Plan mot kjønnslemlestelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan mot kjønnslemlestelse"

Transkript

1 Plan mot kjønnslemlestelse Planen ble vedtatt av Trondheim bystyre februar 2009 Ah, gruer meg litt... jeg kan jo bli omskåret! Gleder du deg til ferien i hjemlandet? Seriøst! Det er verken lov i Norge, eller i andre land å omskjære jenter!

2

3 1. Innledning I 1995 fikk Norge en egen lov mot kjønnslemlestelse, og i 2000 forelå den første handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Høsten 2001 ble det treårige nasjonale prosjektet Omsorg og Kunnskap mot Kvinnelig omskjæring opprettet for å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen. Det er videre en rekke dokumenter som beskriver at kjønnslemlestelse er i strid med menneskerettighetene og retten til et godt liv. I juli 2007 ble det sendt ut informasjon fra ulike departement knyttet til kjønnslemlestelse, som orienterte om regelverket for taushetsplikt, opplysningsplikt til barnevernet og avvergelsesplikt knyttet til kjønnslemlestelse. Formannskapet drøftet kjønnslemlestelse 7. august 2007 og vedtok at det ble nedsatt ei tverrfaglig arbeidsgruppe. Kommunen har arbeidet mot kjønnslemlestelse i flere år og har deltatt i arbeidet både regionalt og nasjonalt. Arbeidet mot kjønnlemlestelse ble intensivert høsten 2007, og arbeidet med en kommunal handlingsplan og gjennomføring av tiltak ble startet opp. I mai 2008 la Barne- og likestillingsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet fram en Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnlemlestelse. Denne er ny og skal implementeres i kommunens enheter. Kommunens plan mot kjønnslemlestelse er utarbeidet i samarbeid med den tverrfaglige ressursgruppen, som består av Muslim Society, St. Olav Hospital RVTS (Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Midt-Norge), barnehage, kvalifiseringssenteret for innvandrere(inn), Barne- og familietjenesten med helsepersonell og barnevernfaglig kompetanse og helse og velferd. Skole har ikke vært representert i gruppa, men tiltakene er drøftet med representanter for skole. Planen er sendt ut på høring i organisasjonen. I høringsuttalelsene ga mange enheter uttrykk for at de har lite erfaring med temaet, og trenger mer informasjon. Enhetene ga sin tilslutning til planen. Arbeidet mot kjønnslemlestelse er organisert som et 4-årig prosjekt. Trondheim kommune har engasjert en koordinator i 50% stilling for å følge opp tiltak mot kjønnslemlestelse. Stillingen er finansiert ut året 2008 av kommunens flyktningemidler, statlige tilskudd og kommunale midler. 2. Begrepet kjønnslemlestelse I planen benyttes begrepet kjønnslemlestelse. Begrepet benyttes av de fleste internasjonale organisasjoner. Begrunnelsen er at kjønnlemlestelse er et begrep som understreker inngrepets alvorlige helsemessige konsekvenser, og at det skiller tydelig fra mannlig omskjæring. Begrepet brukes også for å understreke at fenomenet blir sett på som en lemlestelse og skamfering av det kvinnelige kjønnsorgan og at inngrepet innebærer brudd på kvinners grunnleggende menneskerettigheter. Kjønnslemlestelse er brukt som begrep i FNs dokumenter og konferanser siden Omskjæring er et begrep som omfatter mange ulike praksiser som innebærer kutt i kvinnelige kjønnsorganer. Begrepet blir av mange kvinneorganisasjoner ansett som uklart fordi det tilsynelatende sidestiller kvinnelig kjønnslemlestelse med mannlig omskjæring. Anatomisk er det lite ved disse to inngrepene som ligner. 3

4 3. Tradisjon med kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et alvorlig overgrep og en grov krenkelse av jenter og kvinners fysiske og psykiske integritet. Kjønnslemlestelse er mishandling av jenter og uttrykk for omsorgssvikt. Praksisen er et klart brudd på menneskerettighetene. Norske myndigheter tar uttrykkelig avstand fra kjønnslemlestelse, og har ansvar for å forhindre at slike overgrep skjer. Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er knyttet til kulturell praksis og folkegrupper, og ikke til bestemte nasjonalstater eller religion. Praksisen er først og fremst utbredt i flere afrikanske land, men også blant enkelte grupper i Midtøsten og Asia. Verdens helseorganisasjon(who) anslår at ca. tre millioner jenter i året står i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse. Kjønnslemlestelse er en dypt rotfestet tradisjon som har alvorlige helsemessige konsekvenser for jenter og kvinner. De akutte komplikasjonene utover tilknytning til selve inngrepet er smerter, blødning og hindret vannlating på grunn av hevelse, og det kan det være skader på urinrør, blære, skjede og endetarm samt infeksjoner. Kraftig blødning og infeksjoner kan være livstruende. Mange kvinner har heller ikke tilgang på medisinsk hjelp. En stor andel kvinner som har vært utsatt for omfattende typer kjønnslemlestelse utvikler kroniske underlivsplager. Kjente senkomplikasjoner er langsom og smertefull vannlating, hyppige urinveisinfeksjoner, svulster i arret, cystedannelser i skjeden og smerter ved samleie og fødsel. Kvinner er også utsatt for forhøyet risiko for fødselskomplikasjoner. Ordningen kan spores tilbake til faraoenes tid, ca 4000 år f. Kristus, og det antas at ordningen har som utgangspunkt å være seksuelt kontrollerende. Kjønnslemlestelse kan finne sted fra fødselen og opp til voksen alder, og har store variasjoner i forhold til ens nasjonalitet, kultur, samfunnets syn, religiøse og familiære forhold og sosial status. Graden av kjønnslemlestesle, altså hva som fjernes, er også variabel og deles inn i grupper. Imidlertid er alle former for kjønnslemlestesle skadelig, og en antar at mer enn 130 mill. kvinner lever med kjønnslemlestelse. Kjønnslemlestelse praktiseres i 28 afrikanske land. Det er en kultur som er nedarvet i generasjoner. De som praktiserer ordningen sier at de gjør det for å få til et godt ekteskap for sine døtre, for kvinners dyd og familiens ære. Med økt immigrasjon, er også tradisjonen med kjønnslemlestelse økende nasjonalt. 4. Lov og regelverk mot kjønnslemlestelse i Norge Alle former for kjønnslemlesting av jenter og kvinner er straffbart etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller uhelbredelig lyte, feil eller skade. Dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme og helbred, er straffen fengsel inntil 8 år. Utenlandske familier som kommer til Norge må forholde seg til det norske forbudet i Norge også om inngrepet utføres i utlandet. Det betyr at dersom foreldre eller andre familiemedlemmer med tilhold i Norge bidrar til at en jente eller kvinne utsettes for kjønnlemlestelse i hjemlandet/ utlandet, kan de straffes for dette. Dette er svært dagsaktuelt da et ektepar er siktet for kjønnlemlestelse av fem av sine 6 døtre. 4 av dem oppholder seg hos slektninger i Gambia. Det er første gang en slik siktelse er tatt ut i Norge. 4

5 Det ble sendt ut et regelverk knyttet til kjønnslemlestelse fra Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidirektoratet i juli Hensikten var å gi en orientering om regelverket for taushetplikt, opplysningsplikt til barnevernet og avvergelsesplikt knyttet til kjønnlemlestelse. Institutt for samfunnsforskning(isf) har foretatt en kartlegging og undersøkelse av kjønnslemlestelse på oppdrag fra departementene. En av konklusjonen er at en relativt stor andel av ansatte i skoler, barnehage og helsetjenesten oppfatter opplysningsplikten til barnevernet og avvergelsesplikten som uklar. Den nye Veilederen om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse presiserer og utfyller innholdet i departementenes orienteringsbrev fra Avvergelsesplikten og opplysningsplikten til barnevernet er to selvstendige og parallelle plikter, som er forankret i ulike lovverk. Avvergelsesplikten etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse er begrenset til å søke å forhindre at jenter/kvinner blir utsatt for kjønnslemlestelse uavhengig av alder. Opplysningsplikten til barnevernet har et bredere formål, som skal sikre barn/ungdom en god oppvekst og omsorgssituasjon til barnet fyller 18 år. Ved bekymringer knyttet til omsorgen, skal bekymringsmelding sendes til barnevernstjenesten, som skal undersøke om det er grunn til bekymring og som henlegger saken eller iverksetter tiltak. Å bidra til at et barn kjønnslemlestes er omsorgssvikt etter norsk lov. I mange tilfeller vil opplysningsplikt og avvergelsesplikt overlappe hverandre. Opplysningsplikten går foran taushetsplikten og er aktuell for eks. for personell i sykehus, helsestasjoner, skoler, SFO, barnehager, fastleger, sosialtjenesten, familievernkontor og krisesenter. Avvergelsesplikten går også foran taushetsplikten og gjelder også for ovennevnte yrkesgrupper og barnevern og vil inntre på bakgrunn av opplysninger som vedkommende får gjennom sin yrkesutøvelse eller arbeid. Den gjelder også for ansatte i trossamfunn og forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. I forhold til begge disse situasjonene må den enkelte yrkesutøver selv foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering basert på de foreliggende opplysningene som vedkommende sitter inne med. I enkelte tilfeller kan det i henhold til avvergelsesplikten være nødvendig for barnevernstjenesten og for annet personell å anmelde saken til politiet for å beskytte jenta. Veilederen beskriver ulike situasjoner som gir grunnlag for bekymring og hvor opplysningsplikt og avvergelsesplikt må oppfylles. Dersom en yrkesutøver eller en ansatt forsettlig unnlater å oppfylle sin avvergelsesplikt, kan vedkommende straffes med bøter eller fengsel i inntil et år. 5. Utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge Vi har mangelfulle data på dette området, men Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjennom sitt forskningsprosjekt gitt en kvalifisert belysning av utbredelse og omfang av kjønnslemlestelse i Norge. Ut fra sine metoder og bruk av befolkningsstatistikk, har de kommet fram til at det er 3700 jenter i Norge som befinner seg i en alder der omskjæring er vanlig i opprinnelseslandet. 5

6 ISF har gjennomført en kartleggingsundersøkelse, som viser omfanget av meldinger som barnevernet har mottatt i henhold til avvergelsesplikten og opplysningsplikten. Barnevernet i Norge har i 2007 mottatt bekymringsmeldinger på 55 jenter. I 2006 var det innmeldt 17 bekymringsmeldinger. De fleste bekymringsmeldingene gjelder avverging, dvs. at de meldte bekymring om at ei jente sto i fare for å bli kjønnslemlestet. I 2006 utgjorde dette 10 meldinger. I 2007 utgjorde dette 48 meldinger. Når det gjelder bekymringsmeldinger der det var mistanke om at kjønnslemlestelse var utført, var det innrapportert 16 tilfeller i 2006 og Et tilfelle er innrapportert fra barnevernet, 12 fra helsestasjoner og 3 fra sykehusavdelinger. Et tilfelle er kjent fra helsestasjon. De resterende tilfellene er kjent fra skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og gynekologiske poliklinikker. Her har barn og unge selv fortalt om sin kjønnlemlestelse, og inngrepet ligger flere år tilbake i tid. De fleste henvendelser til barnevernet kommer fra barnehager og skoler. Det kan se ut som om helsetjenesten følger opp direkte overfor politi og i helsevesenet uten å melde til barnevernet. Det var imidlertid lav svarprosent fra virksomhetene på denne undersøkelsen, som gjør at omfanget av kjønnslemlestelse i Norge er høyst usikkert. Det kan være store mørketall. St. Olavs Hospital har pasienter til behandling som følge av kjønnslemlestelse og har av den grunn en oversikt over antall tilfeller. Kommunehelsetjenesten og St. Olavs Hospital samarbeider om pasientene, men det forligger ingen offisiell oversikt over antall tilfeller. 6. Erfaringer med tiltak mot kjønnslemlestelse Gjennom vinteren har det vært fokus i media på at tiltak i handlingsplaner mot kjønnlemlestelse ikke fører til noen endringer. Dette er vanskelig å måle, og det blir bare antagelser så lenge en har lite data å sammenligne med. Mange av tilfellene om kjønnslemlester som vi kjenner til gjennom ovennevnte undersøkelse og informasjon fra grupper og organisasjoner, er blitt utført før Det kan gi støtte til en teori om at omfanget var større før, og at antall kjønnslemlestelser går ned. Det kan skyldes oppmerksomhet på loven, informasjonskampanjer, handlingsplaner, kompetansebygging og tettere oppfølging. Men det kan også skyldes store mørketall. Hjelpeapparatet har samtaler med foreldre og undersøker ikke jentene, at familier flytter i innog utland som gjør det vanskelig å følge opp og at lemlestelsen endres slik at helsepersonell og andre ikke fanger opp mistanken og jentenes helseplager. Dialog mellom fagmiljø og med interesseorganisasjoner Mange fagmiljøer og interesseorganisasjoner tar til orde for å utvikle dialogen med miljøene, skape allianser med de religiøse lederne, innvandrerorganisasjoner og mobilisere barnehager, skoler, barnevern og helsetjenestene til en felles innsats mot kjønnslemlestelse. Somaliske imamer gikk 6. desember 2007 ut med en erklæring mot kjønnslemlestelse, slik at grunnlaget for et samarbeide er tilstede. Lokalt i Trondheim har imamen deltatt i den tverrfaglige arbeidsgruppen. Et viktig virkemiddel i kampen mot kjønnslemlestelse har vært de kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse og som har reist sine stemmer. De har talt om sine opplevelser fra barndommen, og om hvordan dette har påvirket helse, seksualitet og livet generelt. Det har hatt 6

7 stor effekt at media har fokusert på problemet, noe som har ført til at holdninger, politikk og lover er under endring. Dette har igjen ført til at et økende antall kvinner søker medisinsk hjelp. Arbeidet med å spre korrekt informasjon, og å skape holdningsendringer lokalt blir viktig. Kommunen vil jobbe med tiltak som har bred oppslutning og som kan gjennomføres sammen med imamen, sykehuset, ansatte i barnehager, skoler, barne- og familietjenesten, helse og velferd og kultur og innvandrerorganisasjoner. Handlingsplanen inneholder mange tiltak om informasjon og å utvikle dialogen med ulike miljø. Håndheving av lovverket Loven mot kjønnlemlestelse har vært kjent, men regelverket knyttet til kjønnslemlestelse har vært uklart for de det gjelder, som barnehager, skoler, helsestasjoner og sykehusavdelinger. Barne- og likestillingsdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet har av den grunn gitt ut en ny veileder, som skal være en støtte i bekjempelsen av kjønnslemlestelse. Denne skal i planperioden gjøres kjent blant kommunens ansatte og samarbeidspartnere. Internasjonalt arbeid Det pågår et internasjonalt arbeid i kampen mot kjønnslemlestelse, og alle rapporter viser at kunnskap om årsak til og konsekvenser av slik kjønnslemlestelse er fraværende eller direkte feilaktig fremstilt hos store deler av befolkningen. Eksempelvis tror mange at dette er religiøst betinget, mens det beviselig ikke er nedfelt noen form for slike bestemmelser i religiøse skrifter. For å lykkes i arbeidet mot kjønnslemlestelse må det skje holdningsendringer i de land eller blant befolkningsgrupper der dette praktiseres. Det vil hovedsakelig være sentrale myndigheter som har tiltak innrettet på det internasjonale arbeidet. Styrket innsats ved ferier Trondheim kommune har fått tiltaksmidler fra helsedirektoratet, som ble benyttet til strakstiltak før sommerferien. Tiltakene i år var innrettet mot ungdom. Slik informasjon er viktig til lærere venner, søsken, barne- og familietjenesten (barnevernet og helsepersonell) og fritids- og ungdomsklubber. Helsesøstre i bydeler hvor det er mange innvandrer vil informere barn og unge i risikosonen om utvidet helsetilbud relatert til kjønnslemlestelse. Det er ønskelig å bygge tillit og trygghet slik at barn og unge skal ta kontakt med helsestasjonen dersom de frykter å bli kjønnslemlestet. Trondheim kommune har også fått midler fra helsedirektoratet til å styrke skolehelsetjenesten overfor utsatte grupper. Helsesøster skal informere om: helsekonsekvenser ved kvinnelig omskjæring plager på kort og lang sikt lovverk oppfordre barn og unge om å varsle ved utenlandsopphold Underlivsundersøkelser Flere har tatt til orde for å gjennomføre obligatoriske underlivsundersøkelser på alle jenter fra de er nyfødt og ut grunnskolen. Diskusjonen dreier seg om hvorvidt underlivsundersøkelser bør innføres på generelt grunnlag, som del av en helhetlig kroppsundersøkelse, eller om underlivsundersøkelser skal innføres som tiltak for å forebygge kjønnslemlestelse, skal de være obligatoriske, frivillige eller på indikasjon. Mange instanser, organisasjoner og enkeltpersoner har uttalt seg. Temaet ble sist tatt opp i Stortinget i april. 7

8 Sosial- og helsedirektoratet foretok i 2007 en vurdering av ulike sider ved en eventuell innføring av obligatoriske undersøkelser av alle jenter eller av jenter i risikogruppen. Direktoratet anbefalte ikke innføring av dette tiltaket. (Begrunnelsen er gjengitt i planen se vedlegg). Helseundersøkelsene og oppfølging i svangerskapet, på helsestasjon- og i skolehelsetjenesten et frivillig tilbud. Helsetilbudene har stor oppslutning i befolkningen, men det er mange kvinner utenfor Vest-Europa, som ikke benytter helsetilbudene i kommunen, eks. i svangerskapsomsorgen. Formålet med å innføre en underlivsjentene/undersøkelsene og eventuelt påfølgende straff skal ha en preventiv virkning, men undersøkelsen kan også ha den virkningen at dialogen med målgruppen blir dårligere ved at de ikke møter opp til helseundersøkelser, og at en dermed mister mulighetene til en god kommunikasjon om kjønnslemlestelse, seksualitet og andre tema knyttet til helse. 7. Trondheim kommune sin handlingsplan Trondheim kommune bygger sin plan på statens Handlingsplan mot kjønnslemlestelse og Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse. Arbeidet organiseres som et prosjekt med en prosjektleder og en prosjektkoordinator. Disse skal være pådrivere i arbeidet. Arbeidet i den tverrfaglig og tverretatlig ressursgruppen videreføres. Denne gruppen består av representanter fra St. Olavs Hospital, Oppvekst og utdanning v/ barnehager og Barne- og familietjenesten, Helse og velferd v/senter for voksenopplæring(sevo) og oppfølgingstjenestene inkludert flyktningehelsetjenesten, Kultur v/ Kvalifiseringssenteret for innvandrere(inn) og Muslim Society. Skole skal delta i gruppen, og det bør vurderes å utvide gruppen med representanter for Politiet og eventuelt flere grupper som representerer innvandrere. Det nedsettes videre en lokal arbeidsgruppe. Prosjektsleder er enhetsleder i Barneog familietjenesten(bft), Heimdal tiltak. Prosjektleder rapporterer til rådmannen. Hovedstrategien i arbeidet er å bekjempe overgrepene i dialog mellom fagmiljø, trossamfunn og de etniske gruppene som er i risiko. Dette er et langsiktig og målrettet arbeid med fokus på forebygging og holdningsendring, og det skal gis god behandling til de som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Overordnet mål i planen Ingen jenter i Trondheim skal utsettes for kjønnslemlestelse. Delmål: Alle berørte enheter skal gjennom kunnskap og bevisstgjøring settes i stand til å jobbe med forebyggende og holdningsskapende arbeid mot kjønnslemlestelse Støtte- og behandlingsapparatet skal gi god bistand til de som er blitt kjønnslemlestet. 8

9 Tiltak Kompetanse- og kunnskapsutvikling 1. Kompetanseutvikling i Oppvekst og utdanning(ou), Helse og velferd(hv), kultur, fastlegene og frivillige organisasjoner. 3. Innarbeide kjønnslemlestelse som tema i foreldreveiledningsprogrammer og i 1. gangs samtalen som flyktningene har hos flyktningehelseteamet. Ansvar BFT v/koordinator for planen sammen med St. Olavs Hospital RVTS og helsedirektoratet og Bufetat. BFT og flyktningehelseteamet 4. Utvikle materiell om temaet BFT v/koordinator i samarbeid med Senter for voksenopplæring(sevo) og Kvalifiseringssenteret for innvandrere(inn) Forebyggende tiltak og holdningsskapende arbeid Ansvar 5. Styrke den tverrfaglige og tverretatlige BFT v/koordinator ressursgruppen med representanter for innvandrermiljø og foreninger 6. Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon BFT, SEVO, flyktningehelseteamet og INN for ungdom gir råd og veiledning om det norske regelverket om kjønnslemlestelse og om helseplager til familier og ungdom i grunnskolen og videregående skole 7. Fortsette med å utarbeide aktivitetsplaner rettet mot BFT ungdom, familier og skoler i forkant av ferier. 8. Gi råd, veiledning og informasjon om det norske BFT v/koordinator samfunnet i miljøer hvor hjemlandet praktiserer kjønnslemlestelse 9. Gi informasjon til nyankomne flyktninger, SEVO og INN kvinner og menn, om loven mot kjønnslemlestelse og konsekvenser ved lovbrudd 10. Etablere nettverksgrupper for kvinner på de ulike BFT, SEVO, INN og St. Olavs Hospital arenaer 11. Tilby undervisning på høgskoler, Nav og andre BFTv/koordinator 12. Utarbeide og implementere rutiner for helsestasjoner, skoler, barnehager og andre for å forebygge kjønnslemlestelse. Skape felles forståelser og rutiner for oppfølging. Rådmannen v/kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Håndheving av lovverk 13. Seminar om ny veileder om regelverk, roller og ansvar Støtte- og behandlingsapparatet 14. I svangerskapsomsorgen gis samtaler til gravide som er kjønnslemlestet 15. Trondheim kommune og St. Olavs Hospital vurderer støtte- og behandlingsapparatet og eventuelt forbedringer. Rådmannen v/kommunaldirektør for oppvekst og utdanning og i samarbeid med Politiet BFT, fastlegene og St. Olavs Hospital Trondheim kommune og St.Olavs Hospital 9

10 10

11

12 Trondheim kommune Rådmannens fagstab 7004 Trondheim pi2663 Grafisk senter, Tk Opplag 500 Juli 2009

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan mot kjønnslemlestelse Arkivsaksnr.: 08/10644

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan mot kjønnslemlestelse Arkivsaksnr.: 08/10644 Saksframlegg Plan mot kjønnslemlestelse Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til vedtak: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Mål og tiltak innarbeides i kommunens økonomiplan og lederavtaler på de aktuelle

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse

Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Innledning Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et alvorlig

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Kroppen din er perfekt fra naturens side

Kroppen din er perfekt fra naturens side Kroppen din er perfekt fra naturens side Og det er du som bestemmer over den Ingen har rett til å skjære bort deler av en annens kropp www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse på norsk. Denne

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Til barn og unges beste

Til barn og unges beste Til barn og unges beste Kjønnslemlestese -Bakgrunn info, Fysiske konsekvenser v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon av kjønnslemlestelse

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Avd. for minoritetshelse og rehabilitering 1 Bakgrunn for regjeringens vedtak St. meld. nr.49 Mangfold gjennom

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Handlingsplan 2008 2011. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse

Handlingsplan 2008 2011. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Handlingsplan 2008 2011 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Handlingsplan 2008 2011 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Forord Kjønnslemlestelse av jenter er forbudt og straffbart i Norge. Praksisen

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no. www.pawa.

PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no. www.pawa. PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no www.pawa.no o Hva er PAWA? o PAWA er en organisasjon som retter seg mot Afrikanske

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide v2.1-18.03.2013 HERE Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 13/10865-1 Saksbehandler: Kjersti Kellner Dato: 20.12.2013 Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse

Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse Rapport for tiltak 34 i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse: Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse Torunn Arntsen Sajjad INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. UTVALG

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2013 32262/2013 2010/13990 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår 29.08.2013 13/121 Bystyret 12.09.2013 Evaluering

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Hilde Lidén og Tonje Bentzen Kjønnslemlestelse i Norge

Hilde Lidén og Tonje Bentzen Kjønnslemlestelse i Norge Hilde Lidén og Tonje Bentzen Kjønnslemlestelse i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 2008 ISF 2008 Rapport 2008:8 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 02.04.2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Hilde Lidén, Tonje Bentzen Kjønnslemlestelse i Norge

Hilde Lidén, Tonje Bentzen Kjønnslemlestelse i Norge Hilde Lidén, Tonje Bentzen Kjønnslemlestelse i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 2008 ISF 2008 Arbeidsnotat 2008: Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208

Detaljer

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for oppvekst og utda Det Kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep F3ARNE-, LIKESTILLINGS- OG 1N KLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Minoritetsrådgivere i videregående skole

Minoritetsrådgivere i videregående skole Minoritetsrådgivere i videregående skole Arbeid mot tvangsekteskap Presentasjon for rådgivere 20.01.2009 1 Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvar

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar NOU 2010: 3 "Drap i Norge i perioden 2004-2009"

BARNEOMBUDET. Høringssvar NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004-2009 BARNEOMBUDET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 10/01208-3 Tone Viljugrein 008;O;KRI 18.10.2010 Høringssvar NOU 2010: 3 "Drap i Norge

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer