En mulighetsstudie for etablering av et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø

Transkript

1 En mulighetsstudie for etablering av et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Fotografi av modell fra arkitektselskapet 70 o Nord som kun er ment som en illustrasjon.

2 Prosjektnr.: Tilgjengelighet: Åpen Rapport tittel: En mulighetsstudie for etablering av et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Dato: Antall sider og bilag: 53 Forfatter(e): Stein H. Støver, VINN, Tromsø (hovedforfatter), med bidrag fra: Jens Revold (leder av AU-Fisketorg ) og Yngve Voktor (sekretariatet i AU-Fisketorg ), begge Tromsø kommune. Bidrag fra øvrige medlemmer av AU-Fisketorg. Ansvarlig sign. SHS Avdeling: VINN, Tromsø Prosjekt: Fisketorg Oppdragsgiver: Tromsø kommune Kontaktperson(er) hos kunde: Jens Revold, leder av AU-Fisketorg og leder av plan og næringskomiteen i Tromsø kommune. Yngve Voktor, Plan og næring, Tromsø kommune Sammendrag: Ref. sammendrag i rapporten. i

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... ii FORORD...1 SAMMENDRAG Innledning Bakgrunn Målsetting og ambisjon Organisering og gjennomføring Rapportens oppbygging Forankring og funksjoner Handelsfunksjoner Salg av fisk og sjømat Salg av landbruksprodukter Delikatesseforhandlere Restaurant/kafé Andre handelsfunksjoner Reiselivsfunksjoner Attraksjoner Akvarium Gourmetsenter (Gastronomisk Institutt) Forsknings- og kunnskapsformidling Kulturformidling Møtestedet Eksportutvalget for fisk (EFF) Norges Råfisklag Nord-norsk Havbrukslag (FHL-Havbruk) Yttersia-prosjektet Norges Kystfiskarlag Oppsummering av funksjoner Nasjonale og internasjonale markedsplasser Nasjonale markedsplasser Trondheim Ravnkloa Kjøtt og fiskehall Kristiansand Fiskebrygga Stavanger Fiskehallen Bergen Fisketorget Internasjonale markedsplasser Gøteborg, Sverige Cork, Ireland Seattle, USA Barcelona, Spania Venezia, Italia Visjon Organisering og finansiering Alternativ 1: Offentlig eierskap av eget bygg...29 ii

4 5.2 Alternativ 2: Privat eller delt eierskap av eget bygg Alternativ 3: Leietager/eier av areal i en større bygningsmasse Mulige offentlige finansieringskilder Lokaliseringsalternativer Mack Sør ( Polarparken ) Prostneset Domuskvartalet Flytende installasjon i indre havn Verftstomta Konklusjon og anbefaling...35 I. Vedlegg Møtereferat m.m...38 A : Sonderingsmøte...38 i. Invitasjon til Sonderingsmøte...38 ii. Møtereferat fra Sonderingsmøtet...39 iii. Sitater fra Sonderingsmøtet...41 iv. Innlegg til debatt på Sonderingsmøtet av Jens Revold...43 B : Første møte i AU-Fisketorg...45 C : Andre møte i AU-Fisketorg...46 D. Svar fra fiskeri- og kystdepartementet, II. Vedlegg Program miniseminar...49 A : Miniseminar B : Miniseminar C : Miniseminar III. Vedlegg Presseomtale...50 IV. Vedlegg - Prinsippskisse over indre havn...53 iii

5 FORORD Prosjektet Mulighetsstudie for etablering av et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø kom i stand som resultat av et initiativ fra leder i Plan- og Næringskomiteen, Jens Revold og ordfører Herman Kristoffersen. Utvalget som har arbeidet fram resultatet har bestått av et bredt utvalg representanter fra næringsliv, offentlige myndigheter og Universitetet i Tromsø. Ideen har vært berørt og omtalt i mange sammenhenger tidligere, men dette er første gang vi nærmer oss en konkretisering hva et slikt senter kunne være. Såvidt vi kjenner til er dette også unikt i nasjonal sammenheng. Prosjektet har vært finansiert som et spleiselag mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Norges Råfisklag. Vi takker i denne anledning for bidragene. Det er grunn til å understreke at medlemmene av AU-Fisketorg ikke har vært betalt av kommunen for sitt arbeid og tidsbruk, og at disse personene sjenerøst har gitt av sin tid. I tillegg har bidragsyterne/foredragsholderne til miniseminarene også bidratt på samme måte, med unntak av en ekstern foredragsholder som ble hentet fra Hamar og betalt av Eksportutvalget for fisk. Alle disse fortjener en stor takk for sin innsats. I forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten takkes konsulent Stein Halvar Støver (VINN) for hovedinnsatsen i form av innsamling av materiale og formulering av hovedutkast. Yngve Voktor, Plan og Næring takkes videre for organisering og samkjøring av notater fra miniseminar og møter. Avslutningsvis håper vi at denne rapporten klarer å formidle det mylder av kreative tanker vi har sett i utvalgets møter, og at den har klart å fange opp hovedbudskapet fra de eksterne innspill som er kommet. Tromsø, november 2006 Alf-Erik Veipe Pjokken Eide Knut Eirik Dahl Lasse Rød Kjell Arvid Andreassen Anniken Førde Halvar Pettersen John Steve Linløkken Stein Halvar Støver Yngve Voktor Veronica Wiik Jens Revold (leder) 1

6 SAMMENDRAG Tromsø har tidligere hatt en fiskehall i det nåværende bygget til COOP Nord og Norges Råfisklag i Havnegata. Denne ble stengt i I 1994/-95 var etablering av en fiskehall en del av diskusjonen rundt revisjon av kommunens næringsplan. Temaet fiskehall har etter dette dukket opp med jevne mellomrom på den politiske dagsordenen uten at en er kommet noe særlig nærmere en realisering. I januar 2006 tok så ordføreren og lederen av plan- og næringskomiteen initiativ til et sonderingsmøte om en framtidig etablering av fisketorg/hall i Tromsø sentrum. I møtet ble det konkludert med at man skulle sette sammen et mindre utvalg for å foredle denne idéen. Dette ble gjort, og utvalget har siden februar 2006 hatt jevnlige møter og miniseminarer. Idéen om et fisketorg har sterk forankring, en slik etablering er ønsket av mange og interessen for lokalprodusert mat er sterk. Hvilke funksjoner skal så et slikt fisketorg/hall fylle? Tilbakemeldinger fra relevante aktører som kunne fylle torgfunksjonene, viste at de fleste mente at disse måtte inneholde mer enn kun sjømat. Landbruksprodukter, te/kaffe, sjokolade, delikatesser og vin, mente de også hadde sin naturlige plass på en slik markedsplass. På den måten kunne kundene i større grad sette sammen hele måltid fra samme sted. Det ble framhevet at de primære torgfunksjonene eller handelsfunksjonene, inkludert kafé og restaurant, måtte inngå i en større sammenheng med andre attraksjoner som akvarium, reiselivsfunksjoner (i første rekke booking ), gourmetsenter (Gastronomisk Institutt/Eksportutvalget for fisk), forsknings- og kunnskapsformidling, kulturformidling etc. Dette ville være viktige tilleggsfunksjoner som, sammen med en sentral og attraktiv lokalisering i et arkitektonisk fyrtårn av et bygg, kunne bidra til at dette ble en naturlig møteplass for både fastboende og tilreisende fra nær og fjern (turister). I tillegg ville man også kunne dekke funksjonen som et sentralt møtested hvor relevante kjerneorganisasjoner tilknyttet næringene kunne leie seg inn dersom et slikt marked inngikk i en større bygningsmasse. Når vi ser på lignende markedsplasser som fungerer godt andre steder i landet eller i utlandet, framstår de gjerne som en attraksjon i seg selv. I Kristiansand har kommunen og Kristiansand Havn lagt til rette et meget attraktivt område med salg av marine kvalitetsvarer og med fiskerestauranter på kaikanten. Fra Sverige ser vi blant annet at gourmetaspektet er vektlagt i Gøteborg, mens The English Market i Cork (Irland) både har sjømat, landbruksprodukter, bakeri, vinutsalg, salg av sjokolade, kaffe/te, importerte delikatesser etc. Her finner en også kaféer og restauranter som henter sine førsteklasses råvarer fra markedet. Ovennevnte idétilfang og åpning av mulighetsrom for hva en slikt markedsplass kunne være, bidro til at visjonen, for det som i utgangspunktet var tenkt å være et fisketorg, ble utvidet til en visjon for et nasjonalt kyst- og sjømatsenter: Det Norske Kyst- & Sjømatsenter skal være et attraktivt og unikt opplevelsessenter en blågrønn allianse med en marin kjerne som det ikke finnes maken til verken i Norge, Europa eller verden for øvrig. I ovennevnte visjon peker et attraktivt og unikt opplevelsessenter på at dette er et sted som skal trekke folk fra fjern og nær, og som skal inneholde noe langt mer enn bare en markedsplass for lokale og regionale råvarer/produkter fra bygdene rundt byen. Det å presentere det "regionale i det internasjonale, såvel som det internasjonale i en lokal sammenheng" har å gjøre med ideen om at senterets oppgaver bør være både å fremme lokale produkter og kultur i en internasjonal kontekst, samtidig som vi drar veksler på hele det globale sjømatmarkedet og hva Norge kan lære av dette. Den blågrønne alliansen med en 2

7 marin kjerne peker videre på koblingen mellom fiskeri og landbruk med vekt på den marine siden. Når det gjelder lokalisering, var det 4-5 alternativ som arbeidsutvalget mente var mest aktuelle. Disse var fra sør; Macklageret/Sør ( Polarparken ), Prostneset/Pellerin, Domuskvartalet, flytende installasjon i indre havn og verftstomta. Det forelå kun utbyggingsplaner for to av disse lokalitetene til dette formål; Domuskvartalet og flytende installasjon i indre havn. Utvalget ser for seg at Det Norske Kyst- & Sjømatsenter organiseres som et eget selskap (privat, offentlig, halvoffentlig eller stiftelse) som har ansvar for konseptutvikling og drift av senteret. Videre at driften organiseres etter kjøpesenterprinsippet, hvor ulike virksomheter kan leie seg inn, og hvor leieinntektene går til å dekke senterets drift, leieskostnader og investeringskostnader. Dette kan best gjøres gjennom at det opprettes et styre for senteret som skal ivareta den daglige drift, men også har ansvaret for at kyst- og sjømatsentret stadig utvikles i retning av de fremsatte visjoner, samt sørger for at aktiviteten i senteret måles opp mot konseptets formål og idé. Hvilken finansieringsmodell man velger for kyst- og sjømatsenteret vil være avhengig av hvilken organisering en velger for eierskap til de fysiske strukturene, om senteret skal inngå i et større byggverk med andre leietagere, eller om det skal eie sitt eget bygg kun til dette formål. Det alternativet som peker seg ut som det økonomisk gunstigste vil være leie av arealer som inngår i en større bygningsmasse. En vil da i utgangspunktet kun ha leiekostnader til markedspris og ingen investeringskostnader. Eventuelle investeringskostnader kan i så fall knyttes til merkostnader huseier har for å legge til rette for et slikt senter. Disse investeringskostnadene eller merkostnadene kan lettere finansieres gjennom en nasjonal status for senteret. En slik status vil også kunne bidra til at andre tilbud lettere lar seg realisere; for eksempel kunnskapsformidling, akvarium, kulturformidling etc. Avslutningsvis er det på sin plass å konkludere med at denne mulighetsstudien (forprosjektet) viser at tiden er moden for en etablering av et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø. Dersom også kommunen ønsker en slik etablering velkommen, kan følgende framgangsmåte anbefales: 1. Etablere og finansiere et hovedprosjekt Det Norske Kyst- & Sjømatsenter med sikte på mulig etablering allerede i løpet av 2009/ Gjøre valg med hensyn til lokalisering. I den forbindelse vil en måtte ta stilling til om det bør bygges et eget bygg for dette formålet, eller om et slikt senter kan inngå i en større bygningsmessig sammenheng. 3. Ta stilling til hvilken rolle Tromsø kommune ønsker å ha i det videre arbeidet med etableringen og hvorvidt også andre offentlige myndigheter skal trekkes med. Arbeidet mot potensielle leietagere som både skal fylle handelsfunksjonene og andre funksjoner må føres videre og konkretiseres ytterligere. For å få kontinuitet og synergier av det arbeidet som allerede er nedlagt av arbeidsutvalget, anbefales det at medlemmer fra dette utvalget blir tatt med inn i den nye prosjektorganisasjonen som bør etableres for å føre arbeidet videre sammen med eiere, utbyggere og arkitekter. Denne prosjektgruppen bør blant annet avklare arealbehov (etterspørsel fra leietagere), avklare organisering og eierskap, utarbeide kravspesifikasjoner, innhente pristilbud (anbud), samt avklare finansieringsbehov og finansieringskilder. Utvalget tilrår at arbeidet med å etablere kyst- og sjømatsenteret videreføres langs de linjer som er trukket opp her. Uansett hvilken løsning som blir valgt er det etter utvalgets oppfatning av største nødvendighet at en i den videre prosessen tar med seg samhandlingsaspektet. En slik 3

8 samhandling må involvere ulike instanser, både private og offentlige og på/fra alle nivå. På denne måten vil muligheten for å få til en slik etablering være slik utvalget ser det innefor et rimelig tidsperspektiv. Arbeidsutvalget tilrår at rapporten følges opp ved at kommunen medvirker til at det blir etablert et interimsstyre for å bringe arbeidet videre. Avslutningsvis kan det nevnes at arbeidsutvalget er kjent med at det pågår en debatt både i Bergen og Oslo om etablering av lignende prosjekter. Fra utvalgets side ser vi dette som positivt idet det vil være med på å løfte hele ideen om en nasjonal satsing. 4

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Tromsø har vi tidligere hatt en fiskehall etter at fiskehandlere fra Stortorget i 1956/57 flyttet inn i den nye fiskehallen som stod ferdig for dem i det nåværende bygget til COOP Nord og Norges Råfisklag (på folkemunnet kalt Domusbygget ) i Havnegata ved Torghuken. Bygget ble oppført av NKL, og Tromsø kommune stilte den gang krav om at oppføring av bygget bare kunne skje dersom det ble lagt til rette for en kommunal fiskehall i bygget. Da bygget stod ferdig flyttet sju fiskehandlere inn i hallen. Hallen inneholdt fem bord/avdelinger med dertil tilknyttede sløyerom. I tillegg inneholdt hallen kjølerom, WC og spiserom. På to av disse bordene sto to fiskehandlere sammen. På 80-tallet satte Tromsø kommune ned et utvalg som skulle se på endringer i eller oppsigelse av kontrakten med NKL. I 1986 vedtok kommunen at ingen nye fiskehandlere skulle inn i fiskehallen som erstatning for at de av ulike grunner la ned sin virksomhet. I 1989 flyttet den siste fiskehandleren ut av NKL-bygget. I 1994 startet arbeidet opp med revisjon av kommunens strategiske næringsplan fra I løpet av prosessen fram til den reviderte planen forelå i 1995 var en mulig etablering av en fremtidig fiskehall en del av diskusjonen rundt visjonen Tromsø som fiskerihovedstad. Dette resulterte da også i en svært offensiv målformulering 1 som er tatt videre i dette arbeidet. I etterkant har temaet jevnlig vært satt opp på den politiske dagsorden uten at man har kommet noe særlig nærmere en realisering. Det ble følgelig tatt et initiativ fra ordfører, Herman Kristoffersen, og leder for Plan- og næringskomiteen, Jens Revold, tidlig på nyåret i 2006 til et sonderingsmøte vedrørende en fremtidig etablering av fisketorg i Tromsø sentrum. Her ble over 20 aktuelle invitert, samt at de som hadde interesse av et slikt sonderingsmøte også fikk anledning til å møte. Konklusjonen fra dette sonderingsmøte ble at Tromsø kommune ved lederen for plan- og næringskomiteen, Jens Revold og Yngve Voktor ved Plan og næring skulle ta initiativ for å få satt sammen et mindre utvalg for å se på hvordan man skulle jobbe videre med saken. 1 Det er et mål at Tromsø etablerer seg som Landets fiskerihovedstad, og som et anerkjent internasjonalt tyngdepunkt i fiskerisammenheng, - ved at Tromsø oppfattes som et nasjonalt som et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt for fiskeri- og kystkultur, med næringsvirksomhet, publikumstilbud, aktiviteter, infrastruktur og institusjonsbygging som understreker en slik posisjon. - ved at næringen samarbeider for å styrke det totale næringsmiljøet og gjennom kontakt med forvaltning, undervisning og forskning utvikler fellestiltak og markedsfører næringen. 5

10 1.2 Målsetting og ambisjon Målsettingen til arbeidsutvalget ( AU-Fisketorg ) har vært å foredle ideen om et fisketorg i Tromsø Sentrum. I arbeidet har vi fokusert på å bringe inn relevante aktører som kunne tenkes å ha interesse i prosjektet for å skape en best mulig oppslutning og få opp idétilfanget på hvordan en slik etablering burde være. I tillegg har det vært viktig å få til en prosess der offentligheten kunne bringes inn. Utvalgsarbeidet har i stor grad vært organisert gjennom miniseminar der media har vært til stede. Flertallet av de aktører vi snakket med mente at en slik etablering måtte være noe mer en et fisketorg, og at det var viktig å skape noe spektakulært som kunne løfte kystbasert og marin produksjon ut av den relativt avgrensede offentlighet mange av disse næringene i dag opplever. Vi gikk derfor fra å tenke avgrenset prosjekt i Tromsø, til å tenke at dette var idéer som også måtte kunne gis landet for øvrig men da med en første prototype i vår by. Målsettingen endret seg følgelig fra å foredle idéen om et lokalt fisketorg til et nasjonalt kystog sjømatsenter som også omfattet regionale produkter fra landbrukssiden, i tillegg til andre attraksjoner. Det var likevel en målsetting å beholde en marin kjerne i senteret. Hvorfor har utvalget ment at Tromsø er et egnet sted for en slik førsteetablering av et nasjonalt kyst- og sjømatsenter? Tromsø har uttalte ambisjoner om å etablere seg som landets fiskerihovedstad og et anerkjent internasjonalt tyngdepunkt i fiskerisammenheng (ref. Revidert Strategisk næringsplan 1995 Delmål 4.1. Tromsø som fiskerihovedstad). Tromsø har en historisk status som fangst- og fiskeriby med en klar nordlig og arktisk orientering. I den marine sammenheng var Tromsø over årtier et sentrum i nord for fiskeriene med en betydelig virksomhet inne i byens sentrum, men også i det nære distriktet. Byens tilknytning til ishavet gjennom hvalfangst og selfangst var en helt sentral virksomhet fra og med siste halvdel av 1800-tallet og godt og vel 100 år framover. Selv om fiskeriene i byens sentrale områder i stor grad er flyttet ut til distriktene rundt, er fremdeles Tromsø viktig i fiskerisammenheng som viderebefordringssted (logistikk og eksport) samt service- og kompetansesenter. Den omtalte rollen Tromsø har i fangst- og fiskerisammenheng, og som Nordnorges største by, har gitt opphav til en rekke institusjonsetableringer både av eldre og nyere dato. I Tromsø finner vi i dag et nasjonalt og internasjonalt ledende polarforskningsmiljø (Norsk Polarinstitutt). Hovedkontoret for Norges Råfisklag som forvalter all førstehåndsomsetning av villfanget fisk nord for Møre og Romsdal har vært plassert i Tromsø siden etableringen. Landets høyeste akademiske utdanning innen fiskeri og havbruk gis i dag av Norges Fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø, og Fiskeriforskning som ligger like ved er likeledes et nasjonalt ledende fiskeriforskningsmiljø. Eksportutvalget for fisk som har ansvaret for all generisk markedsføring av norsk sjømat internasjonalt og i Norge har også sitt hovedkontor i Tromsø. Det er videre uttalt at det nye hovedkontoret for den blågrønne matalliansen skal etablere seg med hovedkontor i Tromsø, og Gastronomisk Institutt ønsker også å etablere en Nord-Norge avdeling i Tromsø. Sist, men ikke minst må Norges Råfisklag med hovedkontor i Tromsø, nevnes. Laget tar hånd om all omsetning av villfanget fisk på første hånd (området Nordmøre til den russiske grensen), i 2005 til en verdi av 5.8 milliarder kroner. Alle nevnte institusjoner vil kunne være naturlige samarbeidspartnere. I den senere tid er Tromsø også lansert som et sentrum i Nordområdesatsingen. Andre navn som tidligere er lagt på byen er Polarhovedstaden, Porten til Ishavet og Torskehovedstaden. 6

11 Hvorfor har så utvalget lagt seg på denne nasjonale linjen? Følgende utfordringer har vært vektlagt: Viktigheten av å få opp det nasjonale konsumet av sjømat, spesielt blant de unge (for eksempel er over halvparten av innbyggerne i Tromsø under 30 år). Derfor bør det i større grad satses på tiltak som kan øke konsumet hos innbyggerne, og også turister som besøker Norge. Viktigheten av å opprettholde og synliggjøre kyst- og fiskeritradisjonen både for lokale innbyggere og turister. Viktigheten av å kople produktene til kunnskap om kultur, helse og miljø. Betydningen av å presentere eksport- og sjømatnasjonen Norge i en egnet sammenheng. Et svar på ovennevnte utfordringer, og samtidig en nasjonal målsetting for utvalget vårt, er derfor å få initiert et nasjonalt prosjekt for å utvikle og etablere Det Norske Kyst- & Sjømatsenter i første omgang i Tromsø som en prototype, før dette konseptet kan tas videre av andre byer med marin forankring og tyngde. Et slikt utstillingsvindu vil kunne bidra til en sterkere profilering av Norge som en viktig fiskeri- og kystnasjon og dermed bidra til å løfte fram norsk sjømat som næring, kultur og merkevare. Profilen på disse nasjonale kyst- og sjømatsentrene kan være ulike avhengig av hvilken tyngde sentrale institusjoner har i regionen og hvilke kommersielle hensyn man må ta lokalt. 7

12 1.3 Organisering og gjennomføring VINN Konsulent, ved Stein Halvar Støver, har, fra 29. mai 2006 vært innleid av Tromsø kommune/ Arbeidsutvalg Fisketorg (AU-Fisketorg) ved leder Jens Revold og sekretær Yngve Voktor til å yte sekretariatsbistand til arbeidsutvalget i første rekke i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten/mulighetsstudien. Organiseringen har vært som følger: AU - Fisketorg: Sekretariat: Konsulent: Jens Revold (leder), Tromsø kommune Veronica Wiik, Tromsø kommune Alf-Erik Veipe, Norges Råfisklag Pjokken Eide, Eksportutvalget for fisk Knut Eirik Dahl, Dahl & Uhre arkitekter Lasse Rød, Dragøy Kjell Arvid Andreassen, Næringsforeningen for Tromsøregionen Anniken Førde, Universitetet i Tromsø Halvar Pettersen, Tromsø Havn John Steve Linløkken, Destinasjon Tromsø Yngve Voktor, Tromsø kommune Stein Halvar Støver, VINN Konsulent, Tromsø Følgende møter, aktiviteter og miniseminar har vært avholdt i forbindelse med fisketorgsaken(i tillegg har det vært avholdt diverse særmøter av leder og sekretariat i arbeidsutvalget): : Sonderingsmøte : Første møte i AU-Fisketorg : Andre møte i AU-Fisketorg : Miniseminar 1: Fiskehandlere, marked og regionalt mangfold : Miniseminar 2: Fiskere og havbrukssiden (primærprodusenter) : Miniseminar 3: Helse, gourmet og reiseliv/opplevelse : Møte i AU-Fisketorg og pressekonferanse : Skrivemøte : Skrivemøte : Rapportgjennomgang og veien videre I tillegg har det vært avholdt et møte med Gastronomisk Institutt i Stavanger vedrørende deres interesse for etablering av en Nord-Norge avdeling i Tromsø. Fiskeridepartementet er videre informert om det innledende arbeidet som er igangsatt for å utrede mulighetene for en torghall/fisketorg i Tromsø og ser meget positivt på dette initiativet. 8

13 1.4 Rapportens oppbygging Innledningsvis i rapporten er det for oversiktens skyld laget et sammendrag. Første del gir et kort historisk tilbakeblikk og bakgrunn for initiativet fra kommunen, målsettingen og ambisjonen til arbeidsutvalget og hvorfor, organisering og gjennomføring, samt oppbyggingen av rapporten. I andre del av rapporten ser vi på hvor sterk forankringen idéen om et fisketorg/hall har hos relevante aktører og hvilke funksjoner en slik etablering kan fylle, mens vi i tredje del hever blikket for å se hva som finnes av lignende etableringer i andre byer, både nasjonalt og internasjonalt for å få opp idétilfanget. Fjerde del tar så for seg visjonen for Det Norske Kyst- & Sjømatsenter, mens vi i femte del ser på organisering og finansiering. I sjette del ser vi på ulike lokaliseringer, før vi i siste del konkluderer og gir anbefalinger for det videre arbeidet med etableringen av Det Norske Kyst- & Sjømatsenter. For ordens skyld har vi valgt å legge ved møtereferat, presseoppslag, etc. i vedlegg I, II og III. 9

14 2 Forankring og funksjoner I dette punktet ønsket utvalget å lodde interessen for å etablere et fisketorg/hall i Tromsø, samt få tilbakemeldinger fra ulike aktører for hvordan de så for seg at en slik etablering burde være og hvilke funksjoner et slikt marked burde ha. De ble også spurt direkte om de kunne tenke seg å etablere seg der med sin virksomhet. Relevante aktører har derfor vært invitert til å komme med sine innspill til arbeidsutvalget både gjennom de miniseminar som har vært avholdt og i møter. 2.1 Handelsfunksjoner Dialogen med potensielle leietagere som kunne fylle handelsfunksjoner eller torgfunksjoner har vært svært viktig. Utvalget har derfor lagt vekt på å få så konkrete tilbakemeldinger fra disse som mulig. Dog har utvalget av ressurs- og tidshensyn i dette forprosjektet ikke hatt anledning å snakke med alle vi ønsket. Vi har likevel nevnt andre relevante aktører som et eventuelt hovedprosjekt bør innlede en nærmere dialog med. Her bør man i tillegg gå såpass bredt ut at man offentlig inviterer interesserte leietagere som kan fylle handelsfunksjonene til å ta kontakt med den prosjektorganisasjonen som må etableres for å jobbe fram et slikt senter sammen med eiere, arkitekter og utbyggere Salg av fisk og sjømat En av Tromsøs mest kjente fiskehandlere, Dragøy AS, har vært representert i arbeidsutvalget ved Lasse Rød. Han uttrykte at dette kunne være svært interessant for dem, og at de definitivt ville vurdere en etablering i et fisketorg eller et nasjonalt kyst- og sjømatsenter. Lasse Rød vektla at en slik etablering burde ha en maritim kjerne og at dette ville kunne bidra til lokal verdiskapning vs. fjern verdiskapning. Det ville også kunne bidra til å stimulere lokale produsenter og knytte sammen bygd og by på en bedre måte. Her måtte man i tillegg legge til rette for at en kunne sluse inn lokale små produsenter uten for store investeringer. Et slikt marked kunne også bidra til at man lettere får fram nye produkter under gode lokale merkenavn, og får testet ut nye produkter med umiddelbar tilbakemelding fra kunder. Videre måtte man være bevisst på at man også selger en emosjonell verdi for eksempel når kundene spør hvor produktene kommer fra, så er det en ekstra verdi for kunden å få vite det. Rød vektla videre at et slikt marked måtte være levedyktig, basert på et kommersielt grunnlag og styres etter en samlende idé. Norges mest kjente fiskehandler, Kjetil Holen fra Hamar, var likeledes svært positiv til en slik etablering og mente at en slik markedsplass burde være en attraksjon og et opplevelsessenter for matinteresserte, hvor en i utgangspunktet bruker lokale råstoff/varer for å sette sammen hele måltid. Holens hovedbudskap var at kunden er på søken etter OPPLEVELSE hele tiden, og at OPPLEVELSE gikk som en rød tråd fra kundebehov var skapt til måltidet var gjennomført. Han viste videre til at undersøkelser viste at 60-70% av kundene ikke hadde bestemt seg på forhånd hva de skal ha når de går inn i butikken, og at en måtte fri til kunden. Med det mente han at en måtte by på seg selv og vise interesse for kunden sette kunden i fokus ved blant annet å fortelle historier rundt produktene, fra hav til bord, og få frem det kulturelle element. Holen mente videre at fiskedisken skulle fremstå som et kunstverk hvor en kunne vise frem det man var stolt av. Han påpekte i likhet med Lasse Rød at det var viktig for kundene å få prøve nye produkter og retter, for eksempel i en lunchbar, og at man måtte tørre å gå inn i 10

15 ukjente landskap. Her medga han at tradisjon kunne være en begrensning, som han i større grad kunne omgå på Hedemark siden de ikke hadde sterke fisketradisjoner. Crossover-mat som for eksempel Taco med tørrfisk og selvkomponert ørretpølse var slagere hos han. Spesielt gikk ørretpølsa rett hjem hos ungene. Når det gjaldt interesse for god mat, så mente Holen at man klart kunne registrere en økt interesse for slow-food. Gourmetklubber oppsøkte ofte butikken hans for å handle og få idéer til nye retter. Likeledes holdt han kurs i matlaging/selskapsmat/festmat Sushi-kurs etc., hjemme hos folk. Han besøkte og hadde likeledes omvisninger for både skoler og barnehager. Kaikanten AS var også til stede på det første sonderingsmøtet, og uttrykte at de var positiv til et bredere konsept med flere aktører innen både frukt, kjøtt og grønt i tillegg til fisk. I det videre arbeidet med hovedprosjektet bør det også innledes en dialog med Halvors Kvalitetsfisk, Tromsdalen Fisk og flertallet av de øvrige fiskehandlerne i Tromsø Salg av landbruksprodukter Kjøttprodusenten Aron Mat AS, ved Espen Aaronsen, uttrykte at et innebygget torgmarked for salg av fisk og landbruksprodukter kunne være svært interessant for dem. I dag selger imidlertid Aron Mat ikke direkte til forbruker, men gjennom butikker. Aaronsen beskrev Yttersia konseptet og vektla nisjeproduksjonen, spesialitetsmerking og opprinnelsesmerking ned til det enkelte gårdsbruk. Han var samtidig svært klar på at han solgte et emosjonelt produkt med historien rundt produktet som tilleggsverdi. H. Mydland AS, Ingebrigtsen Kjøtt AS, Solberg Pettersen, Alpelam i Lyngen og øvrige kjøttprodusenter i regionen bør det innledes en dialog med av hovedprosjektet. På den grønne siden er det mange små produsenter som mest sannsynlig bør inngå i en fellesorganisering i forhold til en tilstedeværelse på markedsplassen. Det har vært diskutert i utvalget om for eksempel Bondens Marked som organisasjon kan være en leietager som igjen kan sluse inn mindre lokale produsenter som får prøve ut salg av sine produkter i et slikt senter. Produkter og produsenter som kan inngå i en slik sammenheng kan blant annet være: Fetaost fra Balsfjord ved Bomstad Gårdsmeieri, Rakfisk og egg fra Malangen ved gården Furøy Søndre/ Forøya Fisk, Polarsalat fra Reinøy ved Reinøy Gartneri, Arktisk Honning fra Malangen ved Solstad Gård, Sous vide produkter fra Art Nor på Silsand, etc, etc. Sekretariatet har avholdt et møte med Ole Andreas Hoen, som er ansvarlig for Lokal Mat prosjektet i regi av Grønn Hverdag, og han tilbyr blant annet å være behjelpelig med å samle/gruppere lokale produsenter på grønt-siden når det blir aktuelt. En mulig løsning for disse er at de etablerer et eget driftsselskap som kan leie seg inn på markedsplassen. Uansett må dette jobbes mer med av hovedprosjektet for prosjektering av Det Norske Kyst- & Sjømatsenter Delikatesseforhandlere Delikatesseforhandleren Helmersen, ved Espen Helmersen, var til stede på det første sonderingsmøtet, og var positiv til ideen om et fisketorg. Han uttrykte blant annet at her måtte det utvikles en feit og fin visjon for hva et slikt fisketorg skulle være. Helmersen og andre aktører må det jobbes mer konkret mot av hovedprosjektet. 11

16 2.1.4 Restaurant/kafé Store Norske Fiskekompani, ved Anders Blomkvist, og Compagniet, ved Odd Nilsen, syntes at ideen om et fisketorg var glimrende. De hadde følgende kommentarer til idéen sett fra deres ståsted: - Et fisketorg bør være noe mer enn en handelsplass stikkord bør være: OPPLEVELSE! - Et fisketorg bør være en juvel for alle året rundt! - Det bør være et sted hvor en primært fremhever lokale råvarer (både utsalgs- og spisesteder), men hvor det er plass til internasjonale utsalg/butikker da våre nye landsmenn også i stor grad er våre nye torghandlere. - Må for all del ikke lage et Julenisseland med juks, fanteri og plastikk. Det må være et helhetlig og ekte konsept. - Et slikt fisketorg vil kunne være et attraktivt sted for våre restauranter å være lokalisert. Det kommer likevel an på lokalisering. En lokalisering på en flytebrygge i havna ser vi for eksempel ikke for oss som en god løsning. - Et attraktivt fisketorg vil kunne tiltrekke seg besøkende og gi større muligheter for å hente inn hotell-/konferansegjester til restauranter som er lokalisert der. I dag er dette et marked som vi i stor grad går glipp av, da hotellene i stor grad selger pakker som trekker overnattingsgjester og konferansedeltagere til også å spise der de bor. Begge var opptatt av at restaurantbransjen mistet yngre gjester, og spesielt når det gjaldt sjømat. Her mente de at stikkord for å få dem tilbake var å gi dem nye opplevelser av fisk, og fjerne seg fra tradisjonelle fiskeretter til mer cross-over retter hvor en blandet lokale kvalitetsråvarer med innslag fra andre kulturer. Arbeidsutvalget mener at også øvrige aktører i bransjen, og nyetableringer, bør inviteres inn som mulige deltakere av hovedprosjektet Andre handelsfunksjoner Internasjonale matbutikker, fruktforhandlere, kaffe/te forhandlere, vinutsalg bør likeledes kontaktes og innledes en dialog med. Vinmonopolet har i dag en butikk i Tromsø sentrum som sliter med plassmangel og som er på jakt etter nye lokaler (utsagn fra ledelsen i Vinmonopolet). Dialog med Vinmonopolet, og de andre nevnte, bør innledes så snart lokalisering er bestemt og hovedprosjektet for prosjektering av Det Norske Kyst- & Sjømatsenter er etablert Reiselivsfunksjoner John Steve Linløkken i Destinasjon Tromsø har vært med i arbeidsutvalget og har uttrykt at et fisketorg bør kunne bli et aktivum for byen, og være et attraktivt sted for besøkende fra fjern og nær. Andre utvalgsmedlemmer har i tillegg påpekt at et slik fisketorg eller kyst- og sjømatsenter også kunne være et attraktivt sted for Destinasjon Tromsø eller andre samlende reiselivsorganisasjoner å være lokalisert. Mats Forsberg i Arctic Voyager presenterte på et av miniseminarene deres selskap og spesielt investeringen i et nytt fartøy for hvalsafari som skal foregå i regionen. Han så for seg at et attraktivt og godt besøkt fisketorg eller kyst- og sjømatsenter kunne være svært interessant for dem som fysisk bookingsplass. Han opplyste videre at de i dag hadde et 12

17 samarbeid med Polaria (brosjyrer og booking) og Dragøy for catering av sjømat på sine turer. Hans erfaring var at turister spør hvor fiskerinorge er, og at et kyst- og sjømatsenter kunne bidra til å fylle dette tomrommet, og at forutsetningen burde være tilstede for et samarbeid mellom fiskeriinteresser og reiselivsinteresser. Han påpekte også paradokset ved at den største aktøren på booking av fisketurister, Din Tur som omsetter for over 100 millioner og tar opp til 40 % provisjon, eies av Skogeierforeningen. Arbeidsutvalget er av den oppfatning at både torgfunksjonene, kafé/restaurant og øvrige attraksjoner, gjør at kyst- og sjømatsenteret vil kunne bli et selvskrevet reisemål. Det vil også kunne fungere som et sentralt booking-sted for fisketurisme, hvalsafari, gårdsturisme, kulturformidling etc. Det vil likeledes kunne være et naturlig senter for matfestivaler og gastronomiske opplevelser. Begrepet destinasjonsgastronomi ble nevnt av en deltaker på miniseminarene for å beskrive at man reiste til en destinasjon for å oppleve regional mat og spesialiteter. Et kyst- og sjømatsenter i Tromsø kan være et naturlig reisemål i så henseende. 13

18 2.2 Attraksjoner Akvarium I tilbakemeldingene vi har fått om hvilke tilleggsfunksjoner eller attraksjoner et slikt fisketorg eller kyst- og sjømatsenter bør inneholde, har det fra flere hold vært framhevet at det bør inneholde et akvarium som også kan fungere som et barneaktivum (se, ta og føle evt. fang din egen fisk ). Tromsø har allerede et godt besøkt akvarium på Polaria i dag, og det har vært pekt på at denne delen ikke bør være noen hovedattraksjon. Om et akvarium skal ha et funksjonelt hovedpreg (levende fisk og skalldyr for salg), dekorativt (hovedvekt på at det skal se pent ut) eller pedagogisk (positiv læreeffekt) har heller ikke vært diskutert omgående. Dersom en tenker seg et visst omfang av akvariumsdelen utover det rent funksjonelle (fisk og skalldyr som kan selges levende), så kan dette enten kan drives av senteret selv eller settes ut til andre. Et alternativ kan for eksempel være at Polaria drifter disse og bruker lokaliseringen i sentrum til å reklamere for sitt hovedakvarium. Dette kan bidra til at senteret sine begrensede akvarier ikke konkurrerer med Polaria, men fungerer som en innsluser for flere gjester til Polaria sitt akvarium. Enkelte utvalgsmedlemmer har trukket fram at man bør tenke stort når det gjelder akvarium, slik at en sammen med Det Norske Kyst- & Sjømatsenter også kunne skape et nasjonalt Ishavsakvarium. Akvariumsdelen kan da tenkes fysisk og økonomisk atskilt fra kyst- og sjømatsenteret som en egen enhet, hvor en kun kan se deler av akvariet og som slik både fungerer som en teaser/markedsføring av Ishavsakvariumet og samtidig gir en visuell merverdi og trekkplaster for markedsplassen. Det må foretas valg om man vil gå for begge deler; et nasjonalt Ishavsakvarium og et nasjonalt kyst- og sjømatsenter samtidig i samme prosjekt eller om man skal konsentrere seg om et nasjonalt Kyst- & Sjømatsenter med en mer begrenset akvariumsdel. Sistnevnte behøver ikke være kjedelig av den grunn. En begrenset akvariumsdel som for eksempel kan vise kjempetorsker, kjempekveiter, digre Kamtsjatka krabber, lodde som går i stim i roterende vannsøyler eller reker som danser elegant, kan også bidra til gjøre dette til en magnet og attraksjon for besøkende fra både nær og fjern Gourmetsenter (Gastronomisk Institutt) Det har vært avholdt møte med Gastronomisk Institutt i Stavanger, hvor de uttrykker at de ønsker å etablere seg med en avdeling i Tromsø. En etablering i et fisketorg eller nasjonalt kyst- og sjømatsenter mener de er meget interessant, og de har allerede signalisert et behov for rundt 500 kvm. med spesialutstyrte lokaler for rundt studenter. Dette kan åpne for mange muligheter. Blant annet kan en se for seg at demonstrasjonskjøkken eller et kulinarisk teater med tilbereding av spennende retter kan være tilgjengelig og åpent for publikum. Gastronomisk Institutt får dermed et utstillingsvindu, samtidig som kyst- og sjømatsenteret får en tilleggsattraksjon. Samarbeid med Eksportutvalget for fisk i forbindelse med utvikling av nye retter basert på sjømat, demonstrasjoner, kokkeopplæring etc. kan også være mulige veier å gå. 14

19 En etablering av en nordnorsk avdeling av Gastronomisk Institutt vil kunne være med på å løfte kvaliteten på det nordnorske og arktiske kjøkken, og bidra til å løfte statusen til kyst- og sjømatsenteret Forsknings- og kunnskapsformidling Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø har hatt en representant i utvalget ved Anniken Førde fra Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning. Hennes innspill og hovedbudskap om hvordan et slikt fisketorg eller kyst- og sjømatsenter bør være er i all hovedsak tatt med i visjonskapittelet. Vi har i tillegg hatt innledning av professor Bjarne Østerud som snakket om Helseeffekter av sjømat. Hans hovedbudskap var at vi spiste for lite fisk! Han påpekte blant annet at: To fiskemåltider i uken kunne redusere risiko for hjerte-kar sykdommer med inntil 50 %. Kombinasjon av hvitfisk og feit fisk var bra. Inntak av rå fisk med mye antioksidanter var bra og hemmet åreforkalkning. Måltid med feit fisk var bedre for kroppens opptak av omega 3 enn direkte konsum av tran. Han mente videre at et fisketorg eller kyst- og sjømatsenter kunne være en ypperlig arena for informasjonsformidling rundt positive helseeffekter av å spise fisk. I diskusjonen som fulgte innlegget fra Bjarne Østerud ble det også trukket frem helseeffekter av å spise mer frukt og grønnsaker, og at Planteforsk/Holt eller lignende miljø rundt denne delen også kunne ha sammenfallende interesse av å formidle positive helseeffekter av større konsum av frukt/grønt. Det har i tillegg vært møter med universitetsledelsen (Rektor UiTø) for å drøfte om universitetet kunne se for seg en rolle i et slikt kyst- og sjømatsenter på kunnskapsformidlingssiden, rekrutteringssiden eller lignende. UiTø s faglige virksomhet (forskning og undervisning) er nå etablert i Breivika. For formidlingsdelen vil det være svært interessant å vurdere en permanent deltakelse i et slikt senter en type vedvarende formidling på linje med Forskningsdagene som i dag gjennomføres en gang hvert år. En tilstedeværelse i sentrum vil også skape et potensial for kontakt med publikum, fagfolk, potensielle studenter og andre brukere. Denne muligheten bør det jobbes videre med av hovedprosjektet Andre sentrale FoU institusjoner Tunge miljø som Norges Fiskerihøgskole (NFH) og Fiskeriforskning bør også bringes tettere inn i ovennevnte dialog av den nye prosjektorganisasjonen. Norges Fiskerihøgskole så vel som Fiskeriforskning har uttrykt at de er positive til en etablering av et fisketorg eller kyst- og sjømatsenter, og at de ønsker å bidra med sin kunnskap. Fiskeriforskning, som deleier av Gastronomisk Institutt (GI), har allerede spilt en strategisk og positiv rolle med tanke på å vekke interessen fra GI til å etablere seg med en Nord-Norge avdeling i Tromsø, og gjerne i et slikt kyst- og sjømatsenter. Når det gjelder Fiskeriforskning sin rolle i et slikt senter, så har de også nevnt kunnskapsformidling som en funksjon som kan være interessant for dem. Det er nærliggende å anta at Norges Fiskerihøgskole har en lignende holdning til en slik etablering. 15

20 Matforsk/Bioforsk Nord, Holt kan likeledes være nyttig å innlede en nærmere dialog med. Det kan også være verd å nevne at en institusjon som NOFIMA, eller bedre kjent som den blå-grønne matalliansen skal etablere sitt hovedkontor i Tromsø. Høsten 2005 kom følgende pressemelding fra den forrige regjeringen: Tromsø får hovedkontoret for et nytt konsern for næringsrettet forskning, den såkalte blågrønne matallianse. Konsernet skal omfatte flere institusjoner under Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Sammen med de nye forskningsmiljøene ved Norges Fiskerihøgskole, vil dette bidra til ytterligere til å styrke Tromsø s posisjon som et tyngdepunkt innen marin forskning i Norge. I budsjettforslaget for 2007 er dette fulgt opp ved at midler er avsatt for selskapsdannelsen. Konklusjonen på hvilken rolle forsknings- og utdanningsinstitusjonene (FoU) kan tenkes å bidra med i et slikt kyst- og sjømatsenter er i første rekke relevant kunnskapsformidling rundt kjerneaktivitetene i markedet Kulturformidling Flere tilbakemeldinger har gått på at man bør kunne fortelle historien og den kulturelle settingen bak produktene som selges. I den sammenheng har det vært fremhevet at museale krefter bør kunne inngå som et element i et slikt fisketorg eller nasjonalt kyst- og sjømatsenter. Det museale element kan enten driftes av senteret selv eller en filantropisk stiftelse som har ansvar for drift av disse, eller aller helst av Tromsø museum. Sistnevnte kan både sikre det faglige innhold og bruke lokaliseringen i sentrum som et utstillingsvindu. Slik kan en skape en vinn-vinn situasjon for både kyst- og sjømatsenteret og Tromsø museum som kan benytte den museale delen på kyst- og sjømatsenteret som en innsluser for flere gjester til museumet. Hvordan kan så dette organiseres? Her kan man tenke seg alt fra at Tromsø museum leier på kommersielle vilkår noen kvadratmeter utstillingsplass, til at Tromsø museum får tildelt bestemte arealer og veggplass på fellesområder vederlagsfritt for å formidle kystkultur knyttet til regionen i form av bilder, film, gjenstander, tekst etc. Mer krevende former for kulturformidling kan også utvikles på sikt ved at det for eksempel kan organiseres og bestilles turer ut til våre nære fiskevær (Sommarøy, Auvær, Tromvik, Sandøy, Helgøy etc.) fra et slikt senter, slik at man kan vise kulturhistorien der den er. Forskningsformidling (populært), som Tromsø museum i dag gjør gjennom tidsskriftet Ottar, vil også kunne ha sin plass på et slikt kyst- og sjømatsenter. Dette forprosjektet har innledet en uformell kontakt med Tromsø museum. Denne dialogen må forsterkes og formaliseres av hovedprosjektet dersom man ønsker å gå videre med denne muligheten. 16