Kap 6 Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kap 6 Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse)"

Transkript

1 Kap 6 Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) Kari Flo (Kari.Flo@ahus.no) Siri Vangen Sølvi Taraldsen Risa Hoffmann Cecilie Hagemann Linda Bjørk Helgadottir Heidi Frances Thornhill Anbefalinger Det er straffbart å utføre eller medvirke til kjønnslemlestelse, dette gjelder også rekonstruksjon av infibulasjon etter fødsel. Ved mistanke om forestående kjønnslemlestelse inntrer avvergeplikten. Vi anbefaler at kvinner fra land som praktiserer omskjæring spørres om de er omskåret, og status noteres på helsekort (Anbefaling).

2 Vi foreslår at kvinnens egen holdning til omskjæring avklares. Vi anbefaler at kvinner som er omskåret undersøkes og/eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling i svangerskapet eller under fødselen. Vi anbefaler at episiotomi anlegges ved behov i tillegg til defibulering, men episiotomi skal ikke erstatte åpningen i midtlinjen. Vi anbefaler at alle omskårne kvinner samtales med og informeres om norsk lov i løpet av svangerskap/ barseltid. Litteratursøk Pub-med,Royal College of Obstetricians & Gynecologists,Cochrane database, Up to Date. Bakgrunn Innvandringsmønsteret til Norge medfører at fødselshjelpere i økende grad møter kvinner som ble omskåret i hjemlandet som

3 barn 1 (IV), 2 (IV). Kvinnelig omskjæring er en urgammel tradisjon som ansees nødvendig for å bli en voksen, moralsk kvinne 3 (IV). Skikken er en såkalt "harmful traditional practice". Det er først og fremst infibulasjon, den mest omfattende formen for omskjæring, som har betydning for fødsel. Imidlertid har studier i afrikanske land funnet økt risiko for fødselskomplikasjoner også ved mindre omfattende omskjæring 4 (III), 5 (IV), 6 (III). Lovverk 7 I loven brukes begrepet kjønnslemlestelse i stedet for omskjæring for å tydeliggjøre at inngrepet er ødeleggende. Alle former for kjønnslemlestelse er straffbart. Straffen er fengsel inntil fire år, men inntil 10 år dersom det fører til død eller betydelig skade. Straffebestemmelsen gjelder alle som utfører eller medvirker til kjønnslemlestelse. Forbudet gjelder også rekonstruksjon av tidligere

4 kjønnslemlestelse, som straffes på samme måte (f.eks gjensying av infibulasjon etter fødsel). Ansatte i helsetjenesten har plikt til å søke å avverge at en kjønnslemlestelse skjer. Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Det er straffbart å forsettlig unnlate å søke å avverge inngrepet ved anmeldelse eller på annen måte. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil ett år. Når det gjelder anmeldelse av allerede utført kjønnslemlestelse, kan helsepersonell bare anmelde eller gi opplysninger til politiet etter samtykke. Definisjon Kvinnelig omskjæring er en fellesbetegnelse på ulike typer og grader av inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade og som foretas

5 av andre enn rent medisinske årsaker. Type I: Delvis fjerning av klitoris Type II: Delvis fjerning av klitoris samt delvis eller fullstendig fjerning av labiae minora Type III: Delvis eller fullstendig fjerning av ytre genitalia og igjensying slik at urethralåpningen dekkes av et infibulerende seil og vaginalåpningen forsnevres til ca. 1 cm i diameter (infibulasjon) Type IV: Alle andre former, inklusive prikking og stikking i klitoris, strekking av klitoris og/eller labiae, kauterisering av klitoris og omgivende vev, og innføring av etsende stoffer i vagina for å minske lumen Forekomst Globalt Det anslås at totalt 130 millioner kvinner er omskåret. Skikken praktiseres blant muslimer, kristne og andre trossamfunn først

6 og fremst i Afrika med tyngdepunktet på Afrikas horn, men også i mindre omfang i enkelte land i Asia og Midt Østen. Nasjonalt Det bor anslagsvis omskårede kvinner i Norge. 97 % av somaliere er omskåret og ca 80 % med type III. Det er ikke rapportert at omskjæring har foregått i Norge, men det er sannsynlig at det enkelte tilfeller har vært utført på feriereise til hjemlandet. Risikofaktorer for omskjæring Søstre er omskåret Feriereiser til hjemlandet Indikasjon/metode/diagnostikk Alle kvinner med type III-omskjæring bør åpnes før fødsel. Det åpnende inngrepet utføres med fordel før svangerskap inntrer. Det kan også gjøres i annet trimester, senere i svangerskapet eller under fødsel. I Norge er det forbudt å sy igjen etter fødsel.

7 Omskjæring diagnostiseres anamnestisk (spør om kvinnen er lukket) og ved inspeksjon av genitalia eksterna. Tiltak/behandling/oppfølging 1 (IV), 8 (IV) Svangerskapskontroll Gynekologisk undersøkelse krever spesiell varsomhet. Fortell kvinnen hva du gjør. Bruk tolk ved behov. Planlegg fødselen med tanke på åpnende inngrep og adekvat smertelindring. Ved type III-omskjæring anbefales det at hun henvises for vurdering og åpning i svangerskapet. Åpning i svangerskapet kan gjøres i lokal, spinal eller generell anestesi. Ofte er lokalanestesi nok, men utilstrekkelig smertelindring kan gi økt risiko for traumatisk "flashback", og det kan være nødvendig med spinalanestesi eller narkose. Kvinnens behov for smertelindring må vurderes. Omskjæringsstatus og evt. behov for åpning under fødsel noteres på helsekortet. Informer og drøft med kvinnen. Avklar om det skal utføres defibulering ved keisersnitt

8 Fødselen Informer vakthavende lege. Avtal hvem som utfører defibulering hvis dette ikke er gjort tidligere. Husk at infibulasjon ikke er indikasjon for keisersnitt. Gi optimal smertelindring. Det åpnende inngrepet bør utføres senest i utdrivingsfasen når barnets hode står på bekkenbunnen, dvs. før hodet buker eller umiddelbart ved behov for kateterisering eller fosterovervåking med skalpelektrode. Teknikk for åpnende inngrep Før en eller to fingre inn under hudbroen. Velg kanyle etter hudbroens tykkelse og injiser lokalanestesien rikelig og godt fordelt (kan være umulig og unødvendig hvis hudbroen er flortynn). Lokalanestesi kan være nødvendig også ved epidural. Legg et snitt fremover i midtlinjen til urethra er blottlagt. Hvis kvinnen ikke er i fødsel anbefales det å forsøke å åpne i klitorisområdet også, dersom man mener

9 klitoris ligger i dypet. Unngå å tøye vevet. Etter fødsel sys sårkantene på hver side med avbrutt eller kontinuerlig absorberbar sutur. Se også figur side i 1 eller figur 1-4 i 9. Ved rift fortil kan det være nødvendig å sy et par sting, men det er forbudt å sy kvinnen tilbake til infibulert status. Vær liberal med mediolateral episiotomi i tillegg, men den skal ikke erstatte åpningen i midtlinjen. Perinealrifter og episiotomi sutureres på vanlig måte. Rektaleksplorasjon etter reparasjon for å avdekke evt. fistel. Tilby smertelindring. Forslag: Naproksen i kombinasjon med paracetamol etter fødsel eller relativt tidlig i svangerskapet, men paracetamol eller kodein og paracetamol i 2-3 dager ved åpning i svangerskapet etter uke 28. Lidocain gel /krem kan smøres på flere ganger daglig. Det anbefales å skylle med lunkent vann ved toalettbesøk både som smertelindring og for

10 å holde området rent. Evt. sittebad med såpe daglig i en uke for å forebygge infeksjon. Det anbefales å avstå fra samleie i fire til seks uker etterpå. Rutinemessig kontroll er ikke nødvendig, men kvinnen kan ta kontakt ved behov. Informer helsestasjonen. Alle kvinner som er omskåret bør snakkes med om holdning til omskjæring av egne døtre og få informasjon om norsk lov, dette gjelder også de som ikke har hatt behov for åpning under svangerskap eller fødsel. Dersom barnet er en jente, vurder spesielt om det er risiko for omskjæring. Komplikasjoner Det er rapportert at kvinner med type III omskjæring har økt risiko for rifter og fisteldannelser som kan omfatte urethra eller rectum, postpartumbløding og langvarig fødsel 4 (III). Selv om kausalitet ikke er påvist er det videre funnet en sammenheng mellom perinatale/maternelle dødsfall og

11 infibulasjon 6 (III), 10 (IV), 11 (II). Generelle helseforhold og suboptimal omsorg kan spille en rolle her. Infibulasjon hindrer også fosterovervåking, vanskeliggjør kateterisering under fødsel og kan forårsake unødvendige keisersnitt 6 (III), 12 (III). God fødselshjelp reduserer risikoen for komplikasjoner. Pasientinformasjon Informer om at det mest gunstige er å åpnes før fødsel, at det kan gjøres opp mot 38 uker og forklar hva det innebærer (følelse av å være åpen, rask vannlating). Dersom det ikke er aktuelt å åpne i svangerskapet gjøres åpning forbindelse med fødselen. Forklar hvordan defibulering gjøres og informer om muligheter for smertelindring under fødsel. Mange trenger en forsikring om at forandringer etter fødselen som rask vannlating og følelse av å være "åpen" er helt normalt. Informasjon om komplikasjoner etter omskjæring med tanke

12 på å forebygge omskjæring av egen datter kan være relevant. Bruk tolk ved behov! Emneord Kvinnelig omskjæring Infibulasjon Defibulasjon Fødselskomplikasjoner Vurdering av dokumentasjon På grunn av fenomenets sensitive natur er det vanskelig å studere medisinske komplikasjoner etter omskjæring. De fleste studiene er deskriptive case-studier eller beskrivelser av utvalgte pasientgrupper. Informasjon om insidens av ulike komplikasjoner er mangelfull og det er sannsynligvis store mørketall. Det er også fare for seleksjonsbias og konfundering fra sosioøkonomiske og andre faktorer. Langt tidsintervall mellom inngrepet og utvikling av komplikasjoner gjør det også vanskelig å avgjøre årsak/virkningsforhold. Allikevel tyder dokumentasjon på en sammenheng

13 mellom omskjæringens omfang og risiko for fødselskomplikasjoner 4 (III), 5 (IV) 6 (III). Litteratur 1. Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring. Statens Helsetilsyn, Johansen REB. Pain as a counterpoint to culture. Towards an analysis of pain associated with infibulation among Somali immigrants in Norway. Med Anthropol Q 2002; 16: Johansen REB, Barre A, Vangen S. Bare et lite snitt. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: Jones H, Diop N, Askew I, Kaboré I. Female genital cutting practices in Burkina Faso and Mali and their negative health outcomes. Stud Fam Plan 1999; 30: A systematic review of the health complications of female genital

14 mutilation including sequelae in childbirth. Geneva: World Health Organisation, Banks E, Meirik O, Farley T, Akande O, Bathija H, Ali M, et al. Female genital mutilation and obstetric outcome: WHO collaborative prospective study in six African countries. Lancet 2006;367: Lov om forbud mot kjønnslemlestelse. LOV Toubia N. Female circumcision as a public health issue. N Engl J Med 1994 Sep 15;331(11): Johnson C, Nour NM. Surgical Techniques: Defibulation of Type III Female Genital Cutting. JSexMed 2007; 4: Campbell M, Abu-Sham Z. Sudan: Situational analysis of maternal health in Bara district, North

15 Kodofan. World Health Stat Q 1995; 48: Essen B, Bodker B, Sjoberg NO, Langhoff-Roos J, Greisen G, Gudmundsson S et al. Are some perinatal deaths in immigrant groups linked to suboptimal perinatal care services? BJOG 2002; 109: Vangen S, Stoltenberg C, Johansen E et al. Perinatal complications among ethnic Somalis in Norway. Acta Obstet Gynecol Scand 2002; 81:

Anbefalinger Det er straffbart å utføre eller medvirke til kjønnslemlestelse, dette gjelder også rekonstruksjon av infibulasjon etter fødsel.

Anbefalinger Det er straffbart å utføre eller medvirke til kjønnslemlestelse, dette gjelder også rekonstruksjon av infibulasjon etter fødsel. Kap 6 Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) Kari Flo (Kari.Flo@ahus.no) Siri Vangen Sølvi Taraldsen Risa Hoffmann Cecilie Hagemann Linda Bjørk Helgadottir Heidi Frances Thornhill Anbefalinger Det er

Detaljer

Kvinnelig omskjæring. Omskjæringens geografi. Historikk i Norge. Utbredelse. Utbredelse

Kvinnelig omskjæring. Omskjæringens geografi. Historikk i Norge. Utbredelse. Utbredelse Kvinnelig omskjæring Kvinnelig omskjæring kjønnslemlestelse Female genital mutilation(fgm) Linda Björk Helgadóttir, PhD Overlege, seksjonsleder obstetrikk Ullevål, OUS Utbredelse Kulturbakgrunn Definisjoner

Detaljer

Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse

Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Barneoppdragelse i grenseland 23.10.2012 Hilde Bøgseth seniorrådgiver/jurist Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse (omskjæring) juridisk

Detaljer

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller

Detaljer

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle

Detaljer

RUTINER FOR BARNEHAGE OG SKOLE / SFO

RUTINER FOR BARNEHAGE OG SKOLE / SFO RUTINER FOR BARNEHAGE OG SKOLE / SFO Rutiner vedrørende kjønnslemlestelse for barnehage og skole/sfo i Askim Gjelder på følgende område: Kjønnslemlestelse Gjelder i Alle private og kommunale barnehager

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

STYRK ROLLEN SOM FRIVILLIG I MØTE MED INNVANDRERE

STYRK ROLLEN SOM FRIVILLIG I MØTE MED INNVANDRERE STYRK ROLLEN SOM FRIVILLIG I MØTE MED INNVANDRERE LS INFO 2016 FORORD Kultursensitiv tilnærming Har du opplevd utfordringer som frivillig? Er det tema du synes er vanskelig? Her får du tips til hvordan

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring IK-2723

Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring IK-2723 Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring IK-2723 Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep., 0032 Oslo Tlf. sentralbord: 22 24 88 88 - Faks: 22 24 95 90 1 Forsidebilde: Sureyya Aydin Fotografiet

Detaljer

Til barn og unges beste

Til barn og unges beste Til barn og unges beste Kjønnslemlestese -Bakgrunn info, Fysiske konsekvenser v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon av kjønnslemlestelse

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Befruktning og fødsel

Befruktning og fødsel Samling 5 Befruktning og fødsel Målsetting: Samlingen skal gi økt innsikt i, og respekt for kvinnekroppens reproduktive funksjoner, herunder seksualitet, befruktning og fødsel. Viktig er også økt innsikt

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Innvandrerbefolkning: Reproduktiv helse Kreft PMU Oktober 2018

Innvandrerbefolkning: Reproduktiv helse Kreft PMU Oktober 2018 Innvandrerbefolkning: Reproduktiv helse Kreft PMU Oktober 2018 Kathy Ainul Møen Lege/PhD kandidat Universitetet I Bergen Innvandrerkvinner: hvor kommer de fra og hvorfor? FHI 2 FHI 3 Innvandrerkvinner

Detaljer

9. Helsepersonell KAPITTEL 9

9. Helsepersonell KAPITTEL 9 KAPITTEL 9 9. Helsepersonell Dette kapitlet handler om hva helsepersonell i ulike stillinger kan og bør gjøre for å forebygge og avverge omskjæring av jenter, samt oppgaver knyttet til å gi omsorg til

Detaljer

Nettverk konferanse 23.11.11

Nettverk konferanse 23.11.11 Nettverk konferanse 23.11.11 Fysiske plager i fht kll. Tilbud om samtale og frivillig undersøkelse v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon

Detaljer

Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal htm@kunnskapssenteret.no Plan for foredraget Info om Kunnskapssenteret Hva er en systematisk oversikt? Resultater fra en Cochrane oversikt 2 Nasjonalt

Detaljer

Seksuell helse. Temaforelesning for Drammen kommune Jordmor /høgskolelektor Kari Misfjord

Seksuell helse. Temaforelesning for Drammen kommune Jordmor /høgskolelektor Kari Misfjord Seksuell helse Temaforelesning for Drammen kommune 24.8.16 Jordmor /høgskolelektor Kari Misfjord Hvorfor trenger vi kunnskap om seksuell helse? Hva vet vi? Hvem er innvandreren? Hva trengs for å yte innvandrerkvinner

Detaljer

Er det lurt å omskjære døtrene sine?

Er det lurt å omskjære døtrene sine? Er det lurt å omskjære døtrene sine? Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). 3. utgave, revidert 2019 Brosjyren

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet

Detaljer

Kvinners helse, med fokus på underlivet

Kvinners helse, med fokus på underlivet Samling 4 Kvinners helse, med fokus på underlivet Målsettingen med dagens samling er å skape økt kunnskap om, og respekt for, hvordan en kvinnes underliv fungerer, og hvordan funksjonene påvirkes om man

Detaljer

Kroppen din er perfekt fra naturens side

Kroppen din er perfekt fra naturens side Kroppen din er perfekt fra naturens side Og det er du som bestemmer over den Ingen har rett til å skjære bort deler av en annens kropp Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse Denne brosjyren er utviklet

Detaljer

Kroppen din er perfekt fra naturens side

Kroppen din er perfekt fra naturens side Kroppen din er perfekt fra naturens side Og det er du som bestemmer over den Ingen har rett til å skjære bort deler av en annens kropp www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse på norsk. Denne

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K

NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K Pasientinformasjon- om det kirurgiske behandlingstilbudet ved NBTS Informasjon om det kirurgiske behandlingstilbudet ved NBTS «Kan jeg få brystimplantater?»

Detaljer

Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse IS-1746 iiii Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Revidert februar 2011 1 Heftets tittel: Forebygging

Detaljer

Veileder i fødselshjelp 2008

Veileder i fødselshjelp 2008 Veileder i fødselshjelp 2008 I veilederen har vi oppfordret å følge anerkjente definisjoner av kvalitative krav til dokumentasjon. Alle referansene er vurdert etter dokumentasjonsnivå fra Ia til IV i henhold

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Vold mot gravide. Lena Henriksen

Vold mot gravide. Lena Henriksen Vold mot gravide Lena Henriksen 02.11.18 Vold i svangerskapet I to Norske studier rapporterte 3 5% av gravide at de hadde opplevd vold de siste 12 måneder 1.8% gravide rapporterte om overgrep i svangerskapet

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk

Detaljer

Obstetriske sfinkterskader

Obstetriske sfinkterskader Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens

Detaljer

Problemer før/under fødselen. Komplikasjoner i fødsel. Anbefalinger før fødselen. Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig

Problemer før/under fødselen. Komplikasjoner i fødsel. Anbefalinger før fødselen. Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig Forløsning av overvektige sectio eller vaginal Hvor skal overvektige føde? Oslo Universitetssykehus 03/03-2011 Problemer før/under fødselen Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig Vurdere leie / feilinnstilling

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Kjønnslemlesting og tvangsekteskap

Kjønnslemlesting og tvangsekteskap Kjønnslemlesting og tvangsekteskap Lovverk og samarbeid Teieplikt Opplysningsplikt Avvergeplikt Vidare samarbeid Anonymitet Samtykke Private eller offentlege interesser Kjønnslemlesting Kjønnslemlestingslova

Detaljer

Brukerinvolvering og dialogmøter med minoritetsbefolkningen Eksempler fra praksis

Brukerinvolvering og dialogmøter med minoritetsbefolkningen Eksempler fra praksis Brukerinvolvering og dialogmøter med minoritetsbefolkningen Eksempler fra praksis «Noen later som de forstår mere norsk enn det de gjør» Innsiktsintervju BS 2015 «Informasjon må gis på ulike måter og gjennom

Detaljer

Kap. Prosed yre nr. Side 1 av 2. dato. Sist revidert

Kap. Prosed yre nr. Side 1 av 2. dato. Sist revidert Tromsø Kommune Prosedyrens navn Samarbeidsrutine jordmor og fastlege Utarbeidet av Linda Dale, avdelingsleder Sentrum helsestasjon og Helena Roos, koordinator jordmortjenesten Godkjent av Sirin Johansen

Detaljer

Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse IS-1746 Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Revidert mars 2014 1 Heftets tittel: Forebygging av kjønnslemlestelse:

Detaljer

R. Elise B. Johansen (PhD. Medisinsk antropologi)

R. Elise B. Johansen (PhD. Medisinsk antropologi) Helsesektorens involvering i arbeid med forebygging av kjønnslemlestelse og tilbud om helsehjelp i 30 land + Forebygging og informasjon om helsehjelp til berørte i Norge R. Elise B. Johansen (PhD. Medisinsk

Detaljer

Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway.

Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway. Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway. PhD avhandling skrevet av jordmor Kjersti S. Bakken, ble forsvart 2.september 2016. Kjersti jobber nå ved Kvinneklinikken på Lillehammer

Detaljer

Defibulasjon som brekkstang for endring Fungerer tilbudet om åpnende kirurgi som en brekkstang for endring?

Defibulasjon som brekkstang for endring Fungerer tilbudet om åpnende kirurgi som en brekkstang for endring? Defibulasjon som brekkstang for endring Fungerer tilbudet om åpnende kirurgi som en brekkstang for endring? R. Elise B. Johansen (PhD medisinsk antropologi Kvinnelig omskjæring/kjønnslemlestelse WHO 2008:

Detaljer

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists Behandling av smerter under fødsel Leiv Arne Rosseland Oktober 2011 Skal smerter under fødsel behandles? Skal den fødende fåinformasjon om fordeler og ulemper? Hvem skal avgjøre hvilke invasivemetoder

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Legens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker

Legens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker Legens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker Januarseminaret 2018 Svein Aarseth Fastlege, Spesialist i Allmennmedisin og i Arbeidsmedisin Leder Rådet for legeetikk BARNEVERNLOVEN 1-1.Lovens formål.

Detaljer

Høringsinnspill - Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (17/27500)

Høringsinnspill - Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (17/27500) Høringsinnspill - Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (17/27500) Helsedirektoratet ønsker i hovedsak tilbakemelding på hver av de 24 anbefalingene: enkel å forstå, med klart

Detaljer

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE?

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? Kommunesamling tema folkehelse og barn og ungdom Trondheim, 20. november Thea Grydeland Ersvik thea.grydelandersvik@gmail.com / t.g.ersvik@nkvts.unirand.no

Detaljer

Kvinneklinikken. Urinretensjon er et problem som kan oppstå både etter vaginal fødsel og etter sectio.

Kvinneklinikken. Urinretensjon er et problem som kan oppstå både etter vaginal fødsel og etter sectio. Kategori: Pasientbehandling somatikk Gyldig fra: 16.12.2015 Dok. ansvarlig:ingrid Borthen Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - 6.02 Kvinneklinikken Forfatter Ferenc Macsali Prosedyre Urinretensjon

Detaljer

Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse

Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Innledning Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et alvorlig

Detaljer

Kap 1 Svangerskapsomsorg

Kap 1 Svangerskapsomsorg Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Norwegian Resource Centre for Women's Health Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni

Detaljer

Plan mot kjønnslemlestelse

Plan mot kjønnslemlestelse Plan mot kjønnslemlestelse Planen ble vedtatt av Trondheim bystyre februar 2009 Ah, gruer meg litt... jeg kan jo bli omskåret! Gleder du deg til ferien i hjemlandet? Seriøst! Det er verken lov i Norge,

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

Undersøkelse av barn ved mistanke om kjønnslemlestelse Spesialisthelsetjenestens rolle

Undersøkelse av barn ved mistanke om kjønnslemlestelse Spesialisthelsetjenestens rolle Undersøkelse av barn ved mistanke om kjønnslemlestelse Spesialisthelsetjenestens rolle Fagdag for helsestasjon og skolehelsetjeneste Bø i Telemark 22 10 13 v/ Kristin Hodnekvam barnelege, STHF Innhold

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet

Detaljer

Kan sykepleieren hindre omskjæring?

Kan sykepleieren hindre omskjæring? Kandidatnummer:9142 Kan sykepleieren hindre omskjæring? - På hvilken måte kan sykepleier hindre at foreldre omskjærer døtrene sine? Diakonhjemmet høgskole Kull: 06syk Kandidatnummer : 9142 Antall Ord:

Detaljer

Forekomst og forebygging av malaria

Forekomst og forebygging av malaria Forekomst og forebygging av malaria Hans Blystad Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Vaksinedagene 2012 Internasjonal situasjon Situasjonen i Norge Forebyggende strategi Spesielle aspekter

Detaljer

d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus

d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus Risikofaktorer ik kt for skulderdystoci d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus Good answers come from good questions

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Tema i juridisk time: Er det bestemmelser eller særskilte meldeordninger/ Meldeplikt når det gjelder vold i nære relasjoner? Foto: Marit Vestad Fylkesmannen i Møre og 1 Sitat fra

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Menns holdninger til kjønnslemlestelse av kvinner. En spørreundersøkelse av menn fra land med høy forekomst av kvinnelig kjønnslemlestelse

Menns holdninger til kjønnslemlestelse av kvinner. En spørreundersøkelse av menn fra land med høy forekomst av kvinnelig kjønnslemlestelse Menns holdninger til kjønnslemlestelse av kvinner En spørreundersøkelse av menn fra land med høy forekomst av kvinnelig kjønnslemlestelse Prosjektoppgave for Jørn Wulff Kull-H06 ABSTRACT Female genital

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

KAPITTEL 1. Kjell Å. Salvesen Kenneth Johansen Hans Andreas Sande Lisbeth Sætre

KAPITTEL 1. Kjell Å. Salvesen Kenneth Johansen Hans Andreas Sande Lisbeth Sætre KAPITTEL 1 SVANGERSKAPSOMSORG Kjell Å. Salvesen Kenneth Johansen Hans Andreas Sande Lisbeth Sætre ICD-10 Z34.0 Kontroll av normalt førstegangssvangerskap Z34.8 Kontroll av senere normalt svangerskap Z31.9

Detaljer

Kliniske komplikasjoner av kvinnelig kjønnslemlestelse. Kunnskapsesenterets. Rigmor C Berg. Gunn Elisabeth Vist

Kliniske komplikasjoner av kvinnelig kjønnslemlestelse. Kunnskapsesenterets. Rigmor C Berg. Gunn Elisabeth Vist Kliniske komplikasjoner av kvinnelig kjønnslemlestelse Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye Vigdis PPT-mal Underland Gunn Elisabeth Vist BAKGRUNN Female genital mutilation / cutting (FGM/C): the partial

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen.

Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. Revidert 10.12. RETNINGSLINJE MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OM TJENESTER INNEN SVANGERSKAPSOMSORG, FØDSELSHJELP OG BARSELSOMSORG. RETNINGSLINJEN OMFATTER SAMARBEIDET MELLOM PARTENE

Detaljer

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring! Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg

Detaljer

Inspire BRUKERVEILEDNING. Inspire. Dilatorsett i silikon

Inspire BRUKERVEILEDNING. Inspire. Dilatorsett i silikon Inspire BRUKERVEILEDNING Inspire Dilatorsett i silikon Brukerveiledning Størrelser: 7.5 cm x 1.25 cm (dilator 1) 9 cm x 2 cm (dilator 2) 10.75 cm x 2cm (dilator 3) 12.75 cm x 2.5 cm (dilator 4) 14 cm x

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant

Detaljer

Møtet mellom sykepleier og omskåret kvinne

Møtet mellom sykepleier og omskåret kvinne Avdeling for Folkehelse Sumaya Yusuf Sharif og Anisa Ismail Mahamed Veileder: Liv Bekkeli Bacheloroppgave i sykepleie Møtet mellom sykepleier og omskåret kvinne The meeting between the nurse and circumcised

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

HIV forekomst. HIV infiserer CD4+ celler. Barn og HIV. Forebygging av mor-barn HIV-smitte: Hvor står vi nå? Bilde fjernet

HIV forekomst. HIV infiserer CD4+ celler. Barn og HIV. Forebygging av mor-barn HIV-smitte: Hvor står vi nå? Bilde fjernet HIV forekomst Forebygging av mor-barn HIV-smitte: Hvor står vi nå? Henrik Døllner BUK, St. Olavs Hospital LBK, NTNU 1 2011: Prevalens 34,2 mill Insidens 2,5 mill Prevalens barn 3,4 mill Insidens barn 330.000

Detaljer

Innvandrere og helsefarer ved reise til opprinnelig hjemland

Innvandrere og helsefarer ved reise til opprinnelig hjemland Innvandrere og helsefarer ved reise til opprinnelig hjemland Tema: Reisemedisin I Tidsskriftet nr. 16 og 17/2002 publiseres en del artikler om reisemedisin. Artiklene er redigert av Pål Gulbrandsen Feriereiser

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen Global sykdomsbyrde Trygve Ottersen MD, PhD Associate Professor, Oslo Group on Global Health Policy, University of Oslo (from 1 March 2016) Research Fellow, Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET

Detaljer

Kamp mot FGM er kvinnekamp. Tekst: Chiku Ali og Agnete Strøm Foto: Agnete Strøm

Kamp mot FGM er kvinnekamp. Tekst: Chiku Ali og Agnete Strøm Foto: Agnete Strøm Kamp mot FGM er kvinnekamp Tekst: Chiku Ali og Agnete Strøm Foto: Agnete Strøm Kvinnefrontens partner SIAC i Singida Region, Tanzania, har siden 2003 arbeidet aktivt mot FGM i 32 landsbyer. Her besøker

Detaljer

Kasuistikk P1 IVF BMI 47

Kasuistikk P1 IVF BMI 47 Oppfølging i fødsel 10 oktober 2013 Kasuistikk P1 IVF BMI 47 Induksjon;veksthemming/oligohydramnion+ omfalocele Anestesi/barnelege informert, venflon Misoprostol x 6 uten at hun fikk rier Amniotomi utføres

Detaljer