KVARTALSRAPPORT. pr. 31. mars 2016 FONDSFORVALTNING AS

Transkript

1 Pengemarkedsfondene PLUSS Pengemarked, PLUSS Likviditet og PLUSS Likviditet II Obligasjonsfondene PLUSS Rente, PLUSS Pensjon og PLUSS Obligasjon Aksjefondene PLUSS Aksje, PLUSS Markedsverdi, PLUSS Indeks, PLUSS Europa Aksje, PLUSS Utland Aksje og PLUSS Utland Etisk KVARTALSRAPPORT pr. 31. mars 2016 Innhold: Rente- og aksjemarkedene pr. 31. mars Side 2 Pengemarkedsfondet PLUSS Pengemarked Side 7 Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet Side 8 Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet II Side 9 Obligasjonsfondet PLUSS Rente Side 10 Obligasjonsfondet PLUSS Pensjon Side 11 Obligasjonsfondet PLUSS Obligasjon Side 12 Aksjefondet PLUSS Aksje Side 13 Aksjefondet PLUSS Markedsverdi Side 14 Aksjefondet PLUSS Indeks Side 15 Aksjefondet PLUSS Europa Aksje Side 16 Aksjefondet PLUSS Utland Aksje Side 17 Aksjefondet PLUSS Utland Etisk Side 18 Styret i forvaltningsselskapet Side 19 Forklaringer av ord og uttrykk, samt fondsinformasjon..... Side 20 FONDSFORVALTNING AS KARENSLYST ALLÉ 2 - POSTBOKS 295 SKØYEN OSLO TEL: FAX: e-post: post@fondsforvaltning.no 1

2 Rente- og aksjemarkedene pr. 31. mars 2016 Internasjonal renteutvikling Det er fortsatt moderat vekst i verdensøkonomien. I henhold til Verdensbankens estimater ventes verdensøkonomien å vokse med 3,2% i 2016, hvilket er en mindre nedjustering i forhold til forventningene ved årsskiftet. Til tross for nedjusteringen ventes 2016 å bli noe bedre enn i 2015, da veksten var omkring 2,8%. Uroen som preget finansmarkedene ved inngangen til året har avtatt noe gjennom de siste månedene. Hovedårsaken til de moderate anslagene er usikkerhet knyttet til vekstutsiktene i Kina og generelt lave råvarepriser, som også henger sammen med fallende etterspørsel etter råvarer fra Kina. Den kinesiske økonomien avtok videre i fjerde kvartal (6,8% år/år), drevet av svak utvikling i eiendomssektoren med negative ringvirkninger til veksten i industriproduksjonen og investeringer generelt. Overgangen til en mer markedsbasert kinesisk valuta (Yuan), samt mindre tiltro til at myndighetene klarer den varslede omstillingen til en mer konsumdrevet økonomi, har for øvrig økt usikkerheten tilknyttet bærekraften av vekstutsiktene. De seneste nøkkeltallene har imidlertid vist en mer stabil tendens, hvilket har dempet frykten for en hard landing. Av andre faktorer som begrenser den globale veksten er den økonomiske tilbakegangen i Brasil og Russland, som ventes å være omkring -3,8% og -1,8% i Fallende råvarepriser i kombinasjon med en betydelig valutasvekkelse, tiltakende inflasjon og derav en mer kontraktiv pengepolitikk, samt mindre finanspolitisk handlingsrom, har gitt klare negative ringvirkninger. Oljeprisen var svært volatil i første kvartal og ble handlet helt ned mot 27 USD per fat. Prisen på nordsjøolje steg imidlertid fra 37,8 til 40,4 USD gjennom kvartalet etter at sentimentet endret seg i løpet av februar. Primo april har oljeprisen steget videre. Den er for øvrig fortsatt på lave nivåer og på noe sikt ventes dette å gi positive effekter på den økonomiske veksten for oljeimporterende økonomier. I både USA, Europa og Japan vil oljeprisfallet medvirke til å holde inflasjonen nede, noe som er positivt for kjøpekraften til forbrukerne. På motsatt side vil det fortsette å dempe investeringene i energisektoren. Dette ventes imidlertid på sikt å bli oppveiet av høyere investeringer i andre sektorer som følge av det økte private forbruket. USA Rentenivå Endring siden USA mnd.libor 0,61 0,63 0,63 0,02 0,00 10 års Stat 2,27 1,74 1,77-0,50 0,03 30 års Stat 3,02 2,62 2,61-0,41-0,01 10 års Stat-3 mnd. LIBOR 1,66 1,11 1,14-0,52 0,03 Kilde: Thompson Reuters 3-måneders Libor steg 2 rentepunkter fra 0,61% til 0,63% gjennom kvartalet, mens 10-års statsobligasjonsrente falt med 50 rentepunkter fra 2,27% til 1,77% i den samme perioden. Den amerikanske sentralbanken hevet som kjent styringsrenten i desember i fjor med 0,25%, samtidig som den signaliserte videre rentehevinger på om lag ett prosentpoeng per år de nærmeste årene. Siden nyttår har imidlertid forventningene om økt styringsrente i USA falt. Markedet priser nå inn at neste renteøkning først vil komme over sommeren. Deretter er det priset inn svært begrensede renteøkninger på omkring 25 rentepunkter i året. I USA avtok veksten i fjerde kvartal, hvilket i stor grad kan tilskrives svak utvikling innen råvarer og industrisektoren. Lav oljepris bidro til at petroleumsinvesteringene fortsatte å falle, samtidig som dollarstyrkelsen tynget eksporten generelt. BNP-anslaget er nedjustert til 2,4% for 2016, hvilket er en nedgang på 0,2 prosentpoeng i forhold til forventningene ved årsskiftet. Den forventede veksten i økonomien inneværende år er imidlertid på nivå med veksten i Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet fortsetter og arbeidsledigheten (5,0% per utgangen av mars) er på sitt laveste nivå siden finanskrisen i Utviklingen i privat konsum har vært sterk, og vi venter at bedret inntektsvekst og økt boligformue vil bidra til at veksten i innenlandsk etterspørsel holder seg oppe. Høyere renter i USA kan imidlertid påvirke de finansielle markedene negativt. Den amerikanske sentralbanksjefen, Janet Yellen, har flere ganger tonet ned effekten av renteøkninger ved å fokusere på at renten stadig vil være lav, samtidig som tempoet i renteøkningene vil være avdempet. Den eksakte rentebanen vil avhenge av hvordan økonomien utvikler seg. Vårt hovedscenario er at styringsrenten vil bli hevet 1-2 ganger à 25 rentepunkter til 0,5-0,75% ved årets slutt. For 10-års statsobligasjonsrente ventes en viss økning til omkring 2,0% medio og 2,2% ultimo

3 Europa Norge Endring siden Euroland mnd.euro -0,13-0,20-0,24-0,11-0,04 10 års Stat 0,63 0,11 0,16-0,47 0,05 10 års Stat-3 mnd. Euro 0,76 0,31 0,40-0,36 0,09 10 års Euro - 10 års USD -1,64-1,63-1,61 0,03 0,02 USD / Euro 0,92 0,92 0,88-0,04-0,04 Kilde: Thompson Reuters Gjennom året falt 3-måneders Euribor med 11 rentepunkter fra -0,13% til -0,24%. 10-års statsobligasjonsrente (Tyskland) falt med 47 rentepunkter fra 0,63% til 0,16% i den samme perioden. På rentemøtet i mars besluttet Den europeiske sentralbanken (ECB) å senke styringsrenten med 5 rentepunkter til 0,0% og innskuddsrenten med 10 rentepunkter til -0,40%. I tillegg økte ECB størrelsen på verdipapirkjøpsprogrammet fra 60 til 80 milliarder euro i måneden. Programmet ble utvidet til å inkludere obligasjoner med høy kredittvurdering utstedt av ikke-finansielle foretak i euroområdet. ECB vil også tilby en ny runde med langsiktig finansiering til bankene. Den moderate økonomiske veksten i euroområdet fortsatte i fjerde kvartal i fjor, der oppgangen har fått feste i flere europeiske land. Gjennom de senere årene har arbeidsledigheten falt noe, men fra et høyt nivå. Lønnsveksten er fortsatt moderat, men fallet i energiprisene virker positivt på husholdningenes kjøpekraft og konsum. Mot slutten av 2015 var det imidlertid tegn til oppbremsing i de europeiske økonomiene, primært som følge av en avmatning i industrisektoren. BNP-anslagene for eurolandene er således noe nedjustert fra tidligere. Veksten for 2016 ventes å bli omkring 1,5%, hvilket er noen tideler lavere enn anslagene ved inngangen til året. Veksten for 2016 ventes dermed å bli marginalt lavere enn i Innenlandsk etterspørsel utvikler seg tilfredsstillende, drevet av en bedring i arbeidsmarkedet, økt reallønnsvekst og ekspansiv pengepolitikk. Tiltakene fra ECB har som tidligere nevnt bidratt til lettere finansieringsforhold for bankene og bedret kredittilgang for både bedrifter og husholdninger de siste årene. Vi venter fortsatt at den ekspansive pengepolitikken vil bidra til gradvis høyere vekst i de kommende årene. Vi forventer at 10-års statsobligasjonsrente vil stige svært moderat i års statsobligasjonsrente (Tyskland) ventes å stige til omkring 0,3% medio og 0,5% ultimo Endring siden Norge mnd. NIBOR 1,13 1,05 1,00-0,13-0,05 6 mnd. NIBOR 1,14 1,11 1,06-0,08-0,05 2-års SWAP 0,87 0,81 0,77-0,10-0,04 5-års SWAP 1,23 1,03 0,92-0,31-0,11 NST472-19/05/17 0,65 0,51 0,42-0,23-0,09 NST473-22/05/19 0,71 0,53 0,43-0,28-0,10 NST474-25/05/21 1,02 0,80 0,69-0,33-0,11 NST475-24/05/23 1,27 1,04 0,89-0,38-0,15 NST476-14/03/24 1,37 1,12 1,00-0,37-0,12 NST477-13/03/25 1,48 1,24 1,10-0,38-0,14 NST478-16/02/26 na. 1,36 1,21 na. -0,15 NST års Euro 0,85 1,13 0,94 0,09-0,19 3mnd NIBOR-3mnd Euro 1,26 1,25 1,24-0,02-0,01 USD / NOK 8,84 8,69 8,26-0,58-0,43 EURO/NOK 9,60 9,45 9,41-0,19-0,04 Brent Blend (2M) 37,81 37,99 40,37 2,56 2,38 Kilde: Thompson Reuters I løpet av kvartalet falt 3-måneders Nibor 13 rentepunkter fra 1,13% til 1,00%, mens 10-års statsobligasjonsrente (NST 477) falt 38 rentepunkter fra 1,48% til 1,10%. Gjennom kvartalet har kredittpremiene på senior obligasjonslån utstedt av norske banker trukket inn med omkring rentepunkter på 1-5 års løpetider. Deler av økningen gjennom 2015 på rentepunkter er således reversert. Norges Bank kuttet som ventet styringsrenten under rentemøtet i mars med 25 rentepunkter til historisk lave 0,50%, samtidig som rentebanen ble ytterligere nedjustert. Beslutningen ble i hovedsak begrunnet med hensynet til svakere vekstutsikter for både norsk og global økonomi, samt lavere utenlandske renter (og dermed en implisitt frykt for at økt rentedifferanse vil kunne styrke den norske kronen). Norges Bank har tidligere uttrykt bekymring for økte finansielle ubalanser som følge av en til dels gjeldsdrevet boligprisvekst stimulert av lave renter, og påpekte nok en gang at det holder igjen for en enda lavere rentesetting. I tillegg tiltar inflasjonen videre, der inflasjon justert for avgifter og energi (KPI-JAE) per utgangen av mars var på 3,3% år/år. Mye av oppgangen kan imidlertid som tidligere tilskrives importert inflasjon som følge av den svake kronen. Norges Bank mener derfor den relativt sterke prisveksten er forbigående og vektlegger utviklingen i mindre grad. Lav lønnsvekst og lav prisutvikling blant våre handelspartnere underbygger dessuten en lavere prisvekst i tiden fremover. Den nye rentebanen indikerer ytterligere ett kutt i styringsrenten på 25 rentepunkter i løpet av høsten. Norges Bank har også for første gang tatt til ordet for negative renter dersom norsk økonomi skulle bli utsatt for nye store forstyrrelser. Veksten i norsk økonomi ble langt svakere i 2015 enn tidligere antatt. Fastlands-BNP vokste med 1,0% etter at fjorårets tre første kvartaler ble nedrevidert og utviklingen har dermed ikke vært svakere siden Gjennom fjerde kvartal ble veksten som ventet på 0,1%, an- 3

4 ført av blant annet privat forbruk og eksport av tradisjonelle varer. Utsiktene til norsk økonomi har imidlertid forverret seg gjennom årets første kvartal med indikasjoner om ytterligere redusert investeringsaktivitet innenfor petroleums-sektoren. Regionalt Nettverk melder også om lavere forventinger i de øvrige sektorene, men foreløpig er det få tegn til at nedgangen i oljesektoren har påført betydelige negative ringvirkninger på økonomien. Fallende veksttakt i det private forbruket og da spesielt utviklingen i varekonsumet kan imidlertid være en indikasjon om lavere vekstbidrag i tiden fremover. Dette underbygges av en stadig lavere forbrukertillit som har vært fallende siden høsten Forventinger om økt arbeidsledighet og lav lønnsvekst har gjort husholdningene mer pessimistiske til egen økonomi. Lave og fallende renter vil på motsatt side ha en positiv effekt og demper dermed den negative tendensen. Kronesvekkelsen stimulerer på sin side konkurranseevnen til eksport- og hjemmemarkedsindustrien og bidrar til at aktiviteten holder seg sterk i store deler av fastlandsindustrien. Todelingen i norsk økonomi blir således tydeligere. Norges Bank anslår en vekst i Fastlands-BNP på 0,8% i Vekstutsiktene tilsier dermed en vedvarende lav(ere) styringsrente. Boligmarkedet fortsetter på sin side å vise styrke og prisene steg videre gjennom første kvartal. Per utgangen av mars var årsveksten i boligprisene, som blir utarbeidet av Eiendom Norge, 5,6%. Det er imidlertid store regionale forskjeller, der oljeutsatte regioner har en langt svakere utvikling. Oslo er eksempelvis opp 9,9% siste 12 måneder, mens Stavanger er ned 6,7%. På landsbasis vil lave(re) renter, tiltro til høyere priser, samt asyltilstrømmingen underbygge den positive utviklingen. Svekkede utsikter for norsk økonomi, samt noe strengere kredittpraksis vil på motsatt side trolig ha en dempede effekt. Utviklingen i boligmarkedet i kombinasjon med en voksende gjeldsbelastning for norske husholdninger holder igjen for en lavere styringsrente. Vårt hovedscenario er at Norges Bank senker styringsrenten med 25 rentepunkter i løpet av andre halvår Videre er det nærliggende å tro at risikoen fortsatt vil være på nedsiden, og vi utelukker derfor ikke at styringsrenten kan kuttes ytterligere. I utgangspunktet ser vi for oss en 3-måneders Nibor på omkring 0,90% medio og 0,75% ultimo års statsobligasjonsrente (NST 477) ventes heller ikke i Norge å stige vesentlig i 2016 og antas å ligge omkring 1,20% medio og 1,40% ultimo Renteprognoser 3-måneders pengemarkedsrenter Status: Prognose: Land Endring: Medio 2016 Ultimo 2016 Norge 1,13 1,00-0,13 0,90 0,75 Euro* -0,13-0,24-0,11-0,25-0,25 USA 0,61 0,63 0,02 0,75 1,00 10-års obligasjonsrenter: Status: Prognose: Land Endring: Medio 2016 Ultimo 2016 Norge 1,48 1,10-0,38 1,20 1,40 Euro* 0,63 0,16-0,47 0,30 0,50 USA 2,27 1,77-0,50 2,00 2,20 * Tyskland Aksjemarkedene gjennom første kvartal Det globale aksjemarkedet innledet det nye året med et relativt kraftig fall der samtlige av de toneangivende indeksene gav en betydelig negativ avkastning gjennom første halvdel av kvartalet. Fornyet frykt for en svakere utvikling i kinesisk økonomi og andrehåndseffekten av dette, indikasjoner om svakere veksttakt i USA, ytterligere fall i oljeprisen, økt geopolitisk frykt, samt nedjusterte forventninger tilknyttet fremtidig inntjening for selskaper generelt, tynget sentimentet. Utover i februar fikk man imidlertid et markant stemningsskifte anført av forventing om ytterligere pengepolitisk stimuli fra de toneangivende sentralbankene, mer beroligende makroutvikling, samtidig som oljeprisen hentet seg inn igjen. Den turbulente starten i finansmarkedene gjennom første kvartal har spesielt preget finans- og bilsektoren. Forventninger om betydelige fall i inntjeningen til de større investeringsbankene, samt frykt for økt motpartsrisiko og økt mislighold har resultert i store negative utslag i aksjekursutviklingen blant banker generelt. Aksjer tilknyttet bilindustrien har på sin side fått hard medfart grunnet frykt for sviktende bilsalg som følge forventninger om generelt lavere økonomisk vekst. I tillegg har en del vekstaksjer med høye forventningsverdier tynget markedene. På motsatt side har aksjer med defensive trekk (eksempelvis stabilt forbruk), samt en del utbytteaksjer gjort det relativt bra hittil i år, hvilket må sees i sammenheng med den rådende usikkerheten i aksjemarkedet. Det globale aksjemarkedet, representert ved MSCI World, falt marginalt med 0,4% i USD, men som følge av en sterkere NOK ble nedgangen på -6,4% målt i norske kroner. 4 Utviklingen i de toneangivende indeksene var blandet gjennom kvartalet. I USA steg Dow Jones-Indeksen og den bredere S&P 500-Indeksen med hhv. 1,5% og 0,8%, mens den informasjonsteknologi tunge NASDAQ-Indeksen falt 2,7%. Det europeiske aksjemarkedet ble på sin

5 side tynget av børsene i Tyskland og Frankrike, der DAX- Indeksen og CAC 40-Indeksen falt hhv. 7,2% og 5,4%. FTSE-100 Indeksen (England) klarte seg relativt bra med et fall på 1,1%. I Japan falt Nikkei 225-Indeksen 12,0% gjennom kvartalet og var dermed en av de svakeste børsene globalt. Nedgangen må sees i sammenheng med at den japanske yenen har holdt seg relativt sterk på tross av ytterligere pengepolitiske stimuli (alle tall i lokal valuta). Aksjemarkedene Endring siden i lokal valuta Dow Jones - New York ,5 % 7,1 % NASDAQ - New York ,7 % 6,8 % S&P New York ,8 % 6,6 % Nikkei - Tokyo ,0 % 4,6 % DAX - Frankfurt ,2 % 5,0 % CAC 40 - Paris ,4 % 0,7 % FTSE - London ,1 % 1,3 % OMX - Sverige ,6 % -0,5 % Oslo Børs Fondindeks ,8 % 0,9 % Oslo Børs Benchmarkindeks ,3 % 0,9 % OBX Indeks ,1 % 0,9 % Finans ,6 % -0,3 % Industri ,4 % 5,1 % Energi ,2 % 2,7 % M aterialer ,5 % -4,8 % Forbruksvarer ,4 % -1,2 % Konsumentvarer ,8 % 6,0 % Helsevern ,9 % 7,1 % Informasjonsteknologi ,3 % 6,2 % Telekomm. & tjenester ,7 % 2,7 % SMB-indeks ,5 % 3,4 % Kilde: Thompson Reuters % i NOK 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % 2,00 % 4,00 % 6,00 % 8,00 % 10,00 % 12,00 % 14,00 % : Endring: USD/NOK 8,84 8,26-0,58 EUR/NOK 9,60 9,45-0,19 Oljepris (*) 37,8 40,4 2,56 (*) Brent Blend på 2 mnd. termin i USD Kilde: Thompson Reuters Utviklingen i MSCI indekser Mars 1. kvartal Hittil i år På tross av en stigende oljepris hadde også Oslo Børs en relativ svak utvikling. Fondindeksen, Benchmarkindeksen og OBX-indeksen falt med henholdsvis 5,8%, 5,3% og 4,1%. Av de ulike sektorene var det Konsumentvarer og IT som utmerket seg med oppgang på henholdsvis 13,8% og 5 6,3%. Markedsbalansen innenfor laks har tilstrammet seg ytterligere gjennom kvartalet. Tilbudssiden blir stadig svakere, samtidig som etterspørselen holder seg vedvarende høy. I tillegg har algeoppblomstringen i Chile medført betydelig dødelighet, hvilket vil gi seg utslag i lavere slaktevolum i tredje og fjerde kvartal. Inneværende år ventes tilbudssiden å falle med rundt 6%, mens etterspørselsveksten fortsatt forventes å ligge i området 8-10%. Dette har resultert i økte laksepriser i spot- og terminmarkedet, som igjen har drevet kursutviklingen til de ulike lakseselskapene. Best var avkastningen i Salmar (31,0%) og Austevoll Seafood (25,9%). PLUSS-fondene er fortsatt godt overvektet laksesektoren. Innenfor IT-sektoren hevdet for øvrig softwareselskapet Opera (30,4%) seg, hvor oppgangen i all hovedsak skyldes budet fra et konsortium bestående av kinesiske selskaper. Forbruksvarer (-18,4%), Telekom. (-9,7%) og Materialer (-9,5%) var på sin side de svakeste av del-indeksene på Oslo Børs. Mediekonsernet Schibsted (-18,0%) ble som flere tilsvarende høymultippel selskap trukket ned som følge av finansuro og bidro til at sektoren for Forbruksvarer utviklet seg svakt. I tillegg tynget cruiseoperatøren RCCL som falt 22,0% gjennom første kvartal. Selskapet ble de-listet fra Oslo Børs 8. mars, hvilket kan ha medført noe salgspress, men aksjekursen har trolig i hovedsak blitt tynget av det negative makrobildet, økt geopolitisk uro og utbredelsen av Zica-viruset. Teleoperatøren Telenor (-9,4%) leverte på sin side en svak resultatfremleggelse for fjerde kvartal, hvor spesielt guidingen skuffet. Selskapet signaliserer om et høyere investeringsprogram, samtidig som de venter svakere marginer i flere av vekstmarkedene i Asia. Oljeprisen steg 2,6 (6,8%) USD per fat til 40,4 USD, men utviklingen var svært volatil gjennom første kvartal. Frykten for iransk kapasitetsvekst de neste 12 månedene, vedvarende lageroppbygging, samt svakere vekstutsikter trakk oljeprisen ned mot 27 USD per fat på det laveste, før den hentet seg inn igjen. Innhentingen har sammenheng med indikasjoner om produksjonsfrys fra flere OPEC og ikke-opec land anført av Saudi Arabia og Russland, samt økt tiltro til at oljemarkedet vil balanseres raskere enn tidligere antatt. Energisektoren på Oslo Børs var for øvrig opp 0,2% drevet av Statoil (6,9%). Stemningsskiftet i oljeprisen, samt innføringen av "Scrip dividend" (les: valg mellom kontant utbytte eller rabatterte aksjer), trakk kursen opp. Oljeservice-selskapene opplevde på sin side en svak utvikling der utslagene har vært store. Flere negative datapunkter med generelt fallende rater, terminering av kontrakter, lite nye tildelinger, samt stadig nedjusterte investeringsbudsjetter blant oljeselskapene tynger sentimentet. Flotelloperatøren Prosafe var blant de svakeste med en nedgang på 76,8%. PLUSS-fondene er fortsatt undervektet sektoren.

6 Vi tror det er gode kjøpsmuligheter i de ulike aksjemarkedene drevet av bl.a. lav alternativ avkastning og relativ høy utbytteavkastning. I skrivende stund er for øvrig trenden blant de større selskapene som har levert resultater for første kvartal positiv, hvor spesielt de amerikanske storbankene har overrasket. Dette må sees i sammenheng med at forventingene ble tatt kraftig ned gjennom første kvartal. I tillegg utelukker vi ikke omfanget av de pengepolitiske stimulerende tiltakene i større grad vil slå inn i realøkonomien og således underbygge den globale veksten. På motsatt side vil finansmarkedene være sårbare for eventuelle nye tilbakeslag i de toneangivende økonomiene, samt en ytterligere opptrappet geopolitisk uro. Anbefalt strategisk porteføljesammensetning Investor bør sørge for å sette sammen en balansert portefølje, tilpasset den enkeltes ønsker og krav i forhold til risiko og avkastning. Som et strategisk utgangspunkt kan følgende fordelinger legges til grunn: Risiko Kort horisont (0-2 år) Lav Middels Høy - Pengemarkedet 100% 60% 30% - Obligasjoner 0 40% 50% - Norske aksjer % - Utenlandske aksjer % Middels horisont (2-5 år) Lav Middels Høy - Pengemarkedet 20% 10% 0 - Obligasjoner 60% 60% 40% - Norske aksjer 10% 15% 30% - Utenlandske aksjer 10% 15% 30% Lang horisont (5 år +) Lav Middels Høy - Pengemarkedet 5% Obligasjoner 65% 50% 20% - Norske aksjer 15% 25% 40% - Utenlandske aksjer 15% 25% 40% Denne markedskommentaren er skrevet 15.april 2016 Dette materialet er utarbeidet av Fondsforvaltning AS til andelseiernes personlige orientering. Materialet er utarbeidet på grunnlag av offentlig tilgjengelig materiale, samt forvalternes vurderinger. Kildene anses for å være pålitelige, men Fondsforvaltning garanterer ikke for at opplysningene er nøyaktige eller komplette. Materialet er gjennomgått omhyggelig, og vurderinger er foretatt etter beste skjønn. Komplette prospekter for fondene er tilgjengelig på forespørsel til Fondsforvaltning AS. 6

7 Pengemarkedsfondet PLUSS Pengemarked PLUSS Pengemarked er et alternativ til bankinnskudd og annen plassering av overskuddslikviditet. Fondets stabile avkastning gjør det spesielt anvendelig for plassering av kortsiktig likviditet. Fondet har en lav risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondet plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Pengemarkedsfondet plasserer pt. kun i verdipapirer utstedt av bank og bankinnskudd. Porteføljens rentefølsomhet skal ikke overstige 0,5 år. Endringer i rentenivået har derfor liten effekt på kursutviklingen. Avkastningen i fondet vil kunne variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge svingningene i pengemarkedsrenten. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS Pengemarked Forvaltningskapital (mill. kr.) 45 Referanseindeks se siste side Basiskurs pr. andel 998,59 Rentefølsomhet 0,14 år Antall andelseiere 36 Vektet gjennomsnittlig løpetid 0,63 år Minsteinnskudd (i NOK) Etablert Sep. 94 Årlig forvaltningshonorar 0,4 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Pengemarked 0,2 % 0,5 % 1,3 % 3,6 % p.a. avkastning 2,8 % 2,1 % Referanseindeks 0,1 % 0,2 % 0,8 % 2,0 % p.a. avkastning 0,7 % 0,7 % Avkastning PLUSS Pengemarked i forhold til referanseindeks 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% des. 94 des. 97 des. 00 des. 03 des. 06 des. 09 des. 12 des. 15 PLUSS Pengemarked Referanseindeks (ST1X) Porteføljeoversikt for PLUSS Pengemarked pr. 31. Mars 2016 Urealisert % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi resultat porteføljen Bank 1 Oslo Akershus ,23 % Fana Sparebank ,39 % Gjensidige Bank ,22 % Harstad Sparebank ,43 % Høland og Setskog Sparebank ,19 % Indre Sogn Sparebank ,22 % Meldal Sparebank ,40 % Skudenes & Aakra Sparebank ,23 % Sparebank 1 SMN ,43 % Sparebank 1 Telemark ,44 % Sparebanken Hemne ,45 % Strømmen Sparebank ,21 % Sum bank ,83 % Hva har vi oppnådd Fondet har oppnådd en meravkastning i forhold til referanseindeksen hittil i år og de siste 12, 24, 36 og 48 måneder. Fondet har et begrenset indeksavvik. Som man kan se utfra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus 0,5% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene. Sum plassert portefølje ,83 % Likviditet ,11 % Likviditetsplasseringer i norske sparebanker ,06 % DNB depotbank ,05 % Påløpte renter ,09 % Uoppgjorte poster ,03 % Sum ,00 % ,0 % 2,5 % ,4 % 1,5 % ,9 % 1,6 % ,6 % 1,3 % ,2 % 0,9 % Siste 12 mnd. 0,37 % 0,09 % Siste 24 mnd. 0,31 % 0,10 % Siste 36 mnd. 0,29 % 0,12 % 0,29 % 0,12 % Siste 12 mnd. 0,35 0,00 Siste 24 mnd. 0,73 0,00 Siste 36 mnd. 0,94 0,00 1,13 0,00 Differanseavkastning (p.a.) 1,16 % Indeksavvik (p.a.) 0,25 % Påløpte renter; 0,1 % Bank; 39,8 % Likviditet ; 60,1 % 7

8 Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet er et forvaltningstilbud for andelseiere som plasserer større beløp i pengemarkedet. Fondet har kr. 5 millioner som minimumsinnskudd. Fondet har en lav risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondene plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Pengemarkedsfondet plasserer pt. kun i verdipapirer utstedt av bank og bankinnskudd. Porteføljens rentefølsomhet skal ikke overstige 1,0 år. Endringer i rentenivået har derfor liten effekt på kursutviklingen. Avkastningen i fondet vil kunne variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge svingningene i pengemarkedsrenten. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. Fondet ble omklasifisert fra pengemarkedsfond med lav risiko til pengemarkedsfond gjeldende fra Endringen medfører at vektet gjennomsnittlig løpetid i fondet kan økes fra maksimalt 1 år til 1,5 år, hvilket øker fleksibiliteten og gir fondet et høyere avkastingspotensial. Porteføljeoversikt for PLUSS Likviditet pr. 31. Mars 2016 PLUSS Likviditet Forvaltningskapital (mill. kr.) Referanseindeks se siste side Basiskurs pr. andel 989,90 Rentefølsomhet 0,14 år Antall andelseiere 48 Vektet gjennomsnittlig løpetid 1,45 år Minsteinnskudd (i NOK) 5 mill. Etablert Des. 95 Årlig forvaltningshonorar 0,3 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Likviditet 0,4 % 0,7 % 1,0 % 3,5 % p.a. avkastning 4,8 % 3,0 % Referanseindeks 0,1 % 0,2 % 0,8 % 2,0 % p.a. avkastning 0,7 % 0,7 % Avkastning PLUSS Likviditet i forhold til referanseindeks 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% des.95 des.99 des.03 des.07 des.11 des.15 PLUSS Likviditet % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi Urealisert resultat porteføljen Aasen Sparebank ,45 % Andebu Sparebank ,27 % Arendal og Omegns Sparekasse ,41 % / Aurskog Sparebank ,36 % Bamble Sparebank ,50 % Bank 1 Oslo Akershus ,53 % / Bien Sparebank ,36 % Blaker Sparebank ,09 % BN Bank ,45 % / Bud, Fræna og Hustad Sparebank ,81 % DNB Bank ,70 % / Drangedal og Tørdal Sparebank ,09 % Fana Sparebank ,90 % Fornebu Sparebank ,45 % / Gjensidige Bank ,73 % Grong Sparebank ,32 % Harstad Sparebank ,45 % Høland og Setskog Sparebank ,45 % / Hønefoss Sparebank ,09 % / /1 Indre Sogn Sparebank ,51 % / Jæren Sparebank ,82 % Klæbu Sparebank ,45 % KLP Banken ,36 % Landkreditt Bank ,72 % Larvikbanken Brunlanes Spareban ,44 % Lillesands Sparebank ,18 % Lillestrøm Sparebank ,45 % Meldal Sparebank ,81 % / Opdals Sparebank ,36 % Orkdal Sparebank ,73 % Rørosbanken Røros Sparebank ,45 % Sandnes Sparebank ,34 % / Selbu Sparebank ,35 % Skudenes & Aakra Sparebank ,64 % Søgne og Greipstad Sparebank ,45 % / /1 Sparebank 1 BV ,94 % Sparebank 1 Gudbrandsdal ,43 % / Sparebank 1 Lom og Skjåk ,17 % / Sparebank 1 Nord-Norge ,35 % Sparebank 1 Nordvest ,80 % / Sparebank 1 Østfold Akershus ,45 % Sparebank 1 Ringerike Hadeland ,18 % Sparebank 1 SMN ,54 % Sparebank 1 SR-Bank ,90 % / Sparebank 1 Telemark ,88 % Sparebanken Sør ,09 % / Sparebanken Vest ,71 % / Stadsbygd Sparebank ,97 % Strømmen Sparebank ,36 % Sunndal Sparebank ,09 % / Tinn Sparebank ,64 % Tolga-Os Sparebank ,46 % / Trøgstad Sparebank ,45 % Åfjord Sparebank ,90 % Sum bank ,74 % Referanseindeks (ST1X) Hva har vi oppnådd Fondet har oppnådd en meravkastning i forhold til referanseindeksen hittil i år og de siste 12, 24, 36 og 48 måneder. Fondet har et begrenset indeksavvik. Som man kan se ut fra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus 0,9% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene ,0 % 2,5 % ,5 % 1,5 % ,0 % 1,6 % ,7 % 1,3 % ,8 % 0,9 % Siste 12 mnd. 0,86 % 0,09 % Siste 24 mnd. 0,63 % 0,10 % Siste 36 mnd. 0,54 % 0,12 % 0,49 % 0,12 % Siste 12 mnd. 0,06 0,00 Siste 24 mnd. 0,32 0,00 Siste 36 mnd. 0,48 0,00 0,66 0,00 Differanseavkastning (p.a.) 1,15 % Indeksavvik (p.a.) 0,47 % Påløpte renter; 0,2 % Sum plassert portefølje ,74 % Likviditet ,13 % Likviditetsplasseringer i norske sparebanker ,75 % DNB depotbank ,38 % Påløpte renter ,15 % Uoppgjorte poster ,02 % Sum ,00 % Likviditet ; 40,1 % Bank; 59,7 % 8

9 Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet II Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet II er et forvaltningstilbud for andelseiere som plasserer store beløp i pengemarkedet. Fondet har kr. 50 millioner som minimumsinnskudd. Fondet har en lav risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondene plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Pengemarkedsfondet plasserer pt. kun i verdipapirer utstedt av bank og bankinnskudd. Porteføljens rentefølsomhet skal ikke overstige 0,5 år. Endringer i rentenivået har derfor liten effekt på kursutviklingen. Avkastningen i fondet vil kunne variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge svingningene i pengemarkedsrenten. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS Likviditet II Forvaltningskapital (mill. kr.) Referanseindeks se siste side Baiskurs pr. andel 1005,60 Rentefølsomhet 0,13 år Antall andelseiere 49 Vektet gjennomsnittlig løpetid 0,73 år Minsteinnskudd (i NOK) 50 mill. Etablert Feb. 02 Årlig forvaltningshonorar 0,15 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Likviditet II 0,3 % 0,6 % 1,6 % 4,2 % p.a. avkastning 3,2 % 2,4 % Referanseindeks 0,1 % 0,2 % 0,8 % 2,0 % p.a. avkastning 0,7 % 0,7 % 75% 60% 45% 30% 15% Avkastning PLUSS Likviditet II i forhold til referanseindeks 0% des.01 des.03 des.05 des.07 des.09 des.11 des.13 des.15 PLUSS Likviditet II Referanseindeks (ST1X) Porteføljeoversikt for PLUSS Likviditet II pr. 31. Mars 2016 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi Urealisert resultat porteføljen / Aasen Sparebank ,74 % Andebu Sparebank ,77 % Arendal og Omegns Sparekasse ,31 % Aurskog Sparebank ,28 % Bamble Sparebank ,46 % Bank 1 Oslo Akershus ,70 % / Bien Sparebank ,46 % Bjugn Sparebank ,15 % / /1 BN Bank ,63 % / Bud, Fræna og Hustad Sparebank ,83 % DNB Bank ,76 % Drangedal og Tørdal Sparebank ,15 % Fana Sparebank ,09 % Flekkefjord Sparebank ,31 % / Fornebu Sparebank ,46 % Gjensidige Bank ,23 % Grong Sparebank ,61 % / Harstad Sparebank ,46 % Helgeland Sparebank ,99 % Hjartdal og Gransherad Sparebank ,31 % Hjelmeland Sparebank ,12 % Høland og Setskog Sparebank ,27 % Hønefoss Sparebank ,52 % / Indre Sogn Sparebank ,96 % Jæren Sparebank ,19 % Klæbu Sparebank ,06 % KLP Banken ,80 % Landkreditt Bank ,61 % Lillesands Sparebank ,15 % / Meldal Sparebank ,64 % / Opdals Sparebank ,68 % / Orkdal Sparebank ,58 % / Ørland Sparebank ,28 % Rørosbanken Røros Sparebank ,30 % Selbu Sparebank ,55 % / Skudenes & Aakra Sparebank ,89 % / Skue Sparebank ,87 % / /1 Søgne og Greipstad Sparebank ,26 % Sparebank 1 BV ,18 % Sparebank 1 Hallingdal ,31 % Sparebank 1 Lom og Skjåk ,61 % / Sparebank 1 Nordvest ,35 % / Sparebank 1 Nøtterøy - Tønsberg ,02 % Sparebank 1 Østfold Akershus ,14 % Sparebank 1 Ringerike Hadeland ,79 % / Sparebank 1 SMN ,75 % Sparebank 1 Søre Sunnmøre ,70 % / Sparebank 1 SR-Bank ,05 % / /1 Sparebank 1 Telemark ,97 % Sparebanken Møre ,15 % Sparebanken Narvik ,52 % Sparebanken Sør ,05 % Stadsbygd Sparebank ,58 % Surnadal Sparebank ,71 % / Tinn Sparebank ,55 % Tolga-Os Sparebank ,15 % Totens Sparebank ,08 % Sum bank ,12 % Hva har vi oppnådd Fondet har oppnådd en meravkastning i forhold til referanseindeksen hittil i år og de siste 12, 24, 36 og 48 måneder. Fondet har et begrenset indeksavvik. Som man kan se ut fra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus 0,5% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene ,2 % 2,5 % ,7 % 1,5 % ,1 % 1,6 % ,8 % 1,3 % ,5 % 0,9 % Siste 12 mnd. 0,38 % 0,09 % Siste 24 mnd. 0,31 % 0,10 % Siste 36 mnd. 0,29 % 0,12 % 0,29 % 0,12 % Siste 12 mnd. 0,56 0,00 Siste 24 mnd. 0,98 0,00 Siste 36 mnd. 1,20 0,00 1,39 0,00 Differanseavkastning (p.a.) 1,40 % Indeksavvik (p.a.) 0,25 % Påløpte renter; 0,1 % Sum plassert portefølje ,12 % Likviditet ,79 % Likviditetsplasseringer i norske sparebanker ,51 % DNB depotbank ,29 % Påløpte renter ,10 % Uoppgjorte poster ,01 % Sum ,00 % Bank; 39,1 % Likviditet ; 60,8 % 9

10 Obligasjonsfondet PLUSS Rente PLUSS Rente plasserer i obligasjoner med korte, mellomlange og lange løpetider. Fondet vil ha en rentefølsomhet på mellom 0 og 2 år. Den lave snittløpetiden i porteføljen gir fondet en lav renterisiko, d.v.s. relativt små utslag i kursen ved endring i rentenivået. Fondet har en lav risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondet plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. PLUSS Rente sin klare og definerte risikoprofil, gjør at fondet egner seg spesielt godt som byggekloss, og forenkler risikostyringen i en totalportefølje. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS Rente Forvaltningskapital (mill. kr.) 77 Referanseindeks se siste side Basiskurs pr. andel 1038,07 Rentefølsomhet 0,47 år Antall andelseiere 29 Vektet gjennomsnittlig løpetid 3,11 år Minsteinnskudd (i NOK) Etablert Feb. 92 Årlig forvaltningshonorar 0,5 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Rente 0,7 % 1,0 % 0,2 % 3,6 % p.a. avkastning 8,3 % 4,1 % Referanseindeks 0,2 % 0,5 % 1,4 % 3,9 % p.a. avkastning 2,2 % 2,0 % Avkastning PLUSS Rente i forhold til referanseindeks 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% jun. 94 jun. 97 jun. 00 jun. 03 jun. 06 jun. 09 jun. 12 jun. 15 PLUSS Rente Referanseindeks (1,5 år) Porteføljeoversikt for PLUSS Rente pr. 31. Mars 2016 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi Urealisert resultat porteføljen Aasen Sparebank ,59 % Andebu Sparebank ,30 % Aurskog Sparebank ,81 % Bamble Sparebank ,57 % Bank 1 Oslo Akershus ,68 % Blaker Sparebank ,27 % BN Bank ,57 % DNB Bank ,16 % Drangedal og Tørdal Sparebank ,30 % Grong Sparebank ,59 % Hønefoss Sparebank ,89 % Jæren Sparebank ,57 % Landkreditt Bank ,59 % Larvikbanken Brunlanes Sparebank ,54 % Odal Sparebank ,57 % Opdals Sparebank ,31 % Orkdal Sparebank ,29 % Ørskog Sparebank ,56 % Sandnes Sparebank ,33 % Sparebank 1 BV ,87 % Sparebank 1 Gudbrandsdal ,61 % Sparebank 1 Nord-Norge ,28 % Sparebank 1 Nordvest ,26 % /1072Sparebank 1 Østfold Akershus ,40 % /1073Sparebank 1 SMN ,15 % /1074Sparebank 1 Søre Sunnmøre ,86 % Sparebank 1 SR-Bank ,69 % /1074Sparebank 1 Telemark ,67 % Sparebanken Hedmark ,55 % Sparebanken Sogn og Fjordane ,59 % Sparebanken Vest ,71 % Stadsbygd Sparebank ,27 % Strømmen Sparebank ,27 % Trøgstad Sparebank ,91 % Sum bank ,58 % Sum plassert portefølje ,58 % Likviditet ,22 % Påløpte renter ,23 % Uoppgjorte poster ,04 % Sum ,00 % Hva har vi oppnådd Fondet har oppnådd en meravkastning i forhold til referanseindeksen hittil i år og de siste 36 og 48 måneder. et for fondet har de siste årene vært på linje med referanseindeksen. Som man kan se utfra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus ca. 2,2% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene. Dette underbygger at renterisikoen i fondet i forhold til referanseindeksen er begrenset og predikerbar ,4 % 4,0 % ,4 % 1,5 % ,6 % 1,5 % ,2 % 2,7 % ,4 % 1,1 % Siste 12 mnd. 1,71 % 0,44 % Siste 24 mnd. 1,31 % 0,63 % Siste 36 mnd. 1,11 % 0,64 % 1,05 % 0,65 % Siste 12 mnd. -0,10 0,40 Siste 24 mnd. 0,17 0,42 Siste 36 mnd. 0,31 0,25 0,49 0,23 Differanseavkastning (p.a.) 1,30 % Indeksavvik (p.a.) 1,11 % Påløpte renter; 0,2 % Likviditet; 1,2 % Bank; 98,6 % 10

11 Obligasjonsfondet PLUSS Pensjon PLUSS Pensjon er et forvaltningstilbud for penger med lengre plasseringshorisont, som f.eks. pensjonskasser. I forhold til PLUSS Rente har fondet en noe høyere rentefølsomhet. Den vil normalt ligge mellom 2 og 4 år. Dette betyr større kursutslag enn i PLUSS Rente når renten endres. Historiske data tilsier imidlertid at avkastningen over tid vil være høyere enn for PLUSS Rente. Fondet har en lav risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondet plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS Pensjon Forvaltningskapital (mill. kr.) 24 Referanseindeks se siste side Basiskurs pr. andel 961,15 Rentefølsomhet 2,09 år Antall andelseiere 9 Vektet gjennomsnittlig løpetid 3,29 år Minsteinnskudd (i NOK) Etablert Okt. 93 Årlig forvaltningshonorar 0,5 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Pensjon 0,7 % 1,1 % 0,8 % 5,2 % p.a. avkastning 8,8 % 4,4 % Referanseindeks 0,4 % 1,0 % 2,6 % 7,0 % p.a. avkastning 4,3 % 4,1 % Avkastning PLUSS Pensjon i forhold til referanseindeks 220% 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% jun.94 jun.97 jun.00 jun.03 jun.06 jun.09 jun.12 jun.15 PLUSS Pensjon Referanseindeks (ST4X) Porteføljeoversikt for PLUSS Pensjon pr. 31. Mars 2016 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi Urealisert resultat porteføljen Aurskog Sparebank ,11 % Bank 1 Oslo Akershus ,78 % BN Bank ,32 % DNB Bank ,19 % Fana Sparebank ,19 % Grong Sparebank ,10 % Helgeland Sparebank ,12 % Høland og Setskog Sparebank ,10 % Hønefoss Sparebank ,10 % Klæbu Sparebank ,06 % Orkdal Sparebank ,12 % Sandnes Sparebank ,32 % Sparebank 1 BV ,50 % Sparebank 1 Nordvest ,16 % Sparebank 1 Østfold Akershus ,16 % Sparebank 1 Ringerike Hadeland ,20 % Sparebank 1 SMN ,29 % Sparebank 1 SR-Bank ,37 % Sparebank 1 Telemark ,16 % Sparebanken Hedmark ,14 % Sparebanken Øst ,56 % /1068Sparebanken Sør ,63 % Sparebanken Vest ,17 % Stadsbygd Sparebank ,06 % Strømmen Sparebank ,13 % Totens Sparebank ,19 % Sum bank ,27 % Sum plassert portefølje ,27 % Likviditet ,01 % Påløpte renter ,77 % Uoppgjorte poster ,04 % Sum ,00 % Hva har vi oppnådd Fondet har oppnådd en meravkastning i forhold til referanseindeksen hittil i år og de siste 36 og 48 månedene. et for fondet har de siste årene vært lavere enn referanseindeksen. Indeksavviket viser at fondet med 95% sannsynlighet vil holde seg innenfor intervallet pluss/minus ca. 2,9% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene ,4 % 6,1 % ,3 % 2,2 % ,9 % 0,9 % ,2 % 5,1 % ,0 % 1,6 % Siste 12 mnd. 1,56 % 0,98 % Siste 24 mnd. 1,40 % 1,41 % Siste 36 mnd. 1,22 % 1,55 % 1,20 % 1,62 % Siste 12 mnd. 0,01 0,51 Siste 24 mnd. 0,32 0,49 Siste 36 mnd. 0,41 0,26 0,59 0,24 Differanseavkastning (p.a.) 1,12 % Indeksavvik (p.a.) 1,44 % Påløpte renter; Likviditet; 2,0 % 0,8 % Bank ; 97,3 % 11