NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S"

Transkript

1 P128( Rapport nr: Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: Postboks 23 Ytre Laksevåg, 5848 Bergen. Telefon: Telefaks: Arbeidsmiljøkartlegging innaskjærs Uten skriftlig tillatelse fra NUI AS mà rapporten ikke gengis annet enn i sin helhet. x Fri Distribusjon ( Antall Sider: 25 Fortrolig Graderingen gjelder til: ISBN: ERKLÆRING VED FORDELING: Diving Dykking Health effects Helseeffekter Emneord på engelsk: Emneord på norsk: Occupational medicine Arbeidsmedisin Exposure data Eksponeringsdata spørreskjema ble sendt ut til 449 yrkesdykkere som innsendte helseerklæring til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) blant respondentene siste 12 mnd, i gjennomsnitt 85 ± 91 (SD) dykk/dykker/år. Nordland og Hordaland er de to fylkene med tradisjonelle innaskjærs yrkesdykkere (sportsdykkerinstruktører, vitenskapelige dykkere og redningsdylckere unntatt), dvs ca 85 dykk/dykker/år. Prevalensen av gjennomgått TFS er i størrelsesorden 15%. 56% av yrkesdykkeme praktiserer fritidsdykking, gjennomsnittlig 10 ± 21 fritidsdykk/år. 15% av dykkeme var blitt behandlet en spørreskjemaundersøkelse blant norske yrkesdykkere. Det utføres trolig minimum dykk! år i Norge blant for trykkfallssyke, mens 18% mente de hadde fått varig helseskade av dykkingen. Både dykkere som rapporterte helseskade og siste 10, 5 og 1 år sammenlignet med personer som mente de ikke hadde helseskade/ikke var blitt behandlet for trykkfallssyke utelukkende SCUBA mens 39% hadde dykket med hjeim siste 12 mnd. 18 av dykkerne hadde dykket off-shore siste 12 mnd. dykking. Det mangler imidlertid pålitelige rapporter vedrørende omfanget av slik dykking, og det er vanskelig å beregne Resultat: 82% responsrate etter 2 purringer. Gjennomsnittsalder blant dykkerne var 37,4 ± 8,6 år. Det ble utført dykk Bakgrunn: Offisielle og uoffisielle statistikker gir et forholdsvis godt bilde av skade- og ulykkesomfanget ved norsk innaskjærs skaderisiko uten bedre eksponeringsdata. Formål: Gi en tallfestet beskrivelse av norsk innaskjærs dykking. Metode: Et størst dykkeaktivitet med en samlet andel på 34% av alle dykk utført siste 12 mnd. 29% av dykkeme hadde dykket dykkere som hadde gjennomgått trykkfallssyke var eldre, hadde lenger yrkesdykkererfaring og hadde gjennomført flere dykk (P<0.05). 73% av dykkeme var godt fornøyd eller svært fornøyd med jobben. Konklusjon: Rapporten refererer hovedfunn fra Sammendrag: Jan Risberg Arbeidet utført av: Rapportskr 9rs signatur: Klientloppdragsgiver: Klients/kontaktpersons referanse: Kåre Segadal dr.. 2 Godkjent av: NHO S dykking Arvid Hope Rapportens tittel: Kontrollert av: NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S

2 Spørreskjema Innholdsfortegnelse 2 i Sumniary in English Background Methods Results Conclusion 3 2 Bakgrunn Generelt Dykkerkategorier og sertifikatkiasser Epidemiologiske og statistiske begreper 5 3 Metode Spørreskj emaet Rapportering og statistisk behandling av data 7 4 Resultat Aldersfordeling Dykkeaktivitet Bruk av dykkemetoder Ansettelsesforhold Helseskader Økonomi og trivsel 15 5 Diskusjon 16 6 Konklusjon 20 7 Takk til bidragsytere 21 8 Referanser 21 9 Vedlegg A 22

3 an 3 I Summary in English 1.1 Background Norwegian legislation divides commercial diving into two categories: Off-shore diving (related to petroleum activities on the continental shelf) and traditional in-shore diving. While off-shore diving is heavily regulated and well described in govemmental and industry statistics, few official statistics have been issued describing in-shore diving. Most information concems accidents and injuries, and estimation of risk is difficult without proper exposure data. The objective of this project was to describe Norwegian in-shore diving activity with numerical data (quantification). The study was supported by the Norwegian Confederation oflndustry and Business (work environment foundation). 1.2 Methods A questionnaire was submitted to every diver who was granted a medical certificate for in shore diving from the Norwegian Labour Inspection during The questionnaire requested information concerning diving training, diving activity, employment status and health. Two reminders were issued to non-responders. 1.3 Results 82% of the 449 divers responded to the questionnaire. The divers age were 37.4 ± 8.6 (mean ± SD). A total of in shore dives were completed during 1997 in Norway, an annual average of 85 ± 91 dives per diver. 29% ofthe divers had dived with SCTJBA (self-carrying underwater breathing apparatus) only, while 39% had dived with hard hat during the year. Only 18 divers (4%) had worked (dived) offshore during the last 12 months. 56 % of the divers practised recreational diving as well annual average of 10 ± 21 recreational dives/diver. 15% of the divers had been treated for decompression illness while 18% complained ofhealth problems considered (subjectively) to be associated with diving. Divers suffering from perceived long-term health effects shared a number of common characteristics compared to those reporting no health effects. They were significantly older, had dived for more years and accumulated more dives during the past 10, 5 and 1 year. The very same characteristics were shared by divers being treated for decompression iliness. 73% of the divers considered the work situation as positive. 1.4 Conclusion The reports provide statistical data of Norwegian commercial in-shore diving. This group completes at least dives each year. About 15% of the divers have been treated for decompression iliness during their career.

4 4 2 Bakgrunn 2.1 Generelt Ervervsmessig dykking (yrkesdykking) er tradisjonelt ansett som et yrke med stor risiko for skade og sykdom. Dykkernes spesielle arbeidsmiljø med opphold under vann (immersjon), trykkendringer, øket trykk i pustegassen og deltrykksforandringer i de ulike gassene i pustegassblandingen utløser til dels komplekse fysiologiske og eventuelle patofysiologiske reaksjoner. Saklig informasjon om slike forhold gis sjelden i skoleverket, dagspressen eller ukepressen, og når dykking omtales i medier vinkles omtalen ofte av det spesielle, spektakulære og farlige ved dykkingen. Omtale av dødsulykker, trykkfallssyke og alvorlige senskader representerer en større medieinteresse enn tradisjonell, ukomplisert dykking. Kostnadskrevende medisinsk behandling (for eksempel transport med luftambulanse for rekompresjonsbehandling av trykkfallssyke) og dødsulykker fremgår av årlige statistikker fra Haukeland sykehus (tidligere statistikker ble utgitt av Sjøforsvarets Dykker- og Froskemannsskole) og blir vanligvis gjenstand for betydelig interesse både fra dykkebransjen og fra mediene. I omtalen av slike skader/sykdommer er det lett å benytte begrepet risiko ukritisk. Risiko er produktet av sannsynlighet for og konsekvens av en bestemt hendelse. For å beregne sannsynligheten må man kjenne både antall hendelser og omfanget (antallet eller volumet) av aktiviteten. I innaskjærs dykking har man altså i mange år hatt tilgang til forholdsvis gode statistikker om skadeomfanget, men man har visst lite om dykkevolumet. Risikoen har altså ikke kunnet la seg beregne med noen grad av sikkerhet. Det nærmeste man hittil har kunnet beskrive innaskjærs yrkesdykking er antall sertifikater og helseerklæringer utstedt av Direktoratet for Arbeidstilsynet og en spørreundersøkelse utført av Brubakk og medarbeidere (1). I denne undersøkelsen besvarte 413 dykkere med sertifikat fra Direktoratet fra Arbeidstilsynet et omfattende spørreskj ema om tidligere dykkeaktivitet samt aktuelle og tidligere helseplager. Undersøkelsen til Brubakk og medarbeidere (1) tallfester en rekke data tilknyttet norsk innaskjærs yrkesdykking, men metodologiske forhold (se etterfølgende diskusjon) gjør at man må være varsom med å ekstrapolere eksponeringsdata fra denne undersøkelsen til hele populasjonen av innaskjærs yrkesdykkere. Presentasjon av resultatene gjør det heller ikke mulig å uttale seg om hvor mye det dykkes, og med hvilke dykkemetoder, ved norsk innaskjærs yrkesdykking. Formålet med denne undersøkelsen var å tallfeste omfanget av norsk innaskjærs yrkesdykking. Eksponeringsdata er etter vår oppfatning viktig for å kunne beregne yrkesrelatert risiko for ulike skader og sykdommer. Eksponeringsdata forventes også å være av verdi for bransjeorganisasjoner og tilsynsmyndigheter som ønsker å vurdere hvilke dykkemetoder som brukes, konkurransesituasjon o.a. 2.2 Dykkerkategorier og sertifikatklasser Denne rapporten benytter begrepet yrkesdykker gjentatte ganger og henviser også til ulike sertifikatklasser for yrkesdykkere. Dette kapittelet søker å gi en begrepsavkiaring omkring disse forholdene.

5 markedsundersøkelse utført for PADI Norway 1995 anslo at det ble utført i størrelsesorden Langt det største antallet av dykkere finner man i gruppen av sportsdykkere. En opplæring). Totalt var det 1999 sertifisert ca sportsdykkere med en årlig nyrekruttering på ca personer (Trond Skaare, PADI Norway, personlig meddelelse). Denne rapporten onihandler bare yrkesdykkere og gruppen av sportsdykkere vil ikke bli ytterligere diskutert her fritidsdykklår i Norge (inkludert kursdykk i forbindelse med sportsdykker * Fritidsdykkere/sportsdykkere * Yrkesdykkere * Militære dykkere dykking. For å forenkle forståelsen av sentrale epidemiologiske og statistiske begreper brukt Denne rapporten er utarbeidet både for personer med fagkompetanse innen områdene som blir diskutert og for andre med interessefelt eller ansvarsoppgaver tilknyttet innaskjærs 2.3 Epidemiologiske og statistiske begreper Data til denne undersøkelsen ble innhentet 1997, og på det tidspunktet var ikke Klasse R og Klasse 5 etablert. Spørreskjemaet (Vedlegg A) ble altså bare sendt ut til dykkere med sertifikater i klassene I, II og III. bare påkrevet ved helt spesielle dykkeoperasjoner innaskjærs) praksis hjelmdykking) verdier svønimedykkerutstyr (SCLTBA). (Sportsdykkerinstruktører og vitenskapelige dykkere hører inn under denne kategorien.) Også her har rapporten gjort en avgrensning og har søkt å beskrive norsk innaskjce,s yrkesdykking. For å drive innaskjærs yrkesdykking i Norge må man ha sertifikat utstedt eller godkjent av Direktoratet for arbeidstilsynet. Pr desember 1999 eksisterte følgende sertifikatklasser: Når det gjelder yrkesdykking så deles dykkingen naturlig inn i to hovedgrupper ut fra tilsynsansvaret: Tilsynsmyndighet: Direktoratet for Arbeidstilsynet kontinentalsokkel ( Off-shore dykking). Reguleres av Forskrifl om bemannede undervannsoperasj oner i petroleumsvirksomheten. Tilsynsmyndighet Olj edirektoratet og Statens Helsetilsyn. et helt spesielt anvendelsesområde. Militær dykking er ikke representativ for vanlig Militær dykicing omfattes av eget regelverk, har egen utdanningssystem, tilsynsvirksonihet og yrkesdykking og vil heller ikke bli omtalt videre her. Man kan dele dykkere inn i tre kategorier: 5 * Innaskjærs yrkesdykking. Reguleres av Forskrifl om Dykking, Best nr 511. * Utaskjærs yrkesdykking i tilknytning til petroleumsvirksomheten på norsk * Klasse I Undervannsarbeid ned til 50 meter med svømmedykkerutstyr. * Klasse II Dykkeroperasjoner med dykkerklokke. (Utstedes av Oljedirektoratet og er * Klasse III Anleggsarbeid eller lignende med annet utstyr enn svømmedykkerutstyr (i * Klasse R Redningsdykking ned til 30 meter for å hindre tap av liv og/eller store * Klasse 5 Lettere dykkeaktiviteter ned til 30 meter med selvforsynt

6 6 i denne rapporten vil det i dette kapittelet bli gitt en kort introduksjon til temaet. Beskrivelsen er ikke utfyllende, og interesserte lesere kan med fordel hente mer utfyllende informasjon fra faglitteratur på området. Kapittelet er ikke nødvendig for å forstå rapporten, men vil trolig være til nytte for lesere som ikke regelmessig forholder seg til denne typen studier. Epidemiologiske undersøkelser ønsker typisk å besktive tilstanden til en gruppe mennesker (populasjon). Praktiske og økonomiske begrensninger gjør at man avgrenser undersøkelsen til et utvalg av populasjonen. I vår studie har vi tilskrevet et utvalg av alle norske innaskjærs yrkesdykkere. Skal resultatene fra undersøkelsene på et slikt utvalg være representativt for hele populasjonen må utvalget være trukket ut tifeldig. I denne studien er det benyttet en spørreskjemaundersøkelse. Generelt setter man spørsmål ved representativiteten ved spørreskjemaundersøkelser: Hvis svarprosenten er dårlig kan man risikere at skjemaet er besvart av undergrupper som har spesielt behov/ønske om å fremstille sin oppfatning (resultatet påvirkes av respondentenes motivasjon). Spørreundersøkelsen i denne studien er en tverrsnittsundersøkelse, en undersøkelse som beskriver forholdene blant norske innaskjærs dykkere En slik undersøkelse er egnet til å beskrive en rekke forhold forutsatt at man er klar over at resultatene gir et statisk bilde av forholdene dette året. Ønsker man å beskrive utviklingen av bestemte forhold (for eksempel om det dykkes mer og mer for hvert år, om risikoen for å få trykkfallssyke i dag er større enn den var for 10 år siden) så må man gjøre longitudinelle undersøkelser undersøkelser som følger en spesiell gruppe over lengre tid. Generelt bør man være meget varsom med å beskrive utviklingstendenser ved tverrsnittsundersøkelser av den typen som er benyttet i denne studien. En tverrsnittsundersøkelse vil lett kunne overse personer som slutter i yrket av ulike grunner ( Healthy worker effekten.) I rapporten benytter vi uttrykkene prevalens og insidens. Prevalens er forekomsten av en gitt tilstand i en befolkningsgruppe eller befolkningen som helhet på et bestemt tidspunkt (som eksempel nevnes prevalensen av HIV infiserte som er ca 32/ i Norge). Den årlige insidensen uttrykker hvor mange nye tilfeller som oppstår i befolkningen hvert år (for eksempel var 1999-insidensen av nye HIV-smittede personer 129 i Norge). Prevalens og insidens er nær samhørende. Høy insidens, lang sykdomsvarighet og liten dødelighet vil gi høy prevalens og vise versa. Vanligvis vil vi være mest interessert i å få tallfestet sannsynligheten for en uønsket hendelse når vi utfører en handling. Denne rapporten tallfester sannsynligheten for å få trykkfallssyke som følge av et dykk hos en innaskjærs dykker som ca 1-2 per dykk. Resultatene fra spørreskj emaundersøkelsen er analysert med tradisjonelle statistiske metoder. Typisk har vi oppgitt gjennomsnittsverdier og et spredningsmål (hvor mye varierer resultatene omkring gjennomsnittet). Standardavvik (SD) er et slikt spredningsmål. I denne undersøkelsen sees ofte et stort SD, noe som indikerer at enkeltresultatene har stor spredning fra gjennomsnittet. En annen måte er å rapportere spredning på er å angi høyeste og laveste observerte verdi. Noen ganger vil enkeltresultatene (observasjonene) være skjevfordelt, noen få resultater kan ha spesielt høye eller lave verdier og påvirke gjennomsnittet. I slike situasjoner får man en ytterligere beskrivelse av spredningen ved å rapportere medianverdien. Hvis man sorterer observasjonene fra laveste til høyeste verdi så vil medianverdien ha 50% av observasjonene høyere og 50% av observasjonene lavere enn denne. Hvis mange observasjoner er klumpet sammen i et område vil medianverdien tendere til å ligge i dette området selv om enkeltverdier trekker gjennomsnittsverdien høyere eller lavere. Forenklet og noe unøyaktig sagt, så vil medianverdien representere et riktigere gjennomsnitt enn det

7 For å beskrive sammenheng mellom to størrelser (f.eks alder og utdanningsår) kan man rapportere en korrelasjonskoeffisient som uttrykker grad av samvariasjon (enten positiv: at begge verdier øker eller negativt: at den ene øker mens den andre minker). En høy korrelasjonskoeffisient (nær +1 eller 1) uttrykker høy grad av samvariasjon, men innebærer avhengig variabel (for eksempel sannsynlighet for å ha gjennomgått trykkfallssyke) kan man ikke nødvendigvis at en endring i den ene variabelen èr årsaken til endring av den andre. En (for eksempel alder, antall år med yrkesdykking, antall dykk siste år) som påvirker en tredje faktor kan være den uavhengige variable. For å avkiare hvilken uavhengig variabel Gjennomsnittsverdier er gitt som aritmetisk middelverdi (mean) hvis ikke annet er angitt, spredning er gitt som standardavvik (SD) med konvensjonen ± 1 SD og variasjonsrom med konvensjonen ( Minste observerte verdi Sammenligning mellom utvalg er gjort med Wilcoxon-Mann-Whitney Rank Sum Test, her rapporteres medianverdiene. Fordeling av grupper mellom ulike kategorier er testet med Chi kvadrat test. Sammenheng (korrelasjon) mellom to variable er testet med Spearman Rank for en rekke variable ikke er normalfordelt så er det benyttet ikke-parametriske tester. 3.2 Rapportering og statistisk behandling av data januar Spørreskjemaet Arbeidstilsynet (DAT) ved overlege Axel Wannag og Norsk Bransjeforening for Undervannsentreprenører ved sekretær Arne Johan Arntzen. Skjemaet ble sendt til samtlige yrkesdykkere som innleverte helseerklæring til DAT i perioden Det ble utarbeidet en liste i DAT som tildelte hver dykker et serienummer. Spørreskjemaet ble prosjektieder ble holdt ukjent med identiteten til dykkerne som besvarte skjemaet. Sammen merket med dette serienummeret og når dykkeren hadde fylt ut skjemaet ble det returnert til prosjektleder. På denne måten ble innholdet i skjemaet holdt ukjent for DAT, og undersøkelsen og organisering/ansvarsforhold. Det ble utsendt tre purringer med skjemaet var det vedlagt et informasjonsbrev som forklarte bakgrunnen for Et 3 siders spørreskjema (Vedlegg A) ble utviklet i samarbeid med Direktoratet for 3 Metode kan være like. Hvis sannsynligheten er mindre enn 5% konkluderer man vanligvis med at statistiske tester. Felles for disse er at de rapporterer en P-verdi. En P-verdi uttrykker For å se om to (eller flere) grupper er forskjellige har denne studien benyttet flere ulike sannsynligheten for å observere en gitt forskjell i middelverdi mellom to grupper hvis gruppene skulle ha kommet fra samme populasjon. Noe forenklet kan man si at en P-verdi mindre enn 0,05 (P<0,05) innebærer at det er mindre enn 5% sannsynlighet for at gruppene gruppene er forskjellig. gjennomføre en multippel regresjonsanalyse. En slik analyse vil beskrive hvilkenlhvilke variable som hver for seg (uavhengig av de andre) påvirker den avhengige variable. Man fjerner altså den gjensidige påvirkningen mellom variablene. aritmetiske gjennomsnittet hvis resultatene er skj evfordelt. 7 den Største observerte verdi ). Fordi observasjonene Order korrelasjonsanalyse. Effekten av flere uavhengige variable på en avhengig variabel er testet med multippel logistisk regresjon. Statistisk signifikans er satt til < siste i

8 4 Resultat 8 Det ble innsendt helseerklæring til DAT for 449 dykkere i perioden Av disse var det 366 (82%) som besvarte skjemaet, mens ytterligere 15 dykkere retumerte spørreskjemaet og oppga at de ikke ønsket å besvare det. Den totale responsraten blir således 86%. Resultatene som refereres under berører kun innaskj ærs yrkesdykking hvis ikke teksten spesifikt presiserer at fritidsdykking og/eller off-shore dykking også er inkludert. 4.1 Dykkemes aldersfordeling fremgår av Figur 1. Gjennomsnittsalderen er 37,4 ± 8,6 (22-60, Median 36 år). Antallet dykkere med ulike sertifikatkiasser er angitt i Tabell 1. I Figur 2 er varighet (år) av yrkesdykkerkarrieren angitt. Dette fraviker for mange fra året de ble formelt sertifisert. Dykkerne hadde i gjennomsnitt 12 ± 9 års yrkesdykkererfaring (0-38 år). Dykkernes alder, årstall for start av yrkesdykkerkarriere og årstall for førstegangsertifisering er sterkt samkorrelerende (parvise korrelasjonskoeffisienter (rs) 0,69, -0,83 og 0,81, alle P<0,001). Aldersfordeling ( :[[[[ flhiiiiiii 1ii, Alder (år) Figur i Aldersfordeling. 11 personer opplyste ikke alder.

9 korrelasjon mellom yrkesdykkekarrierens lengde og siste års dykkeaktivitet (rs-0,128, P<0.05) mellom alder og siste års dykkeaktivitet, men ingen signifikant enn 60 meter (offshore). Når disse ble ekskiudert ble gjennomsnittlig største dykkedybde siste år 33 ± 12 meter (Median 32 meter, 2-60 meter). Det var en svak negativ korrelasjon 18 av dykkeme oppga å ha dykket offshore siste 12 mnd. 3 av dykkerne hadde dykket dypere å ha dykket dykk siste 12 mnd. I Tabell 2 er det gitt en filkesvis oversikt over dykkeaktiviteten. Totalt oppga respondentene 4.2 Dykkeaktivitet Ikke oppgitt Klasse Antall Lengde yrkesdykker- Antall dykkldykker Klasse I Klasse Il Klasse III Klasse log III Klasse 1,11 og III Klasse Il og III Klasselogll dykkesertifikat karriere (år) siste 12 mnd Tabell i Sertifikatfordeling blant respondentene, år for første yrkesdykkersertifikat (gjennomsnitt) og dykkeaktivitet gruppert på sertifikatkiasse Figur 2 Varighet av yrkesdykkekarriere blant respondentene Lengde av yrkesdykkerkarriere (år)

10 Aust-Agder Finnmark Akershus Buskerud Sum antall dykk siste Tabell 2 Antall dykkere og akkumulert dykkeaktivitet i de ulike fylkene Fylke Dykkere 10 år 5 år 12 mnd Hele landet Hedmark Hordaland Nord-Trøndelag Nordland Oslo Telemark Troms Vestfold Vest-Agder Østfold Oppland I Rogaland Sogn- og Fjordane Sør-Trøndelag (Figur 3 og Figur 4). 10 Møre- og Romsdal Ikke angitt

11 400 cl) cl) V >, Ccl Beskrivelsen av dykkeaktivitet blir ulik avhengig av om man ønsker å beskrive den totale dykkeaktiviteten (for eksempel på fylkesnivå) eller om man vil beskrive gjennomsnittlig dykkeaktivitet for den enkelte dykkeren. Gjennomsnittlig dykkeaktivitet (Tabell 3) siste 12 mnd var 85 ± 91 dykk/dykker/år (Median 50, 0-600). Selv om det altså totalt sett dykkes mest i Hordaland, Nordland, Sogn- og Fjordane og Østfold (Tabell 2), så er det interessant å merke seg at det forholdsvis høye antallet dykkere i Oslo dykker lite (ca halvparten av dykkevolumet i Nordland). Normalisert per dykker er aktiviteten høyest i Sogn- og Fjordane, Hedmark, Aust-Agder og Østfold (Tabell 3). Figur 4 Alder og dykkeaktivitet siste 12 mnd. I......P.:h1.. :: Figur 3 Antall dykk siste 12 mnd og varighet av yrkesdykkekarrieren Varighet yrkesdykkerkarriere (år) C\J cl) li) (i) > Alder (år). :.IiiiII.,i..:.I.d.; i I II... I..,..:..i. 500

12 12 Tabell 3 Årlig gjennomsnittlig dykkeaktivitet per dykker fordelt på fylke Gjennomsnitt antall dykkldykkerlår Fylke Siste loår Siste5år Sistel2mnd Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre- og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland Oppland Oslo Rogaland Sogn-og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Ikke angitt Hele landet dykkere (44%) hadde utelukkende utført arbeidsdykk (ingen fritidsdykk) siste år. Blant de gjenværende ble det dykket 10 ±21 fritidsdykk (Median 1, 0-200) årlig. 268 av dykkerne (73%) forventet å fortsette med samme dykkeomfang videre framover, mens 40 forventet å dykke mer og 43 forventet å dykke mindre (7 dykkere anga usikkerhet eller ikke klassifiserbare svar). Blant dem som ventet mindre dykking framsto mindre oppdragsmengde (18 svar) og større konkurranse (6 svar) som de svaralternativene som gikk igjen. 4.3 Bruk av dykkemetoder 107 dykkere (29%) arbeidet i firma som disponerte trykkammer. Av disse oppga 48 (45% av dem som arbeidet i firma med trykkammer) at trykkammerets diameter var større eller lik 180 cm. 105 dykkere (29%) oppga å utelukkende ha dykket SCUBA siste år, mens 36% av dykkerne oppga å ha brukt SCUBA som dykkemetode i mer enn 80% av dykkene. Disse dykkerne hadde også volummessig dykket vesentlig mindre enn gjennomsnittet (4103 dykk, 44

13 13 dykk/personlår mot dykk og 108 dykk/personlår for dem som også hadde benyttet andre dykkemetoder). 177 (39%) av dykkerne hadde dykket med hjeim de siste 12 mnd. Av disse hadde 44 personer benyttet hjeim på mer enn 50% av dykkene. Kun 5 personer oppga å ha dykket med blandingsgass det siste året, mens 40 personer hadde utført overflatedekompresjon med oksygen (OD oppga å ha dykket med overfiateforsynt gass hvorav 39 bare hadde benyttet denne dykkemetoden (ikke SCUBA, Hjelm, Blandingsgass eller OD-0 Fordelingen av dykk gjennomført med overfiateforsynt gass fremgår av Tabell 4 og Figur 5. Det er en tilsynelatende forskjell i total antall utførte dykk referert i Tabell 2 og Tabell 4. Årsaken til at det i Tabell 4 er summeres 518 dykk ekstra skyldes at visse dykkemetoder ofte kombineres for eksempel kombinasjonen hjelmdykkl OD-0 og overfiateorientert dykkinglblandingsgass. 2 2). 2). Tabell 4 Antall dykk utført med ulike dykkemetoder siste 12 mnd Total Andel SCUBA Dykk % Overfiateorienterte dykk % Hjelmdykk % Blandingsgass % OD % Sum % 120 G) G) i > Andel overfiateforsynt dykking (%) Figur 5 Antall dykkere som hadde dykket med overfiateforsynt gass siste 12 mnd, gruppert etter andelen av dykkingen som har vært gjennomført med denne dykkmetoden. 4.4 Ansettelsesforhold 219 dykkere oppga å være dekket av yrkesskadeforsikring, 81 opplyste at de ikke hadde slik

14 de vanligvis arbeidet sammen med andre når de jobbet som selvstendig næringsdrivende. ± 15 fast ansatte dykkere (Median 3, 0-74) og 3 ± 9 innleide dykkere (Median 2, 0-100) Dykkernes arbeidsgivere hadde i gjennomsnitt 235 ± 670 ansatte totalt (Median 7, ), 9 Andelen av langvarige (>3 dager) dykkeoppdrag framgår av Figur 6. 35% av dykkeme hadde utelukkende arbeidet på korte oppdrag de siste 12 mud. 200 helseskader hadde akkumulert vesentlig flere dykk de siste 10 år (Medianverdier: 640 vs 300, uten helseskader (P<0.01). Dette ble også refiektert i varigheten av yrkesdykkekan-ieren som var median 14 år mot 9 år for dykkere uten helseskade (P<0.001). Dykkere med rapporterte rapporterte helseskader av dykking sammenlignet med dem som ikke hadde slike helseskader hukommelsesproblemer). (X20.01, d.f.1, P0.92). Kun to personer oppga helseskadens art (nakkeplager og Deres median alder var gjennomsnittsalder 39 år, 3,5 år eldre enn dykkere som mente seg P<0.05). Det var ikke signifikant flere dykkere med gjennomgått TFS blant dem som P=O.001), 5 år (Medianverdier 400 vs 200, P<0.01) og 12 mnd (Medianverdier: 100 vs 50, 67 personer (18%) oppga at de mente de hadde fått helseskade av dykkingen (Tabell 5). 4.5 Helseskader det ikke var konkurrenter innen noen av områdene. Vedrørende konkurransesituasjonen oppga de dykkerne som besvarte de angjeldende spørsmål at det i gjennomsnitt var 1,9 ± 4,8 konkurrenter (0-40) innenfor havbrukloppdrett innenfor området. Blant anleggs-dykkerfirma (177 svar) var det 2,8 ± 2,8 konkurrerende firma (0-40) og innenfor gruppen av kombinerte havbruks-dykkerfirma og anleggs dykkerfirma (156 svar) ble oppgitt 3,4 ± 4,9 konkurrenter (0-25). 41 av dykkerne oppga at Figur 6 Dykkeoppdrag med varighet lenger enn 3 dager Andel av alle oppdrag (%) < dekning mens 44 var usikre på spørsmålet (22 personer unnlot å svare). 119 dykkere anga at

15 Nei Ja 45 12% Nei Nei % Totalt 54 personer (15%) av dykkerne rapporterte at de hadde blitt behandlet for TFS. Ja Nei 32 9% Ja Ja 22 6% trykkfallssyke Behandlet Helseskader av Antall Andel av Trykkfallssyke dykking dykkerne Figur 7 Dykkingens relative bidrag til årsinntekten Andel av årsinntekt (%) IIi Dykkingens bidrag til årsinntekt tilfreds med jobben (Tabell 6). Dykkingens relative bidrag til den totale årsinntekten framgår av Figur 7. De fleste var 4.6 økonomi og trivsel 500 vs 168, P<0.001) og 12 mnd (100 vs 50, P<0.05) sammenlignet med dykkere som aldri TFS eller har helseskade av dykking kan imidlertid ikke predikeres med statistisk signifikans ut fra dykkekarrierens lengde, dykkerens alder, antall dykk siste 10 år, antall dykk siste 5 år Dykkere med trykkfallssyke var i gjennomsnitt 7 år eldre (median 42 vs 35 år, P<0.001) enn dykkere som aldri var blitt behandlet for TFS. Dykkerne som hadde gjennomgått TFS hadde dykket mer de siste 10 årene (Medianverdier: 800 vs 300, P<0.001), 5 årene (Medianverdier: var behandlet for TFS. Yrkesdykkerkarrieren var 5 år lenger (Median 14 vs 9 år) hos dykkere med gjennomgått TFS (P<0.001). Som Figur 8 viser så øker prevalensen (forekomsten) av kan vises for alder og dyklceeksponering. Sannsynligheten for at en dykker har gjennomgått eller antall dykk siste 12 mnd (multippel logistisk regresjonsanalyse). behandlet TFS med lengden på dykkerkarrieren (rs=0,79, P<0.001), tilsvarende sammenheng Tabell 5 Rapportert omfang av helseskade (subjektiv oppfatning) og behandlet 15

16 Svært godt fornøyd 142 Stort sett fornøyd 65 Godt fornøyd 123 Misfornøyd 6 Ikke besvart/annen kommentar 10 Dvkkinci er bijobb (Spørsmål ikke besvart) 3 Trivsel i arbeidet Antall Vi mener at med en responsrate på 82% er utvalget i denne undersøkelsen representativt for som utfører ervervsmessig dykking, men som ikke møter til helseundersøkelse er ukjent, og ble inkludert. Et anslag av disse gruppenes størrelse fremkommer av Tabell 7. Vi må ikke på noen måte representativ for disse tidligere unntatte gruppene. også regelverket for innaskj ærs dykking (Best nr 511) endret slik at grupper som tidligere var unntatt fra forskriften (sportsdykkerinstruktører, vitenskapelige dykkere og redningsdykkere) tallfesting av dette antallet blir ren spekulasjon. Etter at denne undersøkelsen ble utført ble imidlertid anta at antall personer med KL S sertifikat vil øke betydelig de nærmeste årene. Blant disse dykkerne inngår altså sportsdykkerinstruktører og vitenskapelige dykkere. De vil volummessig ha et betydelig bidrag til innaskjærs yrkesdykking, og denne undersøkelsen er de yrkesdykkerne som utfører årlig obligatorisk helseundersøkelse. Antallet yrkesdykkere være representativ for alle norske dykkere ville dette medført at gjennomsnittsdykket var ca (Tabell 8) og bruk av dykkeprosedyrer (Tabell 9 og Tabell 10) er i god overensstemmelse omfanget av norsk innaskjærs yrkesdykking. Med tillatelse fra Norsk Bransjeforening for Undervannsentreprenører gjengis aktivitetsmål for denne bransjeföreningen (Tabell 8,Tabell annerledes enn det som er gjort i denne undersøkelsen. Det er registrert et årlig antall dykketimer for hver bedrift, jfr Tabell 9. Hvis dykkerne i NBUs medlemsbedrifter skulle forholdsvis grunne dyp, men er neppe representativ for den store gruppen av inspeksjonsdykk. Likevel mener vi at NBUs data vedrørende dykkemes aldersfordeling med resultatene fra denne undersøkelsen. Man bør likevel være oppmerksom på at NBUs Ved telefonhenvendelse til Direktoratet for Arbeidstilsynet ble det november 1999 oppgitt at medlemsbedrifter bare har ansatt en liten fraksjon av det totale antall yrkesdykkere i Norge. sannsynligvis meget stor (jfr Tabell 1). Så langt vi er kjent med foreligger det ikke alternativ offisiell statistikk som dokumenterer III) (Tabell 7). Overlappingen mellom disse sertifikatkategoriene er ukjent, men er det var utstedt 1418 sertifikater for svømmedylckere (kl I) og 370 annleggsdykkersertifikat (kl 5 Diskusjon Tabell 6 Trivsel i arbeidet 16 9 og Tabell 10). NBU har registrert dykkeaktiviteten blant sine medlemsbedrifter noe 2 timer langt. Dette kan være representativt for de typiske langvarige oppdragene på

17 et Tabell 7 Oljedirektoratet Yrkesdykkersertifikater (OD) pr 17 utstedt av Direktoratet okt/nov 1999 for Arbeidstilsynet (DAT) og DAT OD Ku 1418 Kl II K1R 118 K1S 816 Helseerklæringer KLIII Metodologisk er det vanskelig å kartlegge omfang av yrkesdykking med andre metoder enn det vi gjorde. Bruk av elektroniske dybdemålere, gjennomgang av loggbøker og strukturerte intervju er alternative måter å kartlegge dykkeeksponeringen på, men disse metodene vil etter vår mening introdusere nye usikkerhetsmomenter og øke sannsynligheten for å trekke konklusjoner på et ikke-representativt utvalg av yrkesdykkeme. Tabell 8 Aldersfordeling blant dykkere i NBUs medlemsbedrifter < , , år e50år Resultat angitt i prosent. Opplysninger for 1996 mangler. Respondentene i denne undersøkelsen oppga altså et årlig dykkeomfang på dykk/år eller 81 dykkldykker/år. Hvis vi antar at respondentene i denne undersøkelsen er representativ for hele utvalget av yrkesdykkere som utfører årlig helseundersøkelse så kan resultatene ekstrapoleres til et årlig dykkeomfang på dykk/år. Dette er imidlertid fortsatt et svært konservativt anslag. Vi må regne med at det finnes et betydelig antall dykkere som enten ikke utfører periodisk helseundersøkelse eller som gjør det med lengre intervall enn 12 mnd (se over). Våre data muliggjør ikke en tallfesting av størrelsen på denne gruppen, og så langt vi kjenner til foreligger det heller ikke andre rapporter eller kilder som kan synliggjøre størrelsen på gruppen av yrkesdykkere som ikke møter til årlig helseundersøkelse. Tabell 9 Dykkeaktivitet i medlemsbedriftene til NBU Dykketimer Dykkere Dykketimer/år/dykker Tall for 1996 er ikke tilgjengelig Aldersfordelingen i denne undersøkelsen er noe skjevfordelt med en gjennomsnitts-alder på 37,4 år. Er det en utvikling mot økende gjennomsnittsalder blant yrkesdykkerne ( forgubbing )? Ettersom dette er en tverrsnittsaiialyse av dykkepopulasjonen (ikke en prospektiv undersøkelse) så kan ikke våre data besvare dette spørsmålet. 10% av dykkerne er 50 år eller eldre forholdsvis høyt antall for et såpass fysisk krevende yrke. Et annet interessant aspekt av aldersmessig skjevfordeling gjelder sertifikatstatus. Dykkere som bare har kl I sertifikat har hatt sertifikatet sitt vesentlig kortere (7-14 år, Tabell 1) enn

18 Kriteriet forskjellen med sikkerhet, men en rimelig tolkning vil trolig være at dykkere som begynner yrkeserfaring. anleggsdykkeropplæring er de som er sterkt motivert til å fortsette i yrket og har skaffet seg Yrkesdykkerne opplyser at de utfører i gjennomsnitt 10 ± 21 fritidsdykk Iår. Vi må også regne med at det vil være fritidsdykkere som utfører yrkesdykk. Å tallfeste dette antallet (ulovlig yrkesdykking utført av fritidsdykkere) er imidlertid ikke mulig ut fra dette materialet. Bare 29% av dykkere oppga å utelukkende ha dykket SCUBA siste år, men de bidrog forholdsvis lite til det totale dykkevolumet som utføres i Norge. Denne andelen ville trolig Når det gjelder helseskader så opplyste 15% av dykkerne at de hadde gjennomgått TFS. I et tidligere spørreundersøkelse blant yrkes- og fritidsdykkere (1) hadde 8% av respondentene gjennomgått (blitt behandlet for) TFS. Hvis man korrigerer for det høye antall sportsdykkere i undersøkelsen så fremgår det at forekomsten (jrevalensen) av TFS blant anleggs- og hjelmdykkere var 13% og forekomsten (prevalensen) blant klokkedykkere 28%. I en tverrsnittsundersøkelse på 156 luft- og metningsdykkere (3) ble det rapportert at 56% hadde gjennomgått TFS. for å kvalifisere for denne diagnosen fremgår likevel ikke av Brubakk og medarbeidere al (1). Derimot er det et større avvik i prevalensen av TFS mellom medarbeidere og Todnem og medarbeidere (1,3). Vi antar at årsaken til dette er høyere forekomst av TFS blant klokkedykkere sammenlignet med andre dykkerkategorier. En slik sammenheng skyldes igjen mest sannsynlig større total dykkeeksponering i denne gruppen, har ikke forekommet TFS ved metningsdykking på norsk kontinentalsokkel siden En interessant observasjon var at det ikke var signifikant flere som hadde gjennomgått TFS blant medarbeidere (1) har gjort tidligere. I nevnte arbeid ble det ikke rapportert større omfang av symptomer fra sentralnervesystemet hos dykkere som var blitt behandlet for trykkfallssyke. Derimot ble det observert signigfikant flere sentralnervøse symptomer hos dykkere med arbeidet. Resultatene fra vår undersøkelsen avviker lite fra gruppen av anleggsdykkere til våre observasjoner og resultatene fra gruppen av klokkedykkere i arbeidene til Brubakk og dem som opplevet å ha helseskader enn blant dem som opplevet seg uten helseskader. Man ville i utgangspunktet tro at TFS skulle predisponere for senskader. Den statistiske styrken endelige konklusjoner. Våre observasjoner støttes imidlertid av de funn som Brubakk og tidligere mulig ubehandlet trykkfallssyke. og ikke at metningsdykking som dykkemetode i seg selv innebærer øket risiko for TFS. Det ved denne analysen var dårlig (0,048) og innebærer at man må være varsom med å trekke Dykkerutstyr Tabell 10 Dykkeutstyr og dykketabeller brukt av NBUs medlemsbedrifter blitt betraktelig høyere hvis man hadde inkludert gruppen av sportsdykkerinstruktører, redningsdykkere og vitenskapelige dykkere inkludert i denne spørreundersøkelsen. Tungt hjelmdykkerutstyr Slangedykkerutstyr Dykketabell Selvforsynt utstyr (SCUBA) Standardtabell Tabell for overflatedekompresjon dykkere som har tatt kl III sertifikat. Vi har ikke et datagrunnlag som kan forklare denne 18 Verdier i prosent. Opplysninger for 1996 mangler nye kategorier yrkesdykkere som ikke var

19 (i) (prevalens) av gjennomgått TFS. Prevalensen av både TFS og helseskade med varigheten på Figur 8 viser sammenhengen mellom varighet av yrkesdykkerkarrieren og forekomst yrkesdykkerkarrieren, dykkerens alder og dykkeeksponering (antall dykk). Dette er forventet dataene styrke til å antyde at noen av disse faktorene enkeltvis kan predikere (forutsi) på at det antall dykk som utføres hvert år i Norge reduseres i mot synes omfanget å være forholdsvis uendret i løpet av de siste 10 årene. Hvis man antar at det minimum utføres godt med erfaringsdata fra overfiateorientert dykking off-shore (2). sannsynligheten av at en dykker har gjennomgått TFS/har helseskade. Etter vår mening indikerer Figur 9 at det er en reell reduksjon i det årlige antall nye tilfeller (insidens) av TFS blant norske innaskjærs yrkesdykkere. Som det fremgår av Tabell 2 så er det ikke indikasjon insidensen av TFS er i størrelsesorden 1-2/ dykk (Tabell 2, Figur 9). Dette samsvarer innaskjærs yrkesdykk/år i Norge (ekstrapolering av data fra Tabell 2) så vil man se at og forsterkes av at disse faktorene er innbyrdes høyt samkorrelerende. Imidlertid gir ikke trykkfallssyke Figur 8 Sammenheng mellom varighet av yrkesdykkerkarriere og prevalens av ci) Varighet av yrkesdykkerkarriere (år) tvert.

20 Vi mener at metoden benyttet i denne studien muliggjør en god beskrivelse av yrkesmessig 6 Konklusjon forårsaket av dykkingen (Tabell 5). Det kan være nærliggende å ta disse tallene til inntekt for begrensningene i de data som er innsamlet. For det første vil begrepet helsekade trolig bli tolket svært forskjellig hvis ikke man presiserer spørsmålet ytterligere. De to personene som Denne rapporten presenterer opplysninger om dykkernes egen oppfatning av helseskader Nakkeplager. Vi vet altså ikke hva slags helseproblemer de 67 dykkerne har. Videre er det presiserte helseskadens art oppga så ulike problemer som Hukommelsesproblemer og (årsak-virkning) eller tilfeldig. Spørreskjemaundersøkelse som metode muliggjør ingen senskade som følge av dykkingen. uavhengig analyse av denne sammenhengen, det er altså ikke vitenskapelig belegg i denne undersøkelsen (Kapittel 4.5 og Tabell 5) til å hevde at 18% av innaskjærs dykkere har et åpent spørsmål om sammenhengen mellom yrkeseksponeringen og helseskadene er kausal en høy forekomst av senskader som følge av dykkingen. Det er viktig å presisere der. Våre data kan ikke bevise noen slik sammenheng, men spekulasjonene styrkes av det deres anvendelse, og generelt bedre og sikrere dykkeprosedyrer (A.J. Arntzen, NBU, faktum at sannsynligheten for å utvikle TFS øker med økende dykkedybde hvis man utnytter så ulike forhold som reduksjon i antallet dype dykk, bedre forståelse av dykketabellene og seg og dykkedybden trolig blitt grunnere med årene. Moderne arbeidsteknikker muliggjør Hva er i så fall grunnen til at insidensen av TFS er redusert blant norske iimaskjærs yrkesdykkere de siste årene? Blant de mulige årsakene peker erfarne personer i bransjen på personlig meddelelse). En interessant observasjon er at selv om dykkevolumet (antall dykklår eller antall dykketimer/år) neppe har blitt redusert så har arbeidsoppgavene endret prefabrikering og ferdigstillelse av arbeidsstykker over vann eller i gruntvannsområdet slik at dykkeren slipper å oppholde seg lange perioder på store dyp for å utføre tungt anleggsarbeide dykketabellens maksimalgrenser (4). Figur 9 Insidens av trykkfallssyke blant yrkesdykkere År

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 6. Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator.

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator. Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 400 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 4500 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling... 3 Tidspunkt

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2006 Skriftserien nr 4/2007 1. Innledning Forskerforbundets lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor er basert på en spørreundersøkelse til alle medlemmer

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 Seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt Gjennomsnittslønn alle medlemmer Kr 534 000,- 2 Lønnsøkning alle medlemmer 2012-2013 2,3 % 3 Svarprosent 85 80 79 77 75

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Tall per 31.12.08 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer våren 2009 Skriftserien nr 3/2009 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. SNITTLØNN

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

En stor takk for tilgang til nyttig datamateriale: Dykkerstudien 2011 HUNT-Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Og en stor takk for god veiledning:

En stor takk for tilgang til nyttig datamateriale: Dykkerstudien 2011 HUNT-Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Og en stor takk for god veiledning: En stor takk for tilgang til nyttig datamateriale: Dykkerstudien 2011 HUNT-Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Og en stor takk for god veiledning: Andreas Møllerløkken, forsker med PhD innen barofysiologi,

Detaljer

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Malvik Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Juli 2013. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2013. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2013 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SIKKERHET OG HELSE VED ARBEID UNDER VANN ELLER ØKT OMGIVENDE TRYKK HØRING

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SIKKERHET OG HELSE VED ARBEID UNDER VANN ELLER ØKT OMGIVENDE TRYKK HØRING VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 10.03.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Per Arne Larsen tlf 917 85 127 Gry Singsaas tlf 970 26 427 Tor Fjelldal tlf 977 27 768 Egil Dahlen tlf 918 10 674 Høringsinstanser

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. Altinn

Resultater NNUQ2 2012. Altinn Resultater NNUQ2 2012 Altinn Innledning NNU 2012 Q2 for Altinn 28.08.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013

Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013 Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013 Som arbeidsgiverforening er det blant annet Arkitektbedriftene i Norge sin oppgave å følge med på lønnsutviklingen i vår bransje. Mange av medlemmene

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Resultater NNUQ2 2011 Altinn

Resultater NNUQ2 2011 Altinn Resultater NNUQ2 2011 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 9. til 29. juni

Detaljer

Befolkningsundersøkelse høsten 2006

Befolkningsundersøkelse høsten 2006 Befolkningsundersøkelse høsten 2006 En befolkningsundersøkelse høsten 2006 på oppdrag for MAXBO gjennomført av Perduco AS Perduco Befolkningsundersøkelse høsten 2006 1. Metode 1.1. Formål På oppdrag fra

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Utdanningsorganisasjonene c/o Norges Dykkeforbund Ullevål Stadion 0840 OSLO Oslo, 14. juni 2013

Utdanningsorganisasjonene c/o Norges Dykkeforbund Ullevål Stadion 0840 OSLO Oslo, 14. juni 2013 Utdanningsorganisasjonene c/o Norges Dykkeforbund Ullevål Stadion 0840 OSLO Oslo, 14. juni 2013 Direktoratet for Arbeidstilsynet Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim Kopi: Arbeidsdepartementet Kulturdepartementet

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge

Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge Arkitektbedriftene i Norge Association of Consulting Architects in Norway Essendrops gt 3 Pb 5482 Majorstuen, N-0305 Oslo Tlf +47 22 93 15 00 post@arkitektbedriftene.no

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Evaluering LandeveisBirken 2012

Evaluering LandeveisBirken 2012 Evaluering LandeveisBirken 2012 Ada Rolsdorph Braaten Evaluering LandeveisBirken Denne rapporten er utarbeidet av Birkebeinerrittet AS på bakgrunn av en markedsundersøkelse gjennomført i Questback. Undersøkelsen

Detaljer