TITTEL PÅ FOREDRAGET / STED OG TID

Transkript

1 TITTEL PÅ FOREDRAGET / STED OG TID

2 HANDEL UTENFOR SENTRUM REGIONAL HANDEL HVA JEG SKAL SNAKKE OM: 1. MASTER I URBANISME: BIG BOX /REGIONAL HANDEL 2. RPB FOR KJØPESENTRE 3. HANDELSTYPOLOGIER 4. HANDEL OG SENTRALITET 5. TRANSPORT 6. OPPSUMMERING, INNSPILL TIL REGIONAL HANDELSPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN HANDEL UTENFOR SENTRUM av IK Arkitektur + Urbanisme Konferanse: Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Rogaland Fylkeskommune 12. mai 2011

3 1. MASTER I URBANISME: BIG BOX / REGIONAL HANDEL

4 OPPGAVEDEFINISJON Vil nye RPB for kjøpesentre føre til en utvikling i tråd med målene i bestemmelsen? Eksempel: regional handelstypologi big box (IKEA). Øvrige undersøkelser av denne typen omhandler tradisjonelle kjøpesentre, og ingen av de største byområdene i Norge. 1. MASTER I URBANISME: BIG BOX / REGIONAL HANDEL

5 ARBEIDSMETODE Arbeidsmetoden som er brukt er en kombinasjon av følgende: Intervju Gjennomgang av regionale- og kommunale planer og vedtak i Rogaland, Oslo, Akershus, Vestfold, Sør Trøndelag, Øst- og Vest Agder. Sammenligning av norske og utenlandske bestemmelser om handel (Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike og USA). Studie av statistikk og reisevaneundersøkelser i Norge, Sverige og Danmark. Studie av faglitteratur. Egen erfaringskunnskap fra plan- og utredningsoppdrag utført som arkitekt/urbanist og som offentlig ansatt. 1. MASTER I URBANISME: BIG BOX / REGIONAL HANDEL

6 RPB FOR KJØPESENTRE Hensikt: å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken, å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, å unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet, å bidra til miljøvennlige transportvalg, å begrense klimagassutslippene. Terje Kaldager i MD deler bestemmelsens intensjon i to hoveddeler: Bidra til en robust byutvikling Redusere klimautslipp 2. RPB FOR KJØPESENTRE

7 MINE FUNN Det er behov for bedre kunnskap om hvilke mekanismer som styrer handelsutviklingen og hvilke premisser de ulike handelskonseptene lever ut fra. Det er behov for et entydig sett fagbegrep som benyttes og en felles metode for planlegging av handel. Det hersker stor usikkerhet rundt temaet regional handel og handelsplanlegging. Ulik praksis over fylke- og kommunegrenser gir vanskelige og usikre prosesser fordi den regionale handelen ikke nødvendigvis følger disse grensene. 2. RPB FOR KJØPESENTRE

8 BEGREPSFORVIRRING: EKSEMPEL - PLASSKREVENDE VARER MD sin definisjon gjelder spesifikt for forretninger med salg av biler, motorkjøretøy, landsbruksmaskiner, trelast, større byggevarer, salg fra planteskoler/hagesentre. Møbler er ikke plasskrevende. MD vurderer å bare bruke handel som et samlebegrep (Kaldager i MD). Handelsbransjen bruker begrepet tyngre faghandel. Civitas bruker begrepet storhandelskonsepter i sin evaluering av kjøpesenterstoppen av 7 fylker som er gjennomgått har egne (og ulike) definisjoner av begrepet. Svenskene bruker begrepet volumhandel, som beskriver bedre den faktiske handelen som foregår i regionale avlastningsområder for handel. 2. RPB FOR KJØPESENTRE

9 HANDELSTYPOLOGIER 3-deling, mine definisjoner: 1. Tradisjonelle butikker 2. Kjøpesenter 3. Big box varehus 3. HANDELSTYPOLOGIER

10 TRADISJONELL BUTIKK Tradisjonelle butikker slik vi kjenner dem fra første etasje i bygårder, eller øvrige sentrumsbebyggelse. Litt forenklet kan vi si at dette er butikker som utgjør handelsgatene innenfor den tradisjonelle bykjernen. 3. HANDELSTYPOLOGIER

11 KJØPESENTER Mange butikker som selger dagligvarer og lettere faghandelsvarer samlet i et felles senter, eller under samme tak. Kjente regionale kjøpesenter er Kvadrat på Forus, Sørlandssenteret i Kristiansand eller Oslo City. Minimum 5 aktører, og minimum 5000m 2. Arkitektonisk uttrykk varierer, stor frihet. 3. HANDELSTYPOLOGIER

12 BIG BOX Bransjen selv differensierer mellom tradisjonelle kjøpesentre og big box. Hvis vi begrenser oss til de regionale kjøpesentrene, så kan handelsomland for big box og kjøpesenter være tilnærmet like. Men i motsetning til kjøpesenter er dette enkeltstående aktører som bygger og eier egne bygg med tilhørende uteareal. Varehusene består av lager og showroom og forhandler store kvanta til en rimelig pris (volumhandel). Logotype bygg som bevist bruker arkitektur i markedsføringen. Enten med en billig boks med store skilt eller at hele boksen fungerer som en logo (IKEA-varianten). Liten arkitektonisk frihet. 3. HANDELSTYPOLOGIER

13 BIG BOX 1. HANDELSTYPOLOGIER

14 HANDELSTYPOLOGIER: NYE UTVIKLINGSTREKK Big-box-varehus fører i hovedsak varer i kategorien volumhandel, med behov for god tilgjengelighet til det regionale veinettet. Dette er ikke lenger tilfellet med regionale kjøpesentre. Dvs. at disse to handelskonseptene har ulike lokaliseringskriterier, selv om MD ikke skiller mellom dem. Økt spesialisering og samlokalisering av regional volumhandel i handelsklynger, der dette tillates. Big-box samlokaliseres også med de store eksterne kjøpesentrene utenfor bysentrum i handelsparker. Elkjøp og andre aktører lanserer nå nye megastore (big-box) inspirert av IKEA, med større utvalg som kan konkurrere med det store utvalget som finnes på internett. Avlastningsområdene for handel har gitt åpning for nye butikker i sentrum som nisjebutikker, bruktbutikker, tatovører etc. samt økt konsentrasjon av byrekreative tilbud i sentrum. 3. HANDELSTYPOLOGIER

15 HANDELSTYPOLOGIER: OPPSUMMERING Kan vi bruke handel som et samlebegrep uten underdeling? Er det ok å bruke begrepet bolig som et samlebegrep i planleggingen av eneboliger, boligblokker eller rekkehus? Trenger vi å differensiere? Er det problematisk om byggebransjen og det offentlige benytter ulike begreper her? Strategien om at handel er handel, uten differensiering - betyr det at all handel skal inn i sentrumskjernen, eller i kollektivknutepunkt? Eller kan handel etableres både i sentrum, kollektivknutepunkt og i avlastningsområder? 3. HANDELSTYPOLOGIER

16 HANDEL OG SENTRALITET TØI, rapport 1016/2009: prinsipper og retningslinjer for handel i regionale planer : TØI har gått gjennom samtlige fylkesplaner for å se hvordan de foretar en sentrumsavgrensning og etablererer et senterhierarki. Konkluderer med at det ikke foreligger entydige nasjonale begrep, og at gjeldende metode for å avgrense og sette opp et senterhierarki ikke er forbrukstjenelig. Metoden er utviklet med tanke på å avgrense de historiske bysentrum. Senterhierarkiet følger det offentlige hierarkiet med fylkessenter, kommunesenter, bydelssenter. Den samtidige byen er vesentlig mer kompleks, og kan ikke begrenses eller deles inn på denne måten. Slik jeg ser det i denne sammenheng er de viktigste årsakene at MDs metode utelater avlastningsområder for regional handel (næringsklynger) og båndbydynamikken til tross for deres sterke innvirkning på byutviklingen. 4. HANDEL OG SENTRALITET

17 HANDEL OG SENTRALITET for IKEA og andre regionale aktører handler sentralitet om å optimalisere det regionale nedslagsfeltet. Sentralt for regionale handelsaktører betyr ikke nødvendigvis i bysentrum. Et varehus, eller regionalt handelsområde betjener kunder fra flere tettsted. På regionalt nivå foregår byutvikling i sterk grad i storbyens ekspansjonsområder og båndbyens felles vekstsoner. Vi må derfor utvikle metoder for å planlegge en regional storbyutvikling på tvers av eksisterende kommune- og fylkesgrenser. Kommunalt selvstyre står sterkt i Norge. Men det betyr ikke at ikke MD kan utarbeide et entydig sett begreper og metoder for planlegging av regional utvikling, inkludert handel. 4. HANDEL OG SENTRALITET

18 ABC-PRINSIPPET Med utgangspunkt i ABC-prinsippet har jeg sett på hvorvidt big box handelskonseptet passer inn i: A: den tradisjonelle bykjernen B: i et kollektivknutepunkt C: i avlastningsområder for handel 4. HANDEL OG SENTRALITET

19 A - OMRÅDER Ikke egnet i den tradisjonelle bykjernen med kvartalsbebyggelse. I transformasjonsområder(jernbane, vei, havn). Dette er områder/prosjekter som har stor innvirkning på by og byutviklingen framover (eks: fjordbyen Oslo, Urban Sjøfront i Stavanger, transformasjon av havneområdene i Sandnes). IKEA kan bidra som publikumsmagnet i en slik utvikling hvis ønskelig. Avviker som logotype bygg med en arkitektur som neppe er ønsket. Utopi eller realistisk å flytte dagens regionale handel inn i sentrum? 4. HANDEL OG SENTRALITET

20 A - OMRÅDER 4. HANDEL OG SENTRALITET

21 B - OMRÅDER Eks. IKEA, Shin-Misato I Tokyo bygget over jernbanestasjonen har 60% kollektivandel (NBlokalsenter). Knutepunkt som Sandvika, CC-vest Lysaker er eksempler på en negativ utvikling som RPB vil motvirke. Paradoks: IKEA og andre big-box er kanskje eneste fortettingsmulighet i nåværende spagettikryss på kort og mellomlang sikt. 4. HANDEL OG SENTRALITET

22 C - OMRÅDER Et argument mot C-områdelokalisering er at det bidrar til byspredning og en svekkelse av sentrum (handelslekkasje). Handelsanalyser viser at en styrking av faghandel i klynger ikke betyr en svekkelse av sentrum, men mer mangfold i sentrum. En samling av regional handel på et sted, nær sentrumskjernen, kan motvirke ytterligere byspredning. IKEA og tilsvarende big-box aktører vil i dag enklere kunne etabler seg i nyere handelsområder i små kommuner lenger ut fra de store byområdene, enn i sentrumskjernen. Aktørene møter plassmangel, vanskelig planprosess og mye motstand i bysentrum, mens mindre kommuner vanskelig sier nei til publikumsmagneter og arbeidsplassene IKEA eksempelvis representerer. Resultatet av å hindre etablering av big box i C - områder kan i praksis bety mer byspredning, mer biltransport og mindre bærekraftig utvikling. 4. HANDEL OG SENTRALITET

23 TRANSPORT Forventet vekst i de største byområdene innen 2030 innebærer at dersom vi skal beholde dagens transportutslippsnivå må kollektivandelen øke med 65%. For å redusere utslippene må langt mer effektive tiltak innføres. 5. TRANSPORT

24 REISEVANER En sammenligning av norske, svenske og danske reisevaner for handelsreiser og respektive bestemmelser for lokalisering av varehandel tyder på at lokaliseringsbestemmelsene har liten innvirkning på transportarbeidet. Av disse landene har Sverige minst restriktive bestemmelser i Europa, Danmark har veldig strenge bestemmelser mens Norge ligner på Danmark, om enn noe mildere stemt. Handelsreiser fordelt på transportmiddel: 5. TRANSPORT

25 REISEVANER I alle land stiger antall handelsreiser med bil. Handelsreiser er sterkt økende og er i større grad enn før en hyggelig aktivitet. Handlende drar gjerne forbi flere handelstilbud for å handle i områder med stort tilbud, mange aktører (regionale handelsområder). Svenske reisevaneundersøkelse viser at det ikke nødvendigvis er slik at et godt kollektivtilbud eller samlokalisering vil føre til at færre kjører bil. God kollektivdekning har liten effekt så lenge biltilgjengeligheten er tilsvarende god. Men reisevaner er svært dynamiske og endres raskt. En kombinasjon av holdningsskapende tiltak, effektive alternative transportløsninger og restriksjoner (restriktiv parkering) må til for å redusere bilbruken. Eksempel på tiltak viser at det er realtivt enkelt og lite kostnadskrevende samfunnsmessig, å få til et mye bedre tilbud. Mange tiltak er strakstiltak. Effektive tiltak for å redusere bilbruken til de daglige småturene for å handle forbruksvarer vil ha stor effekt, men RPB er ikke et virkemiddel i den sammenheng. 5. TRANSPORT

26 VIRKEMIDLER Restriktiv parkeringsdekning. Økt markedsføring om eksisterende kollektivtilbud/ evnt. bedre tilbud. Forbedret og billigere tilbud om organisert hjemtransport av varer. Renhold/vedlikehold av kollektivstopp. IKEA: Bedre skilting mellom varehuset og kollektivstoppesteder, venterom, med billettautomat og oppgradert digital infotavle i varehuset. IKEA: Utleie av sykkeltraller som kan frakte 45kg varer (Danmark). IKEA: Shuttlebuss og taxibåt (NYC). 5. TRANSPORT

27 VIRKEMIDLER 5. TRANSPORT

28 TRANSPORT: KONKLUSJON Forventet befokningsøkning innebærer en stor transportmessig utfordring! Enkle tiltak kan ha stor effekt og kan innføres raskt hvis ønskelig. Mine undersøkelser viser at samlokalisering av volumhandel i klynger, nær kollektivknutepunkt og knutepunkt for godstransport, vil være en miljømessig effektiv løsning i tråd med tanker om samordnet areal og transportplanlegging. All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å etablere målrettet og effektive kollektivtilbud til området. Men de fleste vil fortsatt bruke bil med mindre man reduserer parkeringsdekningen tilsvarende. 5. TRANSPORT

29 INNSPILL, OPPSUMMERING Konsentrasjon av ulike typer handelskonsepter, som fortetting i avlastningsområder og økt konsentrasjon av byrekreative tilbud, er en spesialisering og klyngetankegang som muliggjør en mer målrettet og effektiv satsing på kollektive transportmidler i hele bysonen. 6. OPPSUMMERING, INNSPILL

30 6. OPPSUMMERING, INNSPILL

31 Groruddalen: et avlastningsområde for handel 6. OPPSUMMERING, INNSPILL

32 INNSPILL TIL REGIONAL HANDELSUTVIKLING PÅ JÆREN Definer de ulike handelsområdene i et senterhierarki basert på etablerte handelsstrukturer. Bygg videre på en rollefordeling mellom bysentrum som rekreasjon og spesialhandel og avlastningsområdene som volumhandel. Utvid bybegrepet. Inkluder Forus regionale handel som en del av den samtidige båndbyen. Definer Forus sin rolle i forhold til Sandnes- og Stavanger sentrum. Bruk handelsstandens kompetanse og datagrunnlag i planleggingen. Fortetting i etablerte handelsområder langs etablerte transportårer muliggjør en bedre og mer målrettet kollektivsatsing. Strakstiltak for å bedre kollektivandelen kan i praksis innføres nå! Bruk de etablerte handelskonseptene som drahjelp i en styrt utvikling! 6. INNSPILL TIL REGIONAL HANDELSPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN

33 HELLER STYRE ENN Å HINDRE OG BREMSE UTVIKLINGEN IKEA er i dag Groruddalens største turistattraksjon. Bruk denne typen brikker til å styre i retning av en: Robust byutvikling med redusert klimagassutslipp! Takk for oppmerksomheten!