Akademikernes notat til Stortingets Finanskomite 17. oktober 2014

Transkript

1 Akademikernes notat til Stortingets Finanskomite 17. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015: Viktig å investere for fremtiden - Norge har en unik mulighet til å investere for å sikre velferd, bærekraftig utvikling og verdiskaping i fremtiden. Akademikerne støtter at en økende andel av bruken av oljepengene går til investeringer i kunnskap og infrastruktur - Akademikerne mener det er en positiv satsning på forskning og utdanning i langtidsplanen, med tydelige signaler om at vi skal våge å dyrke sterke og verdensledende fagmiljøer. Gratisprinsippet i norsk høyere utdanning trues av forslaget om å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS/Sveits. Finansiering av institusjonene må knyttes opp mot forpliktende avtaler med myndighetene - Effektivisering i offentlig sektor gjennom ostehøvelprinsippet som foreslått er lite effektivt, og vitner om manglende vilje til tydelig prioritering innenfor sektoren. Akademikerne mener man ved å prioritere reell lokal autonomi i statlige virksomheter blant annet ved å innføre lokale kollektive lønnsforhandlinger raskt kan oppnå betydelige gevinster. Tiltakene ville da være differensiert og tilpasset den enkelte virksomhets oppgaver og ansvar. - Urimeligheten i at selvstendig næringsdrivende ikke har samme rettigheter til omsorgspenger og skattebegunstiget pensjonssparing er ikke foreslått rettet opp i forslag til statsbudsjettet for Dette er helt nødvendig ikke bare fordi det er en urimelig forskjellsbehandling, men også fordi det er til hinder for et innovativt og nyskapende næringsliv - Det er gledelig at ordningene for brukerstyrt innovasjonsarena og skattefunn styrkes. Dette er gode tiltak for å øke innovasjon og verdiskaping i Norge. Akademikerne mener imidlertid de lave timesatsene for skattefunnordningen i stor grad hemmer de positive effektene man kunne oppnådd. Satsene må heves tilsvarende sammenliknbare satser, for eksempel timesats for prosjektstøtte i Forskningsrådet og den offentlige salærsatsen for advokater. - Det er en gledelig, sterk satsing på samferdsel i budsjettfremlegget. Økningen i vedlikeholdsetterslepet på jernbane må imidlertid stoppes. Prosjektfinansiering bør benyttes på flere av de store satsningene innen samferdsel. At regjeringen nå setter ned et utvalg for å se på flerårig budsjettering, er derfor en god nyhet for transportsektoren - Akademikerne mener budsjettets sosiale profil må styrkes. Samlet sett medfører endringer for eksempel i uførepensjon og barnetilleggene en urimelig belastning for de svakeste gruppene i samfunnet - Akademikerne hadde ønsket at regjeringen la opp til et grønt skifte i fremlagte budsjett. Vi finner enkelte positive poster, men hovedinntrykket er dessverre at regjeringen ikke tar miljøutfordringene på alvor 1

2 Generelt De økonomiske utsiktene for Norge er usikre. Det varsles betydelig nedgang i oljeinvesteringene i 2015 og regjeringen mener at tiden da oljeinvesteringene var en viktig vekstmotor i norsk økonomi er forbi. I de store omstillingsprosesser som står foran oss er den norske modellen med tre-parts-samarbeidet et viktig fortrinn for å møte disse utfordringene. Den norske modellen med gir ansvarlig lønnsutvikling og god omstillingsevne, og er viktig for å sikre at tradisjonell eksportsektor forblir konkurransedyktig. Da Stortinget sluttet seg til handlingsregelen, ble det understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter burde rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Akademikerne støtter at en økende andel av bruken av oljepengene går til investeringer i kunnskap og infrastruktur. Regjeringen skriver at oljeinvesteringene ikke lenger vil være en motor bak vekst i norsk økonomi. Akademikerne etterlyser en klar strategi for hva som skal fylle den plassen som oljevirksomheten vil etterlate seg. Dersom vi venter med omstillingene, kan viktige fagmiljø forvitre slik at vi ikke kan bygge videre på den svært viktige kompetansen som finnes innenfor olje- og gassnæringen. Vi savner at regjeringen peker på enkeltnæringer. Det ser ut som man glemmer at norsk leverandørvirksomhet til petroleumssektoren vokste seg stor fordi det var en politisk vilje til å gjøre dette. Energi/miljøteknologi, havromsteknologi og bioteknologi er tre næringer som burde vært gitt klarere ambisjoner og mål. Forskning og utdanning Forskning og utdanning er bærebjelkene for kunnskapssamfunnet og er avhengig av langsiktighet og forutsigbar finansiering. Akademikerne har lenge vært en forkjemper for en langtidsplan for forskning og utdanning. Akademikerne vil derfor rose regjeringen for sin forpliktelse til langtidsplanen. Langtidsplanen er avhengig av å følges opp i framtidige budsjetter. Vi mener også regjeringen gjør helt rett i å se på langtidsplanen som en opptrapping til 3 prosentmålet for forskning og mener det er avgjørende for norsk framtidig verdiskapning og produktivitet. Regjeringen foreslår å innføre en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform fra og med 2015 (Prop. 1 S ( ) Gul bok, samt, Kap 260 post 50 og 70). Gevinsten er da tatt ut på forhånd ved å kutte i virksomhetenes budsjetter uten at det foreligger noen plan eller retningslinjer for hvordan effektivitetsgevinsten skal hentes ut. For universiteter og høyskoler innebærer dette reduksjoner i basisbevilgningen (151 millioner kroner). Basisbevilgningen har som viktigste funksjon å sikre institusjonene forutsigbarhet og gi dem handlingsrom til å gjøre strategiske langsiktige valg. Uten et slikt handlingsrom vil de reelle mulighetene til å bygge fremragende forskningsmiljøer reduseres dramatisk. 2

3 Akademikerne mener det er et alvorlig feilgrep å redusere rammebevilgningene til universiteter og høyskoler og forvente at institusjonene skal dekke tapet gjennom å innføre studieavgifter for studenter som kommer fra land utenfor EØS/Sveits. Akademikerne mener at studieavgiften vil undergrave Norges evne til å rekruttere studenter internasjonalt, og dessuten er i strid med gratisprinsippet for høyere utdanning (80 millioner kroner). Akademikerne mener det er avgjørende at Norge dyrker sterke fagmiljøer med mål om å bli verdensledende. Akademikerne følger arbeidet med strukturmeldingen tett, og mener finansieringen av institusjonene må knyttes opp mot forpliktende avtaler med myndighetene, basert på en nasjonal plan for kunnskapspolitikk. Offentlig sektor effektiviseringsreform uten prioritert retning Akademikerne er opptatt av effektiv ressursbruk - også i offentlig sektor, men mener kuttene som er begrunnet i effektivisering og avbyråkratisering ikke er riktig virkemiddel, fordi det ikke foreligger noen plan eller retningslinjer for hva kuttet innebærer. I offentlig sektor må man sørge for å legge til rette for planmessig effektivisering, ved at lokale ledere gis nødvendig handlingsrom og autonomi. Bare slik oppnår man reelle og differensierte løsninger for ressursbruk. Ved å implementere systemer som åpner for lokale kollektive lønnsforhandlinger i statlig forvaltning vil man raskt få en effektiviseringsgevinst ved at virksomhetene beholder og får tilgang på nødvendig og riktig kompetanse for deres virksomheter. I dette budsjettforslaget mener vi et slikt lokalt handlingsrom ville ha en særlig gevinst for Statens vegvesen og i etableringen av det nye vegutbyggingsselskapet. Selvstendig næringsdrivende viktige vekstfremmende aktører for et innovativt og konkurransedyktig næringsliv Urimeligheten i at selvstendig næringsdrivende ikke har samme rettigheter til omsorgspenger og skattebegunstiget pensjonssparing er ikke foreslått rettet opp i forslag til statsbudsjettet for Dette er helt nødvendig ikke bare fordi det er en urimelig forskjellsbehandling, men også fordi det er til hinder for et innovativt og nyskapende næringsliv, som trenger flere gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette er spesielt viktig nå når aktiviteten på sokkelen er på vei ned. Da må den grunnleggende sosiale tryggheten som blant annet ligger i omsorgspenger og muligheter for pensjonssparing, være like god for selvstendige som den er for arbeidstakerne. Det er ingen rimelig begrunnelse for at rett til omsorgspenger og pensjonsinnskudd med skattefordel for næringsdrivende ikke kommer i dette budsjettet heller. Akademikerne har ved flere anledninger tatt opp behovet for at selvstendig næringsdrivende skal få samme rett til omsorgspenger som ansatte arbeidstakere blant annet begrunnet i ønsket om at flere kvinner skal starte egen virksomhet. Dagens velferds- og trygdeordninger legger ikke tilstrekkelig til rette for at de som driver egen næringsvirksomhet kan kombinere dette med omsorgsoppgaver. Selvstendig næringsdrivende har videre ikke samme mulighet til å spare til alderspensjon i tillegg til folketrygden som andre arbeidstakere. Innskuddspensjonsloven gir i dag mulighet for selvstendig næringsdrivende til å tegne innskuddspensjon med innskudd på 3

4 maksimalt 4 prosent av personinntekt fra næringsvirksomhet mm., angitt i 2-3 annet ledd i lov om innskuddspensjon. For pensjon for ansatte gjelder nye innskuddssatser fra De nye maksimalsatsene er inntil 7 prosent av lønnen opp til 7,1 G og inntil 25,1 prosent av lønn over 7,1 G. Tidligere var satsene 5 prosent for lønn opp til 6 G og 8 prosent for lønn over 6 G. Økningen av satsene er positiv, men fører til at ulikebehandlingen av selvstendig næringsdrivende blir større. Denne urimeligheten må rettes opp. Det er gledelig at ordningene for brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Skattefunn styrkes. Dette er gode tiltak for å øke innovasjon og verdiskaping i Norge. Timesatsen for skattefunn bør imidlertid økes ytterligere slik at flere vil bruke ordningen og ta risikoen ved å starte noe nytt. Timeprisen for en høyt kvalifisert fagperson ligger nærmere 1000 kroner, jf for eksempel timesats for prosjektstøtte i Forskningsrådet og den offentlige salærsatsen for advokater. Det er stor etterspørsel etter ordningen brukerstyrt innovasjonsarena, og vi vet at ordningen bidrar til å øke FoU-aktiviteter i næringslivet. - Omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende: Programkategori Inntektssikring ved sykdom og uførhet, Kap Sykepenger, post Skattefunn: 4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget 2015 Meld. St. 1 ( ) - BIA og Skattefunn: 5.2, PROP 1S KDs fagproposisjon Samferdsel positiv satsning, men økt vedlikeholdsbehov på jernbane Det er en gledelig sterk satsing på samferdsel i budsjettfremlegget. Imidlertid må økningen i vedlikeholdsetterslepet på jernbane reverseres. Det trengs 200 millioner for å stoppe økningen i etterslepet på vedlikehold på jernbanen (kap Jernbaneverket, post 23 vedlikehold PROP 1S SDs fagproposisjon). For Akademikerne er det viktig at en satsing på infrastruktur innebærer at eksisterende linjer og systemer på jernbanen fortsetter å virke. Folk må oppleve at punktlighet og regularitet øker når bevilgningene til sektoren øker. Sårbarheten for forsinkelser øker når det kommer ny ruteplan for persontrafikk på jernbane den 14. desember. Den nye ruteplanen innebærer flere tog og hyppigere avganger på dagens jernbanenett enn i dag. Jernbanens andel av godstransport har de siste årene gått ned på grunn av dårlig punktlighet som følge av manglende vedlikehold. Samferdselsdepartementet foreslår å endre fullmakten til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider. Det foreslår å øke beløpet for forpliktelser som forfaller hvert år, fra 600 mill. kroner til mill. kr. Forslaget legger til rette for at Jernbaneverket i større grad kan inngå flere og mer langsiktige vedlikeholdskontrakter som legger til rette for en mer effektiv og forutsigbar gjennomføring av vedlikeholdet, noe Akademikerne stiller seg positiv til. Akademikerne mener at flere store samferdselsprosjekter bør prosjektfinansieres. Helhetlig finansiering fra oppstart reduserer usikkerhet og byggetid, og dermed 4

5 utgiftene. At regjeringen nå setter ned et utvalg for å se på flerårig budsjettering, er derfor en god nyhet for transportsektoren. Sosial profil budsjettet rammer de svakeste Akademikerne mener budsjettets sosiale profil må styrkes. Samlet sett medfører endringer for eksempel i uførepensjon og barnetilleggene en urimelig belastning for de svakeste gruppene i samfunnet. Ny uføretrygd overgangsregler og barnetillegg Ny uføretrygd og nye skatteregler for uføre, som innebærer at uføretrygden skal skattlegges som lønnsinntekt, skal innføres fra De som mottar uførepensjon i 2014 skal få denne ytelsen automatisk omregnet til en ny ytelse. Reglene innebærer at alle som mottar full uførepensjon, og som ikke har andre inntekter eller fradrag utover standardfradrag, får en ytelse etter skatt på samme nivå som dagens uførepensjon. I andre tilfeller vil nettoinntekten etter omregning og nye skatteregler bli endret. Særlig uføre med store renteutgifter vil komme dårlig ut. Det anslås at nye skatteregler vil gi om lag uføretrygdede en reduksjon i årlig inntekt etter skatt på kroner eller mer. For å redusere effektene for de som kommer dårligst ut foreslås det en overgangsordning med et individuelt beregnet særskilt skattefradrag. Fradraget skal beregnes ved å sammenligne inntekt etter skatt med dagens uførepensjon, og inntekt etter skatt med ny uføretrygd og tilhørende skatteregler. Ordningen skal avgrenses til uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2014, som uten overgang til lønnsbeskatning ville vært omfattet av skattebegrensningsregelen for 2015, og som har negativ kapitalinntekt i 2014 og Skattefradraget for 2015 settes lik beregnet nedgang i nettoinntekt fratrukket kroner. Maksimalt skattefradrag settes til kroner. Skattefradraget skal trappes ned jevnt for 2016 og De foreslås at dagens behovsprøvde barnetillegg i uføreordningen erstattes av et standardisert barnetillegg til uføretrygd på nivå med barnetillegget som gis til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Endringen skal tre i kraft fra 1. januar Forslaget innebærer at det årlige barnetillegget blir kroner per barn for alle uføretrygdede med barn. Tillegget gis også til barn av eksisterende uføretrygdede som ikke har krav på barnetillegg per 31. desember Til sammenligning utgjør dagens barnetillegg i overkant av kroner per barn per år for de som mottar dette uavkortet. For personer som mottar uføretrygd ved utgangen av 2015, foreslås det en overgangsordning der det nominelle beløpet for det behovsprøvde barnetillegget trappes ned til hhv. ¾ i 2016, ½ i 2017 og ¼ i Klima etterlyser grønt skifte Innen transportsektoren betyr statsbudsjettet at grønt skifte i sektoren er satt på vent. Det blir ikke tatt noen grep i budsjettet som fremmer hybridbiler. Det har blitt lovet en full gjennomgang av avgiftssystemet knyttet til kjøretøy- og drivstoffavgifter neste år. Denne må vise en helt annen vilje til å prioritere miljøvennlige transportløsninger enn hva som fremkommer i budsjettet. 5

6 Regjeringen har budsjettert med et provenytap på om lag 1,3 milliard kroner fra kjøretøyavgiftene. Dette skriver seg fra redusert omregistreringsavgift, redusert engangsavgift på motorsykkel og snøscooter, fjerning av årsavgift på campingvogn (Prop. 1 LS ( ) kap 5536, post 71, 72 og 75) og en drivstoffavgift som holdes nominelt uendret. Det vil i praksis si en avgiftslette på 2 prosent (kap 5538, post 70 og 71), og disse midlene burde vært brukt til oppmuntre til bruk av hybridbil eller avgiftslettelser på biodrivstoff. Skogen er en viktig ressurs i det grønne skiftet. Det er derfor både skuffende og overraskende at ikke regjeringen gjør noe for å fremme grønne produkter og drivstoff utvunnet fra skog i budsjettet. Norsk skog skal tydeligvis fremdeles kun være til eksport i stedet for at det legges opp til et regime som kan gjøre norsk skog til en leverandør av løsninger på noen av klimautfordringene. Ikke minst er Akademikerne skuffet over reduksjonen på 200 millioner til frivillig skogvern (Prop 1s KLD , kap 1420, post 30). Økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren er en av våre største klimautfordringer. Karbonfangst og -lagring (CCS) er en minst like viktig klimaløsning som tidligere. Norge har vært et foregangsland på CCS i 20 år, og vi har etablert en solid kunnskapsplattform. Norge er i dialog med EU om realisering av et CCS-prosjekt. Stortinget bør be Regjeringen sette som forutsetning for dette arbeidet at norsk erfaring og kompetanse på CCS utgjør en betydelig del av prosjektet. 6