samarbeid på tvers Muliggjøring av muligheter gjennom Sosialt entreprenørskap som virkemiddel RAPPORT

Transkript

1 RAPPORT Muliggjøring av muligheter gjennom samarbeid på tvers Sosialt entreprenørskap som virkemiddel NAV SOSIAL GRÜNERLØKKA SOSIALENTREPRENØR KREM NÆRINGSLIV

2 Denne læringsrapporten er utarbeidet av KREM, KREativt og Mangfoldig Arbeidsliv. Aktivitetene i dette prosjektet er et basert på erfaringer som er gjort i mange ulike prosjekter 1 med mennesker som av ulike grunner står utenfor skole- og arbeidsliv. Målgruppas egne erfaringer og forslag til løsninger peker alle i retning av et behov for et tett og nært samarbeid med næringslivet. Læringsrapporten bygger på referater fra møter med ansatte i NAV sosialtjenesten Grünerløkka, tett samarbeid med næringslivskoordinator, intervjuer med en rekke bedrifter og innspill fra ungdommer tilknyttet ungdomsavdelingen og kvalifiseringsprogrammet ved NAV sosialtjenesten Grünerløkka. Vurderinger og anbefalinger som kommer frem i denne læringsrapporten tar forfatteren fullt og helt ansvar for. Bakgrunn for prosjektet NAV Grünerløkka sosialtjenesten, bydel Grünerløkka og KREM har inngått et samarbeid i 2011 som har vært todelt. Workshopen Skjulte Talenter med en rekke ungdommer og ansatte tilknyttet Kvalifiseringsprogrammet og ungdomsavdelingen ble gjennomført våren som en del av en ungdomssatsning for å utvikle og utprøve alternative metoder for å istandsette og myndiggjøre ungdommer som står utenfor skole og arbeidsliv gjennom workshopen Skjulte Talenter. KREM har utviklet Skjulte Talenter med ulike målgrupper som står utenfor skole og arbeidsliv. Gjennom en workshop og samarbeid med kommuner eller NAV blir ungdom og voksne satt i stand til å finne ut av hva de drømmer om, hvem de er, hva de kan, hva de vil lære mer av, og så lages cv er på papir og film. I prosessen knyttes dermed også nettverk til NAV, fylkeskommune, skole og/eller næringsliv. Det ble også inngått et samarbeid rundt utprøving av en næringslivskoordinator knyttet til NAV og bydelen. Næringslivskoordinator har kartlagt, i samarbeid med KREM, det lokale næringslivs erfaringer og forslag til løsninger for økt rekruttering av målgrupper utenfor arbeidslivet og sett på hvordan et godt samarbeid mellom NAV, bydel og de enkelte bedrifter bør se ut. Koordinator har også hatt en oppfølgingsfunksjon av ungdommer og voksne som er på vei ut i arbeidslivet med mål om å gi støtte og veiledning til kandidater og bedrift i overgangen fra stønad til arbeid. Således har mant tenkt at koordinator stillingen kan fungere som en bro mellom arbeidsliv, brukere og NAV. Bakgrunnen for dette konkrete samarbeidet har vært en læringsprosess med et mål om 1) HUSK, Fra fengsel til kvalifisering, Skjulte Talenter, Dialogseminar, Brukerutvalgsarbeid, Endringsmetodekurs 2) Se egen læringsrapport: Skjulte Talenter i bydel Grünerløkka LÆRINGSRAPPORT 2

3 å etablere et tettere samarbeid med lokalt næringsliv på Grünerløkka og større bedrifter sentralt for å skape flere innganger til arbeidslivet samt å utvikle metoder for å koordinere arbeidet mellom brukere og arbeidslivet mer målrettet for å skape gode overganger til arbeid. Gjennom en rekke samtaler med bedrifter og ungdommer har hensikten vært å lære gjennom å hente ut bedriftenes og ungdommenes erfaringer og forslag til løsninger. Lære hva som skal til for å få til et godt samarbeid som sikrer gode løp for den enkelte inn i arbeidslivet og for å lære og erfare hva NAV og bydelen kan gjøre for at flere skal få mulighet til reell opplæring, praksis og bærekraftige veier inn i arbeidslivet. Dette er brobygging i praksis og med sentrale elementer i sosialt entreprenørskap som metode. Henvendelsene til bedriftene som i dette prosjektet er intervjuet hadde et fokus på ungdom og det økende antall unge mennesker som møter barrierer på veien inn i arbeidslivet. Erfaringene, læringen og kontakten med bedriftene er imidlertid rettet mot alle grupper som står utenfor arbeidslivet, uavhengig av alder. Det har også vært et uttalt mål at arbeidet skulle ha en forebyggende akse, rettet mot å forhindre at unge mennesker etablerer seg på NAV. Spørsmålet har da vært hvordan vi kan legge til rette for å møte ungdommene på andre arenaer, utenfor NAV. Det utadrettede næringslivsarbeidet har vært et samarbeid mellom KREM ved Cathrine Skar og Håkon Nesheim, næringslivskoordinator. Koordinatorstillingen har gitt en unik mulighet til å se hvordan man på tvers av NAV, bydel, bruker og arbeidsliv kan bygge en bro som knytter de ulike systemer og aktører til hverandre og hvordan man ved å ta utgangspunkt i brukernes og arbeidslivets erfaringer kan imøtekomme de ulike behovene med mål om flere i arbeid og færre på trygd. Innledning Vi må samarbeide for å skape muligheter, knytte nettverk og legge til rette for arenaer som kan muliggjøre flere innganger og bedre overganger til arbeidslivet. KREM er i kontakt med en rekke bedrifter i vårt arbeid i ulike kommuner, og vår erfaring er at de aller fleste av disse, er positive til å ta imot ungdommer og voksne som står utenfor arbeidslivet av ulike årsaker, til opplæring, kvalifisering og arbeid. Det finnes et ubrukt potensial og for å realisere dette må det bygges nettverk mellom NAV, bruker og bedrifter, kunnskap må deles og det er viktig å høre ut med de ulike aktørene hvordan et slikt samarbeid skal se ut. Vi må snakke med brukere av offentlige tjenester og ikke til dem, da kan vi hente ut deres erfaringer og forslag til løsninger. Likeledes må vi snakke med bedrifter om deres erfaringer og forslag til løsninger. Vi må stille spørsmål og være ydmyke og villig til å lytte til den andres erfaring. Dette er brobygging i praksis. AFI ved Øystein Spjelkavik har gjennom sin evaluering av bl.a. Kvalifiseringsprogrammet LÆRINGSRAPPORT 3

4 sett på ulike tilnærminger til arbeidslivet for brukere av programmet. Et tettere samarbeid med lokale virksomheter oppmuntres fremfor skjermede tiltak. Det viser seg at norske virksomheter er lite aktive i forhold til utsatte grupper i arbeidslivet. Samtidig viser det seg at svært få virksomheter rapporterer om problemer eller omkostninger som følge av slike ansettelser men tvert imot har gode erfaringer med dette. Det er mange utenfor arbeidslivet, men svært mange er i aktivitet. Det kan tyde på at det er insentiver i vårt system til å bruke ressurser på skjermet aktivitet fremfor arbeidsplasser som igjen fører til sval overgang og innlåsingseffekt. Økt bruk av integrerte tilnærminger anbefales, det vil si å redusere eller endre betydningen av mellomleddet, flytte ressurser, innsats og ansvar til de ordinære virksomhetene og legge til rette for at læring og utvikling skjer på arbeidsplassene. Sosial innovasjon gjennom sosialt entreprenørskap Sosialentreprenører tilbyr et læringslaboratorium. De utvikler og tester ut ulike innovative løsninger på sosiale problemer. Som med en hvilken som helst innovasjon, er det umulig å vite i forkant hva som virker, i betydningen, reduserer eller løser sosiale utfordringer som manglende sysselsetting, fattigdom og inkludering. Det er derfor lurt å legge til rette for å samarbeide på tvers av offentlig, privat og entreprenører der man kan eksperimentere for å finne fram til hvilke løsninger som er levedyktige, kostnadseffektive på sikt, skalerbare og bærekraftige. Verdien i et slikt samarbeid for etablerte organisasjoner og systemer er læringseffektene. Uavhengige sosialentreprenører har større fleksibilitet til å eksperimentere, uavhengig av forutinntattheter, standardiserte prosedyrer, byråkrati, kultur, strategiske bindinger og andre rigiditeter som man finner i etablerte organisasjoner av alle typer. KREM arbeider med å utvikle flere broer mellom fag, forvaltning, brukere og næringsliv. Erfaringer har vist oss at det er i samarbeidet mellom de ulike aktørene vi kan skape nye løsninger på mange av de utfordringen vi står ovenfor og det er i samarbeidet læringseffekter og implikasjoner for egen organisasjon trer frem. Sosialt entreprenørskap er konkrete handlinger og aktiviteter. Når disse handlingene og aktivitetene samlet peker mot behov for utvikling av nye praksismetoder, nye samarbeidsformer og/eller strukturelle endringer, er vi over i sosial innovasjon. Sosialt entreprenørskap er slik sett et sentralt verktøy i arbeidet med sosial innovasjon og kan være et viktig verktøy for bydeler og kommuner som gjennom økt utadrettet aktivitet i sine lokalmiljøer kan skape bredde og mangfold og bidra til å engasjere og involvere flere aktører til å være med å løse felles utfordringer. I dette konkrete prosjektet har NAV Sosial og bydel Grünerløkka søkt å benytte sam- LÆRINGSRAPPORT 4

5 arbeidet med en KREM for på nye måter å engasjere og involvere lokalt næringsliv og utvikle nye metoder i kvalifiseringsarbeidet gjennom samhandling på tvers. Muliggjøring av muligheter KREMs engasjement i næringslivsarbeidet på Grünerløkka har vært knyttet til følgende: Mål Danne grunnlaget for et langsiktig samarbeid med lokalt næringsliv og andre aktuelle bedrifter. Målgruppe Ansatte i bydel Grünerløkka og NAV Næringsliv gjennom enkeltbedrifter Aktiviteter i samarbeidet Faste koordinatormøter med ansatte i ungdomsavdelingen, NAV stat, arbeidslivssenter, næringslivskoordinator og KREM. Fra juni 2011 en representant fra Kvalifiseringsprogrammet Utarbeide rammeverk for oppfølging av den enkelte bruker og bedrift Opprettelse av kontakt med en rekke lokale og sentrale bedrifter Hente ut de ulike arbeidsgiveres erfaringer med samarbeid med NAV og praksis og erfaringer med ulike ordninger som praksisplass og lønnstilskudd Dokumentere arbeidsgiveres erfaringer og behov som igjen danner grunnlag for et virksomt samarbeid mellom NAV og arbeidslivet Gjennom møter, oppfølging og kontakt etablere en base av bedrifter som danner en base for alle målgrupper i NAV Kartlegge god praksis for oppfølging av brukere ut i opplæring og arbeid gjennom koordinatorstillingen Kunnskaps og erfaringsdeling Næringslivsfrokost Iverksetting av Høyskoleklinikk, NAV Grünerløkka og Diakonhjemmet høyskole Erfaringsinnhenting Møtene med ansatte ved ungdomsavdelingen, NAV stat, arbeidslivssenteret og etter hvert kvalifiseringsprogrammet har hatt som fokus å se på de utfordringene man står LÆRINGSRAPPORT 5

6 overfor i næringslivsarbeidet og i arbeidet med overgangen fra trygd til arbeid. Det er stor faglig kompetanse i NAV stat og kommune på rehabiliterings- og oppfølgingsarbeid. Fokus har vært å finne ut av hva som står i veien for de gode løsningene knyttet til samarbeid med næringslivet og hvordan en koordinatorstilling kan fungere som en bro i de kritiske overgangene til arbeid. Koordinatormøtene Ga kunnskap om, og innsikt i, en rekke forhold Lønnstilskudd blir sjelden benyttet i kvalifiseringsarbeidet med ungdommer Man børe i mye større grad tenke kjede i veien til arbeid, praksis - lønnstilskudd - arbeid Hva som skal være innholdet i en attest etter praksis bør formaliseres og systematiseres Oppfølging ut i arbeid anses som sentralt, dette bør det legges til rette for før forløpet starter gjennom avklaring, avtaler og i samarbeid med bedriften Det må foreligge en klar bestilling til bedriften. Hva er målet med denne praksisen for kandidaten? Hva forventes av bedriften? Hva forventer bedriften av NAV? Viktig med evaluering av en gjennomført arbeidspraksisperiode. Dette er sentrale innspill til videre forløp. Hva fungerte, hva var eventuelle utfordringer, hva betyr dette for veien videre og hvordan kan dette fungere som gode avklaringsmomenter Oppfølging under praksis er sentralt. Hvordan får vi systematisert dette og hvordan sikre tilgjengelighet og fleksibilitet overfor bedrift og den som er ute i praksis/arbeid Koordinator KREM har samarbeidet tett med næringslivskoordinator. Alle møtene ut i bedrift har vært gjennomført i samarbeid. Det har vært avholdt faste koordinatormøter, og fortløpende dialog knyttet til kontakt med næringsliv, enkeltsaker, og innhold i oppfølging og veiledning av bedrifter og kandidater. Koordinatorstillingen har utover kontakt og møter med enkeltbedrifter gitt en unik mulighet til underveis i prosjektet å møte de behov bedriftene har kommunisert i det konkrete arbeidet med enkeltsaker. Videre har veilednings - og oppfølgingsarbeidet knyttet til enkeltpersoner foregått gjennom Skjulte Talenter, kvalifiseringsarbeidet ved Seksjon for Kvalifisering og Miljø (KOM), Nyttig i Park og gjennom henvendelser fra NAV Sosial og bydelens øvrige etater. Kvalifiseringen gjennom KOM har også i enkeltsaker fungert som en åpen arena der man har kommet i kontakt med kandidater, og gitt mulighet for å avklare oppmøte og motivasjon for arbeid, for deretter å planlegge veien videre inn i arbeidslivet. LÆRINGSRAPPORT 6

7 Kontaktpunkt mellom NAV, bydel og koordinator Koordinator har hatt sin hovedlokasjon ved seksjon for Kvalifisering og Miljø i bydel Grünerløkka, samtidig som han har hatt kontor ved NAV Grünerløkka. Koordinator har hatt funksjon som veileder og oppfølger av ungdommer og kandidater under kvalifiseringsløp i bydelen. Koordinator kommer også i kontakt med kandidater som står på ulike støtteordninger knyttet til NAV sosial som ikke er knyttet til KOM gjennom henvisninger fra ulike avdelinger ved NAV sosialtjenesten der han har hatt samtaler, oppfølging og veiledning knyttet mot kvalifisering og ut mot arbeidsliv. Samtidig har koordinator kontakt med saksbehandlere på NAV og med ulike ansatte i bydelen og utstrakt kontakt med en rekke ulike bedrifter gjennom møter og samtaler knyttet til enkeltsaker. Henvendelsene til næringslivskoordinator har kommet fra følgende: Ungdomsavdelingen, NAV sosial NAV Introduksjonsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Gateteam i bydelen Barnevern Døgnkontakten Drømmeuka Mottak NAV Brukere Døgnkontakt Typiske henvendelser til koordinator: henvendelser knyttet til avklaring og kvalifisering ved KOM. Telefon og mail henvendelser knyttet til enkeltsaker med forespørsel om relevante bedrifter med mål om praksisplass/arbeid. Oppmøte fra ansatte i bydelen om enkeltkandidater, oftest i form av uformelle samtaler knyttet til ulike saker. Telefonhenvendelser fra NAV Mottak med spørsmål om råd og veiledning knyttet til enkeltsaker. Direkte oppmøte av kandidater som søker råd, veiledning og oppfølging ut i arbeid. Koordinatoren har i perioden januar 2011 til oktober 2011 mottatt 53 henvendelser fra ulike aktører i bydelen. 2 av henvendelser fra Kvalifiseringsprogrammet. 19 fra Ungdomsavdelingen ved NAV Sosialtjenesten og 1 fra Introduksjonsprogrammet og 1 fra avklaring. Utover NAV som oppdragsgiver har koordinator vært tilgjengelig for oppvekstavdelingen i bydelen der 10 ungdommer har kommet gjennom henvendelser fra gateteamet, døgnkontakten og barnevernet. LÆRINGSRAPPORT 7

8 Nyttig i Park, et tilbud gjennom KOM har tilbudt 10 ungdommer sommerjobb, alle disse ungdommene kommer fra ungdomsavdelingen i NAV. 6 av henvendelsene har resultert i ordinært arbeid. Ytterligere 8 personer har fått praksisplass og 10 ungdommer har hatt sommerjobb De resterende har ikke vært klar for arbeidsmarkedet av ulike årsaker, eller er fortsatt i en prosess mot arbeid eller praksis gjennom ulike kvalifiseringstiltak og er tilknyttet KOM. Av kandidatene som er i arbeid eller praksis kommer 5 fra Kvalifiseringsprogrammet, 14 fra Ungdomsavdelingen 1 fra Introduksjonsprogrammet og 5 fra oppvekstavdelingen. Seksjon for Kvalifisering og Miljø (KOM) Seksjon for kvalifisering og miljø (KOM) sorterer under Helse og Sosialavdelingen i bydel Grünerløkka. Igjennom diverse service og driftsoppgaver for bydelen; i park, uterom og eiendomsmasse organiserer seksjonen også kvalifiseringsarbeidet i bydelen og har i dag 4 ulike avdelinger. De ulike prosjektene og tiltakene omhandler tilrettelegging for kandidatenes kvalifisering og avklaring slik at brukere kan komme i det arbeidet og eller praksis de ønsker. Næringslivskoordinator erfarer at det har opparbeidet seg en god kultur for både uformelle og avtalte møter med arbeidssøkende kandidater. Erfaringene til næringslivskoordinator så langt er at KOM fungerer som en god samarbeidsplattform, der uavklarte utfordringer blir synlig gjennom samtaler og/eller praksis ved KOM. Kandidatenes ressurser og ønsker kan imøtekommes av koordinatoren gjennom et samarbeid med saksbehandler og bedriftskontakter. Erfaringer fra møte med enkeltbedrifter Nedenfor er en sammenfatning av de felles erfaringer og forslag til løsninger som kom frem under intervju med utvalgte bedrifter. Bedriftene er ulike i størrelse og arbeidsområde, både små/mellomstore og store bedrifter er intervjuet. For spørsmålene som lå til grunn for intervjuet, se vedlegg. Alle bedriftene som er intervjuet uttrykker positivitet i forhold til å ta et aktivt samfunnsansvar gjennom å åpne opp for å rekruttere mennesker som av ulike grunner befinner seg utenfor arbeidslivet uavhengig om de har tidligere erfaring med denne type rekruttering eller ikke. Det er visse elementer som trekkes frem som avgjørende sett fra bedriftens side både for å åpne for rekruttering og for at man anser at sjansene er gode for vellykkede løp i bedriften i betydning arbeid. LÆRINGSRAPPORT 8

9 Alle bedriftene foruten én rapporterer at de har lite kunnskap til NAVs virkemiddelapparat. Det er imidlertid ulike ønsker knyttet til å motta informasjon. Noen ser denne informasjonen som relevant å få kjennskap til gjennom konkrete saker, andre uttrykker et behov for å motta generell informasjon om virkemidler og muligheter i NAV. Alle bedriftene utenom to, har tidligere erfaring med praksisplass eller rekruttering gjennom NAV. Her er erfaringene varierte. Der kontakten blir ansett som god, trekkes et godt samarbeid med enkeltpersoner frem. Relasjonen med kontaktpersonen sees som svært sentral. Der kontakten har vært dårlig, er dette uten unntak relatert til vanskeligheter med å oppnå kontakt, at det er tilfeldig hvem man snakker med i NAV, og at det er ulik informasjon som blir gitt av forskjellige representanter fra NAV. Én bedrift har erfaringer med at saksbehandling knyttet til enkeltsaker har tatt for lang tid. Der bedriften har en opplevd negativ erfaring med samarbeidet, oppgis denne erfaringen som årsak til at man ikke lenger er åpen for rekruttering. Bedriftenes forslag til hvordan kontakt og samarbeid bør foregå Mål og mening for arbeidstilknytningen er viktig. Med dette menes; hva er målet med en eventuell arbeidspraksis og opplæring. Møte i forkant mellom alle tre parter der avklaring av forventinger fra kandidaten og bedriftens side er tema. Avklare i forkant hvem som er kontaktperson til bedriften og hva man gjør om det skulle oppstå noe underveis. Arbeidslivskompetanse hos kandidatene er sentralt. Bedriftene ønsker kandidater som er relevante i forhold til interesser for de aktuelle arbeidsoppgavene. Dette kan være at de har kompetanse og ressurser innenfor det aktuelle området, eller at de har ønsker og interesser om opplæring innenfor det samme På forhånd bør det avklares om behov for opplæring innenfor de aktuelle arbeidsoppgavene Det er viktig med en avklaring i forkant der man gjennomgår bedriftens forventinger til praksis/opplæring/arbeid, og kandidatens forventninger til praksis/opplæring/arbeid Tilgjengelighet til en person i systemet. Tilgjenglighet blir her beskrevet som en som tar telefonen dersom situasjoner oppstår, tilgjengelighet i forhold til informasjon om de ulike ordninger som kandidaten er knyttet til og tilgjengelighet for personen som er i praksis. LÆRINGSRAPPORT 9

10 De av bedriftene som har erfaring med NAV der tilgjenglighet ikke har vært tilstede, velger uten unntak å unngå å ta imot på praksis og opplæring. Bedriftene har lite kjennskap til virkemiddelapparatet Utdrag fra samtaler med bedriftene: Utfordringen er at det er en tilfeldig saksbehandler som tar kontakt, viktig å tenke på at det er den personlige kontakten som er viktig, i tillegg er det en start kostnad som er den risikoen bedriften må ta. Troverdighet og samarbeid er nøkkelord. Det må være en tillit i bunn fra arbeidsgiver til at det NAV kommer med har en mening kan man ikke ha den samme modellen som vikarbyrå? Ett møte i forkant, samtale med kandidaten og arbeidsgiver etter kort tid og eventuelt et besøk i bedriften. Det fungerer veldig bra hos oss. Erfaringer fra ungdommer i Skjulte Talenter og enkeltungdommer som er fulgt ut i arbeidslivet av koordinator Erfaringer om at praksisplass ikke gir jobb Etterlyser mer hjelp til læreplasser og hjelp til å bli i arbeid Trenger hjelp til å finne ut av hva de kan og hva slags muligheter som finnes i arbeidslivet Mange trenger hjelp og støtte til å gå til bedrifter, det snakkes mye om en høy terskel for å ta kontakt med bedrifter og hvordan de skal gjøre dette Trenger oppfølging ut i jobb og i de første to tre månedene, tilgjengelighet er sentralt Har mange spørsmål om arbeidsliv, arbeidsforhold og usikkerhet ved oppstart i en bedrift. Etterlyser støtte og veiledning i forhold til dette. Vil jobbe, trenger muligheter. Konkrete erfaringer med oppfølging og veiledning ut i jobb To av ungdommene som nå er ute i arbeid har blitt intervjuet knyttet til deres erfaring med oppfølging og veiledning av næringslivskoordinator 1. Deltaker på Skjulte Talenter våren 2011 Koordinator kom i kontakt med denne personen gjennom deltagelse i Skjulte Talenter. Basert på tydelige ønsker og mål opprettet koordinator kontakt med en bedrift for praksis/arbeid. Kandidaten kom inn til intervju og fikk kort tid etter praksis som raskt ble omgjort til et ordinært arbeidsforhold. Arbeidsforholdet fungerte bra. Bedriften gikk deretter konkurs og kandidaten sto igjen uten arbeid. Koordinator oppmuntret deretter kandidaten til selv å ta kontakt med bedrifter i samme bransje. LÆRINGSRAPPORT 10

11 Erfaringer Hadde mange spørsmål til å begynne med rundt lønn, arbeidstid og andre spørsmål rundt arbeidssituasjonen som var vanskelig å ta opp med arbeidsgiver. Søkte råd av koordinator og fikk svar og konkrete råd. Viktig å ha noen å ringe, noen å stikke innom for å prate med er kjempeviktig. Man bør følges opp minst noen måneder etter at man har kommet ut i arbeidslivet det kunne gått feil, jeg var bekymra for ting hele tiden, jeg fikk beskjed om å ikke bekymre meg, det ville ordne seg, og fikk på en måte bekrefta hva jeg kunne spørre sjefen om, hva som var greit det har så mye å si hvordan man har det rundt seg, hvordan livet ditt ser ut. Det er viktig å ha en å snakke med, som veit noe om deg, en veileder eller noe, som kan støtte deg. Det er mange ungdommer der ute som har mye problemer i livet sitt Sitat fra intervjuet..nå skal jeg bare jobbe, jeg liker det jeg driver med, det er viktig å ha et mål forskjellen nå, er at jeg ser at jeg kommer til å bli i jobben, om man vil at noen skal bli i jobben, må man følge opp 2. Deltaker på Skjulte Talenter Koordinator kom i kontakt med denne personen gjennom deltagelse i Skjulte Talenter. Kandidaten hadde avbrutt et lærlingeløp med et halvt år igjen av læretiden. Næringslivskoordinator opprettet kontakt med en aktuell lærebedrift. Dette løpet har vart over lengre tid og anses som vellykket for bedrift og lærling. Erfaringer jeg trengte hjelp til å finne en bedrift lurt å ha noen med seg på møte med bedriften det var mye jeg ikke forsto rundt lønn og arbeidstid, bra å ha en å ringe til kan være vanskelig å få tak i saksbehandler, godt å vite at det er noen du vet du får tak i, da kan han komme i kontakt med saksbehandler Sitat fra intervjuet alle burde ha en som Håkon, når du er utenfor har du ikke nettverk, du trenger det for å få jobb det er viktig å lære om håndtrykk og inn se i øynene på den du snakker med, og å være rolig. Det har jeg lært på Skjulte Talenter, det gjør jeg nå LÆRINGSRAPPORT 11

12 Eksempel på en bedrifts erfaring med tilgjenglighet og tett oppfølging ut i bedrift Den aktuelle bedriften har ikke tidligere erfaring med NAV. Bedriften har hatt et mangeårig samarbeid med opplæringskontoret om lærlinger. Dette samarbeidet er opphørt på bakgrunn av erfaringer om at det var mange lærlingeløp som ikke ble gjennomført. Koordinator har formidlet tre kandidater til bedriften. Ett løp beskrives som bra, kandidaten er fremdeles i bedriften. De to andre løpene ble avsluttet etter kort tid. Ett pga helsemessige årsaker, et annet pga manglende motivasjon og oppmøte hos kandidaten. Bedriften ønsker mest mulig informasjon om personen som skal i praksis/ opplæring/arbeid. Hva har skjedd ved tidligere arbeidspraksis? Ønsker ikke å være en nødløsning men mål og mening må være på plass Avklaring, forventninger og informasjon er nøkkelelementer Arbeidslivskompetanse hos kandidatene er svært viktig. Vil ikke ha kontakt med et system, men en person vi kan ringe om den minste ting, om det ikke ordner seg har Håkon vært der med en gang og ordnet opp. Dette har vært et godt samarbeid, dette vil vi gjøre mer. Her dere ikke noen flere? vi opplever at Håkon har vært ærlig om de som har kommet hit. Det er ikke alt man kan avklare på forhånd, men man kan ikke holde tilbake informasjon i håp om at man får en plass, da går det galt på et tidspunkt uansett LÆRINGSRAPPORT 12

13 KREMs anbefalinger om veien videre Formalisere Intensjonsavtalen med bedrifter Fortsette å ta kontakt med enkelbedrifter med mål om samarbeid og partnerskap, ikke krev og bestilling. Utvikle et samarbeid med de ulike opplæringskontorene. Her er det et stort potensial for å muliggjøre flere lærlingplasser. Legge til rette for arenaer der kunnskap deles mellom bydelen, NAV, næringsliv og opplæringskontorene. Næringslivet har liten kunnskap om muligheter og virkemidler i NAV. Likeledes erfarer vi at aktører som opplæringskontoret for tømrerfag i bydelen har et sterkt ønske om et tett samarbeid med NAV, både for øke sin kunnskap om NAV men også for å informere om egne ressurser og muligheter. Fortsette å bygge broer mellom bruker, arbeidsliv og NAV. Det er fortsatt et stort behov for å tenke samarbeid på tvers, ikke bare mellom ulike sektorer men også mellom de ulike etater. Fortsette å bruke ressurser på oppfølging og veiledning ut i arbeidslivet Prioritere tilgjengelighet overfor næringslivet. Utforske alternativer som kan imøtekomme dette eksempelvis grønt nummer, koordinatorer som førstelinje/brobygger mellom næringsliv, saksbehandler og kandidat. Prioritere fleksibilitet og tilgjenglighet for brukere som er ute i arbeidslivet. Utforske arenaer utenfor kontoret som gode møteplasser med kandidater, arbeidslivet og andre viktige samarbeidspartnere. Se utfordringene i bydelen som helhet, i samarbeid med alle de ulike aktørene. Gjennom å legge til rette for tilgjengelige og åpne arenaer kan man arbeide forebyggende. Bygge strukturer for et mer systematisk arbeid knyttet til samarbeid med arbeidsliv og brukere. Systematisk snakke med brukere for å finne gode løsninger på veien til arbeid eventuelt skole. LÆRINGSRAPPORT 13