9. Helsepersonell KAPITTEL 9

Transkript

1 KAPITTEL 9 9. Helsepersonell Dette kapitlet handler om hva helsepersonell i ulike stillinger kan og bør gjøre for å forebygge og avverge omskjæring av jenter, samt oppgaver knyttet til å gi omsorg til jenter og kvinner som allerede er omskåret. Kapitlet er delt i to deler. Den første delen henvender seg til helsesøstre og leger i den kommunale helsetjenesten mens den andre delen henvender seg til leger og jordmødre i svangerskaps- og fødselsomsorg. Den offentlige helsetjenesten arbeider med barn og unge og deres foresatte på helsestasjonen, i barne- og ungdomsskolen, i den videregående skolen, på helsestasjoner for ungdom og på legekontorer og legesentre. På alle disse arenaene er det en naturlig oppgave for helsepersonell å arbeide med forebygging av omskjæring av jenter og hjelpe kvinner som allerede er omskåret. 110 Kapitlet inneholder også forslag til hvordan vi kan møte barn, ungdom og voksne kvinner som er blitt omskåret eller som tilhører folkegrupper som praktiserer omskjæring, hvordan vi kan innlede en samtale om temaet, når det er aktuelt å ta opp temaet og hvordan vi bør håndtere opplysningene som kommer frem.

2 Marit Egdetveit, 51 år, helsesøster, Lillehammer (fra Norge) Det er viktig at vi i helsevesenet tar initiativ og viser at vi har kunnskap og vilje til å være samtalepartnere og støttespillere. Ellers er det vanskelig for berørte å ta kontakt med oss. Vi må ha tillit hos de berørte kvinnene. I dette arbeidet tror jeg mer på personlig kontakt og samtaler enn en belærende pekefinger. Det er viktig å kunne ta et opp temaet uten å gjøre krav på en sannhet. Man må la mennesker gjøre opp sin egen mening. Holdningsendring tar tid, og vi må rom for å reflektere over ny kunnskap. Helsestasjonstjenesten er ofte nevnt i dette kapitlet, men stoffet kan brukes av alle som arbeider i helsetjenesten. Fastegens og andre egers ansvar Leger som arbeider i primærhelsetjenesten, møter barn, ungdom og kvinner som står i fare for å bli omskåret eller som kan være omskåret og kan trenge informasjon og helsehjelp. Det er viktig med et godt samarbeid mellom helsepersonell som arbeider forebyggende og fastlegene som skal behandle, vurdere og eventuelt henvise kvinnene videre til kirurgiske inngrep eller psykisk bearbeiding av traumet. I møte med kvinner fra aktuelle land kan det være relevant å spørre om kvinnen er omskåret og i så fall hvor omfattende omskjæring hun har fått utført, samt eventuelle komplikasjoner eller plager. Hun kan ha plager knyttet til omskjæringen uten at hun selv er klar over det, eller hun kan være uvitende om eksisterende muligheter til hjelp. Legen vil da kunne tilby henne en mer målrettet behandling. Seksualitet er også et tema som legene kan komme inn på. Kvinner som er infibulert, bør få informasjon om muligheten for defibulasjon og at det kan gjøres når hun selv ønsker det. Bruk gjerne informasjonsmateriell fra OK-prosjektet som hjelpemiddel i samtalen. Leger har også avvergelsesplikt ved mistanke om planlagt omskjæring, og de må også vurdere bekymringsmelding i saker der mindreårige jenter ikke får nødvendig helsehjelp fordi foresatte motsetter seg dette. Psykolog Amna Hassan fra Sudan på konferanse om omskjæring i Oslo i april 2001: "Det er vanskelig å endre folks holdninger, som psykolog forstår jeg det. A hegne om sin kultur er emosjonelt betinget. Det er en lang prosess, og en trenger kontinuitet i arbeidet mot omskjæring. Tross dyptgående og mange hundre års tradisjoner begynner innstillingen sakte å forandre seg. Det nytter." Kvinnelig omskjæring er et sensitivt tema, og mange kvinner er mer komfortable og åpne overfor en kvinnelig lege. Dette bør søkes sikret om mulig. Noen kvinner forteller likevel at personlighet og trygghet, og behovet for rask helsehjelp, som regel er viktigere enn legens kjønn. 111

3 Helsetjenestens oppgaver Den offentlige helsetjenestens oppgaver omfatter både forebyggende og behandlende helsearbeid. I forhold til omskjæring betyr det at helsevesenet har ansvar for å: forebygge omskjæring (ved å gi informasjon og jobbe for mer langsiktig holdningsendring) avverge omskjæring (iverksette tiltak for å hindre gjennomføring av planlagt omskjæring) gi oppfølging etter at omskjæring har funnet sted I møte med jenter og voksne kvinner fra aktuelle land har både helsesøstre, leger og jordmødre ansvar for å ta opp temaet og sikre at folk fra berørte grupper får nødvendig informasjon og hjelp. Det bør lages en plan for når temaet skal tas opp slik at det blir en planmessig gjennomgang. Forslag til godt egnede tidspunkter presenteres i "Forslag til huskeliste" for de ulike tjenestene (s ). Nyttig informasjonsmateriell Vi er OK. Hvorfor... Spørsmål og svar om vanlige plager for jenter og kvinner som er omskåret Omskjæring av jenter - det angår deg Retten til et fullverdig liv Ved første møte kan det kan være nyttig å spørre den enkelte om helsepersonell tidligere har snakket med dem om omskjæring. Hvis så er gjort, kan en få en samtale rundt hva som er gitt av informasjon og finne ut om det er noe en kan supplere. Kvinners liv og helse i eksilet veiledningshefte Brosjyre om norsk lov 112 Den enkelte helsesøster og lege bør finne ut hvem som skal ta opp temaet med foreldrene eller jenta, og fordeler ansvaret. Samtaler om omskjæring må journalføres på lik linje med andre samtaler og tiltak. Det gjør det lettere hvis en skal ta opp temaet senere eller hvis en vil unngå at temaet tas opp unødig.

4 Du kan forebygge omskjæring ved å informere foreldre fra aktuelle land om kvinnelig omskjæring med sikte på å forebygge at de omskjærer egne døtre. Kan gjøres individuelt og i grupper (se kapittel 6) informere lærere og annet relevant personale ved skole og barnehage om hva de bør passe på i forhold til forebygging, avverging og omsorg informere skolebarn (både gutter og jenter) med bakgrunn fra land der omskjæring praktiseres, om hva omskjæring er og de helsemessige konsekvensene av det (se kapittel 6 om informasjon i grupper og kapittel 11 om informasjon til skolebarn) informere og veilede andre faggrupper i kommunen eller bydelen Dette arbeidet kan med fordel gjøres i samarbeid med andre etater og ressurspersoner fra de aktuelle minoritetsmiljøene som arbeider mot omskjæring. Du kan avverge planlagt omskjæring ved å informere foreldre det er mistanke om har planer om å omskjære en datter, for å sikre at de avstår fra å gjennomføre en omskjæring av egen datter melde bekymring til barnevernstjenesten ved mistanke om planlagt omskjæring bistå barnevernet i samtaler med familien og jenta for å innhente informasjon melde bekymring til politiet dersom faren er så akutt at det antas å ta for lang til for barnevernet å fatte nødvendige tiltak Du kan gi omsorg til jenter og kvinner som allerede er omskåret ved å informere om naturlig anatomi og endringer ved omskjæring gi hjelp til å identifisere eventuelle plager som kan komme av omskjæringen og informere om muligheter til helsehjelp informere om kvinners seksualitet (se s.43) være observant på om jenta/kvinnen trenger hjelp til å bearbeide psykiske følger av omskjæringen For skolehelsesøstre: Vurder om skolen og lærerne trenger økt kunnskap for å ivareta omskårne jenter, herunder hvordan de kan forebygge stigmatisering og mobbing 113

5 Asha Barre, 31 år, sykepleier, Oslo = r;^ (opprinnelig fra Somalia) Vi i helsevesenet trenger kunnskap for å kunne ta opp temaet på en riktig måte. Vi kan ikke tvinge noen til å forkaste en av sine tradisjoner, for omskjæring er en del av et menneskes identitet. Mennesker går ofte i forsvar når de føler de blir angrepet. Det kan være veldig smertefullt å begynne å innse at noe man før trodde var positivt, nå ikke lenger har noen verdi. ar m Juridisk oppfølging Ved mistanke om planlagt omskjæring trer avvergelsesplikten i kraft. Hvis en omskåret jente under 16 år trenger medisinsk hjelp, men foreldrene motsetter seg dette, kan du melde fra til barnevernet. Barn over 16 år kan motta behandling uten at foreldrene er informert. Hvis det har funnet sted en omskjæring, og det er andre søstre i familien (primært hvis de er yngre), kan du melde bekymring til barnevernet om fare for at disse kan bli omskåret på et senere tidspunkt. Du kan også vurdere å sende bekymringsmelding til barnevernet for omsorgssvikt. Omskjæring er vanligvis ikke et uttrykk for generell omsorgssvikt, men omskjæring som har skjedd i eksil, kan vurderes som et uttrykk for at foreldre i hvert fall i denne saken har feilvurdert hva som er til barnets beste. Bekymring om omsorgssvikt kan meldes barnevernstjenesten. Helsepersonell har i prinsippet ikke rett til å anmelde gjennomført omskjæring til politiet hvis hensikten er at foreldrene straffeforfølges. Det henvises her til taushetsplikten. Nødvendige basiskunnskaper For å kunne utføre disse oppgavene anbefales det at helsepersonell har god kunnskap om: bakgrunnen for at omskjæring praktiseres og hvilke land som har tradisjon for å omskjære kvinner hva omskjæring innebærer og hvilke komplikasjoner det kan medføre 114

6 symptomene på at ei jente kan ha blitt omskåret, mulige komplikasjoner og konsekvenser og mulighet for helsehjelp juridiske retningslinjer bli seg bevisst sine egne holdninger til omskjæring av jenter Språklige utfordringer og bruk av tolk Når man skal ha en samtale med en som ikke kan norsk, må samtalen planlegges. Det er et mål at partene som snakker sammen, skal få uttrykke seg. For å oppnå dette må man som oftest bruke tolk. Se kapittel 6 om generelle retningslinjer for bruk av tolk og spesielle språklige og tolkefaglige utfordringer knyttet til temaet kvinnelig omskjæring. Tiltak i møte med familier med spedbarn og småbarn Når en helsesøster eller lege får kontakt med familier fra aktuelle land, er det viktig å ha en systematisk tilnærming til temaet omskjæring. Det er naturlig at det etableres et tillitsforhold før en går inn på temaet. Se kapittel 6 omhvordan man kan føre en slik samtale. Generelt sett er det viktig at man nærmer seg temaet på en åpen måte, som tilkjennegir at man har kunnskap om temaet, og at man søker å presentere det som et felles ønske om barnets beste. Samtalen kan for eksempel foregå slik: Tilkjennegi at du vet at omskjæring praktiseres i deres hjemland. Hvis utbredelsen er liten i det aktuelle landet, må du spørre om det er vanlig i den aktuelle gruppa. Tilkjennegi at du kjenner til at det arbeides mot omskjæring i hjemlandet. Spør gjerne om foreldrene kjenner til hva som gjøres i sitt hjemland for å få slutt på tradisjonen. Ta så opp til diskusjon hvordan denne familien håndterer denne praksisen, om de vil omskjære egne døtre. 115

7 Sannsynligvis vil foreldrene si at de er imot kvinnelig omskjæring, uansett faktisk holdning. Støtt dem da i deres uttrykte motstand, og ta opp til diskusjon hvordan de skal håndtere dette i forhold til disse aspektene: Ser de for seg en fremtid i Norge, eller ønsker å flytte hjem eller nærmere hjemlandet? Vil de kunne møte press om omskjæring fra storfamilien og slekten i hjemlandet eller en fremtidig ektemann? Hvordan vil de møte dette presset? Hvordan vil det være for datteren å komme tilbake til hjemlandet hvis hun ikke er omskåret? Hvordan skal de håndtere det? Hvis jenta alt er omskåret: Hvordan er det for henne å vokse opp i Norge som omskåret? Trenger hun hjelp? Du må gi informasjon om naturlig anatomi, kjønnsorganenes funksjon og hvilke endringer og skadevirkninger omskjæring kan medføre. Dersom jenta allerede har blitt omskåret, kan hun ha behov for oppfølging og hjelp. Det anbefales at man noterer i journalen at temaet er tatt opp og hvilken informasjon som er gitt. Dersom det fremkommer at barnet er omskåret, bør det også noteres i journalen. Dette er nødvendig for å sikre en planmessig fokusering på temaet og hindre at det tas opp unødig eller uten at samtalene bygger på hverandre. Det kan også være viktig å ha dokumentert at familien har fått informasjon dersom det i ettertid blir utført en omskjæring og man blir stilt til ansvar for om man har tatt opp temaet og hva man har gitt av informasjon i forhold til avvergelsesplikten. Det anbefales at man noterer hvilke tanker familien selv gir uttrykk for at de har om omskjæring. Dersom helsestasjonen har flere familier som kommer fra land der omskjæring praktiseres, kan man invitere til helseinformasjon der omskjæring er et av temaene. Ofte vil det være naturlig å ha en egen kvinnegruppe og en egen mannsgruppe, i hvert fall til et første grundig møte. Samarbeid med ressurspersoner som tilhører det aktuelle miljøet eller de aktuelle miljøene, er det ideelle. Se kapittel 6, avsnitt om "Forebyggende informasjons- og kommunikasjonstiltak" og om "Språklige utfordringer og bruk av tolk". I den nye 2 i lov om forbud mot kjønnslemlestelse slås det fast at helsepersonell er strafferettslig ansvarlig og kan risikere inntil ett års fengsel hvis vi får mistanke om at omskjæring vil bli foretatt og ikke prøver å avverge at det skjer. Se kapittel

8 Tiltak i barneskolen Ifølge anbefalingene i "Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten" bør skolestartundersøkelsen legges til femårsalderen. Noen steder blir barna tatt inn til skolestartundersøkelse etter skolestart hos helsesøster på skolen. Da vil foreldre og barn møte skolelegen og helsesøster. Denne ulike praksisen medfører at ikke alle foreldre og barn møter skolens lege. Når barna er i småskolen, vil det oftest være både riktig og mest naturlig at temaet omskjæring tas opp med barnets foresatte. Helsesøster og legen på skolen (der det er lege) blir enige om hvem som har ansvar for gjennomføring. Generelt vil man anbefale at barnet ikke er til stede under samtalen (se kapittel 6, s. 76 om barns tilstedeværelse ved samtaler). Helsesøster har et helsekort på de fleste barna som begynner på skolen. Noter i helsekortet når du tar opp temaet. Hvis tidligere samtaler er dokumentert, er det naturlig å henvise til disse og for eksempel spørre om foreldrene har spørsmål rundt temaet. Man kan også spørre om de har tenkt over hvordan de vil møte et eventuelt press fra familien hvis de reiser til steder der man kan få utført omskjæring. I skolen møter ikke helsesøster foreldrene så regelmessig og ofte som på helsestasjonen, og det er ikke alltid mulig å bruke tid på å opparbeide et tillitsforhold til foreldrene før du tar opp dette temaet. Husk at barnets alder når inngrepet utføres kan være svært forskjellig. Dersom barnet ikke er født i Norge, kan hun være omskåret før innvandringen. Noter i helsekortet/journalen både at temaet har vært tatt opp og hvilken informasjon foreldrene gir. Dersom det fremkommer av samtalen at barnet er omskåret, bør det noteres i helsekortet, også eventuelle opplysninger om grad av omskjæring, alder da inngrepet skjedde og eventuelle helseplager, tidligere og nåværende. Dersom jenta er omskåret, må foreldrene informeres om plager barnet kan ha nå eller kan få senere, og muligheter for helsehjelp. Det omfatter blant annet tilbud om defibulasjon hvis jenta er infibulert. Forteller foreldrene at jenta ikke er omskåret, bør de få grundig informasjon om loven mot kjønnslemlestelse og bakgrunnen for denne. Her er det en mulighet til å få en samtale med foreldrene om omskjæring av jenter (se "Forebygging gjennom kunnskap og tillit", kapittel 6). Erfaring viser at det som regel er lettest å skape en konstruktiv dialog dersom man tar utgangspunkt i foreldres ønske om barnas beste, og at man antar at de er imot omskjæring av jenter. Da kan man diskutere hvordan de vil møte eventuelt press fra slekta om å få utført omskjæring, om det kan være nødvendig å beskytte jenta under reise til opprinnelsesland, og hvordan dette kan gjøres. Det kan være lurt å gi foreldrene tilbud om OK-prosjektets informasjonsmateriell, både skriftlig materiell og filmer (se bakerst i boka). 117

9 Når helsesøster eller legen har samtale med barn fra aktuelle land, kan det være naturlig å snakke om omskjæring og eventuelt gi informasjon som er tilpasset barnets alder. Dersom man skal snakke om personlige erfaringer knyttet til omskjæring gjøres dette vanligvis best i en-til-øn-samtale, mens mer generelle problemstillinger kan diskuteres i grupper med andre med samme bakgrunn. Tiltak i ungdomsskolen og den videregående skolen Her kan det være aktuelt å ta opp temaet både i grupper med jenter fra aktuelle land, og somklasseundervisning. Se kapittel 6 om ulike problemstilinger og hva slags informasjons- og hjelpebehov jenter fra berørte land kan ha, og kapittel 11 om undervisning om omskjæring i skolen. Gutter fra berørte land har også behov for faktakunnskap, og de kan med fordel inviteres i egne grupper. Man må være oppmerksom på at temaet kan øke jenters sårbarhet og vekke sterke følelser blant gutter. For eksempel har det vært enkelte tilfeller der gutter har fått informasjon om praksisen, og i sjokk Materiell spesielt egnet til bruk for ungdom : over inngrepets alvorlighet proklamert at de ikke ønsker å gifte Vi er OK. seg med omskårne jenter. Selv om dette kan være et positivt tegn til Retten til et fullverdig liv- et undervisningsopplegg endring, kan det oppleves svært om omskjæring for ungdomsskolen og den negativt av jenter som allerede er videregående skolen. Video og veilederhefte omskåret. Kun til bruk for berørte enter: Kvinners liv og helse i eksil- Veiledning for drift av samtalegrupper med kvinner fra land der kvinnelig omskjæring praktiseres K n til bruk i er onli konsult ' n: Hvorfor... Spørsmål og svar om vanlige plager for jenter og kvinner som er omskåret 118

10 Oppgaver overfor skolens øvrige personale Som helsesøster må du synliggjøre for lærerne på skolen at omskjæring er et aktuelt tema. Det kan du gjøre på forskjellige måter: Du kan gi undervisning til lærerne og ta opp temaet generelt eller hente inn annen ekspertise. OK har laget en egen undervisningspakke til dette formålet. Se bakerst i boka. Du kan sørge for at skolen har aktuelt materiale både til undervisningen og for lærerne. Du bør informere lærere, også kroppsøvingslærere, og eksamensvakter om mulige plager og symptomer etter omskjæring. For eksempel kan jenter som er infibulert trenge lengre tid på toalettet, noe som under eksamen kan det bli tolket som forsøk på å jukse. I kroppsøvingstimen kan noen infibulerte jenter ha vansker med å hoppe over bukken fordi de har problemer med å få bena langt nok ut, eller de kan være sjenerte for å dusje sammen med andre. Be lærer henvise til helsesøster for nærmere samtale dersom hun tror jenta kan trenge det. Den enkelte jente som er omskåret skal skjermes. Det er ikke nødvendig at klasselæreren vet alle detaljer om jenta. Hva læreren bør vite, er avhengig av hvordan det berører jentas skolesituasjon og hva læreren må vite for å ivareta jentas interesser. Dersom helsesøster mener at læreren bør få informasjon om at omskjæring er utført, bør det skje i samråd med den jenta det gjelder. 119

11 Tiltak i møte med ungdommer på helsestasjon for ungdom Helsestasjoner for ungdom oppsøkes av mange forskjellige årsaker. Når det gjelder omskjæring, kan jenter både søke svar på spørsmål i forbindelse med bekymringer og undring over hva som har skjedd med kroppen deres og få hjelp med spesifikke problemer. Omskårne jenter kan ha komplikasjoner som trenger spesiell oppfølging. - I Aktuell problematikk kan være sterk undring over naturlig anatomi og anatomiske endringer ved omskjæring, om de "ser normale ut", menstruasjonssmerter, problemer med å gjennomføre samleie, redsel for hva kjæresten vil si når han/hun oppdager at hun er omskåret, ønske om å bli åpnet (defibulert), infeksjoner, cyster, kuler, arrvev eller psykiske problemer. Når det gjelder eventuelle psykiske konsekvenser av inngrepet, må man nærme seg dette med omhu. Jenter kan ha tanker og bekymringer knyttet både til erfaringen med selve omskjæringen og det å leve som omskåret i et samfunn der dette ikke er vanlig. Det er ikke alltid unge ønsker eller kan snakke om minner om selve omskjæringen. Det er derfor viktig å gi jenta rom til selv å utforme og utforske hva hun ønsker å ta opp med deg. Jenter som er infibulert, kan føle seg sjenerte overfor jenter med en annen bakgrunn fordi opplever at deres underliv ser annerledes ut. De kan også være usikre og sjenerte fordi de ikke kan fungere på samme måte seksuelt. De må åpnes før de kan ha samleie. Dette kan bidra til at mange føler sinne mot sine egne foreldre og deres kulturtradisjoner. Også jenter og gutter fra samme land kan ha ulike meninger om omskjæring og ulike erfaringer. Det samme gjelder mellom voksne og barn. Dette kan bidra til at jenter ikke alltid har noen de føler de kan snakke med om disse intime tingene, heller ikke i sin egen gruppe. Helsesøster kan derfor være en viktig samtalepartner som de kan snakke med om flere aspekter ved kvinnelig omskjæring og livet i eksil. Ikke alle jenter er klar over hvilke forandringer som er gjort med kjønnsorganet deres. Det kan være nyttig å vise dem en tegning over de naturlige anatomiske forholdene og hva som gjøres når ei jente blir omskåret. De fleste snakker ikke med foreldrene sine om seksualitet og hva omskjæringen har gjort med dem. Samtalen med legen eller helsesøster på helsestasjonen for ungdom kan være den første der de berører dette temaet. 120 En av målsettingene for helsestasjoner for ungdom må være å veilede ungdommen i spørsmål omkring deres seksualitet. Jenter og gutter må få informasjon om hvordan de kan ha et optimalt godt seksualliv. For det elskende paret er tryggheten på hverandre og samspillet mellom partene viktig for at de begge skal oppleve

12 seksuallivet tilfredsstillende. Kunnskapen om hvordan de erogene sonene kan virke stimulerende er viktig å formidle. Også kvinner som er omskåret kan oppleve seksuell lyst og glede, og mange opplever også orgasme. Se avsnittene om seksualitet via stikkordregisteret bakerst i boka. For mange infibulerte jenter kan det være en stor avgjørelse å bestemme seg for at hun vil åpnes (defibuleres). Et slikt inngrep kan stride både mot hennes egne forestillinger og mot oppfatninger i hjemmet, som tilsier at dette vanligvis ikke blir gjort før ved inngåelse av ekteskap. Ei jente som ønsker eller trenger å åpnes, kan derfor ha behov for å forberede seg psykisk gjennom flere samtaler. Om jenta skulle utebli fra avtalen på sykehuset når operasjonen er blitt bestemt, kan årsaken ligge i at forberedelsene ikke har vært gode nok for henne. Det er viktig at hun blir kontaktet av de som henviste henne til sykehuset, og at hun blir fulgt opp videre. v ø CD 2 CD CD v CD 1/1 0 3 CD Dersom jenta er under 16 år og har store helsemessige problemer som følge av omskjæringen, som for eksempel sterke menstruasjonssmerter, og foreldrene nekter henne operasjon eller annen medisinsk hjelp, må lege vurdere å melde bekymring til barnevernet slik at de kan fatte vedtak som sikrer at jenta får nødvendig medisinsk hjelp. Jenter over 16 år kan få medisinsk behandling, herunder defibulering, uten at foreldrene er informert. I alle landets helseregioner er det en lege og jordmor som har et spesielt ansvar for den medisinske oppfølgingen av omskårne kvinner. Flere sykehus har også tilbud om at kvinnene kan ringe direkte for å bestille konsultasjon uten å behøve henvisning fra fastlege. På OK-prosjektets hjemmeside, kan du gå inn på [>Kontakt >Helsehjelp] for å finne frem til de som er aktuelle i din region (s.181). 121

13 ṿ. "CD CD Denne delen av kapitlet henvender seg primært til jordmødre og leger som under svangerskaps- og fødselsomsorg kommer i kontakt med kvinner som er omskåret. Kvinner som er omskåret, vil ha ulike problemer ved svangerskap og fødsel på bakgrunn av ulike inngrep og tidligere og nåværende komplikasjoner av omskjæringen. Mange omskårne kvinner er ikke klar over at så mange av deres helsemessige komplikasjoner kan skyldes omskjæringen. Derfor må man gi kvinner god tid til å fordøye informasjon og gjerne gi rom for gjentakelser, spørsmål og oppklaringer underveis. Komplikasjoner som kan påvirke svangerskapsomsorg og fødsel omfatter cyster, keloiddannelse, svekket elastisitet og trang åpning på grunn av infibulasjon eller arrdannelser og sammengrodd vev. Mange kvinner kan også oppleve utfordringer av mer psykososial art. Mange kan oppleve angst og smerte wa på grunn av tidligere smertefulle erfaringer (retraumatisering s.41). En annen utfordring er frykt for fordømmelse og negative holdninger fra norsk helsepersonell. Andre frykter også at helsepersonell i Norge ikke har god nok kunnskap til hvordan de skal håndtere infibulerte kvinner i fødsel. Derfor er det viktig at du sikrer at du har nok kunnskap og formidler at du både har trygg faglig kunnskap og respekt for den kvinnen du behandler. Det kan være nødvendig å ta seg ekstra god tid til omsorg og til å gi ganske 1 grunnleggende informasjon om kropp, anatomi, fødselsprosses - og sykehusets tilbud, så som tilbud om smertelindring, tolk osv. 122

14 Det er hovedsakelig kvinner som er blitt infibulert som har problemer ved fødsel. Dersom en infibulert kvinne føder uten tilgang til kvalifisert fødselshjelp, kan følgende obstetriske komplikasjoner forekomme: Risvekkelse med forlenget utdrivningsfase på grunn av uelastisk arrvev. Dette kan medføre alvorlige skader på barnet. For kvinnen kan det bety at hun får trykksår i vevet, som kan resultere i fistler hvis ikke hun får rask hjelp. Ristorm som kan medføre betydelige lesjoner og kraftige blødninger som kan gi dødelig utgang. m 17.. "CD (O For å forebygge slike komplikasjoner er det viktig at alle sykehus har rutiner for håndtering av infibulerte kvinner i fødsel, og at personalet er kvalifisert for dette. Kalgacal Hassan, 36 år, jordmor, Stavanger (fra Somalia) 64 Som jordmor og venninne opplevde jeg at mange hadde komplikasjoner, og jeg har jo også født selv. Etterhvert begynte jeg å reflektere over om problemene kunne skyldes omskjæringen. Dette lærte jeg mer om gjennom jobben min som jordmor. Da innså jeg også at omskåme kvinner ikke hadde et godt nok tilbud. Jeg ønsker å bedre situasjonen for disse kvinnene og samtidig jobbe for å avskaffe denne praksisen som er totalt unødvendig 123

15 I møte med berørte kvinner? x CD tll CD v CD U) 0 3 CD I mange av de landene de omskårne kvinnene kommer fra, er det ikke vanlig å gå til regelmessige svangerskapskontroller. Det første møtet med jordmor/lege i Norge er derfor av avgjørende betydning for hennes videre kontakt med helsevesenet. Hvis kvinnen opplever å bli behandlet med respekt og empati av en erfaren person, kommer hun tilbake. Vurder nøye hvilke begrep du bruker på omskjæring, slik at du finner et begrep som favner riktig type omskjæring og samtidig fremmer en god dialog. Se s. 15 om valg av begreper. Det er viktig at helsepersonell tør å snakke om omskjæring og spørre kvinnen om hun er omskåret. Da vil hun vite at helsepersonellet er åpne for å snakke om temaet og at de er opptatt av hvordan de kan møte henne. Når en først har tatt opp temaet, viser erfaring at dialogen som regel går greit. Kvinner er vanligvis interessert i kunnskap om egen kropp og helse. Vurder behov for tolk, og bruk kvinnelig tolk. Se s.84, avsnittet om språklige utfordringer og bruk av tolk. Vær godt forberedt Det er viktig at kvinnen ikke opplever at helsepersonell har en fordømmende holdning. Noen kvinner opplever seg uønsket i vårt land fordi de er omskåret. For å bli deg din egen rolle bevisst og oppøve lydhørhet i kommunikasjon slik at misforståelser i størst mulig grad kan unngås, er det viktig at du setter deg godt inn i Anbefalt materiell til egen skolering Video : Så langt har vi kommet - Dialog rundt kvinnelig omskjæring En dokumentarfilm av Rachel Issa Djesa som Somaliske kvinners i dialog med jordmødre og gynekologer ved sykehuset i Tromsø. Video: Brutt taushet Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring Informasjonshefte: Hvorfor... Spørsmål og svar om vanlige plager for jenter og kvinner som er omskåret Se kap. 13 "Ressurser og referanser" for nærmere opplysninger. problematikken på forhånd. Da unngår du lettere at viktige temaer forties eller at du overfokuserer på temaer som ikke oppleves som relevante for kvinnen. Vi vil anbefale at du, i tillegg til informasjonen i felleskapitlene i denne boka, gjennomgår følgende - gjerne i fellesskap med de andre på din arbeidsplass i form av et arbeidsseminar eller liknende: 124

16 Den første samtalen i svangerskapet Vurder om det er mulig å sikre at kvinnen i størst mulig grad får oppfølging av kvinnelig helsepersonell, dersom hun ønsker dette. Vurder behov for tolk, helst kvinnelig. Da kan man få en grundig anamnese og få avklart spørsmålet om omskjæring. Spør kvinnen om hun er omskåret, type omskjæring. Hvis hun er infibulert, kan du spørre om hun er åpnet, eventuelt hvordan og hvor mye. Spør også om eventuelle tidligere erfaringer, eventuelle plager eller komplikasjoner av omskjæringen og tanker om hvorvidt dette kan få konsekvenser for svangerskap og fødsel. Det kan være lurt å bruke tegninger eller bilder for å illustrere og klargjøre informasjonen. Hvis kvinnen er infibulert, bør hun få tilbud om åpning (defibulasjon) under svangerskapet. Gi grundig informasjon om hvordan defibulasjon utføres før eller under fødselen, og gi kvinnen tid til refleksjon frem til neste kontroll. Forklar at dersom hun ønsker defibulering før fødselen, så må dette bestemmes i god tid, slik at inngrepet kan foretas når det er mest hensiktsmessig, dvs. i andre trimester. Dette er en periodemed obstetrisk ro, en god periode av svangerskapet med lite belastninger. Fødselen kan deretter forløpe som hos ikke-omskårne kvinner. Henvis eventuelt for grundigere undersøkelse til en av de ansvarlige i spesialisthelsetjenesten i din region (se kapittel 13, s.181). Flere leger har rapportert at mange kvinner kommer for å søke om defibulasjon for sent i svangerskapet og må avvises. Presiser derfor betydningen av å komme i god tid. Vær oppmerksom på om kvinnen frykter at keisersnitt kan tas unødig på grunn av helsepersonells manglende kunnskap om infibulasjon. Informer i så fall om håndtering av infibulerte kvinner i fødsel, og avklar at keisersnitt ikke brukes som en 'løsning" i forhold til infibulasjon. Dokumenter i svangerskaps-journalen om kvinnen er omskåret og hvilken type omskjæring hun er blitt utsatt for. Få også frem hvilken holdning kvinnen og mannen hennes har til omskjæring. Senere kontroller For kvinner som er infibulert, må man ta opp igjen spørsmålet om defibulasjon før eller under fødsel. Informer om hvordan defibulasjon skjer under fødselen. Forklar forskjellen på ordinære episiotomier og defibulasjon, og retningslinjer for resuturering av de ulike typer klipp og rifter. Fortell om fordeler og hvilke forandringer de kan oppleve etter defibulasjon. Illustrer gjerne med tegninger eller bilder. Ved henvisning til ultralyd-screening (uke 18), vurder om du bør legge ved en henvisning til vurdering av defibulasjon. 125

17 x ø a CD m Informer om naturlig anatomi og dens funksjon under fødsel. Ta opp hvordan helsepersonell kan imøtekomme eventuelle spesielle behov på grunn av omskjæringen. Fortell om helseskadelige følger av omskjæring og om norsk lovgivning vedrørende omskjæring med tanke på holdningsendring for å forebygge en eventuell datters omskjæring på sikt. Informer grundig om fødselsprosessen, omsorgstilbud, herunder smertelindring. Omsorg under fødselen Hvorvidt kvinner som er omskåret krever ekstra behandling og omsorg, vil variere med type omskjæring, senere komplikasjoner, opplevelsen av egen omskjæring og møter med helsepersonell. En del kvinner som er omskåret, kan oppleve ekstra usikkerhet i møte med norsk helsepersonell, blant annet i form av angst for helsepersonells reaksjoner på at de er omskåret. Andre former for angst kan være: Angst for gynekologiske undersøkelser og instrumenter Angst for helsepersonells manglende kunnskaper og derav følgende feilbehandling, for eksempel i forbindelse med keisersnitt. Det har lenge vært en overhyppighet av keisersnitt blant somaliske kvinner i Norge, og i hjemlandet deres er ofte dødeligheten i forbindelse med keisersnitt høy. Angst for smerter i forbindelse med fødselen. Smertene kan gi assosiasjoner til den gangen kvinnen ble omskåret. Angst for smerter etter fødselen. En del kvinner kan ha redusert elastisitet i vevet, ofte på grunn av arrdannelser. Det betyr at selv kvinner som ikke er infibulert eller som er defibulert, kan ha behov for økt episiotomi, og man må vurdere dette nøye underveis. Det samme må smertelindring og ekstra omsorg for å redusere redsel og usikkerhet. 126

18 En kvinne som er infibulert, og ikke enda defibulert, må defibuleres under fødsel. Det er ikke nok å foreta episiotomier, og de aller fleste kvinner ønsker selv sterkt å bli defibulert. Defibulasjon kan utføres av jordmor eller lege. Bruk tolk ved behov. Avklar med kvinnen om tolken skal være til stede hele tiden. Vær spesielt oppmerksom på behovet for smertelindring. Hvis vaginaleksplorasjon er umulig eller vanskelig, kan man vurdere anal eksplorasjon. Fødselen hos en infibulert kvinne ledes på vanlig måte frem til utdrivningsfasen. Bedøvelse må legges ved presseperiodens start. Vevet i infibulasjonen bedømmes med hensyn til adekvat bedøvelse. Infiltrasjonsanestesien kan senere suppleres med en pudendalblokade. Hvis det oppstår problemer ved kateterisering, kan barnekateter eventuelt brukes. Bedøvelse ved klipp av defibulasjon må tilpasses tykkelsen på vevet i det infibulerte seglet. Infibulasjonsen klippes så langt at uretra blir synlig. Suturering: Hvis området svarende til klitoris er blottet, bør eventuelle nerveender dekkes med hud. Sidene i den oppklipte infibulasjonen sutureres hver for seg. ø m Keisersnitt (sectio) Mange kvinner er redde for keisersnitt. Dette gjelder kanskje særlig kvinner fra fattige land med dårlig helsevesen, der inngrepet der ofte er forbundet med stor risiko. Det er derfor viktig å informere godt hvis man blir nødt til å gripe inn i fødselsforløpet. Mange misforståelser og mye angst kan unngås hvis man allerede i graviditeten har forklart kvinnen/paret hvorfor man tyr til keisersnitt. Forklar at helsepersonell generelt ønsker at kvinner skal føde vaginalt, da dette generelt regnes som best for både mor og barn. Men det må opplyses at keisersnitt i enkelte tilfeller vurderes som nødvendig for å sikre barnets og/eller morens helse. Det er viktig å understreke at man kan få flere barn selv om man har tatt keisersnitt, og at kvinnen som regel også kan føde vaginalt etter ett keisersnitt. Man bør opplyse om at opptil tre påfølgende keisersnitt er mulig, men at det anses som risikofylt med flere påfølgende keisersnitt. 127

19 Utreisesamtale (post partum-samtale) Utreisesamtale er viktig og bør gjennomføres av den jordmoren som har hatt fødselen- Husk tolk. Gi god informasjon til kvinnen angående hvordan hun ser ut nedentil. Tegn og forklar. Tilby eventuelt bruk av speil slik at kvinnen kan se selv. Erfaring viser at kvinner ofte tror det ser langt verre ut enn det er. Forklar eventuelt forandringer etter defibulasjon. Bruk informasjonsheftet Hvorfor... og illustrasjoner fra Kvinners liv og helse i eksil. Forklar grundig hvordan hun kan forebygge infeksjoner og sikre god sårheling i etterkant, blant annet med grønnsåpebad og vaselinkompresser for å hindre sammengroing. Klipp- og sårflater kontrolleres før hjemreise og ved seksukerskontrollen. Kontroller om det er oppstått problemer med urineringen, og instruer bekkenbunnstrening. Informer om kontroll hos fastlege seks til åtte uker etter fødsel. w iø 4*4 *. z.,.4 11g4 i ork lp 128

20 CD co ]uridiske retningsinfer for helsepersonell Det følger av kjønnslemlestelsesloven 1 (s. 61) at kvinnelig omskjæring og medvirkning til dette er forbudt ifølge norsk lov, enten omskjæringen skjer i Norge eller utlandet, og uavhengig av eventuelt samtykke fra jenta eller kvinnen selv. Loven omfatter også forbud mot å sy sammen igjen (re-infibulere) en infibulert kvinne etter behandling som har krevd åpning, så som fødsel, abort eller annet. Den forsterkede avvergelsesplikten i 2 slår også fast at helsepersonell er strafferettslig ansvarlig og kan risikere inntil ett års fengsel hvis de får mistanke om at omskjæring vil bli foretatt og ikke søker å avverge at det skjer. I tillegg er lov om helsepersonell m.v. av nr. 64 (helsepersonelloven) aktuell i denne sammenhengen. Taushetsplikt Helsepersonell har profesjonsbasert taushetsplikt. Det følger av helsepersonelloven 21 at helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får kjennskap til i egenskap av å være helsepersonell. Opplysninger om at et barn eller en ung jente er blitt kjønnslemlestet, vil være underlagt taushetsplikt etter bestemmelsen. Helsepersonells profesjonsbaserte taushetsplikt er strengere enn den forvaltningsmessige taushetsplikten. Helsepersonellets taushetsplikt er ikke absolutt. Uten samtykke kan opplysninger bare gis videre når det er utrykkelig fastsatt i lov eller klart forutsatt at taushetsplikten ikke skal gjelde. Mistanke om planlagt omskjæring fritar fra taushetsplikten. Dette er ytterligere presisert med forsterkningen av kjønnslemlestelsesloven. NB! Opplysninger kan uten hinder av taushetsplikten gis videre dersom pasienten samtykker. 129

21 x v.. m co Opplysningsrett Opplysningsretten innebærer at helsepersonell har rett til å gi opplysninger videre, men de har ikke plikt til det. Helsepersonell må selv vurdere om opplysningene skal gis videre. Overordnede rammer for en slik vurdering vil følge av kravet til forsvarlig yrkesutøvelse, jf. helsepersonelloven 4 og 23 nr. 4. I forarbeidene til helsepersonelloven 23 nr. 4 uttales det:.hensynene som taler for å bryte taushetsplikten, må veie vesentlig tyngre enn hensynet som taler for å bevare taushet. Det vil være tilfeller hvor videreformidling av informasjon er egnet til å motvirke skader av et visst omfang, for eksempel hvis helsepersonell får kunnskap om at pasienten er en kriminell som er til fare for sine omgivelser. Derimot vil ikke ethvert brudd på straffeloven tilsi at taushetsplikten må vike. Ved spørsmål om mishandling har det l praksis blitt vektlagt hvorvidt fornærmede selv ønsker saken anmeldt, samt overtredelsens omfang. Det er antatt at taushetsplikten først kan vike hvis det dreier seg om en grov legemsbeskadigelse efter straffeloven.» (Ot.prp. nr.13 ( ): side 228) Denne bestemmelsen kan være relevant når det gjelder kjønnslemlestelse. Spørsmålet om hvorvidt det foreligger en rett til å sette taushetsplikten til side, forutsetter en konkret vurdering fra helsepersonellet. Som det fremgår av forarbeidene, skal det mye til før taushetsplikten kan settes til side, men gjennom forsterkningen av kjønnslemlestelsesloven er det gjort klart at avvergelsesplikten er overordnet taushetsplikten. Hvis man har mistanke om at omskjæring er blitt gjennomført, trengs en mer nøye vurdering av hensynet til barnets beste. Ifølge Helsedepartementet anses det generelt ikke å foreligge adgang for helsepersonell til å gi opplysninger til politiet om at omskjæring har funnet sted år h nsi Itkun r ål anmelde lovbruddet ut fra straffehensyn. II I) O pplysningsplikt overf or barneverne t (j\j l ) wl- li i Opplysningsplikten innebærer at helsepersonell har en lovbestemt plikt til åj L' opplysninger videre. Etter helsepersonelloven 33 annet ledd har helsepersonell plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Bestemmelsen kan være relevant ved kjønnslemlestelse. Plikten til å gi opplysninger videre til barnevernet aktualiseres der: man har mistanke om at omskjæring er planlagt, og man mener barnevernets innsats er nødvendig for å avverge at dette skjer. omskjæring har funnet sted og foreldrene ikke sørger for eller motsetter seg at hun får nødvendig helsehjelp, etter legens vurdering. Da kan barnevernstjenesten i henhold til barnevernloven 4-10 fatte vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling. 130

22 omskjæring har funnet sted, og det finnes flere søstre i familien som kan være i fare for å bli omskåret. man ønsker en vurdering av foresattes omsorgsevne hvis de har omskåret en datter mens hun bodde i eksil. Opplysningsplikt overfor politiet For å avverge: Etter helsepersonelloven 31 har helsepersonell plikt til å varsle politiet dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person. Det uttales i lovens forarbeider: «l bestemmelsen åpnes det for at helsepersonell kan gi opplysninger for å avverge alvorlige skader på mennesker. Denne opplysningsretten vil normalt ikke gå lenger enn det som følger av det generelle unntaket i 23 nr. 4, se kommentaren til denne. Den innebærer imidlertid at helsepersonell kan gi opplysninger utover det som følger av opplysningsplikten i straffeloven 139. Dette kan for eksempel være aktuelt for å avverge forbrytelser som ikke er oppregnet i denne bestemmelsen, eller hvor øvrige vilkår ikke er oppfylt. Det kan for eksempel være for å hindre at en person som verbalt eller fysisk gir uttrykk for å ville utøve vold får utfolde seg.» (Ot.prp. nr. 13 ( ) : side 232) Skal man anmelde gjennomført omskjæring? Dersom helsepersonell får kjennskap til at kjønnslemlestelse allerede har funnet sted, vil vedkommende ikke kunne sette til side de lovpålagte taushetspliktsreglene. Det finnes imidlertid bestemmelser i regelverket forøvrig som i visse tilfeller åpner for opplysningsplikt og opplysningsrett når kjønnslemlestelse allerede har funnet sted. Om man skal melde fra om en kjønnslemlestelse som allerede har funnet sted, må vurderes opp mot hensynet til taushetsplikten i disse lovene. Man kan melde bekymring til barnevernet spesielt i tilfeller der det er nødvendig for å: vurdere om det er andre jenter i familien som kan være i fare for å bli omskåret. vurdere og sikre behov for nødvendig helsehjelp. vurdere familiens omsorgsevne. Dersom hensikten med å melde fra kun er å straffe et brudd på loven, er det Sosialog helsedirektoratets oppfatning at hensyn som ligger til grunn for taushetsplikten må veie tyngre. For helsepersonell er dette nærmere omtalt i Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring, utgitt av Statens helsetilsyn. For mer detaljert informasjon om juridiske retningslinjer og vurderinger, se kapittel 5 om loven mot kjønnslemlestelse. 131

23 xd V.. m o fd {fl CD V rd N 0 CD Rutiner for oppfølging av arbeidet mot omskjæring Helsepersonell har et spesielt ansvar for forebygging av kvinnelig omskjæring og for å yte helsehjelp og gi informasjon til jenter og kvinner som er omskåret. Når og hvordan det praktiske arbeidet skal utformes og utføres, bør avklares i den enkelte bydel og kommune. Det er viktig at det lages en plan for både å sikre at temaet tas systematisk opp og at det settes av tilstrekkelig tid og ressurser til dette. På de følgende sidene har vi imidlertid lagt ved et forslag til rutiner for helsetjenesten. Disse forslagene kan brukes som utgangspunkt for utarbeidelse av lokale rutiner. De kan også brukes som utgangspunkt for det praktiske arbeidet. Ta gjerne kopi av det som er aktuelt for deg. Huskelistene i denne boka er i store trekk utarbeidet av Stovner helsestasjon i Oslo, hvor de også er prøvet ut og revurdert. Andre helsestasjoner i Oslo har utviklet sine egne huskelister på basis av denne, herunder Manglerud (nå Østensjø) bydel. Huskelistene her tar utgangspunkt i Stovner og Manglerud sine huskelister med enkelte egne justeringer fra OK-prosjektet. Det er viktig å være godt forberedt til alle samtaler, inklusiv en nøye vurdering av behovet for tolk. Ofte er det mer nødvendig enn man er klar over. Man bør også ha satt seg grundig inn i problemstillingen og ha tilgjengelig informasjonsmateriell som kan brukes i samtalen. Det meste av OK-prosjektets materiell er oversatt til flere språk, og dette bør bestilles på forhånd og ligge klart til samtalen. Nyttige verktøy omfatter: Anbefalt materiell til egen kompetanseheving: Video: Brutt taushet Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring Til bruk i undervisning og samtaler: Vi er OK. Hvorfor...Spørsmål og svar om vanlige plager for jenter og kvinner som er omskåret Brosjyre om norsk lov Lysark og illustrasjoner. Se vedlegg til Kvinners liv og helse i eksil. For mer informasjon, se ressurser i kap

24 Forslag til: Huskeliste for barnekontrollen Ha en liste over aktuelle land tilgjengelig (se s ). Ta opp temaet på hjemmebesøket etter fødselen eller på 6-akerskontrollen med dem som har fått en datter. Sett av litt ekstra tid til samtalen. Informer om at det er rutine ved helsestasjonen å ta opp temaet kvinnelig omskjæring med alle fra land der denne praksisen er utbredt. Ta gjerne utgangspunkt i mors helse og hva som står i svangerskapsjournalen. Har hun plager, komplikasjoner og spørsmål? Informer om naturlig anatomi og funksjon, og hvordandette endres og skades ved ulike typer omskjæring. Bruk gjeme heftene Vi er OK, Hvorfor... og illustrasjoner fra Kvinners liv og helse i eksil og la moren få en kopi. Spør hva foreldrene tenker om omskjæring av datteren sin. Spør gjeme om hvordan man jobber mot praksisen i deres hjemland. Fortell om det norske arbeidet mot omskjæring av jenter og begrunnelsen for dette. Spør hvordan familien kan passe på datteren sin for å hindre at hun blir omskåret. Ta opp eventuelt press fra slektninger etc. Informer om lov om forbud mot kjønnslemlestelse. Del ut brosjyre med lovteksten. Informer om at alle typer inngrep (også såkalt sunna) i jenters kjønnsorganer er forbudt. Hvis barnet ikke er født i Norge, ta opp temaet når du møter familien - og noter om barnet allerede er omskåret hvis du får vite det. Ta opp temaet igjen ved 4-årskontrollen. Se nærmere beskrivelse for seksukerskontrollen. Hvis familier forteller at de skal på ferie, kan du ta opp temaet igjen. Spesielt blir det viktig å ta opp familiens tanker om hvorvidt de kan oppleve press fra slekt og familie i hjemlandet, og hvordan de kan imøtegå dette. Ta også opp om det er fare for at slektninger kan omskjære jenta mot deres viten eller vilje. Understrek at lovforbudet mot omskjæring for de som bor i Norge, også gjelder dersom omskjæringen skjer i utlandet. Får du mistanke om at omskjæring planlegges, ta det opp med foreldrene og vurder bekymringsmelding til barnevernet. Husk din avvergelsesplikt. Tilby foreldrene at jenta undersøkes av lege, som kan skrive en attest om at hun ikke er omskåret. En slik attest kan brukes som motargument mot familie som presser på for omskjæring, ved at det henvises til familiens fare for strafferettslig forfølgelse hvis de tvinger gjennom omskjæring av jenta. Gi familien informasjonsmateriell på aktuelt språk og gjennomgå dette med dem. Noter i journalen at temaet er tatt opp og hva foreldrene sier. Lag en plan for når og hvordan temaet skal tas opp neste gang. i 133

25 Forslag tie Huskeliste for skolehelsetjenesten Ha tilgjengelig oversikt over i hvilke land Ved frykt for omskjæring: omskjæring av jenter praktiseres (se s ). for hånden, og ta temaet opp når det blir naturlig å gjøre det. Du kan starte samtalen med å si: "Vi vet at i dine foreldres hjemland blir jenter omskåret. Har det skjedd med deg?" Ta så opp om hun har spesielle ønsker eller behov i den anledning. Informer om mulighet for å få attest som dokumenterer at jenta ikke er omskåret. Dette kan brukes preventivt ved reise til hjemlandet der man frykter sosialt press for omskjæring. Sammen med en brosjyre om lovteksten kan et slikt dokument hjelpe til å forebygge press eller Ta opp temaet i første møte med foreldrene/omsorgspersonene. Det er ikke ofte skolehelsetjenesten møter foreldrene flere ganger, derfor bør ikke temaet utsettes. Informer om naturlig anatomi og funksjon og hvordan dette endres og skades ved de ulike formene for kvinnelig omskjæring. Bruk informasjonsheftene Vi er OK, Hvorfor... og illustrasjoner fra Kvinners liv og helse i eksil. Gi dem gjeme en egen kopi på et språk de forstår. Forklar at det er på grunn av de skadelige konsekvensene, Norge har forbudt kvinnelig omskjæring, at det er til barns beste. tvang. De kan også få tilbud om informasjonsmateriell på eget språk til å ta med ved reisen, samt informasjon om lokale ambassader og prosjekter som kan hjelpe mot omskjæring. Se [>Omskjæring >Hvor >Afrikakart >Aktuelt land] Gi tilbud om samtaler i gruppe for jenter fra land der omskjæring er vanlig. Tilby undervisning om naturlig anatomi og endringer ved omskjæring. Bruk bilder/illustrasjoner når du forklarer. Tilby legeundersøkelse eller gynekologisk undersøkelse ved helsestasjon for ungdom. Informer om lov om forbud mot kjønnslemlestelse. Del ut lovbrosjyren. Noter i helsekortet at temaet er tatt opp. Informer om helseproblemer som kan være forårsaket av omskjæring. Bruk gjeme informasjonsheftet Hvorfor... som utgangspunkt. Ved infibulasjon Informer om muligheter for operative inngrep for å åpne (ved defibulasjon) de som er sydd igjen. S Ser du jenter fra de aktuelle landene som har fysiske eller psykiske plager, vurder også om det kan ha sammenheng med omskjæring. Helsesøster kan gi informasjon til skolens lærere hvis jenta ønsker det. Hun kan også informere eksamensvakter om eventuelt spesielle behov. Helsesøster bør synliggjøre for lærerne at omskjæring er et tema som blir tatt opp med aktuelle jenter generelt. Hvis jenter fra aktuelle land oppsøker helsesøster ofte: Vær oppmerksom på om de kan være redde for å bli omskåret. Informer om at de kan få attest på at inngrepet er gjort av medisinske grunner. Ved behov for å nå foresatte med informasjon kan man foreslå ulike muligheter. som foreldremøter, mødregrupper eller individuelle konsultasjoner ved helsestasjonen. 134 Orienter deg om mulige ressurspersoner fra berørte målgrupper du kan samarbeide med i dette arbeidet. Vurder behov for kvalifisering av deg selv og samarbeidspartnere.

26 Forslag til: Huskeliste for helsestasjon for ungdom Ha listen over aktuelle land tilgjengelig (se s ). Informer om naturlig anatomi og funksjon. Ta opp endringer ved kvinnelig omskjæring, inkludert mulige helseplager og mulighet for hjelp. Bruk gjeme illustrasjoner. InformasjonshefteneVi er OK og Hvorfor..., som finnes på flere språk, er også egnet som utgangspunkt for å forklare og diskutere temaet. Gi gjeme jenta et eksemplar. Ved infibulasjon Informer om muligheter for operative inngrep for å åpne (defibulasjon) de som er sydd igjen Informer om at de kan få attest på at inngrepet er gjort av medisinske grupper. Hvis jenta gir uttrykk for psykiske plager etter å ha gjennomgått omskjæring, sørg for at hun får nødvendig hjelp. Ved frykt for omskjæring: Informer om mulighet for å få attest som dokumenterer at jenta ikke er omskåret. Dette kan brukes preventivt ved reise til hjemlandet hvis hun frykter sosialt press for omskjæring. Sammen med en brosjyre om lovteksten kan et slikt dokument hjelpe til å forebygge press eller tvang. Hun kan også få tilbud om informasjonsmateriell på eget språk til å ta med på reisen, samt informasjon om lokale ambassader og prosjekter som kan hjelpe mot omskjæring. Se [>Omskjæring >Hvor >Afrikakart >Aktuelt land] Informer om jentenes rett til beskyttelse hvis de får mistanke om at omskjæring planlegges. Ungdommer kan også bli omskåret. Ta opp om det er fare for at slekt, så som besteforeldre eller andre, kan presse på omskjæring. Ta også opp at de ikke må akseptere noen form for inngrep, ikke engang dersom foresatte presenterer dette som et "lite og ufarlig inngrep" (s ). Ø Inviter grupper med jenter/gutter fra aktuelle land for å snakke om omskjæring hver for seg. Da kan det være lettere å oppsøke helsestasjonen senere hvis en ønsker hjelp. Spør hva de vil gjøre med fremtidige døtre, slik at du kan stimulere til sterk motstand mot kvinnelig omskjæring. Informer om lov om forbud mot kjønnslemlestelse. Brosjyre om loven finnes på mange språk. Ø Informer om at det arbeides mot omskjæring i berørte miljøer i både Norge og i hjemlandet. 135