Flere bor med én forelder 78 prosent av barna bor sammen med både mor og far. Det er 3 prosentpoeng lavere enn

Transkript

1 Flere bor med én forelder 78 prosent av barna bor sammen med både mor og far Det er 3 prosentpoeng lavere enn i 1989, side 4 Godstrafikken øker I 1995 ble det kjørt 7,6 millioner tonn gods til og fra Norge, og i alt lastebiler passerte grensen, side 9 Oljeinvesteringene stiger Oljeinvesteringene vil stige med 1,1 milliarder kroner i 1996, side 1

2 Ukens statistikk Innhold nr 10/96 Redaksjon: Svein Longva (ansv red), Atle Jansson, Johan Alvik, Tom Granseth (økonomiske nøkkeltall) Ny statistikk: Tekst side: Tabell side: Redigering/grafikk: Kirsten Aanerud, Elisabeth Hagebruksavlingar, Godnes, Iris Stenseng, Audhild Overby Korrektur: Else Efjestad, Asta Bårdseth Tabeller: Camilla Juvet Barnestatistikk, 1 januar Design: Enzo Finger Design Trykk: Lobo Grafisk as Lønnsstatistikk Sjøfolk i innenriks rutefart, Priser: P - år kr 70,- Enkeltnr kr 5,- 1 november ISSN 08C4-054 Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/statistisk Byggearealstatistikk, 1995 Endelige tall 6 4 sentralbyrå Byggearealstatistikk, januar Biler vraket mot pant, Godstransport med lastebil over grensen, Lakse- og sjøaurefiske, Hjortejakt, Månedlig elektrisitetsstatistikk, januar Investeringsstatistikk Oljevirksomheten, 1 kv Kommunale gebyrer, teknisk, januar Annet stoff: Økonomiske nøkkeltall Elektronisk utgave av Ukens statistikk finnes på SSBs Web-tjeneste, adressen: Publikasjoner Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner Norges offisielle statistikk formidler statistikk hovedsakelig i form av tabeller I denne serien inngår også Statistisk årbok, Statistisk månedshefte, Historisk statistikk og Regionalstatistikk Samfunnsspeilet og økonomiske analyser er tidsskrifter som bringer utdypencle kommentarer og analyser Statistiske analyser bringer mer "populære" analyser, som retter seg mot en større leserkrets Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling Rapporter utgis i tilknytning til de enkelte statistikkområdene eller aktuelle prosjekter og oppdrag Aktuell statistikk presenteres også i ulike temapublikasjoner, som Bank- og kredittstatistikk Månedsstatistikk over utenrikshandelen og Bygginfo Bestilling av publikasjoner: For abormement, samt kjøp av enkeltpublikasjoner: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Mollergt 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publ:kasjoner finnes i vårt bibliotek Telefon: /43 Telefaks: Statistisk sentralbyrå vil publisere nye Frigivelses- Ukens tall fra folgende statistikker: dato: statistikk: Byggekostnadsindeks, boliger, februar Den norskeide utenlandskregistrerte handelsflåten, 31 desember Detaljomsetningsindeksen, januar Godsbiler Registerstatistikk, Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 4 kv Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Investeringsstatistikk Bergverksdrift, industri og kraftforsyning, 1 kv Investeringstiltak i jordbruket, Kommunale avløp, Konsumprisindeksen, pr 15 februar 1996 (pressemelding) Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, pr 15 februar Produksjonsindeksen, januar Produsentprisindeksen, pr 15 februar Utenrikshandelen med varer, februar 1996 (pressemelding) Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, Utslipp til luft fra Norge, 1995 (pressemelding) Elektronisk formidling Pressemeldinger, offisiell statistikk og annen informasjon fra SSB finner man også på Web-tjeneren på Internett: Dessuten inneholder SSB-data online statistikk fra de fleste emner med tilbakegående tall og opplysninger om SSBs publikasjoner Det utgis hvert år en CD-ROM med nordisk statistikk Statistisk sentralbyrå tar forbehold om at varslet publiseringsdato kan bli forskjøvet Ukens statistikk nr 10/96

3 Små avlingar av hagebær Avlinga av hagebær, bortsett frå i småhagar, var 14 prosent mindre enn ei middelårsavling i 1995 Det vart produsert mest jordbær, totalt tonn Dette er 84 prosent av det normale for eit middels godt år Mykje av årsaka til den reduserte avlinga av jordbær skuldast råteskader og vanskelege vêrtilhøve ved innhaustinga i dei største jordbærfylka Buskerud, Oppland og Vestfold Avlinga av hagebær, det vil seie jordbær, bringebær og solbær, er utrekna til tonn Dette er 86 prosent av ei middelårsavling Innhaustinga av bringebær er utrekna til tonn, som er 3 prosent mindre enn ei middelårsavling Når det gjeld solbær, var Fruktavlingar i tonn Fylke 1995 Heile landet Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Telemark Vestfold Rogaland Andre fylke Tonn avlinga på tonn, 4 prosent større enn ei middelårsavling Godt år for eple Ser ein bort frå småhagane, vart det hausta tonn frukt i 1995 Dette er rekna som ei middels stor avling Det var stor skilnad mellom dei ulike fruktslaga Av frukt vert det dyrka mest eple, der avlinga var på 600 tonn sist år Det er 6 prosent større enn ei middelårsavling Størst er haustinga av vintereple, som utgjer 75 prosent av fruktavlinga i landet Hordaland og Sogn og Fjordane har vel halvparten av eplearealet, og i Hordaland var avlinga 7 prosent større enn for eit middels godt år Den var også av god kvalitet Det vart dyrka tonn pærer og 500 tonn surkirsebær i 1995, og er høvesvis 3 og 6 prosent mindre erm ei middelårsavling Avlinga av plommer var på 000 tonn og søtkirsebær på 700 tonn Dette er om lag 95 prosent av ei middelårsavling Normalt år for grønsaker Avlingane av grønsaker produsert i veksthus og på friland var om lag normalt store i fjor Det vart hausta tonn grønsaker på friland i 1995, og kål og gulrøter utgjorde størstedelen Innhaustinga av gulrøter var på tonn, noko som er prosent mindre enn normalt Kålavlingane var på tonn, 3 prosent under ei middelårsavling Av vekst- Avling av gronsaker ph friland Fylke 1995 Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Andre fylke Tonn husgrønsaker vart det hausta tonn agurkar og tonn tomatar Om statistikken Tala vert samla inn frå fylkesgartnaren i kvart fylke, og omfattar ikkje avling i villahagar og andre småhagar Nemninga middelårsavling gjeld den avlingsmengda ein reknar med å få pr dyrkingseining i eit middels godt år Frilandsdyrking er i hovudsak kål, gulrøter, erter og lauk som er dyrka på åker Ny statistikk Hagebruksavlingar, 1995 Statistikken kjem ut rleg i Ukens statistikk og i Noregs Offisielle Statistikk (NOS) Jordbruksstatistikk Meir informasjon: Dagfinn Sve, tlf Vedleggstabell side: 19 Naturressurser og miljø 1996 Hvor mye NO slippes ut i din kommune? Hvor mye olje har vi igjen? Hvordan vil CO-avgifter påvirke økonomien? Kommer 14 mars Slike spørsmål gir Statistisk sentralbyrås nye publikasjon Naturressurser og miljø 1996 svar på Her finner du oppdatert ressursregnskap for energi og de nyeste tallene for utslipp til luft Videre presenteres artikler og nøkkeltall for fiske, skog, jordbruk, avløpsrensing, avfallsbehandling og miljoproblemer slik de oppleves av folk selv Videre presenteres samfunnsøkonomiske analyser over energibruk, utslipp til luft og avfallsmengder For mer informasjon, kontakt Henning Høie, tlf Boka inneholder 08 sider og koster kr 140,00 Den kan bestilles fra: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice Postboks 8131 Dep N-0033 Oslo Telefon: Telefaks: salg-abonnement@ssbno eller: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt17 Postboks 8134 Dep N-0033 Oslo Telefon: Telefaks: ISBN ISSN Ukens statistikk nr 10/96 3

4 Åtte av ti barn bor sammen med begge f oreldrene 79 prosent av barna under 18 år i Norge bor sammen med begge foreldrene Det viser tall fra barnestatistikken 1 januar 1995 Det er 3 prosentpoeng færre enn i 1989, da barnestatistikken ble publisert for forste gang Barn 0-17 är etter soskenforhold Hele landet 1989, 1991, 1993 og januar 1995 var det barn under 18 år i Norge, og av dem bodde sammen med begge foreldrene Det er noen færre enn i ,3 prosent bodde sammen med bare mor eller far Det er noen flere enn i 1993 Av dem som bodde sammen med bare mor eller far bodde 11 av 100 sammen med far, resten med mor 3,5 prosent av barna bodde sammen med en forelder og en steforelder Under en halv prosent av barna bodde ikke sammen med noen av foreldrene, De minste barna har samboende foreldre Endringene i familiemønsteret de siste ti-tjue årene har først og fremst skjedd i familier med små barn Av barn under ett ar hadde ett av tre samboende foreldre pr 1 januar 1995, mens det gjaldt ett av fire barn mellom ett og tre år Det er en ailing for begge småbarnsgruppene fra 1993 Andelen barn med samboende foreldre blir lavere jo eldre barna blir Av seksåringene hadde 9,4 prosent samboende foreldre, mens bare 1,4 prosent av 17-åringene hadde det Selv om andelene er lavere blant de stone barna, er de likevel noe høyere enn i 1993 Finnmark topper fortsatt statistikken med størst andel barn med samboende foreldre Lavest andel barn med samboende foreldre hadde Agderfylkene og Rogaland Denne tendensen har vart ved siden 1989 Færre barn med gifte foreldre Nær 69 prosent av barna under 18 år bodde pr 1 januar 1995 sammen med foreldre som var gift med hverandre Det er en nedgang på,7 prosentpoeng fra 1993 og 9, prosentpoeng fra 1989 Av barn under ett år hadde 55 prosent gifte foreldre, mens vel 68 prosent av seksåringene hadde det For 17-åringene var andelen 73 prosent For alle de nevnte aldersgruppene er dette en nedgang sammenlignet med 1993 Sammenlignet med 1989 er det en enda stone nedgang Andelen for barn under ett år med gifte foreldre var da 64 prosent Barn uten Hel MUFTI mr Halv- Komb av hel-, halvog ste 1989 El 1991 L11993 E11995 og for barn på seks og 17 år henholdsvis 81 og 78 prosent Nedgangen er altså særlig stor for de minste barna Det er Oslo og de fem nordligste fylkene som har flest barn utenfor tradisjonelle kjernefamilier I Finnmark bodde bare litt over halvparten av alle barna under 18 år sammen med gifte foreldre 1 januar 1995 Troms, Nordland, Trøndelagsfylkene og Oslo hadde også lave andeler barn med gifte foreldre med mellom 58 og 64 prosent Barn 0-17 år etter hvem de bor sammen med Prosent Fylke 1 januar 1995 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest, Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trondelag Nord-Tro ndelag Nordland Troms Finnmark Prosent E Gifte foreldre E Samboende foreldre E Mor eller far El Mor/stefar el omv og andre f Rogaland og Vest-Agder hadde flest barn med gifte foreldre (vel 77 prosent), tett fulgt av Sogn og Fjordane og Aust-Agder (nær 75 prosent) Fra 1989 har fylkene hatt en relativt stor nedgang i andelen barn med gifte foreldre Barn med enslige foreldre Av alle barna under 18 år bodde vel 17 prosent sammen med bare mor eller far Av barn under ett år gjaldt det nær 1 prosent og av barn mellom ett og tre år var nær 14 prosent registrert bosatt sammen med bare den ene av foreldrene For både seks- og 17-åringene var andelene 19 prosent For alle aldersgruppene er dette en økning sammenlignet med tall fra tidligere barnestatistikk Ukens statistikk nr 10/96

5 Økte lønninger i innenriks rutefart Hyren for sjømenn i innenriks rutefart økte med 1,7 prosent fra november 1994 til november 1995 I perioden er det imidlertid utbetalt mindre for overtidsarbeid, slik at den samlede lønnsøkningen er på 0,6 prosent Gjennomsnittlig hyre for voksne sjømenn økte fra kroner pr måned i november 1994 til kroner i november 1995 Månedslønn i alt økte med 110 kroner i perioden, fra til kroner I 1995 har den gjennomsnittlige betalingen for overtidsarbeid og kompensasjon for arbeid utover 56 timer pr uke gått ned i forhold til året før Det forklarer hvorfor lønn i alt har økt mindre enn hyren Kvinnelig sjøbetjening hadde en økning i gjennomsnittlig hyre på 1,9 prosent, fra kroner i november 1994i kroner i november 1995 Statistikken viser at gjennomsnittlig månedslønn i alt for kvinnelig sjøbetjening økte med 4,7 prosent fra til kroner Den forholdsvis sterke økningen har sammenheng med en økning i gjennomsnittlig utbetalt fritidskompensasjon Denne kompensasjonen varierer fra år til år, avhengig av når den blir avregnet og utbetalt Begreper i statistikken Månedslønn i alt inneholder hyre, overtidsbetaling og diverse tillegg Statistikken omfatter sjøfolk på 35 skip på 100 bruttotonn og mer Av disse er 851 lønnet etter ramme- eller aviøsingsavtale Disse er bearbeidet særskilt og holdt utenfor tallene som er presentert her Ny statistikk Lønnsstatistikk Sjøfolk i innenriks rutefart, 1 november 1995 Statistikken utgis å rlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Lønnsstatistikk Mer informasjon: CoenHendriks, tlf eller MaritMelstrom, tlf Vedleggstabeller side: prosent bor hos far Av barn under 18 år som bodde sammen med bare den ene av foreldrene bodde 11 av 100 hos far Tallene viser at flere bor hos far når de blir noe større Mens noe over 7 prosent av seksåringene bodde sammen med far, gjorde nær 14 prosent av 1-åringene og 1 prosent av 17-åringene det Flest barn som bodde sammen med bare den ene av foreldrene var det i Oslo, hvor nærmere hvert fjerde barn under 18 år bodde i slike familier I Sogn og Fjordane var det vel hvert tiende barn som gjorde det samme For alle fylkene var dette flere enn i 1993 Åtte av ti bor sammen med Av barnestatistikkens barn var det vel 18 prosent eller som ikke hadde hjemmeboende, mens nær 45 prosent hadde ett, 7 prosent hadde to og nær 10 prosent hadde tre eller flere Det er samme fordeling som i 1993 Samboere er en underregistrert gruppe Barnestatistikken, som baserer seg på data fra Det sentrale folkeregister, fanger kun opp samboerpar som har minst ett barn felles og som er registrert bosatt på samme adresse Det er imidlertid gjort mange utvalgsundersøkelser med samboerforhold som tema Blant annet ble det i Ukens statistikk nr 7/1996 publisert tall fra fire omnibusundersøkelser som ble gjennomført i 1995 Med «barn uten» menes barn (under 18 år) som er registrert bosatt alene sammen med sine foreldre Det kan være enebarn i vanlig forstand eller det kan ha som har flyttet ut av familien «Søsken» bor på samme adresse og i samme familie som barnet selv, og kan omfatte både hel-, halvog ste, uansett alder Hel er definert som barn med samme far og samme mor, halv som barn med samme mor, men ikke samme far eller omvendt, og ste som barn med verken samme mor eller far I Oslo var over 7 prosent barn under 18 år uten 1 januar 1995 Også i Finnmark, Troms og Sør-Trøndelag og i sentrale strøk på Østlandet (Østfold, Akershus og Buskerud) var det mange barn uten Sogn og Fjordane hadde fortsatt færrest barn uten, mens fylket hadde en stor andel barn med tre eller flere Østfold og Akershus hadde lave andeler barn med mange, tett fulgt av Hedmark og Oppland Rundt halvparten av barna i disse fylkene hadde bare ett Sammen med Buskerud og Vestfold hadde disse fylkene de høyeste andelene barn med bare ett Flere barn med halv Vel 88 prosent av barna bodde sammen med bare hel Det er noen færre enn i 1993 og 3 prosentpoeng lavere enn i 1989 Andelen barn med halv økte fra vel 5 til nær 7 prosent fra 1989 til 1995 Andelen barn som bodde sammen med ste, eller med både hel-, halv- og ste, var 5 prosent Også det er en økning sammenlignet med tall fra tidligere barnestatistikk Ny statistikk Barnestatistikk, I januar 1995 Statistikken utgis annethvert ei r i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Befolkningsstatistikk Hefte III Oversikt Merinformasjon: SisselVestli, tlf eller KirstenDybendal, tlf Vedleggstabeller side: 9-13 Rettelse Det var feil i vedleggstabellene til artikkelen om priser på elektrisk kraft til industrien i forrige nummer av Ukens statistikk I tabell 3 stod det at laveste pris til industri med effektuttak på mellom 17,5 og 37,5 MW var på 1,4 Ore/kWh Den faktiske prisen er 11,4 Ore/kWh I tabell 4 stod det at høyeste pris for industri med effektuttak på mellom 17,5 og 37,5 MW var på,8 Ore/kWh Dette tallet skal være 1,8 Ukens statistikk nr 10/96

6 0 000 nye bolig erl 1995 Igangsettingen av nye boliger sank med 6 prosent fra 1994 til Endelige tall viser 0011 nye boliger i 1995, mot 1 40 året for Sammenlignet med midten av 80-tallet har andelen leiligheter i frittliggende eneboliger sunket betraktelig Tallet på nye leiligheter i frittliggende eneboliger og andre småhus sank med 13 prosent fra 1994 ti11995, mens antall igangsatte blokkleiligheter var tilnærmet uforandret I 1985 var 6 prosent av de igangsatte leilighetene frittliggende eneboliger I 1995 var andelen bare 36 prosent Andelen igangsatte leiligheter i andre småhus har økt fra 4 prosent i 1985 til 36 prosent i 1995 Det samme gjelder blokkleiligheter, der andelen har Okt fra 8 til 1 prosent i denne tiarsperioden Færre nye boliger i Oslo Sammen med Finnmark hadde Oslo den største nedgangen i antall igangsatte boliger fra 1994 ti11995 Bare boliger ble påbegynt i Oslo i fjor, mot 58 året før Til gjengjeld steg boligtallet i Akershus med 1 prosent til 787 boliger i 1995 Bare i Bærum kommune ble 717 boliger påbegynt dette året 5,97 millioner kvadratmeter Fra 1994 til 1995 gav høy byggeaktivitet for yrkesbygg en økning i totalt igangsatt bruksareal på vel 3 prosent Det ble igangsatt 5,97 millioner kvadratmeter bruksareal i fjor, viser de endelige tallene Påbegynt bruksareal til yrkesbygg økte med 11 prosent Store byggeprosjekter som Gardermoen og Rikshospitalet bidrog sterkt til økningen Likevel hadde de fleste fylkene Okt bruksareal til yrkesbygg i denne perioden Sammen med Akershus og Oslo kan Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag vise til sterk vekst sammenlignet med 1994 Igangsatt bruksareal til bygg for helsestell og sosial omsorg var mer enn fordoblet fra 1994 til 1995 Deretter følger hotell- og restaurantbygg med en økning på 5 prosent Produksjonsbygg for bergverksdrift og industri viste også en vesentlig økning, 0 prosent og kvadratmeter i 1995 Dette er det høyeste tallet for denne bygningstypen siden 1988 Rogaland hadde mest påbegynt bruksareal til produksjonsbygg, kvadratmeter, og mer enn fordobling fra 1994 til 1995 Undervisnings- og forskningsbygg og forsamlingshus var i tillegg til gruppen «andre bygg» de eneste som viste nedgang i denne perioden SSB tar spesialoppdrag I tillegg til faste publiseringer utfører Statistisk sentralbyrå spesialoppdrag ved ønske om andre, eller mer detaljerte opplysninger for kvartals- eller årsstatistikk Vårt datamateriale inneholder blant annet informasjon om bygningstype (60 typer), næringsgruppe, eiertype (kommune, stat, privat), konstruksjon/materialer og romfordeling i leiligheter Henvendelse John Bjørke, tlf Datagrunnlag Byggearealstatistikken er basert på bygningsregisteret i GAB (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret) Registeret eies av Miljøverndepartementet, mens det faglige ansvaret er ivaretatt av Statens kartverk Kommunene registrerer alle nye bygg ved tre tidspunkter; godkjenning av kommunen, igangsetting og fullføring Hver måned publiseres totaltall og fylkesvise tall for antall boliger, bruksareal til boliger og bruksareal til andre bygg Kvartals- og årsstatistikken gir tall på kommunenivå Ny statistikk Byggearealstatistikk, 1995 Endelige tall Statistikken utgis årlig iukens statistikk, månedsheftet Bygginfo, og i serien Norges offisielle statistikk (NOS) Byggearealstatistikk Også tilgjengelig i SSB-data online Mer informasjon: John Bjørke, tlf eller RandiJule, tlf Vedleggstabeller side: 4-5 Bygg satt i gang Antall leiligheter' ipo Ilurr Bygg satt i gang Andre bygg enn boliger Bruksareal' I =I a als 1 S S S V % IIIIIIS 14> A ml MI 00 * 41% u1"" «iiii Alle leiligheter Fritt! eneboliger Småhus Blokker I I I 0 4* I % 0 S 40 ''','''," I,,,, a I 11 ' 0 4 : i4,,,, %:, s*,,,iii", " ", S % I alt Kontor og forr Andre bygg Industribygg IIII Ill I II MM i Boliger unntatt hybler i For 1 januar 1993 brutto gulvflate Omfatter ikke bygg til jordbruk, skogbruk og fiske 6 Ukens statistikk nr 10/96

7 Byggevirksomheten i januar 1996: Færre boliger - flere yrkesbygg Foreløpige månedstall viser igangsatte boliger i januar, en nedgang på 33 prosent sammenlignet med januar 1995 Nedgangen for boliger oppveies av en tilsvarende økning for bruksareal til yrkesbygg Totalt ble kvadratmeter bruksareal igangsatt i januar, 3 prosent mer enn på samme tid i fjor Hordaland hadde flest igangsatte boliger, i januar, 3 mot bare 15 på samme tid i fjor Ellers var det bare Vestfold, Aust-Agder, More og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark som hadde vekst i antall påbegynte boliger I Oslo ble bare 47 boliger igangsatt mot 0 i januar 1995 Ny næringsinndeling Fra og med 1996 publiseres byggearealstatistikken etter NAGE næringskoder Den nye næringsinndelingen har en finere inndeling enn den gamle, til sammen 16 næringsgrupper I tillegg kommer en egen gruppe for fritidseiendommer (hytter), garasjer i tilknytning til bolig, og annet som ikke er næring Tidligere inngikk dette under annen virksomhet Størst andel av igangsatt bruksareal til yrkesbygg hadde næringsgruppen for varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater, til sammen kvadratmeter Over halvparten av dette finnes i Rogaland fylke Næringsgruppen jordbruk og skogbruk hadde kvadratmeter igangsatt bruksareal i januar Deretter kommer offentlig forvaltning med kvadratmeter Bygg for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet hadde hele kvadratmeter fullført areal denne måneden, men bare 9 00 kvadratmeter igangsatt Fritidseiendommer (hytter), garasjer for private og annet som ikke er næring, utgjør 4 prosent av bruksareal til annet enn bolig, og kvadratmeter i januar Ny næringsinndeling i byggearealstatistikken Byggearealstatistikken bygger på rapporter fra Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB), der næringsstandarden ISIC tidligere har dannet grunnlaget for en inndeling av bygningene etter brukers næring Fra 1996 blir nye bygg registrert etter næringshovedområdene i NAGE Bruksareal fordelt etter brukers næring i 1996, vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med tall for tidligere år For godkjente, ikke igangsatte bygg og bygg under arbeid vil det heller ikke oppgis tall etter næring for 1996, da disse i stor grad vil inneholde bygg med gamle næringskoder Sesongjusterte tall Fra og med januar 1996 publiserer Statistisk sentralbyrå sesongjusterte tall for igangsatte bygg i en egen vedleggstabell Tabellen gir ujusterte, sesongjusterte tall og trendtall for antall boliger og bruksareal til bolig, samt ujusterte tall og trendtall for bruksareal til andre bygg Igangsatt bruksareal til andre bygg varierer sterkt, uavhengig av sesong, og sesongkomponenten blir svært ustabil Det beregnes derfor ikke sesongjusterte tall for disse byggene Ny statistikk Byggearealstatistikkjanuar 1996 Statistikken utgis hver må ned iukens statistikk og i må nedsheftet Bygginfo, også til g fengelig i SSBdata online Mer informasjon: John Bjørke, tlf eller Randi Jule, tlf Vedleggstabeller side: 6-9 Nye publikasjoner Regionalstatistikk (RS) Regionalstatistikk kommer fra januar 1994 ut i serien Norges offisielle statistikk (NOS) med 10 nummerpr år og med ett hefte pr fylke (i alt 180 hefter) Heftene inneholder statistikk på kommunenivå fra de fleste emneområder Mange av tabellene er supplert med kommentarer, og noen er illustrert med kart eller grafikk (Norges offisielle statistikk, varierende sidetall, 475 kr pr fylke pr år) Statistisk månedshefte Heftet har faste tabeller med konjunkturstatistikk og måneds- og kvartalsstatistikk for en rekke områder: befolkning, arbeidskraft, lønn, konsumprisindeks, næringsøkonomi, samfunnsøkonomi og finanser (Norges offisielle statistikk, 18 sider, 60 kr ISBN ISSN ) Strukturtall for kommunenes økonomi 1994 Publikasjonen inneholder statistikk som beskriver kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske stilling i 1994 Statistikken bygger vesentlig på tall for kommunenes bevilgnings- og balanseregnskap, basert på de årlige regnskapsoppgaver som SSB henter inn fra alle kommuner Statistikken er gitt i form av relative tall, regnet i kroner pr innbygger Dette gjør det mulig å sammenlikne tall for enkelte kommuner med gjennomsnittet for landet, gjennomsnittstall for de enkelte fylker og gjennomsnittstall for kommuner etter kommuneklasse og innbyggertall (Norges offisielle statistikk, 160 sider, 95 kr ISBN ISSN ) Kommunale helsetilbud Organisering, ulikhet og kontinuitet Rapporten omhandler ulike sider ved personellsituasjonen og organisatoriske forhold i lege- og fysioterapitjenesten og skole-/helsestasjonstjenesten, herunder den geografiske fordelingen av ubesatte stillinger Det presenteres også tidsserier som viser personellutviklingen for perioden 1987 til 1994 (Jon Erik Finnvold: Rapporter 96/6, 70 sider, 95 kr ISBN ISSN ) Ukens statistikk nr10/96 7

8 Flere biler vraket i fjor ble det vraket person- og varebiler mot pant Det er en økning på vel 14 prosent fra året for Gjennomsnittsalderen ved vraking økte fra 17 til 17,4 år for personbilene, og fra 14, ti114,5 år for varebilene Antallet vrakede personbiler var Det utgjorde 3,6 prosent av bestanden, mot 3, prosent året før Tallet på vrakede varebiler var 3 58 og utgjorde 1,9 prosent av bestanden, mot 1,7 prosent i 1994 Til tross for fjorårets økning er det fortsatt langt igjen til t oppåret 1986, hvor det ble vraket over person- og varebiler Det -var 4,7 prosent av bilbestanden Bileiere bosatt i Aust-Agder leverte inn flest personbiler til vraking (nes- ten 5 prosent) i forhold til bestanden i fjor I Oslo utgjorde antall vrakede personbiler bare,7 prosent av bestanden Flere vrakbiler eldre enn 15 år Antallet vrakede personbiler 16 år eller eldre økte fra vel i 1994 til vel i fjor, en oppgang på 19,7 prosent Vel to tredeler av alle personbilene som ble vraket i fjor var altså 16 år eller eldre Bestanden i denne gruppen økte likevel i samme perioden med 7,4 prosent Personbilenes gjennomsnittsalder ved i94110 vraking Fylke 31 desember 5 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I I , , , ,5 Gjennomsnittsalder ved vraking, -Registrerte persoribilér GjennomsnittsalderFylke4::31 desember Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark MIME 11 1 ~31 DEM walweffifflim rimmoimi 1~1~ ~or _ l'= 301 ~ - I-I ETI - re TI - I N 1=1 E I I I 8 8,5 9 9, , ,5 1 Gjennomsnittsalder Mercedes og Volvo blir eldst Mercedes personbil hadde fortsatt den høyeste gjennomsnittsalderen ved vraking med 1,3 år, tett fulgt av Volvo med 0,1 år Skoda hadde den laveste gjennomsnittsalderen ved Panteordningen for biler omfatter person- og varebiler som var registrert 1 januar 1977 eller som har blitt registrert senere Det er ikke gitt tall for merker som ikke lenger importeres tillandet Ved vurdering av materialet bor det tas hensyn til fabrikkmerkenes markedsandel over tid Statistikken er basert på Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Tollog avgiftsdirektoratet vraking med 1,6 år Av varebilene hadde Volvo høyest gjennomsnittsalder med 19,9 år Regnet i prosent av bestanden ble det vraket flest personbiler av merkene Lada og Skoda (10,1 prosent), færrest av Mercedes (1,1, prosent) Det var i alt 140 godkjente oppsamlingsplasser for biler vraket mot pant, 5 flere enn året før Ny statistikk Biler vraket motpant, 1995 Statistikken utgis ei rlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Samferdselsstatistikk Regionale tallvil bli publisert i Regionalstatistikk Mer informasjon: Asbjørn Wethal, tlf eller Jan Monsrud, tlf Vedleggstabeller side: 4-8 Personbilparken blir fortsatt eldre Til tross for økt salg av nye personbiler de siste to årene og en sterk økning i antallet vrakede eldre personbiler i fjor, økte gjennomsnittsalderen på personbilparken med 0, år til 10,4 år fra 1994 til 1995 Gjennomsnittsalderen for varebiler gikk derimot ned fra 7,7 til 7,5 år Oslo hadde den nyeste personbilparken med en gjennomsnittsalder på 8,9 år i fjor De eldste personbilene er registrert i Oppland, hvor alderen var 11,4 år Oslo har også den nyeste varebilparken (5,8 år), mens de eldste varebilene finnes i Nord-Trøndelag (8,6 år) Gamle Volvo'er Det ruller mange gamle Volvo personbiler på veiene Gjennomsnittsalderen var på 1,5 år Til sammenligning var Skoda'en bare 6,5 år Mens vel en tredel av alle Volvo personbiler var over 15 år gamle, var bare 4 prosent av alle Skoda'ene så gamle Skoda har imidlertid hatt et langt høyere nybilsalg enn Volvo i forhold til bestanden de siste 3 årene Nær 40 prosent av alle Skoda'ene var under 4 år gamle Den samme andelen for Volvo var drøyt 10 prosent Blant varebilene hadde Volvo og Mazda høyest gjennomsnittsalder med 9,5 år Ved utgangen av 1995 var det personbiler i Norge, en økning på snaut prosent fra året før Det var flest personbiler av fabrikkmerket Ford, som hadde en andel av totalbestanden på vel 13 prosent Opel hadde en andel av bestanden på vel 1 prosent 8 Ukens statistikk nr 10/96

9 Ukens statistikk 7 mars 1996 Vedleggstabeller 5 Emne Tabell Side C 0105 Biler vraket mot pant, 1995 n J Biler vraket mot pant Fylke4 A Personbiler vraket mot pant, etter fabrikkmerke 5 : Varebiler vraket mot pant, etter fabrikkmerke 6 3 fl Gjennomsnittsalder på registrerte person- og varebiler Fylke 31 desember Registrerte personbiler etter bilens alder og fabrikkmerke Gjennomsnittsalder på registrerte personbiler 31 desember Andelen registrerte personbiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens alder Prosent 31 desember Registrerte varebiler etter bilens alder og fabrikkmerke Gjennomsnittsalder på registrerte varebiler 31 desember Andelen registrerte varebiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens alder Prosent 31 desember Barnestatistikk, 1 januar 1995 Barn 0-17 år etter familietype og hjemmeboende sosken uansett alder 1 januar Barn 0-17 år etter familietype og hjemmeboende uansett alder Fylke 1" 1 januar A Barn 0-17 år etter forhold og hjemmeboende uansett alder n 1 januar n Barn 0-17 år etter forhold og hjemmeboende uansett alder Fylke 1 januar Barn 0-17 år etter tallet på hjemmeboende uansett alder 1 januar PI Barn 0-17 år etter tallet på hjemmeboende uansett alder Fylke 1 januar Lønnsstatistikk Sjøfolk i innenriks rutefart, 1 november 1995 Lønnsutviklingen for sjøfolk brit etter ordinær overenskomst 14 Sjøfolk Iv-It etter ordinær overenskomst Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i enkelte stillinger Kr 14 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Ukens statistikk nr 10/96

10 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 0905 Utenrikshandelen med varer, januar 1996 Innførselen av varer i januar 1995 og 1996 Mill kr 15 Utførselen av varer i januar og 1996 Mill kr 16 Samhandelen med land og landområder Tradisjonelle varer Januar 1995 og 1996 Mill kr 17 Innførsel og utforsel av skip og oljeplattformer fordelt på land Januar 1995 og 1996 Mill kr 18 Utførsel av råolje og naturgass fordelt på land Januar 1995 og 1996 Mill kr Hagebruksavlingar, 1995 Avlingar i hagebruket 1995 Yrkesdyrking Hjortejakt, 1995 Hjortejakt Fylke 1994 og Investeringsstatistikk Oljevirksomheten, 1 kv 1996 Utførte og antatte påløpte investeringskostnader Mill kr 1 Utforte påløpte investeringskostnader til leting etter olje og gass, etter kostnadsart Mill kr 1 Utforte og antatte påløpte investeringskostnader til feltutbygging og felt i drift Mill kr 1 Utforte påløpte investeringskostnader til feltutbygging Mill kr Utforte påløpte investeringskostnader til felt i drift Mill kr Månedlig elektrisitetsstatistikk, januar 1996 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft GWh Foreløpige tall Byggearealstatistikk, 1995 Endelige Bygg satt i gang Boliger og bruksareal, etter bygningstype Endelige tall Fullførte bygg Boliger og bruksareal, etter bygningstype Endelige tall Bygg satt i gang Boliger og bruksareal til bolig, etter bygningstype Fylke Endelige tall Bygg satt i gang Bruksareal til annet enn bolig, etter brukers næring Fylke 1 000m Endelige tall Byggearealstatistikk, januar 1996 Bygg satt i gang Foreløpige tall6 Byggevirksomheten i januar Foreløpige tall6 Bygg satt i gang i januar Fylke Foreløpige tall7 Bygg under arbeid pr 31 januar Fylke Foreløpige tall 7 Bygg fullført i januar Fylke Foreløpige tall 8 Byggevirksomheten i januar 1996 Bygg satt i gang Ujustert, sesongjustert og trend Foreløpige tall Godstransport med lastebil over grensen, 1995 Godstransport med lastebil over grensen, etter nasjonalitet 30 Godstransport med lastebil over grensen Innpasserte biler etter nasjonalitet og måned 31 Godstransport med lastebil over grensen Utpasserte biler etter nasjonalitet og måned 3 Ukens statistikk nr 10/96

11 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 101 Godstransport med lastebil over grensen, 1995 (forts) Godstransport med lastebil over grensen Innpasserte biler etter nasjonalitet og tollsted 33 Godstransport med lastebil over grensen Utpasserte biler etter nasjonalitet og tollsted Priser på elektrisk kraft til industrien, 1 januar 1996 (Pga feil i tabellene i nr 9/96 følger nye korrigerte tabeller) Priser på elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien 1 januar 1996 Ore/kWh 35 Priser på elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien 1 juli 1995 Ore/kWh 35 Ukens statistikk nr 10/96

12 Biler vraket mot pant, 1995 Tabell 1 Biler' vraket mot pant Fylke Bileierens Bilbestand Biler vraket mot pant bostedsfylke pr 31 I alt Personbiler Varebiler I prosent av bestandengjennomsnittsalder desember i gruppen ved vraking Personbiler Varebiler Personbiler Varebiler ,4, ,9 3, ,4, ,3, ,9, ,, , 1, ,3 1, ,4 1,8 16,5 13, , 1,7 17,0 14, ,6 1,9 17,4 14,5 Østfold ,7 1,8 17,4 14,3 Akershus , 1,8 16,9 13,6 Oslo ,7 1,5 16,5 1,9 Hedmark , 1,7 17,8 14,9 Oppland ,1 1,7 17,8 15,1 Buskerud ,6 1,5 17,1 13,6 Vestfold ,9, 17,9 15,5 Telemark ,1 1,9 17, 13,9 Aust-Agder ,9,8 17,3 14,8 Vest-Agder ,5,5 17, 14, Rogaland ,3,8 17,3 14,1 Hordaland ,5,5 16,7 14,0 Sogn og Fjordane ,6,0 18,1 17,1 More og Romsdal ,1,1 18,1 16, Sør-Trøndelag ,1 1,5 18,1 15, Nord-Trøndelag ,5,1 18,0 15,8 Nordland ,6, 18,0 15,4 Troms ,9 1, 18,0 15,0 Finnmark ,9 1,7 17,6 13,8 i Omfatter personbiler samt varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder Kilder: Kjøretayregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet Ukens statistikk nr 10/96 4

13 Biler vraket mot pant, 1995 Tabell Personbiler vraket mot pant, etter fabrikkmerke Fabrikkmerke Personbil- Personbiler vraket mot pant bestand I alt I prosent Bilens alder Gjennompr 31 av snittsalder1 desember bestanden ved vraking , , ' , , , , , , , , , , , ,4 Audi , ,7 BMW , ,0 Citroën , ,5 Fiat , ,5 Ford , ,6 Honda , ,5 Lada , ,6 Mazda , ,4 Mercedes Benz , ,3 Nissan , ,6 Opel , ,0 Peugeot , ,8 Renault , ,5 Saab , ,3 Skoda , ,6 Toyota , , Volkswagen , ,7 Volvo , ,1 Andre merker , ,1 i Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder Kilder: Kjøretrayregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet Ukens statistikk nr 10/96 5

14 Biler vraket mot pant, 1995 Tabell 3 Varebiler' vraket mot pant, etter fabrikkmerke Fabrikkmerke Varebilbestand Varebiler vraket mot pant pr 31 desember I alt I prosent av Gjennomsnittsbestanden alder ved vraking , , , , , , , , ,8 13, ,7 14, ,9 14,5 Chevrolet ,4 13,0 Citroën ,3 10,4 Fiat , 13,3 Ford ,5 15,1 Mazda ,3 14,5 Mercedes Benz ,6 17, Mitsubishi ,7 11,3 Nissan ,6 13, Peugeot ,1 1,9 Renault ,6 13,4 Toyota ,3 14,7 Volkswagen 1 564' 56,6 16,5 Volvo ,1 19,9 Andre merker , 13,3 i Omfatter varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse_av gjennomsnittsalder Kilder: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet Tabell 4 Gjennomsnittsalder på registrene person- og varebiler Fylke 31 desember Bileierens bostedsfylke Person- Vare- Person- Vare- Person- Vare-Person- Vare-Person- Vare-Person- Varebiler biler biler biler biler biler biler biler biler biler biler biler Hele landet 10,4 7,5 10, 7,7 10,0 7,6 9,6 7,3 9,1 6,9 8,6 6,4 østfole 10, 7,5 10,0 7,6 9,8 7,5 9,4 7, 8,9 6,7 8,4 6, Akershus 9,7 7,3 9,5 7,5 9,3 7,4 8,9 7, 8,5 6,7 7,9 6, Oslo 8,9 5,8 8,8 6,3 8,8 6,5 8,4 6,4 7,9 6,1 7,4 5,6 Hedmark 11,3 8,1 11,1 8,3 10,8 8, 10,3 7,8 9,8 7,4 9,3 6,9 Oppland 11,4 8,5 11,1 8,4 10,8 8, 10,3 7,8 9,8 7,3 9,4 6,7 Busker ud 10,6 7,9 10,3 8,0 10,1 7,9 9,6 7,5 9,1 7,1 8,6 6,5 Vestfold 11,1 8,1 10,9 8, 10,6 8,1 10, 7,8 9,7 7,3 9, 6,8 Telemark 10,5 7,8 10,3 7,9 10,0 7,7 9,6 7,3 9,1 6,8 8,7 6,3 Aust-Agder 10,5 8,3 10,4 8,3 10, 8, 9,8 7,8 9,5 7,3 9,1 6,9 Vest-Agder 10,1 7,1 9,9 7, 9,8 7,3 9,5 6,9 9,1 6,6 8,8 6, Rogaland 10,3 7,6 10, 7,8 10,0 7,7 9,7 7,5 9,3 7,1 8,9 6,7 Hordaland 9,8 7,0 9,7 7,4 9,6 7,3 9, 7,0 8,8 6,7 8,4 6, Sogn og Fjordane 11,0 8,4 10,8 8,4 10,5 8, 10,0 7,8 9,6 7,4 9,1 6,9 Møre og Romsdal 10,9 8, 10,8 8,4 10,5 8, 10,1 7,9 9,8 7,5 9,3 7,0 Sør-Trøndelag 11,3 7,9 11,0 8,1 10,7 7,8 10, 7,5 9,7 7,1 9, 6,5 Nord-Trøndelag 11,1 8,6 10,8 8,6 10,5 8, 10,1 7,8 9,7 7,4 9, 6,9 Nordland 10,7 8,1 10,4 8,0 10, 7,8 9,8 7,4 9,3 6,9 8,9 6,4 Troms 10,8 7,8 10,5 7,9 10,3 7,8 9,9 7,4 9,5 7,0 8,9 6,5 Finnmark 10,0 7,9 9,8 7,8 9,6 7,5 9,3 7,1 8,9 6,7 8,4 6, Kilde: Kjøretoyregisteret i Vegdirektoratet Ukens statistikk nr 10/96

15 Biler vraket mot pant, 1995 Tabell 5 Registrerte personbiler etter bilens alder og fabrikkmerke Gjennomsnittsalder på registrerte personbiler 31 desember 1995 Fabrikkmerke Personbil- I prosent Alder Gjennombestandav snittsalder pr 31 bestanden desember I alt , ,4 Audi 4 483, ,1 BMW , ,1 Citroën , ,9 Fiat , ,3 Ford , ,6 Honda , ,4 Lada , ,6 Mazda , ,3 Mercedes Benz , ,4 Nissan , ,6 Opel , ,5 Peugeot , ,7 Renault , ,6 Saab , ,4 Skoda , ,5 Toyota , , Volkswagen , ,5 Volvo , ,5 Andre merker , ,8 Kilde: Kjøretayregisteret i Vegdirektoratet Tabell 6 Andelen registrerte personbiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens alder Prosent 31 desember 1995 Fabrikkmerke I alt Alder I alt 100,0 13,8 13,9 9,9 3,8 13,6 5,0 Audi 100,0 14,9 15,4 5,7 1,5 0,3,1 BMW 100,0 3,9 13,9 35,0 9,6 13,9 3,8 Citroën 100,0 0,8 19,9 36,1 18,3 3,4 1,6 Fiat 100,0 6,9 6,6 5,7 3,7 7,9, Ford 100,0 13,7 9,5 31,5 7, 15,0 3,0 Honda 100,0 10,0 0,9 30,3 7,6 11,0 0,3 Lada 100,0 6,1 6,5 43,9 31,3 11,5 0,7 Mazda 100,0 7,1 16,4 9,3 34,4 11,3 1,4 Mercedes Benz 100,0 5,3 11,5 7, 30,7 16, 9,1 Nissan 100,0 13,9 15,1 31,7 5,4 11,6, Opel 100,0 13,6 1,6, 8,5 5,1 16, 3,9 Peugeot 100,0 0,6 3,5 33,0 17,0 4,9 1,1 Renault 100,0 31,1 19, 16,1 11,0 17, 5,4 Saab 100,0 13,1 10, 4,0 4,9 1,7 6, Skoda 100,0 39,4 1,4 8,6 15,6 3,0 1,0 Toyota 100,0 14,0 16, 37,7 0,1 10,3 1,7 Volkswagen 100,0 17,7 14,3 5,4 1,7 11,5 9,4 Volvo 100,0 10,3 9,5 5,3 19,9,4 1,6 Andre merker 100,0 0, 16,7 5,9 17,8 10,1 9, Kilde: Kjøretayregisteret i Vegdirektoratet Ukens statistikk nr 10/96 7

16 Biler vraket mot pant, 1995 Tabell 7 Registrerte varebiler etter bilens alder og fabrikkmerke Gjennomsnittsalder på registrerte varebiler 31 desember 1995 Fabrikkmerke Varebil- I prosent Alder Gjennombestand av snittsalder pr 31 bestanden desember I alt , ,6 Citroën '3, ,1 Chevrolet 3 896, ,7 Fiat , ,0 Ford , ,7 Mazda 5 039, ,5 Mercedes Benz 5 090, ,8 Mitsubishi , ,7 Nissan , ,3 Peugeot 4 868, , Renault , ,4 Toyota , ,6 Volkswagen , ,3 Volvo 6 7 3, ,5 Andre merker , ,1 Kilde: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet Tabell 8 Andelen registrerte varebiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens alder Prosent 31 desember 1995 Fabrikkmerke I alt Alder I alt 100,0 6,7 17,9 34, 16,0 3,3 1,8 Citroën 100,0 37,0 7, 31,3 4,3 0, 0,1 Chevrolet 100,0 4,9 17,9 34,8 10,9 7,1 4,5 Fiat 100,0 1, 8,0 57,4 18,0 3,4 0,9 Ford 100,0 37, 16,7 9,9 9,7 4,6 1,9 Mazda 100,0 7,0 15,1 49,4 19,6 7,9 1,0 Mercedes Benz 100,0 11,5 5,4 33,1 4,0 4,9 1,0 Mitsubishi 100,0, 4,8 4,4 10,6 0,0 Nissan 100,0 15,6 18,9 39,1,6 3,6 0,1 Peugeot 100,0 5,4 16,8 49, 7,8 0,6 0,3 Renault 100,0 6,5 13, 39,6 19,4 0,6 0,6 Toyota 100,0 5,9 16,6 31,4 0,8 4,8 0,5 Volkswagen 100,0,9 15,8 3, 1,6 5,1,4 Volvo 100,0 1,3 13,7 33,6-19, 5,8 6,5 Andre merker100,0 39,6 15,9 9,1 10,1 1,1 4,3 Kilde: Kjøreteryregi,steret i Vegdirektoratet Ukens statistikk nr 10/968

17 Barnestatistikk, 1 januar 1995 Tabell 1 Barn 0-17 år etter familietype og hjemmeboende uansett alder 1 januar 1995 Alder barn I alt 0 år 1 " " 3 " 4 " 5 " 6 " 7 " 8 " 9 " 10 " 11 " 1 " 13 " 14 " 15 " 16 " 17 " Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Far Uten ' Med ' Uten Med Uten Med Uten Med Mor/stefar 3 Far/stemor3 Andre4 I alt Uten Med Uten Med Uten Med Uten Med I alt år 1 " " 3 " 4 " 5'" 6 " 7 " 8 " 9,i, 10 " 11 " 1 " 13 " 14 " 15 " 16 " 17 " Barn uten betyr "eneste hjemmeboende barn i familien" Barnet kan være enebarn, eller det kan ha som har flyttet ut av familien Hjemmeboende, dvs som er registrert på samme adresse som barnet selv Det skilles ikke mellom hel-, halv og ste 3 Kan være både gifte foreldre og samboende foreldre (med minst ett felles barn) 4 Barn som bor alene sammen med eller sammen med bare stemor/stefar Det kan også være barnehjemsbarn eller adoptivbarn hvor adopsjonen ennå ikke er formelt i orden Ukens statistikk nr 10/96 9

18 Barnestatistikk, 1 januar 1995 Tabell Barn 0-17 år etter familietype og hjemmeboende uansett alder Fylke 1 januar 1995 Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Far Uten Fylke ' Med Uten Med Uten Med Uten Med Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent av "barn i alt" Hele landet 7, 61,4 3,7 6,6 6, 9, 0,9 1,0 Østfold 9,1 60,1 3, 4,6 6,7 10,8 1,0 0,9 Akershus 8,9 61,9 3,6 5,4 5,5 9,0 1,0 1,0 Oslo 10, 5,1 4,6 5,1 10,5 11,5 1,3 1, Hedmark 6,8 59,6 4,6 8,6 5,5 9, 1,0 1, Oppland 7,0 61,5 4,5 8,0 5,5 8,0 0,9 1,1 Buskerud 8,4 60,8 3,6 5,3 6, 9,9 1,0 1,0 Vestfold 7,8 61,3 3,0 4,5 6,3 11, 0,9 1,0 Telemark 7,5 6,6 3,0 4,9 6,3 9,9 0,9 1, Aust-Agder 7,4 67,,0 3,4 5,1 9,3 0,7 1,1 Vest-Agder 7,4 69,9 1,7,8 4,8 8,6 0,6 1,0 Rogaland 7,1 70,5,1 3,3 4,4 7,8 0,6 0,9 Hordaland 6, 66,0 3,3 5,6 5,4 8,6 0,7 1,0 Sogn og Fjordane 4,9 69,7 3,5 7,7 3,6 5,9 0,5 1,0 Møre og Romsdal 5,6 67, 3,4 6,7 4,8 7, 0,6 0,9 Sør-Trøndelag 6, 56,1 5,1 10,6 6,6 9,5 1,0 1,0 Nord-Trøndelag 5,1 58,7 4,7 11,6 5,1 8,5 1,0 1,0 Nordland 5,3 53,1 5,0 1,7 6,8 9,5 1,0 1,1 Troms 6,1 51,8 5,1 11,6 8,3 10,0 1,1 1,0 Finnmark 5, 47,1 5, 1,6 9,8 11,9 1,1 1,3 i Se note 1, tabell 1 Se note, tabell 1 Ukens statistikk nr 10/96 10

19 Barnestatistikk, 1 januar 1995 Tabell (forts) Barn 0-17 år etter familietype og hjemmeboende uansett alder Fylke 1 januar 1995 Mor/stefar Far/stemor Andre I alt Fylke Uten ' Med ' Uten Med Uten Med Uten Med Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent av "barn i alt" Hele landet 0,3,8 0,0 0,4 0, 0,1 18,5 81,5 Østfold 0,4,7 0,1 0,3 0, 0,1 0,4 79,6 Akershus 0,3,7 0,1 0,4 0, 0,1 19,5 80,5 Oslo 0,4,0 0,1 0,5 0,3 0, 7,3 7,7 Hedmark 0,,5 0,0 0,3 0, 0,1 18,4 81,6 Oppland 0,,5 0,0 0,3 0,3 0,1 18,4 81,6 Buskerud 0,3,7 0,0 0,4 0, 0,1 19,8 80, Vestfold 0,3 3,0 0,0 0,4 0, 0,1 18,5 81,5 Telemark 0,4,8 0,0 0,3 0, 0,1 18,3 81,7 Aust-Agder 0,3,6 0,0 0,5 0, 0,1 15,7 84,3 Vest-Agder 0,3,4 0,0 0,3 0,1 0,1 15,0 85,0 Rogaland 0,,4 0,0 0,3 0, 0,1 14,6 85,4 Hordaland 0,,5 0,0 0,3 0, 0,1 16,0 84,0 Sogn og Fjordane 0,1,4 0,0 0, 0,3 0,1 13,0 87,0 Møre og Romsdal 0,,7 0,0 0,3 0, 0;1 14,9 85,1 Sør-Trøndelag 0, 3,1 0,0 0,4 0, 0,1 19,3 80,7 Nord-Trøndelag 0, 3,3 0,0 0,3 0,3 0, 16,5 83,5 Nordland 0,3 4,3 0,0 0,4 0, 0, 18,7 81,3 Troms 0,3 3,8 0,0 0,4 0,3 0,3 1,1 78,9 Finnmark 0,4 4,3 0,0 0,5 0,3 0,3,1 77,9 Se note 1, tabell 1 Se note, tabell 1 Tabell 3 Barn 0-17 år etter forhold og hjemmeboende uansett alder 1 januar 1995 Soskenforhold Alder Barn Uten Med Hel - / barn i alt ' ' Hel- Halv- Ste- Hel-/ Hel-/ Halv-/ halv-/ i alt i alt halv- ste- ste- ste I alt Ar ei ti ' B I Se nolo 1, Inboll 1 j Se note, tabell i Uken'- %Lit -istikk nr 10/96 I I

20 Barnestatistikk, 1 januar 1995 Tabell 4 Barn 0-17 fir etter forhold og hjemmeboende sosken uansett alder Fylke 1 januar 1995 Søskenforhold Fylke Barn i alt Uten ' i alt Med i alt Hel Halv Ste Hel-/ halv Hel-/ Halv-/ ste- ste Hel-/ halv-/ ate Hele landet OstfoLd Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland HordaLand Sogn ag Fjordane More ag Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent av "barn i alt" Prosent av "barn med i alt" Hele landet 100,0 18,5 81,5 88,3 6,9 0,1 4,5 0,1 0,1 0,1 Østfold 100,0 0,4 79,6 88,0 7,7 0,1 4,0 0,1 0,1 0,1 Akershus 100,0 19,5 80,5 89,6 6,4 0,1 3,7 0,1 0,1 0,1 Oslo 100,0 7,3 7,7 89,0 7,1 0,0 3,8 0,0 0,1 0,0 Hedmark 100,0 18,4 81,6 89,5 6,3 0,1 3,9 0,1 0, 0,1 Oppland 100,0 18,4 81,6 90, 5,7 0,0 3,7 0,0 0,1 0,1 Buskerud 100,0 19,8 80, 88,9 6,9 0,1 3,9 0,1 0,1 0,1 Vestfold 100,0 18,5 81,5 87,6 7,5 0,1 4,6 0,1 0,1 0,0 Telemark 100,0 18,3 81,7 88, 6,9 0,1 4,6 0,1 0,1 0,1 Aust-Agder 100,0 15,7 84,3 89,9 5,7 0,0 4,0 0,1 0,1 0,1 Vest-Agder 100,0 15,0 85,0 90,4 5, 0,0 4,1 0,1 0,1 0,1 Rogaland 100,0 14,6 85,4 90,8 5,0 0,1 3,9 0,1 0,1 0,1 Hordaland 100,0 16,0 84,0 89,7 5,9 0,0 4, 0,0 0,1 0,1 Sogn og Fjordane 100,0 13,0 87,0 91, 4,4 0,0 4,3 0,0 0,1 0,1 More og Romsdal 100,0 14,9 85,1 89,0 6,0 0,0 4,8 0,0 0,1 0,1 Sør-Trøndelag 100,0 19,3 80,7 86,7 8, 0,1 4,9 0,0 0,1 0,1 Nord-Trøndelag 100,0 16,5 83,5 87,0 7,3 0,0 5,4 0,0 0, 0,1 Nordland 100,0 18,7 81,3 8,0 10, 0,1 7,4 0,1 0, 0,1 Troms 100,0 1,1 78,9 8,3 10,8 0,0 6,5 0,1 0, 0,1 Finnmark 100,0,1 77,9 77,9 13,3 0,1 8,4 0,1 0, 0, Se note 1, tabell 1 Se note, tabell 1 Tabell 5 Barn 0-17 al* etter tallet på hjemmeboende seisken i uansett alder t januar 1995 Alder barn I alt Antall I alt år " If 3 4,, , " i, i, " " " " " " " " Se note, tabell 1 Ukens statistikk nr 10/96 1