Nettverk konferanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nettverk konferanse 23.11.11"

Transkript

1 Nettverk konferanse Fysiske plager i fht kll. Tilbud om samtale og frivillig undersøkelse v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu eller

2 Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller totalt fjerning av eksterne kvinnelige kjønnsorganer, eller som påfører kjønnsorganer annen skade. Det er kjønnslemlestelse uavhengig av om inngrepet skyldes kulturelle, religiøse eller andre ikke-terapeutiske grunner (Handlingsplan )

3 FGM-Land

4 Type 1

5 Type 1 Type I -vanskelig å oppgages av uerfarne Vanskelig å klassifisere da det er glidende overganger, det som i utgangspunktet var en type, kan ved arr - tilheling bli til en annen type

6 Type 2

7 Type 3 Delvis eller fullstendig fjerning av ytre genitalia og gjensying slik at vaginalåpningen forsnevres med en liten felles åpning for urin og skjede Sudannisk nisk omskjæring ring- SYDD sammen med tornetagger, bundet sammen hoftene helt ned til anklene. Infibulering =latin, å spenne. I antikkens Rom spenne eller ring brukt til å lukke forhuden på p mannlige slaver for å forhindre samleie.

8 Type 3

9 Faktor kunnskap om kll- Progress report WHO Faktor Prevalense; Estimates based on survey data suggest that in Africa 91.5 million girls and women aged 10 years and above have been subjected to the practice. ( milioner) 12.4 millioner av disse er mellom 10 og 14 år De fleste er under 15 år Data samling - store utfordringer (i fht metoder) med å samle data fra jenter under 15år. Kll kan skje når som helst; Før de gifte seg eller etter de har gifte seg, når de er gravid, etter fødsel eller samtidig med sine datter

10 Prevalanse mellom voksne(49-45) og undgom(15-19)

11 Statistikk Europa; Ca kvinner og jenter bor i Europa. Men vi vet ikke hvor mange er omskjært Men ca jenter er i foresonen for lemlesting Norge; Det er antatt at ca kjønnslemlestede kvinner bor i Norge i dag. Omkring 2/3 av de kommer fra samfunn der type 3 er vanlig. Ca 111 saker meldt i 2006 og er kll og resten henglagt etter undersøkelse grunnløse St. Olavs Hospital pr mai 2010:.( Fra Lege Arne Myhre`s presentasjon) 9 jenter til medisinsk us. 7 av disse henvist fra barnevern eller politi pga mistanke, ingen bekreftet. 2 henvist fra helsepersonell pga kjent FGM før innvandring til Norge, begge disse bekreftet.( Fra Lege Arne Myhre`s presentasjon)

12 Akutte komplikasjoner 40%? (10 % mortalitet?) Blødnings dnings- / smertesjokk Urinveis-,, sårinfeksjon, s tetanus, sepsis. Abscesser(store verkebyller Urinretensjon Traume til rectum / anus/ urethra med etterfølgende fistler Brudd (clavicula( clavicula, humerus, femur) ) kjemper for å komme seg løsl Dødsfall pga blødning eller infeksjoner samt tetanus og sjokk. A study from one country that practises Type I and II FGM, and in which 600 women were questioned about their daughters complications after FGM Type I and II, reported a death rate of 2.3% (WHO ) Kvinnelig genital mutilering 12

13 Nylig ankommet med feber Helsepersonell vil i de fleste tilfellene støte på senkomplikasjoner av kll Obs! Noen jenter/kvinner blir omskjært rett før de emigrerer Hvis helsevesenet oppsøkes av en nylig ankommet kvinnelig/jenter immigrant med feber eller alvorlig infeksjon må han/hun ta opp en nøyaktig sykehistorie Dette for å avklare hvorvidt kjønnslemlestelse kan være årsak til infeksjonen

14 Akutt kompl.

15 Senkomplikasjoner 15-39% Ca 1.5 kvinner som er kll opplever smerter via samleie (who) Dys/aparauni grunnet stenose, kun analt samleie. Re-infibulations er nødvendig før samleie og fødsel De fleste har smerter i de første få uker via samleieenten etter re-infibulering eller penetrasjon I noe land blir kvinner re - infibulert etter behandling som krever åpning OBS! Re - infibulasjon etter behandling som fødsel og abort er ikke tillatt i Norge Mannen kan oppleve noe smerter Kvinnelig genital mutilering 15

16 Smerter i genitalia, gangvansker. Infertilitet (Type( III kll kan føre til infertilitet) og økt risiko for ekstrauterin graviditet HIV, Hepatitt Epidermal Implantational cysts) (retensjonscyster, talg)

17 Senkomplikasjoner 15-39% Keloid-dannelse(tjukke klumper av arrvev) Neurinomer Kroniske urinveisinfeksjoner grunnet urinretensjon Gjentatt urinveisinfeksjoner evt nyreskader Vanskelig med undersøkelse av urinveiene Vannlatingsplager, langvarig miksjon, min! Stendannelse i vagina, utflod. Haematokolpos

18 sen kompl.

19 Obstetriske komplikasjoner: Forlenget 2. stadium grunnet stramt perineum/obstructed labour Unødvendig sectio caesarea Store, kompliserte fødselsrifter, sfinkterrupturer Vesiko- / rektovaginale fistler Oversett / forsinket diagnose av fosteraphyksi pga vankelig eksplorasjon, monitorering, kateterisering.

20 Obstetriske komplikasjoner Ny studie av WHO kll som risiko faktor for mor og barn under fødsel Sectio caesarea Type II % Type III % Postpartum blødning Type II ca 21% av kvinner Type III ca 69% av kvinner blødning etter fødselen Kvinner som er omskjært er mer utsatt enn de som ikke er omskjært.

21 Dødsfødsler og småbarnsdødelighet Omskjæring av mødre er også en risiko faktor for barnet; Dødfødsler og Småbarnsdødelighet blant kvinner som er omskjært er høyere enn kvinner som ikke er omskjært; Type I - økt med 15% Type II - økt med 32% Type III -økt med 52%

22 Land med forekomst >30 Jenter/kvinner i risikogrupper skal tilbys samtaler evt medisinske underlivsundersøkelser Bakgrunn fra områder der forekomsten av kvinnelig omskjæring er 30 % eller mer( fra WHO statistisk) Egypt 97 % -> 90 between 5-14 år Eritrea 89 % Sudan North 90 % Ethiopia 80 % - > 50 %, 5 år Mali 92 % - 50 % under 5 år - Guinea 99 %

23 Chad 45 % Burkino Faso 77 % Cote d ivoire 45 %- Senegal 28 % Mauritain 71 % - 50 %, 5 år

24 Andre Dersom en har kjennskap til at jenter/foresatt kommer fra et land som ikke står på listen (forekost <30) er berørt av KLL bør likevel vurderes å sende invitasjon se kart

25 Irak- kurdistan

26 Hvem dreier det seg om i Norge? I Norge vil det særlig være Etiopia, Eritrea, Somalia. Noen land fra vest Afrika (klitoridektomi den vanligste) Gambia type3) De fleste kommer fra det østlige Afrika( type 3).

27 General informasjon om frivillig underlivsundersøkelse For å forebygge kjønnslemlestelse og gi helsehjelp mot plager etter gjennomført kjønnslemlestelse, har regjeringen funnet det hensiktsmessig at helsestasjons- og skolehelsetjenesten over hele landet skal tilby samtale til foreldre og jenter om kjønnslemlestelse, og underlivsundersøkelse til jenter med bakgrunn fra land hvor kjønnslemlestelse praktiseres (forekomst >30). Tilbudet om samtale gis til foreldre til jenter ved skolestart, på 5. trinn og på ungdomsskoletrinnet

28 Informasjonsbrev Invitasjon til samtale; Generell informasjon til foreldre om helseplager ifht kll (finns på nett) Invitasjonsbrev til samtale (informasjon om forbudet mot kll, helsekonsekvenser og helsehjelp ved utført og tilbudet om underlivsundersøkelse) (finns på nett) Dersom foreldre tar imot tilbudet skal det foreligge informert samtykke Innhentet samtykke dokumenteres i journal Bruk av tolk bør også dokumenteres i journal Samtykkeerklæring til underlivsundersøkelse (finns på nett) Finnes på norsk, engelsk, fransk arabisk og somali Invitasjon til ungdomsskole Invitasjon til samtale- på 1 trinn og 5 trinn Nettside; helsedirektoratet.no/publikasjon/veiledere

29 Underlivsundersøkelse utføres av lege på helsestasjonen. Annen person skal være til stede når legen undersøker. Yngre jenter bør ha med en foresatt. Eldre jenter kan eventuelt ha med en annen person. Legen vurderer om jenta har behov for oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Etter underlivsundersøkelse kan de som ønsker det få en legeerklæring som viser at jenta ikke er kjønnslemlestet.

30 Invitasjonsbrev INNHOLD; Foreldre inviteres til samtale med helsesøster om kjønnslemlestelse. Tid: Sted: Under samtale med helsesøster ; informasjon om forbudet mot kjønnslemlestelse, helsekonsekvenser og helsehjelp ved utført kjønnslemlestelse og tilbudet om underlivsundersøkelse Foreldre velger selv om deres datter skal være med under samtalen Undersøkelsen er frivillig og gjennomføres bare dersom dere samtykker til dette. Undersøkelsen er gratis

31 Samtykkeerklæring til foreldre med jenter på 1. og 5.trinn Samtykke til underlivsundersøkelse Jeg har fått informasjon om forbudet mot kjønnslemlestelse, om helsekonsekvenser og helsehjelp ved utført kjønnslemlestelse og om selve underlivsundersøkelsen

32 Fortsettelse - Jenter på 1. og 5.trinn Jeg gir med dette mitt samtykke til gjennomføring av underlivsundersøkelse av min datter: Navn og fødselsdato datter: Mor:. Far:.. Sted. Dato Nettside - Helsedirektoratet

33 Samtykkeerklæring for jenter på ungdomstrinnet Samtykke til underlivsundersøkelse Jeg har fått informasjon om forbud mot kjønnslemlestelse, om helsekonsekvenser og helsehjelp ved utført kjønnslemlestelse, og informasjon om selve underlivsundersøkelsen

34 Ungdomstrinnet Jeg gir med dette mitt samtykke til gjennomføring av underlivsundersøkelse: Navn:. Fødselsdato: Sted. Dato Nettside-helsediraktoratet

35 Samtykke til frivillig underlivsundersøkelse Underlivsundersøkelsen kan bare foretas på grunnlag av et gyldig og informert samtykke fra pasienten selv eller fra den med rett til å samtykke på vegne av pasienten f.eks foreldre Dersom foreldre til jente under 12 år ønsker det, kan de takke ja til underlivsundersøkelse av jenta. Jenter som har fylt 16 år kan samtykke selv. Jenter mellom 12 og 16 kan samtykke selv, når helsepersonell vurderer at jenta har samtykkekompetanse. Samtykke må være skriftlig Dersom nødvendig, skal tolk være til stede når informasjon gis og samtykke innhentes. Underlivsundersøkelse skal utføres av legespesialist.

36 Deinfibulering Helst hos ikke-gravide. Hos gravide, i 2. trimester. (risiko for abort større 1.trimester, Ellers før f r det presser mot infibuleringen, dvs. begynnelsen av andre stadium - ellers større risiko for kompliserte rifter Kvinnelig genital mutilering 36

37 De-infibulering (bilder Harry Gordon) Kvinnelig genital mutilering 37

38 Relevant litteratur Bestille fra Helsedirektoratet ; 1 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (Q1138-b) 2. Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse(q1145b) 3. Rundskriv 1-5/2009: HOD: Forebygging av kjønnslemlestelse 4. Veileder Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse 5. Veileder IS:1746 Forebygging av kjønnslemlestelse ; Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse. Veileder for helsestasjon -og skolehelsetjenesten. 6. Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring - ny versjon på nett.(ik-2723)

39 Nettsider NKVTS- Elektronisk veileder- veiviser på nett KL/Pages/default.aspx (NKVTS.NO) Verdens heleorganisasjon Barne -og likestillingsdepartementet Helse -og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Mighealtnet

40 Bøker Fra kunnskap til handling : Håndbok om kvinnelig omkjæring for helse- og sosialarbeidere, pedagoger og ansatte i mottak(r.elise B.Johansen) Bok- Omskjærings stop----nina Foss (red) Bok- Kulturens makt; Kvinnelig omskjæring som en tradisjon og tabu (Aud Talle) NEI! Islam avviser omskjæring av kvinner- (Abdinur)

41 Kvinnelig genital mutilering 41

42 Kvinnelig genital mutilering 42

43 Kvinnelig genital mutilering 43

44 Ref.

45 Ref.

Til barn og unges beste

Til barn og unges beste Til barn og unges beste Kjønnslemlestese -Bakgrunn info, Fysiske konsekvenser v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon av kjønnslemlestelse

Detaljer

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle

Detaljer

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Avd. for minoritetshelse og rehabilitering 1 Bakgrunn for regjeringens vedtak St. meld. nr.49 Mangfold gjennom

Detaljer

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene

Detaljer

Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse IS-1746 iiii Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Revidert februar 2011 1 Heftets tittel: Forebygging

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse IS-1746 Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Revidert mars 2014 1 Heftets tittel: Forebygging av kjønnslemlestelse:

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Kvinners helse, med fokus på underlivet

Kvinners helse, med fokus på underlivet Samling 4 Kvinners helse, med fokus på underlivet Målsettingen med dagens samling er å skape økt kunnskap om, og respekt for, hvordan en kvinnes underliv fungerer, og hvordan funksjonene påvirkes om man

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

16. mai 2014. Utbredelse av kjønnslemlestelse. Registeranalyse

16. mai 2014. Utbredelse av kjønnslemlestelse. Registeranalyse 16. mai 2014 Utbredelse av kjønnslemlestelse i Norge Registeranalyse 2 UTBREDELSE AV KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE DAMVAD.COM Oslo, NKVTS 2014 For informasjon om kopier, tillatelse til opptrykk eller oversettelse,

Detaljer

Undersøkelse av barn ved mistanke om kjønnslemlestelse Spesialisthelsetjenestens rolle

Undersøkelse av barn ved mistanke om kjønnslemlestelse Spesialisthelsetjenestens rolle Undersøkelse av barn ved mistanke om kjønnslemlestelse Spesialisthelsetjenestens rolle Fagdag for helsestasjon og skolehelsetjeneste Bø i Telemark 22 10 13 v/ Kristin Hodnekvam barnelege, STHF Innhold

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Kroppen din er perfekt fra naturens side

Kroppen din er perfekt fra naturens side Kroppen din er perfekt fra naturens side Og det er du som bestemmer over den Ingen har rett til å skjære bort deler av en annens kropp www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse på norsk. Denne

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse

Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse Rapport for tiltak 34 i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse: Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse Torunn Arntsen Sajjad INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. UTVALG

Detaljer

Plan mot kjønnslemlestelse

Plan mot kjønnslemlestelse Plan mot kjønnslemlestelse Planen ble vedtatt av Trondheim bystyre februar 2009 Ah, gruer meg litt... jeg kan jo bli omskåret! Gleder du deg til ferien i hjemlandet? Seriøst! Det er verken lov i Norge,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant

Detaljer

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring. Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest

Detaljer

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE?

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? Kommunesamling tema folkehelse og barn og ungdom Trondheim, 20. november Thea Grydeland Ersvik thea.grydelandersvik@gmail.com / t.g.ersvik@nkvts.unirand.no

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger

Detaljer

NORDLAND UNIVERSITETET I. SY 180H 000 Bacheloroppgave i sykepleie. "Omskjærte kvinners møte med vestlig kultur" Kandidatnummer: 18

NORDLAND UNIVERSITETET I. SY 180H 000 Bacheloroppgave i sykepleie. Omskjærte kvinners møte med vestlig kultur Kandidatnummer: 18 UNIVERSITETET I NORDLAND SY 180H 000 Bacheloroppgave i sykepleie "Omskjærte kvinners møte med vestlig kultur" Kandidatnummer: 18 Innlevering 26.10.12 WWW.Uln.no Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Kliniske komplikasjoner av kvinnelig kjønnslemlestelse. Kunnskapsesenterets. Rigmor C Berg. Gunn Elisabeth Vist

Kliniske komplikasjoner av kvinnelig kjønnslemlestelse. Kunnskapsesenterets. Rigmor C Berg. Gunn Elisabeth Vist Kliniske komplikasjoner av kvinnelig kjønnslemlestelse Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye Vigdis PPT-mal Underland Gunn Elisabeth Vist BAKGRUNN Female genital mutilation / cutting (FGM/C): the partial

Detaljer

Intervensjon mot kjønnslemlestelse Erfaringer fra tilbudet "Samtaler og frivillige underlivsundersøkelser

Intervensjon mot kjønnslemlestelse Erfaringer fra tilbudet Samtaler og frivillige underlivsundersøkelser Intervensjon mot kjønnslemlestelse Erfaringer fra tilbudet "Samtaler og frivillige underlivsundersøkelser NKVTS rapport 2/2012 Inger-Lise Lien, Jon-Håkon Schultz, Geir Borgen Rundskriv I- 5/2009 Det skal

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Befruktning og fødsel

Befruktning og fødsel Samling 5 Befruktning og fødsel Målsetting: Samlingen skal gi økt innsikt i, og respekt for kvinnekroppens reproduktive funksjoner, herunder seksualitet, befruktning og fødsel. Viktig er også økt innsikt

Detaljer

Anbefalinger Det er straffbart å utføre eller medvirke til kjønnslemlestelse, dette gjelder også rekonstruksjon av infibulasjon etter fødsel.

Anbefalinger Det er straffbart å utføre eller medvirke til kjønnslemlestelse, dette gjelder også rekonstruksjon av infibulasjon etter fødsel. Kap 6 Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) Kari Flo (Kari.Flo@ahus.no) Siri Vangen Sølvi Taraldsen Risa Hoffmann Cecilie Hagemann Linda Bjørk Helgadottir Heidi Frances Thornhill Anbefalinger Det er

Detaljer

Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring IK-2723

Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring IK-2723 Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring IK-2723 Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep., 0032 Oslo Tlf. sentralbord: 22 24 88 88 - Faks: 22 24 95 90 1 Forsidebilde: Sureyya Aydin Fotografiet

Detaljer

9. Helsepersonell KAPITTEL 9

9. Helsepersonell KAPITTEL 9 KAPITTEL 9 9. Helsepersonell Dette kapitlet handler om hva helsepersonell i ulike stillinger kan og bør gjøre for å forebygge og avverge omskjæring av jenter, samt oppgaver knyttet til å gi omsorg til

Detaljer

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Side 1 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Når klagen kommer. Lasse Ormel

Når klagen kommer. Lasse Ormel Når klagen kommer Lasse Ormel Sykehistorie (kvinne 30) Aktuelt: Tidl: missed abortion Gravid uke 10 (var her grunnet blødning uke 4-5), idag akutte magesmerter i nedre del av abdomen, ingen feber, ingen

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse

Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Innledning Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et alvorlig

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Seminar for jordmødre Rikshospitalet 7.2.2008 Hjalmar Schiøtz 1 Nedre urinveier består av 1. urinblæren 2. urethra. 2 Nedre urinveiers oppgaver:

Detaljer

Mistanke om snoking i kjernejournal

Mistanke om snoking i kjernejournal Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Introduksjon Manifestasjon og håndtering av akutt abdomen hos gravide og barsel kvinner ligner ikke-gravide kvinner med følgende utfordringer: 1. Fysiologiske og anatomiske

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Endrede rutiner for testing av gravide

Endrede rutiner for testing av gravide v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn vedlandets Fylkesmenn ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no. www.pawa.

PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no. www.pawa. PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no www.pawa.no o Hva er PAWA? o PAWA er en organisasjon som retter seg mot Afrikanske

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Kan sykepleieren hindre omskjæring?

Kan sykepleieren hindre omskjæring? Kandidatnummer:9142 Kan sykepleieren hindre omskjæring? - På hvilken måte kan sykepleier hindre at foreldre omskjærer døtrene sine? Diakonhjemmet høgskole Kull: 06syk Kandidatnummer : 9142 Antall Ord:

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Handlingsplan 2008 2011. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse

Handlingsplan 2008 2011. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Handlingsplan 2008 2011 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Handlingsplan 2008 2011 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Forord Kjønnslemlestelse av jenter er forbudt og straffbart i Norge. Praksisen

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon.

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon. Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon. På bakgrunn av ulike henvendelser vedr midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon har vi under redegjort for våre vurderinger

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Utsatte migrantgrupper

Utsatte migrantgrupper Utsatte migrantgrupper Innføringskurs i migrasjon og helse Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer utsatte

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE, SOSIAL

Detaljer

Kva er gode seleksjonskriterier for

Kva er gode seleksjonskriterier for Kva er gode seleksjonskriterier for fødestover / forsterka fødestover? Samarbeid med referansesjukehus. Torunn Eikeland,seksjonsoverlege fødeavd..haugesund sjukehus, systemansvarleg Odda fødestove Før

Detaljer

Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring

Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring Helseundervisning for elever med bakgrunn fra land som praktiserer omskjæring av jenter Kristine Hartvedt, helsesøster Sogn videregående skole

Detaljer

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Fra Handlingsplan til handling Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011 41 tiltak Hovedmål: Forhindre at jenter kjønnslemlestes Planens hovedprofil: Offentlig

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer