ÅRSRAPPORT FONDSFORVALTNING AS

Transkript

1 Pengemarkedsfondene PLUSS Pengemarked, PLUSS Likviditet og PLUSS Likviditet II Obligasjonsfondene PLUSS Rente, PLUSS Pensjon og PLUSS Obligasjon Aksjefondene PLUSS Aksje, PLUSS Markedsverdi, PLUSS Indeks, PLUSS Europa Aksje, PLUSS Utland Aksje og PLUSS Utland Etisk ÅRSRAPPORT Innhold: Styrets beretning Side 2 Et tilbakeblikk på 2015 og forventninger til Side 4 Pengemarkedsfondet PLUSS Pengemarked Side 10 Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet Side 11 Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet II Side 12 Obligasjonsfondet PLUSS Rente Side 13 Obligasjonsfondet PLUSS Pensjon Side 14 Obligasjonsfondet PLUSS Obligasjon Side 15 Aksjefondet PLUSS Aksje Side 16 Aksjefondet PLUSS Markedsverdi Side 17 Aksjefondet PLUSS Indeks Side 18 Aksjefondet PLUSS Europa Aksje Side 19 Aksjefondet PLUSS Utland Aksje Side 20 Aksjefondet PLUSS Utland Etisk Side 21 Årsregnskap for fondene Side 22 Noter til årsregnskapene Side 34 Styret i forvaltningsselskapet Side 37 Revisjonsberetning Side 38 Forklaringer av ord og uttrykk, samt fondsinformasjon..... Side 40 FONDSFORVALTNING AS KARENSLYST ALLÉ 2 - POSTBOKS 295 SKØYEN OSLO TEL: FAX: e-post: post@fondsforvaltning.no 1

2

3

4 Et tilbakeblikk på 2015 og forventninger til 2016 Internasjonal renteutvikling Ved inngangen til 2016 viser den globale økonomien et blandet bilde. I henhold til Verdensbankens estimater ventes verdensøkonomien samlet å vokse med 2,9% i 2016, noe som er en nedjustering på 0,4% i forhold til tidligere anslag. Til tross for nedjusteringen ventes 2016 å bli marginalt bedre enn 2015, da veksten endte på omkring 2,8%. Hovedårsaken til de dempede utsiktene er usikkerhet knyttet til vekstutsiktene i Kina og generelt fallende råvarepriser, som også henger sammen med fallende etterspørsel etter råvarer fra Kina. Av andre faktorer som trekker den globale veksten ned er den økonomiske tilbakegangen i Brasil og Russland, som ventes å være i overkant av -3,0% og -1,0% i Gjennom 2015 har det vært et videre oljeprisfall hvor blant annet prisen på nordsjøolje har falt fra 58 til 38 dollar per fat. Fallet siden første halvår 2014, da prisen i gjennomsnitt var 110 dollar pr fat, er nærmere 65%. På noe sikt ventes imidlertid en lavere oljepris å gi positive effekter på den økonomiske veksten for oljeimporterende økonomier. I både USA, Europa og Japan vil oljeprisfallet medvirke til å holde inflasjonen nede, noe som er positivt for kjøpekraften til forbrukerne. På motsatt side vil det fortsette å dempe investeringene i energisektoren. Dette ventes imidlertid på sikt å bli oppveiet av høyere investeringer i andre sektorer som følge av det økte private forbruket. USA Rentenivå Endring siden USA mnd.libor 0,26 0,33 0,61 0,35 0,28 10 års Stat 2,17 2,04 2,27 0,10 0,23 30 års Stat 2,75 2,85 3,02 0,27 0,17 10 års Stat-3 mnd. LIBOR 1,91 1,71 1,66-0,25-0,05 Kilde: Thompson Reuters 3-måneders Libor steg 35 rentepunkter fra 0,26% til 0,61% gjennom året, mens 10-års statsobligasjonsrente steg med 10 rentepunkter fra 2,17% til 2,27% i den samme perioden. Vekstbildet i USA gjennom årets første kvartaler var blandet. Veksten tiltok imidlertid i årets seneste måneder. Dette resulterte også i at den amerikanske sentralbanken (Fed) hevet renten med 0,25%-poeng i desember etter en periode med omkring syv år med nullrente. Det har særlig vært en positiv utvikling i arbeidsmarkedet, men også boligmarkedet har vist bedring. Arbeidsledigheten er nå tilbake på nivåene fra før finanskrisen. Utviklingen i privat konsum har vært sterk, og vi venter at bedret inntektsvekst og økt boligformue vil bidra til at veksten i innenlandsk etterspørsel holder seg oppe. Oppsvinget dempes imidlertid av den sterke dollaren, som trekker ned nettoeksporten og dermed industrien. Vi forventer at veksten vil være i overkant av 2,5% for 2016, noe som er marginalt høyere enn den forventede veksten i 2015 på 2,5%. Videre ventes det at arbeidsledigheten vil avta ytterligere i inneværende år, noe som vil gi et oppadgående press på pris og lønninger. Isolert sett taler dette for at Fed vil fortsette å heve renten noe som også er i tråd med de seneste signalene fra sentralbanken. Høyere renter i USA kan påvirke de finansielle markedene negativt. Den amerikanske sentralbanksjefen, Yellen, har imidlertid forsøkt å tone ned effekten av renteøkninger ved å fokusere på at renten stadig vil være lav, samtidig som tempoet i renteøkningene vil være avdempet. Den eksakte rentebanen vil avhenge av hvordan økonomien utvikler seg. Vårt hovedscenario er at styringsrenten vil bli hevet 2-3 ganger à 0,25 %-poeng til 0,75-1,0% ved årets slutt. For 10-års statsobligasjonsrente ventes en viss økning til omkring 2,3% medio og 2,5% ultimo Europa Endring siden Euroland mnd.euro 0,08-0,04-0,13-0,21-0,09 10 års Stat 0,54 0,59 0,63 0,09 0,04 10 års Stat-3 mnd. Euro 0,46 0,63 0,76 0,30 0,13 10 års Euro - 10 års USD -1,63-1,45-1,64-0,01-0,19 USD / Euro 0,83 0,89 0,92 0,09 0,03 Kilde: Thompson Reuters 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 USD renter 2015 Gjennom året falt 3-måneders Euribor med 21 rentepunkter fra 0,08% til -0,13%. 10-års statsobligasjonsrente (Tyskland) steg med 9 rentepunkter fra 0,54% til 0,63% i den samme perioden. Kilde: Thompson Reuters USD 3MND Libor USD 10 års statsobligasjon 4

5 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 0,20 Den moderate oppgangen i euroområdet fortsetter. Veksten for 2015 ventes å bli omkring 1,5%, hvilket er noen tideler høyere enn anslagene var ved inngangen til året. Veksten for 2016 ventes å ligge på samme nivå som Innenlandsk etterspørsel utvikler seg tilfredsstillende, drevet av en bedring i arbeidsmarkedet, økt reallønnsvekst og ekspansiv pengepolitikk. Tiltakene fra Den europeiske sentralbanken (ESB) har bidratt til lettere finansieringsforhold for bankene og bedret kredittilgang for både bedrifter og husholdninger de siste årene. Etter hvert som etterspørselen tiltar innenlands og globalt, ventes også en moderat bedring i investeringene og eksporten. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til de økonomiske konsekvensene av flyktningstrømmene til Europa, men offentlige utgifter vil øke og således understøtte den økonomiske veksten. ESB har som tidligere signalisert at den ekspansive pengepolitikken vil bli opprettholdt for en lengre periode. De legger til grunn at det er en bedring å spore i den økonomiske utviklingen, men understreker samtidig at risikoen fortsatt er på nedsiden. Videre presiserer sentralbanken at den er villig til å øke de pengepolitiske stimulansene dersom utviklingen fremover skulle tilsi det. Vi forventer således at 10-års statsobligasjonsrente ikke vil stige vesentlig i års statsobligasjonsrente (Tyskland) ventes å stige til omkring 0,7% medio og 0,8% ultimo Norge Euro renter ,00 Kilde: Thompson Reuters EUR 3MND Euribor EUR 10 års statsobligasjon 0,80 Endring siden Norge mnd. NIBOR 1,48 1,12 1,13-0,35 0,01 6 mnd. NIBOR 1,39 1,16 1,14-0,25-0,02 2-års SWAP 1,17 0,93 0,87-0,30-0,06 5-års SWAP 1,37 1,25 1,23-0,14-0,02 NST472-2 år 0,82 0,52 0,65-0,17 0,13 NST473-4 år 0,98 0,67 0,71-0,27 0,04 NST474-6 år 1,23 0,99 1,02-0,21 0,03 NST475-8 år 1,44 1,28 1,27-0,17-0,01 NST476-9 år 1,54 1,38 1,37-0,17-0,01 NST år na. 1,46 1,48 na. 0,02 NST års Euro na. 0,87 0,85 na. -0,02 3mnd NIBOR-3mnd Euro 1,40 1,16 1,26-0,14 0,10 USD / NOK 7,47 8,51 8,84 1,37 0,33 EURO/NOK 9,04 9,52 9,60 0,56 0,08 Brent Blend (2M) 58,00 48,80 37,81-20,19-10,99 Kilde: Thompson Reuters 5 Gjennom året falt 3-måneders Nibor 35 rentepunkter fra 1,48% til 1,13%, mens 10 års statsobligasjonsrente (NST 476) falt 17 rentepunkter fra 1,54% til 1,37%. 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 Kilde: Oslo Børs NOK renter 2015 NOK 3 mnd Nibor 9 år (NST476) Utover i andre halvår økte kredittspreadene, hvor det også var en relativ kraftig utgang for investment grade papirer. Samlet har kredittpremiene på senior obligasjonslån utstedt av norske banker trukket ut med omkring rentepunkter på 1-5 års løpetider. Utsiktene for norsk økonomi forverret seg gjennom 2015, drevet av ytterligere nedgang innenfor petroleumssektoren som tynges av en stadig lavere oljepris. Det er tegn til at ringvirkningene av dette i større grad slår inn i fastlandsøkonomien. På motsatt side holdes veksten oppe av offentlig forbruk og investeringer, samt en svak krone som stimulerer eksportnæringen. I tillegg underbygger det generelt lave rentenivået gjelds- og boligprisveksten, og dermed boliginvesteringene. Inflasjonen holder seg på sin side høy, og høyere enn målsatt nivå, som følge av en ytterlige svekket norsk krone. Norges Bank kuttet styringsrenten med 25 rentepunkter både i juni og september, samtidig som rentebanen ble ytterligere nedjustert på rentemøtet i desember. Utsiktene for norsk økonomi, samt fallende rentenivå blant våre viktigste handelspartnere, taler for en lavere styringsrente. På motsatt side vil et ytterligere fall i rentenivået stimulere boligmarkedet og gjeldsveksten, samt den generelle prisveksten. Norges Bank står dermed ovenfor en avveining i rentesettingen fremover, men signaliserer at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt ned fra dagens nivå på 0,75% i løpet av første halvår Rentebanen indikerer videre 50% sannsynlighet for ytterligere ett kutt mot slutten av året. Fastlandsøkonomien antas å ha vokst med rundt 1,3-1,4% i 2015 og veksten har dermed nesten halvert seg fra Utviklingen er imidlertid mer eller mindre i tråd med de forventingene man hadde ved inngangen til året. Veksten tynges i hovedsak av en forsterket nedgang i investeringstakten og aktivitetsnivået innenfor oljesektoren. I tillegg ser man i større grad ringvirkningene dette påfører økonomien for øvrig, hvilket gjenspeiles

6 av fallende tillitsindikatorer, svakere varekonsum, stigende arbeidsledighet og lavere lønnsvekst. Foretaksinvesteringene er også samlet fallende, anført av industrisektoren. Boliginvesteringene har imidlertid tatt seg opp, samtidig som investeringene innenfor havbruk fortsetter å vokse. Eksporten fra Fastlands-Norge antas for øvrig å ha vokst med 5,9% drevet av blant annet fiskeoppdrett og turisme. Det er nærliggende å tro at aktivitetsnivået innenfor oljesektoren vil fortsette å falle kraftig i 2016 og ut i 2017 og således bidra negativt til vekstbildet for norsk økonomi i de kommende år. Det markante fallet i oljeprisen siden sommeren 2014 har nødvendigvis preget oljesektoren negativt med en betydelig svekket lønnsomhet innenfor hele verdikjeden. Dette har igjen resultert i en markant kostnadsdeflasjon samtidig som en rekke prosjekter har blitt kansellert eller satt på hold. Investeringsnivåene tynges således både av pris og volum. I 2015 falt petroleumsinvesteringene anslagsvis med 15% og basert på investeringstellingen til Statistisk Sentralbyrå fra november anslås nivåene å falle ytterligere 11% inneværende år, hvilket trolig er et noe forsiktig anslag. På motsatt side stimuleres eksportindustrien av en ytterligere svekket norsk krone og konkurranseutsatt sektor vil trolig igjen demme opp for deler av denne avmatningen som følge av bedret konkurranseevne. Deler av næringen sliter imidlertid med kapasitetsbegrensninger som i sum gjør at vekstbidraget vil kunne bli noe svakere. Det generelt lave rentenivået, en mer ekspansiv finanspolitikk, samt den betydelige asyltilstrømmingen vil for øvrig kunne stimulere både offentlig og privat konsum, samt bolig og offentlige investeringer. Norges Bank anslår per utgangen av desember en BNP-vekst for Fastlands- Norge på 1,1% i eiendomsskatt og formuesbeskatning på sekundærbolig) vil på motsatt side trolig ha en dempende effekt. Prisutviklingen tiltok utover høsten hvor årsveksten i kjerneinflasjonen (KPI-JAE) stabiliserte seg rundt 3,0%. Mye av økningen i KPI-JAE kan imidlertid tilskrives importerte konsumvarer som steg med 3,9%. Utviklingen skyldes i all hovedsak den markante svekkelsen av norske kroner gjennom 2014 og 2015, da inflasjonen internasjonalt har vært generelt svak. Handelsvektet (I- 44) svekket kronen seg med rundt 7,4% i 2015, hvor svekkelsen mot euro og dollar isolert var på henholdsvis 7,2% og 18,3%. Kronesvekkelsen må sees i sammenheng med det markante fallet i oljeprisen, men svakere utsikter til norsk økonomi generelt har trolig også tynget. I tillegg har begrenset likviditet i markedet for norske kroner hatt en forsterkende effekt med tidvis store utslag. Utviklingen tilsier dermed at veksten i importert inflasjon opprettholdes utover i 2016, og underbygger således veksten i kjerneinflasjonen. Norges Bank anslår at KPI-JAE vokser med rundt 2,9% i 2016 for deretter å vise en fallende tendens. Da kronesvekkelsen i stor grad har vært pådriver er dermed utviklingen av mer midlertidig karakter og Norges Bank legger følgelig mindre vekt på inflasjonen i rentesettingen enn hva det operative målet (2,5%) skulle tilsi. 10,00 9,50 9,00 8,50 8,00 7,50 7,00 6,50 6,00 Utvikling norske kroner Arbeidsledigheten er fortsatt på lave nivåer, men tiltok gjennom året og da ikke overraskende i regioner med nær tilknytning til oljerelatert virksomhet. Bruttoledigheten (summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak), som blir publisert av NAV, var 3,6% medio desember. Det er nærliggende a tro at ledigheten vil tilta i tiden fremover som følge av ytterligere nedbemanninger innenfor oljesektoren, samt andrehåndseffekter av dette og dermed treffe norsk økonomi bredere både geografisk og sektorbasert. For øvrig steg boligprisene (5,0% des/des Eiendom Norge) videre gjennom 2015, men takten var avtakende gjennom andre halvdel av året. Det har imidlertid vært store regionale forskjeller der ytterpunktene var Oslo som steg 9,5% og Stavanger som falt med 5,3%. På landsbasis vil lave(re) renter, tiltro til høyere priser, samt asyltilstrømmingen underbygge den positive utviklingen. Svekkede utsikter for norsk økonomi, samt regjeringens innstrammingstiltak på kreditt gjeldende fra første juni og finanspolitiske vedtak (jf. økt skattetrykk gjennom 6 Kilde: Norges Bank EUR/NOK USD/NOK I 44 (h.akse) Vårt hovedscenario er at Norges Bank senker styringsrenten med 25 rentepunkter i løpet av første halvår Videre er det nærliggende å tro at risikoen vil være på nedsiden, og vi utelukker derfor ikke at styringsrenten kuttes ytterligere utover i året. Dette innebærer i utgangspunktet en 3-måneders Nibor på omkring 0,9% medio og ultimo års statsobligasjonsrente (NST 476) ventes heller ikke i Norge å stige vesentlig i 2016 og ventes å ligge omkring 1,4% medio og 1,6% ultimo 2016.

7 Renteprognoser 3-måneders pengemarkedsrenter: Status: Prognose: Land Endring: Medio 2016 Ultimo 2016 Norge 1,48 1,13-0,35 0,90 0,90 Europa 0,08-0,13-0,21-0,10 0,00 USA 0,26 0,61 0,35 0,75 1,00 10-års obligasjonsrenter: De globale aksjemarkedene, representert ved MSCI World, falt med 0,9% i USD, men som følge av en sterkere USD ble oppgangen på 17,5% målt i norske kroner gjennom året. Det var imidlertid store variasjoner i utviklingen i de toneangivende aksjemarkedene: I USA falt Dow Jones-Indeksen 2,2%. I Europa falt FTSE-100 Indeksen (England) 4,9%, mens DAX-Indeksen (Tyskland) og CAC 40-Indeksen steg henholdsvis 9,6% og 8,5%. I Japan steg Nikkei 225-Indeksen 9,1% (alle tall i lokal valuta). Status: Prognose: Land Endring: Medio 2016 Ultimo 2016 Norge (476) 1,54 1,37-0,17 1,40 1,60 Europa 0,54 0,63 0,09 0,70 0,80 USA 2,17 2,27 0,10 2,30 2,50 Utviklingen på de internasjonale aksjemarkedene Aksjemarkedene hadde en blandet og relativt volatil utvikling gjennom Innledningsvis steg markedene i kjølvannet av de annonserte pengepolitiske tiltakene fra ESB før nivåene toppet seg litt ut i andre kvartal. Fornyet frykt for en eventuell gresk konkurs med de ringvirkninger det ville påføre det videre eurosamarbeidet trakk sentimentet ned før en avklaring kom på plass i juli. Dernest ble fokuset rettet mot tilstanden i den kinesiske økonomien etter flere urovekkende nøkkeltall, samtidig som markedet i større grad sådde tvil til hvor reel den rapporterte utviklingen faktisk var. Dette synet ble forsterket når kinesiske myndigheter valgte å devaluere den kinesiske valutaen gjennom å fjerne peggen (fastkurs) mot amerikanske dollar. Utslagene ble store og alle de toneangivende aksjemarkedene falt kraftig i august med en videre nedgang i september. Mye av nedgangen ble imidlertid reversert i oktober; dels som følge av en rekke stimulerende tiltak fra kinesiske myndigheter, dels som følge av fornyet tiltro til ytterligere pengepolitiske stimuli fra ESB. Aksjemarkedene Endring siden i lokal valuta Dow Jones - New York ,2 % 7,0 % NASDAQ - New York ,7 % 8,4 % Nikkei - Tokyo ,1 % 9,5 % DAX - Frankfurt ,6 % 11,2 % CAC 40 - Paris ,5 % 4,1 % FTSE - London ,9 % 3,0 % OMX - Sverige ,2 % 2,1 % Oslo Børs Fondindeks ,7 % 6,2 % Oslo Børs Benchmarkindeks ,9 % 4,9 % OBX Indeks ,9 % 4,1 % Finans ,3 % 6,0 % Industri ,3 % 9,3 % Energi ,5 % -0,4 % Materialer ,4 % 14,0 % Forbruksvarer ,4 % 10,8 % Konsumentvarer ,3 % 9,8 % Helsevern ,8 % -4,9 % Informasjonsteknologi ,0 % 11,3 % Telekomm. & tjenester ,2 % -4,5 % SMB-indeks ,5 % 4,7 % Kilde: Thompson Reuters 7 % i NOK 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % Kilde: Thompson Reuters / MSCI Utviklingen i MSCI indekser Desember 4. kvartal Hittil i år Det amerikanske aksjemarkedet bar trolig preg av at amerikansk økonomi har kommet lenger ut i konjunktursyklusen med noe avtakende forventinger hva gjelder inntjeningsvekst. I tillegg har den relative dollarstyrkelsen, som blant annet var drevet av forventninger om pengepolitiske tilstramninger, samt en generell "sell off" innenfor råvarer, presset inntjeningspotensialet og svekket konkurranseevnen. Tilsvarende har børsene i Storbritannia hatt en relativ svak utvikling. På motsatt side har de toneangivende aksjemarkedene innad i eurosonen hatt en relativ sterk utvikling gjennom Større vekstpotensial, i kombinasjon med forventinger om ytterligere pengepolitiske stimuli fra ESB er trolig mye av forklaringen. Børsene er også generelt mer attraktivt priset. Tilsvarende har børsene i Japan hatt en relativ sterk utvikling. Veksttakten i Kina er klart fallende og BNP vokste med 6,9% i 2015, hvilket er en nedgang på 0,4%-poeng fra Utviklingen må sees i sammenheng med overgangen til en mer konsumdrevet økonomi, der vekstbidraget fra industriproduksjon og investeringer avtar. Lavere etterspørsel fra Kina har bidratt til en relativ kraftig nedgang i råvarepriser generelt og tynget både eksportavhengige og råvarebaserte økonomier. Dette har igjen tynget emerging markets. På tross av den kraftige nedgangen i oljeprisen gjennom spesielt andre halvår hadde Oslo Børs en relativ god utvikling der Fondsindeksen, Benchmarkindeksen og

8 OBX-indeksen var opp henholdsvis 6,7%, 5,9% og 2,9%. Det var imidlertid store variasjoner mellom de ulike sektorene Oslo Børs 2015 Rebasert Oljeservice har generelt hatt store negative utslag der kontraktstildelingene stadig blir færre og til ytterligere reduserte rater. På dagens oljepris er det lite som tyder på at denne tendensen vil endre seg gjennom Oljeselskapene sliter med betydelig svekket kontantstrøm og lønnsomhet på eksisterende og nye prosjekter, hvilket har medført store budsjettkutt og lavere investeringsaktivitet (anslagsvis ned 20% globalt i 2015). Statoil (-0,7%) bidro imidlertid med sin relative størrelse til at sektoren ikke ble langt svakere. Aksjekursen har trolig blitt holdt oppe gjennom selskapets sterke signal om uendret utbyttepolitikk og aksjen gir således en høy direkteavkastning. Kilde: Oslo Børs OSEBX OSEFX OBX Nøkkeltall: Endring: Sektorene Konsumentvarer, Forbruksvarer og Industri skilte seg ut med oppgang på henholdsvis 33,3%, 29,4% og 19,3%. Flere av selskapene i de respektive sektorene nyter godt av en stadig svakere krone. Lakseselskapene i PLUSS-fondene var alle opp over 20%, der spesielt Salmar (29,4%) utmerket seg. Lakseprisene tiltok videre underbygget av svakere krone og en stadig gunstigere markedsbalanse. Begrenset tilbudsvekst (regulatorisk) og fortsatt høy etterspørselsvekst tilsier at markedsbalansen underbygger en høyere laksepris, og muligens høyere enn hva som ligger til grunn i dagens estimater. Befolkningsvekst, endrede spisevaner med økt fokus på proteiner, samt trender tilsier at den gunstige markedsbalansen for lakseprodukter vil opprettholdes i et lengre perspektiv. Biologien har imidlertid blitt mer krevende med mildere temperaturer, hvilket resulterte i større slaktevolum utover høsten. Dette vil trolig bidra til å underbygge de høye prisene inn i PLUSS-fondene er fortsatt godt overvektet denne delen av sektoren. For øvrig var merkevareselskapet Orkla opp 37,0%. Selskapet har gjort en rekke strukturelle grep på relativ kort tid med fokus på å rendyrke kjernevirksomheten "Branded Consumer Goods" (BCG). Businessmodellen har dessuten blitt spisset mer mot Norden og Baltikum etter salget av BCG Russia og oppkjøpet av Cederroth i Sverige. Orkla befester dermed sin posisjon i Norden, hvilket syntes positivt da markedet for konsumentvarer fortsatt er relativt sterkt i regionen. Forbruksvarer ble i stor grad løftet av utviklingen i cruiseoperatøren RCL (48,1%) og sportskjeden XXL (42,1%). Cruise har generelt fått god drahjelp av lavere oljepris, dollarstyrkelsen og ikke minst større vekstpotensial i Asia. Selskapet vil dessverre de-listes fra Oslo Børs i løpet av mars. XXL har tilsynelatende lyktes med sin strategi og tar stadig nye markedsandeler. Størrelse, samt geografisk spredning (utenfor Norge) har trolig gjort selskapet mer skjermet for den kraftige kronesvekkelsen, slik at marginene har holdt seg relativt høye. USD/NOK 7,47 8,84 1,40 EUR/NOK 9,04 9,60 0,70 Oljepris (*) 58,00 37,81-20,19 (*) Brent Blend på 1 mnd. termin i USD Oljeprisen tynges av en vedvarende svak markedsbalanse, hvilket gjenspeiles av en tiltakende lageroppbygging. Etterspørselen har riktig nok vært robust og økende (anslagsvis rundt 1,8 mill. fat per dag), men tilbudssiden er stadig høyere. OPEC, anført av Saudi Arabia og Irak, besluttet på møtet i desember å holde produksjonskvoten uendret, og viderefører dermed strategien om å bevare / øke markedsandeler fremfor å stimulere oljeprisen gjennom produksjonskutt. I tillegg vil tilbudsoverhenget kunne øke betydelig når Iran kommer inn med ny kapasitet etter at eksportsanksjonene oppheves (trolig i løpet av første kvartal). Oljenedturen har imidlertid begynt å prege en rekke oljeproduserende aktører og produksjonen er avtakende utenfor OPEC. I USA er produksjonen ned med rundt fat per dag siden toppen i april. Trolig vil dette akselerere gjennom Riggtellingen i USA er nå ned i underkant av 70% siden toppnivåene i oktober Kraftige investeringskutt generelt vil for øvrig underbygge en høyere oljepris lenger frem i tid, som igjen vil utløse økt investeringsaktivitet. Vi tror imidlertid at risikoen innenfor energisektoren fortsatt er på nedsiden og PLUSS-fondene er således undervektet inntil videre. I skrivende stund preges aksjemarkedene på ny av usikkerhet tilknyttet den økonomiske tilstanden i Kina, samt økt geopolitisk uro etter at forholdet mellom Saudi Arabia og Iran har tilspisset seg. I tillegg har det kommet blandede nøkkeltall på utviklingen i den amerikanske økonomien som kan ha tynget sentimentet. Markedene ser også ut til å ta ned forventingene til resultatsesongen for fjerde kvartal. Vi tror imidlertid den negative utviklingen på starten av året kan være en god kjøpsmulighet. Fremover tror vi lav alternativ avkastning vil underbygge aksjemarkedene. Vi tror også sentralbankene vil stimulere ytterligere ved behov. På motsatt side kan en opptrappet geopolitisk uro, samt nye negative impulser fra Kina Tatt det kraftige fallet i oljeprisen i betraktning er det ikke overraskende at Energi (-7,5%) var blant sektorene som utviklet seg svakest av de ulike delindeksene på Oslo Børs. presse markedene videre ned. Det er også noe tiltakende 8

9 usikkerhet tilknyttet styrken i oppsvinget til den amerikanske økonomien. Anbefalt strategisk porteføljesammensetning Investor bør sørge for å sette sammen en balansert portefølje, tilpasset den enkeltes ønsker og krav i forhold til risiko og avkastning. Som et strategisk utgangspunkt kan følgende fordelinger legges til grunn: Risiko Kort horisont (0-2 år) Lav Middels Høy - Pengemarkedet 100% 60% 30% - Obligasjoner 0 40% 50% - Norske aksjer % - Utenlandske aksjer % Middels horisont (2-5 år) Lav Middels Høy - Pengemarkedet 20% 10% 0 - Obligasjoner 60% 60% 40% - Norske aksjer 10% 15% 30% - Utenlandske aksjer 10% 15% 30% Lang horisont (5 år +) Lav Middels Høy - Pengemarkedet 5% Obligasjoner 65% 50% 20% - Norske aksjer 15% 25% 40% - Utenlandske aksjer 15% 25% 40% Denne markedskommentaren er skrevet 15. januar 2016 Dette materialet er utarbeidet av Fondsforvaltning AS til andelseiernes personlige orientering. Materialet er utarbeidet på grunnlag av offentlig tilgjengelig materiale, samt forvalternes vurderinger. Kildene anses for å være pålitelige, men Fondsforvaltning garanterer ikke for at opplysningene er nøyaktige eller komplette. Materialet er gjennomgått omhyggelig, og vurderinger er foretatt etter beste skjønn. Komplette prospekter for fondene er tilgjengelig på forespørsel til Fondsforvaltning AS. 9

10 Pengemarkedsfondet PLUSS Pengemarked PLUSS Pengemarked er et alternativ til bankinnskudd og annen plassering av overskuddslikviditet. Fondets stabile avkastning gjør det spesielt anvendelig for plassering av kortsiktig likviditet. Fondet har en lav risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondet plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Pengemarkedsfondet plasserer pt. kun i verdipapirer utstedt av bank og bankinnskudd. Porteføljens rentefølsomhet skal ikke overstige 0,5 år. Endringer i rentenivået har derfor liten effekt på kursutviklingen. Avkastningen i fondet vil kunne variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge svingningene i pengemarkedsrenten. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS Pengemarked Fondsdata pr Forvaltningskapital (mill. kr.) 48 Referanseindeks se siste side Basiskurs pr. andel 1008,29 Rentefølsomhet 0,14 år Antall andelseiere 36 Vektet gjennomsnittlig løpetid 0,73 år Minsteinnskudd (i NOK) Etablert Sep. 94 Årlig forvaltningshonorar 0,4 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Akkumulert avkastning Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Pengemarked 0,1 % 1,2 % 1,2 % 3,8 % p.a. avkastning 1,1 % 1,2 % Referanseindeks 0,1 % 0,9 % 0,9 % 2,2 % p.a. avkastning 0,6 % 0,9 % Vi gjør oppmerksom på at forvaltningshonoraret er fratrukket ved opplysning om fondenes avkastning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% Avkastning PLUSS Pengemarked i forhold til referanseindeks 0% des. 94 des. 97 des. 00 des. 03 des. 06 des. 09 des. 12 des. 15 PLUSS Pengemarked Referanseindeks (ST1X) Porteføljeoversikt for PLUSS Pengemarked pr. 31. Desember 2015 Urealisert % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi resultat porteføljen Bank 1 Oslo Akershus ,08 % BN Bank ,07 % Fana Sparebank ,08 % Gjensidige Bank ,07 % Harstad Sparebank ,13 % Haugesund Sparebank ,17 % Hjartdal og Gransherad Sparebank ,04 % Høland og Setskog Sparebank ,03 % Indre Sogn Sparebank ,07 % Meldal Sparebank ,08 % Skudenes & Aakra Sparebank ,08 % Sparebank 1 SMN ,06 % Sparebank 1 Telemark ,11 % Sparebanken Hemne ,15 % Strømmen Sparebank ,05 % Sum bank ,27 % Sum plassert portefølje ,27 % Likviditet ,67 % Likviditetsplasseringer i norske sparebanker ,30 % DNB depotbank ,37 % Påløpte renter ,10 % Uoppgjorte poster ,04 % Sum ,00 % Fondet har oppnådd en meravkastning i forhold til referanseindeksen de siste 12, 24, 36 og 48 måneder. Fondet har et begrenset indeksavvik. Som man kan se utfra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus 0,5% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene. Nøkkeltall Verdiutvikling Fond Ref. indeks ,0 % 2,5 % ,4 % 1,5 % ,9 % 1,6 % ,6 % 1,3 % ,2 % 0,9 % Standardavvik Siste 12 mnd. 0,35 % 0,08 % Siste 24 mnd. 0,32 % 0,10 % Siste 36 mnd. 0,29 % 0,11 % Siste 48 mnd. 0,30 % 0,12 % Sharpe-indeks Siste 12 mnd. 0,28 0,00 Siste 24 mnd. 0,71 0,00 Siste 36 mnd. 0,93 0,00 Siste 48 mnd. 1,15 0,00 Siste 48 mnd. Differanseavkastning (p.a.) 1,20 % Indeksavvik (p.a.) 0,25 % Sektorfordeling Påløpte renter; 0,1 % Bank; 43,3 % Likviditet ; 56,7 % 10

11 Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet er et forvaltningstilbud for andelseiere som plasserer større beløp i pengemarkedet. Fondet har kr. 5 millioner som minimumsinnskudd. Fondet har en lav risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondene plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Pengemarkedsfondet plasserer pt. kun i verdipapirer utstedt av bank og bankinnskudd. Porteføljens rentefølsomhet skal ikke overstige 1,0 år. Endringer i rentenivået har derfor liten effekt på kursutviklingen. Avkastningen i fondet vil kunne variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge svingningene i pengemarkedsrenten. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. Fondet ble omklasifisert fra pengemarkedsfond med lav risiko til pengemarkedsfond gjeldende fra Endringen medfører at vektet gjennomsnittlig løpetid i fondet kan økes fra maksimalt 1 år til 1,5 år, hvilket øker fleksibiliteten og gir fondet et høyere avkastingspotensial. Porteføljeoversikt for PLUSS Likviditet pr. 31. Desember 2015 PLUSS Likviditet Fondsdata pr Forvaltningskapital (mill. kr.) Referanseindeks se siste side Basiskurs pr. andel 998,21 Rentefølsomhet 0,15 år Antall andelseiere 47 Vektet gjennomsnittlig løpetid 1,48 år Minsteinnskudd (i NOK) 5 mill. Etablert Des. 95 Årlig forvaltningshonorar 0,3 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Akkumulert avkastning Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Likviditet 0,1 % 0,8 % 0,8 % 3,4 % p.a. avkastning 0,8 % 0,8 % Referanseindeks 0,1 % 0,9 % 0,9 % 2,2 % p.a. avkastning 0,6 % 0,9 % Avkastning PLUSS Likviditet i forhold til referanseindeks 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% des.95 des.99 des.03 des.07 des.11 des.15 PLUSS Likviditet % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi Urealisert resultat porteføljen Leikanger Kommune ,5 % Sola Kommune ,5 % Sum kommuner og fylker* ,0 % Aasen Sparebank ,55 % Andebu Sparebank ,73 % Arendal og Omegns Sparekasse ,44 % Aurskog Sparebank ,19 % / Bamble Sparebank ,20 % Bank 1 Oslo Akershus ,63 % / Bien Sparebank ,40 % / BN Bank ,77 % / Bud, Fræna og Hustad Sparebank ,87 % DNB Bank ,37 % Drangedal og Tørdal Sparebank ,48 % / Fana Sparebank ,45 % / Gjensidige Bank ,78 % Grong Sparebank ,34 % Harstad Sparebank ,48 % Haugesund Sparebank ,98 % / Hjartdal og Gransherad Sparebank ,07 % / Høland og Setskog Sparebank ,96 % / Hønefoss Sparebank ,68 % / Indre Sogn Sparebank ,74 % / Jæren Sparebank ,95 % Klæbu Sparebank ,48 % Larvikbanken Brunlanes Spareban ,42 % Lillesands Sparebank ,10 % Meldal Sparebank ,86 % Melhus Sparebank ,19 % Modum Sparebank ,49 % / Opdals Sparebank ,39 % / Orkdal Sparebank ,11 % Rørosbanken Røros Sparebank ,48 % Sandnes Sparebank ,56 % / Selbu Sparebank ,93 % Skudenes & Aakra Sparebank ,68 % Skue Sparebank ,59 % / Søgne og Greipstad Sparebank ,94 % / Sparebank 1 BV ,38 % / Sparebank 1 Lom og Skjåk ,16 % / Sparebank 1 Nord-Norge ,74 % Sparebank 1 Nordvest ,92 % / Sparebank 1 Østfold Akershus ,55 % Sparebank 1 Ringerike Hadeland ,20 % Sparebank 1 SMN ,68 % / Sparebank 1 Telemark ,98 % Sparebanken Hedmark ,59 % Sparebanken Sør ,68 % / Sparebanken Vest ,63 % / /1 Stadsbygd Sparebank ,50 % Sunndal Sparebank ,10 % / Tinn Sparebank ,68 % Tolga-Os Sparebank ,49 % Sum bank ,57 % Vi gjør oppmerksom på at forvaltningshonoraret er fratrukket ved opplysning om fondenes avkastning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Referanseindeks (ST1X) Hva har vi oppnådd Fondet har oppnådd en meravkastning i forhold til referanseindeksen de siste 24, 36 og 48 måneder. Fondet har et begrenset indeksavvik. Som man kan se ut fra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus 0,9% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene. Nøkkeltall Verdiutvikling Fond Ref. indeks ,0 % 2,5 % ,5 % 1,5 % ,0 % 1,6 % ,7 % 1,3 % ,8 % 0,9 % Standardavvik Siste 12 mnd. 0,78 % 0,08 % Siste 24 mnd. 0,61 % 0,10 % Siste 36 mnd. 0,52 % 0,11 % Siste 48 mnd. 0,49 % 0,12 % Sharpe-indeks Siste 12 mnd. -0,04 0,00 Siste 24 mnd. 0,28 0,00 Siste 36 mnd. 0,47 0,00 Siste 48 mnd. 0,67 0,00 Siste 48 mnd. Differanseavkastning (p.a.) 1,15 % Indeksavvik (p.a.) 0,45 % Likviditet ; 38,3 % Sektorfordeling Påløpte renter; 0,2 % Kommune; 1,0 % Sum plassert portefølje ,55 % Likviditet ,32 % Likviditetsplasseringer i norske sparebanker ,23 % DNB depotbank ,09 % Påløpte renter ,15 % Uoppgjorte poster ,03 % Sum ,00 % Bank; 60,6 % (*) = papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner 11

12 Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet II Pengemarkedsfondet PLUSS Likviditet II er et forvaltningstilbud for andelseiere som plasserer store beløp i pengemarkedet. Fondet har kr. 50 millioner som minimumsinnskudd. Fondet har en lav risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondene plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. Pengemarkedsfondet plasserer pt. kun i verdipapirer utstedt av bank og bankinnskudd. Porteføljens rentefølsomhet skal ikke overstige 0,5 år. Endringer i rentenivået har derfor liten effekt på kursutviklingen. Avkastningen i fondet vil kunne variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge svingningene i pengemarkedsrenten. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS Likviditet II Fondsdata pr Forvaltningskapital (mill. kr.) Referanseindeks se siste side Baiskurs pr. andel 1016,71 Rentefølsomhet 0,15 år Antall andelseiere 49 Vektet gjennomsnittlig løpetid 0,76 år Minsteinnskudd (i NOK) 50 mill. Etablert Feb. 02 Årlig forvaltningshonorar 0,15 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Akkumulert avkastning Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Likviditet II 0,1 % 1,5 % 1,5 % 4,4 % p.a. avkastning 1,4 % 1,5 % Referanseindeks 0,1 % 0,9 % 0,9 % 2,2 % p.a. avkastning 0,6 % 0,9 % Vi gjør oppmerksom på at forvaltningshonoraret er fratrukket ved opplysning om fondenes avkastning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. 75% 60% 45% 30% 15% Avkastning PLUSS Likviditet II i forhold til referanseindeks 0% des.01des.02des.03des.04des.05des.06des.07des.08des.09des.10des.11des.12des.13des.14des.15 PLUSS Likviditet II Referanseindeks (ST1X) Porteføljeoversikt for PLUSS Likviditet II pr. 31. Desember 2015 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi Urealisert resultat porteføljen Leikanger Kommune ,5 % Sola Kommune ,8 % Sum kommuner og fylker* ,3 % / Aasen Sparebank ,69 % Åfjord Sparebank ,36 % Andebu Sparebank ,27 % / Aurskog Sparebank ,44 % Bamble Sparebank ,73 % Bank 1 Oslo Akershus ,83 % / Bien Sparebank ,55 % / Bjugn Sparebank ,55 % BN Bank ,19 % Bud, Fræna og Hustad Sparebank ,62 % Fana Sparebank ,11 % / /1 Fornebu Sparebank ,72 % Gjensidige Bank ,46 % Grong Sparebank ,72 % / Harstad Sparebank ,54 % Haugesund Sparebank ,29 % Helgeland Sparebank ,16 % / Hjartdal og Gransherad Sparebank ,33 % / Hjelmeland Sparebank ,69 % Høland og Setskog Sparebank ,32 % / Hønefoss Sparebank ,25 % Indre Sogn Sparebank ,73 % / Jæren Sparebank ,51 % Klæbu Sparebank ,18 % KLP Banken ,21 % / Lillesands Sparebank ,29 % / Meldal Sparebank ,93 % Melhus Sparebank ,65 % / /1 Opdals Sparebank ,62 % / Orkdal Sparebank ,69 % Ørland Sparebank ,07 % / /1 Rørosbanken Røros Sparebank ,52 % / Selbu Sparebank ,95 % / Skudenes & Aakra Sparebank ,06 % Skue Sparebank ,44 % / Søgne og Greipstad Sparebank ,12 % Sparebank 1 BV ,43 % Sparebank 1 Gudbrandsdal ,20 % Sparebank 1 Hallingdal ,37 % / Sparebank 1 Lom og Skjåk ,08 % / Sparebank 1 Nordvest ,26 % / Sparebank 1 Nøtterøy - Tønsberg ,20 % Sparebank 1 Østfold Akershus ,36 % Sparebank 1 SMN ,69 % Sparebank 1 Søre Sunnmøre ,83 % / Sparebank 1 Telemark ,15 % Sparebanken Hedmark ,22 % Sparebanken Hemne ,37 % Sparebanken Møre ,18 % Sparebanken Narvik ,62 % Sparebanken Sør ,33 % / Stadsbygd Sparebank ,69 % Strømmen Sparebank ,14 % Sunndal Sparebank ,37 % Surnadal Sparebank ,83 % / Tinn Sparebank ,66 % Tolga-Os Sparebank ,18 % Totens Sparebank ,91 % Sum bank ,88 % Hva har vi oppnådd Fondet har oppnådd en meravkastning i forhold til referanseindeksen de siste 12, 24, 36 og 48 måneder. Fondet har et begrenset indeksavvik. Som man kan se ut fra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus 0,5% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene. Nøkkeltall Verdiutvikling Fond Ref. indeks ,2 % 2,5 % ,7 % 1,5 % ,1 % 1,6 % ,8 % 1,3 % ,5 % 0,9 % Standardavvik Siste 12 mnd. 0,35 % 0,08 % Siste 24 mnd. 0,31 % 0,10 % Siste 36 mnd. 0,29 % 0,11 % Siste 48 mnd. 0,29 % 0,12 % Sharpe-indeks Siste 12 mnd. 0,51 0,00 Siste 24 mnd. 0,96 0,00 Siste 36 mnd. 1,20 0,00 Siste 48 mnd. 1,41 0,00 Siste 48 mnd. Differanseavkastning (p.a.) 1,45 % Indeksavvik (p.a.) 0,25 % Påløpte renter; 0,1 % Sektorfordeling Kommune; 1,3 % Bank; 40,9 % Sum plassert portefølje ,15 % Likviditet ,76 % Likviditetsplasseringer i norske sparebanker ,65 % DNB depotbank ,11 % Påløpte renter ,10 % Uoppgjorte poster ,01 % Sum ,00 % Likviditet ; 57,7 % (*) = papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner 12

13 Obligasjonsfondet PLUSS Rente PLUSS Rente plasserer i obligasjoner med korte, mellomlange og lange løpetider. Fondet vil ha en rentefølsomhet på mellom 0 og 2 år. Den lave snittløpetiden i porteføljen gir fondet en lav renterisiko, d.v.s. relativt små utslag i kursen ved endring i rentenivået. Fondet har en lav risikoprofil, og stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene, og tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondet plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. PLUSS Rente sin klare og definerte risikoprofil, gjør at fondet egner seg spesielt godt som byggekloss, og forenkler risikostyringen i en totalportefølje. Det er ingen gebyrer ved tegning eller innløsning av andeler. Andelseiere kan dermed flytte sine midler raskt og kostnadsfritt mellom de rentebærende fondene. PLUSS Rente Fondsdata pr Forvaltningskapital (mill. kr.) 62 Referanseindeks se siste side Basiskurs pr. andel 1049,33 Rentefølsomhet 0,60 år Antall andelseiere 28 Vektet gjennomsnittlig løpetid 3,19 år Minsteinnskudd (i NOK) Etablert Feb. 92 Årlig forvaltningshonorar 0,5 % Tegnings- og innløsningsgebyr 0 Akkumulert avkastning Verdiutvikling siste mnd. hittil i år 12 mnd. 24 mnd. PLUSS Rente -0,0 % -0,4 % -0,4 % 3,8 % p.a. avkastning N/A N/A Referanseindeks -0,0 % 1,1 % 1,1 % 3,9 % p.a. avkastning N/A 1,1 % Vi gjør oppmerksom på at forvaltningshonoraret er fratrukket ved opplysning om fondenes avkastning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Avkastning PLUSS Rente i forhold til referanseindeks 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% jun. 94 jun. 97 jun. 00 jun. 03 jun. 06 jun. 09 jun. 12 jun. 15 PLUSS Rente Referanseindeks (1,5 år) Porteføljeoversikt for PLUSS Rente pr. 31. Desember 2015 % av Verdipapirer/bankinnskudd Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi Urealisert resultat porteføljen Aasen Sparebank ,21 % Bamble Sparebank ,18 % Bank 1 Oslo Akershus ,85 % Blaker Sparebank ,17 % BN Bank ,19 % DNB Bank ,39 % Drangedal og Tørdal Sparebank ,82 % Grong Sparebank ,21 % Hønefoss Sparebank ,82 % Jæren Sparebank ,19 % Klæbu Sparebank ,22 % Landkreditt Bank ,22 % Larvikbanken Brunlanes Sparebank ,15 % Odal Sparebank ,18 % Orkdal Sparebank ,59 % Ørskog Sparebank ,17 % Sandnes Sparebank ,64 % Sparebank 1 BV ,78 % Sparebank 1 Lom og Skjåk ,58 % Sparebank 1 Nord-Norge ,37 % Sparebank 1 Østfold Akershus ,34 % /1074Sparebank 1 SMN ,21 % Sparebank 1 SR-Bank ,33 % Sparebank 1 Telemark ,52 % /1073Sparebanken Hedmark ,79 % Sparebanken Sogn og Fjordane ,21 % /1072Stadsbygd Sparebank ,18 % Sum bank ,50 % Sum plassert portefølje ,50 % Likviditet ,17 % Påløpte renter ,39 % Uoppgjorte poster ,06 % Sum ,00 % Hva har vi oppnådd Fondet har oppnådd en meravkastning i forhold til referanseindeksen de siste 36 og 48 måneder. Standardavviket for fondet har de siste årene vært på linje med referanseindeksen. Som man kan se utfra indeksavviket, vil fondet med 95% sannsynlighet holde seg innenfor intervallet pluss/minus ca. 2,2% poeng i forhold til referanseindeksens avkastning de neste 12 månedene. Dette underbygger at renterisikoen i fondet i forhold til referanseindeksen er begrenset og predikerbar. Nøkkeltall Verdiutvikling Fond Ref. indeks ,4 % 4,0 % ,4 % 1,5 % ,6 % 1,5 % ,2 % 2,7 % ,4 % 1,1 % Standardavvik Siste 12 mnd. 1,54 % 0,59 % Siste 24 mnd. 1,26 % 0,66 % Siste 36 mnd. 1,08 % 0,73 % Siste 48 mnd. 1,02 % 0,66 % Sharpe-indeks Siste 12 mnd. -0,23 0,12 Siste 24 mnd. 0,17 0,35 Siste 36 mnd. 0,31 0,20 Siste 48 mnd. 0,51 0,16 Siste 48 mnd. Differanseavkastning (p.a.) 1,46 % Indeksavvik (p.a.) 1,10 % Sektorfordeling Påløpte renter; 0,4 % Likviditet; 1,11 % Bank; 98,5 % 13