Anbefalinger Det er straffbart å utføre eller medvirke til kjønnslemlestelse, dette gjelder også rekonstruksjon av infibulasjon etter fødsel.
|
|
- Kamilla Aasen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kap 6 Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) Kari Flo (Kari.Flo@ahus.no) Siri Vangen Sølvi Taraldsen Risa Hoffmann Cecilie Hagemann Linda Bjørk Helgadottir Heidi Frances Thornhill Anbefalinger Det er straffbart å utføre eller medvirke til kjønnslemlestelse, dette gjelder også rekonstruksjon av infibulasjon etter fødsel. Ved mistanke om forestående kjønnslemlestelse inntrer avvergeplikten. Vi anbefaler at kvinner fra land som praktiserer omskjæring spørres om de er omskåret, og status noteres på helsekort (Anbefaling). Vi foreslår at kvinnens egen holdning til omskjæring avklares. Vi anbefaler at kvinner som er omskåret undersøkes og/eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling i svangerskapet eller under fødselen. Vi anbefaler at episiotomi anlegges ved behov i tillegg til defibulering, men episiotomi skal ikke erstatte åpningen i midtlinjen. Vi anbefaler at alle omskårne kvinner samtales med og informeres om norsk lov i løpet av svangerskap/ barseltid. Litteratursøk Pub-med,Royal College of Obstetricians & Gynecologists,Cochrane database, Up to Date. Bakgrunn Innvandringsmønsteret til Norge medfører at fødselshjelpere i økende grad møter kvinner som ble omskåret i hjemlandet som barn 1 (IV), 2 (IV). Kvinnelig omskjæring er en urgammel tradisjon som ansees nødvendig for å bli en voksen, moralsk kvinne 3 (IV). Skikken er en såkalt "harmful traditional practice". Det er først og fremst infibulasjon, den mest omfattende formen for omskjæring, som har betydning for fødsel. Imidlertid har studier i afrikanske land funnet økt risiko for fødselskomplikasjoner også ved mindre omfattende omskjæring 4 (III), 5 (IV), 6 (III). Lovverk 7 I loven brukes begrepet kjønnslemlestelse i stedet for omskjæring for å tydeliggjøre at inngrepet er ødeleggende. Alle former for kjønnslemlestelse er straffbart. Straffen er fengsel inntil fire år, men inntil 10 år dersom det fører til død eller betydelig skade. Straffebestemmelsen gjelder alle som
2 utfører eller medvirker til kjønnslemlestelse. Forbudet gjelder også rekonstruksjon av tidligere kjønnslemlestelse, som straffes på samme måte (f.eks gjensying av infibulasjon etter fødsel). Ansatte i helsetjenesten har plikt til å søke å avverge at en kjønnslemlestelse skjer. Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Det er straffbart å forsettlig unnlate å søke å avverge inngrepet ved anmeldelse eller på annen måte. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil ett år. Når det gjelder anmeldelse av allerede utført kjønnslemlestelse, kan helsepersonell bare anmelde eller gi opplysninger til politiet etter samtykke. Definisjon Kvinnelig omskjæring er en fellesbetegnelse på ulike typer og grader av inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade og som foretas av andre enn rent medisinske årsaker. Type I: Type II: Type III: Delvis fjerning av klitoris Delvis fjerning av klitoris samt delvis eller fullstendig fjerning av labiae minora Delvis eller fullstendig fjerning av ytre genitalia og igjensying slik at urethralåpningen dekkes av et infibulerende seil og vaginalåpningen forsnevres til ca. 1 cm i diameter (infibulasjon) Type IV: Alle andre former, inklusive prikking og stikking i klitoris, strekking av klitoris og/eller labiae, kauterisering av klitoris og omgivende vev, og innføring av etsende stoffer i vagina for å minske lumen Forekomst Globalt Det anslås at totalt 130 millioner kvinner er omskåret. Skikken praktiseres blant muslimer, kristne og andre trossamfunn først og fremst i Afrika med tyngdepunktet på Afrikas horn, men også i mindre omfang i enkelte land i Asia og Midt Østen. Nasjonalt Det bor anslagsvis omskårede kvinner i Norge. 97 % av somaliere er omskåret og ca 80 % med type III. Det er ikke rapportert at omskjæring har foregått i Norge, men det er sannsynlig at det enkelte tilfeller har vært utført på feriereise til hjemlandet. Risikofaktorer for omskjæring Søstre er omskåret Feriereiser til hjemlandet Indikasjon/metode/diagnostikk Alle kvinner med type III-omskjæring bør åpnes før fødsel. Det åpnende inngrepet utføres med fordel før svangerskap inntrer. Det kan også gjøres i annet trimester, senere i svangerskapet eller under fødsel. I Norge er det forbudt å sy igjen etter fødsel.
3 Omskjæring diagnostiseres anamnestisk (spør om kvinnen er lukket) og ved inspeksjon av genitalia eksterna. Tiltak/behandling/oppfølging 1 (IV), 8 (IV) Svangerskapskontroll Gynekologisk undersøkelse krever spesiell varsomhet. Fortell kvinnen hva du gjør. Bruk tolk ved behov. Planlegg fødselen med tanke på åpnende inngrep og adekvat smertelindring. Ved type III-omskjæring anbefales det at hun henvises for vurdering og åpning i svangerskapet. Åpning i svangerskapet kan gjøres i lokal, spinal eller generell anestesi. Ofte er lokalanestesi nok, men utilstrekkelig smertelindring kan gi økt risiko for traumatisk "flashback", og det kan være nødvendig med spinalanestesi eller narkose. Kvinnens behov for smertelindring må vurderes. Omskjæringsstatus og evt. behov for åpning under fødsel noteres på helsekortet. Informer og drøft med kvinnen. Avklar om det skal utføres defibulering ved keisersnitt Fødselen Informer vakthavende lege. Avtal hvem som utfører defibulering hvis dette ikke er gjort tidligere. Husk at infibulasjon ikke er indikasjon for keisersnitt. Gi optimal smertelindring. Det åpnende inngrepet bør utføres senest i utdrivingsfasen når barnets hode står på bekkenbunnen, dvs. før hodet buker eller umiddelbart ved behov for kateterisering eller fosterovervåking med skalpelektrode. Teknikk for åpnende inngrep Før en eller to fingre inn under hudbroen. Velg kanyle etter hudbroens tykkelse og injiser lokalanestesien rikelig og godt fordelt (kan være umulig og unødvendig hvis hudbroen er flortynn). Lokalanestesi kan være nødvendig også ved epidural. Legg et snitt fremover i midtlinjen til urethra er blottlagt. Hvis kvinnen ikke er i fødsel anbefales det å forsøke å åpne i klitorisområdet også, dersom man mener klitoris ligger i dypet. Unngå å tøye vevet. Etter fødsel sys sårkantene på hver side med avbrutt eller kontinuerlig absorberbar sutur. Se også figur side i 1 eller figur 1-4 i 9. Ved rift fortil kan det være nødvendig å sy et par sting, men det er forbudt å sy kvinnen tilbake til infibulert status. Vær liberal med mediolateral episiotomi i tillegg, men den skal ikke erstatte åpningen i midtlinjen. Perinealrifter og episiotomi sutureres på vanlig måte. Rektaleksplorasjon etter reparasjon for å avdekke evt. fistel. Tilby smertelindring. Forslag: Naproksen i kombinasjon med paracetamol etter fødsel eller relativt tidlig i svangerskapet, men paracetamol eller kodein og paracetamol i 2-3 dager ved åpning i svangerskapet etter uke 28. Lidocain gel /krem kan smøres på flere ganger daglig. Det anbefales å skylle med lunkent vann ved toalettbesøk både som smertelindring og for å holde området rent. Evt. sittebad med såpe daglig i en uke for å forebygge infeksjon. Det anbefales å avstå fra samleie i fire til seks uker etterpå. Rutinemessig kontroll er ikke nødvendig, men kvinnen kan ta kontakt ved behov. Informer helsestasjonen. Alle kvinner som er omskåret bør snakkes med om holdning til omskjæring av egne døtre og få informasjon om norsk lov, dette gjelder også de som ikke
4 har hatt behov for åpning under svangerskap eller fødsel. Dersom barnet er en jente, vurder spesielt om det er risiko for omskjæring. Komplikasjoner Det er rapportert at kvinner med type III omskjæring har økt risiko for rifter og fisteldannelser som kan omfatte urethra eller rectum, postpartumbløding og langvarig fødsel 4 (III). Selv om kausalitet ikke er påvist er det videre funnet en sammenheng mellom perinatale/maternelle dødsfall og infibulasjon 6 (III), 10 (IV), 11 (II). Generelle helseforhold og suboptimal omsorg kan spille en rolle her. Infibulasjon hindrer også fosterovervåking, vanskeliggjør kateterisering under fødsel og kan forårsake unødvendige keisersnitt 6 (III), 12 (III). God fødselshjelp reduserer risikoen for komplikasjoner. Pasientinformasjon Informer om at det mest gunstige er å åpnes før fødsel, at det kan gjøres opp mot 38 uker og forklar hva det innebærer (følelse av å være åpen, rask vannlating). Dersom det ikke er aktuelt å åpne i svangerskapet gjøres åpning forbindelse med fødselen. Forklar hvordan defibulering gjøres og informer om muligheter for smertelindring under fødsel. Mange trenger en forsikring om at forandringer etter fødselen som rask vannlating og følelse av å være "åpen" er helt normalt. Informasjon om komplikasjoner etter omskjæring med tanke på å forebygge omskjæring av egen datter kan være relevant. Bruk tolk ved behov! Emneord Kvinnelig omskjæring Infibulasjon Defibulasjon Fødselskomplikasjoner Vurdering av dokumentasjon På grunn av fenomenets sensitive natur er det vanskelig å studere medisinske komplikasjoner etter omskjæring. De fleste studiene er deskriptive case-studier eller beskrivelser av utvalgte pasientgrupper. Informasjon om insidens av ulike komplikasjoner er mangelfull og det er sannsynligvis store mørketall. Det er også fare for seleksjonsbias og konfundering fra sosioøkonomiske og andre faktorer. Langt tidsintervall mellom inngrepet og utvikling av komplikasjoner gjør det også vanskelig å avgjøre årsak/virkningsforhold. Allikevel tyder dokumentasjon på en sammenheng mellom omskjæringens omfang og risiko for fødselskomplikasjoner 4 (III), 5 (IV) 6 (III). Litteratur 1. Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring. Statens Helsetilsyn, Johansen REB. Pain as a counterpoint to culture. Towards an analysis of pain associated with infibulation among Somali immigrants in Norway. Med Anthropol Q 2002; 16: Johansen REB, Barre A, Vangen S. Bare et lite snitt. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:2506-8
5 4. Jones H, Diop N, Askew I, Kaboré I. Female genital cutting practices in Burkina Faso and Mali and their negative health outcomes. Stud Fam Plan 1999; 30: A systematic review of the health complications of female genital mutilation including sequelae in childbirth. Geneva: World Health Organisation, Banks E, Meirik O, Farley T, Akande O, Bathija H, Ali M, et al. Female genital mutilation and obstetric outcome: WHO collaborative prospective study in six African countries. Lancet 2006;367: Lov om forbud mot kjønnslemlestelse. LOV Toubia N. Female circumcision as a public health issue. N Engl J Med 1994 Sep 15;331(11): Johnson C, Nour NM. Surgical Techniques: Defibulation of Type III Female Genital Cutting. JSexMed 2007; 4: Campbell M, Abu-Sham Z. Sudan: Situational analysis of maternal health in Bara district, North Kodofan. World Health Stat Q 1995; 48: Essen B, Bodker B, Sjoberg NO, Langhoff-Roos J, Greisen G, Gudmundsson S et al. Are some perinatal deaths in immigrant groups linked to suboptimal perinatal care services? BJOG 2002; 109: Vangen S, Stoltenberg C, Johansen E et al. Perinatal complications among ethnic Somalis in Norway. Acta Obstet Gynecol Scand 2002; 81:
Kap 6 Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse)
Kap 6 Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) Kari Flo (Kari.Flo@ahus.no) Siri Vangen Sølvi Taraldsen Risa Hoffmann Cecilie Hagemann Linda Bjørk Helgadottir Heidi Frances Thornhill Anbefalinger Det er
DetaljerKvinnelig omskjæring. Omskjæringens geografi. Historikk i Norge. Utbredelse. Utbredelse
Kvinnelig omskjæring Kvinnelig omskjæring kjønnslemlestelse Female genital mutilation(fgm) Linda Björk Helgadóttir, PhD Overlege, seksjonsleder obstetrikk Ullevål, OUS Utbredelse Kulturbakgrunn Definisjoner
DetaljerSTFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M
STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller
DetaljerPraktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse
Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt
DetaljerKap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel
Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen
DetaljerRegelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse
Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Barneoppdragelse i grenseland 23.10.2012 Hilde Bøgseth seniorrådgiver/jurist Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse (omskjæring) juridisk
DetaljerRUTINER FOR BARNEHAGE OG SKOLE / SFO
RUTINER FOR BARNEHAGE OG SKOLE / SFO Rutiner vedrørende kjønnslemlestelse for barnehage og skole/sfo i Askim Gjelder på følgende område: Kjønnslemlestelse Gjelder i Alle private og kommunale barnehager
DetaljerØnske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
DetaljerDenne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid
Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan
DetaljerArbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE
Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene
DetaljerBakgrunnslitteratur til undervisning
Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne
DetaljerInnvandrerbefolkning: Reproduktiv helse Kreft PMU Oktober 2018
Innvandrerbefolkning: Reproduktiv helse Kreft PMU Oktober 2018 Kathy Ainul Møen Lege/PhD kandidat Universitetet I Bergen Innvandrerkvinner: hvor kommer de fra og hvorfor? FHI 2 FHI 3 Innvandrerkvinner
DetaljerKvinners helse Globalt perspektiv
Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING
HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger
DetaljerKunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal
Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal htm@kunnskapssenteret.no Plan for foredraget Info om Kunnskapssenteret Hva er en systematisk oversikt? Resultater fra en Cochrane oversikt 2 Nasjonalt
DetaljerMedisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse
Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle
DetaljerSTYRK ROLLEN SOM FRIVILLIG I MØTE MED INNVANDRERE
STYRK ROLLEN SOM FRIVILLIG I MØTE MED INNVANDRERE LS INFO 2016 FORORD Kultursensitiv tilnærming Har du opplevd utfordringer som frivillig? Er det tema du synes er vanskelig? Her får du tips til hvordan
DetaljerEr du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no
Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:
DetaljerKjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.
Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk
DetaljerARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE
ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET
DetaljerStrategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017
Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.
DetaljerVeileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring IK-2723
Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring IK-2723 Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep., 0032 Oslo Tlf. sentralbord: 22 24 88 88 - Faks: 22 24 95 90 1 Forsidebilde: Sureyya Aydin Fotografiet
DetaljerKjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.
Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerNettverk konferanse 23.11.11
Nettverk konferanse 23.11.11 Fysiske plager i fht kll. Tilbud om samtale og frivillig undersøkelse v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon
DetaljerBefruktning og fødsel
Samling 5 Befruktning og fødsel Målsetting: Samlingen skal gi økt innsikt i, og respekt for kvinnekroppens reproduktive funksjoner, herunder seksualitet, befruktning og fødsel. Viktig er også økt innsikt
DetaljerTil barn og unges beste
Til barn og unges beste Kjønnslemlestese -Bakgrunn info, Fysiske konsekvenser v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon av kjønnslemlestelse
DetaljerTil deg som nylig har født!
Til deg som nylig har født! 2011/ 2012 Undersøkelse om erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Hensikten med dette spørreskjemaet er å kartlegge hvordan kvinner som nylig har født opplever
Detaljer9. Helsepersonell KAPITTEL 9
KAPITTEL 9 9. Helsepersonell Dette kapitlet handler om hva helsepersonell i ulike stillinger kan og bør gjøre for å forebygge og avverge omskjæring av jenter, samt oppgaver knyttet til å gi omsorg til
DetaljerSeleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012
1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende
DetaljerEr det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no
Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det
DetaljerKap 1 Svangerskapsomsorg
Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk
DetaljerOppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad
Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn
DetaljerNASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K
NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K Pasientinformasjon- om det kirurgiske behandlingstilbudet ved NBTS Informasjon om det kirurgiske behandlingstilbudet ved NBTS «Kan jeg få brystimplantater?»
DetaljerHelhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.
TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET
DetaljerHELSESTASJONER I BERGEN
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet
DetaljerAgder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD
VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360
DetaljerSeksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse
Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den
DetaljerObstetriske sfinkterskader
Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens
DetaljerGravide og influensavaksinasjon
Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling
DetaljerProblemer før/under fødselen. Komplikasjoner i fødsel. Anbefalinger før fødselen. Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig
Forløsning av overvektige sectio eller vaginal Hvor skal overvektige føde? Oslo Universitetssykehus 03/03-2011 Problemer før/under fødselen Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig Vurdere leie / feilinnstilling
DetaljerCAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold
CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk
DetaljerPsykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
DetaljerKroppen din er perfekt fra naturens side
Kroppen din er perfekt fra naturens side Og det er du som bestemmer over den Ingen har rett til å skjære bort deler av en annens kropp Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse Denne brosjyren er utviklet
DetaljerFødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists
Behandling av smerter under fødsel Leiv Arne Rosseland Oktober 2011 Skal smerter under fødsel behandles? Skal den fødende fåinformasjon om fordeler og ulemper? Hvem skal avgjøre hvilke invasivemetoder
DetaljerMELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN
Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerKomplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet
Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt
DetaljerBruk av sædvask ved assistert befruktning
Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale
DetaljerVold mot gravide. Lena Henriksen
Vold mot gravide Lena Henriksen 02.11.18 Vold i svangerskapet I to Norske studier rapporterte 3 5% av gravide at de hadde opplevd vold de siste 12 måneder 1.8% gravide rapporterte om overgrep i svangerskapet
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:
Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge
DetaljerVern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede
Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT
DetaljerStyresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt
DetaljerAkutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner
1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i
DetaljerTidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS
Tidlig inn 13.04.16 Barneverntjenesten ETS Ansatte i ETS Leder 8 stillinger barnevernkuratorer fordelt på 9 hoder. 7 Kvinner og 2 menn. ½ stilling merkantil, fordelt på to hoder Personalansvar ligger hos
DetaljerKvinners helse, med fokus på underlivet
Samling 4 Kvinners helse, med fokus på underlivet Målsettingen med dagens samling er å skape økt kunnskap om, og respekt for, hvordan en kvinnes underliv fungerer, og hvordan funksjonene påvirkes om man
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerSeksuell helse. Temaforelesning for Drammen kommune Jordmor /høgskolelektor Kari Misfjord
Seksuell helse Temaforelesning for Drammen kommune 24.8.16 Jordmor /høgskolelektor Kari Misfjord Hvorfor trenger vi kunnskap om seksuell helse? Hva vet vi? Hvem er innvandreren? Hva trengs for å yte innvandrerkvinner
DetaljerPROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...
DetaljerKap. Prosed yre nr. Side 1 av 2. dato. Sist revidert
Tromsø Kommune Prosedyrens navn Samarbeidsrutine jordmor og fastlege Utarbeidet av Linda Dale, avdelingsleder Sentrum helsestasjon og Helena Roos, koordinator jordmortjenesten Godkjent av Sirin Johansen
DetaljerInfeksjoner etter kirurgiske inngrep
Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene
DetaljerObstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway.
Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway. PhD avhandling skrevet av jordmor Kjersti S. Bakken, ble forsvart 2.september 2016. Kjersti jobber nå ved Kvinneklinikken på Lillehammer
DetaljerKroppen din er perfekt fra naturens side
Kroppen din er perfekt fra naturens side Og det er du som bestemmer over den Ingen har rett til å skjære bort deler av en annens kropp www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse på norsk. Denne
DetaljerNOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark
NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark Overvåkingsdagen 6.september 2011 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Postoperative sårinfeksjoner etter keisersnitt,
DetaljerKan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint
Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer
DetaljerRetningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld
Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerLegens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker
Legens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker Januarseminaret 2018 Svein Aarseth Fastlege, Spesialist i Allmennmedisin og i Arbeidsmedisin Leder Rådet for legeetikk BARNEVERNLOVEN 1-1.Lovens formål.
DetaljerHelsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016. Foto: Carl-Erik Eriksson
Helsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016 Foto: Carl-Erik Eriksson Forslag til saksliste Velkommen/ referat for forrige møte. Noen innspill? Noe til evt.? Klinisk snutt noen som vil dele en klinisk
DetaljerVeileder i fødselshjelp 2008
Veileder i fødselshjelp 2008 I veilederen har vi oppfordret å følge anerkjente definisjoner av kvalitative krav til dokumentasjon. Alle referansene er vurdert etter dokumentasjonsnivå fra Ia til IV i henhold
DetaljerKjønnslemlesting og tvangsekteskap
Kjønnslemlesting og tvangsekteskap Lovverk og samarbeid Teieplikt Opplysningsplikt Avvergeplikt Vidare samarbeid Anonymitet Samtykke Private eller offentlege interesser Kjønnslemlesting Kjønnslemlestingslova
DetaljerPerinataldag 7. mai 2015
Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse
DetaljerLikeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef
Vestre Viken skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Likeverdige helsetjenester 22.1.2015
DetaljerSårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep
Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner
DetaljerHva er en god henvisningsprosess?
Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services
DetaljerNorske og Svenske allmennlegers erfaringer med sykmeldingsoppgaven
Norske og Svenske allmennlegers erfaringer med sykmeldingsoppgaven Lee Winde PhD-stipendiat, Universitetet i Bergen Lee D. Winde, Kristina Alexanderson, Benedicte Carlsen, Linnea Kjeldgård, Anna Löfgren
DetaljerRettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001
Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet
DetaljerNorwegian Resource Centre for Women's Health
Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni
DetaljerBekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?
Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
DetaljerHva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?
Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker
DetaljerÅPNINGSTID/OPPHOLDSTID
VEDTEKTER FOR KROSSNES TOPPEN BARNEHAGE EIER: Barnehagen drives av RS TEAM A Styrer: Sunniva Rønning Skåre mob: 41767341 FORMÅL: Barnehagen skal gi de deltagende barn et godt miljø med vekt på lek og medbestemmelse
DetaljerErfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling
Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerTemanotat Somalia: Kjønnslemlestelse av kvinner
Temanotat Somalia: Kjønnslemlestelse av kvinner LANDINFO 14. SEPTEMBER 2011 1 Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) skal som faglig uavhengig enhet innhente og analysere informasjon
DetaljerBarrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere
DetaljerPrioriteringsveileder - Kvinnesykdommer
Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant
DetaljerBrukerinvolvering og dialogmøter med minoritetsbefolkningen Eksempler fra praksis
Brukerinvolvering og dialogmøter med minoritetsbefolkningen Eksempler fra praksis «Noen later som de forstår mere norsk enn det de gjør» Innsiktsintervju BS 2015 «Informasjon må gis på ulike måter og gjennom
DetaljerBør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal
1. LEGEMIDLETS NAVN Minprostin 0,5 mg / 2,5 ml endocervikalgel 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Dinoproston (prostaglandin E2) 0,2 mg/ml For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.
DetaljerKatrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no
Nytt Helsekort for gravide HPV vaksinasjon av jenter Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Disposisjon Nytt Helsekort Ny symfyse fundus kurve HPV vaksinasjon av jenter
DetaljerDONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerKvinneklinikken. Urinretensjon er et problem som kan oppstå både etter vaginal fødsel og etter sectio.
Kategori: Pasientbehandling somatikk Gyldig fra: 16.12.2015 Dok. ansvarlig:ingrid Borthen Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - 6.02 Kvinneklinikken Forfatter Ferenc Macsali Prosedyre Urinretensjon
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerRetningslinjer om rusforebyggende arbeid
Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerLærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse
Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet
DetaljerTaushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus
Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:
DetaljerForebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse
Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse IS-1746 iiii Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Revidert februar 2011 1 Heftets tittel: Forebygging
DetaljerEr det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.
Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og
Detaljer