forvaltningsregimer. Forskning som setter søkelyset på de tunge drivkreftene i samfunnet nasjonalt og internasjonalt som får konsekvenser for landskapets struktur og ulike samfunnsgruppers holdninger til bruk og forvaltning av landskapet, vil bli foretrukket. Dette gjelder særlig problemstillinger innenfor satsingsområde 2 og 3 i programplanen (1999). Programstyret ønsker at kunnskapen skal være handlingsorientert og løsningsrettet. Styret vil i neste handlingsplan konkretisere faglige prioriteringer og strategiske føringer som grunnlag for neste utlysning. Programmet har inngått et samarbeid med programmet Biologisk mangfold ved samfinansiering av to store prosjekter. Hensikten er å få til en bedre forståelse av de sammensatte samfunnsmessige og biologiske prosesser som styrer økosystem- og landskapsutviklingen. Faktorer som er avgjørende for en framtidig, god forvaltning av det kulturelle og biologiske mangfoldet, er i fokus. 9

10 4. Plan for rekruttering Landskap i endring er i hovedsak et anvendt forskningsprogram, men programstyret ser det likevel som riktig å sette av noe midler til grunnleggende kompetanseoppbygging. Status mars 2003 En vurdering etter tre søknadsrunder viser at programmet har igangsatt 11 doktorgradsstudier (7 kvinner og 4 menn) og to postdoktorstudium (to menn). Landskap i endring vil i 2003: Åpne for søknader om utenlandsstipend for allerede igangsatte doktorgrads- og postdoktorstudier i 2004, med søknadsfrist Vurdere rekrutteringssituasjonen i programmet i sin egenvurdering av programmet i Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 5.1 Internasjonalt samarbeide Tid for tiltak og MUs Internasjonale strategi framhever at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse mange av de kunnskapsutfordringer som miljø og utviklingsforskningen står overfor. Landskap i endring har som mål at forskningen innenfor programmets ansvarsområde i løpet av programperioden blir mer internasjonalt anlagt enn i dag. Landskap i endring har internasjonale koblinger i flere sammenhenger: I forhold til internasjonale avtaler og konvensjoner, i forhold til forskningssamarbeid og nettverk for kunnskapsutveksling på institusjonelt og individuelt nivå. Det internasjonale perspektivet og kunnskap om utviklingstrender i andre land er helt avgjørende for kunnskapsutviklingen på feltet. Norden har mange kulturelle og historiske likhetspunkter og natur- og klimamessige store fellestrekk. Det er derfor mye å hente fra nordisk samarbeid. Men kunnskapsutvikling om samfunns- og næringsspørsmål, arealbruk, biologisk mangfold og virkemiddelbruk må også sees i forhold til andre deler av verden. Dessuten har Norge særtrekk som det er viktig å få dokumentert internasjonalt, og på flere fagområder holder de norske fagmiljøene høy internasjonal standard. I Europeisk sammenheng vil EU s 6. rammeprogram være sentralt. Status mars 2003 En vurdering etter tre søknadsrunder viser at et økende antall av de som søker programmet legger opp til internasjonalisering i forskningsarbeidet; dels ved god internasjonal oppdatering og ulike former for faglig samarbeid og dels ved komparative studier, men at det fortsatt er behov for å styrke disse perspektivene i forskningsarbeidet i programmet. Landskap i endring vil i 2003: Fortsette arbeidet med å styrke det internasjonale arbeidet i programmet som helhet Følge opp løpende prosjekter mht deres planer for internasjonalt arbeide Styrke programmets internasjonale kontakter, bla i Norden, og spille inn i prosesser der det er naturlig, bla i samarbeid med FjällMistra i Sverige 10

11 Invitere viktige samarbeidspersoner i andre land til konferanser og møter der det er naturlig Øke programmets informasjon på engelsk, og gjøre dette tilgjengelig bla på programmets nettsider Vurdere internasjonaliseringstiltak ved egenvurderingen av programmet mht til det videre arbeidet i programmet 5.2 Nasjonalt samarbeide Landskap i endring berører mange fagfelt og det er opprettet samarbeid med flere pågående programmer i Forskningsrådet, innenfor Miljø og utvikling og innenfor områdene Bioproduksjon og foredling og Kultur og samfunn. Samtidig har programmet mange relevante samarbeidspartnere i offentlig (herunder Reindriftsforvaltningen), privat og frivillig sektor. Status mars 2003 Erfaringen i programmet viser at et så faglig vidt program som Landskap i endring har en stor og variert kontaktflate, både overfor andre forskningsprogrammer, overfor forskningsmiljøer og overfor ulike brukergrupper. Styret ønsker å ha et vidt kontaktnett, men må samtidig prioritere ulike virkemidler i forhold til ulike grupper. Programmet har eksempelvis hatt en felles utlysning med programmet Biologisk mangfold i 2002, som førte til oppstart av to store koordinerte tverrfaglige fellesprosjekter på økosystemforståelse i Landskap i endring vil i 2003: Følge opp arbeidet med kontakt og samarbeid med relevante forskningsprogrammer i Forskningsrådet Ta initiativ til møter med viktige samarbeidspartnere for å informere om programmets arbeid og opprette dialog mht videre arbeid og prioriteringer i programmet Vurdere arbeidet i egenvurderingen med tanke på å utvikle forbedringstiltak. 6. Informasjons- og formidlingsplan kommunikasjonsstrategier Tid for tiltak understreker at det er to hovedargumenter for miljøforskning: Ny vitenskapelig erkjennelse og beslutningstakeres behov for kunnskap. Begge deler forutsetter en aktiv formidling. Programstyret vil vektlegge formidlingsansvaret mht å stimulere til vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling fra prosjektene. Styret arbeider også aktivt med ulike tiltak for å styrke den samlede formidlingen fra programmet. Programstyret har som mål å bidra til kunnskapsallmenningen for det sivile samfunn, som en kunnskapsbase til den offentlige debatt innen programmets felt. Programmet berører mange samfunnsaktuelle problemstillinger og en god kommunikasjon med ulike typer brukere vil være en forutsetning for å lykkes i formidlingsarbeidet. Brukerkommunikasjon må være en kontinuerlig prosess gjennom prosjekt- og programarbeidet. 11

12 Status mars 2003 Programstyret har i kontraktene til prosjektene lagt til grunn en konkretisert formidlingsplanen som er utarbeidet i prosjektet, ofte etter en dialog med styret, og holder det åpent for å komme tilbake med evt ytterligere tiltak knyttet til formidling fra prosjektet. Styret er klar over at det er stor variasjon i mediainteresse for de ulike temaer prosjektene berører, og at det av den grunn vil være svært variabelt hvor lett det vil være å formidle resultatene populærvitenskapelig. Likevel er det styrets holdning at alle prosjekter skal arbeide for å få ut sine resultater både til forvaltningen, spesielle målgrupper og til allmennheten. Programstyret vil i 2003: Se formidlingsmatrise i vedlegg 2. En ny og mer utdypet formidlingsplan vil foreligge i løpet av våren. Egenvurderingen vil fokusere på kommunikasjon og formidling i programmet og konkretisere hvordan dette arbeidet skal følges opp 7. Utlysning av midler og status for prosjektporteføljen Programstyret vil IKKE åpne for nye søknader til programmet ved Forskningsrådets søknadsfrist 15. juni 2003 for prosjekter med oppstart i 2004, med ett unntak: Det åpnes for at allerede igangsatte doktorgrads- og postdoktorstipendiater kan søke programmet om utenlandsstipend til fristen Under forutsetning av at dagens økonomiske rammer holder seg på samme nivå framover, vil styret igjen åpne for søknader til programmet i 2005, med søknadsfrist Grunnen til at programmet ikke vil åpne for nye søknader til programmet, begrunnes ut fra at dagens budsjettrammer allerede er disponert i 2004 med de prosjektene som løper i programmet i dag. Programmet vektlegger sterkt at stipendiater legger inn lengre studieopphold i utlandet i prosjektperioden og vil derfor behandle søknader om utenlandsstipend fra igangsatte doktorgradsog postdoktorstipendiater i programmet. Hvis programmet får en budsjettvekst, vil programstyret vurdere særutlysninger. Under forutsetning av at dagens økonomiske rammer holder seg på samme nivå framover, vil styret igjen åpne for søknader til programmet i 2005, med søknadsfrist Status mars 2003 Programstyret har i løpet av tre søknadsrunder bevilget midler til 47 prosjekter, hvorav fem forprosjekter og tre fellesprosjekter med andre programmer i Forskningsrådet (ett i Kultur og samfunn, arkeologi, og to med programmet Biologisk mangfold). Fullstendig prosjektoversikt kan hentes fram på programmets internettsider ( De 47 prosjektene dekker et vidt spekter. UoH-sektoren har ansvar for ca 1/3 av prosjektene, der alle universitetene er med, mens institutt- og høgskolesektoren har de restende 2/3. Det finnes knapt ett prosjekt som bygger på én disiplin og mange involverer flere disipliner, dels også fra flere fagmiljøer, innenfor både naturvitenskap, samfunnsvitenskap og noen også humanistiske fag. Mange av prosjektene er i hovedsak flerfaglige, men et økende antall integrerer også klare 12

13 tverrfaglige deler i sitt arbeid, noe styret ser som svært viktig for å løse de kunnskapsbehovene programmet står ovenfor. Flere av de nye prosjektene som starter opp i programmet i 2003 har nettopp gode ambisjoner om å arbeide tverrfaglig. Mange av prosjektene legger opp til samarbeid med flere institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt, selv om graden av samarbeid varierer mye. En faglig analyse av prosjektene viser at programmet i første fase har en hovedvekt av forskningsaktivitet knyttet til programmets satsningsområde 1 kunnskap om ressursene og 2- endringsprosesser og konflikter, og det er mindre aktivitet knyttet til innsatsområde 3; forvaltningsløsninger. Dette er en utvikling som programstyret har sett som naturlig. Ved siste utlysning ble derfor innsatsområde 2 og 3 vektlagt sterkere, noe som også har gitt seg positive utslag i de 11 nye prosjektene som har startet fra Det er også en positiv utvikling i prosjektporteføljen mht økt internasjonalt samarbeid, selv om der her fortsatt en behov for en videre styrking. For mange prosjekter er det et potensial knyttet til å arbeide videre med hvem som er målgrupper for forskningsresultatene, i hvilken grad de bør trekkes inn i arbeidet underveis og hvordan resultatene best mulig kan kommuniseres populærvitenskapelig. Flere prosjekter har høye mål mht internasjonal publisering i anerkjente tidsskrifter, mens for andre gjenstår en konkretisering av ambisjonene. Dette skyldes til dels forskjellige tradisjoner for publisering og publiseringskanaler innenfor de involverte fagområder i programmet. Programstyret vil i 2003 i sin egenvurdering analysere programporteføljen nærmere og trekke opp linjer for det videre arbeidet i programmet. 8. Budsjett og føringer Forskningsutfordringer som skal ta på alvor integrering av kulturmiljø og naturressurser, tenke helhetlig og langsiktig, må ha fler- og tverrfaglighet som nødvendige virkemidler. Slik forskning er ofte kostbar forskning. Budsjettarbeidet må ta høyde for dette. Programmets finansieringskilder er Miljøverndepartementet (MD), Landbruksdepartementet (LD), Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen (Avtalepartene) og Utenriksdepartementet (UD). Jordbruksavtalepartene har foreløpig bevilget midler til programmet for perioden De vil gjøre en vurdering, bla på grunnlag av programmets egenvurdering, høsten 2003 mht videre finansiering til programmet. Programmet har også søkt om finansiering fra andre departementer, som KKD og KRD uten at det hittil har lykkes. Budsjettrammer og finansieringskilder vil til enhver tid være avgjørende for programmets faglige vinklinger og prioriteringer. Budsjettplan for programperioden 2000 til 2007 (i 1000 kr). Tallene for bygger på reelt budsjett, tallene for 2004 på budsjettforslag, mens tallene for bygger på programmets opprinnelige budsjettplan slik den forelå i programplanen. 13

14 Finansieringskilde (i 1000 kr) Budsjett 2000 Budsjett 2001 Budsjett 2002 Budsjett 2003 Budsjettforslag 2004 (0- vekst) Budsjettforslag 2004 (vekst) Plan for Plan for 2007 Departementer MD * ** LD DU KD KRD Sum Andre Avtalepartene *** 5 000*** 5 000*** 5 000*** Totalt * MD bevilget 1 mill kr på resultatområde Kulturminner og kulturmiljøer i 2003 i forbindelse med opptrapping av forskning på feltet til bruk for å dekke utredningsarbeidet og styrke feltet mht nettverk og kompetanse. **foreslått vekst på Resultatområdene Friluftsliv og Kulturminner og kulturmiljøer ***Jordbruksavtalepartene har foreløpig bevilget midler til programmet for perioden De vil gjøre en vurdering, bla på grunnlag av programmets egenvurdering, høsten 2003 mht videre finansiering til programmet I desember 2001 ble NOU 2002:1 Fortid former framtid Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk avlevert. Utredningen peker klart på behovet for mer forskningsbasert kunnskap på kulturminneområdet. Dette er fulgt opp av Norges forskningsråd (Forskningsrådet), der Områdestyret for miljø og utvikling i sitt møte vedtok å nedsette en utredningsgruppe for perioden Utredningen om forskningsbehov på kulturminner og kulturmiljøer foreligger nå, og dens videre oppfølging vil bli bestemt i Områdestyremøte Hvis Landskap i endring får et ansvar for å følge opp dette arbeidet faglig, vil dette også kunne få økonomiske konsekvenser for programmet. Status mars 2003 Programmet har hatt en svak positiv budsjettutvikling fra startåret i 2000, selv om den har vært betydelig lavere enn ambisjonene i programplanen. Landskap i endring vil i 2003 arbeide videre for å styrke det finansielle grunnlaget for programmet ved informasjon om programmet, målrettede faglige formidlingsmøter med sentrale aktører, samt fokusere det finansielle grunnlaget i egenvurderingen for å vurdere mulige nye tiltak. holde spesiell kontakt med Jordbruksavtalepartene mht videre finansiering av programmet programmet vil i løpet av kort tid få avklart om det skal få et utvidet ansvar for forskning på kulturminner og kulturmiljøer. Hvis programmet får et faglig ansvar for hele eller deler av innholdet i utredningen vil dette få konsekvenser for programmet mht faglig innretning, strategiske, organisatoriske og økonomiske grep, og det vil kunne berøre flere departementer (MD, LD, UD, KD, KRD mfl) 9. Egenvurdering 14

15 Landskap i endrings programperiode går fram til og med Med et program som skal dekke et så bredt fagfelt og hvor det stadig skjer endringer, ser styret behov for en egenvurdering i 2003, som et grunnlag for å vurdere eventuell kursendring i programmet. 1. Egenvurderingen har følgende mål: Gjøre opp en kort status for første halvdel av programperioden - mai 1999 til juni Gjøre en vurdering av de mest sentrale problemstillinger og strategiske grep som er gjort i programmet i forhold til de mål som var satt opp 3. Trekke opp linjer/ scenarier for arbeidet framover på kort og lang sikt, i samarbeid med relevante samarbeidspartnere 4. Kommunisere resultatet av arbeidet til oppdragsgiver, finansieringskilder o.a Styret vil i hovedsak gjennomføre en egenvurdering av programarbeidet, men knytte til seg sentrale brukere og forskere i arbeidet, spesielt mht til planer og behov for det videre arbeidet i programmet på kort og lang sikt. Arbeidet skal være målrettet. Programstyret vil lage en analyse av dagens portefølje for å identifisere noen linjer, konkretisere de viktigste problemstillingene og vurdere de strategisk grep som er gjort. På bagrunn av analysen vil styret arbeide videre med de mest sentrale utfordringene i programmet, samt kommunisere med relevante eksterne fagmiljøer for å få innspill til det videre arbeidet både strategisk og faglig. En analyse av prosjektporteføljen vil bla fokusere på faglige parametre i forhold til programplan mht bredde, synergier, temaakser mv og i forhold til finansieringskildene. De strategisek parameterne vil bl.a være grad av brukerrettet og anvendt forskning, fler- og tverrfaglighet, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, kommunikasjon og formidling. Prosessen er kostnadsberegnet til ca. kr ,-, som skal dekke merarbeid både for PS og administrasjon. 10. Neste Handlingsplan Neste handlingsplan vil foreligge i januar

16 Vedlegg 1 Programstyre for Landskap i endring Sammensetning pr. mars 2003: Seniorrådgiver Vemund Jaren, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, leder Forsker Birgitte Skar, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, Oslo Seniorforsker Bjørn P. Kaltenborn, Norsk institutt for naturforskning, NINA, Lillehammer Professor Kjell Danell, Sveriges Lantbruksuniversitet, Umeå, Sverige Seniorrådgiver Tonte Hegard, Miljøverndepartementet, Avdeling for kulturminneforvaltning, Seniorforsker Katrine Højring, Center for Skov, Landskab og Planlægning, Danmark Førsteamanuensis Ragnar Nilsen, Inst. for planlegging og lokalsamfunnsforskning, UiTø Professor Peder Agger, Roskilde Universitetscenter, Danmark Førstekonsulent Cesilie Aurbakken, Norges Bondelag, Oslo Bonde Lars Kveberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oslo Direktør Audhild Schanche, Universitetssenteret på Svalbard AS Seniorrådgiver Steinar Bø, Landbruksdepartementet, Avdeling for Skog- og ressurspolitikk, Administrasjon Norges forskningsråd, området for Miljø og utvikling, p.b 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Programkoordinator Eli Ragna Tærum, tlf (et@forskningsradet.no) Programkonsulent Evy Fredhjem, tlf , (ef@forskningsradet.no) Dokumenter - Programplan Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser, - mars Handlingsplan Landskap i endring, mars Prosjektkatalog 2002, ny vil foreligge i mars Årsrapporter - Sluttrapport fra Miljøbetinget livskvalitet - Sluttrapport fra Kulturminner og miljø - Sluttrapporter fra Utmarksforskningen Alle dokumenter, utlysningstekster o.a. informasjon vil være tilgjengelig på programmets internettsider Internettadresse: 16

17 Vedlegg 2 INFORMASJONS-, KOMMUNIKASJONS- OG FORMIDLINGSPLAN FOR PROGRAMSTYRET FOR LANDSKAP I ENDRING Tiltak/ Gruppe 1. Finansieringskilder 1. Internettsider 2. Generell informasjon skriftlig * 3. Spesifikt materiale** 4. Åpne konferanser 5. Forskersamlinger 6. Workshops temamøter 7. Målretta informasjonsmøter/ dialoger Tiltak/ Gruppe 6. Landbrukets næringsorganisasjoner 1. Internettsider 2. Generell informasjon skriftlig * 3. Spesifikt X materiale** 4. Åpne konferanser 5. Forskersamlinger 6. Workshops temamøter 7. Målretta informasjonsmøter/ dialoger 2. Forskere i programmet 3. Forskningsmiljøer 4. Forvaltning sentralt 5. Forvaltning - regionalt og lokalt X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X O O O O 7. Andre næringsinteresser 8. Interesseorganisasjoner 9. Media, journalister 10. Allmennheten X X X X X X X X X X O X X X X X O O O O O O O O * Programplan, handlingsplan, prosjektkatalog, rapporter ol ** Årsrapporter, budsjettinnspill, utlysningstekster og lignende X RELEVANT GRUPPE FOR TILTAKET O MULIG RELEVANT GRUPPE, VURDERES FORTLØPENDE En ny og mer utdypende formidlingsplan vil foreligge i løpet av våren. 17

Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser

Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Miljø og utvikling Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Handlingsplan for perioden mars 2002 februar 2003 Norges forskningsråd Landskap i endring Bruk og forvaltning

Detaljer

Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser

Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Miljø og utvikling Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Handlingsplan for perioden mars 2001 februar 2002 Norges forskningsråd Landskap i endring Bruk og forvaltning

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser

Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Miljø og utvikling Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Handlingsplan 2000 Norges forskningsråd 1 Disposisjon 1. Bakgrunn for handlingsplanen...3 2. Programmets verdigrunnlag

Detaljer

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet

Detaljer

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan

Detaljer

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan 2014-2015 1 Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan.

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet - Nasjonalt råds rolle Seniorrådgiver Karianne Solaas, Avdeling for helse 11. april 2011 Kort om programmet 2008: Nasjonalt råd foreslo

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Innledning Formidling av kunnskap om rettsregler, rettsstaten og rettens rolle i samfunnet kan skje på flere måter og i mange ulike

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Villaksprogrammet handlingsrettet program for forskning på villaks

Villaksprogrammet handlingsrettet program for forskning på villaks Miljø og utvikling Villaksprogrammet handlingsrettet program for forskning på villaks Handlingsplan for perioden 2002 2010 Norges forskningsråd Villaksprogrammet handlingsrettet program for forskning på

Detaljer

Programrapport 2018 PROFESJON

Programrapport 2018 PROFESJON Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

PROGRAMNOTAT

PROGRAMNOTAT PROGRAMNOTAT 2012-2015 PROGRAM FOR STORBYRETTET FORSKNING Storbyene har spesielle utfordringer som det er viktig å belyse gjennom forskning. De fem storbyene (Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim)

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Programrapport SAMRISK

Programrapport SAMRISK Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning - Praksis FoU -

Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning - Praksis FoU - Plan for kunnskapsdeling og formidling for forskningsprogrammet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning - Praksis FoU - 2006-2010 Norges forskningsråd Revidert plan, mars 2009

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( ) Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING Lanseringsseminar 17.02.2016 Utlysningsplaner Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE) God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING)

Detaljer

Russland og nordområdene (NORRUSS) Birgit Jacobsen, seniorrådgiver og koordinator

Russland og nordområdene (NORRUSS) Birgit Jacobsen, seniorrådgiver og koordinator Russland og nordområdene (NORRUSS) 2012-2016 Birgit Jacobsen, seniorrådgiver og koordinator NORRUSS et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram Budsjett 2013: 20 mill. kroner. Hovedfinansør UD Mål: Et samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 22-2019 Avsender Senterleder Møtedato 12.06.2019 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17-2017 bak senterets gjeldende handlingsplan.

Detaljer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFONDS FORSKNINGSMIDLER. 21. Juni 2017, Bodø

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFONDS FORSKNINGSMIDLER. 21. Juni 2017, Bodø REINDRIFTENS UTVIKLINGSFONDS FORSKNINGSMIDLER 21. Juni 2017, Bodø RETNINGSLINJER FOR FORSKNINGSMIDLENE Gjeldende handlingsplan vedtatt av RUF-styret 22. november 2016 Landbruksdirektoratet er RUFs sekretariat

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Forskningsrådet, Auditoriet Moser, 3. Mai 2016 Jonas Enge, programkoordinator MILJØFORSK Hvorfor gjør vi dette Miljøgifter

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet med virkning fra 01.01.2005 1 Styret for forskningsmidler over

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref. Vår ref. Dato 18/2588 24.01.2019 STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 1. INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT)

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) http://www.forskningsradet.no/no/utlysning/kreft/1253969386162?visaktive=false Page 1 of 2 1. Om programmet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) Frist Utlysning Løpende

Detaljer

Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018

Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018 Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018 Programplanen er revidert Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

FAGLIG STYRKING - LANGSIKTIGE SAMARBEID

FAGLIG STYRKING - LANGSIKTIGE SAMARBEID Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 52/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 10.12.2013 Sakstype: Vedtakssak Notat: Maren Kristine

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Fredag 5. september 2014 kl. 09:00. Landbruksdirektoratet. Møte nr. 3/2014

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Fredag 5. september 2014 kl. 09:00. Landbruksdirektoratet. Møte nr. 3/2014 P R O T O K O L L fra møte i Forskningsstyrene Fredag 5. september 2014 kl. 09:00 i Landbruksdirektoratet Møte nr. 3/2014 Møtet ble hevet kl 14:30. Til stede: Erling Lae, Ann Merete Furuberg, Trine Hasvang

Detaljer

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2013/5706 Dato: 29.11.2013 Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Utlysning av støtteform 1 Posisjonering til stor ekstern støtte i løpet av tre år.

Detaljer

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor

Detaljer

Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet

Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet Søkerkonferanse 6. juni 2008, Gardermoen Seniorrådgiver Frøydis Eidheim Målet for programmet er å: bidra til et mer helhetlig

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Første år med regionale forskingsfond iverksetting og resultat Innlegg på regionale forskningsfonds årskonferanse 2011

Første år med regionale forskingsfond iverksetting og resultat Innlegg på regionale forskningsfonds årskonferanse 2011 Første år med regionale forskingsfond iverksetting og resultat Innlegg på regionale forskningsfonds årskonferanse 2011 Adm. dir Arvid Hallén, Norges Forskningsråd Agenda Om Forskningsrådets oppgaver og

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Strategisk planlegging av ny satsing innenfor miljøforskning

Strategisk planlegging av ny satsing innenfor miljøforskning Vedlegg 1 til sak DSS 69/2005 Bakgrunn og føringer for ny satsing innenfor miljøforskning Bakgrunn Samfunnet står overfor store miljøutfordringer knyttet til bl.a. forvaltning av biologisk mangfold, forurensninger,

Detaljer

2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/3545-31.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildeling til Norges forskningsråd 1 Innledning Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) legger

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 1. Bakgrunn for regionale forskningsfond Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling

Detaljer