RUTINER FOR BARNEHAGE OG SKOLE / SFO

Transkript

1 RUTINER FOR BARNEHAGE OG SKOLE / SFO Rutiner vedrørende kjønnslemlestelse for barnehage og skole/sfo i Askim Gjelder på følgende område: Kjønnslemlestelse Gjelder i Alle private og kommunale barnehager og skoler/sfo i Askim kommune Versjon nr. Endelig versjon Gjeldende fra: Utarbeidet av: Lill Marie Tollerud Godkjent av: Rådmannen og rådmannens ledergruppe Sist revidert: Revidert av: Anne M. Lein i 2012, Karolina Nordin i Formål Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et alvorlig overgrep og en grov krenkelse av jenter og kvinners fysiske og psykiske integritet. Praksisen er et klart brudd på menneskerettighetene og norsk lov i. Kjønnslemlestelse er vold mot jenter og kvinner. Barnehager og skoler har derfor et ansvar på lik linje som i andre voldssituasjoner. Formålet med rutinen er å forebygge og forhindre at kjønnslemlestelse kan finne sted, og å gi god informasjon og et godt helsetilbud til jenter som allerede har blitt utsatt for dette. 2. Virkeområde/omfang Rutinen tar for seg to situasjoner: 1. Hva gjør barnehagen/skolen hvis man er bekymret for at en jente kan bli utsatt for kjønnslemlestelse? 2. Hva gjør barnehagen/skolen hvis man oppdager eller får informasjon om at en jente er kjønnslemlestet? 3. Tilknyttede lover/forskrifter/retningslinjer Alle former for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er straffbart etter Straffeloven 284 og 285 Opplysningsplikt: Den enkelte s opplysningsplikt til barneverntjenesten inntrer når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for omsorgssvikt. Hjemmel for opplysningsplikt til barneverntjenesten finner man i Lov om barnehager 22 og i Opplæringsloven Side 1 av 9

2 Avvergelsesplikt: Straffeloven 284 slår fast at yrkesutøvere, blant annet i barnehager og skoler har avvergelsesplikt og gjelder bare i de tilfeller hvor kjønnslemlestelse ennå ikke har funnet sted og vedkommende yrkesutøver eller ansatt har mulighet til å avverge den. Opplysningsplikt og avvergelsesplikt går foran taushetsplikten ii 4. Prosedyre/oppgave AKUTT bekymring Hva gjør barnehagen/skolen hvis man er bekymret for at en jente kan bli utsatt for kjønnslemlestelse? iii Hvis situasjonen er akutt: Nr. Hovedansvarlig Egenkontroll 1. Den som er bekymret melder fra om sin bekymring til ledelsen i barnehagen/skolen. Den 2. Ledelsen har ansvaret for å melde videre. Hvis ledelsen ikke er tilgjengelig må den selv melde. Hvis ledelsen ikke ønsker å ta saken videre må den vurdere om han/hun selv skal melde videre. Opplysningsplikten og avvergelsesplikten er knyttet til den enkelte. 3. Barnehagen/skolen skal ta kontakt med barnevernet på telefon / barnevernsvakten på telefon Merk: Side 2 av 9 I tilfeller der man får opplysninger om at noe kan skje raskt (for eksempel at en familie skal reise samme eller neste dag) og barnevernet er stengt, er det nødvendig å ta kontakt med barnevernsvakten i stedet. Barnevernsvakten har telefon

3 (åpner kl.16.00). Hvis man ikke får tak i barnevernet og barnevernsvakten ikke har åpnet, kan man ringe barnevernleder på telefon I tilfeller der man ikke får tak i barnevernet eller barnevernsvakten, må barnehagen/skolen selv ta kontakt med politiet for å oppfylle avvergelsesplikten. Politiet nås på eller 112. Man må i hvert enkelt tilfelle vurdere om det tar for lang tid å melde til barneverntjenesten. Ved kontakt med barnevern/politi bør man ha mest mulig relevante opplysninger i saken tilgjengelig (navn på barnet og foreldrene, adresse, fødselsnummer, reiserute, tidspunkt for reisen osv.). 4. Melder og barnevern/barnevernsvakt blir enige om hvem som kontakter politiet (avvergelsesplikten). 5. Alle henvendelser i saken må dokumenteres og arkiveres i henhold til barnehagen/skolens rutiner. (melder) Barnevernet Ledelsen og den 5. Prosedyre/oppgave ved BEKYMRING Hva gjør barnehagen/skolen hvis man er bekymret for at en jente kan bli utsatt for kjønnslemlestelse? iv Hvis situasjonen ikke er akutt: Side 3 av 9

4 Nr. Hovedansvarlig Egenkontroll 1. Den som er bekymret melder fra om sin bekymring til ledelsen i barnehagen/skolen. Den 2. Ledelsen har ansvaret for å melde videre. Hvis ledelsen ikke er tilgjengelig må den selv melde. Hvis ledelsen ikke ønsker å ta saken videre må den vurdere om han/hun selv skal melde videre. Opplysningsplikten og avvergelsesplikten er knyttet til den enkelte. 3. Barnehagen/skolen skal kontakte barnevernet på telefon og presentere sin bekymring. 4. Henvendelser i saken må dokumenteres og arkiveres i henhold til barnehagen/skolens rutiner. Ledelsen og den 6. Prosedyre/oppgave hvis kjønnslemlestelsen allerede er utført Hva gjør barnehagen/skolen hvis man oppdager eller får informasjon om at en jente er kjønnslemlestet? Hvis kjønnslemlestelsen har funnet sted etter ankomst til Norge (gjelder også om kjønnlemlestelsen har blitt utført utenfor Norge, men mens familien har tilhold i Norge): Nr. Hovedansvarlig Egenkontroll 1. Den som har oppdaget/fått opplysninger om at en jente er kjønnslemlestet informerer ledelsen i barnehagen/skolen. Den 2. Ledelsen har ansvaret for å melde videre. Hvis ledelsen ikke er tilgjengelig må den selv melde. Hvis ledelsen ikke ønsker å ta saken videre må den vurdere om han/hun selv skal melde videre. Opplysningsplikten Side 4 av 9

5 er knyttet til den enkelte. 3. Barnehagen/skolen skal kontakte barnevernet på telefon og presentere det de har oppdaget eller det de har fått informasjon om. Barnehagen/skolen og barnevernet blir enig om saken skal meldes til politi. 4. Barnehagen/skolen har etter Forvaltningsloven 13b punkt 6 adgang til å anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til politiet når det finnes ønskelig av allmenne hensyn, eller når forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver v. rådmannen I Askim kommune er det rådmannen som foretar anmeldelser. Barnehagen/skolen må vurdere om de vil be rådmann foreta en eventuell anmeldelse, eller om man skal gi politiet informasjon om at en kjønnslemlestelse har funnet sted. 7. Prosedyre/oppgave hvis kjønnslemlestelsen har funnet sted før ankomst til Norge Hva gjør barnehagen/skolen hvis man oppdager eller får informasjon om at en jente er kjønnslemlestet? Hvis kjønnlemlestelsen har funnet sted før ankomst til Norge: Nr. Hovedansvarlig Egenkontroll 1. Den som har oppdaget/fått opplysninger om at en jente er kjønnslemlestet skal vurdere å informere ledelsen i barnehagen/skolen. Den 2. Barnehagen/skolen skal vurdere om de i samarbeid med de foresatte skal kontakte helsesøster eller barnevernet slik at barnet/ungdommen/eventuelt foreldrene kan tilbys adekvat informasjon og helsehjelp etter ankomst til Norge. Side 5 av 9

6 3. Barnehagen/skolen skal vurdere om det er grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet. I tilfeller der foreldrene ikke sørger for at jenta får nødvendig helsehjelp kan dette være aktuelt. i «Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse», Barne og likestillingsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet 2008 ii iii Se vedlegg: «risikofaktorer» iv Se vedlegg: «risikofaktorer» v For barneverntjenesten og helsetjenesten gjelder annet lovverk Side 6 av 9

7 Vedlegg: Risikofaktorer Opplysninger om at jenta sammen med familien skal på en forestående utenlandsreise eller ferie til familiens hjemland som statistisk sett har mange tilfeller av kjønnslemlestelse, vil ikke alene utløse opplysningsplikten til barneverntjenesten, men må vurderes sammen med andre relevante og konkrete risikofaktorer. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har laget følgende sjekkliste : Har jenta og/eller andre som står henne nær antydet eller gitt opplysninger om at hun kan bli utsatt for kjønnslemlestelse? Tilhører jentas foreldre ei etnisk gruppe som tradisjonelt praktiserer kjønnslemlestelse? Etnisk tilhørighet er viktigere enn hvilken nasjonalitet / hvilket land, foreldrene kommer fra v. Er jentas mor kjønnslemlestet og/eller har jenta eldre søstre som er kjønnslemlestet? Finnes konkret og pålitelig informasjon om at foreldrene har endret holdning? Har jenta andre kvinnelige slektninger i utlandet eller hjemlandet som er kjønnslemlestet? Er foreldrenes holdning til kjønnslemlestelse positiv? Har foreldrene uttalt seg positivt om kjønnslemlestelse, er det grunn til bekymring. Botid i Norge? Det tar tid å endre holdninger, risiko for kjønnslemlestelse er større ved kort botid. Er jenta i en utsatt alder? Alderen er avhengig av hvilken etnisk bakgrunn hun har. F eks kjønnslemlestes jenter i Somalia vanligvis i alderen 5 til 10 år. For noen jenter skjer inngrepet allerede i 3-4 års alder. Andre etniske grupper utfører inngrepet både på et tidligere og et seinere tidspunkt. Har jenta tidligere har vært utsatt for andre alvorlige krenkelser av slektninger, eller etter medvirkning av slektninger, i utlandet/hjemlandet? Opplysninger om nært forestående utenlandsreise (hjemland, naboland eller vestlig land). Større bekymring dersom: o familien nylig har vært på reise eller nylig har ankommet o jenta skal reise alene til besteforeldre eller andre omsorgspersoner i utlandet eller hjemlandet o det er søkt/innvilget forlenget ferie fra skolen o det kommer fram opplysninger om at det skal holdes en fest eller markering for den aktuelle jenta Side 7 av 9

8 o én av foreldrene vil ikke opplyse den andre eller familiemedlemmer om reisens varighet og/eller oppholdssted? Har foreldrene begrensede muligheter til å stå imot press fra slektninger eller andre? Husk at det ikke kan utelukkes at inngrepet i begrenset utstrekning også foregår i Norge og/eller andre vestlige land. Side 8 av 9

9 Kvinnelig omskjæring Kvinnelig omskjæring blir ofte kalt kjønnslemlestelse fordi det er et inngrep som kan medføre betydelige fysiske (kroppslige) og psykiske (følelsesmessige) skader for jenter og kvinner. Det er også flere jentebarn og kvinner som har fått så store komplikasjoner etter inngrepet at de har dødd av det. Gjøres ofte av amatører Inngrepet gjøres ofte av mødre og bestemødre som ikke har noen medisinsk utdannelse, og det gis i noen tilfeller også status for disse kvinnene å utføre inngrepet. Det finnes flere forskjellige typer omskjæring. Verdens helseorganisasjon (WHO) O) pleier å dele disse inn i fire hovedgrupper. Under står en forenklet forklaring og inndeling av de to vanligste hovedtypene av omskjæring: Klitoridektomi Cirka 85 prosent av jentene som blir omskåret får skåret av hele eller deler av klitoris og som regel også de små kjønnsleppene av. Dette kalles klitoridektomi. Klitoridektomi blir av noen betegnet som en «mildere form for omskjæring» enn infibulasjon, der kjønnsorganet også blir sydd igjen. Men klitoridektomi kan være livsfarlig fordi styrtblødninger fra de små blodårene i klitoris kan føre til at jenta eller kvinnen blør i hjel. Dessuten kan det gå infeksjon i sårene og seksuallivet til offeret blir redusert og ofte ødelagt. Både klitoridektomi og infibulasjon blir ofte utført under dekke av å være en markering av at jenta går fra barn til voksen, som en slags «konfirmasjon». Infibulasjon Også her beskjæres klitoris og de små kjønnsleppene, før de store kjønnsleppene skrapes eller beskjæres på innsiden og sys sammen slik at hele kjønnsorganet dekkes av hud med bare et ørlite hull for urin og menstruasjonsblod. Rundt 15 prosent av de omskårede kvinnene i verden har gjennomgått infibulasjon og disse har ofte store problemer og smerter ved for eksempel vannlating, menstruasjon, samleie og fødsler. Noen har også problemer med å sitte eller med å utøve fysisk aktivitet. Ofte får disse kvinnene også infeksjoner fordi for eksempel menstruasjonsblodet ikke kommer ut. Infibulasjon er en slags forsikring for at kvinnen er jomfru når hun gifter seg fordi hun er «sydd igjen», og dette ses på som et tegn på at hun er en ærbar og en ren kvinne de stedene infibulasjon utføres. Mange tør ikke søke hjelp I Norge har mange jenter og kvinner fått hjelp på sykehuset til å bli «åpnet» igjen, men mange våger ikke dette fordi de er redde for å bli stemplet som billige og dårlige jenter eller kvinner. Dette sier noe om hvor sterkt tradisjonen med omskjæring står. (Informasjon fra Røde Kors nettside: Side 9 av 9