Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon.

Transkript

1 Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon. Arbeidsdepartementet la 21. juni fram et høringsnotat om ny offentlig uførepensjon, tilpasset de endringene i folketrygdens uføretrygd som ble vedtatt i 2011 og er planlagt å tre i kraft i Høringsfristen er 22. august. Endringene i folketrygden innebærer at en går over fra å skattlegge uføreytelsene som pensjonsinntekt til å beskatte dem som lønnsinntekt. Nivået på ytelsene er økt i tråd med dette, med sikte på at nettoytelsen etter skatt skal bli som før. Også tjenestepensjonens uføreytelser blir berørt av skatteendringen. Det var derfor forutsatt at offentlig uførepensjon måtte økes, slik at en også her fikk kompensert for skatteøkningen. Det ble i lovproposisjonen varslet at en ville ha en prosess med organisasjonene for å komme fram til et nytt nivå på tjenestepensjonenes uføreytelser. Prosessen fram mot høringsnotatet I kommunal sektor er reglene for offentlig tjenestepensjon en del av tariffavtalen, og dermed forhandlingssak. I protokollen fra mellomoppgjøret 2013 heter det bl.a. følgende: Partene konstaterer at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å forhandle om uførepensjon som en del av årets oppgjør. Slike forhandlinger må skje ved en felles prosess med resten av offentlig sektor på et senere tidspunkt. Det heter videre at eventuell uenighet i disse forhandlingene kan bringes inn i hovedoppgjøret I statlig sektor (SPK mm) er tjenestepensjon også en forhandlingssak, det følger av forhandlingsretten nedfelt i hovedavtalen. Her er dette ikke en del av tariffavtalen, reglene fastlegges ved lov. Den vanlige prosedyren er at en forhandler seg fram til enighet eller en bruddprotokoll før et lovforslag behandles i stortinget. Tas forhandlinger utenom hovedoppgjørene vil en i staten være bundet av fredsplikten fram til etterfølgende tariffrevisjon. Det som har skjedd i denne saken er et åpenlyst brudd med disse rutinene. Det har vært møter med organisasjonene høsten 2012 og vinteren Her har departementet lagt fram sitt opplegg for ny offentlig uførepensjon. Organisasjonene har så kunnet levere inn sine kommentarer etter møtene. Organisasjonene har levert inn viktige motforestillinger til departementets opplegg, siste gang i felles brev etter orienteringsmøte i departementet 6. mars I brevet av 6. mars heter det bl.a.: Det forutsettes at de endelige regler for tilpasning av uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene til endret uføretrygd i folketrygden, blir utformet i en forhandlingsprosess som omfatter hele offentlig sektor og overføringsavtalens dekningsområde. Det er derfor ganske spesielt at departementet går ut med et høringsnotat som bare rent marginalt er justert etter dette møtet. En slik praksis ligger langt unna det en forstår med forhandlinger. Høringsnotatet legger opp til at en etter høringsfristen skal lage en endelig proposisjon til Stortinget. Med mindre en gjennomfører reelle forhandlinger med organisasjonene både i kommunal og statlig sektor før en slik proposisjon legges fram, vil dette være et klart brudd med forhandlingsretten.

2 2 Høringsnotatets opplegg Fra bruttopensjon til påslagsmodell På samme måte som alderspensjonen er offentlig uførepensjon en bruttomodell. Ved full opptjening og 100 % uførhet gir pensjonen en brutto dekning på 66 prosent av sluttlønn. Folketrygdens uføreytelser samordnes med dette bruttobeløpet. Samlet utbetaling blir lik tjenestepensjonens bruttonivå pluss en samordningsgevinst på minimum ¼ G. I det nye forslaget skal tjenestepensjonens uføredel være en netto tilleggsytelse til folketrygden. I utgangspunktet er ideen at en skal komme nokså likt ut, dvs. at tjenestepensjonens påslag skal tilsvare det dagens bruttoytelse overstiger folketrygdens dekning. Forenklet beregningsmodell for ny uføredekning i tjenestepensjonen Enkelt sagt er forslaget at tjenestepensjonens uføredel skal være på 3 prosent av beregningsgrunnlaget (sluttlønn), pluss et tillegg på 0,25 G. Dette gjelder for sluttlønn opp til 6 G. Den delen av inntekten som er mellom 6 og 12 G får en prosentsats på 69, det skyldes at den nye uføretrygden fra folketrygden har en dekning på 66 prosent opp til 6 G og ingen ytelse for inntekter over dette. De som ikke har verken arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden får 69 prosent fra første sluttlønnskrone. Dette er en langt mer stilisert modell enn dagens opplegg. Det innebærer at noen vil tape og andre vil vinne på opplegget. Samlet sett gir modellen et svakere ytelsesnivå enn dagens opplegg for de som har uføretrygd fra folketrygden. Departementet begrunner dette med at de synes det gjennomsnittlige nivået i dag er svært høyt. Til gjengjeld gir modellen noe bedre ytelser for de som kombinerer tjenestepensjonens ytelse med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Arbeidsavklaringspengene er en stønad innført av departementet som en sammenslåing av en del tidligere korttidsytelser. Det har aldri vært en prosess med organisasjonene om utformingen av disse stønadsformene. Det virker derfor urimelig å trekke inn disse stønadene nå, som et argument for å kutte ned dekningen for de som mottar uføretrygd. Det heter i lovproposisjonen som la fram forslaget til ny uføretrygd fra folketrygden (Prop 130 L ( )) bl.a.: Omleggingen av uføreytelsen i folketrygden innebærer en vekst i brutto ytelse kombinert med økt skatt. Uten endring i tjenestepensjonsordningene, vil offentlig ansatte kunne få en klart dårligere uføreordning enn tidligere. Regjeringen legger til grunn at offentlige ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til økt kjøpekraft. Det er et klart brudd på dette løftet når høringsnotatet foreslår et opplegg som gjennomgående gir redusert dekning for offentlige pensjonister med uføretrygd. Urimelig fordelingseffekt Ved den stiliserte modellen fjerner en den profilen som i dag ligger innbakt i samordningsfordelene. Et viktig element her er at samordningsfordelene gir uttelling for de som har deltid. Særlig for de med lave deltidsbrøker er dette en viktig del av ytelsene fra den offentlige uførepensjonen. Dette er i stor grad personer med lav inntekt og med beskjedne nettoytelser

3 3 fra tjenestepensjonen når en ser bort fra samordningsfordelene. Disse vil derfor tape mer på den foreslåtte modellen enn øvrige tjenestepensjonister. Det ble lagt stor vekt på dette i det svarbrevet samtlige hovedorganisasjoner sendte til departementet etter at departementet presenterte sitt opplegg 6. mars. Det ble samtidig påpekt at en kom skjevt ut når departementet baserte sine effektberegninger på tallmateriale for statens del. Det er viktige forskjeller mellom statlig og kommunal sektor når det gjelder inntektsprofil og graden av deltidsarbeidet. Det ble dokumentert i brevet hvordan dette fikk stor betydning når en skal illustrere virkningen av beregningsmodellen. Det er en viss endring i modellen fra møtet med organisasjonene 6. mars til høringsnotatets oppsett, ved at det nominelle tillegget for inntekt opp til 6 G er økt fra 0,20 til 0,25 G. Det betyr noe. Samtidig har departementet ikke sørget for å legge fram et beregningsmateriale som viser også kommunal sektor. Det er en alvorlig svakhet, og gjør at en ikke har tilstrekkelig materiale til å få en forsvarlig behandling av forslaget. Det som uansett virker åpenbart, er at de som taper er de med lav deltid og de med sluttlønn over kroner. En slik behandling av store grupper ytelsesmottakere virker urimelig, og er klart i strid med de løftene som ble gitt i Prop 130 L ( ). Omregning av ytelsen for de som i dag får uførepensjon Punktene ovenfor gjelder tilpasningen til ny uføretrygd fra folketrygden. En tar så langt sikte på at denne skal innføres fra 2015 av, og vil gjelde for de som får innvilget uføretrygd fra det tidspunkt. De som i dag har uføredekning fra folketrygden vil også få denne beskattet som lønnsinntekt, og skal få konvertert sitt stønadsnivå slik at en etter skatt skal komme likt ut som før. Det var forutsatt i Prop 130 L ( ) at også tjenestepensjonens uførepensjon skulle konverteres på tilsvarende måte. Dette ser høringsnotatet bort fra. Her velger en å beholde tjenestepensjonens nettoytelse (dagens brutto tjenestepensjonsnivå minus folketrygdens del av dette) nominelt uendret. Det begrunnes med at for de med lav inntekt vil konverteringen av folketrygdens del gi tilstrekkelig kompensasjon, og at for de med høyere inntekter vil dette ikke bety så veldig mye. Konverteringen av folketrygdens uføredel skjer ut fra dagens skattebegrensninger, og regnes ut fra at en ikke har andre inntekter enn folketrygdens uføredekning. Da gir skattebegrensningsregelen sterkt utslag for lave inntekter. Når en legger tjenestepensjonens nettodel oppå dette gir det en skatteøkning som kan bli ganske påtakelig. For de lave inntekter vil derfor tjenestepensjonens nettodel gi en skatteøkning etter dagens regler som kommer på linje med det en får etter overgang til lønnsskatt. Problemet er at denne logikken videreføres også for de inntektene som ikke berøres like sterkt av skattebegrensningsreglene etter dagens system. Høringsnotatet viser i den sammenheng til at det var de med inntekt over kroner som tapte på skatteomleggingen i Det er riktig nok, men det nivået er ikke det samme som hvem som vil tape ved at en går over til lønnskatt uten å oppjustere nivået på netto tjenestepensjon. Her vil tapet ved departementets opplegg slå inn på et langt tidligere tidspunkt, anslagsvis rundt kroner (dette må det regnes nærmere på).

4 Dette innebærer et klart brudd med de entydige løftene fra Prop 130 L ( ) om at en skulle gi en tilsvarende krone-for-krone-konvertering av tjenestepensjonens ytelser som det en gjør for folketrygdens del. Spesielt sterkt vil dette ramme de som har uførepensjon fra tjenestepensjonen uten å få ytelser fra folketrygden. Det vil bl.a. gjelde personer med uføregrad lavere enn 50 prosent. Departementet er klar over dette, og varsler at her bør en se nærmere på hva en skal gjøre for denne gruppen. Endret overgangsalder I dag beholder en utføreytelsen fram til pensjonsalder. For de fleste offentlige stillingene er pensjonsalderen 70 år. Dette foreslås endret til 67. De som i dag går over på alderspensjon ved alder 70 får uansett alderspensjonen beregnet som om en hadde tatt ut denne fra 67 år. Det som får betydning, er at uførepensjonen ikke levealdersjusteres. I de tre årene fra 67 til 70 får en dermed noe lavere utbetaling pga. denne endringen. Barnetillegget Også dette tillegget må tilpasses at en går over til en påslagsmodell samtidig som ytelsen skal skattes som lønnsinntekt. Departementet er ikke fornøyd med en ren teknisk tilpasning som gir netto uendret ytelse etter skatt. I selve lovutkastet legger en opp til en slik nøytral teknisk justering. Samtidig sier departementet at de synes barnetillegget er for høy, og setter opp et par alternative forslag som kan redusere ytelsesnivået. Det ene er å begrense ytelsen til maksimalt 2 barn. Det andre er å gi ytelsen som et nominelt tillegg per barn i stedet for å la ytelsen bestemmes av pensjonsgrunnlaget. En ber om kommentarer fra høringsinstansene om dette. Dette har ikke vært tatt eksplisitt opp på de tidligere møtene med organisasjonene, og er derfor heller ikke kommentert i organisasjonenes skriftlige kommentarer. Det virker unødig innstrammende å skulle begrense en slik ytelse som i omfang er av beskjeden betydning Det er en rekke andre elementer i høringsnotatet, som det kan være grunn til å sette seg nærmere inn i. Notatet finner en ved å følge linken nedenfor. 4 Hvem vinner og hvem taper på konverteringen av uføretrygden til lønnsskatt? Jan Mønnesland Viser til notatet fra FOP av i dag (26. juni 2013) om det nye høringsnotatet for uføretrygden i offentlig tjenestepensjon. Her foreslås en ny modell som skal iverksettes sammen med ny uføretrygd i folketrygden.

5 5 Også eksisterende uførepensjonister vil gå over fra pensjonistskatt til lønnsskatt fra iverksettelsen. For disse gjøres det ved at folketrygdens ytelse konverteres (økes nominelt før skatt) slik at en skal komme ut med samme ytelse etter skatt. Da taper en ikke noe på overgangen. For tjenestepensjonens del foreslår departementet at en ikke skal øke den nominelle utbetalingen ut over folketrygd-delen. De begrunner det med at folketrygd-konverteringen er god nok, den vil gjøre at mange vil komme bedre ut også uten at tjenestepensjonsdelen øker i nominelt nivå. Så sies det at dette nok ikke gjelder alle, at de med høye inntekter vil tape. Departementet henviser til skatteomleggingen av 2011, hvor det var de med inntekt høyere enn kroner som ville tape. FOP-notatet sier at dette er lite relevant, og antar at grensen for hvem som vil vinne og tape ligger langt lavere. Jeg har nå regnet på dette. Jeg har sett på en ugift person som blir 100 prosent ufør i 40- årsalderen, slik at han får full tjenestepensjon og full folketrygd siden en her medregner tiden som trygdet når tjenestetid og trygdetid skal fastsettes. Da blir også sluttlønnen lik poenggrunnlaget for de 20 beste poengårene. Beregningen benytter G og skatteregler gjeldende for Resultatet er at overgangen fra gevinst til tap skjer rundt 4,85 G, dvs. en brutto pensjonsinntekt rundt kroner Brutto årlig uføreytelse i tjenestepensjonen etter skatt Avvik mellom høringsnotatets forslag og dagens opplegg, i kroner ,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8,5 9 9, , , Brutto tjenestepensjon før skatt oppgitt i G verdi Som en ser vil tapene kunne bli ganske markerte for store deler av dagens uførepensjonister. Forsvar offentlig pensjon