Orientering om økonomi og miljøeffekt av fjernvarmesatsinga svar på spørsmål frå Komité for miljø og byutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Orientering om økonomi og miljøeffekt av fjernvarmesatsinga svar på spørsmål frå Komité for miljø og byutvikling"

Transkript

1 Dato: 10.november 2010 Byrådssak /10 Byrådet Orientering om økonomi og miljøeffekt av fjernvarmesatsinga svar på spørsmål frå Komité for miljø og byutvikling ESOR SARK Hva saken gjelder: I forbindelse med behandling av sak Kommunal vedtekt om tilknytningsplikt for utvidet konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg - Åsane. Forslag til tillegg til vedtekt i plbl. 66 a, behandla i møte sak , vart følgjande merknad lagt fram i Komité for miljø og byutvikling: "Ber om at bystyret får en orientering om økonomien og miljøeffekten av fjernvarmesatsingen i Bergen kommune. Brukerne er garantert at de ikke skal betale mer enn markedsprisen på strøm. Vi ber om å få en oversikt over evt merkostnader fjernvarme har for -bruker, - kommunen, -utbygger, -drifter og evt andre, og at dette settes opp mot målbar miljøeffekt. Ber også om å få informasjon om det er noe vi som politikere kan påvirke, enten lokalt eller sentralt for å øke miljøeffekten ved bruk av fjernvarme. Komité for miljø og byutvikling viser til nye forskrifter (tek 07) til PLBL som krever betydelig reduksjon i varmetap i boliger og næringsbygg. Komité for miljø og byutvikling påpeker at kravet til tilknytningsplikt forutsetter at der installeres vannbåren varme som er en betydelig investeringskostnad i forhold til den energi man bruker til oppvarming. Sett i et miljøperspektiv hvor en ved nye boliger vil kunne bygge passivhus, som gir minimalt behov for energi, og viser til BKK Varme AS sin konsesjon gitt av NVE , pkt B, hvor det også gis tillatelse til etablering og drift av to stk gass- eller oljekjeler med installert effekt på 6 MW hver, synes dette som et steg tilbake og følgelig vil det øke Bergen kommune sine utslipp av CO2. Komité for miljø og byutvikling ønsker en sak hvor en belyser nettopp miljøperspektivet og gevinsten av fjernvarme." Bergen har hatt ei satsing på fjernvarme sidan Denne er nært knytt til ordninga med forbrenning av avfall då varmen frå avfallsforbrenningsanlegget vert brukt i fjernvarmenettet. Fjernvarme er i dag ei miljøvennleg oppvarmingskjelde. Dersom ein reknar med at løysingar som varmepumper også treng nokon form for tilleggsenergi for å trygge varmebehovet på kalde dagar, er det berre dei reine fornybare energikjeldene som kjem miljømessig betre ut. Tilleggsenergi er den energien ein treng utover det som er basis i oppvarmingssystemet som reserve energikjelde for ekstra kalde dagar. Både fjernvarmesystemet og større varmepumpeanlegg og oljekjelar treng dette. 1

2 Ny forbrenningslinje i Rådalen vil gi større andel avfallsenergi i fjernvarmenettet dei nærmaste åra, men behovet for tilleggsenergi vil auke i takt med utvidinga av fjernvarmenettet. Val av tilleggsenergi er difor avgjerande for klimagassutslepp frå fjernvarmesystemet. BKK Varme jobbar for å auke andelen fornybar tilleggsenergi inn i systemet, og denne andelen vil auke i åra som kjem. Bl.a. vil dei nye anlegga som er i planleggingsfasen i Loddefjord og Åsane vere basert på avfallstrevirke. Fjernvarme er eit godt oppvarmingsalternativ for eksisterande bygg. Per i dag er 90% av fjernvarmekundane i Bergen eksisterande bygg som tidligare brukte olje og el til oppvarming. Etter BKK Varme sine prognosar vil 55% av auken i fjernvarmen gå til eksisterande bygg og 45% til nybygg. Dette betyr at fjernvarme erstattar ein betydeleg mengde olje då dei fleste bygg med vannbårne varmesystem i dag brukar ein kombinasjon av olje og el der valet til ei kvar tid fell på det billigaste. Fjernvarme er og ei god løysing for nye bygg, både dei som er bygd etter ny forskrift og dei som er meir energieffektive og tilfredstiller eit passivhusnivå. Desse husa vil og ha behov for ei oppvarmingskjelde og det er ingenting i vegen for at passivhus kan bruke fjernvarme for oppvarming. Det er berre det vannbårne oppvarmingssystemet som gir utbyggaren ekstra kostnadar i byggefasen. Denne kostnaden er på om lag 1% av marknadspris for bustadar i sentrum. Ny Teknisk forskrift til Plan- og bygningslova (TEK10) krev at 40% eller 60% av nettooppvarmingsbehovet skal dekkast av anna energiforsyning enn direkte verkande elektrisitet eller fossile brensel. Dette kravet vil medføre at vannbårne varmesystem vil bli den beste løysinga i mange bygg uavhengig av om varmebehovet vert dekka av fjernvarme eller andre løysingar. Energiutnyttingsgrad for avfallsforbrenningsanlegget låg i 2008 og 2009 i underkant av 70%. Med fortsett utbygging av fjernvarmenettet vil denne kunne auke framover sjølv om den truleg vil gå noko ned dei første åra pga opning av auka kapasitet i og med ny linje 2 i avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen. Satsing på fjernvarme vil gi kommunen eit robust fleksibelt varmeforsyningssystem. I utbyggingsfasen skapar det næringsaktivitet i Bergen. Fjernvarme skal bli enda meir miljøvennleg For at fjernvarmen i Bergen skal bli så miljøvennleg som mulig er det viktig å fase ut olje og fossil gass samtidig som ein tar i bruk nye fornybare energikjelder. Kommunen stiller krav til fjernvarmeselskapet om bruk av fornybare energikjelder og krav til klimagassregnskap for produksjon av fjernvarme. Eit forbod mot bruk av olje til oppvarming er i tråd med intensjonane i Framtidens byer og klima- og energihandlingsplanen. Det er og av stor vekt at det er fokus på veksten i fjernvarmen og konsekvent bruk av regelverket i saker om tilknytingsplikt. Det er og viktig at slike saker vert behandla raskt og effektivt. For at ny varmeproduksjon skall kome på plass er det viktig at BKK varme er i forkant med avklaring av tilstrekkelig areal og plassering då desse installasjonane gjerne er arealkrevjande. Samtidig er det viktig at kommunen stiller krav til val av energikjelder og utslepp. 2

3 Vedtak som er aktuelle for saka: Klima- og energihandlingsplanen, Sak , Bystyresak 341/10 Framtidens byer. Handlingsprogram Sak , Bystyresak 145/09 Kommunelplanensarealdel, Sak , Bystyresak 162/07 Energimeldinga, Sak , Bystyresak 144/98 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken vert lagt fram for bystyret med referanse til bystyresak 154/09. Byrådet innstiller til bystyret å fatte føljande vedtak: 1) Bystyret tar saka til etterretning. 2) Satsinga på fjernvarme skal vidareførast. For at fjernvarmen i Bergen skal bli så miljøvennleg som mulig er det viktig å fase ut olje og fossil gass samtidig som ein tar i bruk nye fornybare energikjelder. BKK Varme blir bedt om å bruke fornybare energikjelder og utarbeide klimagassregnskap for produksjonen av fjernvarme. Monica Mæland Byrådsleder Lisbeth Iversen Byråd for byutvikling, klima og miljø 3

4 Saksutredning: HISTORIKK KRING FJERNVARMESATSINGA I BERGEN Fjernvarmesatsinga i Bergen kommune er utbygd med utnytting av energien frå avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen som base. Avfallsforbrenningsanlegget har eit krav til energiutnyttingsgrad på 50%. Bystyret har i tilegg vedtatt at det skal lagast ein plan for korleis utnyttingsgraden skal aukast til 80% (Bystyresak 144/98). Det har vore ei gradvis utbygging med fokus på å knyte så mange eksisterande bygg med vannbårne varmesystem til anlegget som mulig. Brorparten av dei bygga som i dag er tilknytt anlegget var eksisterande bygg som brukte olje og el tidligare. Det er fire sentrale aktørar i fjernvarmesatsinga i Bergen, Bergen kommune, BKK Varme AS, BIR AS og utbyggar/byggeigar. Spesielt dei to første må samarbeide dersom det skal bli eit robust og effektivt anlegg. Lista under viser viktige haldepunkt for fjernvarmeutbygginga i Bergen Figur 1 Fjernvarmenettet i Bergen Kjelde BKK VArme 1998 Krav om 50% energiutnytting for avfallsforbrenningsanlegget og vedtak om plan for 80% energiutnytting av avfallsforbrenningsanlegget. (Energimeldinga, Bystyresak 144/98) 1999 BKK Varme fikk konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegget i Bergen Vedtak om tilknytingsplikt til fjernvarme i Bergen bystyre (31. januar) 2003 Første driftsår for anlegget 2006 Utviding av konsesjonsområdet. Konsesjonsområdet omfatter no det tidligare området inkl. heile Bergen sentrum og ytre deler av Laksevåg. Sjå kart 2008 Innvilga konsesjon for fjernvarme i Åsane 2010 Innvilga konsesjon for fjernvarme i Loddefjord 2010 Forbrenningslinje nr. 2 på avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen vert tatt i bruk Fjernvarmesatsinga er forankra i andre program og planar i kommunen slik som Framtidens byer, som er eit nasjonalt program frå 2008 til 2014 for dei 13 største byane i Noreg, Kommuneplanens arealdel, og Klima og energihandlingsplan (vedatatt 10. september.2010). Dessutan i Fylkeskommunen sin Klimaplan for Hordaland som kom i I Klima- og energihandlingsplan for Bergen er det stadfesta føljande mål for fjernvarme "Fjernvarme skal benyttes i alle nybygg og større rehabiliteringer innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme" "Alle større bygg innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal bygges med vannbårne system der fjernvarme kan benyttes for romoppvarming og tappevann. 4

5 ØKONOMI Prismodellen slik den fungerar i dag Pris for fjernvarme er regulert i Energilovens 5. Hovudprinsippet her er at: Pris på fjernvarme skal ikke overstige pris på elektrisk oppvarming (prioritert elektrisk kraft). Utover dette har BKK Varme som politikk at fjernvarme skal vere konkurransedyktig med kunden sitt alternativ. Alternativet har vore både olje og elektrisitet. Prismodell på fjernvarme i Bergen har vore at prisen ikkje skal overstige kunden sine alternative kostnader ved anskaffing og produksjon av eigen varme ved hjelp av olje eller elektrisk kraft. For kundar med andre oppvarmingsalternativ, som t.d. varmepumpe, er det laga prismodellar som tar omsyn til dette. Prismodellen er den same uavhengig av om det er leveringsavtale med eit eksisterande bygg utan tilknytingsplikt, eller om bygget er vedtatt tilknytte i samsvar med rammeløyve gitt av Etat for byggesak og private planer. Oppsummert blir ikkje utbyggarar av nye bygg pålagt andre kostnadar enn eigar/brukar av eksisterande bygg. Installasjonskostnadar for fjernvarmerør og kundesentral vert i dag dekka av BKK Varme. Kunden dekker varmesentral inne i bygget og grøfta på sin eigedom. Myndigheitene Ny plan- og bygningslov stadfester at bygg innafor konsesjonsområdet for fjernvarme skal tilkytast fjernvarmeanlegget dersom det er bestemt i plan. Men kommunen kan gje heilt eller delvis unntak frå tilknytingsplikta der det vert dokumentert at det alternative tiltaket vil vere miljømessig betre. PBL TEK 10 stadfester at der det er tilknytingsplikt skal nye bygg vere utstyrte med varmeanlegg slik at fjernvarme kan brukast til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmvatn. TEK TEK 10 set og krav til at 60% (bygg >500m 2 ) og 40% (bygg <500m 2 ) av nettovarmebehov skal dekkast med anna energiforsyning enn direkteverkande elektrisitet eller fossile brensel. TEK Dette inneber at vannbårne system vil bli aktuelle også av andre grunnar enn sjølve tilknytingsplikta i lova, spesielt i større bygg. Dette er ein styrt politikk frå myndigheitene si side på lik linje med universell utforming og krav til sikkerheit. Og det er eit faktum at slike krav fører til ekstra kostnadar i investeringsfasen men at det er fornuftig på sikt. Økonomiske konsekvensar for utbyggar Argumentasjonen frå utbyggar si side har i stor grad handla om at vannbårne varmesystem medfører høge investeringskostnadar som ubyggar i mange tilfeller har vore lite villig til å akseptere. Men med ny TEK10 og krav om 40-60% alternativ energi til oppvarming kjem dette i et anna lys, då vannbårne varmesystem i mange tilfeller kan vere den beste løysinga for å tilfredstille dette kravet. Difor er det ikkje lenger berre tilknytingsplikta til fjernvarme som krev vannbårne system, og denne argumentasjonen vil falle. Installasjon av vannbårne varmesystem har ein meirkostnad på 2-400kr/m 2 jamført med direkte elektrisk oppvarming. Dette utgjer mellom 0,5% til 1,3% av dagens bustadmarkedsprisar på kr/m 2 i sentrum. 5

6 Installasjonskostnadar for fjernvarmerør og kundesentral vert i dag dekka av BKK Varme. Kunden dekker grøfta på sin eigedom og nødvendig utstyr til sitt vannbårne anlegg som t.d. pumper og styring. Konsesjonær (BKK Varme) har muligheit til å ta ut eit anleggsbidrag for å føre fram rør til nye bygg. Størrelsen på dette er lovregulert. Det kallas då tilknytingsavgift og får ikkje overstige dei faktiske kostnadane. Dette er ikkje blitt gjort i Bergen fram til i dag. Økonomiske konsekvensar for brukar/eigar/driftar Det vert ingen økonomiske konsekvensar for eigar eller driftar sidan fjernvarmeprisen er lovpålagt å ligge under alternative prisen for prioritert elektrisitet. BKK Varme legger seg konsekvent på eit prisnivå under alternative energikjelder som i dei fleste tilfeller er kombinasjonen uprioritert el olje. Bruk av fjernvarme fører i tillegg til eit enklare oppvarmingssystem der ein er garantert ein viss leveranse, og slepp dermed uføresette utgifter for eventuelle problem med eigen varmeproduksjon. BKK Varme overvakar og vedlikeheld kundesentralen. Vedlikehald av det vannbårne systemet i bygget fell sjølvsagt på eigar/driftar. Konsekvensar for kommunen Bergen kommune har tydelige ambisjonar for utnytting av avfallsvarmen med ynskje om ein plan for 80% utnytting. Dette målet kan berre nås gjennom ytterligare vekst av fjernvarme systemet, spesielt er det vesentlig å utnytte varmen i sommarhalvåret. Utan fjernvarme vil det vere vanskeleg å nå det statlige kravet om 50% energiutnytting for avfallsforbrenningsanlegget. BKK Varme har og vore ein av aktørane til samarbeidet om graving i sentrum, og bidrege til ein kostnadseffektiv måte å utføre VA og vegfornying på ved at kostnader vert delt på fleire aktørar. BKK varme har investert 800 mill. kr i fjernvarme dei første 10 åra er. Med planlagt vekst dei neste10 åra vil behovet for investering ligge på kring 600 mill.kr. Med eit godt utbygd fjernvarmenett i store delar av sentrum vil Bergen ha ein infrastruktur for energidistribusjon som vil vere fleksibel i forhold til bruk av energikjelde, og det er mulig på ein enkel måte å få ein meir miljøvennleg energibruk i bygg etterkvart som ny teknologi vert utvikla. Passivhus kontra fjernvarme Det har vore mykje diskusjonar om fjernvarme i forhold til lavenergi og passivhus. Ofte vert det hevda at det er umuleg med både og sidan begge medfører ekstra investeringskostnadar. Men det er utvikla forenkla vannbårne system til bruk i bygg med ekstremt lave oppvarmingsbehov, og modulbygging medfører at prisen på det vannbårne systemet går ned. Dette gir muligheiter for å bygge passivhus med vannbåren infrastruktur til bruk av fjernvarme. Studiar i Sverige har vist at passivhus med berre elektrisitet til oppvarming ikkje er miljømessig betre enn gamle konvensjonelle hus med vannbårne varmesystem dersom ein reknar med at elektrisitet gir opphav til CO 2 utslepp. Dette fordi fjernvarme gir en fleksibilitet til å velje fornybare energikjelder. I Enova sin database over prosjekterte og bygde lavenergi- og passivhusprosjekt ligg meirkostnaden i utbyggingsfasen for dei energieffektive bygga mellom 580 NOK/m 2 og NOK/m 2 og SINTEF Byggforsk har estimert meirkostnaden til 800 NOK/m 2 for yrkesbygg og 1200 NOK/m 2 for bustadar. Her er det viktig å huske på at dette er kostnadar som ein vil få tilbake gjennom mindre energi kostnadar i bygget si levetid 6

7 For at fjernvarmen i Bergen skal bli så miljøvennleg som mulig er det viktig å fase ut olje og fossil gass samtidig som ein tar i bruk nye fornybare energikjelder. Her stiller kommunen krav til fjernvarmeselskapet om bruk av fornybare energikjelder. BAKGRUNN FOR VURDERINGANE KRING KLIMAGASSUTSLEPP FRÅ FJERNVARME I BERGEN Det er mange vurderingar som skal gjerast før ein kan sette eit tal for klimagassutslepp frå fjernvarme, og det er viktig å vere klar over føresetnadar som er lagt til grunn når ein skal vurdere resultatet. Fjernvermesystemet og andre større oppvarmingssystem har behov for både hovudenergikjelde/er og tilleggsenergi. Tilleggsenergien er i hovudsak naudsynt for at hovudenergisystemet ikkje skal vere overdimensjonert. Denne tar hand om ekstra kalde dagar og stopp i hovudanlegget pga. reparasjonar og ettersyn. For fjernvarmesystemet og større varmepumper er tilleggsenergien i dag gjerne olje, gass og el. Varmepumper i einebustadar har og behov for tileggsenergi men er ikkje like synleg då det vert dekka av ein liten vedomn eller ein elektrisk omn. Her er ein kort gjennomgang av kva ein må tenke på for dei ulike energikjeldene. Det er ikkje tatt med foredling og transport av brensel i betraktningane. Avfall Ein kan sjå på avfall som ei energikjelde som alle andre og dermed vekte mellom biologisk og fossilt material. På grunnlag av denne vektinga vert CO 2 innhaldet berekna. Her er det brukt tal Norsk Energi har tatt fram på 98 tonn CO 2 /GWh. Ein kan og utgå i frå at avfallet blir produsert uavhenging av om energien i avfallet vert brukt eller ikkje. Då vil alle CO 2 utsleppa bli belasta avfallshandteringa og ikkje fjernvarmen og vi får 0 tonn CO 2 /GWh. Ny Teknisk forskrift til Plan og bygningslova (TEK10) har valt dette settet å rekne. I Sverige er det vanleg å bruke ein mellomting av desse, der halvparten av det fossile materialet i avfallet vert rekna til fjernvarme, og halvparten vet rekna til avfallshandteringa. Vi har valt å vise to ulike betraktningar for avfall, både ein faktor der den fossile delen av avfallet vert allokert til fjernvarme (Fall 1) og ein faktor der alle utslepp vert allokert til avfallshandteringa (Fall 2). Gass og olje Desse energikjeldene har kjente utsleppsverdiar av CO 2 og er difor relativt enkle å berekne. Men ein må likevel ta omsyn til verknadsgrad. Her er tal frå BKK varme sine kjelar i Rådalen brukt. Verknadsgraden her ligg på 92-94%. El Elektrisitet er på same måte som fjernvarme ein energiberar for å transportere energi. CO 2 utsleppet er derfor avhengig av korleis elektrisiteten vert produsert. Er det kol, olje eller fornybare kjelder. El-nettet på vestlandet er kopla saman med resten av landet, som igjen er kopla saman med nabolanda og sentraleuropa. I prinsippet betyr det at vi må velje kva område vi skal inkludere i vår betraktning. Er det Noreg eller Europa. Eller ulike marginalbetraktningar for elektrisitetsproduksjon som er relevante. Her har vi valt ein Nordisk miks som gir eit utslepp av CO 2 for straumproduksjonen på 211 tonn/gwh og ein marginalbetraktning som gir 600 tonn/gwh (Fall 3). Det er ikkje valt å bruke Norsk elmiks eller nullutslepp frå el fordi det er ein ønska politikk å minske bruk av strøm til oppvarming. Bioenergi CO 2 frå bioenergi inngår som ein del av det naturlege krinsløpet fordi det biologiske materialet veks og tar opp CO 2 og blir hausta og avgir CO 2 innafor ein relativt kort tidsperiode. Klimaeffekt av bioenergi vert difor sett til 0 tonn/gwh sida CO 2. 7

8 AKTUELLE FORNYBARE KJELDER For å minske klimagassutslepp frå fjernvarme i åra framover er det naudsynt å ta i bruk alternative fornybare kjelder som erstattar tilleggsenergien, olje, gass og el. Alle fornybare kjelder har CO 2 utslepp tilnærma lik null. Det er berre produksjon og transport av brensle som gir utslepp. Men det ser vi bort i frå her. Dei mest aktuelle brensletypane vert presentert her: Returflis Dette er flisa rivningsvirke. Det meste blir i dag sendt ut av regionen. Denne varmekjelda kan i avgrensa omfang brukast i dagens avfallsforbrenningsanlegg. Prosjekta i Åsane og Loddefjord er baserte på returflis, men hovudfjernvarmenettet i Bergen kan og få eige returflisanlegg. Anlegg for returflis er kostbare investeringar og krev meir reining enn vanleg skogsflis, til gjengjeld er brenselkostnaden lav. Skogsflis Dette er tømmer som vert flisa opp og nytta rå eller tørka i biobrensel anlegg. Det er eit liten marknad for skogsflis på Vestlandet, men ein stor aktør kan endre dette bilete. På Austlandet er dette ei viktig varmekjelde for fleire mellomstore fjernvarmeanlegg. Anlegga for skogsflis er relativt kostbare og har middels brenslekostnad. Men på Vestlandet er det mykje skog egna for dette. Pellets Pellets er knust og tørka trevirke som pressast saman til små sigarettstumpstore sylindrar. Det kan brukast i eigne kjelar eller i ombygde oljekjelar. Sistnemnte krev ein betydeleg ombygging. Dette er ei typisk kjelde for tilleggsenergi. Bioolje Dette er olje basert på planter som soya og raps eller slakteavfall. Bioolje har dårlegare eigenskapar enn fossil fyringsolje når det gjeld haldbarheit, korrosjon og konsistens. Eksisterande oljekjelsystem og tankanlegg må derfor byggast om. I Sverige vert det i dag brukt meir bioolje enn fyringsolje i fjernvarmeanlegga. Dette er ei typisk tilleggsenergikjelde. Varmepumpe Fjernvarmenettet kan bruke større varmepumper som varmekjelde. Typisk brukar ein då lavtemperaturkjelder som sjøvatn eller kloakk. Dette krev at dei ligg nær kloakkreiningsnlegg eller sjø, og det er knytt økonomiske utfordringar til slike anlegg. Slike anlegg kan ver både baslast og tilleggsenergi. Gassifisering Dette er trevirke som vert utsett for høge temperaturar utan tilførsel av oksygen slik at det vert danna ein gass som kan brukast i tilpassa gasskjelar. Denne teknologien er framleis på utviklingstadiet. Nye fornybare varmekjelder Andre fornybare energikjelder som kan vere aktuelle på lengre sikt er geotermisk energi, der ein plukkar opp varme 5-6 km under bakken. I Danmark vert solvarme nytta i fjernvarmesystema, og det kan vere ei energikjelde med høg verknadsgrad i Bergen og. Utfordringar ved auka produksjonskapasitet Alle nemnde energikjelder medfører utfordringar ved etablering både når det gjeld lokalisering og fordi det er arealkrevjande installasjonar. Anlegga bør ligge nær tyngdepunktet i det eksisterande fjernvarmenettet, som flyttar seg mot sentrum. Alle løysingar 8

9 med bioenergi krev utslepp til luft, som er ei utfordring i områder med stor befolkningstettleik, eks i sentrum. ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLEPP I FJERNVARMESYSTEMET I BERGEN Fjernvarmesystemet i Bergen er basert på avfallsenergi frå forbrenningsanlegget i Rådalen. Avfallsforbrenninga skjer med relativt konstant effekt, men behovet for fjernvarme varierar over året og over døgnet. Derfor ligger behovet for fjernvarme i kalde periodar over det som vert produsert ved forbrenningsanlegget. I andre periodar er det stopp i varmeproduksjonen ved avfallsforbrenningsanlegget pga. driftsproblem eller vedlikehald. I desse periodane blir det nytta tilleggsenergi for å dekke fjernvarmebehovet. I dag er det olje, gass og elektrisitet som vert brukt som tilleggsenergi. I ytterligare andre periodar produserar forbrenningsanlegget meir energi enn det fjernvarmenettet klarar å utnytte. Denne energien blir då uutnytta spillvarme. Målet med kombinasjonen avfallsforbrenning og fjernvarme er å utnytte avfallsenergien så effektivt som mulig. Gjennom heile året vert det og produsert straum frå anlegget, som går inn i det lokale straumnettet Figur 1 viser kva miks av energikjelde som er brukt for å produsere varmen i fjernvarmenettet i Bergen frå 2003 til Energimiksen frå 2003 til 2010 gir eit gjennomsnittleg utslepp av CO 2 på 139 tonn /GWh fjernvarme då avfall har ein CO 2 faktor på 98 tonn CO 2 /GWh (Fall 1). Dersom ein antar at avfallet likevel vert brent og CO 2 utsleppet difor vert tillagt avfallshandteringa vil utsleppet bli 71 tonn/gwh fjernvarme (Fall 2). For elektrisitet er det rekna med Nordisk elmiks i begge tilfella. Dersom ein reknar på ein marginalbetraktning og Norsk Energi sin faktor for avfall vil utsleppet bli 160 tonn/gwh fjernvarme (Fall 3). Dersom ein brukar direkteverkande el er utsleppa 211 tonn/gwh. Miljømessig er fjernvarme berre så bra som dei energikjeldene som vet brukt i systemet. Potensialet er stort for bruk av fornybar energi og rask innføring av nye energikjelder til mange, men det kan og nyttast fossile kjelder som olje og gass. I dag er det typisk å bruke desse kjeldene som tilleggsenergi i dei periodane effektbehovet er størst eller det er driftsstopp i avfallsforbrenningsanlegget. Difor er det vanskeleg å avgjere akkurat kor "miljøvennleg" fjernvarme er. Det endrar seg frå år til år som vist i figur 2. Sidan avfallsenergien er begrensa av GWh Energimiks i fjernvarmen i Bergen Avfall Olje Gass El Figur 2: Energimiksen i fjernvarmesystemet i Bergen i GWh. Kjelde: BKK Varme tonn CO2 fra fjernvarme i Bergen CO2 (Fall 1) CO2 (Fall 2) CO2 (Fall 3) Figur 3: CO 2 utslepp frå fjernvarme i Bergen for åra 2003 til 2010 med prognose for

10 tilgang på avfall og kapasiteten på forbrenningsanlegget i Rådalen, har gapet mellom tilgjengleg avfallsenergi og produsert fjernvarme gradvis auka. Dette er vist i figur 3. GWh Fjernvarmeproduksjon Avfallsenergi Avfallsenergi i fjernvarme 150 I 2010 vart linje 2 ved forbrenningsanlegget starta opp og det vil gi ein vesentleg auke i tilgangen på avfallsvarme inn i fjernvarmesystemet i åra År framover, som vist av den rosa linja i figur 3. Men med auka etterspørsel Figur 4: Forholdet mellom produsert fjernvarme og utnytbar på fjernvarme vil behovet for avfallsenergi inkl. prognose fram mot tilleggsenergi igjen auke. Då er det Kjelde: BKK Varme viktig at BKK Varme vel fornybare kjelder som tilleggsenergi i framtida. For fjernvarmesystemet i Trondheim er det gjort ei LCA (Livscyklusanalyse) studie for tidsperioden 1986 til 2008 som viser at bruk av fjernvarme har minska utslepp av CO 2 med mellom og tonn CO 2 per år i forhold til referansesystemet. (Nordisk elmiks er brukt for å berekne utslepp frå elektrisitet). For at fjernvarme som energiberar skal bli meir miljøvennleg er det behov for å fase ut olje og fossil gass som tilleggsenergi og bruke meir fornybar energi. I følje BKK Varme jobbar dei aktivt med ein plan for bruk av meir miljøvennlege energikjelder inn i fjernvarmesystemet. Energiutnytting i avfallforbrenningsanlegget Avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen produserar ei bestemt mengd energi. For 2009 vart 4,1GWh straum og 1337,7 GWh varme utnytta i fjernvarmesystemet. Energiutnyttinga var i %. Anlegget har eit myndigheitskrav for energiutnytting på 50%. Bystyret etterspurde i 1998 ein plan for å auke energiutnyttingsgraden til 80%. BKK jobbar med å nå dette målet. Energiutnyttingsgraden ligg i dag mellom 60 og 70%. Med opning av ny forbrenningslinje vil denne utnyttingsgraden truleg gå noko ned før fjernvarmenettet har bygd seg opp til å utnytte den ekstra tilgjenglege energien som linje 2 gir. I den nye forbrenningsomnen i linje 2 er det mulig å ta ut ein større del straum utan at verkingsgraden i forbrenningsanlegget går ned, men det er umuleg å få like god energiutnytting utan å produsere varme til eit fjernvarmenett. PROGNOSAR FOR VEKST I FJERNVARMEPRODUKSJONEN I BERGEN BKK Varme sin prognose for fjernvarmeproduksjonen i Bergen viser at det vil bli ein betydelig auke i åra framover. Frå 230 GWh/år i dag til 370 GWh/år i I tillegg kjem fjernvarmeprosjekta i Åsane og Loddefjord på til saman 40 GWh/år. Då vil avfallsenergi kunne dekke GWh (64-72%) av fjernvarmeproduksjonen i hovudnettet. Dei siste GWh vil måtte kome frå andre kjelder, fortrinnsvis fornybare. Prognosen i figuren baserar seg på tal frå bestillingsskjema, rammesøknadar, reguleringsplanar, kommuneplanens arealdel og kartlegging av eksisterande bygg. 55% av dette volumet er estimert å kome frå eksisterande bygg og 45% frå nye bygg 10

11 90% av levert fjernvarme i dag går til bygg som tidligare brukte olje og el til oppvarming. Dette føresett vekst etter prognosen, vil det om ti år vere 75% av varmen som er erstatning for olje og el i bygg som vart bygd før fjernvarme var tilgjengeleg. Dersom utbygging av fjernvarme skal vere mulig i heile konsesjonsområdet slik at eksisterande bygg får muligheit til å knyte seg til fjernvarme nettet i størst mulig grad, er det viktig at det ikkje blir gitt for mange dispensasjonar langs linjenettet på veg ut til ytterpunkta. Dispensasjonar for nye bygg kan medføre at det på sikt ikkje vil vere mulig å få med alle potensielle eksisterande bygg i ytterkantane av området. GWh Prognose fjernvarme Bergen [GWh] År Figur 5: Prognose for vekst i fjernvarmeproduksjonen. Kjelde: BKK Varme PROGNOSE FOR ENERGIMIKSEN I FJERNVARMEPRODUKSJONEN Det er laga ein prognose for korleis energimiksen i fjernvarmesystemet vil sjå ut i åra framover, og i følje 400 BKK vert det jobba for at fornybarandelen skal bli så stor som mulig framover. Prognose for Energimiks Fjernvarme i Bergen Avfall Gass Elektrisitet Bio div Olje Det er lagt inn ein komponent kalla "Bio div." Dette er eit samlenamn for energikjelder som bioolje, skogsflis, returflis og pellets. Flis og rivningsvirke vil først og fremst vere ein del av basislasta i lag med avfallsenergien, mens pellets og bioolje vil bli brukt som GWh År Figur 5: Prognose for energimiks i fjernvarmesystemet i Bergen Kjelde: BKK Varme 2010 tilleggsenergi. På grunn av forsyningssikkerheit ligg det i åra framover framleis inne ein del bruk av gass og olje. Desse vil fungere som reservekjelder ved driftsavbrot på avfallsforbrenningsanlegget og biobrenselanlegg og truleg og som ein del av tilleggsenergien. Dersom både avfallsenergi og bioenergi vert rekna som fornybar energi (Fall 2) vil fornybarandelen i fjernvarmenettet komme over 95% i 2020 i denne prognosen. Dersom avfallsenergi vert rekna som i Fall 1 og bioenergi som fornybar vil fornybarandelen vere nærar 70%. KVA ER ALTERNATIVET TIL FJERNVARME? Vannbårne varmesystem for oppvarming av bygg skapar ein stor fleksibilitet for bruk av ulike energikjelder over tid. Det er ingenting som automatisk koplar vannbårne varmesystem til avfallsforbrenning. Når tidene endrar seg, teknologien blir betre og nye energikjelder kjem på marknaden er det mulig å bytte til meir miljøvennlege energikjelder utan store inngrep. I Norge har vi bygd oss inn i eit avhengigheitsforhold av elektrisitet til oppvarming pga. at dei 11

12 fleste bygg har direkteverkande elektrisk oppvarming. Byte av oppvarmingskjelde vert då veldig dyre. Fjernvarme er ein enkel måte å tilføre energi til vannbårne system i dei områda denne infrastrukturen er utbygd. Det gjer det og enkelt for utbyggarar å velje dette alternative framfor direkteverkande elektrisitet sidan kvart bygg ikkje treng eigen varmesentral. Fjernvarme skapar og muligheiter til bruk av fornybare energikjelder som vanskeleg lar seg bruke til enkeltbygg fordi det enten treng avansert reiningsteknologi som avfall og rivningsvirke, eller har store investeringskostnadar som djuptliggande jordvarme. Dette betyr at fjernvarme skapar muligheiter for utnytting av energi som elles ikkje ville blitt brukt. Fjernvarme er ei særs god løysing for gamle bygg med vannbårne varmesystem som ligg innafor konsesjonsområde for fjernvarme. Særskilt om dei allereie har vannbårne varmesystem. Varmebehovet i slike bygg i Bergen er stipulert til ca. 65 GWh/år, der total vekst for fjernvarme er berekna til 130 GWh. Passivhus Bygging av passivhus og andre energieffektive bygg er positivt og heilt naudsynt for å få ned energibruk i bygg. Kor bra dess bygga er ur eit miljøperspektiv er avhengig av kva energi som vert brukt til den oppvarminga som likevel trengs særskilt når det gjeld varmvatn, og korleis ein løyser kjølebehovet. Det ofte argumentert at vannbårne system er for dyre for desse bygga, men det er ingenting i vegen for å bruke fjernvarme til oppvarming og varmvatn i energieffektive bygg. Men systemet må utformast etter behovet. For dette segmentet er det derfor utvikla forenkla og kostnadseffektive system som alternativ. Det er derfor ikkje automatikk i at energieffektive bygg ikkje kan bruke fjernvarme. I Sverige er det gjort studiar som viser at eldre hus som brukar fjernvarme ikkje kjem dårlegare ut miljømessig enn nye passivhus som brukar el til oppvarming. Dette viser kor viktig energivalet er sjølv når mengdene er små. For eksisterande bygg For eksisterande bygg som er moden for oppgradering kan det svare seg å oppgradere bygningskroppen til eit tilnærma passivhusnivå men for alle andre eksisterande bygg er utskifting av energikjelde betre. Særskilt i bygg som brukar olje er dette viktig og relativt enkelt då dei ofte har vannbårne system. Her er ofte fjernvarme den enklaste løysinga. 90% av levert fjernvarme i dag går til bygg som tidligare brukte olje og el til oppvarming. Pellets og anna biobrensel Mangen av dei ulike biobrensla som er nemnt tidligare kan og brukast i liten skala i einskilde bygg eller nærvarmeanlegg. Pellets er best for små anlegg mens flis er mulig i større nærvameanlegg. Desse er alle klimanøytrale oppvarmingskjelder. Men ulempene med alle typar biobrensel er at ein får utslepp av NO X, og partiklar og andre stoff som gir lokal luftforureining. Derfor kan fjernvarme vere ei betre løysing i sentrumsnære områder. Varmepumper Varmepumper gir relativt lave klimagassutslepp normalt sett og kan vere eit godt alternativ. Det er fleire ulike typar varmepumper der luft-til-luft varmepumpene er mest vanlege i for bustader. Desse har typisk ein årsverknadsgrad på 2,4 dvs. at den brukar 1 kwh straum og gir 2,4 kwh varme tilbake. Desse er gode her i Bergen ved normale vintertemperaturar, men er langt mindre effektive når det er skikkeleg kaldt. Veske-til-veske varmepumper er ein annan type som tek varmen frå lavtempererte kjelder som jord eller sjøvatn. Desse er generelt meir effektive å har typisk ei årsverknadsgrad på 3,3 Desse er avhengige av eit vannbårent varme- 12

13 system i bygget. Desse er ikkje like temperaturkjenslege sidan varmekjelda held ein meir konstant temperatur. Luft-til-veske er den siste typen varmepumper desse ar avhengige av utetemperaturen men brukar eit vannbårent system i bygget. Når det gjeld varmepumper er det viktig å hugse at det likevel er elektrisitet som blir brukt til oppvarming. Det betyr at når det er kaldt og behovet for energi er størst og varmepumpa gir minst energi vil el-nettet får ein nesten like stor belastning som om ein kun brukar el til oppvarming. Dette betyr at utifrå eit forsyningssikkerheitsperspektiv er fjernvarme å føretrekke framfor varmepumper, spesielt gjeld dette luft/luft varmepumper. Det er og viktig å vite at varmepumper sjeldan står åleine for oppvarminga, det er behov for ei reservekjelde for ekstra kalde dagar, på lik linje med fjernvarmen sin tilleggsenergi. Solpanel Solpanel varmar vatn og kan vere eit godt lokalt alternativ til bruk av fjernvarme til oppvarming, men det er behov for lagring av energi og reserveenergi for oppvarming på grunn av at energien ikkje nødvendigvis er tilgjengeleg når behovet er størst. Det er mange måtar å lagre denne energien på å i dag er det relativt enkelt. Andre fornybare løysingar Det finst mange ulike måtar å produsere energi på lokalt, t.d. små vindkraftverk, solceller, geotermisk mm men dei fleste er framleis dyre og avhengig av ver og vind og derfor lite aktuelle i stor utstrekning. Oversikt over CO 2 utslepp for ulike energiberar. Tabell 1 visar utsleppsfaktorar for ulike oppvarmings alternativ i dag samt fjernvarme for Fornybare kjelder er ikkje angitt då dei har CO 2 utslepp lik null. Her er det viktig å hugse på at bruk av varmepumper oftast krev ei spisslast kjelde som vil auke utsleppa med ca 20% og at avfallsenergien er ein energi som vi likevel produserar og vil gå til spille dersom vi ikkje brukar han. Tabell 1: CO 2 faktorar for elektrisitet og varmepumper Energikjelde Presiseringar ton CO 2 / GWh Olje 378 Gass 240 Elektrisitet Nordisk miks 211 Elektrisitet Marginalbetraktning 600 Varmepumpe luft-luft Årsverkingsgrad 2,4 88 Varmepumpe jord/sjø-vann Årsverkingsgrad 3,3 64 Fjernvarme ( ) Avfall inkl. CO Fjernvarme ( ) Avfall ingen CO 2 71 Fjernvarme (2020) Avfall inkl. CO 2 85 Fjernvarme (2020) Avfall ingen CO 2 13 KONKLUSJON Miljøeffekten av fjernvarme i Bergen Fjernvarmesystemet gir god fleksibilitet når det gjeld val av energikjelde, meir miljøvennlege energikjelder kan førast inn i nettet etterkvart som desse vert tilgjengelege både teknologisk og økonomisk. Den største gevinsten får ein når eksisterande bygg kan knytte seg til fjernvarmesystemet. Særskilt om dei allereie har vannbårne varmesystem. 90% av levert fjernvarme i dag går til bygg som tidligare brukte olje og el til oppvarming. Varmebehovet i 13

14 eksisterande bygg som vil kunne knyte seg til fjernvarmenettet med planlegd fjernvarmeutbygging i Bergen er stipulert til ca. 65 GWh/år, der total vekst for fjernvarme er berekna til 130 GWh. Klimagassutsleppa i fjernvarmesystemet i Bergen er relativt lave pga. stor andel avfall. Dersom ein jamfør klimagassutsleppa med bruk av olje, el og varmepumper, ligger fjernvarme i dag langt under olje, noko under elektrisitet men på omtrent same nivå som varmepumper når ein tar med at varmepumper og treng tilleggsenergi. Dette betyr at det er få varmekjelder som vert brukt i dag som miljømessig er betre enn fjernvarme, og med auka bruk av fornybar energi inn i nettet vil dette forbetre seg ytterligare. På sikt vil fjernvarmen i Bergen i større grad kome frå fornybare kjelder. I stort kan ein seie at det er val av energi inn i systemet som bestemmer miljøeffekten. For å påverke denne er det vesentlig at dei energikjeldene som vert brukt inn i systemet er så miljøvennlege som råd, og at ein går vekk frå fossile kjelder som tilleggsenergi og erstattar desse med fornybare. Fjernverme skapar og muligheiter til bruk av fornybare energikjelder som vanskeleg lar seg bruke til enkeltbygg fordi det enten treng avansert reiningsteknologi som avfall og rivningsvirke, eller har store investeringskostnadar som djuptliggande jordvarme. Dette betyr at fjernvarme skapar muligheiter for utnytting av energi som elles ikkje ville blitt brukt. ØKONOMI Det er i byggefasen at meirkostnadane for installasjon av det vannbårne varmesystem vil kome. I driftsfasen er fjernvarme enkelt og sikkert utan store kostnadar, sidan ein her betalar for produktet ferdig varme i motsetning til energiråvare dersom ein skal produsere varmen sjølv. Vannbårne anlegg krev ein ekstra kostnad i forhold til installasjon av panelomnar. Men dei gir fordelar i form av større fleksibilitet til å velje alternative energiformer i framtida. Det kan diskuterast om kostnaden for dette systemet skal lastast fjernvarme, eller om lovverket i dag tilseier at vannbårne system likevel skal installerast for å skape eit meir energieffektivt oppvarmingssystem i framtida. Konsekvensane for kommunen er ein by med eit meir fleksibelt energisystem til ein pris av mykje graving i grunnen i anleggsperioden. KJELDER. SSB og Norsk Energi har vore behjelpelige med data på CO 2 utslepp frå ulike kjelder. BKK Varme har bidratt med informasjon kring fjernvarmenettet og energibruk i dag og prognosar framover, og kva energikjelder som kan vere aktuelle, samt økonomiske betraktningar. BIR har bidratt med data og informasjon om avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen. Enova har ei nettside med ei samling ulike lavenergi og passivhusprosjekt der meirkostnadar for prosjekta er gitt, Artikkel i TU om kostnader for vannbåren varme kontra elektrisk oppvarming. 14

15 Rapportar: Waste to Heat LCA - Greenhouse Gas Emissions (LCA for fjernvarmesystemet i Trondheim), NTNU, 2009 Kostnader ved installasjon av vannbåren varme - Sammenlikning av Norge og Sverige, Prognosesenteret,

Orientering om økonomi og miljøeffekt av fjernvarmesatsinga svar på spørsmål frå Komité for miljø og byutvikling

Orientering om økonomi og miljøeffekt av fjernvarmesatsinga svar på spørsmål frå Komité for miljø og byutvikling Dato: 10.november 2010 Byrådssak 599/10 Byrådet Orientering om økonomi og miljøeffekt av fjernvarmesatsinga svar på spørsmål frå Komité for miljø og byutvikling ESOR SARK-558-200811652-16 Hva saken gjelder:

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3 Side 1 av 6 Utarbeida av: Frank Robert Simon Nettsjef Årdal Energi Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. 1.2 Geografisk avgrensing Avtala omfattar areal vist på vedlagt kart, datert 15.2.2006, ihht. vedlegg 2.

UTBYGGINGSAVTALE. 1.2 Geografisk avgrensing Avtala omfattar areal vist på vedlagt kart, datert 15.2.2006, ihht. vedlegg 2. UTBYGGINGSAVTALE Mellom Hemsedal Infrastruktur AS, (heretter kalla utbyggar) org nr. (under stifting) og Hemsedal kommune, (heretter kalla kommunen) org nr. 964 952 701 er det inngått følgjande avtale

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201113465-25 Arkivnr. 111 Saksh. Orvedal, Roald Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 24.05.2012 ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 SAMANDRAG

Detaljer

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet.

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Sogndal kommune - varmepumpe/kjøling basert på Sognekraft Fjorenergi i Sogndal sentrum Statsminister Erna Solberg har takka ja til invitasjonen vår

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

ENERGIPLAN for Midt-Telemark KLIMAog ENERGIPLAN for Midt-Telemark Kva kan vi bidra med? Folkeutgåve INNLEIING Klima og energispørsmål har blitt sett høgt på den globale dagsorden dei siste åra. Våre utslepp av klimagassar er i ferd

Detaljer

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar AVLØPSPLAN FOR Kårdal Hyttegrend MJØLFJELL, VOSS KOMMUNE. Datert: 03.mai 2013 Innhald Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 1. Innhald 2. Samandrag 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre

Detaljer

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Iren Røset Aanonsen (IRAOSL) Anne Marit Melbye (AMMOSL) Dato 2013-10-11 TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ Områderegulering for Øvre Hønengata Øst trekker

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Innhald 1 Fylkeskommuna sine behov i samband med dette kjøpet... 2. 2 Vidare plan... 2. 3 Avtalevilkår... 2

Innhald 1 Fylkeskommuna sine behov i samband med dette kjøpet... 2. 2 Vidare plan... 2. 3 Avtalevilkår... 2 Side 1 av 10 Bygge- og eigedomstenesta Sakshandsamar: Magne Westvik E-post: Magne.Westvik@sfj.no Tlf.: 40203733 Vår ref. Sak nr.: 15/6436-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 29721/15 Dykkar

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

"Din lokale energileverandør!"

Din lokale energileverandør! Hardanger Energi AS deltek i eit prosjekt som går under namnet SORIA (Samarbeid Om Rasjonell Innføring og drift av Ams ) Beskrivelse: «Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har besluttet innføring

Detaljer

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl FJERNVARME I STATKRAFT Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl HMS Ved brannalarm skal alle gå til møteplass, veiebu. Unntatt er nødvendig personell i kontrollrom. Påbudt verneutstyr

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer