KVARTALSRAPPORT. pr. 30. juni 2008 FONDSFORVALTNING AS

Transkript

1 Pengemarkedsfondene PLUSS Pengemarked, PLUSS og PLUSS II Obligasjonsfondene PLUSS Rente, PLUSS Pensjon og PLUSS Obligasjon Aksjefondene PLUSS Aksje, PLUSS Markedsverdi, PLUSS Indeks, PLUSS Europa Aksje, PLUSS Utland Aksje og PLUSS Utland Etisk KVARTALSRAPPORT pr. 30. juni 2008 Innhold: Rente- og aksjemarkedene pr. 30. juni Side 2 Pengemarkedsfondet PLUSS Pengemarked Side 6 Pengemarkedsfondet PLUSS Side 7 Pengemarkedsfondet PLUSS II Side 8 Obligasjonsfondet PLUSS Rente Side 9 Obligasjonsfondet PLUSS Pensjon Side 10 Obligasjonsfondet PLUSS Obligasjon Side 11 Aksjefondet PLUSS Markedsverdi Side 12 Aksjefondet PLUSS Indeks Side 13 Aksjefondet PLUSS Aksje Side 14 Aksjefondet PLUSS Europa Aksje Side 15 Aksjefondet PLUSS Utland Aksje Side 16 Aksjefondet PLUSS Utland Etisk Side 17 Styret i forvaltningsselskapet Side 18 Forklaringer av ord og uttrykk, samt fondsinformasjon..... Side 19 FONDSFORVALTNING AS KARENSLYST ALLÉ 2 - POSTBOKS 295 SKØYEN OSLO TEL: FAX: e-post: post@fondsforvaltning.no 1

2 Rente- og aksjemarkedene pr. 30. juni 2008 Internasjonal renteutviking USA Rentenivå Endring siden USA mnd.libor 4,70 2,69 2,78-1,92 0,09 10 års Stat 4,03 3,43 3,98-0,05 0,55 30 års Stat 4,46 4,31 4,53 0,07 0,22 10 års Stat-3 mnd. LIBOR -0,67 0,74 1,20 1,87 0,46 Den amerikanske sentralbanken, Fed, senket styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,0% den 30. april. Dette var den fjerde rentesenkningen i Samlet har signalrenten blitt redusert med 2,25% hittil i år. I forbindelse med siste rentereduksjon uttrykte Fed større bekymring for inflasjonsutviklingen og indikerte samtidig at perioden med rentereduksjoner var tilbakelagt. Disse uttalelsene utløste en stigning i markedsrentene. Samlet gjennom kvartalet steg 3-månders Libor 9 rentepunkter fra 2,69 til 2,78 %. Gjennom første halvår viser imidlertid pengemarkedsrenten et fall på hele 192 punkter. 10-års statsobligasjonsrente steg 55 rentepunkter gjennom kvartalet, fra 3,43 til 3,98%, men falt samlet gjennom første halvår 5 rentepunkter. De amerikanske økonomiske nøkkeltallene er blandet, men hovedinntrykket er imidlertid at økonomien utvikler seg svakere. De amerikanske husholdningene står derfor overfor store utfordringer med fallende eiendomspriser og et vannskeligere arbeidsmarked, samtidig som stigende energi- og matvarepriser fører til økt inflasjon. Vårt hovedscenario er at den amerikanske sentralbanken vil starte en normalisering av pengepolitikken, med å heve signalrenten med 0,25% mot slutten av inneværende år. Ytterligere mindre økninger ventes gjennom 2009 slik at signalrenten ventes å være økt fra dagens 2,0% til 2,75% medio års statsobligasjonsrente ventes å stige til 4,40% i den samme perioden. Europa Rentenivå Endring siden Euroland mnd.euro 4,69 4,73 4,95 0,26 0,22 10 års Stat 4,30 3,91 4,62 0,32 0,71 10 års Stat-3 mnd. Euro -0,39-0,82-0,33 0,06 0,49 10 års Euro - 10 års USD 0,27 0,48 0,64 0,37 0,16 USD / Euro 0,69 0,63 0,63-0,06 0,00 De europeiske markedsrentene fulgte de amerikanske rentene i andre kvartal. Oppgangen i markedsrentene var et resultat av endrede forventninger til den europeiske sentralbanken, ECB. I begynnelsen av kvartalet var det et utbredt markedssyn at ECB ville sette renten ned, mens markedssynet i slutten av kvartalet var endret til renteøkninger. Dette medførte at 3-måneders eurorente steg 22 rentepunkter gjennom andre kvartal, fra 4,73 til 4,95%. 10-års statsobligasjonsrente steg i samme periode 71 rentepunkter fra 3,91 til 4,62%. Gjennom første halvår totalt sett steg pengemarkedsrenten 26 punkter, og 10- års statsobligasjoner steg med 32 rentepunkter. Endringen i markedsforventningene har sammenheng med stigende inflasjonstall. Den europeiske inflasjonen steg til 4% i juni, som er det høyeste nivået på over 10 år. Inflasjonsutviklingen er, som i USA, primært drevet av økte energi- og matvarepriser. De økonomiske nøkkeltallene viser fortsatt at den europeiske økonomien har en svak utvikling, men det er imidlertid regionale forskjeller. Tyskland kan vise til en bedre utvikling enn Europa forøvrig. Som i USA ventes det imidlertid at den neste endringen i pengepolitikken i Europa er en tilstramning. Vårt hovedsyn er at den europeiske sentralbanken vil foreta beskjedne tilstramninger på 0,25-0,5 prosentpoeng i løpet av første halvår av års statsobligasjonsrente ventes å vise en svakt stigende utviking til 4,75% i den samme perioden. Norge Rentenivå Endring siden Norge mnd. NIBOR 5,89 6,14 6,56 0,67 0,42 6 mnd. NIBOR 5,98 6,23 6,84 0,86 0,61 12 mnd. NIBOR 5,93 6,18 6,92 0,99 0, ,9 år 4,61 5,17 6,27 1,66 1, ,9 år 4,67 4,54 5,54 0,87 1, ,9 år 4,63 4,39 5,27 0,64 0, ,9 år 4,68 4,32 5,11 0,43 0, ,9 år 4,69 4,35 5,08 0,39 0, års Euro 0,39 0,44 0,46 0,07 0,02 3mnd NIBOR-3mnd Euro 1,20 1,41 1,61 0,41 0,20 USD / NOK 5,43 5,09 5,09-0,34 0,00 EURO/NOK 7,93 8,04 8,01 0,08-0,03 3- og 12 måneders Nibor steg hhv. 42 og 74 rentepunkter gjennom andre kvartal. 3-måneders renten steg fra 6,14 til 6,56% og 12- måneders renten steg fra 6,18 til 6,92%. I første halvår var rentestigningen for 3- og 12-måneders renten totalt på hhv. 67 og 99 punkter. Den norske 10-års statsobligasjonsrenten steg 73 rentepunkter gjennom siste kvartal, fra 4,35 til 5,08%. Gjennom første halvår steg obligasjonsrenten 39 punkter. Norges Bank satte opp renten til 5,75% på det seneste rentemøtet 25. juni. Renteprognosen ble i tillegg oppjustert. Høyere renter i utlandet og høyere anslag for inflasjonsutviklingen bidro mest til hevningen, og disse faktorene mer enn oppveide utsikter til svakere vekst ute og hjemme. Norges Bank lot renten stå uendret på rentemøtet 28. mai, mens den ble hevet til 5,5% på rentemøtet 23. april. Veksten i norsk økonomi er på vei ned, med en Fastlands-BNP som steg beskjedne 0,2% i første kvartal, dvs. 0,8% annualisert, som er ned fra 1,1% i fjerde- og 1,9% i tredje kvartal i fjor. Den svake veksten reduserer behovet for videre renteøkninger. Prisveksten er imidlertid høyere enn inflasjonsmålet, og kan være på vei videre opp. Kjerneinflasjonen steg 2,4% på årlig basis i juni, opp fra 2,3% i mai, men en tiendedel mindre enn konsensus og Norges Bank ventet i forkant. Prisene på norskproduserte varer og tjenester steg, mens prisene på importvarer falt. Matvareprisene falt overraskende 0,9% i juni. Det var på forhånd ventet en stigning, fordi det globale presset på matvareprisene er blitt sterkere i den senere tid. Imidlertid er norske matvarepriser i begrenset grad påvirket av stigende priser internasjonalt, fordi norske matvarer i stor grad er skjermet for internasjonal handel, samt at matvareprisene allerede er høyere i Norge enn i andre land. Alternative målinger som benyttes av sentralbanken for måling av inflasjonen; trimmet snitt og vektet median steg hhv. 3,5 og 3,4%, som var opp fra 3,3 og 3,0% i mai. Samlet fremstår KPI-tallene som nøytrale i forhold til Norges Banks seneste renteprognose. Norges Bank innførte i slutten av juni KPIXE som sitt nye mål for underliggende inflasjon. Her legges trendveksten i energiprisene til målet for kjerneinflasjonen (KPI-JAE). Dette er således en indikator som fanger opp trenden i energiprisene. Imidlertid hefter det stor 2

3 usikkerhet med beregningen av hva som er trenden i energiprisene. KPIXE publiseres ikke av SSB på månedlig basis, men Norges Bank vil beregne og kommentere utviklingen i denne indikatoren i forbindelse med rentemøtene fremover. Norges Banks anslag for KPIXE på årlig basis i juni var på 3,2%. Anslaget legger til grunn en årsvekst i energiprisene på 20,9%. Renteoppgangen vi har vært gjennom synes nå å bidra til dempet optimisme i husholdningene. Sommeren 2005 var Norges Banks styringsrente på 1,75%. Siden den gang har styringsrenten blitt hevet 16 ganger til 5,75%. Særlig har renteøkningen medført en betydelig nedbremsning i husholdningenes kredittvekst, samt en svak utvikling i boligmarkedet. Den underliggende veksten i husholdningenes gjeld har kommet ned i nesten 7%, fra en topp på nær 15% for halvannet år siden. Det er normalt at en høyere rente virker hurtigst i husholdningene, og det er ikke tvil om at den nå merkes. Gjeldsveksten ventes å avta videre, selv uten videre renteøkninger. 7% vurderes å være i nærheten av et langsiktig greit nivå, men likevel noe over den langsiktige inntektsveksten til husholdningene, særlig etter at gjeldsgraden har økt kraftig gjennom flere år. Boligprisene falt 0,3% fra mai til juni. Prisene er nå ned 2,7% på årsbasis, etter et marginalt fall de tre siste månedene. Salgsvolumet var lavt i både mai og juni, men etter stor handel i mars og april har formidlingstiden for de boligene som faktisk selges kommet ned de siste månedene. Antall boliger for salg steg kun marginalt i juni, men er på rekord høyt nivå. Et nytt tegn til omslaget i boligmarkedet var at boligbyggingen falt fra i mars til i april. Det er nå åpenbart at vi har fått en bråstopp i boligbyggingen, etter at salget av nye boliger er nær halvert, som også ordreinngangen for nye boligbygg. Det må ses i lys av at boligbyggingen var uvanlig høy etter den perioden vi har vært gjennom med massive rentekutt, samtidig som salget av brukte boliger steg markant. Det har i den senere tid kommet flere signaler om en vekstavmatning i den norske økonomien, spesielt på den privatøkonomiske siden. Uavhengig av økte renter eller ikke, er det grunn til å vente lavere boliginvesteringer, en utflating i forbruket og en oppgang i arbeidsledigheten, slik at kapasitetsutnyttelsen faller. Arbeidsledigheten synes nå å ha passert bunnen, på et svært lavt nivå. Den registrerte ledigheten i følge NAV i juni var på 1,5% uten tiltak og 2% inkludert arbeidsmarkedstiltakene. Disse nivåene er historisk lave, og på nivå med bunnen på slutten av 1980-årene. I forhold til muligheten for ytterligere renteøkninger i en opphetet økonomi, er det viktig å påpeke at kredittpåslaget i pengemarkedsrenten allerede har gjort mye av jobben. For de nærmeste månedene vurderes renteutsiktene å være relativt forutsigbare, fordi Norges Bank normalt ønsker å vurdere nye data over en lengre periode før de endrer sitt rentesyn. Det skjer svært sjelden at sentralbanken avviker fra midtpunktet i renteprognosen frem til neste pengepolitiske rapport offentliggjøres. Med bakgrunn i dette, og at den seneste renteprognosen er konsistent med uendret rente både i august og september, er det grunn til å vente nettopp det. Kun dramatiske endringer i det økonomiske bildet kan dermed endre på den forventningen. Den seneste renteprognosen indikerer med 50% sannsynlighet en ny økning til 6% i oktober. Inflasjonstallene i månedene fremover vil i særlig grad være avgjørende for hvorvidt Norges Bank velger å heve renten i oktober eller ikke. Andre forhold som vil bli tillagt vekt er indikatorer for veksten ute og hjemme, renteutviklingen ute, valutakurs og kredittpremien i pengemarkedet. I renteprognosen anslås dessuten renten å holdes høy lenger enn tidligere antatt, og i den er det ikke utsikter til rentekutt før mot slutten av neste år. Hovedbegrunnelsen for det er at rentene har steget mye i utlandet, samt at anslaget for inflasjonsutviklingen er oppjustert. Vårt hovedsyn er at vi nå er nær rentetoppen, og at pengemarkedsrentene vil vise en svakt fallende trend i Vi kan imidlertid ikke helt avvise at det kommer en ytterligere rentehevning dersom inflasjonen fortsetter å være for høy i månedene fremover. Vi venter 3-måneders Nibor på et nivå rundt 6,5% ultimo 2008, og 10-års statsobligasjonsrente rundt 5,25% ved utgangen av året. Renteprognoser 3-måneders pengemarkedsrenter: Status: Prognose: Land Endring: Ultimo 2008 Medio 2009 Norge 5,89 6,56 +0,67 6,50 6,20 Euro 4,69 4,95 +0,26 5,00 5,25 USA 4,70 2,78-1,92 3,00 3,50 10-års obligasjonsrenter: Status: Prognose: Land Endring: Ultimo 2008 Medio 2009 Norge 4,69 5,08 +0,39 5,25 5,20 Euro 4,30 4,62 +0,32 4,75 4,75 USA 4,03 3,98-0,05 4,25 4,40 : Endring: USD/NOK 5,43 5,09-0,34 Euro/NOK 7,93 8,01 + 0,08 Oljepris (*) 94,25 140,40 +46,15 (*) Brent Blend på 1 mnd. termin i USD Aksjemarkedene gjennom andre kvartal Aksjemarkedene Indeksnivå Endring siden i lokal valuta Dow Jones - New York ,4 % -7,4 % Nikkei - Tokyo ,9 % 7,6 % DAX - Frankfurt ,4 % -1,8 % CAC 40 - Paris ,0 % -5,8 % FTSE - London ,9 % -1,3 % OMX - Sverige ,7 % -9,9 % Oslo Børs Fondindeks ,4 % 9,1 % Oslo Børs Benchmarkindeks ,6 % 12,5 % OBX Indeks ,6 % 15,3 % Finans indeks ,3 % -11,6 % Industri indeks ,6 % -0,5 % Energi ,7 % 20,8 % Materialer ,9 % 27,6 % Forbruksvarer ,0 % -14,6 % Konsumentvarer ,6 % 4,9 % Helsevern ,6 % 10,6 % Informasjonsteknologi ,8 % -2,3 % Telekomm. & tjenester ,8 % 1,3 % SMB-indeks ,7 % -0,6 % Etter et vanskelig første kvartal for de internasjonale aksjemarkedene, var utviklingen i andre kvartal mer blandet. En fornyet tro på at krisen i den finansielle sektor var i ferd med å falle til ro, og en rekke gode resultater fra selskaper i USA og Europa påvirket således aksjemarkedene positivt i begynnelsen av kvartalet. Frykten for stigende inflasjon og renter i kjølvannet av rekordhøye energi- og matvarepriser fikk markedene til å falle markant i juni måned. Forventninger om ytterligere subprime relaterte tap i finanssektoren og nedjusteringer i forhold til en rekke forbruksorienterte sektorer bidro likeledes til den negative stemningen i markedene i slutten av andre kvartal. 3

4 De sektorene som klarte seg best gjennom kvartalet var ikke uventet Energi og Materialer, samt en rekke industriselskaper som fremstiller energibesparende produkter. I motsatt retning hadde selskaper innenfor den finansielle sektor, samt forbruksrelaterte selskaper og selskaper innenfor byggesektoren en vanskelig periode. Samlet gjennom andre kvartal falt MSCI World 1,7 % både i USD og i NOK. I USA sluttet Dow Jones indeksen med en nedgang på 7,4% gjennom kvartalet. Flere gode selskapsuttalelser påvirket IT-selskapene positivt. I begynnelsen av mai måned meldte Adobe således at resultatet for andre kvartal forventes å ligge på den høye siden av forventningene. Dell kom også med meget positive regnskapstall for første kvartal. Meldingen påvirket ikke bare Dell positivt, men også produsentene av mikroprosessorer. Finansaksjene ble igjen blant de med dårligst utvikling. Forsikringsselskapet AIG skal hente inn mellom USD 5 og 10 milliarder for å unngå enda en nedjustering av kreditverdigheten, og flere andre skal ut å skaffe ny kapital. Dessuten meldte Ambac om et urealisert tap på USD 225 millioner, som sendte aksjekursen markant ned. De europeiske aksjemarkedene utviklet seg ulikt. Den tyske Daxindeksen viste en nedgang på 1,8%. I England ble indeksen trukket ned av en svak utvikling spesielt for bankene, mens oljeselskapene gjorde det svært bra. Samlet sluttet FTSE-indeksen ned 1,3%. I Frankrike viste CAC 40-indeksen en nedgang på 5,8%. Det japanske aksjemarkedet avsluttet kvartalet med en oppgang på 7,6%. Dette til tross for en fortsatt svak utvikling i økonomien, hvor forventningen til veksten enda engang ble nedjustert. Positivt for økonomien er det dog at det er tegn til at inflasjonen nå er på vei opp. Innenfor gruppen av mindre utviklede aksjemarkeder var det særlig land med en stor andel råvareproduksjon som klarte seg best, som Brasil og Russland. Det kinesiske markedet fortsatte den negative trenden etter det store jordskjelvet, og den etterfølgende forventningen om en forverring av inflasjonen. Oljeprisen viste en videre oppgang gjennom kvartalet, og steg fra 100 til USD 140 gjennom kvartalet. Oslo Børs, representert ved benchmarkindeksen, fondsindeksen og OBX-indeksen steg henholdsvis 12,5, 9,1 og 15,3%, og viste således en sterk utvikling gjennom kvartalet. Utviklingen i utvalgte MSCI indekser. Utviklingen i MSCI-indekser muligheter for vekst, enten gjennom ekspanderende industrier eller gjennom økt markedsandel innenfor deres respektive områder. Trendveksten innenfor miljøvirksomhet og virksomheter relatert til ressurseffektivisering er i den senere tid kommet sterkt i fokus. Bakgrunnen for det er at den politiske dagsorden har endret seg dramatisk. Planlagte investeringer innenfor disse områdene har blitt revidert opp i Nord-Amerika, Europa og særlig i Kina. Vi vurderer at dette markant høyere aktivitetsnivået fortsetter i en lang periode fremover, noe som øker de langsiktige inntjeningsforventningene for selskaper som drar nytte av denne utviklingen. I kombinasjon med den høye oljeprisen har den teknologiske utviklingen dessuten gjort fornybar energi langt mer konkurransedyktig. Dagens sterke ordreinngang til sol- og vindenergiselskaper ventes å fortsette. Mangelen på rent drikkevann blir stadig mer synlig, fordi den dramatiske urbaniseringen, sammenholdt med økt industriproduksjon raskt reduserer vannresursene. Det faktum står meget høyt på den kinesiske regjeringens investeringsdagsorden, og vi forventer betydelig investeringsaktivitet i såvel Kina som Midtøsten innenfor dette området. Den globale veksten vil fortsatt skape stigende etterspørsel etter varer, og etter vår oppfatning vil etterspørselen på kort til mellomlang sikt vokse hurtigere enn tilbudet. Et av de områdene hvor denne tendensen vil være særlig til stede i de kommende årene, er innenfor myke råvarer som korn- og maisprodukter, melkepulver, soyabønner etc. Vi venter å dra nytte av dette ved å investere i selskaper som er godt posisjonert i landbruksverdikjeden, slik som produsenter av eksempelvis gjødsel. Vi tror drivkreftene bak veksten i Kina, India og Midtøsten har et langsiktig perspektiv. Særlig den fortsatte urbaniseringsprosessen og behovet for investeringer i infrastruktur, vil være uberørt av den forventede avmatningen i USA. En viktig drivkraft bak behovet for økt infrastruktur er den globale urbaniseringen. Verdens urbaniserte befolkning fortsetter å vokse raskere enn verdens totale befolkning. En konsekvens av dette er at rundt 3 milliarder mennesker eller ca. 48% av verdens befolkning bor i urbane områder. Andelen av befolkningen som nå lever i byer er høy i Vest-Europa. Den er lav i Asia, men vokser hurtig. Denne utviklinggen er svært viktig for å beskrive en fremtidig etterspørselsutvikling. En massiv flytting til urbane sentre er en direkte følge av den akselererende BNP-veksten i mange av økonomiene i «emerging markets». En effektiv infrastruktur vil være helt nødvendig for å muliggjøre denne demografiske forflytningen. % i NOK 5 % 0 % -5 % -10 % -15 % -20 % -25 % Verden Nord- Amerika Europa Japan Fjerne- Østen Juni 2.kvartal Hittil i år Den raske veksten i infrastrukturinvesteringene i emerging markets ventes å fortsette i minst år til. Det vil endre vekstprofilen på selskaper innenfor kapitalvareindustrien fra å være syklisk til å bli en mer strukturell sektor. Vi venter særlig at utviklingen i infrastrukturinvesteringer til kraftproduksjon vil være sterk. Dette gjelder såvel ny kapasitet, som oppgradering av gamle ineffektive nett og e-verk i kommende år. Forventninger til aksjemarkedene Vår vurdering er at det har oppstått attraktive langsiktige investeringsmuligheter innenfor en rekke områder. Den avgjørende differensierende faktoren for kursutviklingen i aksjemarkedene ventes særlig å være selskapenes evne til å generere inntjeningsvekst gjennom reinvestering av fri cashflow inn i eksisterende og nye forretningsområder. Denne interne veksten vil være mulig i selskaper med attraktive Et annet interessant investeringstema, er den sammensmeltningen som nå skjer mellom kommunikasjonsmidler og media. Ny forbrukerelektronikk til overkommelige priser blir introdusert på markedet, og særlig trådløse applikasjoner. Microsofts operativsystem Vista er lansert, og utbyggingen av bredbånd skyter fart. Dette ventes å medføre en massiv endring innenfor medieverdikjeden, noe som vil resultere i attraktive muligheter for selskaper innenfor nye medier, teknologi og trådløs kommunikasjon. 4

5 Antall trådløse produkter ventes fortsatt å stige, og antall applikasjoner vil vokse, fordi effekten av trådløs bredbåndskommunikasjon endelig slår gjennom. Vi opplever en sammensmeltning av funksjonalitet, for eksempel iphone fra Apple, men også lokaliseringsbaserte serviceytelser og multimedia blir i stort antall introdusert på markedet. Det vil medføre økt omsetning, et stigende antall enheter, samt en bedre prismiks. Utviklingen på hardwarefronten vil øke etterspørselen etter mer avanserte søkemuligheter. Her venter vi at utviklingen beveger seg vekk fra ren nøkkelordsøkning mot mer innholdsbaserte søkefunksjoner, noe som primært vil bli drevet frem av selskaper eller statlige myndigheter. Et av de mest verdifulle aktiva i den nye verdikjeden media blir innenfor computerspill, hvor særlig onlinemulighetene er enorme. Vi vurderer at onlinespill vil oppleve tosifrede vekstrater i de kommende ti år, og nye muligheter innenfor «in-game»-annonsering og -markedsføring ventes å bli introdusert. Urbaniseringsprosessen driver en rekke meget tydelige forbrukertendenser, som kan fanges opp ved å investere i selskaper på både utviklede markeder og Emerging Markets. Det fokuseres særlig på de første produktene folk kjøper når de flytter til byen, produkter til personlig pleie, bearbeidede matvarer, forbrukerelektronikk, husholdningsprodukter (f.eks. tannpasta, oppvasktabletter, sjampo og kosmetikk). Den fortsatte globaliseringen gir grobunn for stadig flere vekstmuligheter for selskaper med sterke globale varemerker. I takt med at de disponible inntektene stiger, kjøper forbrukerne stadig dyrere varer. De hurtigst voksende produktkategorier ventes å være luksus, fritids- og livsstilsrelaterte produkter. Anbefalt strategisk porteføljesammensetning Investor bør sørge for å sette sammen en balansert portefølje, tilpasset den enkeltes ønsker og krav i forhold til risiko og avkastning. Som et strategisk utgangspunkt kan følgende fordelinger legges til grunn: Risiko Kort horisont (0-2 år) Lav Middels Høy - Pengemarkedet 100% 60% 30% - Obligasjoner 0 40% 50% - Norske aksjer % - Utenlandske aksjer % Middels horisont (2-5 år) Lav Middels Høy - Pengemarkedet 20% 10% 0 - Obligasjoner 60% 60% 40% - Norske aksjer 10% 15% 30% - Utenlandske aksjer 10% 15% 30% Lang horisont (5 år +) Lav Middels Høy - Pengemarkedet 5% Obligasjoner 65% 50% 20% - Norske aksjer 15% 25% 40% - Utenlandske aksjer 15% 25% 40% Luksusvareselskaper ventes å nyte stor fordel av et stigende globalt forbruk. Selv om slike selskaper tradisjonelt er svært følsomme overfor konjunktursvingninger, mener vi at flere tilbyr svært attraktive muligheter. Vi liker særlig selskaper med solide aktiviteter på Emerging Markets og/eller en klar strategi som kan få produktene inn i luksussegmentet. Antall millionærer i Emerging Markets vokser raskt. Etterspørselen etter dyr luksus særlig fra Kina og Rusland ventes fortsatt å vokse med +20%. Med stigende inntekter har reiser blitt et høyt prioritert forbruksområde. Denne tendensen forsterkes av et gradvis stigende antall feriedager til de ansatte. Selskaper som drar nytte av dette er reiseselskaper, hoteller og flyselskaper. Denne markedskommentaren er skrevet 18. juli 2008 Dette materialet er utarbeidet av Fondsforvaltning AS til andelseiernes personlige orientering. Materialet er utarbeidet på grunnlag av offentlig tilgjengelig materiale, samt forvalternes vurderinger. Kildene anses for å være pålitelige, men Fondsforvaltning garanterer ikke for at opplysningene er nøyaktige eller komplette. Materialet er gjennomgått omhyggelig, og vurderinger er foretatt etter beste skjønn. Komplette prospekter for fondene er tilgjengelig på forespørsel til Fondsforvaltning AS. 5

6 Pengemarkedsfondet PLUSS Pengemarked PLUSS Pengemarked er et alternativ til bankinnskudd og annen plassering av overskuddslikviditet. Fondets stabile avkastning gjør det spesielt anvendelig for plassering av kortsiktig likviditet. Fondet har en konservativ risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Kredittilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondet plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Pengemarkedsfondet plasserer i verdipapirer med restløpetid inntil ett år. Endringer i rentenivået har derfor liten effekt på kursutviklingen. Avkastningen i fondet vil kunne variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge svingningene i pengemarkedsrenten. Vi gjør dessuten oppmerksom på at forvaltningshonoraret er fratrukket ved opplysning om fondenes avkastning. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS Pengemarked Forvaltningskapital (mill. kr.) 107 Referanseindeks se siste side Kurs pr. andel 1023,42 Varighet (durasjon) 0,3 år Antall andelseiere 61 Gjennomsnittlig løpetid 0,3 år Minsteinnskudd (i NOK) Etablert Sep. 94 Årlig forvaltningshonorar 0,4 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Pengemarked 0,5 % 2,7 % 5,1 % 8,6 % p.a. avkastning 5,7 % 5,4 % Referanseindeks 0,4 % 2,4 % 5,0 % 8,7 % p.a. avkastning 5,3 % 4,9 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastning en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av rentemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. 90 % 60 % 30 % Avkastning PLUSS Pengemarked i forhold til referanseindeks 0 % des. 94 jun. 96 des. 97 jun. 99 des. 00 jun. 02 des. 03 jun. 05 des. 06 jun. 08 PLUSS Pengemarked Referanseindeks (ST1X) Porteføljeoversikt for PLUSS Pengemarked pr. 30. juni 2008 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi porteføljen / DnBNOR ,4 % Storebrand Bank ,9 % Sparebanken Grenland ,9 % Sparebanken Hedmark ,7 % Sparebanken Kongsberg ,7 % / Sparebanken Midt-Norge ,4 % / Sparebanken Møre ,4 % Sparebanken Nord-Norge ,7 % Sparebanken Nordvest ,7 % Sparebanken Pluss ,7 % Sparebanken Ringerike ,4 % / Sparebanken Rogaland ,4 % Sparebanken Rygge-Vaaler ,7 % Sparebanken Sogn & Fjordane ,7 % / Sparebanken Sandnes ,7 % Sparebanken Sør ,6 % / Sparebanken Vest ,9 % / Sparebanken Vestfold ,7 % / Sparebanken Øst ,7 % Sparebanken Toten ,8 % Sum bank ,1 % Sum plassert portefølje ,1 % ,6 % Påløpte renter ,3 % Uoppgjorte poster ,0 % Sum ,0 % Fondet har oppnådd en akkumulert avkastning på linje med referanseindeksen. Fondet har et begrenset indeksavvik. Som man kan se utfra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus 0,4% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene ,5 % 4,8 % ,8 % 2,0 % ,8 % 2,0 % ,5 % 2,8 % ,3 % 4,4 % Siste 12 mnd. 0,29 % 0,21 % Siste 24 mnd. 0,35 % 0,27 % Siste 36 mnd. 0,40 % 0,35 % Siste 48 mnd. 0,41 % 0,37 % Siste 12 mnd. 0,16 0,00 Siste 24 mnd. -0,03 0,00 Siste 36 mnd. -0,06 0,00 Siste 48 mnd. -0,07 0,00 Siste 48 mnd. Differanseavkastning -0,11 % Indeksavvik 0,19 % 11,6% Påløpte renter 1,3% Bank 87,1% 6

7 Pengemarkedsfondet PLUSS Pengemarkedsfondet PLUSS er et forvaltningstilbud for andelseiere som plasserer større beløp i pengemarkedet. Fondet har kr. 10 millioner som minimumsinnskudd. Fondet har en konservativ risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Kredittilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondene plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Pengemarkedsfondet plasserer i verdipapirer med restløpetid inntil ett år. Endringer i rentenivået har derfor liten effekt på kursutviklingen. Avkastningen i fondet vil kunne variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge svingningene i pengemarkedsrenten. Vi gjør dessuten oppmerksom på at forvaltningshonoraret er fratrukket ved opplysning om fondenes avkastning. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS Forvaltningskapital (mill. kr.) 538 Referanseindeks se siste side Kurs pr. andel 1018,28 Varighet (durasjon) 0,3 år Antall andelseiere 38 Gjennomsnittlig løpetid 0,3 år Minsteinnskudd (i NOK) 10 mill. Etablert Des. 95 Årlig forvaltningshonorar 0,3 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS 0,5 % 2,8 % 5,2 % 8,8 % p.a. avkastning 5,7 % 5,5 % Referanseindeks 0,4 % 2,4 % 5,0 % 8,7 % p.a. avkastning 5,3 % 4,9 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastning en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av rentemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. 80 % 60 % 40 % 20 % Avkastning PLUSS i forhold til referanseindeks 0 % des.95 jun.97 des.98 jun.00 des.01 jun.03 des.04 jun.06 des.07 PLUSS Referanseindeks (ST1X) Porteføljeoversikt for PLUSS pr. 30. juni 2008 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi porteføljen / Den Norske Bank ,3 % / Bank 1 Oslo ,9 % Storebrand Bank ,0 % / Sparebanken Grenland ,5 % Sparebanken Hedmark ,6 % Sparebanken Helgeland ,9 % / Sparebanken Kongsberg ,8 % / Sparebanken Midt-Norge ,9 % / Sparebanken Møre ,9 % / Sparebanken Nord-Norge ,5 % / Sparebanken Nordvest ,9 % / Sparebanken Pluss ,0 % / Sparebanken Ringerike ,3 % / Sparebanken Rogaland ,6 % / Sparebanken Rygge -Vaaler ,8 % / Sparebanken Sandnes ,3 % Sparebanken Sogn & Fjordane ,1 % / Sparebanken Sør ,3 % / Sparebanken Vest ,7 % / Sparebanken Vestfold ,8 % / Sparebanken Øst ,5 % Sparebanken Toten ,1 % Sum bank ,7 % Sum plassert portefølje ,7 % ,0 % Påløpte renter ,3 % Uoppgjorte poster ,0 % Sum ,0 % Fondet har oppnådd en akkumulert avkastning på linje med referanseindeksen. Fondet har et begrenset indeksavvik. Som man kan se ut fra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus 0,4% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene ,6 % 4,8 % ,9 % 2,0 % ,9 % 2,0 % ,6 % 2,8 % ,4 % 4,4 % Siste 12 mnd. 0,28 % 0,21 % Siste 24 mnd. 0,35 % 0,27 % Siste 36 mnd. 0,40 % 0,35 % Siste 48 mnd. 0,41 % 0,37 % Siste 12 mnd. 0,28 0,00 Siste 24 mnd. 0,06 0,00 Siste 36 mnd. 0,01 0,00 Siste 48 mnd. 0,00 0,00 Siste 48 mnd. Differanseavkastning 0,00 % Indeksavvik 0,19 % 12,0% Påløpte renter 1,3% Bank 86,7% 7

8 Pengemarkedsfondet PLUSS II Pengemarkedsfondet PLUSS II er et forvaltningstilbud for andelseiere som plasserer store beløp i pengemarkedet. Fondet har kr. 50 millioner som minimumsinnskudd. Fondet har en konservativ risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Kredittilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondene plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Pengemarkedsfondet plasserer i verdipapirer med restløpetid inntil 1 år. Endringer i rentenivået har derfor liten effekt på kursutviklingen. Avkastningen i fondet vil kunne variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge svingningene i pengemarkedsrenten. Vi gjør dessuten oppmerksom på at forvaltningshonoraret er fratrukket ved opplysning om fondenes avkastning. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS II Forvaltningskapital (mill. kr.) Referanseindeks se siste side Kurs pr. andel 1027,39 Varighet (durasjon) 0,3 år Antall andelseiere 26 Gjennomsnittlig løpetid 0,3 år Minsteinnskudd (i NOK) 50 mill. Etablert Feb. 02 Årlig forvaltningshonorar 0,15 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS II 0,5 % 2,8 % 5,4 % 9,1 % p.a. avkastning 5,8 % 5,6 % Referanseindeks 0,4 % 2,4 % 5,0 % 8,7 % p.a. avkastning 5,3 % 4,9 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastning en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av rentemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Avkastning PLUSS II i forhold til referanseindeks des.02 des.03 des.04 des.05 des.06 des.07 PLUSS II Referanseindeks (ST1X) Porteføljeoversikt for PLUSS II pr. 30. juni 2008 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi porteføljen / DnBNOR ,1 % / Bank 1 Oslo ,9 % / Storebrand Bank ,8 % / Sparebanken Grenland ,9 % Sparebanken Hedmark ,7 % Sparebanken Helgeland ,7 % / Sparebanken Kongsberg ,4 % / Sparebanken Midt-Norge ,8 % / Sparebanken Møre ,1 % / Sparebanken Nord-Norge ,9 % / Sparebanken Nordvest ,9 % / Sparebanken Pluss ,9 % / Sparebanken Ringerike ,5 % / Sparebanken Rogaland ,9 % / Sparebanken Rygge-Vaaler ,3 % / Sparebanken Sandnes ,6 % / Sparebanken Sogn & Fjordane ,8 % / Sparebanken Sør ,8 % / Sparebanken Vest ,0 % / Sparebanken Vestfold ,3 % / Sparebanken Øst ,8 % Sparebanken Toten ,3 % Sum bank ,1 % Sum plassert portefølje ,1 % ,6 % Påløpte renter ,3 % Uoppgjorte poster ,0 % Sum ,0 % Siden fondet ble startet , har det oppnådd en meravkastning i forhold til referanseindeksen siste 12, 24, 36 og 48 måneder. Fondet har et begrenset indeksavvik. Som man kan se ut fra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus 0,4% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene ,8 % 4,8 % ,0 % 2,0 % ,1 % 2,0 % ,8 % 2,8 % ,5 % 4,4 % Siste 12 mnd. 0,28 % 0,21 % Siste 24 mnd. 0,34 % 0,27 % Siste 36 mnd. 0,40 % 0,35 % Siste 48 mnd. 0,41 % 0,37 % Siste 12 mnd. 0,39 0,00 Siste 24 mnd. 0,17 0,00 Siste 36 mnd. 0,11 0,00 Siste 48 mnd. 0,10 0,00 Siste 48 mnd. Differanseavkastning 0,14 % Indeksavvik 0,19 % Påløpte renter 1,3% 11,6% Bank 87,1% 8

9 Obligasjonsfondet PLUSS Rente PLUSS Rente plasserer i obligasjoner med korte og mellomlange løpetider. Den lave snittløpetiden i porteføljen gir fondet en lav renterisiko, d.v.s. relativt små utslag i kursen ved endring i rentenivået. Fondet vil normalt ha en gjennomsnittlig varighet på mellom 1 og 2 år. Fondet har en konservativ risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Kredittilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkes-kommuner, samt banker og kredittforetak. Fondet plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. Vi gjør dessuten oppmerksom på at forvaltningshonoraret er fratrukket ved opplysning om fondenes avkastning. PLUSS Rente Forvaltningskapital (mill. kr.) 50 Referanseindeks se siste side Kurs pr. andel 1035,13 Varighet (durasjon) 1,5 år Antall andelseiere 33 Gjennomsnittlig løpetid 1,6 år Minsteinnskudd (i NOK) Etablert Feb. 92 Årlig forvaltningshonorar 0,5 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Rente 0,0 % 1,0 % 3,4 % 5,8 % p.a. avkastning 0,6 % 2,1 % Referanseindeks 0,1 % 0,9 % 4,1 % 6,5 % p.a. avkastning 0,8 % 1,8 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastning en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av rentemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. 120 % 90 % 60 % 30 % Avkastning PLUSS Rente i forhold til referanseindeks 0 % jun. 94 des. 95 jun. 97 des. 98 jun. 00 des. 01 jun. 03 des. 04 jun. 06 des. 07 PLUSS Rente Referanseindeks (1,5 år) Porteføljeoversikt for PLUSS Rente pr. 30. juni 2008 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi porteføljen Den Norske Stat ,1 % Sum stat og statsgaranterte ,1 % / DnBNOR ,7 % Storebrand Bank ,8 % Sparebanken Grenland ,9 % Sparebanken Hedmark ,0 % Sparebanken Midt-Norge ,7 % Sparebanken Møre ,0 % / Sparebanken Nord-Norge ,8 % Sparebanken Pluss ,0 % Sparebanken Ringerike ,0 % Sparebanken Rogaland ,0 % Sparebanken Rygge-Vaaler ,0 % Sparebanken Sogn & Fjordane ,0 % Sparebanken Sør ,9 % Sparebanken Vest ,9 % Sparebanken Vestfold ,0 % Sparebanken Øst ,9 % Sparebanken Toten ,9 % Sum bank ,4 % Sum plassert portefølje ,6 % ,4 % Påløpte renter ,1 % Uoppgjorte poster ,0 % Sum ,0 % Den akkumulerte avkastning de siste 48 måneder har vært på linje med referanseindeks. et for fondet har de siste årene vært lavere enn referanseindeksen. Dette viser at fondet tar begrenset renterisiko utover referanseindeksen. Som man kan se utfra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus ca. 0,9% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene. Dette underbygger at renterisikoen i fondet i forhold til referanseindeksen er begrenset og predikerbar ,4 % 8,1 % ,9 % 3,4 % ,8 % 2,1 % ,8 % 2,0 % ,7 % 4,3 % Siste 12 mnd. 0,91 % 1,07 % Siste 24 mnd. 0,69 % 0,84 % Siste 36 mnd. 0,65 % 0,80 % Siste 48 mnd. 0,61 % 0,76 % Siste 12 mnd. -0,47-0,21 Siste 24 mnd. -0,56-0,34 Siste 36 mnd. -0,53-0,34 Siste 48 mnd. -0,31-0,12 Siste 48 mnd. Differanseavkastning -0,36 % Indeksavvik 0,45 % 11,4% Påløpte renter 2,1% Stat og statsgaranterte 6,1% Bank 80,4% 9

10 Obligasjonsfondet PLUSS Pensjon PLUSS Pensjon er et forvaltningstilbud for penger med lengre plasseringshorisont, som f.eks. pensjonskasser. I forhold til PLUSS Rente har fondet en noe lengre gjennomsnittlig løpetid. Varigheten vil normalt ligge mellom 3 og 4 år. Dette betyr større kursutslag enn i PLUSS Rente når renten endres. Historiske data tilsier imidlertid at avkastningen over tid vil være høyere enn for PLUSS Rente. Vi gjør dessuten oppmerksom på at forvaltningshonoraret er fratrukket ved opplysning om fondenes avkastning. Fondet har en konservativ risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Kredittilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondet plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS Pensjon Forvaltningskapital (mill. kr.) 12 Referanseindeks se siste side Kurs pr. andel 961,47 Varighet (durasjon) 2,0 år Antall andelseiere 9 Gjennomsnittlig løpetid 2,1 år Minsteinnskudd (i NOK) Etablert Okt. 93 Årlig forvaltningshonorar 0,5 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Pensjon -0,1 % 0,8 % 3,6 % 4,9 % p.a. avkastning N/A 1,6 % Referanseindeks -0,4 % -0,1 % 4,2 % 4,9 % p.a. avkastning N/A N/A Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastning en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av rentemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastning PLUSS Pensjon i forhold til referanseindeks 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % jun.94 des.95 jun.97 des.98 jun.00 des.01 jun.03 des.04 jun.06 des.07 PLUSS Pensjon Referanseindeks (ST4X) Porteføljeoversikt for PLUSS Pensjon pr. 30. juni 2008 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi porteføljen Den Norske Stat ,6 % Sum stat og statsgaranterte ,6 % DnBNOR ,9 % Storebrand Bank ,8 % Sparebanken Grenland ,0 % Sparebanken Hedmark ,5 % Sparebanken Midt-Norge ,9 % Sparebanken Nord-Norge ,9 % Sparebanken Møre ,2 % Sparebanken Ringerike ,1 % Sparebanken Rygge-Vaaler ,1 % Sparebanken Rogaland ,0 % Sparebanken Sør ,9 % Sparebanken Vest ,9 % Sparebanken Vestfold ,9 % Sparebanken Toten ,0 % Sum bank ,2 % Sum plassert portefølje ,8 % ,1 % Påløpte renter ,1 % Uoppgjorte poster ,0 % Sum ,0 % Den akkumulerte avkastning de siste 48 måneder har vært på linje med referanseindeks. et for fondet har de siste årene vært lavere enn referanseindeksen. Indeksavviket viser at fondet med 95% sannsynlighet vil holde seg innenfor intervallet pluss/minus ca. 1,7% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene ,3 % 11,1 % ,1 % 5,5 % ,2 % 2,6 % ,2 % 0,9 % ,3 % 3,9 % Siste 12 mnd. 1,35 % 2,46 % Siste 24 mnd. 1,14 % 1,97 % Siste 36 mnd. 1,09 % 1,84 % Siste 48 mnd. 1,09 % 1,84 % Siste 12 mnd. -0,29-0,09 Siste 24 mnd. -0,45-0,26 Siste 36 mnd. -0,44-0,30 Siste 48 mnd. -0,16-0,06 Siste 48 mnd. Differanseavkastning -0,21 % Indeksavvik 0,87 % 7,1% Påløpte renter 2,1% Stat og statsgaranterte 16,6% Bank 74,2% 10

11 Obligasjonsfondet PLUSS Obligasjon PLUSS Obligasjon er et forvaltningstilbud for andelseiere som plasserer større beløp i obligasjonsmarkedet, og som ønsker større durasjonsmessig fleksibilitet enn de øvrige obligasjonsfondene gir grunnlag for. Fondets durasjon skal ligge mellom 1 og 4 år. Fondet har kr. 10 millioner som minimumsinnskudd. Fondet har en konservativ risikoprofil, som de øvrige obligasjonsfondene. Fondet stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Kredittilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondet plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. Forvaltningshonoraret er fratrukket ved opplysning om fondenes avkastning. PLUSS Obligasjon Forvaltningskapital (mill. kr.) 228 Referanseindeks se siste side Kurs pr. andel 997,99 Varighet (durasjon) 1,5 år Antall andelseiere 10 Gjennomsnittlig løpetid 1,6 år Minsteinnskudd (i NOK) 10 mill. Etablert Nov. 05 Årlig forvaltningshonorar 0,25 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Obligasjon 0,0 % 1,1 % 3,6 % 5,9 % p.a. avkastning 0,6 % 2,2 % Referanseindeks -0,2 % 0,3 % 4,2 % 5,4 % p.a. avkastning N/A 0,5 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastning en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av rentemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastning PLUSS Obligasjon i forhold til referanseindeks 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % des.05 mar.06 jun.06 sep.06 des.06 mar.07 jun.07 sep.07 des.07 mar.08 jun.08 PLUSS Obligasjon Referanseindeks (2,5 år) Porteføljeoversikt for PLUSS Obligasjon pr. 30. juni 2008 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi porteføljen Den Norske Stat ,3 % Sum stat og statsgaranterte ,3 % Trondheim Kommune 0,0 % Sum kommuner og fylker* ,4 % / DnBNOR ,3 % Storebrand Bank ,1 % Sparebanken Grenland ,3 % / Sparebanken Hedmark ,8 % Sparebanken Kongsberg ,0 % Sparebanken Midt-Norge ,6 % / Sparebanken Møre ,8 % / Sparebanken Nord-Norge ,7 % Sparebanken Nordvest ,1 % Sparebanken Pluss ,7 % Sparebanken Ringerike ,4 % / Sparebanken Rogaland ,6 % Sparebanken Rygge-Vaaler ,1 % Sparebanken Sandnes ,3 % Sparebanken Sogn & Fjordane ,3 % / Sparebanken Sør ,5 % / Sparebanken Vest ,4 % / Sparebanken Vestfold ,7 % Sparebanken Øst ,2 % Sparebanken Toten ,5 % Sum bank ,1 % Sum plassert portefølje ,9 % ,3 % Påløpte renter ,9 % Uoppgjorte poster ,0 % Sum ,0 % (*) = papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner Fondet er blant de beste norske obligasjonsfondene siden oppstart. et for fondet har det siste året vært lavere enn referanseindeksen. Indeksavviket viser at fondet med 95% sannsynlighet vil holde seg innenfor intervallet pluss/minus ca. 2,2% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene n/a 10,1 % 2004 n/a 4,8 % 2005 n/a 2,4 % ,8 % 1,3 % ,7 % 4,0 % Siste 12 mnd. 1,05 % 1,99 % Siste 24 mnd. 0,81 % 1,59 % Siste 36 mnd. n/a 1,48 % Siste 48 mnd. n/a 1,47 % Siste 12 mnd. -0,37-0,11 Siste 24 mnd. -0,71-0,28 Siste 36 mnd. n/a -0,31 Siste 48 mnd. n/a -0,07 Siste 24 mnd. Differanseavkastning 0,22 % Indeksavvik 1,13 % 7,3% Stat og statsgarantert Påløpte renter 1,3% 1,9% Kommuner/ fylker 0,4% Bank 89,1% 11

12 Aksjefondet PLUSS Markedsverdi PLUSS Markedsverdi har som målsetting å oppnå en noe høyere avkastning enn fondindeksen, og med lavere verdisvingninger. 90 prosent av fondet består av aksjer som er notert på hovedlisten på Oslo Børs, inntil 10 prosent kan være aksjer notert på SMB-listen, og maksimalt 5 prosent kan være unoterte aksjer eller aksjer som er i ferd med å noteres på Oslo Børs. Porteføljen består av selskaper, og porteføljen deles inn i ti bransjer. Bransje-vekten kan ikke avvike mer enn 5 prosentpoeng, og aldri mer enn 50 prosent av bransjens indeksvekt. Fondet har som målsetting å identifisere de beste aksjene innenfor hver bransje. Av de selskaper som er med i fondets grunnlag kan et enkelt selskaps porteføljevekt ikke avvike mer enn 3 prosentpoeng fra indeksvekten. Gjennom dette fremstår fondet som meget velstrukturert. Fondets referanseindeks ble endret fra totalindeksen til fondindeksen pr. 31/ PLUSS Markedsverdi Forvaltningskapital (mill. kr.) 106 Referanseindeks se siste side Innløsningskurs pr. andel 4848,70 Etablert Jan. 95 Antall andelseiere 45 Årlig forvaltningshonorar 0,9 % Minsteinnskudd (i NOK) Tegnings- og innløsningsgebyr 0,5 % Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. Siden oppstart* PLUSS Markedsverdi -6,2 % -6,0 % -10,6 % 160,4 % Referanseindeks -7,6 % -9,4 % -12,5 % 134,6 % * Avkastningen er beregnet siden endring av fondets referanseindeks i jan. 98 Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastningen en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av aksjemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner samt forvalterens dyktighet. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Avkastning PLUSS Markedsverdi i forhold til referanseindeks 460 % 400 % 340 % 280 % 220 % 160 % 100 % 40 % -20 % des.94 jun.96 des.97 jun.99 des.00 jun.02 des.03 jun.05 des.06 jun.08 PLUSS Markedsverdi Referanseindeks Porteføljeoversikt for PLUSS Markedsverdi pr. 30. juni 2008 % av Aksjer Antall Dagskurs Kostpris Markedsverdi Portefølje DNBNORDnB NOR , ,6 % OLT Olav Thon Eiendom , ,4 % STB Storebrand , ,4 % Sum Finans ,4 % REC Renewable Energy Corporation , ,0 % TOM Tomra , ,4 % VEI Veidekke , ,0 % Sum Industri ,4 % NHY Norsk Hydro , ,5 % NSG Norske Skog , ,2 % YAR Yara International , ,8 % Sum Materialer ,5 % EKO Ekornes , ,3 % SBST Schibsted , ,7 % Sum Forbruksvarer ,0 % RCL RCCL , ,3 % Sum Cruise ,3 % ORK Orkla , ,8 % MHG Marine Harvest ASA , ,6 % RIE Rieber & Søn , ,3 % Sum Konsumentvarer ,8 % EDBASAEDB Business Partner , ,6 % EME Ementor , ,8 % TAA Tandberg , ,6 % VME VMETRO , ,4 % Sum Informasjonsteknologi ,4 % TEL Telenor , ,5 % Sum Telekommunikasjon og tjenester ,5 % ACY Acergy SA , ,5 % AWO Awilco Offshore ASA , ,9 % BON Bonheur , ,8 % DOFSUBDOF Subsea ASA , ,4 % FAR Farstad , ,9 % FOE Fred Olsen Energy , ,8 % GRO Ganger Rolf , ,3 % PGS Petroleum Geo-Services , ,9 % PRODP Prosafe Production , ,7 % PRSO ProSafe , ,9 % SDRL Seadrill Ltd , ,6 % SOFF Solstad Offshore , ,3 % STL Statoil , ,6 % TGS TGS Nopec , ,9 % Sum Energi ,6 % ODF Odfjell A , ,4 % SNI Stolt-Nielsen , ,8 % WWI Wilh. Wilhelmsen A , ,5 % Sum Shipping ,8 % Sum plassert portefølje ,6 % ,5 % Uoppgjorte poster ,1 % Sum ,0 % PLUSS Markedsverdi har en meravkastning i forhold til referanseindeksen siden oppstart, de siste 12 månedene og hittil i år. Fondets standardavvik og Sharp-indeks er på linje med referanseindeksen ,3 % -1,7 % ,3 % -16,3 % ,2 % -32,8 % ,4 % 53,9 % ,8 % 39,0 % ,4 % 39,8 % ,4 % 33,0 % ,4 % 10,2 % Siste 12 mnd. 26,01 % 29,22 % Siste 24 mnd. 20,71 % 22,60 % Siste 36 mnd. 19,13 % 20,80 % Siste 48 mnd. 18,60 % 19,99 % Siste 12 mnd. -0,14-0,14 Siste 24 mnd. 0,11 0,09 Siste 36 mnd. 0,20 0,19 Siste 48 mnd. 0,26 0,27 Siste 48 mnd. Differanseavkastning -1,25 % Indeksavvik 2,96 % Informasjonsindeks -0,42 Shipping 2,8% Energi 40,6% Telekomm. og tjenester 6,5% 4,4% Finans 9,4% Industri 4,4% Materialer 14,5% Cruise 1,3% Forbruksvarer IT 4,4% 2,0% Konsumentvarer 9,8% 12

13 Aksjefondet PLUSS Indeks Fondet tilbyr en konservativ plasseringsstrategi i aksjemarkedet. PLUSS Indeks investerer kun i de aksjene som inngår i Oslo Børs OBXindeks, som er en kapitalvektet indeks bestående av de 25 mest omsatte aksjeklassene på børsen. Dette utvalget utgjør ca. 60 prosent av børsens totale kapitalisering. Gjennom dette oppnår investor en klar risikostyring. Fondets risiko reflekterer den generelle risikoen i aksjemarkedet, og den selskapsspesifikke risikoen blir dermed eliminert. Porteføljen er sammensatt i henhold til Oslo Børs' OBX-indeks, med maksimalt 2 prosentpoeng over eller under den til enhver tid gjeldende vekt. PLUSS Indeks Forvaltningskapital (mill. kr.) 48 Referanseindeks se siste side Innløsningskurs pr. andel 6006,22 Etablert Sep. 93 Antall andelseiere 29 Årlig forvaltningshonorar 0,7 % Minsteinnskudd (i NOK) Tegnings- og innløsningsgebyr 0,5 % Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. Siden oppstart PLUSS Indeks -5,8 % -1,1 % -2,4 % 500,6 % Referanseindeks -6,0 % -2,6 % -3,6 % 380,6 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastningen en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av aksjemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner samt forvalterens dyktighet. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Avkastning PLUSS Indeks i forhold til referanseindeks 490 % 390 % 290 % 190 % 90 % -10 % des.93 jun.95 des.96 jun.98 des.99 jun.01 des.02 jun.04 des.05 jun.07 P LUSS Indeks Referanseindeks (Oslo Børs OBX Indeks) Porteføljeoversikt for PLUSS Indeks pr. 30. juni 2008 % av Aksjer Antall Dagskurs Kostpris Markedsverdi Porteføljen DNBNORDnB NOR , ,1 % STB Storebrand , ,6 % Sum Finans ,7 % REC Renewable Energy Corporation , ,4 % Sum Industri ,4 % NHY Norsk Hydro , ,0 % YAR Yara International , ,3 % Sum Materialer ,3 % SBST Schibsted ASA , ,0 % Sum Forbruksvarer ,0 % ORK Orkla , ,5 % MHG Marine Harvest ASA , ,7 % Sum Konsumentvarer ,2 % TAA Tandberg , ,0 % Sum Informasjonsteknologi ,0 % TEL Telenor , ,4 % Sum Telekommunikasjon og tjenester ,4 % ACY Acergy SA , ,8 % AKER Aker ASA , ,8 % AKSO Aker Solutions ASA , ,8 % AWO Awilco Offshore ASA , ,8 % DNO DNO ASA , ,7 % FOE Fred Olsen Energy , ,7 % PGS Petroleum Geo-Services , ,7 % PRSO Prosafe , ,8 % SDRL Seadrill Ltd , ,1 % SEVAN Sevan Marine , ,7 % STL Statoil , ,0 % SUB Subsea 7 Inc , ,4 % TGS TGS Nopec Geophysical , ,0 % Sum Energi ,0 % FRO Frontline , ,3 % GOGL Golden Ocean Group Ltd , ,3 % Sum Shipping ,7 % Sum plassert portefølje ,7 % ,3 % Uoppgjorte poster ,1 % Sum ,0 % PLUSS Indeks er blant de beste OBX-fondene i markedet de siste 5 årene. PLUSS Indeks har meravkastning utover referanseindeksen siden oppstart, de siste 12 månedene og hittil i år. Lavt indeksavvik gjør at risikoen i fondet er begrenset og svært predikerbart i forhold til referanseindeksen ,1 % 9,8 % ,2 % -17,0 % ,1 % -31,8 % ,9 % 41,2 % ,8 % 31,3 % ,3 % 35,5 % ,3 % 33,5 % ,9 % 13,7 % Siste 12 mnd. 30,61 % 31,22 % Siste 24 mnd. 23,52 % 23,96 % Siste 36 mnd. 21,33 % 21,76 % Siste 48 mnd. 20,17 % 20,67 % Siste 12 mnd. -0,03-0,04 Siste 24 mnd. 0,15 0,14 Siste 36 mnd. 0,23 0,23 Siste 48 mnd. 0,29 0,28 Siste 48 mnd. Differanseavkastning 0,46 % Indeksavvik 1,79 % Informasjonsindeks 0,26 Shipping 0,7% Finans 6,7% 1,2% Industri 1,4% Materialer 18,3% Energi 52,0% Telekomm. og tjenester 9,4% Forbruksvarer IT 1,0% 1,0% Konsumentvarer 8,2% 13

14 Aksjefondet PLUSS Aksje PLUSS Aksje har en fleksibel investeringsstrategi, noe som betyr at fondet investerer fritt med hensyn til bransjer og selskaper innenfor de begrensninger som er gitt av fondets vedtekter og øvrige plasseringsrammer. Minimum 80% av fondets eiendeler skal investeres i norske egenkapitalinstrumenter. Inntil 20% av fondets eiendeler kan dermed være investert i utenlandske aksjer, fortrinnsvis i globale markedsledere innenfor primært teknologi og telekommunikasjon, farmasi og helsesektoren. Dette vurderes å gi en lavere risiko enn om fondet kun var definert til å kunne investere på Oslo Børs. Fondet har en verdiorientert og langsiktig investeringsfilosofi, og vil ikke bli styrt av kortsiktige og tilfeldige svingninger i aksjemarkedene. Fondets målsetting er å gjøre det bedre enn Oslo Børs fondindeks. Fondet fokuserer på utvelgelsen av enkeltaksjer. Trading-aktiviteten i dette fondet vil derfor være høyere, sammenlignet med indeksfondene, noe som gir muligheter for bedre avkastning over tid. Fondets referanseindeks ble endret fra totalindeksen til fondindeksen pr. 31/ PLUSS Aksje Forvaltningskapital (mill. kr.) 115 Referanseindeks se siste side Innløsningskurs pr. andel 3540,03 Etablert Des. 96 Antall andelseiere 85 Årlig forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd (i NOK) Tegnings- og innløsningsgebyr 0,5 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastning en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av rentemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. Siden oppstart PLUSS Aksje -5,9 % -4,5 % -8,7 % 254,0 % Referanseindeks -7,6 % -9,4 % -12,5 % 208,5 % Avkastning PLUSS Aksje i forhold til referanseindeks 320 % 280 % 240 % 200 % 160 % 120 % 80 % 40 % 0 % -40 % des.96 jun.98 des.99 jun.01 des.02 jun.04 des.05 jun.07 Referanseindeks PLUSS Aksje Porteføljeoversikt for PLUSS Aksje pr. 30. juni 2008 % av Aksjer Antall Dagskurs Kostpris Markedsverdi Portefølje DNBNORDnB NOR , ,2 % STB Storebrand , ,8 % Sum Finans ,0 % TOM Tomra , ,1 % Sum Industri ,1 % NHY Norsk Hydro , ,5 % NSG Norske Skog , ,1 % YAR Yara International , ,8 % Sum Materialer ,4 % RCL RCCL , ,3 % SBST Schibsted ASA , ,6 % Sum Forbruksvarer ,9 % ORK Orkla , ,2 % MHG Marine Harvest ASA , ,2 % Sum Konsumentvarer ,5 % EDBASAEDB Business Partner , ,6 % EME Ementor , ,2 % TAA Tandberg , ,0 % VME VMETRO , ,5 % Sum Informasjonsteknologi ,4 % TEL Telenor , ,8 % Sum Telekommunikasjon og tjenester ,8 % ACY Acergy SA , ,5 % AWO Awilco Offshore ASA , ,6 % FOE Fred. Olsen Energy , ,3 % PGS Petroleum Geo-Services , ,1 % PRODP Prosafe Production , ,5 % PRSO ProSafe , ,2 % SDRL Seadrill Ltd , ,2 % STL Statoil , ,5 % TGS TGS Nopec , ,8 % Sum Energi ,7 % SNI Stolt-Nielsen , ,6 % Sum Shipping ,6 % Internasjonale selskaper 1FIM-NONokia (EUR) , ,4 % Sum Teknologi ,4 % 1DEM-FMFresenius Medical (EUR) , ,9 % 1FRF-SASanofi-Aventis (EUR) , ,1 % Sum Farmasi ,0 % 1USD-RI Transocean Inc (USD) , ,1 % Sum Energi ,1 % 1USD-CACarnival Corporation (USD) , ,7 % Sum Forbruksvarer ,7 % Sum plassert portefølje ,4 % ,7 % Uoppgjorte poster ,1 % Sum ,0 % PLUSS Aksje har en meravkastning i forhold til referanseindeksen siden oppstart, siste 12 måneder og hittil i år. Fondets standardavvik og Sharp-indeks er på linje med referanseindeksen ,6 % -1,7 % ,4 % -16,3 % ,0 % -32,8 % ,1 % 53,9 % ,2 % 39,0 % ,9 % 39,8 % ,8 % 33,0 % ,6 % 10,2 % Siste 12 mnd. 24,77 % 29,22 % Siste 24 mnd. 19,47 % 22,60 % Siste 36 mnd. 18,67 % 20,80 % Siste 48 mnd. 18,31 % 19,99 % Siste 12 mnd. -0,13-0,14 Siste 24 mnd. 0,09 0,09 Siste 36 mnd. 0,19 0,19 Siste 48 mnd. 0,26 0,27 Siste 48 mnd. Differanseavkastning -2,29 % Indeksavvik 4,02 % Informasjonsindeks -0,57 Internasjonalt Shipping 8,2% 1,6% Energi 36,7% 6,6% Industri Finans 5,1% 7,0% Materialer 14,4% Forbruksvarer Telekomm. og tjenester IT 5,4% 3,9% 3,8% Konsumentvarer 7,5% 14

15 Aksjefondet PLUSS Europa Aksje PLUSS Europa Aksje (tidligere navn: PLUSS EMU Aksje) er et europeisk forvaltningstilbud for investorer som ønsker å opprettholde en høy avkastning med en lavere risiko sammenlignet med kun å være investert på Oslo Børs. Fondet investerer i børsnoterte europeiske selskaper på utviklede og likvide aksje-markeder. Landmessig vil porteføljen primært være investert i EMU-landene. Gjennom fondet oppnår investor en betydelig diversifisering og reduksjon av risiko, samt tilgang til interessante investeringsmuligheter som vi ikke har i Norge. Avkastningen og porteføljesammensetningen i PLUSS Europa Aksje vil best kunne sammenlignes med MSCI Europa Indeks, som er utarbeidet av Morgan Stanley Capital International (MSCI). PLUSS Europa Aksje Forvaltningskapital (mill. kr.) 80 Referanseindeks se siste side Innløsningskurs pr. andel 1419,32 Etablert Mai 98 Antall andelseiere 98 Årlig forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd (i NOK) Tegnings- og innløsningsgebyr 1,0 % Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. Siden oppstart PLUSS Europa Aksje -8,2 % -15,2 % -17,0 % 41,9 % Referanseindeks -8,9 % -18,0 % -23,5 % 21,3 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastning en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av rentemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastning PLUSS Europa Aksje i forhold til referanseindeks 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % -40 % des. 97 jun. 99 des. 00 jun. 02 des. 03 jun. 05 des. 06 jun. 08 PLUSS Europa Aksje Referanseindeks (MSCI Europa) PLUSS Europa Aksje er blant de beste europeiske aksjefondene siden oppstart. Fondet har en meravkastning utover referanseindeksen siden oppstart, siste 12 og 36 måneder og hittil i år. Samtidig er fondets standardavvik og Sharp-indeks på linje med referanseindeksen. Stabilt forbruk 13,2% Regulerte virksomheter 7,9% Kapitalgoder/ teknologi 16,6% Syklisk forbruk 12,5% 4,8% Industriell service 5,1% Basisindustri 13,6% Energi 7,6% Finans 18,7% Porteføljeoversikt for PLUSS Europa Aksje pr. 30. juni 2008 Dags- Markeds- % av Aksjer Valuta Kurs Antall kurs Kostpris verdi Portefølje Østerrike ,5 % Raiffeisen International Bank EUR 8, , ,5 % Belgia ,3 % Umicore EUR 8, , ,3 % Sveits ,4 % ABB Ltd CHF 499, , ,2 % Julius Baer Holding CHF 499, , ,4 % Cie Fin. Richemont-uts A CHF 499, , ,9 % Novartis CHF 499, , ,0 % Roche GS CHF 499, , ,9 % Tyskland ,5 % Adidas EUR 8, , ,5 % Linde EUR 8, , ,1 % Frankrike ,7 % Alstom EUR 8, , ,7 % BNP Paribas EUR 8, , ,8 % Electricite de France EUR 8, , ,0 % Gemalto EUR 8, , ,9 % Suez EUR 8, , ,2 % Total EUR 8, , ,5 % Vivendi EUR 8, , ,6 % England ,2 % Autonomy Corp Plc GBP 10, , ,1 % BHP Billiton GBP 10, , ,1 % Carnival Plc GBP 10, , ,1 % Prudential Plc GBP 10, , ,6 % Reckitt Benckiser Group Plc GBP 10, , ,9 % Rolls-Royce Group GBP 10, , ,0 % Rolls-Royce Group B GBP 10, , ,0 % SABMiller Plc GBP 10, , ,6 % Vodafone Group PLC GBP 10, , ,6 % WPP Group GBP 10, , ,0 % Hellas ,7 % National Bank of Greece EUR 8, , ,7 % Spania ,9 % Banco Santander EUR 8, , ,9 % Italia ,9 % Maire Tecnimont SPA EUR 8, , ,8 % Saipem EUR 8, , ,1 % Unipol PFD EUR 8, , ,0 % Nederland ,1 % Qiagen NV EUR 8, , ,7 % Vopak EUR 8, , ,4 % Norden ,1 % FLSmidth & Co DKK 107, , ,0 % Vestas Wind Systems DKK 107, , ,7 % Hennes & Mauritz B SEK 84, , ,4 % Sum plassert portefølje ,2 % ,9 % Uoppgjorte poster ,1 % Sum ,0 % ,6 % 33,3 % ,3 % 10,1 % ,9 % 21,5 % ,0 % 23,6 % ,9 % -0,7 % Siste 12 mnd. 17,86 % 15,24 % Siste 24 mnd. 15,30 % 14,60 % Siste 36 mnd. 15,03 % 13,76 % Siste 48 mnd. 13,73 % 12,53 % Siste 12 mnd. -0,35-0,57 Siste 24 mnd. -0,01-0,10 Siste 36 mnd. 0,07 0,04 Siste 48 mnd. 0,10 0,08 Siste 48 mnd. Differanseavkastning 1,36 % Indeksavvik 4,08 % Informasjonsindeks 0,33 Geografisk fordeling Belgia 4,8% Norden 2,3% 8,1% Østerrike 1,5% Nederland 6,1% Tyskland 6,5% Spania 3,9% Italia 5,9% Hellas 2,7% England 22,2% Sveits 13,4% Frankrike 22,7% 15

16 Aksjefondet PLUSS Utland Aksje PLUSS Utland Aksje er et forvaltningstilbud til investorer som ønsker å opprettholde en høy avkastning med en lavere risiko sammenlignet med kun å være investert på Oslo Børs. Det er enkelt og oversiktlig å investere i utenlandsfond. Andelseier slipper selv å holde øye med om deres investeringer er plassert best mulig til enhver tid. Samtidig kreves betydelig kompetanse for å investere i utlandet. For investeringene som gjøres gjennom PLUSS Utland Aksje vil porteføljen til enhver tid bli pleiet slik at den, i overensstemmelse med fondets investeringspolitikk og definerte benchmark, vil være overvektet i markeder hvor potensialet for avkastning er størst. PLUSS Utland Aksje Forvaltningskapital (mill. kr.) 110 Referanseindeks se siste side Innløsningskurs pr. andel 2508,49 Etablert Jul. 95 Antall andelseiere 139 Årlig forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd (i NOK) Tegnings- og innløsningsgebyr 1,0 % Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. Siden oppstart PLUSS Utland Aksje -8,6 % -18,3 % -22,9 % 150,8 % Referanseindeks -8,2 % -16,3 % -22,9 % 111,4 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastning en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av rentemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastning PLUSS Utland Aksje i forhold til referanseindeks 350 % 300 % 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % des. 95 jun. 97 des. 98 jun. 00 des. 01 jun. 03 des. 04 jun. 06 des. 07 PLUSS Utland Aksje Referanseindeks (MSCI World) PLUSS Utland Aksje er blant de beste globale aksjefondene siden oppstart. Fondet har en god meravkastning utover referanseindeksen siden oppstart og de siste 36 månedene. Samtidig er fondets standardavvik og Sharp-indeks på linje med referanseindeksen. Fondet har siste 48 måneder en god differanseavkastning og en god informasjonsindeks. Syklisk forbruk 12,8% Stabilt forbruk 17,2% Regulerte virksomheter 3,7% 1,0% Basisindustri 8,4% Energi 11,5% Finans 14,2% Industriell Kapitalgoder/ service teknologi 6,0% 25,1% Porteføljeoversikt for PLUSS Utland Aksje pr. 30. juni 2008 Dags- Markeds- % av Aksjer Valuta Kurs Antall kurs Kostpris verdi Portefølje Europa (eks. Norden) ,1 % ABB Ltd CHF 499, , ,0 % Cie Fin. Richemont-uts A CHF 499, , ,4 % Novartis CHF 499, , ,9 % Adidas EUR 8, , ,0 % Linde EUR 8, , ,1 % BNP Paribas EUR 8, , ,6 % Electricite de France EUR 8, , ,0 % Total EUR 8, , ,6 % Vivendi EUR 8, , ,1 % BHP Billiton GBP 10, , ,6 % Rolls-Royce Group GBP 10, , ,6 % SABMiller Plc GBP 10, , ,0 % WPP Group GBP 10, , ,7 % National Bank of Greece EUR 8, , ,6 % Unipol PFD EUR 8, , ,0 % Norden ,5 % Hennes & Mauritz B SEK 84, ,5 % Asia ,8 % Makita Electric Corp JPY 4, ,8 % Mitsui and Co. JPY 4, ,2 % Mitsubishi UFJ Financial Group JPY 4, ,2 % Nintendo Osaka JPY 4, ,6 % Sumitomo Chemical Co. JPY 4, ,5 % Suzuki Motor Corp JPY 4, ,0 % Tokyo Electron Ltd. JPY 4, ,0 % Dongfang Electrical Machinery HKD 0, , ,9 % Li Ning Co. HKD 0, , ,5 % Epure International Ltd. SGD 3, , ,5 % Taiwan Semiconductor ADR USD 5, , ,5 % Nord-Amerika ,7 % Suncor Energy Inc CAD 5, , ,1 % Applera Corp - Applied Biosystems USD 5, , ,6 % Adobe Systems Inc USD 5, , ,2 % Allegheny Technologies Inc USD 5, , ,8 % AT&T USD 5, , ,8 % Boeing Co. USD 5, , ,9 % Carnival Corporation USD 5, , ,2 % Celgene Corporation USD 5, , ,1 % Cytec Industries USD 5, , ,4 % Electronic Arts Inc. USD 5, , ,3 % Google Inc. A USD 5, , ,2 % Halliburton Co. USD 5, , ,9 % JP Morgan Chase USD 5, , ,9 % Mc Dermott Inc. USD 5, , ,8 % Procter & Gamble USD 5, , ,0 % PNC Financial Services Group USD 5, , ,7 % Schlumberger LTD USD 5, , ,2 % Wal-Mart Stores INC. USD 5, , ,8 % ,7 % 28,5 % ,9 % 4,5 % ,9 % 21,6 % ,8 % 11,0 % ,3 % -4,9 % Siste 12 mnd. 18,48 % 13,72 % Siste 24 mnd. 15,38 % 13,49 % Siste 36 mnd. 15,73 % 13,18 % Siste 48 mnd. 14,39 % 12,05 % Siste 12 mnd. -0,45-0,63 Siste 24 mnd. -0,17-0,18 Siste 36 mnd. -0,02-0,06 Siste 48 mnd. 0,00-0,03 Siste 48 mnd. Differanseavkastning 1,17 % Indeksavvik 5,11 % Informasjonsindeks 0,23 Geografisk fordeling Norden 2,5% 1,0 % Øvrige Europa 35,1 % Sum plassert portefølje ,0 % ,1 % Uoppgjorte poster ,1 % Sum ,0 % Nord-Amerika 43,7 % Asia 17,8 % 16

17 Aksjefondet PLUSS Utland Etisk Investeringsfilosofi: Veldiversifisert etisk, globalt aksjefond, med noe overvekt på selskaper innenfor miljøteknologi, virksomheter relatert til resurseffektivisering, samt fornybar energi Investeringsramme: Innenfor etiske investeringskriterier Social Responsible Investments (SRI) Fondet investerer i internasjonale aksjer i henhold til anerkjente etiske retningslinjer. Disse er nedfelt i FNs Global Compact s 10 prinsipper om menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø og korrupsjonsbekjempelse. Fondet ekskluderer selskaper som kan assosieres med brudd på disse FNnormene, samt områder som tobakk, alkohol, pornografi, gambling, og krigsmateriell. Fondet vil også unnlate å investere i selskaper som er utelukket fra investering i Statens pensjonsfond - Utland (Petroleumsfondet). Screeningen av fondets investeringer foretas av Ethixs SRI Advisors i Stockholm. PLUSS Utland Etisk Forvaltningskapital (mill. kr.) 58 Referanseindeks se siste side Innløsningskurs pr. andel 858,55 Etablert Des. 06 Antall andelseiere 17 Årlig forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd (i NOK) Tegnings- og innløsningsgebyr 1,0 % Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. Siden oppstart PLUSS Utland Etisk -8,9 % -18,9 % -21,2 % -14,1 % Referanseindeks -8,2 % -16,3 % -22,9 % -20,4 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den faktiske avkastning en andelseier får i fremtiden er bl.a. avhengig av rentemarkedets utvikling, fondets risikoprofil og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastning PLUSS Utland Etisk i forhold til referanseindeks 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % des.06 feb.07 apr.07 jun.07 aug.07 okt.07 des.07 feb.08 apr.08 jun.08-10,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % P LUSS Ut land Et isk Referanseindeks (MSCI World) PLUSS Utland Etisk er blant de beste globale aksjefondene siden oppstart. Fondet har en betydelig meravkastning utover referanseindeksen siden oppstart og de siste 12 månedene. Fondet har også en bedre Sharp-indeks enn referanseindeksen. Fondet har siste 12 måneder en god differanseavkastning, og en god informasjonsindeks. Syklisk forbruk 10,7% Stabilt forbruk 16,9% Regulerte virksomheter 5,4% 5,3% Kapitalgoder/ teknologi 21,9% Basisindustri 12,7% Energi 7,1% Finans 5,9% Industriell service 14,2% Porteføljeoversikt for PLUSS Utland Etisk pr. 30. juni 2008 Dags- Markeds- % av Aksjer Valuta Kurs Antall kurs Kostpris verdi Portefølje Europa (eks. Norden) ,1 % ABB Ltd CHF 499, , ,4 % Novartis CHF 499, , ,3 % The Swatch Group AG CHF 499, , ,3 % Adidas EUR 8, , ,7 % Linde EUR 8, , ,5 % Suez EUR 8, , ,9 % Saint Gobain EUR 8, , ,0 % Vivendi EUR 8, , ,0 % Autonomy Corp Plc GBP 10, , ,9 % BHP Billiton GBP 10, , ,4 % Prudential Plc GBP 10, , ,7 % Reckitt Benckiser GBP 10, , ,9 % WPP Group GBP 10, , ,4 % Saipem EUR 8, , ,2 % Unipol PFD EUR 8, , ,7 % Qiagen NV EUR 8, , ,2 % National Bank of Greece EUR 8, , ,4 % Vopak EUR 8, , ,1 % Asia ,7 % East Japan Railway Co. JPY 4, ,4 % Komatsu JPY 4, ,3 % Mitsubishi Rayon JPY 4, ,1 % Nintendo Osaka JPY 4, ,5 % NTT Docomo JPY 4, ,6 % Suzuki Motor Corp JPY 4, ,0 % Tokyo Electron Ltd. JPY 4, ,9 % Belle International Holdings HKD 0, ,5 % Dongfang Electric Comp. Ltd. HKD 0, ,9 % Li Ning Co. HKD 0, , ,4 % Epure International Ltd. SGD 3, , ,8 % Focus Media ADR (Kina) USD 5, , ,3 % Nord-Amerika ,1 % Suncor Energy Inc CAD 5, , ,9 % UraniumOne Inc CAD 5, , ,3 % Adobe Systems Inc USD 5, , ,5 % AFLAC Inc USD 5, , ,5 % Carnival Corporation USD 5, , ,4 % Celgene Corporation USD 5, , ,1 % Deere & Co. USD 5, , ,6 % Electronic Arts Inc. USD 5, , ,7 % Genzyme Corp USD 5, , ,3 % JP Morgan Chase USD 5, , ,6 % Procter & Gamble USD 5, , ,0 % Shaw Group USD 5, , ,3 % 2003 n/a 28,5 % 2004 n/a 4,5 % 2005 n/a 21,6 % 2006 n/a 11,0 % ,9 % -4,9 % Siste 12 mnd. 17,67 % 13,72 % Siste 24 mnd. n/a 13,49 % Siste 36 mnd. n/a 13,18 % Siste 48 mnd. n/a 12,05 % Siste 12 mnd. -0,05-0,63 Siste 24 mnd. n/a -0,18 Siste 36 mnd. n/a -0,06 Siste 48 mnd. n/a -0,03 Siste 12 mnd. Differanseavkastning 1,72 % Indeksavvik 7,47 % Informasjonsindeks 0,23 Geografisk fordeling Norden ,8 % FLSmidth & Co DKK 107, , ,5 % Hennes & Mauritz B SEK 84, , ,8 % Vestas Wind Systems DKK 107, , ,6 % Neste Oil EUR 8, , ,0 % Nord- Amerika 29,1% 5,3% Norden 10,8% Sum plassert portefølje ,7 % ,4 % Uoppgjorte poster ,1 % Sum ,0 % 17 Asia 17,7% Øvrige Europa 37,1%

18 Forvaltningsselskapets styre: Eivind Mossige, advokat M.N.A. og siviløkonom (styrets formann) Eivind Mossige er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1974) og Cand. jur. fra Universitetet i Oslo (1978). Han har videreutdannelse i amerikansk jus og arbeidserfaring fra USA. Mossige driver selvstendig virksomhet som advokat og siviløkonom tilknyttet advokatfirmaet Harboe & Co. AS. Han har tidligere erfaring som praktiserende advokat og innen bedriftsrådgivning. Mossige har dessuten erfaring fra finanssektoren, i selskaper som Jøtun Finans AS og Finansforvaltning AS (forvaltning av aksje- og obligasjonsfond). På sistnevnte sted hadde han ansvaret for aksje- og analysesiden. Tore Bjerkan, finansdirektør (CFO). Visma ASA (A) Tore Bjerkan etablerte Multisoft ASA, som er et av selskapene som ble til Visma. Bjerkan var direktør for forskning og utvikling, samt administrerende direktør i Multisoft. Deretter arbeidet han med forretningsutvikling i Visma ASA, og han har vært finansdirektør i Visma-gruppen siden juli Bjerkan har dessuten styreverv i flere Visma-selskaper i Norge og Sverige. Morten Dahl, konserndirektør økonomi og finans, KS (A) Morten Dahl er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1988). Han har videreutdannelse som Autorisert Finansanalytiker (AFA) ved NHH/ NFF i Dahl startet sin yrkeskarriere som Rådgiver i olje- og gassavdelingen i Olje- og energidepartementet. I perioden var han controlleransvarlig i utbyggingsprosjektet for OSL som ny hovedflyplass og deretter frem til 2001 var han økonomi- og administrasjonssjef for den nye hovedflyplassen. I 2001 var han økonomidirektør i Østnett, som da ble fusjonert i Hafslund og Viken Energinett. Frem til 2006 var Dahl økonomidirektør i Hafslund Nett. Siden 2006 har Dahl arbeidet som konserndirektør økonomi og finans i KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund). Han er styremedlem i Kommunenes Hus AS og i Kommuneforlaget AS. Thor Fjellanger, økonomisjef, Sandefjord Kommune (A) Thor Fjellanger er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1975). Han har sin yrkeserfaring fra ulike økonomistillinger i Dyno Industrier AS, der han begynte i den sentrale økonomiavdelingen i sprengstoffdivisjonen i Etter Dyno's kjøp av svenske Cipax-gruppen arbeidet Fjellanger med å tilpasse denne gruppen til Dyno-systemet. I 1981 begynte han som økonomikonsulent i Sandefjord Kommune. I 1984 ble han ansatt som budsjettsjef, og siden 1992 har han vært kommunens kemner og økonomisjef. Fjellanger er dessuten med i kommunens ledergruppe, teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, samt regionalt økonomiforum. Stein Kolrud, adm. banksjef, FORNEBUbanken (A) Stein Kolrud er cand.jur. fra Universitetet i Oslo (1980). I 1980 ble han ansatt i Gjensidige Nor Sparebank (Sparebanken Oslo Akershus) som kontraktsjurist. Fra 1985 har han innehatt forskjellige stillinger innen valuta, fonds,og næringslivssiden i banken. Fra 1994 var han banksjef og leder av Trade Finance til 1996, og for konsernets sentrale Cash Management til Fra 2000 til 2002 var han direktør i divisjon Foretningsutvikling i BBS. I 2002 ble Stein Kolrud ansatt som direktør og prosjektleder for omstillingsprosjekt til bank i A/L Telespar. Fra 2003 overtok Kolrud som daglig leder i Telespar, og som banksjef i Sparebanken Telespar (nå FORNEBUbanken) fra etableringen i mai Helge Lindalen, selvstendig næringsdrivende (A) Helge Lindalen er utdannet DH-kandidat ved Telemark Distriktshøyskole, og han har i tillegg MBA fra City University i London (1986). I perioden arbeidet Lindalen innenfor revisjon, og fra 1975 til 1988 hadde han forskjellige økonomistillinger i Det norske Veritas. I perioden var Helge Lindalen konserndirektør (CFO) i Reitan Narvesen ASA, og frem til i mars 2003 var han engasjert som stabsdirektør i Nord Pool ASA. Lindalen arbeidet frem til oktober 2004 som CFO/visekonsernsjef i Bravida ASA, og er nå selvstendig næringsdrivende. Odd Solbakken, adm. direktør, AS Procurator (A) Odd Solbakken er handelsøkonom fra Oslo Handelshøyskole (1979). Frem til 1981 arbeidet han i Egil Eide s revisjonskontor. I perioden arbeidet Solbakken som økonomisekretær i Platou Investment AS, og fra 1982 til 1983 var han regnskapssjef i Chr. R. Bull AS. Siden 1983 har Odd Solbakken vært adm. direktør i AS Procurator, som er et administrasjonsselskap for mindre og mellomstore investeringsselskaper. Solbakken er samtidig styreformann, styremedlem og daglig leder i en rekke selskaper tilknyttet AS Procurator. Bent M. Undlien, daglig leder, Hafslunds pensjonskasser (A) Bent Marius Undlinen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1985) og autorisert finansanalytiker, NHHK (1995). I 1985 til 1986 arbeidet han som økonomikonsulent i Det norske Veritas. I perioden var han avdelings-/kontorsjef i bedriftsavdelingen i DnC, region Oslo. Fra 1990 til 1995 arbeidet han som porteføljeforvalter i DnB Investeringsselskap AS. Fra 1995 var han først porteføljeforvalter/analytiker i DnB Investor AS, og deretter aksjesjef i samme forvaltningsselskap frem til i Frem til 2000 var han senior porteføljeforvalter i Hafslund Invest AS og fra 2003 har han vært daglig leder for Hafslunds pensjonskasser. Han har tidligere vært styremedlem i ØkoKraft AS, Oslo Energi AS og Tindra AS, samt representantskapsmedlem i Privatbanken ASA. Varamedlemmer: Georg Scheel, adm. direktør, Nordisk Skibsrederforening (A) Georg Scheel er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo (1974). Under studietiden arbeidet han som vitenskapelig assistent ved Nordisk Institutt for Sjørett i Oslo og deretter som amanuensis samme sted fra 1973 til Han var advokat ved Regjeringsadvokaten fra 1975 til Han ble høyesterettsadvokat i I 1980 begynte Scheel som advokat i Nordisk Skibsrederforening. Han ble utnevnt til viseadministrerende direktør der i 1986 og til administrerende direktør i Scheel har bred erfaring med kontraktsrett og prosedyre både nasjonalt og internasjonalt, og særlig innenfor shipping og offshore. Dag Sten, øk.sjef, Kaare Berg AS og Stiftelsen Kaare Berg (A) Dag Sten er siviløkonom fra Bedriftsøkonomisk Institutt (1986), og gjennomgikk i Master of Management programmet Det verdiskapende styret på BI. I årene arbeidet han med revisjon i Deloitte & Touche, de siste syv årene som seniorrevisor. Siden 1995 har Sten vært økonomisjef i Kaare Berg AS og Stiftelsen Kaare Berg. Han er samtidig styremedlem i både selskapet og stiftelsen, samt i AS Samvirke og SKB Vest AS. Dessuten er Sten styreleder i Atina AS et konsulentselskap innenfor offshore- og shippingprosjekter. Jakob Wolstad, assisterende finansdirektør, Dyvi AS (A) Jakob Wolstad er Bachelor of Business Administration fra Pacific Lutheran University i Washington, USA (1989). Fra 1990 arbeidet han som regnskapsfører i Barber International AS i Oslo, og i perioden som Finance Manager i Barber Ship Management (UK) Ltd. i London. Fra 1994 til 1998 var Wolstad Marketing Manager i Barber International Ltd. i Kuala Lumpur, Malaysia. I 1998 arbeidet han for Wilhelmsen Lines Australia Pty. i Sydney, Australia. Han tiltrådte som corporate controller/økonomisjef i Dyvi AS i 1999, og fra 2006 har han vært assisterende finansdirektør i samme selskap. Jon-Harald Aaserud, adm. direktør, Fondsforvaltning AS Jon H. Aaserud er handelsøkonom fra Oslo Handelshøyskole (1985). I 1991 tok han tilleggsutdannelse fra American Graduate School of International Management i Phoenix, Arizona, med hovedvekt på International Securities Investments. Aaserud har tidligere erfaring som megler i Elcon Securities og som styreformann og megler i fondsmeglerforetaket Norske Kapitalmeglere AS. Aaserud har 24 års erfaring med finansielle instrumenter. Han har arbeidet i Fondsforvaltning AS siden (A) = Andelseiervalgte representanter 18

19 Forklaring av ord og uttrykk Indeksen er et mål på risikojustert avkastning. Den sier hvor mye avkastning porteføljene har gitt i forhold til risikoen. Jo høyere Sharpeindeks, desto bedre. Vi beregner Sharpe- indeksen for våre fond basert på gjennomsnittlig månedlig avkastning på porteføljen minus gjennomsnittlig månedlig avkastning på risikofri rente (1), dividert på porteføljens standardavvik for gjeldende periode. Vår målsetting er å oppnå høyere for våre fond enn den valgte referanseindeks. en blir ikke beregnet dersom fondet har mindre enn 12 måneders historikk. (1) som risikofri rente er OBI's statsobligasjonsindeks med 3-måneders durasjon benyttet. Dette er et mål på risiko, d.v.s. usikkerhet om den fremtidige avkastningen. Med høy risiko vil usikkerheten være stor om hva den fremtidige avkastningen vil bli. Det er vanlig å anvende standardavvik for å måle risikoen på en investering. et måler i hvilken grad faktisk avkastning av-viker fra forventet avkastning for et gitt utvalg av data. Et lavt standardavvik betyr at sannsynligheten er høy for at fremtidig avkastning vil være lik den historiske gjennomsnittsavkastningen. Et høyt standardavvik betyr det motsatte. Statistisk kan en forvente at det er 95% sannsynlighet for at den fremtidige avkastningen vil havne innenfor pluss/minus 2 standardavvik i forhold til forventet avkastning i løpet av en 12 måneders periode (gitt at porteføljens avkastning er normalfordelt). Dersom forventet avkastning er 8% og standardavviket er 5%, kan man forvente med 95% sannsynlighet at porteføljens avkastning vil havne mellom minus 2% og pluss 18% i løpet av de neste 12 månedene. Det vil si at avkastningen vil falle utenfor dette intervallet en gang hvert 20 år. blir ikke beregnet dersom fondet har mindre enn 12 måneders historikk. Indeksavvik (tracking error) Dette måler i hvilken grad fondets avkastning forventes å avvike fra referanseindeksen de neste 12 månedene. Jo høyere indeksavviket er, desto større er sannsynligheten for at fondets avkastning vil avvike fra referanseindeksen. Indeksavviket blir målt som standardavviket til differansen mellom fondets avkastning og avkastningen til referanseindeksen. F.eks. dersom indeksavviket blir målt til 2%, er det 95% sannsynlighet for at fondets avkastning vil holde seg innenfor inter- vallet pluss/minus 4% i forhold til referanseindeksen de neste 12 månedene. Indeksavviket blir ikke beregnet dersom fondet har mindre enn 12 måneders historikk. Informasjonsindeks Dette er et statistisk mål som indikerer i hvilken grad våre fond får betalt for de beslutningene vi tar ved å avvike fra fondets referanseindeks, og er derfor et mål på risikojustert avkastning. Informasjonsindeksen måles ved å dividere differanseavkastningen mellom fondet og referanseindeksen på indeksavviket. Jo høyere verdi informasjonsindeksen har, desto mer sannsynlig er det at relativ avkastning til referanseindeksen skyldes bevisste standpunkter fra fondets side. Jo høyere verdi informasjonsindeksen har, desto bedre. Informasjonsindeksen blir ikke beregnet dersom fondet har mindre enn 12 måneders historikk. Referanseindeks Vi benytter representative markedsindekser når vi evaluerer våre fond og kundenes avkastning og risiko i forhold til markedet som helhet. Målsettingen for våre fond er å oppnå en avkastning som er høyere enn de valgte referanseindekser. Referanseindeksene til hvert enkelt fond er nærmere be-skrevet på egen side i våre måneds- og kvartalsrapporter. Differanseavkastning Beregningen er snittet av fondets avkastning minus snittet av referanseindeksens avkastning. Varighet (Durasjon) Durasjon måler prissensitiviteten til et rentebærende papir ved parallelle endringer i markedets avkastningskurve. Durasjon er også den nåverdiveide gjennomsnittlige tid til forfall for alle betalingene (kupong og hovedstol) knyttet til fastrentepapir. Durasjon kan dermed tolkes som en effektiv rentebindingstid. Effektiv avkastning (Yield) Et avkastningsmål på rentebærende plasseringer. Gir indi-kasjon om hvilken totalavkastning investoren kan oppnå på rentebærende plasseringer dersom plasseringen holdes til forfall og kupongutbetalinger reinvesteres til samme effektive avkastning. Tilsvarer investeringens internrente. Fondsinformasjon Fond Plassering/Risiko Forvaltningshonorar i % Tegnings- Innløsningsgebyr i % gebyr i % Minimums- Tegning Bankkto. i DnB NOR Referanseindeks: (Målsone for fondets avkastning) PLUSS Pengemarked Korte norske rentebærende plasseringer PLUSS Korte norske rentebærende plasseringer PLUSS II Korte norske rentebærende plasseringer PLUSS Rente Korte og mellomlange norske rentebærende plasseringer PLUSS Pensjon Korte, mellomlange og lange norske rentebærende plasseringer PLUSS Obligasjon Korte, mellomlange og lange norske rentebærende plasseringer PLUSS Markedsverdi Norske aksjer Lav risiko PLUSS Indeks Norsk aksjer Lav risiko PLUSS Aksje Min. 80% norske aksjer Middels risiko PLUSS Europa Aksje Europeiske aksjer Lav/middels risiko PLUSS Utland Aksje Internasjonale aksjer Lav/middels risiko PLUSS Utland Etisk Internasjonale aksjer Lav/middels risiko 0,4% 0,0% 0,0% NOK Oslo Børs Informasjons Statsobligasjonsindeks, 3 mnd. 0,3% 0,0% 0,0% NOK. 10 mill Oslo Børs Informasjons Statsobligasjonsindeks, 3 mnd. 0,15% 0,0% 0,0% NOK. 50 mill Oslo Børs Informasjons Statsobligasjonsindeks, 3 mnd. 0,5% 0,0% 0,0% NOK En kombinasjon av Oslo Børs Informasjons Statsobligasjonsindekser på 1 år og 3 år, med hhv. 75%, og 25%. Dette gir tilnærmet fast durasjon på 1,5 år. 0,5% 0,0% 0,0% NOK Oslo Børs Informasjons Statsobligasjonsindeks, 3 år 0,25% 0,0% 0,0% NOK. 10 mill Oslo Børs Informasjons Statsobligasjonsindeks, 2,5 år 0,9% 0,5% 0,5% NOK Oslo Børs Fondindeks. Indeksen er utbyttejustert. (endret fra Oslo Børs Totalindeks 31/8 2001) 0,7% 0,5% 0,5% NOK Oslo Børs OBX-indeks. Dette er en kapitalvektet indeks av de 25 mest likvide aksjeklasser på Oslo Børs. Indeksen er ikke utbyttejustert. 1,2% 0,5% 0,5% NOK Oslo Børs Fondindeks. Indeksen er utbyttejustert. (endret fra Oslo Børs Totalindeks 31/8 2001) 1,2% 1,0% 1,0% NOK Morgan Stanley Capital International, MSCI Europa indeks Indeksen er justert for nettoutbytte. 1,2% 1,0% 1,0% NOK Morgan Stanley Capital International, MSCI World Indeks Indeksen er justert for nettoutbytte. 1,2% 1,0% 1,0% NOK Morgan Stanley Capital International, MSCI World Indeks Indeksen er justert for nettoutbytte. Fondet har etiske investeringskriterier. 19

20 FONDSFORVALTNING AS KARENSLYST ALLÉ 2 - POSTBOKS 295 SKØYEN OSLO TEL: FAX: e-post: post@fondsforvaltning.no 20