Sysselsetting viktigst Sysselsetting er den oppgaven flest nordmenn vil at myndighetene skal prioritere, side 3

Transkript

1 Sysselsetting viktigst Sysselsetting er den oppgaven flest nordmenn vil at myndighetene skal prioritere, side 3 Lav befolkningsvekst I hele Europa er befolkningsveksten svært lav, side 4 og 5 Økt bilimport I oktober ble det importert nesten flere biler enn måneden før, side 7 Ny oljerekord Indeksen for utvinning av råolje og naturgass steg med 14,6 prosent fra oktober i fjor til samme måned i år, side 8 Privat konsum øker Privat konsum kan øke med over 3 prosent i 1994, side 9

2 Ukens statistikk Innhold nr. 49/93 Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Anne-Sissel Tekst Tabell Skanvik (red.), Jan Erik Kristiansen, Tom L. Andersen Ny statistikk: side: side: (økonomiske nøkkeltall). Redigering: Kirsten Aanerud, Elna Fossen, Elin Berntzen. Grafikk og tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Godnes, Ins Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, våren Stenseng, Audhild Overby. Design: Enzo Finger Månedlig elektrisitetsstatistikk, oktober Design. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. Ar: kr Kontrollerte slakt, kv ,-. Enkeltnr.: kr 35,-. ISSN Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/ Byggekostnadsindeks, boliger, november Statistisk sentralbyrå. Utenrikshandelen med varer, oktober Nasjonalregnskap, 3. kv Produksjonsindeksen, oktober Annet stoff: "Sysselsetting og helse viktigst" 3 Svært lav befolkningsvekst i Europa 4-5 Sterk vekst i privat konsum i 3. kvartal 9 15 Økonomiske nøkkeltall Publikasjoner Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og resultater fra forskningsvirksomheten i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. Norges offisielle statistikk formidler statistikk hovedsakelig i form av tabeller. I denne serien inngår også Statistisk årbok og Historisk statistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser er tidsskrifter som bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer "populære" analyser, som retter seg mot en storre leserkrets. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter utgis i tilknytning til de enkelte statistikkområdene eller aktuelle prosjekter og oppdrag. Bestilling av publikasjoner: For abonnement, samt kjøp av enkeltpublikasjoner: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo. Telefon: Telefax: Nye publikasjoner Byggearealstatistikk, 3. kvartal 1993 Publikasjonen inneholder detaljerte opplysninger om den løpende byggevirksomheten på fylkes- og kommunenivå. Det gis opplysninger om godkjente, igangsatte og fullførte bygg fordelt etter bygningstype og næringsvirksomhet. Andre viktige kjennemerker er bruksareal, antall rom, materialbruk, oppvarmingskilde mv. Årsabonnement koster kr 250 (Norges offisielle statistikk C 112, 53 sider, kr 65, ISBN ) Holdninger til norsk utviklingshjelp 1993 I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse av folks holdninger til norsk utviklingshjelp. Det er blant annet spurt om synet på u-hjelpens størrelse, økonomisk vekst i u-landene og synet på bunden bistand (Odd Frank Vaage: Rapporter 93/27, 41 sider, kr 75, ISBN ) Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Mdlergt. 17, Postboks 8134 Dep., 0033 Oslo. Telefon: Telefax: Alle publikasjoner finnes i Statistisk sentralbyrås bibliotek. Telefon: /43. Telefax: DATA er Statistisk sentralbyrås elektroniske tjeneste med to hoveddatabaser for formidling; Regionalstatistisk database og Tidsseriedatabasen som er under utvikling. I tillegg finnes en on-line-tjeneste og diskett- og CD-ROM-produkter. Mer informasjon: Marta Prerovska, Telefon: Telefax: Ukens statistikk nr. 49/93

3 "Sysselsetting og helse viktigst" Blant ni forskjellige oppgaver er det sysselsetting og arbeidsledighet flest nordmenn mener at statlige myndigheter bor prioritere høyest. Utviklingshjelp og mottak av flyktninger kommer sist, sammen med forsvarspolitikk, viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå. Helse- og sosialpolitikk har også høy prioritet, viser undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå har utført for NORAD. Sammenlignet med viktige nasjonale oppgaver får ikke u- hjelp særlig stor oppslutning. Uansett kjønn, alder, yrkesstatus og bosted er det sysselsetting og arbeidsledighet befolkningen vil prioritere. Ikke yrkesaktive prioriterer denne oppgaven høyest av alle grupper i befolkningen. Når det gjelder helse- og sosialpolitikk er forskjellene noe større, blant annet prioriterer kvinner denne oppgaven høyere enn menn. De unge, skoleelever og studenter er minst opptatt av helsepolitikk. Natur- og miljøvern kommer på tredjeplass på prioriteringslisten. De største forskjellene kommer til syne når befolkningen deles inn i grupper etter politisk tilhørighet. De som vil stemme Sosialistisk Venstreparti, Venstre eller Kristelig Folkeparti er mest opptatt av miljø- vern. Høyrevelgerne prioriterer denne oppgaven lavere enn de andre. Også Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Fremskrittspartiets velgere gir miljøvern lavere prioritet enn gjennomsnittet i befolkningen. Utviklingshjelp Utviklingshjelp blir rangert høyest av de unge, skoleelever/studenter og folk med høyere utdanning. Forskjellene mellom ulike grupper er imidlertid små. De som støtter Kris-. telig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti gir u-hjelp noe høyere rangering enn de andre. Det samme gjør de som har vært i u- land eller kjenner noen fra disse landene. Holdninger til norsk utviklingshjelp, Odd Frank Vaage: Rapporter Holdningene til norsk utviklingshjelp er omtalt i Ukens statistikk nr. 22, Mer informasjon: Odd Frank Vaage, tlf e studerte i vårsemesteret Det samlede studenttallet ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene sakte med om lag 6 prosent fra fjorårets vårsemester til i år. Våren 1993 studerte personer ved disse lærestedene. Sterkest vekst i studenttallet hadde den allmennvitenskapelige høgskolen i Trondheim. Her var det regi-. strert studenter vårsemesteret Det er en økning på 17 prosent i forhold til året før. Økning ved alle lærestedene Veksten i studenttallet varierer mye mellom de forskjellige lærestedene. Ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen økte studenttallet med 4 prosent. Universitetet i Tromsø hadde en økning på 11 prosent. Norges Landbrukshøgskole hadde nesten studenter våren 1993, en vekst på 13 prosent fra vårsemesteret Ved Norges tekniske høgskole og Norges Handelshøyskole steg tallet på studenter svært lite. Ingen læresteder hadde nedgang i studenttallet ennom a gering av hvilke oppgaver statlige myndigheter bo ioritere. Skala fra i (høyest prioritet) til 9 (lavest prioritet) Utviklings- Forsvars- Mottak av hjelp og sikker- flyktninger hetspol. og asylsøkere Sysselsetting og arb.- ledighet Helse- og Natur- og sosial- miljøvern politikk Distriktsutbygging Kriminalpolitikk Internasjonalt fredsarbeid Andelen menn Det er liten endring i andelen menn ved de ulike universiteter og vitenskapelige høgskoler. Vårsemesteret 1993 var 48 prosent av studentene menn, samme prosentandel som året før. Norges tekniske høgskole og Norges Handelshøyskole har den høyeste andelen mannlige studenter, mens Den allmennvitenskapelige høgskolen i Trondheim og Norges veterinærhøgskole har høyest kvinneandel. Ny sta istikk Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, våren Statistikken utgis to ganger i året i Ukens statistikk. Mer informasjon: Tor Jørgensen, tlf , Aud Melgaard Holoien, tlf Vedleggstabeller side: 2. Ukens statistikk nr. 49/93 3

4 Swat lav befolkningsvekst î Europa I forhold til resten av Europa har Norge høy fruktbarhet, høy levealder og svært lav ekteskapshyppighet. Nye familieformer er blitt svært vanlig i Norden, uten at dette har ført til lavere fruktbarhet enn i resten av Europa - snarere tvert imot. Tidligere Øst-Tyskland har den aller laveste fødseishyppigheten. I hele Europa er befolkningsveksten svært lav, skriver Statistisk sentralbyrås forskningssjef Lars Østby i denne artikkelen. Østby er Norges medlem i Europarådets befolkningskomité. Veksttakt [fotketallet:.europa, 1991.eller Prosent Befolkningsveksten er meget lav i hele Europa. I Europarådsregionen (520 mill. innbyggere) var den 0,3 prosent i Noen få land i tidligere Ost-Europa hadde nedgang, ellers var veksten i alle de større landene (over 1 mill. innbyggere) mellom 0 og 1 prosent. Unntaket er Tyrkia, som hadde 3/4 av hele regionens tilvekst (se kart). Forskjellene var større på og tallet. Russlands tilvekst (0,5 prosent) var i 1991 den laveste siden EOS-regionen (EF + EFTA uten Sveits), som tidligere hadde lavest fødselsoverskudd, har hatt et stabilt fødselsoverskudd på tallet, og en økende innvandring. Flytting over landegrensene betyr stadig mer for mange lands befolkningsutvikling. Mest dramatisk er dette i tidligere Jugoslavia, hvor millioner er på flukt. De største strømmene går til Tyskland, selv om antallet er sunket noe siden Nye regler for behandling av asylsøknader vil bringe tallene videre ned i Nederland, Sveits, Sverige og Østerrike tar også imot relativt mange på vandring. Norge har den senere tid tatt imot et betydelig antall på flukt fra krigen på Balkan. Med unntak av bosniske krigsflyktninger har innvandringen til Norge, særlig av asylsøkere og flyktninger, lenge vært synkende. Av de nesten asyls0- kere som er kommet hit i januaroktober 1993, er det bare fra land utenfor det tidligere Jugoslavia, det laveste siden Den samlede nettoinnvandringen til Norge utgjorde 0,24 prosent av folketallet i 1992, og ligger foreløpig i 1993 noe over dette nivå. Dette er i norsk målestokk relativt høyt, og nær gjennomsnittsnivået for de vesteuropeiske landene. Aldersstrukturen blir gradvis mer og mer lik over hele Europa, igjen med Tyrkia som det viktige unntaket. Andelen barn er her den dobbelte av det som er vanlig i Vest-Europa, 35 prosent mot prosent. I Norge er 19 prosent av befolkningen under 15 år, noe som er blant det høyeste i Vest-Europa. Over hele Europa synker andelen barn i befolkningen, mens andelen gamle øker. Norge har fortsatt den nest høyeste andel over 65 år, men vi vil i løpet av de neste 15 årene komme ned under det vesteuropeiske gjennomsnittet. ' Brukt 1992-tall der de foreligger Nedgang Vekstprosent 0,*0,29 0,30-0,59 ri 0,60 og stone Tall finnes Ekteskapet må vike Ekteskapet er på vikende front over hele Europa. Med dagens ekteskapshyppighet, kommer bare 50 prosent av befolkningen i Norden til å gifte seg før de fyller 50 år. Norden ligger sammen med Baltikum og Storbritannia på topp også når det gjelder skilsmisser. Dagens skilsmissemonster viser at 40 prosent eller mer av ekteskapene kommer til å bli oppløst. Ekteskapshyppigheten har i de siste årene sunket mest i landene som tilhørte Warszawapakten, særlig i tidligere Ost-Tyskland. Her sank ekteskapshyppigheten i 1992 til langt under halvparten av tallet fra De andre landene, selv det dypt katolske Polen, kommer også ned mot det nivået vi kjenner fra Nord- og Vest-Europa. Den lave ekteskapshyppigheten henger sammen med at samboerfor- 4 Ukens statistikk nr. 49/93

5 hold er blitt stadig vanligere, særlig i Norden og Vest-Europa. Ost-Europas sterke nedgang må vi trolig finne andre forklaringer på. Lav fruktbarhet i Ost-Tyskland Fødselshyppigheten har sunket sterkt i Ost-Europa siden Igjen er tidligere Øst-Tyskland det mest ekstreme. Der tilsvarer fødselshyppigheten i ,83 barn pr. kvinne, en halvering siden Etter det vi vet, har det aldri vært så lav fruktbarhet i fredstid. De laveste tall som noen gang er registrert for noe land, er 1,23 barn pr. kvinne for Spania og 1,25 for Italia, begge i Øst-Tysklands sterke nedgang i fødselstallet startet eksakt 9 måneder etter murens fall, og stoppet forst 9 måneder etter gjenforeningen. Også i de andre statene som nå har gått fra kommunisme til markedsøkonomi, har fødselstallet sunket, men ikke noe sted så dramatisk som i Ost-Tyskland. I Russland tilsvarer fruktbarheten nå om lag 1,5 barn pr. kvinne, akkurat på det vesteuropeiske gjennomsnittet. Den forverringen av sosiale og økonomiske forhold som Ost-Europa har gjennomgått etter 1989, kan neppe alene forklare denne nedgangen. Bortfall av de politiske tiltakene som i en årrekke har vært brukt for å holde fødselstallet oppe, har nok også hatt mye å si. Av de større europeiske landene er det fortsatt Sverige sammen med Irland som har høyest fruktbarhet, Albania og Tyrkia holdt utenfor. Norge med 1,88 barn pr. kvinne er med blant de landene som har høyest fruktbarhet, og vi ligger sammen med resten av Norden noe over nivået fra 10 år tilbake. Fruktbarhetsøkningen i Sverige har vært sterkere og av lengre varighet enn i Norge. Dette blir ofte forklart med at svenskene har lagt forholdene bedre til rette for å kombinere barn og yrkesdeltaking. Med unntak av Middelhavslandene og de mest katolske landene i øst, er det en økende andel av fødslene som skjer utenfor ekteskap. Irland er nå oppe på den andelen som Norge hadde for 10 år siden (knapt 20 prosent). Andelen i Sverige, Danmark og Norge er mellom 40 og 50 prosent, og øker fortsatt. Dødelighet Utviklingen i dødelighet har vært mest negativ i de landene som på forhånd hadde den laveste levealder. Forventet levealder ved fødselen er om lag år for menn og 75 år for kvinner i mange østeuropeiske land, og dødeligheten har vært stigende i perioder i etterkrigstiden. Etter det vi kjenner til, er det ingen industrialiserte land som i de senere år har hatt så sterk oppgang E i dødeligheten som den landene i det tidligere Ost-Europa har nå. For øyeblikket gjelder det trolig bl. a. Russland, Hviterussland, Moldova, Ukraina og Polen. Norges levealder på 74,2 år for menn og 80,3 for kvinner i 1992 er igjen blant de høyeste i Europa. Vi hadde stagnasjon i levealderen mellom 1980 og 1987, men den har økt betydelig fra slutten av 1980-tallet. Fortsatt er det litt igjen til det nivået som Japan, og også Island og Sverige har (se kart). Dødelighetsnedgangen har vært sterk ved Middelhavet, og kvinnene her (Spania, Frankrike, Italia) har like lang levealder som i Norge. Også når det gjelder spedbarnsdødelighet er det store forskjeller i Europa, fra Norden hvor færre enn 6 av nyfødte barn dør i løpet av første leveår, til pr i tidligere Ost-Europa. Her er Romania aller dårligst stilt, med 23,3 pr i Det har også for spedbarnsdødeligheten vært en oppgang etter jernteppets fall Ago ' Brukt 1992-tall der de foreligger Ukens statistikk nr. 49/93 5

6 4co , Hoy elektrisitetsproduksjon i oktober Elektrisitetsproduksjonen var GWh (millioner kwh) i oktober. Sammenlignet med oktober 1992 er dette en økning på 1,6 prosent. Hittil i år er det produsert GWh, noe som ikke avviker vesentlig fra tilsvarende periode i fjor. Det har imidlertid vært betydelige regionale endringer i elektrisitetsproduksjonen hittil i år. Blant fylkene med høy produksjon (over GWh i året) har økningen vært størst i Telemark, Vest-Agder og Rogaland med hhv. 22,2, 16,6 og 7,2 prosent. Nordland, Hordaland og Sogn og Fjordane har hittil i år hatt en nedgang i elektrisitetsproduksjonen med hhv. 12,5, 10,9 og 5,7 prosent sammenlignet med samme periode i De siste 12 månedene har elektrisitetsproduksjonen på lands- basis vært GWh, noe som er 2,1 prosent høyere enn foregående 12-månedersperiode. Bruttoforbruket av elektrisk kraft var i oktober GWh, en økning med 1,1 prosent sammenlignet med oktober De siste 12 månedene har forbruket vært GWh, noe som er 2,4 prosent mer enn i foregående 12-månedersperiode. Forbruket i kraftintensiv industri økte i oktober med 1 prosent fra oktober Det var særlig forbruket av elektrisitet til produksjon av jern, stål og ferrolegeringer som steg. Dette forbruket var i oktober 19,2 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Forbruket til produksjon av kjemiske råvarer var 16,4 prosent lavere enn tilsvarende måned i fjor. Hittil i år har elektrisitetsforbruket til slik produksjon sunket med 18,3 prosent sammenlignet med samme periode foregående år. Kraftutvekslingen med utlandet viste for oktober 1993 et eksportoverskudd på 759 GWh mot 706 GWh i oktober Eksportoverskuddet de siste 12 månedene har vært GWh mot GWh i foregående 12-månedersperiode. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Månedlig elektrisitetsstatistikk, oktober Statistikken gis ut hver måned i Ukens statistikk. Den er også tilgjengelig i SSB-DATA og Statistisk månedshefte. Mer informasjon: Einar Hoffart, tlf Vedleggstabell side: tonn kjed kontrollert Dei tre første kvartala i år vart det kontrollert tonn kjøt. Dette er ein auke på vel tonn eller om lag 2 prosent samanlikna med rekordåret Prosentvis har slakt av kalv og sau auka mest. Slakt av kalv har auka med knapt 600 tonn, eller 55 prosent, til tonn. Kalveslakt utgjer om lag 1 prosent av alt kontrollert slakt. Slakt av sau har auka med tonn, eller 25 prosent, til tonn. Saueslakt utgjer knapt 8 prosent av alt kontrollert slakt. For dei andre kjøtslaga er det små endringar sidan same periode i fjor. Tonn slakt av ulike husdyrslag kv. 1990, 1991, 1992 og 1993 Tonn Svin Storfe Fjørfe Sau 1990 EI 1991 M 1992 Cji 1993 Ofl* 40 Anna Auken i kontrollerte kalveslakt kom i 1. kvartal (300 tonn) og i 2. kvartal (250 tonn). Auken heng saman med å tilfredsstille etterspurnaden etter kalvekjøt, samstundes som ein prøver å redusere produksjonen av anna storfekjøt. For sau syner tala at mengda av kontrollert slakt har auka både 1. og 3. kvartal, høvesvis med 700 tonn og tonn. I 2. kvartal vart det kontrollert 300 tonn mindre sau enn i 2. kvartal Av dei andre kjøtslaga vart det kontrollert tonn svin, tonn fjørfe, tonn kvige/okse og tonn ku. Mest kjøt kom frå Rogaland der tonn eller om lag 15 prosent av alt kjøt vart kontrollert. I Nord- Trøndelag vart det kontrollert i underkant av tonn. Minst kjøt vart kontrollert i Finnmark og Vest- Agder - om lag tonn i kvart av fylka. Kontrollerte slakt, kv Månadsstatistikk over offentleg kjøtkontroll. Statistikken kjem ut kvar månad i SSB-DATA, kvart kvartal i Ukens statistikk og årleg i Noregs offisielle statistikk (NOS) Jordbruksstatistikk. Meir informasjon: Jardbjørg Andreassen, tlf Vedleggstabellar side: 3-4. Byggekostnadsindeks, boliger, nov Byggekostnadsindeksen for enebolig steg med 0,1 prosent fra oktober til november Materialkostnadene steg med 0,1 prosent for enebolig og rekkehus, mens boligblokk steg med 0,2 prosent. Fra 15. november 1992 til 15. november 1993 steg totale byggekostnader for enebolig med 0,3 prosent, for rekkehus steg indeksen med 0,5 prosent og for boligblokk med 0,7 prosent. By0gtkötteiàdtitidékik:1978A1001L Nov. Okt nov Endring i prosent Nov nov Enebolig av tre Total 224,9 0,1 0,3 228,1 0,1 0,7 Rekkehus av tre Total 229,9 0,1 0,5 236,4 0,1 0,7 Boligblokk Total 232,0 0,1 0,7 241,7 0,2 1,0 Ny statistikk Byggekostnadsindeks, boliger, november Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk og månedsheftet Bygginfo. Tilgjengelig i SSB-DATA. Mer informasjon: Anne Helgesen, tlf , Åse Wilhelmsen, tlf Vedleggstabell side: 9. 6 Ukens statistikk nr. 49/93

7 Likens statistikk 9. desember 1993 Vedleggstabeller Emne Tabell Side 23 Utdanningsstatistikk. Studenter ved univ. og vitenskapelige heogsk., våren 1993 Studenter ved universitetene etter kjønn og lærested. Vårsemesteret Studenter ved universitetene etter kjønn og fagfelt. Vårsemesteret Kontrollerte slakt, kv Offentleg kjøtkontroll. Forstegongskontrollerte godkjende slakt...1" Tal dyr Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. Tonn Månedlig elektrisitetsstatistikk, oktober 1993 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall. Nov okt Produksjonsindeksen, oktober 1993 Produksjonsindeks. 1990=100. Månedstall og endring fra foregående måned. Sesongjustert. Juli-okt Produksjonsindeks. 1990=100. Periodetall og endring fra foregående periode. Sesongjustert. Nov okt Produksjonsindeks. 1990=100. Månedstall ogendring fra tilsvarende måned siste år. Aug okt Produksjonsindeks. 1990=100. Periodetall og endring fra foregående periode. Mai 1992-okt Produksjonsindeks. 1990=100. Jan okt Byggekostnadsindeks, boliger, november 1993 Byggekostnadsindeks for boliger (1978=100). Nov.1992-nov Utenrikshandelen med varer, oktober 1993 Innførselen av varer i oktober og januar-oktober 1992 og Mill. kr 10 Utførselen av varer i oktober og januar-oktober 1992 og Mill. kr 11 Samhandelen med land og landområder. Tradisjonelle varer. Januar-oktober 1992 og Mill. kr 12 Innførsel og utførsel av skip og oljeplattformer fordelt på land. Januar-oktober 1992 og Mill. kr 13 Utforsel av råolje og naturgass fordelt på land. Januar-oktober 1992 og Mill. kr Nasjonalregnskap, 3. kv Prisindekser for makroøkonomiske hovedstørrelser. 4. kv kv Utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring 1991-priser. 1. kv kv Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Mill. kr. 1. kv kv Bruttoproduksjon, vareinnsats og bruttonasjonalprodukt. Løpende priser. Mill. kr. 1. kv kv Produksjon og inntekt. Løpende priser. Mill. kr. 1. kv kv

8 Utdanningsstatistikk. Studenter ved univ. og vitenskapelige hogsk., våren 1993 Tabell 1. Studenter ved universitetene etter kjønn og!wrested. Vårsemesteret Lærested I alt Menn Kvinner I alt Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen.. Universitetet i Trondheim. Den allmennvitenskapelige høgskolen Norges tekniske høgskole Det medisinske fakultetet * Universitetet i Troms0.. Av dette: Norges fiskerihøgskole.. Norges Handelshøyskole... Norges Landbrukshøgskole Menighetsfakultetet Norges veterinærhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole ' ' Tallet er om lag 900 for lavt på grunn av manglende rapportering fra Universitetet i Troms0, og fordi studentene ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo ikke er medregnet 2 Om lag 300 studenter ved Institutt for spesialpedagogikk er ikke medregnet. Tallet er om lag 600 for lavt på grunn av manglende rapportering fra Universitetet i Troms0. Tabell 2. Studenter ved universitetene etter kjønn og fagfelt. Vårsemesteret Fagfelt I alt Menn Kvinner I alt ' Humaniora og estetikk Undervisning Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk Helsevern Jordbruk, skogbruk og fiske Uspesifisert fagfelt Se note 1 tabell 1. 2

9 Kontrollerte slakt, kv Tabell 1. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt kvartal. Tal dyr Ar Fylke Hest Ku Kvige/ okse Kalv Sau Geit Svin Fjørfe Rein * " Østfold Akershus og Oslo. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. More og Romsdal.. Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark

10 Kontrollerte slakt, kv Tabell 2. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt kvartal. Tonn P År I Kvige/ Anna alt Hest Ku Kalv Sau Svin Fjorfe Fylke okse kjøt * * Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

11 Månedlig elektrisitetsstatistikk, oktober 1993 Tabell 1. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Januar-oktober Oktober Nov t.o.m. okt Nov t.o.m. okt Endring i prosent Endring i prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Total produksjon , , Vannkraft , , Varmekraft , , Import , , Eksport , , = Brutto forbruk innenlands , , Forbruk 1) i kraftintensiv industri 2) , , Prod. av kjemiske råvarer , , Prod. av jern, stål og ferrolegeringer ' 0, , Prod. av aluminium og andre metaller , , Målt hos mottakeren. 2 Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler. 5

12 Produksjonsindeksen, oktober 1993 Tabell 1. Produksjonsindeks i. 1990=100. Månedstall og endring fra foregående måned. Sesongjustert 1993 Endring i prosent J-u1.93- Aug.93- Sep.93- August September Oktober aug. 93 sep. 93 okt. 93 Oljeutvinning og bergverksdrift, industri og kraftforsyning ,5 114,9 117,9-0,8-1,4 2,6 Oljeutvinning og bergverksdrift 141,9 135,0 142,9 1,9-4,9 5,9 Industri 102,3 102,1 102,6-3,4-0,2 0,5 Kraftforsyning 96,7 103,0 102,5 0,5 6,5-0,5 Etter konkurransetype: Skjermet industri 101,9 101,2 104,3-6,2-0,7 3,1 Utekonkurrerende industri og bergverksdrift 101,3 104,2 100,9 2,4 2,9-3,2 Hjemmekonkurrerende industri 102,3 101,7 102,2-4,4-0,6 0,5 1) Bearbeidingsverdi til faktorpris. Tabell 2. Produksjonsindeks i. 1990=100. Periodetall og endring fra foregående periode. Sesongjustert 3 måneders gjennomsnitt Endring i prosent Feb. 93- Mai. 93- Aug. 93- apr. 93 jul. 93 okt. 93 Nov.92- jan.93- Feb.- apr.93 Feb.- apr.93- Mai.- jul.93 Mai.- jul.93- Aug.- okt.93 Oljeutvinning og bergverksdrift, industri og kraftforsyning ,4 111,8 116,4 0,6 2,2 4,1 Oljeutvinning og bergverksdrift 125,1 128,6 139,9 2,5 2,8 8,8 Industri 100,6 102,7 102,3 0,0 2,1-0,4 Kraftforsyning 94,9 95,6 100,7-2,2 0,7 5,3 Etter konkurransetype: Skjermet industri 102,2 103,1 102,5-1,4 0,9-0,6 Utekonlcurrerende industri og bergverksdrift 100,6 100,0 102,1 2,0-0,6 2,1 Hjemmekonkurrerende industri 99,6 103,4 102,1-0,2 3,8-1,3 1) Bearbeidingsverdi til faktorpris, 6

13 Produksjonsindeksen, oktober 1993 Tabell 3. Produksjonsindeks 1 i =100. Månedstall og endring fra tilsvarende måned siste år Endring i prosent Aug.92- Sep.92- Okt.92- August September Oktober August September Oktober aug. 93 sep. 93 okt. 93 Oljeutvinning og bergverksdrift, industri og kraftforsyning 107,3 110,4 114,4 111,0 115,9 122,9 3,4 5,0 7,4 Oljeutvinning og bergverksdrift 118,7 119,4 126,7 127,8 128,5 144,7 7,7 7,6 14,2 Industri 104,6 108,9 107,9 106,1 111,2 110,7 1,4 2,1 2,6 Kraftforsyning 82,1 90,8 102,4 78,7 93,7 103,8-4,1 3,2 1,4 Etter konkurransetype: Skjermet industri, 102,2 110,8 108,3 102,7 110,9 110,4 0,5 0,1 1,9 Utekonkurrerende industri og bergverksdrift 99,2 100,4 96,3 102,9 105,9 101,2 3,7 5,5 5,1 Hjemmekonlcurrerencie industri 108,1 111,7 112,6 108,9 113,7 114,5 0,7 1,8 1,7 1) Bearbeidingsverdi til faktorpris. 2) Omregnet til standardmåned. Tabell 4. Produksjonsindeks 1 i =100. Periodetall og endring fra foregående periode 3 månedersperioder Hittil i år Endring i pst. fra Januar-oktober Mai.92- Aug.92- Mai.93- Aug.93- tilsv. kvartal Endring i jul. 92 okt. 92 jul. 93 okt. 93 siste år pst. Oljeutvinning og bergverksdrift, industri og kraftforsyning 100,8 110,7 103,1 116,6 5,3 107,8 111,0 3,0 Oljeutvinning og bergverksdrift 118,0 121,6 125,1 133,7 10,0 121,7 128,4 5,5 Industri 91,8 107,1 92,7 109,3 2,1 99,9 101,5 1,6 Kraftforsyning 79,1 91,8 78,1 92,1 0,3 94,1 94,3 0,2 Etter konkurransetype: Skjermet industri 99,4 107,1 96,9 108,0 0,8 102,5 102,1-0,4 Utekonkurrerende industri og bergverksdrift 93,7 98,6 97,1 103,3 4,8 97,3 100,9 3,7 Hjemmekonkurrerende industri 86,9 110,8 88,7 112,4 1,4 99,6 101,4 1,8 1) Bearbeidingsverdi til faktorpris. 2) Omregnet til standardmåned. 7

14 Produksjonsindeksen, oktober 1993 Tabell 5. Produksjonsindeks u. 1990=100 Næring, næringsområde og næringshovedgruppe Januar-oktober Aug. - okt Oktober , 3, 41 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 107,8 111,0 110,7 116,6 114,4 122,9 2 OLJEUTVINNING OG BERGVERKS- DRIFT 121,7 128,4 121,6 133,7 126,7 144,7 21 Bryting av kull 116,9 85,2 72,3 66,4 135,2 104,4 22 Utvinning av råolje og naturgass 122,4 129,4 122,1 134,6 127,4 146,0 23 Bryting og utvinning av malm 84,1 74,3 85,9 69,6 84,4 66,2 29 Bergverksdrift ellers 103,6 110,2 118,0 123,0 109,3 121,6 3 INDUSTRI 99,9 101,5 107,1 109,3 107,9 110,7 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 104,2 103,6 107,7 108,5 109,7 111, Produksjon av næringsmidler 105,3 105,1 110,5 111,6 112,9 115,8 313 Produksjon av drikkevarer 98,1 95,2 88,2 88,4 86,1 83,1 314 Produksjon av tobakksvarer 98,6 93,1 103,8 102,0 113,3 101,8 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, leer- og lærvarer 97,2 93,1 108,9 107,0 114,4 116,0 321 Produksjon av tekstilvarer 96,5 92,1 108,4 107,1 117,2 117,9 322 Produksjon av klær, unntatt skotøy 97,2 92,2 107,1 102,4 101,4 104,8 323 Produksjon av lær, lær- og skinnvarer ,3 112,0 124,7 120,4 140,4 132,5 324 Produksjon av skotøy 91,8 88,9 105,8 109,8 101,9 120,2 33 Produksjon av trevarer 91,5 89,0 104,5 104,1 105,6 105,3 331 Produksjon av trevarer, unntatt møbler og innredninger 91,3 91,3 105,8 108,0 105,5 106,8 332 Produksjon av møbler og innredninger... 91,8 84,0 100,5 95,4 105,4 102,0 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 99,0 100,8 104,3 107,5 103,2 109,8 341 Treforedling 97,4 103,6 100,8 108,5 97,7 112,0 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 99,9 99,7 106,1 107,1 106,1 108,9 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 93,6 98,4 97,5 101,4 94,3 98,4 351 Preduksjon av kjemiske råvarer 90,4 99,6 85,2 96,0 75,8 87,9 352 Produksjon av kjemisk-tekniske produkter. 100,8 100,7 115,6 113, , Raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter 103,5 103,7 113,0 102, ,4 355 Produksjon og reparasjon av gummiprodukter. 48,9 46,7 52,6 53,450,6 52,4 356 Produksjon av plastvarer 94,2 100,8 104,5 111, ,9 36 Produksjorvav mineralske produkter 91,9 90,7 108,1 101,6107,8 102, Produksjon av keramiske produkter, glass og glassvarer 96,4 90,0 108,8 104, ,6 369 Produksjon av mineralske produkter ellers 90,6 90,8 107,6 100, ,0 37 Produksjon av metaller 99,7 99,3 102,2 105, ,8 371 Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer. 100,2 96,7 107,6 107, ,3 372 Produksjon av ikke-jernholdige metaller... 99,2 100,3 99,6 104, ,9 38 Produksjon av verkstedprodukter 103,4 106,5 113,1 116, ,7 381 Produksjon av metaller 100,1 104,2 109,6 112,8 110,3 114,2 382 Produksjon av maskiner 108,3 113,1 116,4 119,6 116,2 120,0 383 Produksjon av elektriske apparater og materiell 94,4 101,2 110,7 122,7 117,3 128,0 384 Produksjon av transportmidler 105,7 101,5 113,3 106,9 115,8 107,4 385 Produksjon av tekniske og vitenskaplige instrumenter, fotoartikler og optiske artikler 104,5 109,8 108,0 112,8 112,6 121,1 39 Industriproduksjon ellers 102,2 113,0 120,1 134,5 122,6 140,1 41 KRAFTFORSYNING 94,1 94,3 91,8 92,1 102,4 103,8 1) Bearbeidingsverdi til faktorpris. 2) Omregnet til standardmåned. 8

15 Byggekostnadsindeks, boliger, november 1993 Tabell 1. Byggekostnadsindeks for boliger (1978=100) Vekt Nov. Des. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Enebolig av tre A - Total (A=B+C) 100,0 224,2 224,2 223,0 223,6 223,8 224,2 224,2 224,2 224,2 224,2 224,4 224,7 224,9 100,0 226,6 226,6 227,1 227,7 227,9 227,5 227,5 227,3 227,3 227,3 227,5 227,9 228,1 B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt 25,5 216,4 216,4 215,0 216,0 216,2 217,3 217,5 217,5 217,5 217,5 217,3 217,5 217,5 19,4 222,0 221,8 222,0 223,8 224,2 224,2 224,6 224,6 224,4 224,2 224,2 224,4 224,4 C - Byggearbeid, unntatt stein-, jord- og sementarbeid i alt Cl Tomring og snekring i alt C2 - Maling, tapetsering og legging av gulvbelegg i alt C3 - Rorleggerarbeid i alt C4 - Elektrikerarbeid i alt Rekkehus av tre A - Total (A=B+C) 74,5 226,8 226,8 225,6 226,0 226,2 226,4 226,4 226,4 226,4 226,4 226,6 226,8 227,1 80,6 227,7 227,4 227,9 228,3 228,5 227,9 227,7 227,7 227,7 227,7 227,9 228,5 228,7 52,3 215,5 215,3 214,1 214,3 214,1 214,3 214,1 214,1 214,1 214,1 214,5 214,7 214,7 60,3 212,4 212,4 212,0 212,2 212,2 211,4 211,2 211,0 211,0 211,2 211,4 211,8 212,0 7,1 226,4 226,7 223,4 223,4 224,0 224,3 224,5 224,5 224,3 224,3 224,0 224,3 224,0 5,8 232,0 232,2 230,0 230,0 231,1 229,3 229,5 229,5 229,3 229,3 229,1 229,1 229,1 7,4 267,1 267,1 267,3 268,8 269,5 270,2 270,2 270,7 270,7 270,7 271,0 271,2 271,9 8,0 280,7 280,7 283,2 285,4 286,4 285,9 286,2 286,7 286,7 286,9 287,2 287,7 288,7 4,9 312,7 312,7 316,1 316,7 319,3 322,1 321,8 321,8 321,8 321,0 321,2 323,5 323,8 4,5 359,1 359,1 370,0 370,6 375,7 378,3 377,9 377,9 377,9 376,3 376,7 381,1 381,8 100,0 228,8 228,8 227,7 228,1 228,4 229,4 229,2 229,4 229,4 229,4 229,4 229,7 229,9 100,0 234,7 234,7 234,9 235,6 236,0 235,8 235,6 235,6 235,6 235,6 235,8 236,2 236,4 B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt 29,1 220,6 220,8 220,2 220,8 221,0 222,1 221,9 221,9 222,1 222,1 222,1 222,1 222,1 18,3 227,5 227,2 227,5 228,1 228,1 228,1 227,9 227,7 227,7 227,7 227,7 227,7 227,9 C - Byggearbeid, unntatt stein-, jord- og sementarbeid i alt Cl - Tømring og snekring i alt C2 - Maling, tapetsering og legging av gulvbelegg i alt C3 - Ref rleggerarbeid i alt C4 - Elektrikerarbeid i alt Boligblokk A - Total (A=B+C) B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt. C - Byggearbeid, unntatt stein-, jord- og sementarbeid i alt Cl - Tomring og snekring i alt 02 - Maling, tapetsering og legging av gulvbelegg i alt C3 - Rorleggerarbeid i alt C4 - Elektrikerarbeid i alt 70,9 232,2 232,2 230,9 231,1 231,5 232,4 232,4 232,4 232,4 232,4 232,4 232,8 233,0 81,7 236,2 236,2 236,6 237,0 237,7 237,3 237,3 237,3 237,3 237,3 237,5 237,9 238,2 50,5 217,6 217,6 216,2 216,4 216,4 217,2 217,2 217,2 217,2 217,2 217,4 217,6 217,8 60,2 214,7 214,7 214,5 214,9 214,9 214,7 214,5 214,5 214,5 214,7 214,9 215,1 215,3 6,3 236,1 236,3 231,8 231,6 232,2 232,5 232,5 232,5 232,7 232,5 232,2 232,5 232,2 4,6 254,6 254,8 250,5 249,8 251,5 247,6 248,1 247,9 248,1 248,1 247,2 247,6 247,4 5,8 279,8 279,8 280,3 282,1 282,8 283,4 283,4 283,6 283,6 283,9 283,9 284,4 284,9 8,0 299,3 299,3 301,9 304,3 305,4 305,1 305,1 305,7 305,7 305,9 305,9 306,5 307,5 5,6 313,9 313,9 317,3 317,6 320,4 323,0 323,0 323,0 323,0 322,1 322,1 324,7 325,0 6,3 359,1 359,1 370,0 370,6 375,7 378, ,9 377,9 376,3 376,7 381,1 381,8 100,0 230,5 230,5 229,8 230,3 230,7 231,8 231,6 231,6 231,6 231,6 231,6 231,8 232,0 100,0 239,3 239,3 240,2 240,8 241,3 241,0 241,0 241,0 241,0 240,8 240,8 241,3 241,7 44,6 221,2 221,4 221,4 221,9 221,9 223,1 222,9 222,9 222,9 222,7 222,7 222,7 222,9 33,2 225,5 225,5 225,9 226,7 226,7 226,7 226,5 226,5 226,3 225,7 225,7 225,5 226,1 55,4 238,2 238,4 237,3 237,5 238,0 239,1 239,1 239,1 239,1 239,1 239,1 239,6 239,8 66,8 246,5 246,5 247,4 248,1 248,8 248,6 248,6 248,6 248,6 248,6 248,8 249,5 249,7 30,3 219,6 219,6 218,4 218,8 218,8 219,6 219,6 219,6 219,6 219,6 219,8 220,0 220,0 38,4 217,3 217,3 217,3 217,7 217,9 217,7 217,5 217,5 217,3 217,5 217,7 218,1 218,3 6,0 232,7 232,9 228,9 228,4 229,1 229,8 230,0 229,8 229,8 229,8 229,6 229,8 229,6 5,0 248,1 248,1 244,7 244,0 245,5 243,1 243,3 243,1 243,3 243,1 242,4 242,8 242,4 6,2 277,9 277,9 278,2 279,7 280,5 281,0 281,2 281,5 281,5 281,7 281,7 282,0 282,7 9,2 299,0 299,0 301,7 304,1 305,1 304,6 304,9 305,4 305,4 305,7 305,7 306,2 307,3 6,7 312,1 312,1 314,1 314,4 317,0 319,9 319,6 319,6 319,6 318,7 319,0 321,0 321,3 7,4 359,1 359,1 370,0 370,6 375,7 378,3 377,9 377,9 377,9 376,3 376,7 381,1 381,8 9

16 Utenrikshandelen med varer, oktober 1993 Tabell 1. Innførselen av varer i oktober og januar-oktober 1992 og Mill. kr Oktober Januar-oktober Endring Endring Varegrupper (1) milt.kr prosent 0-9 I alt , , , , ,3 +2,8 Av dette: Ex79 Skip, nybygde 172,6 157, , , ,3 +66,3 Ex79 Skip, eldre 7,7 4,5 877, ,0 +389,9 +44,5 Ex79 Oljeplattformer , ,6 Andre varer (tradisjonelle varer) , , , ,9-321,5-0,i 0 Matvarer og levende dyr 787,7 852, , ,0 +458,3 +6,2 03 Fisk, krepsdyr og bløtdyr og varer derav 134,2 126, , ,5-33,7-2,3 04 Korn og kornvarer 85,9 84,6 784,4 915,0 +130,6 +16,6 05 Frukt og grønnsaker 206,0 211, , ,9-79,1-3,6 06 Sukker, sukkervarer og honning 91,9 86,2 689,6 675,9-13,7-2,0 07 Kaffe, te, kakao, krydderier, og varer derav 135,1 150,5 925,9 980,3 +54,4 +5,9 Andre matvarer og levende dyr 134,6 192, , ,4 +399,8 +31,3 1 Drikkevarer og tobakk 142,4 135,0 998, ,3 +28,4 +2,8 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 745,6. 806, , ,2-188,3-2,0 22 Oljefr0 og oljeholdige frukter 37,3 10,3 411,0 60,6-350,4-85,3 24 Tømmer, trelast og kork 120,9 131, , ,0-99,6-7,1 27 Rå gjeldningsstoffer og rå miniraler 77,5 112,4 878,4 995,1 +116,7 +13,3 28 Malmer og avfall av metall 401,6 437, , ,4 +181,9 +3,2 Andre råvarer 108,3 115, ,9 987,1-36,8-3,6 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm m.v. (2) 412,4 461, , ,0 +16,3 +0,4 32 Kull,koks og briketter 67,0 68,8 637,0 588,8-48,2-7,6 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 311,9 352, , ,9 +190,2 +5,9 Andre brenselsstoffer m v 33,4 39,6 708,0 582,3-125,7-17,8 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 32,0 69,7 271,4 500,9 +229,5 +84,6 5 Kjemiske produkter i.e.n , , , ,2 +759,6 +6,1 51 Organiske kjemiske produkter 173,1 156, , ,6 +146,1 +9,0 52 Uorganiske kjemiske produkter 95,3 98,2 894, ,4 +109,8 +12,3 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 261,5 281, , ,2 +202,6 +8,5 57 Plastråstoffer 158,8 165, , ,1-25,1-1,6 58 Plast, halvfabrikata 129,7 138, , ,1-18,3-1,5 Andre kjemiske produkter 498,4 577, , ,9 +344,6 +7,1 6 Bearb. varer grupp. vesentlig etter materiale 2 571, , , ,2-268,8-1,1 64 Papir og papp og varer derav 421,9 423, , ,4-50,8-1,3 65 Tekstilgarn,tekstilstofferog tekstilvarer 326,0 343, , ,3 +38,5 +1,4 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 232,8 233, , ,6 +7,9 +0,4 67 Jern og stål 574,2 645, , ,4 +19,7 +0,3 68 Metaller, unntatt jern og stål 200,1 158, , ,2-39,4-2,0 69 Varer av metaller, i e n 510,2 528, , ,5-324,0-6,5 Andre bearbeidde varer 305,9 337, , ,9 +79,4 +3,2 7 Maskiner og transportmidler 5 146, , , , ,3 +4,9 71 Kraftmaskiner og -utstyr 206,0 186, , ,8-17,9-0,7 72 Maskiner for spesielle industrier 587,5 500, , ,8-551,7-9,6 74 Generelle industrimaskiner 686,0 795, , ,1 +281,8 +3,9 75 Kontormaskiner. og automatisk databeh.utstyr 599,0 677, , ,8 +493,9 +9,2 76 Telekommunikasjonsapparater mv. 443,8 524, , ,6 +462,1 +12,8 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i e n 830,0 869, , ,6 +290,1 +4,0 78 Kjøretøyer for veg 821,1 984, , ,3-293,6-3,6 79 Andre transportmidler 912,6 516, , , ,3 +19,9 Andre maskiner og apparater 60,9 54,3 627,3 527,7-99,6-15,9 8 Forskjellige ferdige varer 2 863, , , ,9 +292,7 +1,2 82 Møbler og deler 290,5 285, ,8-2,8 84 Klær og tilbehør til klær 884,5 819, , ,6-12,3-0,2 85 Fottøy 137,3 143, , ,6 +69,9 +5,0 87 Vitensk. og tekn. instr. og app., i.e.n. 246,5 288, , ,2 +151,2 +5,4 88 Fotografiske og optiske artikler, i.e.n.,ur 143,4 150, , ,2 +60,1 +4,7 Andre ferdige varer 1 161, , , ,2 +93,6 +1,0 9 Varer og transaksjoner, i.e.n. under SITC 27,5 21,5 145,4 202,6 +57,2 +39,3 (1) Etter FN's standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC -Rev. 3). Ex = del av hovedgruppen (2) Oppgavene for elektrisk strøm er ufullstendige. 10

17 Utenrikshandelen med varer, oktober 1993 Tabell 2. Utførselen av varer i oktober og januar-oktober 1992 og Mill. kr Varegrupper (1) Oktober Januar-oktober Endring mill.kr Endring prosent 0-9 I alt , , , , ,6 +3,9 Av dette: Ex79 Skip, nybygde 532, , , ,5-53,7 Ex79 Skip, eldre 115,1 135, , ,2 +281,3 +5,9 Ex79 Oljeplattformer , ,1 Ex33 Råolje 7 133, , , , ,8 +10,7 Ex34 Naturgass (i gassform) 1 201, , , , ,2-9,7 Andre varer (tradis)onelle varer) 9 769, , , , ,0 +2,8 Matvarer og levende dyr 1 653, , , ,5 +685,0 +5,1 034) 35) Fisk, krepsdyr og bløtdyr, fersk, kjølt, fryst, 36) saltet, tørket etler røykt 1 348, , , ,8 +911,9 +8,8 037 Fiskehermetikk o.a. tilberedt fisk 126,4 120, , ,6-100,4-8,1 08 Forstoffer for dyr, unntatt korn 43,6 30,9 707,0 516,5-190,5-26,9 Andre matvarer og tevende dyr 135,1 147, , ,6 +64,0 +5,3 1 Drikkevarer og tobakk 18,7 18,0 159,9 152,5-7,4-4,6 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 536,7 500, , ,0-466,0-8,4 21 Huder og skinn, rå 16,0 21,2 337,1 334,7-2,4-0,7 24 Tower, trelast og kork 117,9 132, , ,5-86,0-6,8 25 Papirmasse og papiravfall 167,3 129, , ,1-302,9-19,7 27 RA gjoodningsstoffer og rå mineraler 156,2 125, , ,3-52,7-4,0 28 Malmer og avfall av metall 67,4 78,2 950,8 943,3-7,5-0,8 Andre råvarer 11,9 13,7 155,7 141,1-14,6-9,4 3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektr. strøm mv 9 442, , , , ,1 +7,6 33 Mineralolje og mineralotjeprodukter 8 063, , , , ,0 +10,3 333 Råolje 7 133, , , , ,8 +10,7 334 Mineraloljeprodukter, raffinerte 916,5 855, , ,8 +501,7 +6,7 342 Flytende propan og butan 105,0 75, , ,9-10,3-0,9 343 Naturgass, flytende og i gassform 1 201, , , , ,2-9,7 35 Elektrisk strøm (2) 57,9 59,1 498,0 635,8 +137,8 +27,7 Andre brenselsstoffer m v 28,8 19,7 233,6 295,9 +62,3 +26,7 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 44,5 48,7 381,1 418,0 +36,9 +9,7 41 Dyrefett og oljer 18,9 18,9 127,6 178,7 +51,1 +40,0 Annet fett og olje 25,6 29,8 253,4 239,4-14,0-5,5 5 Kjemiske produkter i.e.n , , , ,0 +552,0 +4,8 51 Organiske kjemiske produkter 284,5 115, , ,1 +97,9 +4,8 52 Uorganiske kjemiske produkter 144,9 179, , ,9 +187,9 +12,0 56 Kunstgjødsel 156,8 178, , ,7 +191,2 +11,6 57 Plasträstoffer 229,2 289, , ,8-46,5-1,8 58 Plast, halvfabrikata 58,4 61,9 573,2 558,9-14,3-2,5 Andre kjemiske produkter 283,3 342, , ,6 +135,9 +4,5 6 Bearb. varer grupp. vesentlig etter materiale 2 894, , , ,5 +270,9 +1,0 64 Papir og papp og varer derav 544,3 588, , ,2 +197,2 +4,0 65Tekstilgarn tekstilstoffer og tekstilvarer 96,2 103,9 877,5 848,8-28,7-3,3 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 93,8 82,5 967,8 781,0-186,8-19,3 67 Jern og stål 466,0 634, , ,6 +0,9 +0,0 68 Metaller, unntatt jern og stål 1 277, , , ,2-159,0-1,2 69 Varer av metaller, i e n 276,8 215, , ,0 +364,9 +16,1 Andre bearbeidde varer 140,0 162, , ,6 +82,4 +6,5 7 Maskiner og transportmidler 2 317, , , , ,7-6,1 72 Maskiner for spesielle industrier 199,9 216, , ,4-53,6-2,3 74 Generelle industrimaskiner 340,3 236, , ,2-256,1-8,3 75 Kontormaskiner og automatisk databeh. utstyr 158,9 168, , ,1-66,0-4,2 76 Telekommunikasjonsapparater mv. 172,1 258, , ,4 +128,4 +8,2 7Elektriske maskiner, apparater og deler, i e n 255,1 299, , ,6 +154,7 +7,0 78 Kjøretøyer for veg 233,4 195, , ,5-194,6-10,3 79 Andre transportmidler 771,2 507, , , ,8-12,4 Andre maskiner og apparater 186,9 177, , ,0 +187,2 +12,7 8 Forskjellige ferdige varer 675,6 703, , ,9 +665,2 +11,5 82 Møbler og deler 107,6 116,2 937,2 935,4-1,8-0,2 84 Klær og tilbehør til klær 41,0 40,8 342,9 316,6-26,3-7,7 87 Vitensk. og tekn. instr. og app., i.e.n ,6 173, , ,0 +9,3 +0,6 Andre ferdige varer 326,4 372, , ,9 +684,0 +23,2 9 Varer og transaksjoner, i.e.n. under SITC 10,4 14,1 75,1 115,5 +40,4 +53,8 (1) Etter FN's standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC-Rev. 3). Ex = del av hovedgruppen (2) Oppgavene for elektrisk strøm er ufullstendige. 11

18 Utenrikshandelen med varer, oktober 1993 Tabell 3. Samhandelen med land og landområder. Tradisjonelle varer. 1 Januar-oktober 1992 og Mill. kr INNFØRSEL UTFORSEL UTEN SKIP CG OLJE- UTEN SKIP OG OLJEPLATTFORMER, PLATTFORMER RÅOLJE OG NATURGASS PROSENT PROSENT JANUAR-OKTOBER ANDEL JANUAR-OKTOBER ANDEL ENDRING TOTAL ENDRING TOTAL / / I ALT , ,9-0,2 100, , ,0 +2,8 100,0 NORDISKE LAND , ,5-4,1 26, , ,8-8,7 23,1 EFTA FRIHANDELSFORBUNDET , ,0-6,0 21, , ,9-6,2 18,2 EF DE EUROPEISKE FELLESSKAP , ,5 +1,2 50, , ,0 +2,1 58,4 OECD EUROPEISKE OECD-LAND , ,7-1,1 71, , ,1-77,3 EUROPA , ,4-0,9 74, , ,5 +0,7 79,5 AT ØSTERRIKE 1 581, ,0-10,5 1,1 660,8 665,9 +0,8 0,7 BE BELGIA 3 110, ,6 +3,3 2, , ,1 +6,1 2,2 CH SVEITS 1 960, ,1 +8,8 1, , ,8-1,7 1,1 CS TSJEKKOSLOVAKIA 260, , CZ TSJEKKIA - 211,5-0,2-229,4-0,2 SK SLOVAKIA - 16,3-0,0-52,5-0,1 DE FORBUNDSREP. TYSKLAND (BRD) , ,5-3,5 13, , ,7 +1,3 14,5 DK DANMARK , ,8 +2,8 8, , ,4-12,6 6,5 ES SPANIA 1 208, ,9-3,8 0, , ,7-15,7 1,9 FI FINLAND 4 734, ,2-4,0 3, , ,6-9,1 2,6 FOFÆRØYANE 18,4 26,7 +45,1 0,0 307,2 223,3-27,3 0,2 FR FRANKRIKE 5 432, ,4 +10,6 4, , ,8-1,8 6,9 GB STORBRITANNIA OG NORD-IRLAND , ,9-2,5 9, , ,2 +21,1 13,3 GR HELLAS 298,9 243,5-18,5 0,2 273,5 303,1 +10,8 0,3 IE IRLAND 1 214, ,7 +25,7 1,2 325,9 508,2 +55,9 0,5 IS ISLAND 182,8 281,3 +53,9 0,2 823,5 945,6 +14,8 1,0 IT ITALIA 4 535, ,4 +5,9 3, , ,1 +0,4 4,6 LU LUXEMBOURG 143,4 135,0-5,9 0,1 96,0 111,0 +15,6 0,1 NL NEDERLAND 5 250, ,3 +9,0 4, , ,4-2,9 5,8 PL POLEN 608,6 591,7-2,8 0,5 642,8 926,6 +44,2 1,0 PT PORTUGAL 1 603, ,1-10,1 1, , ,3-3,8 1,8 SE SVERIGE , ,6-8,1 14, , ,8-7,7 12,7 RU RUSSLAND ,2-1,5-349,4-0,4 SU SOVJETUNIONEN 1 991, , ANDRE LAND I EUROPA 882, ,8 +18,9 0,8 724,3 948,7 +31,0 1,0 AFRIKA 1 487, ,1-4,9 1, , ,0 +4,8 1,3 BW BOTSWANA 448,1 461,2 +2,9 0,4 78,5 52,8-32,7 0,1 GH GHANA 64,6 48,8-24,5 0,0 48,7 59,8 +22,8 0,1 MA MAROKKO 242,8 189,2-22,1 0,1 57,9 56,6-2,2 0,1 ZA SØR-AFRIKA 174,8 288,5 +65,0 0,2 13,4 62,6 +367,2 0,1 ANDRE LAND.I AFRIKA 557,3 427,4-23,3 0,3 927,0 947,2 +2,2 1,0 ASIA , ,2 +5,6 11, , ,6 +9,6 9,4 CN KINA, FOLKEREPUBLIKKEN 1 863, ,1 +36,0 2,0 649,9 965,8 +48,6 1,0 HKHONG KONG 889,9 872,5-2,0 0,7 442,2 515,4 +16,6 0,6 IL ISRAEL 179,0 210,9 +17,8 0,2 191,6 166,4-13,2 0,2 IN INDIA 417,2 442,3 +6,0 0,3 190,3 140,8-26,0 0,2 JP JAPAN 6 319, ,4-0,1 4, , ,0 +13,8 3,6 KR SØR-KOREA 908,1 811,4-10,6 0,6 527,5 551,7 +4,6 0,6 MY MALAYSIA 275,4 301,3 +9,4 0,2 567,8 165,0-70,9 0,2 SG SINGAPORE 341,1 386,9 +13,4 0,3 694,4 799,8 +15,2 0,9 PK PAKISTAN 207,3 206,5-0,4 0,2 76,2 145,7 +91,2 0,2 TH THAILAND 342,7 372,9 +8,8 0,3 328,3 477,6 +45,5 0,5 TW TAIWAN 1 344, ,3-1,2 1,0 364,9 546,7 +49,8 0,6 ANDRE LAND I ASIA 595,5 665,7 +11,8 0,5 967,9 885,8-8,5 1,0 NORD-AMERIKA , ,4-1,2 11, , ,2 +13,7 8,3 CA CANADA 2 275, ,1 +14,7 2,0 419,3 561,0 +33,8 0,6 JM JAMAICA 522,4 610,3 +16,8 0,5 23,4 40,1 +71,4 0,0 US USA , ,6-5,5 8, , ,5 +11,3 6,0 ANDRE LAND I NORD-AMERIKA 308,4 341,5 +10,7 0, , ,7 +15,5 1,6 SOR-AMERIKA 1 800, ,8-3,3 1,4 766,2 953,7 +24,5 1,0 AR ARGENTINA 270,7 153,5-43,3 0,1 42,0 54,9 +30,7 0,1 BR BRASIL 496,6 505,8 +1,9 0,4 458,9 609,7 +32,9 0,7 CO COLOMBIA 161,1 149,7-7,1 0,1 28,1 31,1 +10,7 0,0 VE VENEZUELA 153,2 187,8 +22,6 0,1 76,0 100,8 +32,6 0,1 ANDRE LAND I SØR-AMERIKA.. 718,9 745,0 +3,6 0,6 161,3 157,3-2,5 0,2 OCEANIA 470,0 580,0 +23,4 0,5 423,1 480,9 +13,7 0,5 AU AUSTRALIA 431,7 540,8 +25,3 0,4 369,2 422,5 +14,4 0,5 ANDRE LAND I OCEANIA 38,3 39,2 +2,3 0,0 53,9 58,5 +8,5 0,1 (1) OMFATTER VARER UTEN SKIP 0G OLJEPLATTFORMER OG FOR UTFØRSELEN OGSÅ UTEN RÅOLJE OG NATURGASS. SAMHANDELSTALL MEDREGNET DISSE VARER FINNES VED A SUMMERE TALL FRA TABELLENE 3,4 OG 5. SE ELLERS MÅNEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN, TABELL

19 Utenrikshandelen med varer, oktober 1993 Tabell 4. Innførsel og utførsel av skip og oljeplattformer fordelt på land. Januaroktober 1992 og Mill. kr INNFØRSEL UTFØRSEL AV SKIP OG AV SKIP OG OLJEPLATTFORMER OLJEPLATTFORMER M JANUAR-OKTOBER JANUAR-OKTOBER ii N TOTAL 4 392, , , ,1 AR ARGENTINA ,1 BM BERMUDA , ,0 BS BAHAMAS - 25,8 901,0 1,7 CA CANADA - 242,7 - CL CHILE ,9 CN KINA ,6 182,4 CY KYPROS ,6 196,2 DE TYSKLAND (BRD) 788,5 559,2 12,7 9,1 DK DANMARK ,1 254,9 EG EGYPT ,8 ES SPANIA 452, ,1 - - FI FINLAND - 2,7 370,0 - F0 FÆRØYANE 55,0 0,2 10,5 - FR FRANKRIKE 15,0-185,3 - GB STORBRIT. CG N.-IRL. 36,3 51,3 934,0 892,5 GL GRØNLAND - 4,5 33,4 - GR HELLAS 53,0-73,0 417,6 HK HONG KONG ,8 21,6 HN HONDURAS - 2,2 32,8 - HR KROATIA 216, ,8 IE IRLAND - 30,0 0,3 4,0 IN INDIA ,7 - IS ISLAND 21,0 8,8 363,3 IT ITALIA ,0 - JP JAPAN 1 463, ,0-38,8 KR KOREA, REPUBLIKKEN 400,3-158,1 - KY CAYMANØYENE ,1 - LR LIBERIA 160,1 308, , ,2 MT MALTA 8,0 5,0 423,8 592,9 NA NAMIBIA - - 6,5 10,8 NL NEDERLAND 16,8-39,7 0,5 PA PANAMA 461,3 88,8 561, ,3 PK PAKISTAN 20,5 - PL POLEN -- 74,6 - - PT PORTUGAL - 96,0 1,4 RU RUSSLAND ,4 SA SAUDI-ARABIA ,6 - SE SVERIGE 36,4 575,3 616,0 190,4 SG SINGAPORE 179, ,4-19,1 TH THAILAND ,0 TR TYRKIA ,2 145,1 US U S A - 450,2 377,8 458,4 VC ST.VINCENT/GRENADINE ,9 19,3 VG JOMFRUØYENE(GB) - - 4,0 171,9 YU JUGOSLAVIA, REST ,5 - _ i S.....

20 Utenrikshandelen med varer, oktober 1993 Tabell 5. Utførsel av råolje og naturgass fordelt på land. Januar-oktober 1992 og Mill. kr UTFORSEL UTFORSEL AV AV MOUE NATURGASS JANUAR-OKTOBER ENDRING JANUAR-OKTOBER ENDRING I PROSENT PROSENT I ALT , ,0 +10, , ,8-9,7 NORDISKE LAND 7 555, ,6 +10,5 - EFTA FRIHANDELSFORBUNDET 5 329, ,9 +20, EF DE EUROPEISKE FELLESSKAP , ,3 +8, , ,8-9,7 OECD EUROPEISKE OECD-LAND , ,2 +9, , ,8-9,7 BE BELGIA 2 016,9 816,6-59, , ,5 +13,1 DE FORBUNDSREP. TYSKLAND (BRD) , ,5-4, , ,5-4,1 DK DANMARK 2 226, ,7-14, ES SPANIA 126,3 234,4 +85,6 - FI FINLAND 1 500, ,8 +47, FR FRANKRIKE 4 523, ,1 +19, , ,5-4,5 GB STORBRITANNIA OG NORD-IRLAND , ,7 +7, , ,2-33,6 IE IRLAND 1 460, ,0-4, IT ITALIA 350,0 539,3 +54, NL NEDERLAND 5 852, ,2 +50, , ,1-4,0 PL POLEN 1 014, ,9 +4, SE SVERIGE 3 828, ,1 +10,4 - - IL ISRAEL 663,0 571,5-13,8 - CA CANADA 3 785, ,6 +0, US USA 3 999, ,7 +40,6 - ANDRE LAND - 117,