Vurdering for læring v/ Gunn Lindseth Lech. Midsund skule

Transkript

1 Midsund skule

2

3

4 Kartlegging lokale mål Midsund skule kom med i satsinga VFL våren 2013 Kartlegging av skulen sin evalueringspraksis Utarbeiding av lokale mål SMARTE-mål ( spesifikke, målbare, akseptable og realistiske mål. Det skal tidfestast når måla skal evaluerast )

5 Mål for Midsund skule Læringsmål: Læringsmål skal vere utgangspunkt for planlegging og gjennomføring av undervisningsøkta. Måla skal vere synlege i klasserommet og gå klart fram av vekeplanen. Læringsøkten skal oppsummerast med utgangspunkt i læringsmål. Elevane skal vere med å utarbeide vurderingskriterium knytta til einskilde arbeidsoppgåver; t.d. tema- og prosjektarbeid Kamerat- og eigenvurdering: Elevane skal bli kjende med vurderingsomgrepa og lære å vurdere både eige og andre sitt arbeid.

6 Skulebasert utviklingsarbeid ARBEIDSMÅTAR VFL - kvar sjette veke Faste arbeidsoppgåver mellom øktne Mal for arbeidsøkta: Individuell refleksjon Erfaringsdeling og refleksjon i grupper Erfaringsdeling og refleksjon i plenum Læringsøkt LEKSE: Førebuing til neste økt: tenk gjennom korleis/ prøve ut t.d. elevvurdering med to stjerner og eit ønske/ læringspartnar/ Les eit kap i Trude Slemmen etc. Parallelt 2014 /2015: Kollegabasert veiledning Evaluering våren 2014 og 2015 Kvar skal vi - Kvar er eg- Kva er neste steg Korleis kome dit

7 Kva skjer i klasserommet? Korleis pregar VFL læringa til elevane?

8 1. Forstå kva vi skal lære, og kva som blir venta av oss ( Kvar skal eg?) 2. Får tilbakemeldingar som fortel oss om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (Kvar er eg kvar skal eg? ) 3. Får råd om korleis vi kan gjere det betre (Kva er neste steg - Korleis kome vidare?) 4. Er involverte i vårt eige læringsarbeid, mellom anna ved å vurdere eige arbeid og eiga utvikling (sjølvregulering )

9 Tydelege mål - og oppsummering av læringsøkt Tydelege mål: på arbeidsplanen på tavla på Powerpoint DØME: Læringsmål: Lære å bruke dei engelske spørjeorda.

10 Vurderingsformer Munnlege tilbakemeldingar vurderingssamtale Skriftlege tilbakemeldingar Prosesskriving Prøver - gruppevis Exit card Eigenvurdering Kameratvurdering

11 VFL i klasserommet Elevvurdering/kameratvurdering ved: Oppsummering ved timens slutt Innlæring av nytt fagstoff Øving til munnlege presentasjonar Skriftlege arbeid - prosesskriving Øving til prøver Refleksjon

12 LÆRINGSPARTNAR Periode på 14 dagar Rullering etter fast mønster Motto: «Vi skal gjere kvarandre gode! Reflekterer og diskuterer saman; individuelt, i par, i grupper Kameratvurdering

13 KVA ER EIN GOD LÆRINGSPARTNER? Ein god læringspartner er: Arbeidsvillig Kan gje gode svar Forklarer og hjelper så godt han kan Lytter til meg Viser meg respekt

14 Læraren sine kriterium for læringspartnarar Du fortel kva som er bra med svaret på oppgåva Du ser etter om svaret på oppgåva er rett i forhold til målet for oppgåva. Du ser etter om kriteria for oppgåva er oppfylt. Du diskuterer svaret på oppgåva med partnaren din eller i gruppe. Du oppmuntrar og er positiv Du gir ærleg og konstruktiv framovermelding der du ser at kriteria ikkje er oppfyllte Du lyttar til din læringspartnar

15 1. Å lære å bøye uregelrette verb Innlæringsperiode over fleire veker, - arbeidde både individuelt og med læringspartnar Verbtest. Vi retta til kvarandre; Eit poeng for kvart verb som var bøyd heilt rett. Til slutt sette vi på poengsum og delte ut to stjerner og eit ønskje. ( Dei retta prøvene vart levert inn til lærar.)

16 Døme på tilbakemelding uregelrette verb Two stars and a wish Feedback Poengsum: 34.5/35 Kan the simple present tense Kan alle verba! Øv på verbet to cling ( skriv litt tydelegare )

17 TILBAKEMELDING Tilbakemeldinga på prøven sa noko om: Kvar er eg? ( Kor mange verb kunne eg bøye?) Kvar skal eg? ( Eg skal kunne alle verba! ) Korleis kome vidare? ( Må øve meir på dei verba eg ikkje kan! )

18 2. A MINITALK Task: Give a minitalk to your class about one of the Norwegian celebrations and how it is celebrated.

19 KRITERIUM Klassen vart einige om følgjande kriterium: 1. Snakke tydeleg! ( god uttale ) 2. Ikkje snakke for fort! 3. Fortelje ( ikkje lese frå manuskriptet )

20 VURDERINGSFORM Vurdering av læringspartnar. Skriftleg tilbakemelding i form av TO STJERNER og EIT ØNSKJE

21 ARBEID MED LÆRINGSPARTNAR Vi øvde og framførte for kvarandre. Vi gav kvarandre skriftleg tilbakemelding, - ut frå dei kriteria klassen var einige om på førehand. Deretter øvde vi vidare på forbetringspotensialet vårt Etterpå framførte vi for klassen; lærar vurderte

22 3. Presentasjon Romantikken -elevane bestemte kriteria- Innhald: Biografi av diktar/kunstnar/komponist Særpreg ved Nasjonalromantikken Tema/motiv To av dei mest kjende dikta/verka Presentasjonen Fortelje! - ikkje lese Høg, tydeleg stemme Verkemiddel Powerpoint som støttar opp om bodskapen

23 Tema: Romantikken og Nasjonalromantikken. Namn. Kriteriar Fagleg innhald: Ser samanhengar. Kan analysere, trekke slutningar, Viser oversikt og kan detaljar. Kan samanlikne, Har med dei viktigaste elementa, noko detaljar, Kan gjengi enkelte delar av fagstoffet. Liten samanheng, kan kun bruddstykker av Viser ingen kjennskap til Biografi av diktar/kunstnar/ko mponist begrunne og argumentere. Tenkjer også tverrfagleg der det er naturleg. Kritisk og sjølvstendig bruk av kilder. forklare og utdjupe læringsmåla. Har med eigne tankar, meiningar der det er naturleg. kan dei nødvendige begrepa. Fornuftig utvalg av kilder, men hovedsakleg reproduksjon. Mangelfull reproduksjon stoffet. enmnet Særpreg ved Nasjonalromantikke n Tema/motiv To av dei mest kjende dikta/verka Presentasjonen Fortelje/ikkje lese Høg; tydeleg stemme Fritt formidla, eig stoffet. Fokus på at publikum får med seg budskapet. Taklar avbrytelsar/kan hoppe inn og ut av manus. Gjerne anna sjanger enn foredrag. Kan det innøvde stoffet utanat. Variasjon i presentasjonen. God kontakt med publikum, kommuniserar til dei. Engasjert i stoffet. Rød tråd, struktur og samanheng. Aktiv bruk av manus/stikkord, men kontakt med publikum. God stemmebruk. Grei struktur og logikk på framføringa. Kun foredragsstil. Greit tempo og planlagte overgangar. Les opp mykje av stoffet, ser kun opp av og til. Noko svak struktur, verkar lite planlagt. Svak stemmebruk, kun høgtlesing, ingen kontakt med publikum. Ønskjer å bli ferdig. Manglar struktur og logisk rekkefølge. Kommuniserar veldig lite eller ingenting. Verkemidlar Powerpoint Alt er med for ein grunn. Utfyller og illustrerar viktige poeng. Kreativt. Variert og hensiktsmessig bruk, støttar budskapet, bidreg til at publikum heng med. Innslag av konkretisering, drama og liknande. Gjenspeglar i hovedsak det som blir presentert muntleg. Brukar enkle verkemidlar (stikkord, bilder, kart) Verkemidlar som ledar oppmerksomheit bort frå poenga. Understrekar ikkje det viktigaste budskapet. Umoden utforming, samanhengande tekst. Ingen verkemidlar eller verkemidlar brukt utan tanke på innhald og form. Ingen verkemidlar brukt.

24

25 UTFORDRINGAR Læringspartnarar Ulikt fagleg nivå Ulike elevtypar; utadvendt - innadvendt

26 LÆRINGSUTBYTTE Reflekterte elevar Gode på samarbeid Sosial kompetanse Utadvendte elevar Kriterium som viser veg ( kvar skal eg ) Tilbakemeldingar ( Kvar er eg - korleis kome vidare ) Sjølvregulering Auka læringsutbytte i form av betre karakterar