Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser

Transkript

1 Miljø og utvikling Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Handlingsplan for perioden mars 2001 februar 2002 Norges forskningsråd

2 Landskap i endring Bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Handlingsplan mars 2001 februar 2002 Hjemmeside: Område for Miljø og utvikling Copyright Norges forskningsråd 2001 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: bibliotek@forskningsradet.no X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Layoutforming: Mons Rønning Layout: Dana Strandli Trykk: Norges Forskningsråd Opplag: 350 Oslo, mars 2001 ISBN

3 Disposisjon Sammendrag Bakgrunn for handlingsplanen Programmets verdigrunnlag og mål Programmets verdigrunnlag og ansvarsområde Programmets mål Føringer og virkemidler Faglige føringer og strategiske virkemidler Forskningens kvalitet Brukerrettet og anvendbar forskning Fler- og tverrfaglig forskning Plan for rekruttering Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeide Nasjonalt samarbeide Informasjons- og formidlingsplan kommunikasjonsstrategier Søknadsbehandling 2002 og initiering av søknader for Budsjett og føringer Evaluering Neste Handlingsplan...16 Vedlegg I Programmets ledelse...18 II Formidlingsplan

4 Sammendrag Denne reviderte handlingsplan bygger i stor grad på programmets første Handlingsplan Endringene begrunnes ut fra programmets arbeid så langt i programperioden og hvilke rammebetingelser programmet har for sitt videre arbeid. Handlingsplaner et dokument som både skal orientere brukere og forskere om arbeidet i programmet, samt være et styrende dokumentet for programstyrets videre arbeid i Planen gir et uttrykk for programmets plattform, erfaringer og resultater hittil, samt mål og planer for det videre arbeidet i inneværende og for påfølgende år. Hovedbudskap: Programstyret vil ikke åpne for nye søknader til programmet ved Forskningsrådets søknadsfrist 15. juni 2001 for prosjekter med oppstart i 2002, se kap. 7 Programstyret har videreutviklet formidlingsplanene for programmet og vektlegger informasjon, kommunikasjon og formidling sterkt i sitt arbeid, se kap 6 Programstyret ønsker å styrke den internasjonale profilen, se kap 5 Programstyret vil arbeide aktivt for å styrke tilfanget av gode søknader for 2003 innefor sentrale områder i programmet, se kap 7. Endringer: Kapittel 1, 2 og 3 har kun mindre endringer. Resten av planen har større og mindre endringer, dels ved at tekst er tatt ut og dels ved at ny tekst er satt inn. Den nye teksten er i hovedsak markert ved at den står i skraverte rammer. Det tas forbehold om Områdestyrets godkjennelse ved deres behandling av planen 20. april 2001 Oslo, 15. mars 2001 Arni Hole programstyreleder Eli Ragna Tærum programkoordinator 4

5 1. Bakgrunn for handlingsplanen Dette er den andre Handlingsplanen for programmet Landskap i endring; bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser. Den bygger på programplan for Landskap i endring (1999), der de faglige utfordringene er beskrevet, samt på Område for miljø og utviklings (MU) handlingsplan Tid for tiltak (1999). Handlingsplanen konkretiserer strategier og virkemidler programstyret vil bruk for å møte de utfordringene programmet står overfor.. Programmets internettsider er den viktigste informasjonskanalen for programstyret ut til forskere og brukere Programplan for Landskap i endring ble vedtatt i områdestyret for Miljø og utvikling i januar Det ble bestemt at programplanen skulle følges opp av en årlig handlingsplan som skal konkretisere og prioritere faglig og strategisk ut fra programmets faglige føringer og budsjettmessige rammer. Programplanen beskriver et program basert på Norges forskningsråds ønske om å satse på større, mer integrerte, tverrfaglige og langsiktige forskningsprogrammer. Programmet representerer nye aktuelle kunnskapsbehov innenfor feltet bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser og delvis en videreføring av elementer fra flere pågående eller nylig avsluttede programmer: Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark, Kulturminner og miljø, Miljøbetinget livskvalitet og Bærekraftig forvaltning av biologiske fellesressurser. 2. Programmets verdigrunnlag og mål 2.1 Programmets verdigrunnlag og ansvarsområde Forskningsrådets overordnede mål for egen innsats innenfor miljø- og utviklingskunnskap, kan tjene som visjon for Landskapsprogrammet: Miljø- og utviklingsforskning skal utvikle kunnskap som fremmer bærekraftig utvikling, menneskeverd og livskvalitet, og derigjennom legge grunnlag for beslutninger i samfunnet, spesielt i forvaltningen og næringslivet. I Tid for tiltak beskrives MUs sju innsatsområder: 1. Et fundament som de øvrige innsatsområdene skal bygge på og integrere i sin virksomhet: a. Verdigrunnlaget for en bærekraftig utvikling 2. Tematiske innsatsområder: a. Naturlige prosesser og menneskeskapte endringer b. Bruk og forvaltning av natur- og kulturmiljø c. Rammebetingelser for en bærekraftig utvikling d. Globale endringsprosesser og fattigdom 3. Tverrgående innsatsområder: a. Polarforskning b. Forskning knyttet til utviklingsland og land med overgangsøkonomi Landskap i endring vil ha et klart ansvar i å følge opp fundamentet, pkt 1. Av de tematiske satsningene vil programmet ha et hovedansvar for pkt 2b, samt delansvar i forhold til pkt 2a og 2c. I den grad programmet får finansiell mulighet til å igangsette bistandsrelatert forskning vil også pkt 2d og 3b være relevante. 5

6 Programstyret vil legge følgende momenter til grunn i sin vurdering av verdigrunnlaget: Programmet skal bidra kunnskapsmessig til en miljø- og landbruksforvaltning som ivaretar et bredt spekter av samfunnsinteresser, fordi dette er nødvendig for å oppnå en helhetlig forvaltning med differensierte målsettinger Programmet skal yte kunnskap til forvaltning av kulturmiljøer med utgangspunkt i en erkjennelse av og forståelse for kulturers mangfoldighet og betydning. Programmet skal fremme en erkjennelse av at miljøer må forvaltes på landskapsnivå, og ikke på arts-, sektor- eller særinteressenivå, hvis forvaltningen skal kunne fremme en bærekraftig forvaltning basert på langsiktig økologisk tenkning. Programmet skal fremme kunnskap om naturen og kulturmiljøenes betydning for vår velferd, mentale helse og kulturelle reproduksjon. Miljøkunnskapen må kunne nyttes i fora hvor den kan påvirke politiske prioriteringer, maktstrukturer og beslutningstakere for å styrke grunnlaget for en bærekraftig utvikling. 2.2 Programmets mål Programstyret for Landskap i endring vil fremme prosjekter som kan produsere kunnskap med høy kvalitet og relevans, innenfor temaområder der kultur, natur og menneske er i tett samspill. Denne kunnskapen vil i stor grad hente sine problemstillinger fra områder der de optimale forvaltningsløsninger ennå ikke finnes, og forutsette et nært samarbeid mellom forskere og brukere. Kunnskapen vil for en stor del måtte ha tverrfaglig og interdisiplinær karakter, samtidig som den skal holde internasjonale kvalitetsmål. Programstyret legger følgende målstruktur til grunn: Hovedmål: Programmet skal gi kunnskap som støtter utviklingen av en helhetlig og langsiktig forvaltning av kulturmiljø og naturressurser (forkortet utgave i forhold til programplanen) Innsatsområder/delmål Ytre og indre landskap: natur- og kulturmiljøets biologiske, fysiske, psyko-sosiale og kulturelle ressurser. Programmet skal utvikle kunnskap om kulturmiljøets og naturressursenes egenskaper, tilstander og struktur som grunnlag for tverrfaglig forståelse av menneske-miljø interaksjoner Virkninger av endringer i næring og samfunn. Programmet skal utvikle forståelse av drivkrefter, effekter, grenser og konflikter knyttet til dynamikk mellom kulturmiljø- og naturressursene og samfunnet. Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet. Programmet skal utvikle kunnskap om forutsetninger, prinsipper og strategier for hvordan samspillet mellom ressursgrunnlaget og samfunnet kan påvirkes i ønskelige/bærekraftige retninger Søknader til Landskapsprogrammet må ta inn over seg programmets mål og plassere seg inn i programmets faglige og strategiske struktur, for å komme i betraktning for finansiering. Søknadene bør derfor i stor grad bygge på en helhet som rommer grunnlagskunnskap om ressursene (delmål 1), virkninger av endring (delmål 2) og forutsetninger for løsninger (delmål 3). For enkelte søknader 6

7 kan det være aktuelt å ha en snevrere vinkling, men det må klart framgå av søknaden hvordan problemstillingene passer inn i programmets profil og formål. Programstyret ønsker å vektlegge samfunnsmessige formål (delmål 2 og 3) noe sterkere enn forskning om grunnlagsproblemer. Det vil si at politiske og administrative behov, interessekonflikter og næringsretta perspektiver knyttet til bruk og vern av kulturmiljø og naturressurser vil være i fokus. Relevansperspektivet vil bli lagt i bunnen for våre vurderinger, gitt at det forskningsfaglige holder god vitenskapelig kvalitet. Samtidig ser styret at det også vil være behov for mer grunnleggende forskning (delmål 1) som deler av prosjekter som omfatter større, mer komplekse problemstillinger. 3. Føringer og virkemidler 3.1 Faglige føringer og strategiske virkemidler Handlingsplanen tar utgangspunkt i Miljø og utviklings handlingsplan Tid for tiltak og de strategier og virkemidler som trekkes opp der. Tid for tiltak framhever at programmene skal ha en sterkere faglig konsentrering og at man i større grad også bør bevilge midler til større prosjekter enn tidligere. Programstyret vil på dette stadiet i programmet ikke isolere innsatsen til noen utvalgte tematiske områder i programplanen, men heller legge føringer faglig og strategisk for den forskningen som styret vil prioritere. Programstyre vil vurdere sterkere faglig tematiske avgrensninger i Handlingsplan for Landskap i endring år Programstyret legger følgende strategiske føringer til grunn for prioritering av prosjekter: 1. Forskningens kvalitet skal vektlegges sterkt 2. Forskningen skal ha en klar relevans i forhold til programmets mål 3. Forskningen skal være brukerrettet og anvendbar 4. Stimulere til utvikling av fler- og tverrfaglig samarbeid og metodeutvikling mellom ulike fagområder som naturvitenskap, samfunnsvitenskap, og humaniora. 5. Initiere helhetlig og langsiktig forskning 6. Bidra til å videreutvikle fagmiljøene og forskningskompetansen innen programmet se kap 6 7. Stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeide se kap 7 8. Ha en målrettet og aktiv formidling til og dialog med programmets målgrupper se kap Forskningens kvalitet Forskning som skal finansieres av Landskap i endring skal holde en høy faglig kvalitet. Programstyret vil i sitt arbeide legge til grunn de kvalitetskriterier Forskningsrådet arbeider etter og bl.a. bruke fagfelle-evalueringer i søknadsbehandlingen, der internasjonale eksperter i størst mulig grad vil bli benyttet. I et program av denne typen er kvalitet imidlertid et sammensatt begrep. God kunnskapsoppbygging er avhengig av et strukturert samspill mellom vitenskapelig systematisering basert på kjente teorier, metoder og kriterier og kreativ utforsking av problemstillinger som fordrer en tverrdisiplinær problemforståelse, hvor det finnes lite etablert teori. Programstyret vil i sin vurdering av søknader legge vekt på originalitet og relevans så vel som vitenskapelig soliditet. Programmet dekker fagområder som forskningsmessig spenner over et vidt 7

8 spekter, fra sterke miljøer med internasjonalt anerkjente forsker til fagområder som mer en i en kompetansemessig oppbyggingsfase. Programstyret vil forsøke å møte dette med ulike tiltak, bl.a. ulik varighet på prosjekter, vurdere utvidete økonomisk rammer for å imøtekomme tverrfaglige utfordringer, samt ulike rekrutteringstiltak. 3.3 Brukerrettet og anvendbar forskning Forskningen skal fokusere på brukerrettede og anvendte problemstillinger og ha en helhetlig og langsiktig tilnærming til kunnskapsbehovene. Programstyret ser følgende faktorer som sentrale: Utvikle forskningsbasert forståelse for problemstillinger som reflekterer de forvaltningsutfordringer som programplanen fokuserer Valg av forskningsdesign, teorivinkling og metoder som er mest mulig optimale i forhold til problemstillingene, der utvikling og utprøving av nye metoder kan være aktuelt på noen felt, bl.a. der man står overfor komplekse problemstillinger Synliggjøre hvordan forskningen kan bidra til at problemer identifiseres, forstås og løses, Forholde seg til problemstillinger som omfatter stor tematisk spennvidde innenfor og mellom de tre innsatsområdene/delmål til programmet. Redegjøre for hvordan kunnskapsproduksjonen bidrar til målet om helhetlige og langsiktige forvaltningsmodeller. 3.4 Fler- og tverrfaglig forskning Helhetlige forvaltningsmodeller krever synteser av ulike typer fagkunnskap. Tverrfagligheten stiller store krav til vurdering av validitet og sammenhenger i resultatene. Dette fordrer både stor teoretisk og solid empirisk innsikt, og er nødvendig for økt problemforståelse i forskningsarbeidet. Forskningsmiljøene rommer god kompetanse innen mange relevante felt og dekker delaspekter innenfor kulturmiljø- og naturressursfeltet. Imidlertid kan denne kunnskapen bare i begrenset grad nyttes av forvaltningen i arbeidet med konkrete oppgaver, blant annet fordi de nødvendige synteser sjelden foretas. For å utvikle et fundament for en helhetsorientert og langsiktig forvaltning, bør forskningen i større grad tre utenfor de tradisjonelle fagdisipliners grenser. For å løse mange kunnskapsbehov er det en forutsetning med en reell integrering mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap/humaniora. Den tverrfaglige dialogen mellom faggrupper kan romme og kombinere ulike tolkninger av kunnskapsproduksjon og vitenskapelige tradisjoner, samt ulik oppfatning av normer og kriterier for kvalitet. For mange etablerte forskere kan dette være utfordrende fordi det finnes lite etablert teori å støtte seg på og ens egen fagforståelse blir vurdert også ut fra andre fagfelts kriterier. For å møte denne utfordringen bør forskningen blant annet: Fokusere på årsaker, drivkrefter og løsningsalternativer til problemer. Dekke problemstillinger fra minimum 2 av programmets innsatsområder. Under satsingsområde 1 vil programmet prioritere forskning som er et nødvendig grunnlag for å belyse problemstillinger under område 2 og 3. Legge vekt på problemstillinger som omfatter samspillet mellom vern og bruk av ressurser 8

9 Programstyret ser følgende faktorer som avgjørende for å lykkes i det fler- og tverrfaglige arbeidet: At ulike forskergrupper samarbeider i større, flere- og tverrfaglige prosjekter At basiskunnskapene i de involverte fagfelt er tilstrekkelig gode At det utvikles gode organisasjonsmodeller, med erfaren prosjektledelsen At det i søknader redegjøres spesielt for hvordan de tverrfaglige aspektene skal løses metodisk At faglige mål og økonomiske- og tidsmessige rammer tilpasses det merarbeid en slik arbeidsform krever At resultatene formidles i anerkjente internasjonale tidsskrifter og andre sentrale publiseringsarenaer 4. Plan for rekruttering Landskap i endring er i hovedsak et anvendt forskningsprogram, men programstyret ser det likevel som riktig å sette av noe midler til grunnleggende kompetanseoppbygging. Programmets rekrutteringstiltak vil først og fremst omfatte doktorgrads- stipendier og postdoc stipendier. Støtte til gjesteforskere og støtte til utenlandsopphold for norske forskere vil også være viktige tiltak for å stimulere til økt internasjonalt samarbeide. Rekrutteringsprosjekter bør i størst mulig grad knyttes til fler- og tverrfaglige tema samt prosjekter som bidrar til å utvikle helhetlige og langsiktige forvaltningsmodeller. Slike prosjekter vil i hovedsak legges til miljøer hvor det er reelle muligheter for å arbeide fler- og tverrfaglig. Stipendiatene må kunne vise til solid veiledningskompetanse, f.eks. ved kommisjoner som garanterer tverrfaglig kompetanse på et tilstrekkelig høyt nivå. Stipendier kan inngå som biter av større prosjekter eller som rene stipendsøknader. Rekrutteringssøknader vil bli prioritert på områder der det er stort behov for kompetanseoppbygging. Status januar 2001 En vurdering etter to søknadsrunder viser at programmet har igangsatt 8 doktorgradsstudier og ett postdoktorstudium. I tillegg har programmet ansvar for tre doktorgradsstudier som er igangsatt i programmet Bruk og forvaltning av kulturlandskap og utmark, slik at det pr dato er 11 doktorgradsstudier i programmet. Det er bevilget midler til doktorgradsstudier innen følgende fagområder: fem innen kulturmiljø, to innen friluftsliv - turisme, ett inn kulturlandskap og tre innen biologi (biologisk mangfold, ressursforvaltning). Postdoktorstudiet som ble startet er innen biologi. Landskap i endring vil i 2001: åpne for søknader om utenlandsstipend for allerede igangsatte doktorgrads- og postdoktorstudier vurdere rekrutteringssituasjonen i programmet, jfr område for Miljø og utviklings nye Rekrutteringsplan, og legge dette til grunn for de føringer som skal legges mht utlysning av midler for Dette vil konkretiseres i neste handlingsplan. 9

10 5. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 5.1 Internasjonalt samarbeide Tid for tiltak og MUs Internasjonale strategi framhever at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse mange av de kunnskapsutfordringer som miljø og utviklingsforskningen står overfor. Landskap i endring har som mål at forskningen innen programmets ansvarsområde i løpet av programperioden blir mer internasjonalt anlagt enn i dag, både mht å være godt internasjonalt oppdatert på feltet, øke det internasjonale samarbeidet i forskningen, samt øke den internasjonale publiseringen fra forskningsfeltet. Landskap i endring har internasjonale koblinger i flere sammenhenger, både i forhold til internasjonale avtaler og konvensjoner, i forhold til forskningssamarbeid og nettverk for kunnskapsutveksling på institusjonelt og individuelt nivå. Det internasjonale perspektivet og kunnskap utviklingstrender i andre land er helt avgjørende for kunnskapsutviklingen på feltet. Norden har mange kulturelle og historiske likhetspunkter og natur- og klimamessige store fellestrekk og det er derfor mye å hente fra nordisk samarbeid. Men kunnskapsutvikling om samfunns- og næringsspørsmål, arealbruk, biologisk mangfold og virkemiddelbruk må også sees i forhold til andre deler av verden. Dessuten har Norge særtrekk som det er viktig å få dokumentert internasjonalt, og på flere fagområder holder de norske fagmiljøene høy internasjonal standard. I Europeisk sammenheng vil EU s 5. rammeprogram være sentralt, der særlig to delprogram er sentrale: - Energi, miljø og bærekraftig utvikling, der biologisk mangfold og kulturmiljø/byutvikling er to relevante områder - Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser Hvis programmet mottar søknader som ønsker fullfinansiering av et EU-prosjekt, vil man se positivt på dette, under forutsetning av at søknaden er faglig og strategisk relevant i forhold til programprofilen Status januar 2001 En vurdering etter to søknadsrunder viser at mange av de som søker programmet i for liten grad oppfyller kriteriene om å ha en internasjonal profil på forskningsarbeidet. Dette gjelder grad av internasjonalt samarbeid, dokumentasjon av at de ligger langt framme i den internasjonale forskningsfronten på sitt felt, at de er oppdaterte på internasjonal litteratur og mht til ambisjoner for formidlingen fra arbeidet. En del av søkerne har en svært god internasjonal profil i sitt arbeid. Landskap i endring vil i 2001: Fortsette arbeidet med å styrke det internasjonale arbeidet i programmet som helhet Følge opp løpende prosjekter mht deres planer for internasjonalt arbeide Åpne for søknader om utenlandsopphold fra stipendiater i løpende prosjekter Styrke programmets internasjonale kontakter, bla i Norden og spille inn i prosesser der det er naturlig, bla. utvikling av EUs 6. rammeprogram Invitere viktige samarbeidspersoner i andre land til konferanser og møter der det er naturlig Øke programmets informasjon på engelsk, og gjøre dette tilgjengelig bla på programmets nettsider 10

11 5.2 Nasjonalt samarbeide Landskap i endring berører mange fagfelt og har dermed grenseflater til flere pågående programmer i Forskningsrådet, særlig i områdene Bioproduksjon og foredling(bf) og Kultur og samfunn(ks) i tillegg til Miljø og utvikling. Samtidig har programmet mange relevante samarbeidspartnere i offentlig og privat sektor, sentral- (f.eks RA og DN) og lokalforvaltning, næringsorganisasjoner (f.eks NBL og NBSL), frivillige organisasjoner(f.eks FRIFO, DNT, miljøorganisasjoner) og samarbeidsmuligheter med finansieringsordninger nasjonalt og regionalt (f.eks SND). I Forskningsrådet er det etablert samarbeid med flere relevante programmer i BF; Marked og samfunn, Jord, planter og husdyr og Skogprogrammet ved en observatørordning mellom programmene, der møtepapirer utveksles, og det er åpent for å delta i hverandres møter. Det er også opprettet administrativ kontakt med relevante programmer og satsninger i området for Kultur og samfunn, der bla. Byutviklingsprogrammet, Regional utvikling, Reiselivsforskning, og en del av den disiplinrettede forskningen er relevant. Denne kontakten bør styrkes i Programstyret ser det som viktig og positivt med et slikt samarbeide, og vil medvirke til at forskningsmidlene får en best mulig utnyttelse ved at faglige problemstillinger og prosjektfinansiering koordineres mellom programmene. Forskningsmiljøene bør også forholde seg til slike samarbeidsrelasjoner. Landskap i endring vil som nevnt over ha mange samarbeidspartnere nasjonalt, med dels faglig samhandling med forskere og brukere og dels finansielt. Det faglige samarbeidet vil skje både på prosjekt og programnivå, og kan bl.a. omfatte innspill om kunnskapsbehov og kommunikasjon om pågående forskning og resultatformidling. Finansielt har Landskap mottatt midler Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen, se mer under kap 8. I tillegg er det finansielt samarbeide på prosjektnivå, ved at Forskningsrådets midler inngår i et samfinansiering med flere kilder. Dette er dels midler fra forskningsinstitusjonene, dels fra andre offentlige midler og dels fra private kilder. Programstyret ser positivt på et slikt samarbeid. Programmet prosjekter har per dato i gjennomsnitt for 39 prosjekter 40 % av finansieringen fra andre kilder enn Forskningsrådet. Styret fornøyd med dette, og vil arbeide for at nystartede prosjekter i gjennomsnitt holder seg på minst samme nivå. Status januar 2001 Erfaringen i programmet viser at et så faglig vidt program som Landskap har en svært stor kontaktflate, både overfor andre forskningsprogrammer, overfor forskningsmiljøer og ulike brukergrupper. Styret ønsker å ha ett vidt kontaktnett, men må samtidig prioritere ulike virkemidler i forhold til ulike grupper. Dette arbeidet er også knyttet opp mot kapittel 6. Landskap i endring vil i 2001: Følge opp arbeidet med kontakt med relevante forskningsprogrammer Invitere relevante samarbeidspartnere til møter og konferanser Ta initiativ til møter med viktige samarbeidspartnere for å informere om programmets arbeid og opprette dialog mht videre arbeid og prioriteringer i programmet 11

12 6. Informasjons- og formidlingsplan kommunikasjonsstrategier Tid for tiltak understreker at det er to hovedargumenter for forskning; Ny vitenskapelig erkjennelse og beslutningstakeres behov for kunnskap. Begge deler forutsetter formidling. Programstyret tar formidlingsansvaret i programmet alvorlig og vil vektlegge dette på ulike måter, både mht å stimulere til vitenskapelig og populærvitenskapelige formidlingen i prosjektene, og til aktiv formidling fra programmet samlet Programstyret har som mål å bidra til kunnskapsallmenningen for de sivile samfunn, som en kunnskapsbase til den offentlige debatt innen programmets felt.. Programmets arbeid deles i to hoveddeler; det arbeidet som skjer i det enkelte prosjekt og det arbeidet programstyret gjør sentralt for programmet. Programmet berører mange samfunnsaktuelle problemstillinger og en god kommunikasjon med ulike brukere vil være en forutsetning for å lykkes i formidlingsarbeidet. Brukerkommunikasjon må være en kontinuerlig prosess gjennom prosjekt- og programarbeidet. 1. Prosjektarbeid: Programstyret forventer at: Alle prosjektene skal ha en konkretisert formidlingsplan som identifiserer målgrupper, bekriver hvordan brukergrupper skal nås og som viser grep for vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling underveis og avslutningsvis for prosjektet Alle prosjekter har som ambisjon å publisere internasjonalt med minst en artikkel Alle prosjekter har en aktiv populærvitenskapelig publisering, både underveis og i sluttfasen av arbeidet. Styret vil oppfordre til en vid bruk av ulike medier, og vektlegge at det utvikles ulike former for brukerdialoger i alle faser av prosjektarbeidet. Prosjektene tar høyde for å gjennomføre formidlingsplanen innen prosjektets rammer økonomisk og tidsmessig. 2. Programarbeid: Programstyret ha en aktiv dialog og målrettet formidling til: Programmets oppdragsgivere/finansiører, ved å spille inn i rapporterings- og budsjettprosesser i Forskningsrådet, samt invitere de til faglige samtaler, møter, konferanser med mer Programmets relevante forskningsmiljøer, ved nær kontakt med bevilgende prosjekter, ved å informere om programmet på ulike måter, invitere til ulike tiltak som tematiske møter, nettverksarbeider, utvikle ulike former for møteplasser, oppstarts- og andre konferanser Programmets viktigste brukergrupper sentralt innen miljø- og landbruksforvaltningen, og sentralt i nærings-, miljø- og frivillige organisasjoner Utvalgte medier, bl.a. i forbindelse med spesielle arrangementer, nye resultater mv. Programstyret vil arbeide for: Generell formidling om programmet og resultatene til forvaltningsorganer, organisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, politikere, medier og allmennheten ved bruk av internett, møter, åpne konferanser og medier Å være en konstruktiv samarbeidspartner overfor prosjektlederne for å bidra til at forskningsarbeidet får en god utvikling og at kommunikasjonsprosesser og formidling vektlegges i prosjektene Bruke prosjektformidlingen aktivt som grunnlag for programmets eget syntesearbeid og egen formidling Bruke internett som sentral informasjonskanal, hvor det legges ut informasjon om programmet, utlysningstekst, handlingsplan, prosjektinformasjon inkl. resultater fra prosjektene 12

13 Arrangere ulike typer nettverk, møter og konferanser, tematiske møter, oppstartskonferanse for nye prosjekter, brukerrettede konferanser med mer Vurdere tiltak for å høyne formidlingskompetansen hos forskerne Vurdere å bevilge ekstra midler til spesielle formidlingstiltak, f.eks mellom flere prosjekter, til syntesearbeider, mot spesielle medier mm Samarbeide med andre programmer om formidlingstiltak der det er naturlig Status januar 2001 Programmets arbeid er skjematisert i matrisen i vedlegg 2. Programstyret har i kontraktene til prosjektene lagt til grunn en konkretisert formidlingsplanen som er utarbeidet i prosjektet, ofte etter en dialog med styret, og holder det åpent for å komme tilbake med evt ytterligere tiltak knyttet til formidling i fra prosjektet. Styret er klar over at det er stor variasjon i mediainteresse for de ulike temaer prosjektene berører, og at det av den grunn vil være svært variabelt hvor lett det vil være å formidle resultatene populærvitenskapelig. Likevel mener styret at alle prosjekter skal arbeide for å få ut sine resultater både til spesielle målgrupper, men også til allmennheten. Programstyret vil i 2001: Følge opp formidlingsplanene til prosjektene bla ved framdriftsrapportering Vurdere å lage en oversikt over den/de viktigste målgruppene det enkelte prosjekt har, og på den bakgrunn stimulere til økt kommunikasjon mellom prosjekter og brukere tidlig i prosjektarbeidet Arrangere programmets første åpne konferanse 27. og 28. mars i Oslo, inkl foredrag om formidlingsarbeid, som inspirasjon og kunnskapsoppbygging hos forskerne i prosjektene Jevnlig ajourføre programmets internettsider med relevant informasjon fra programmets og prosjektenes arbeid ( Vurdere å inngå en mer spesifikk avtale med firmaet BioSmart angående filming av feltarbeid i programmets prosjekter, som grunnlag for TV-produksjon fra forskningen når den har kommet fram til interessante resultater Ta initiativ til målrettede møter med spesielle grupper for å informere om arbeidet i programmet og diskutere aktuelle forskningsbehov framover. Dette kan gjelde både aktuelle finansieringskilder, sentralforvaltning, regionale aktører og ulike andre brukergrupper I løpet av året utrede behov og muligheter for å utvikle noen sentrale faglige nettverksknutepunkter knyttet til de fagområder programmet har et ansvar for, (jfr den modellen programmet Utviklingsveier i Sør har benyttet). Mulige knutepunkter kan være innen kulturmiljøområdet, miljøbetinget livskvalitet, men også andre temaer kan være aktuelle Utarbeide årsrapport i oktober som viser programmets arbeid og forskningsresultater fra prosjektene 7. Søknadsbehandling 2002 og initiering av søknader for 2003 Programstyret vil ikke åpne for nye søknader til programmet ved Forskningsrådets søknadsfrist 15. juni 2001 for prosjekter med oppstart i Programmet vil åpne for nye søknader til programmet igjen ved søknadsfristen 15. juni 2002 for prosjekter med oppstart i Nærmere informasjon om føringer og krav til søknadene vil foreligge i februar mars

14 Programmet vil ikke ha søknadsbehandling i 2001 fordi programmet ikke har frie midler til disposisjon i 2002, hele programmets ramme er disponert i forhold til løpende prosjekter i programmet. I løpet av 2002 vil flere prosjekter avsluttes slik at det igjen vil være åpent for nye prosjekter i programmet fra Status januar 2001 Programstyret har i løpet av to søknadsrunder bevilget midler til 36 prosjekter, hvorav fem forprosjekter, og har overtatt ansvaret per februar løpende prosjekter fra tidligere programmer. 32 av prosjektne har mannlig prosjektleder, mens det er kvinnelig leder av 13 prosjekter. 11 av løpende prosjekter inkluderer en doktorgradsstipendiat, 7 kvinner og 4 menn, mens det kun er en postdoktorstipendiat. Fullstendig prosjektoversikt kan hentes fram på programmets internettsider. Landskaps nye prosjekter dekker et vidt spekter. UoH-sektoren har ansvar for ca 1/3 av prosjektene, der alle universitetene er med, men instituttsektoren har de restende 2/3. På instituttsektoren er NINA-NIKU det mest sentrale instituttet. Det finnes knapt ett prosjekt som bygger på en disiplin og mange involverer flere disipliner fra, dels også fra flere fagmiljøer, innen både naturvitenskap, samfunnsvitenskap og noen også humanistiske fag. Likevel er det få prosjekter som har maktet å bygge opp en teoretisk og metodisk basert tverrvitenskapelighet i prosjektet, selv om det er gode ansatser i noen. Mange av prosjektene legger opp til samarbeid med flere institusjoner, men graden av samarbeid varierer mye. De fleste prosjektene har utviklingspotensiale mht å bygge kontakter med viktige brukergrupper/målgrupper for forskningen og målrette og konkretisere sine formidlingsplaner. En faglig analyse av prosjektene viser at har en hovedvekt av forskningsaktivitet knyttet til programmets satsningsområde 2, knyttet til endringsprosesser og konflikter, og det er mindre aktivitet knyttet til innsatsområde 3; forvaltningsløsninger, enn det styret ønsker. Av løpende prosjekter er det mange som inkluderer kunnskap fra flere disipliner. Disse er organisert i hovedsak ut fra en flerfaglig metodisk tilnærming, og det er kun noen få som har en tverrfaglig metodisk tilnærming. Det vil framover være behov for å styrke grunnlaget teoretisk og metodisk slik at det blir en økt reell tverrfaglighet i forskningen der det er nødvendig for å løse viktige kunnskapsbehov. Det er mange prosjekter som tar høyde for å ha internasjonale kontaktpunkter i forskningsarbeidet, men det er få som legger opp til utdypende internasjonalt samarbeid. Styret ønsker å arbeide for å styrke dette. For mange prosjekter er det et potensiale knyttet til å arbeide videre med hvem som er målgrupper for forskningsresultatene, i hvilke grad de bør trekkes inn i arbeidet underveis og hvordan resultatene best mulig kan kommuniseres populærvitenskapelig. Flere prosjekter har høye mål mht internasjonale publisering i anerkjente tidsskrifter, mens for andre gjenstår en konkretisering av ambisjonene. Programstyret vil i 2001 arbeide for å få fram grunnlaget for gode søknader for 2003 innen noen utvalgte områder, ved å stimulere til samarbeid mellom ulike fagmiljøer, institusjoner og brukergrupper. Styret vil utarbeide temaer/spørsmål som de vil invitere relevante forskningsmiljøer og noen sentrale brukere til å diskutere på seminarer/ workshops hvor målet er å stimulere forskningsmiljøer til forskningssamarbeid med tanke på å utvikle større og mer helhetlige søknader til påfølgende års utlysning av midler, der det bør være rom for modell/teoriutvikling sammen med mer anvendte perspektiver. arbeide videre for å legge grunnlaget for de prioriteringer styret vil gjøre mht utlysning av milder for Dette vil konkretiseres i neste handlingsplan, som vil foreligge i februar

15 8. Budsjett og føringer For å kunne imøtekomme utfordringene i programmet legger programplanen til grunn en budsjettramme på minimum 20 mill kr i oppstartsåret for så å øke til 25 mill kr. Forskningsutfordringer som skal ta på alvor integrering av kulturmiljø og naturressurser, tenke helhetlig og langsiktig, må ha fler- og tverrfaglighet som nødvendige virkemidler. Slik forskning er relativt dyr forskning. Budsjettarbeidet må ta høyde for dette. Programmets hovedfinansiører er Miljøverndepartementet (MD), Landbruksdepartementet (LD) og Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen (Avtalepartene) og fra 2001 også midler fra Utenriksdepartementet. Det er pr februar ennå ikke klart om programmet vil motta midler fra Kulturdepartementet for inneværende år. Programmet arbeider videre med å bygge opp et bredere finansielt grunnlag, bla i forhold til Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD). Budsjettrammer og finansieringskilder vil til enhver tid være avgjørende for programmets faglige vinklinger og prioriteringer. Budsjettplan for programperioden 2000 til 2007 (i 1000 kr). Tallene for bygger på reelt budsjett, tallene for 2002 på budsjettforslag, mens tallene for bygger på programmets opprinnelige budsjettplan slik den forelå i programplanen. Finansieringskilde (i 1000 kr) Budsjett 2000 Budsjett Budsjett - forslag 2002 (0% vekst) Budsjett forslag 2002 (10% vekst) Plan for Plan for 2007 Departementer MD LD UD KD 0 * KRD Sum Andre Avtalepartene Totalt *Det er spilt inn et forslag på 1,0 mill kr til KD for Avgjørelse på dette vil foreligge ved vårens behandling av Tippemidlene Status januar 2001: Programmet har de to første årene hatt til disposisjon økonomiske rammer som har vært langt lavere enn det som var utgangspunktet for programarbeidet, med 16,2 mill kr i 2000 og 17, 6 mill kr i 2001, likevel er det en positiv utvikling, og styret ser det som svært viktig at denne utviklingen fortsetter. For 2001 har styret fått bevilgning også fra UD, i tillegg til partene som var inne i Det er per dato ikke endelig avklart om programmet har mulighet til å få noe midler over KDs budsjett. Styret er bekymret for at programmets faglige hovedtemaer i liten eller ingen grad synliggjøres i Forskningsrådets store satsninger og andre prioriteringsdiskusjoner. Programstyret vil i 2001: arbeide videre for å styrke det finansielle grunnlaget for programmet ved informasjon om programmet, målrettede faglige formidlingsmøter med sentrale aktører mv 15

16 9. Evaluering Landskap i endrings programperiode går fram til Med et program som dekker et så bredt fagfelt og hvor det stadig skjer endringer, ser styret det som naturlig i løpet av 2001 å vurdere om det er behov for en midtveisevaluering i 2003, som et grunnlag for å vurdere eventuell kursendring i programmet. Status januar 2001 Programstyret har etter to søknadsrunder foretatt en kort egenvurdering av situasjonen, se statusbeskrivelser under kapittelene. I tillegg foreligger en mer detaljert prosjektanalyse som redskap for programmets interne arbeid. 10. Neste Handlingsplan Neste handlingsplan vil foreligge i februar 2002 og legges ut på internett. 16

17 17

18 Vedlegg 1 Programstyre for Landskap i endring Sammensetning for perioden Administrerende direktør Arni Hole, Barne- og familiedepartementet, leder Forsker Bjørn Kaltenborn, NINA, Lillehammer, nestleder Forsker Birgitte Skar, NIKU, Oslo Forsker Katrine Højring, Forskningssenteret for Skov og Landskap, Danmark Professor Kjell Danell, Sveriges Lantbruksuniversitet, Inst. for skoglig zooekologi Førsteamanuensis Ragnar Nilsen, UiT, Inst. for planlegging og lokalsamfunnsforskning Rådgiver Vemund Jaren, Direktoratet for naturforvaltning Rådgiver Tonte Hegard, Riksantikvaren Seksjonsleder Anne-Live Jensvoll, Fylkesmannen i Oppland Næringspolitisk sjef Per Harald Agerup, Norges Bondelag Ass. generalsekretær John Petter Løvstad. Norsk Bonde- og Småbrukarlag Professor Mikael Ohlson, NLH og førstekonsulent Astrid Solberg gikk ut av styret i desember Per Harald Agerup overtok Solbergs plass fra Ohlsons plass vil erstattes i løpet av mars Administrasjon Norges forskningsråd, området for Miljø og utvikling, p.b 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo koordinator Eli Ragna Tærum, tlf (et@forskningsradet.no), permisjon fra til Thomas Hansteen vil være koordinator i denne perioden konsulent Lill Waadeland, tlf (law@forskningsradet.no) Dokumenter (alt ligger tilgjengelig på programmets nettsider) Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser, Programplan mars 1999 Handlingsplan mars 2000 Handlingsplan mars 2001 februar 2002 Prosjektkatalog pr februar 2001 Dokumenter, utlysningstekster o.a. informasjon vil være tilgjengelig på internett Internettadresse 18

19 INFORMASJONS-, KOMMUNIKASJONS- OG FORMIDLINGSPLAN FOR PROGRAMSTYRET FOR LANDSKAP I ENDRING Vedlegg 2 Tiltak/ Gruppe 1. Internettsider 2. Generell informasjon skriftlig * 3. Spesifikt materiale** 4. Åpne konferanser 5. Forskersamlinger 6. Workshops temamøter 7. Målretta informasjons møter/ dialoger Finansieringskilder 2.Forskere i programmet 3.Forsknings - miljøer forøvrig 4.Forvaltning sentralt 5.Forvaltning - regionalt og lokalt 6. Landbrukets næringsorganisasjoner 7. Andre næringsinteresser 8. Interesseorganisasjoner 9. Media, journalister X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X O X X X X X X X X X X X X X X X X O O O O O O O O O O O O 10. Allmennheten * Programplan, handlingsplan, prosjektkatalog, rapporter ol ** Årsrapporter, budsjettinnspill, utlysningstekster og lignende X RELEVANT GRUPPE FOR TILTAKET O MULIG RELEVANT GRUPPE, VURDERES FORTLØPENDE