Forprosjekt felles IKT-satsing i Bergensregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt felles IKT-satsing i Bergensregionen"

Transkript

1 Saksnr: Versjon: 1.0 Rapport Forprosjekt felles IKT-satsing i Bergensregionen Oktober 2006 R E G I O N R Å D E T B E R G E N O G O M L A N D ASKØY - AUSTEVOLL - BERGEN - FJELL - FUSA - OS - OSTERØY - SAMNANGER - SUND - VAKSDAL - ØYGARDEN Adresse: Agnes Mowinckelsgt. 5, 5020 Bergen, Telefon: , Telefax E-post:

2 Innhold Konklusjoner og vedtak i regionrådet BAKGRUNN OG MANDAT BAKGRUNN MANDAT OG GJENNOMFØRING SENTRALE FØRINGER OG MÅL DET DIGITALE NORGE ENORGE-PLANEN EKOMMUNE-PLANEN VISJON FOR DEN DIGITALE KOMMUNEN SCENARIO 2016 OG MULIG IKT-UTVIKLING FORVENTET UTVIKLING GLOBALISERING OG FORVITRING ET LIVSKRAFTIG LOKALT IKT-MILJØ EN HVERDAGSSITUASJON STATUS FOR IKT I KOMMUNENE NØKKELTALL Ansatte og brukere IKT Drift Investeringer NETTVERK - INFRASTRUKTUR DRIFTSMILJØ PROGRAMVARE Oversikt viktige systemer KOMPETANSE VURDERINGER GEVINSTER GEVINST OG SAMARBEIDSTRAPPEN FORVENTET KOSTNADSUTVIKLING PÅ IKT OG FORVENTEDE GEVINSTER ANSVAR FOR GEVINSTREALISERING ORGANISASJONSMODELL/SELSKAPSFORM OG ANDRE SAMARBEIDSFORMER INNLEDNING ULIKE SAMARBEIDSFORMER OG ORGANISASJONSMODELLER Kommunal forvaltning Ikke kommunal forvaltning eget rettssubjekt ORGANISASJONSMODELLER RELEVANT FOR PROSJEKTET MULIGE ORGANISASJONSMODELLER/SELSKAPSFORMER Grunnlagsdokumenter Vertskommune Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens Interkommunalt selskap (IKS) eget rettssubjekt Aksjeselskap (AS) eget rettssubjekt OMRÅDER SOM MÅ HA SPESIELL FOKUS I FORHOLD TIL VALG Eierstyring EØS-avtalen og konkurranselovgivning Merverdi/moms Skatt Side 2

3 ,7. VALGKRITERIER, ANBEFALT SELSKAPSFORM OG SAMARBEIDSMODELL VURDERING AV VEDTATTE KRITERIER I FORHOLD TIL DE ULIKE MODELLENE ANBEFALTE SELSKAPSFORMER VIKTIGE FORHOLD OG FORSKJELLER MELLOM AS OG IKS Eierskap Personalmessige forhold Ansvarsform/risiko Stemmegivning Låneopptak Eierskifte ANBEFALT SELSKAPSFORM OG ETABLERING AV ET IKS FORMÅLSPARAGRAF, VEDTEKTER OG AVTALER FOR ET IKS STYRINGSMODELL Y-MODELLEN ROLLE OG ANSVARSFORDELING Regionrådet Strategi/bestillerråd Bestiller /kommunene Leverandør/IKS STYRING AV IKS/SELSKAPET Representantskapet Styret ARBEID MED OVERORDNET REGIONAL IKT-STRATEGI STRATEGI OG MÅLSETTING FOR SAMARBEIDET OVERORDNET REGIONAL IKT-STRATEGI KOMMUNENES IKT-STRATEGI MÅLSETTING OG STRATEGI FOR IKS/SELSKAPET RETNINGSLINJER/STRATEGI INNTIL OVERORDNET IKT-STRATEGI ER UTARBEIDET OG VEDTATT FINANSIERING ØKONOMI FORVENTEDE KOSTNADER OG KOST/NYTTEANALYSE Etableringskostnader Kost/nytte-analyse Forventet kostnadsutvikling FINANSIERING Eksterne finansieringskilder MODELL FOR PRISING Mulige prismodeller og anbefalt modell NØKKEL FOR PRISING PRIORITERTE SATSINGS- OG SAMARBEIDSOMRÅDER SATSINGSOMRÅDER OG FREMDRIFT Den digitale grunnmuren - bredbånd BITS Bergensregionens IT-selskap Felles og like fagsystemer UTFORDRINGER VED ETABLERING OG DRIFT AV ET IKS OG ET FORPLIKTENDE SAMARBEID KRITISKE SUKSESSFAKTORER OG OVERORDNET HANDLINGSPLAN KRITISKE SUKSESSFAKTORER OVERORDNET HANDLINGS- OG AKTIVITETSPLAN VEDLEGG I EGET DOKUMENT Side 3

4 Konklusjoner og vedtak i regionrådet Styringsgruppen gjorde følgende vedtak den 1 september 2006 i SAK 17/06 Felles saksframlegg og rapporter fra forprosjektet Enstemmig forslag til innstilling til Rådet: Forslag til felles saksframlegg til kommunene i Regionrådet Bergen og Omland om Felles IKT-satsing i Bergensregionen, datert september 2006 sendes kommunene til behandling. Rapporten fra forprosjektet om den Den Digitale Bergensregionen og Forretningsplanen for Bergensregionens IT-selskap, begge datert september 2006, sendes kommunene som vedlegg til saken. Svarfrist for tilbakemelding settes til 30 desember Vedtak i Rådet 22 september: Sak 27/06 Den Digitale Bergensregionen mot 2020 Felles IKT-satsing i Bergensregionen. Enstemmig vedtak: Styret får fullmakt til å godkjenne endringer i punkt 3 i forslag til vedtak i felles saksfremlegg til kommunene. Forslag til felles saksframlegg til kommunene i Regionrådet Bergen og Omland om Felles IKT-satsing i Bergensregionen, datert oktober 2006 sendes kommunene til behandling. Rapporten fra forprosjektet om den Den Digitale Bergensregionen og Forretningsplanen for Bergensregionens IT-selskap, begge datert oktober 2006, sendes kommunene som vedlegg til saken. Svarfrist for tilbakemelding settes til 30 desember Side 4

5 1. Bakgrunn og mandat 1.1 Bakgrunn Økt krav til effektivisering og fornying av offentlig sektor har økt behovet for samarbeid mellom kommuner og etablering av mer forpliktende interkommunale og regionale samarbeid. Dette forutsetter de tre K er Kommunikasjon, Kommunikasjon og Kommunikasjon. Kommunikasjon i forhold til infrastruktur med gode veier, broer, fly og tog Kommunikasjon i forhold til å kunne samarbeide ha dialog Kommunikasjon i forhold til IKT-infrastruktur, felles overordnet IKT-strategi og flest mulig felles og like IKT-systemer Lokalt næringsliv og innbyggerne forventer at kommunen utnytter de mulighetene IKT gir. Felles IKT er et viktig virkemiddel for regional utvikling og et fundament i fornyelsesarbeidet. Med felles IKT menes: Felles IKT-infrastruktur, felles IKT-drift, felles brukerstøtte og felles og like IKT-systemer. Interkommunalt IKT-samarbeid er et av fokusområdene i KS strategi- og handlingsplan ekommune Også enorge-planen (enorge 2009) stiller krav og gjør det nødvendig å vurdere ulike former for interkommunalt IKT-samarbeid. IKT-utviklingen går stadig raskere. Trusselbildet øker og utfordringene eller mulighetene innen sektoren gjør det formålstjenlig å etablere et forpliktende samarbeid der investeringer, drift og kompetanse er viktige stikkord. Regionrådet for Bergen og omland har enstemmig vedtatt å utrede ulike forpliktende samarbeids- og organisasjonsformer. De 11 kommunene i Regionrådet består av følgende nabokommuner: Samnanger, Fusa, Øygarden, Vaksdal, Austevoll, Sund, Osterøy, Os, Fjell, Askøy og Bergen. Til sammen har de ca innbyggere. 1.2 Mandat og gjennomføring Mandatet for forprosjektet ble godkjent Målet med felles IKT er å legge grunnlaget for en offensiv, integrert og samhandlende region i samsvar med visjon, mål og samarbeidserklæringen for Regionrådet. Hovedleveransen for forprosjektet er å ha utarbeidet nødvendig beslutningsgrunnlag for Regionrådet for det videre IKT-samarbeid, beskrevet alternative samarbeidsmodeller og utarbeidet en overordnet forretningsplan for anbefalt modell. Prosjektets styringsgruppe har bestått av styret i Regionrådet samt Finansdirektør Per Kristian Knutsen, Bergen kommune og Ørjan Myrmel som representerer arbeidstakerorganisasjonene. Prosjektgruppen står samlet om rapporten og dens anbefalinger og har bestått av: Janicke Runshaug Foss Øistein Søvik Prosjektleder Rådmann i Vaksdal Side 5

6 Kari Foseid Aakre Per Lekva Sven Åge Hermansen Bjørn Alling Charlotte Hæggernes, Fagforbundet Åse M. Gjerde, KFO Ordfører, Osterøy kommune Askøy kommune, representerer IT-avdelingene/funksjonen i deltakende kommuner Os kommune, representerer IT-avdelingene/funksjonen i deltakende kommuner Osterøy kommune, representerer IT-avdelingene/funksjonen i deltakende kommuner Representerer Fagforbundet i deltakende kommuner Representerer KFO, Utdanningsforbundet, Akademikerne og NITO i deltakende kommuner Prosjektgruppen har avholdt 17 prosjektmøter og en rekke interne arbeidsmøter. Deltakende kommuner har vært representert i forprosjektets referansegruppe. Referansegruppen har vært benyttet aktivt og har bidradd konstruktivt til utarbeidelsen av rapportene. All informasjon om prosjektet ligger på Side 6

7 2. Sentrale føringer og mål 2.1 Det digitale Norge Digitaliseringen er gjennomgripende og innholder store muligheter og konsekvenser for den enkelte virksomhet. Det er avgjørende for utviklingen at ledere på alle nivåer deltar aktivt i arbeidet med å utnytte mulighetene som ligger i teknologien. Ledere må derfor ha vilje, evne og lyst til å påta seg et digitalt lederskap og ikke overlate dette til IKT- ekspertene alene. Derfor er arbeidet med strategisk IKT- planlegging svært viktig for utformingen av det digitale Norge. 2.2 enorge-planen enorge 2009 det digitale spranget som ble offentliggjort juni 2005 har tre målområder: Enkeltmennesket og det digitale Norge Innovasjon og vekst i næringslivet En samordnet og brukertilpasset offentlig sektor Innenfor disse områdene er det definert en rekke konkrete mål hvorav svært mange direkte eller indirekte angår kommunesektoren. Det gjelder blant annet målsettinger som: digital kompetanse verdiskaping på grunnlag av offentlige data elektronisk handel digital samhandling i offentlig sektor bruk av åpne standarder og åpen kildekode gevinstrealisering I planen blir det pekt på at kommunesektorens innsats er avgjørende for ambisjonen om å effektivisere offentlig sektor. 2.3 ekommune-planen Kommunenes Sentralforbund har deltatt i arbeidet med utforming av e-norge planen, og har også utgitt et eget dokument ment til å være en støtte for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av målsettinger og strategier for bruk av IKT i tiden framover (ekommune det digitale spranget). Dokumentet er knyttet opp til den siste e-norge planen og understøtter en rekke av målsettingene og tiltakene i denne. Dokumentet har likevel en selvstendig status, med utgangspunkt i kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for viktige offentlige velferdsoppgaver og tjenester. EKommune-planen definerer en rekke konkrete mål innen 5 hovedområder Digitale tjenester Digital forvaltning Infrastruktur og standardisering IKT og lokaldemokratiet Planlegging og styring Side 7

8 2.4 Visjon for den digitale kommunen Ut av disse plandokumentene springer visjonen om den digitale kommunen: Ekommunen skal aktivt utnytte moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å skape tilgjengelig og effektiv forvaltning og gode tjenester til innbyggere og næringsliv! Det innbærer at den moderne ekommunen må: gi innbyggerne mulighet til å velge kommunikasjonskanal, men prioritere den digitale kanalen ivareta informasjonsbehovet for ulike brukergrupper på kommunenes nettsider/portaler gi innbyggerne mulighet til å delta i demokratisk dialog på nettet om viktige samfunnsspørsmål gjøre flest mulig tjenester tilgjengelig på nett bruke IKT til å skape tjenester med høy kvalitet samhandle elektronisk med andre kommune, forvaltningsnivåer og offentlige virksomheter for å skape helhetlige offentlige tjenester ivareta personvernet og sørge for sikker informasjonsbehandling frigjøre ressurser gjennom effektivisering av forvaltningen ved bruk av IKT Side 8

9 3. Scenario 2016 og mulig IKT-utvikling 3.1 Forventet utvikling I 2016 har avansert IKT fått et dagligdags preg, og få borgere bekymrer seg for de faglige forutsetningene. Vi har et offentlig og privat tjenestetilbud som dekker våre individuelle behov, er brukervennlig og lett tilgjengelig. Vi har et næringsliv som bruker IKT som et konkurransefortrinn og som selv utvikler og tilbyr teknologi og IKT-løsninger på et internasjonalt marked. Utviklingen er basert på høy kompetanse og avanserte brukermiljøer i regionen. Hver enkelt forventer tilgjengelighet til informasjon der man er, i næringslivet og i offentlig administrasjon. 3.2 Globalisering og forvitring IKT-markedet er globalisert. Store internasjonale aktører tilbyr driftstjenester og programvareløsninger til offentlige og private kunder. Avansert og kostbar teknologi har gjort mange mindre kommuner i landet avhengig av tjenester levert av multinasjonale selskaper. Lokalt IKT-miljø har forvitret, og arbeidsplasser forsvunnet. Kommuner som har valgt å stå utenfor regionale eller nasjonale samarbeidsprosjekter, har problemer med å oppfylle de sentrale mål om digitalisering av tjenester for innbyggere og næringsliv. 3.3 Et livskraftig lokalt IKT-miljø I Bergensregionen sørger et stort, velfungerende interkommunalt driftsselskap for at kommunene i regionen får levert de IKT tjenestene de etterspør til konkurransedyktige priser samtidig som kommunene har kontroll med selskapets utvikling og prioriteringer. Samordning av driftstjenestene i et regionalt driftsselskap har gjort det mulig å videreutvikle og beholde IKT spisskompetanse i regionen. Bergensregionen er blitt et nasjonalt kraftsenter for IKT-utvikling, der det interkommunale driftsselskapet, forsknings- og utdanningsmiljøet ved Universitet og Høgskoler og lokale IKT-selskap er lokomotivene i utviklingen. Visjonen fra samarbeidserklæringen fra 1989 er blitt en realitet: Vi ønskjer å byggja opp under ein region som gjennom sitt mangfald kan utvikla sine føremune til beste for regionen sine innbyggjarar. Ein region der skilnaden mellom kommunane er ein inspirasjon til aktivt og positivt samarbeid mellom kommunane. Ein Bergensregion som er robust og slagkraftig og som kan vera ei drivkraft for samarbeidet på Vestlandet og som kan markera seg nasjonalt og internasjonalt. 3.4 En hverdagssituasjon 2016 Familien Hansen planlegger flytting og oppgavene fordeles Familien Hansen planlegger å flytte fra Oslo tilbake til Vestlandet. De har ikke bestemt hvor de ønsker å slå seg ned, men jobbmuligheter, bolig og nærmiljø, barnehage, skole og fritidstilbud vil ha betydning for deres valg. Familien setter seg ned en kveld og går inn på Bergensregionens nettportal. Her finner de raskt fram til informasjon tilrettelagt for innflyttere til regionen. Etter noen dagers samling foran datamaskinen er familierådet kommet fram til fire alternative områder de kan tenke seg å se nærmere på. Side 9

10 Familierådet fordeler oppgaver seg i mellom: herr Hansen skal undersøke nærmere jobb- og boligmarkedet, fru Hansen får ansvar for å hente informasjon om barnehagetilbudet, og sammen med Ola sjekke ut grunnskolene i de aktuelle områdene. Hun vil også vurdere fastlegesituasjonen. Fru Hansen har nylig startet en liten teknologivirksomhet, og ønsker også å se på muligheten for å etablere seg i Bergensregionen. Den eldste, Kari, er allerede i full gang med å se hva de videregående skolene i regionen kan tilby, hvordan kommunikasjonene er og om det er mulig å drive med hennes favoritthobby hester i noen av nærmiljøene. Familierådet samles Etter noen uker samles familierådet igjen, og informasjonen legges fram. Herr Hansen har funnet at jobbsituasjonen er god. Han har allerede vært i kontakt med et par firma for å høre om muligheter for jobb. Det kan bli litt reisetid, men uansett valg av bosted vil avstanden være overkommelig. Han har også plukket ut to områder, A og B, hvor der er hus til salgs, og hvor han mener familien vil kunne finne seg til rette. Fru Hansen og Ola legger fram sine resultater. Barnehagedekningen i regionen er god. Det er plass i barnehager i nærmiljøet på de to stedene herr Hansen har anbefalt. Men de mener etter å ha vurdert de lokale skolenes hjemmesider at skolen på B er å foretrekke. Dessuten er forholdene for et aktivt friluftsliv bedre her. Det er noe hele familien er opptatt av. Muligheten for å etablere ny/egen virksomhet er stor. Regionen ser positivt på nyetablering og gir veiledning og støtte til arbeidet. På en gård like i nærheten kan Kari drive med sine hester, like ved busstoppet til bussen hun må ta fra den videregående skolen hun har sett seg ut. Hansens setter i gang Familien bestemmer seg for å sette i gang. Herr Hansen har funnet en jobb i Bergen kommune som han kan tenke seg. Det elektroniske søknadsskjemaet i portalen fylles ut og ekspederes. Fru Hansen tar over PC-en og sender en elektronisk søknad om barnehageplass til kommune B, samtidig sender hun en e-post til rektor på skolen i B og informerer henne om familiens flytteplaner. Det tar sekunder før herr Hansens jobbsøknad er overført til regionens felles saks- og dokumentsystem. Når saksbehandler i kommunen logger seg på fellessystemet neste morgen, og får opp sine oppgaver, vil herr Hansens søknad være på plass på søkerlisten. Etter to dager får fru Hansen tilbud om barnehageplass både fra den barnehagen hun hadde prioritert, men også fra en rekke andre barnehager i regionen som har ledige plasser. Familien etablerer seg i nytt miljø Herr Hansen fikk jobben, og familien har etablert seg i et hus de leier, og fru Hansen er i ferd med å etablere ny virksomhet. Men de ønsker å kjøpe en tomt og bygge sitt drømmehus. Tegningene er ferdige. Når tomten er funnet vil herr Hansen logge seg på sin side i regionsportalen, og sende tegninger og andre nødvendige dokumenter til den felles byggportalen. Dokumentene rutes videre til rett saksbehandler. I dette tilfellet samarbeider to mindre kommuner om saksbehandling av byggsøknader slik at herr Hansens søknad vil bli behandlet av en saksbehandler i nabokommunen. Men det betyr ingenting for familien. Herr Hansen logger seg på sin side i portalen og kan følge sakens gang i sakssystemet; hvilken saksbehandler som arbeider med saken, hvor langt prosessen er kommet og hvilke frister som er satt for de ulike deler av behandlingen. Via regionens kartløsning har han tilgang til alle sakens dokumenter og kan kommunisere med saksbehandlerne elektronisk. Side 10

11 4. Status for IKT i kommunene Kommunene i regionen har et spenn i størrelse, fra Bergen kommune med et driftsbudsjett på 6,6 mrd kr., til Samnanger med ca 100 mill. kr. Totale driftsbudsjett ligger i overkant av 10 mrd. kroner. Det har også vært innhentet en del nøkkeltall knyttet til IKT-virksomheten. Vi vil imidlertid understreke mulige feilkilder i slike undersøkelser, fordi ulik organisering, ulik regnskapspraksis, etc. kan gi betydelige utslag. Tallene er derfor å anse som cirka tall, nye og eksakte data må innhentes når prosjektet evt. går over i neste fase. I prosent av kommunenes totale driftskostnader har vi beregnet ut fra spørreskjemaene at det benyttes ca 1,88 % til IKT, med et spenn fra 0,76 % til 3,20 %. Vi tror at gjennomsnittet i realiteten er høyere, bl.a. fordi samtlige investeringer og kostnader ikke er kommet med i datagrunnlaget. Det totale IKT-driftsbudsjettet for de 11 kommunene ligger på ca 188 mill. kr, totalt antall IKT-brukere ansatt i kommunene i regionen er ca , mens antall PC-er er ca Nøkkeltall 2006 Ansatte og brukere Kommune/område Ansatte IKTdrift Ansatte IKTandre Brukere Admin. Brukere Elever Antall PC Admin. Antall PC Ped. Antall PC Totalt Askøy Austevoll 1, Bergen 71, Fjell Fusa 1,5 0, Os 4 1, Osterøy 5,2 0, Samnanger 1 0, Sund 1, Vaksdal 1, Øygarden SUM 101,4 30, Merknad: Ansatte IKT-andre" er personell tilhørende andre enheter med IKT funksjon Ulik praksis i kommunen med hensyn til hvilke brukere og PC-er som hører til administrasjon (gjelder spesielt skole, lærere) gjør at antallet brukere og PC-er for administrasjon er noe usikkert. Side 11

12 IKT Drift 2006 Innb. Driftsbud totalt kommune IKT Lønn IKT Drift Tel IKT Drift Total IKT Lønn i % IKT Drift i % Tel i % IKT drift total i % Kommune/Område Askøy ,2 4,8 2,9 10,9 0,40 % 0,60 % 0,35 % 1,35 % Austevoll ,5 3,3 0,3 4,1 0,23 % 1,54 % 0,12 % 1,89 % Bergen ,8 90,0 18,0 139,8 0,48 % 1,36 % 0,27 % 2,12 % Fjell ,4 3,4 2,0 7,8 0,33 % 0,47 % 0,28 % 1,08 % Fusa ,7 0,2 0,4 1,2 0,43 % 0,10 % 0,23 % 0,76 % Os ,6 5,0 1,5 8,1 0,28 % 0,89 % 0,27 % 1,44 % Osterøy ,2 3,2 1,0 6,4 1,10 % 1,60 % 0,50 % 3,20 % Samnanger ,5 0,7 0,3 1,5 0,47 % 0,68 % 0,29 % 1,44 % Sund ,5 1,9 0,6 3,0 0,26 % 0,98 % 0,31 % 1,55 % Vaksdal ,7 2,4 0,6 3,6 0,30 % 1,07 % 0,27 % 1,64 % Øygarden ,7 0,9 0,4 2,0 0,32 % 0,41 % 0,18 % 0,90 % SUM ,8 115,8 28,0 188,4 1,88 % Investeringer 2006 Kommune./Område Inv. budsjettkommune IKT Invest. Askøy 311,0 2,6 Austevoll 8,2 ingen Bergen 737,3 37,5 Fjell 90,0 5,0 Fusa 31,6 0,2 Os 132,0 2,0 Osterøy 10,0 4,0 Samnanger 9,5 ingen Sund ingen ingen Vaksdal 5,9 0,5 Øygarden 14,8 4,8 SUM 1325,3 55,22 Denne tabellen viser rene IKT investeringer i kommunene. IKT investeringer knyttet til nybygg større ombygginger (kabling, infrastruktur) er ikke nødvendigvis med her. Merknader: 1. Beløp i millioner kr. inkl mva. Lønn er eks mva 2. IKT-drift inkluderer ikke tellerskritt/apparater telefoni, men dekker bredbånd til datatrafikk. 3. IKT-drift total inkluderer lønn, drift og telefonkostnader 4. Tallene er hentet fra kommunenes 2006 budsjett/regnskap 2005 Det er usikkert om alle kommunene har i sitt tallgrunnlag tatt med alle IKT relaterte kostnader som: lisenskostnader, kommunikasjonskostnader, konsulentkostnader, opplæring og kostnader i avdelingene. Dette må kvalitetssikres i et implementeringsprosjekt. Side 12

13 4.2 Nettverk - Infrastruktur Alle kommunene har relativt bra utbygget høyhastighet-/fibertilgang eksternt med hastigheter som varierer fra 2 Mb/s til 34 Mb/s. Interne nett er bygget opp med en blanding av fiber, ADSL/SHDSL, trådløst/radio og ISDN. De eksterne leverandørene er BKK, TDC Song og Telenor. Alle kommunene benytter egne LAN-løsninger. IP-struktur, LAN-komponenter, overvåkning og driftsstruktur er ikke samordnet. Kommunene har telefoniløsninger med variert teknologi og små fellestrekk. 4.3 Driftsmiljø Alle kommunene i regionen benytter Microsoft som operativsystem for nettverk og servere, men med en kombinasjon av NT, 2000 og Flere av kommunene har i tillegg en del Unix og Linux-servere for spesifikke applikasjoner. Det er utstrakt bruk av tynne klienter mot terminalservere og Web, noe som muliggjør tilgang til fagsystemer fra vilkårlige PC-er, men ikke alle fagsystemer er i stand til å benytte denne teknologien. De fleste kommune har databasesystemer. Her er Oracle og Microsoft SQL dominerende plattformer. Kommunene har også en variert nettverkstopologi, med forskjellige løsninger på sikkerhet/ antivirusløsninger. Enkelte kommuner har planer om serverkonsolidering. Automatisert drift og beredskap er ikke veldig utbredt, men nesten samtlige har planer om forbedringer på dette området. 4.4 Programvare Det er et begrenset antall leverandører av fagsystemer til offentlig forvaltning. Det gjenspeiles i kommunene i regionen. Det har vært liten samordning kommunene mellom når det gjelder valg av fagsystemer, men på tross av dette er det betydelige likheter på flere fagområder. Kommunene er på ulike stadier i driftingen av sine fagsystemer, noen har nylig anskaffet systemer, mens andre vurderer skifte. Oversikt viktige systemer Fagsystem Kommune Helpdesk Kontorstøtte Sak/Arkiv Sosial Barnevern Pleie/Omsorg Askøy Trackit MS Office Kontor 2000 Visma Velferd Visma Familia Gerica Austevoll - MS Office Kontor 2000 Visma Velferd BVPro Visma Profil Bergen Remedy MS Office Doculive Sosys Basys,Barnevakten (byttes i løpet 2006) Visma Profil Fjell Sensedesk MS Office Ephorte Socio BVPro Gerica Fusa Eget MS Office Kontor 2000 Socio BVPro Gerica Os ejournal MS Office Kontor 2000 Socio BVPro Visma Profil Osterøy - MS Office Acos Websak Acos Sosial Acos Barnevern Acos Cosdoc Samnanger - MS Office Kontor 2000 Socio Sund - MS Office Acos Websak Acos Sosial BVPro Acos Cosdoc Vaksdal - MS Office Kontor 2000 Visma Velferd Visma Familia Visma Profil Øygarden Infoexpress MS Office Acos Websak Acos Sosial Acos Barnevern Gerica Side 13

14 Fagsystem Kommune Helse Økonomi Lønn/Personal Skoleadm Barnehage Askøy Infodoc Agresso Agresso WIS SATS Austevoll Infodoc Unique Unique - - Bergen Infodoc Agresso NLP Extens Extens Fjell Infodoc Unique Unique WIS Visma opptak Fusa Infodoc Masterpiece NLP - - Os Infodoc Masterpiece NLP Extens Extens Osterøy Infodoc Unique Unique - - Samnanger Infodoc Masterpiece NLP Extens(web) Extens Sund - Unique Unique - - Vaksdal Infodoc Unique NLP WIS - Øygarden Infodoc Unique Unique WIS Kompetanse IKT-avdelingene besitter varierende teknisk IKT-kompetanse på en rekke områder. De større IKT-enhetene har en god del organisatorisk, ledelsesmessig og prosessorientert kompetanse i tillegg. De mindre kommunene er sårbare pga. få personer totalt sett. Kommunene kjøper ekstern spisskompetanse for betydelige summer. 4.6 Vurderinger Ut fra det materiale som foreligger er det åpenbart at det er mange felles trekk, både når det gjelder nåværende situasjon, utfordringer, muligheter og ønsker og behov. Bergen kommune er pga. sin størrelse i en særstilling, og har større muligheter til å investere i prosjekter som gir gevinster av økonomisk og kvalitativ art. Samtidig har Bergen kommune uttrykt interesse i å fremstå som en drivkraft for felles satsinger. Det har vært enkelte spredte tiltak innen IKTrelatert samarbeid i regionen, men ingen systematiske vurderinger av mulige satsinger. Bredbåndsutbyggingen har kommet relativt langt i de fleste kommunene, og det er en ytterligere satsing på geografisk spredning og oppgradering av båndbredde. Det er god tilgang på leverandører i regionen. Vi tror ikke at mangel på bredbånd er til hinder for noen av de aktuelle samarbeidsprosjektene for regionen. Alle kommunene, kanskje med unntak av Bergen, er sårbare når det gjelder IKT-ressurser. I enkelte kommuner er IKT-miljøene små, slik at mulighetene til rekruttering og kompetanseutvikling er begrenset. Dette gjør kommunene svært sårbare overfor personellavgang og utforutsette hendelser. Basert på den informasjonen som foreligger, synes satsing på IKT-området i regionen å være lavt, også sammenliknet med andre kommuner. Dette gjelder både for antall årsverk, driftskostnader og investeringer. Igjen vil vi ta forbehold om usikkerhet ved den innsamlede informasjonen. Vårt inntrykk er at det generelt er et ønske om samarbeid på IKT-relaterte områder. Kommunene i regionen er både samlet og hver for seg i en presset økonomisk situasjon i forhold til å kunne tilby ønskede tjenester til sine innbyggere og næringsliv. Samordning av den interne IKT-virksomheten gir flere muligheter i denne sammenhengen: Side 14

15 IKT-kostnadene i seg selv vil kunne reduseres ved en felles IKT-drift. Felles IKT-systemer gir muligheter for økt tjenestesamarbeid på tvers av kommunegrensene, utlån av hverandres medarbeidere over grensene osv. Denne felles IKT-satsingen er avgjørende for å kunne realisere de målsettinger som er knyttet til det regional samarbeidet i Bergensregionen. Side 15

16 5. Gevinster 5.1 Gevinst og samarbeidstrappen Felles IKT kan gi store gevinster både for innbyggerne, næringsliv, regionen og kommunene. Felles IKT vil føre til gevinster på IKT-området. Den raske utviklingen og økende behovet innen IKT vil likevel føre til økte IKT-utgifter i årene som kommer. Gevinstene og gevinstmulighetene ligger først og fremst på tjenestenivå og i de anvendelsesmulighetene et slikt samarbeid/utvikling gir. Et samarbeid vil føre til flere og bedre tjenester for den samme ressursinnsatsen som i dag. Til tross for store gevinster som følge av mer og riktigere bruk av IKT, vil kommunene måtte regne med store og økte IKT-utgifter i årene fremover. Gevinstmulighetene kan illustreres ved den såkalte Samarbeids/gevinsttrappen (6 trinn) utarbeidet i et samarbeid mellom KS og Fornyingsdepartementet. Gevinstpotensialet er større jo tettere og mer omfattende samarbeidet er, jo flere kommuner som deltar og jo mer samarbeidet dreier seg om kjerneoppgaver og samarbeid på tjenestenivå. Med gevinster menes: Reduserte kostnader/kostnadseffektivitet o Stordrift og standardisering gir betydelige gevinster o Samlet innkjøp gir tyngde i markedet og lavere priser på utstyr, systemer og IKT-tjenester o Reduserte drifts-, vedlikeholds og lisenskostnader o Reduserte enhetskostnader for en tjeneste eller et produkt, dvs. flere kan få tjenesten til samme totalkostnad o Bedre utnyttelse av intern IKT-kompetanse og mindre innleie av IKT-personell o Gevinster i forhold til å fortsette dagens organisering og forventede fremtidige kostnader for å møte utviklingen og fremtidige krav Side 16

17 Økt kvalitet/service o Økt sikkerhet, økt oppetid, 24/7-tjeneste og redusert sårbarhet (også på personalsiden) o Styrket fagmiljø og lettere rekruttering o Prosessen bidrar til at driftsoppgavene formaliseres og dokumenteres o En sentralisert, standardisert og robust driftsløsning som er fleksibel og skalerbar o Enklere å imøtekomme fremtidige behov og kompetanse på krevende ITsystemer o Effektivisering av egen administrasjon og bedre IKT-tjenester for brukerne i kommunen Strategiske gevinster o Flytte fokus fra drift til å bruke IKT som virkemiddel til utvikling av egen virksomhet og tjenester o Flytte fokus fra drift til å bruke IKT som et pedagogisk hjelpemiddel i skoleverket o Økt spesialisering og jobbutvikling blant de ansatte som kan ivareta felles funksjoner for flere kommuner o Lette omstillinger i kommunene og regionen fordi IKT ikke vil berøres av slike omstillingsprosesser o Møte forventninger og krav fra innbyggerne og næringsliv til økt kvalitet/service o Bedre og flere digitale tjenester til innbyggere og lokalt næringsliv o IKT brukt som drivkraft i utviklingen i regionen o Regional utvikling, dialog og samarbeid mellom kommunene i regionen. Kan gi gevinster på andre områder 5.2 Forventet kostnadsutvikling på IKT og forventede gevinster Det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt å tallfeste mulige gevinster. Dette vil måtte gjøres tidlig i et implementeringsprosjekt. I og med at organisasjonene til enhver tid er i endring, vil dette uansett være vanskelig å dokumentere. I en rapport fra Østlandsforskning fra vises det til beregninger fra Det interkommunale selskapet Digitale Gardermoen (DGI). Rapporten kan illustrere mulighetene/gevinstene, men også her blir det pekt på at det er vanskelig å identifisere sammenlignbare kostnader. Det ble gjort økonomiske beregninger før DGI (6 kommuner) ble etablert. En slik organisatorisk løsning ble sammenlignet med å videreføre kommunevis IKTdrift. Alternativet med å opprettholde lokal IKT-drift i enkeltkommuner måtte ta utgangspunkt i oppgraderte løsninger for å imøtekomme framtidige krav. Med slike forutsetninger ble de årlige IKT-kostnadene beregnet til et samlet beløp på 38 mill kr, men der kostnader til bredbånd og fagsystemer er holdt utenfor. Med ny driftsløsning regnet en opprinnelig med å komme ned på en årlig driftskostnad på 24 mill kr etter fem år, noe en nå regner med å oppnå raskere. Ut fra disse forutsetningene regnes det med en årlig Side 17

18 reduksjon i totale IKT-kostnader på 35 % (fra 38 mill til 24 mill kr), inkludert investeringskostnader. De reduserte driftskostnadene i ny driftsløsning skyldes rabatt på innkjøp av hardware, reduksjon i konsulenttjenester ved etablering og vedlikehold av en løsning kontra seks løsninger, mer effektiv drift og reduserte lisenskostnader. 5.3 Ansvar for gevinstrealisering Til tross for meget store gevinster ved Felles IKT, vil de totale IKT-kostnadene ikke gå ned de nærmeste årene. Behov og krav til eksisterende og nye tjenester vil øke i tillegg til at fakturering av IKT-tjenester vil føre til at kostnadene bli mer synlige. Et IKT-selskap vil ha ansvar for realisering av gevinster i selskapet, men det vil være den enkelte kommune/bestillersiden som vil ha ansvar for organisasjonsutvikling og å hente ut gevinster som følge av bedre og økt bruk av IKT. For at selskapet skal lykkes, er det viktig for kommunene/bestillersiden å hente ut gevinsten og å se verdien av bedre og økt bruk av IKT. Å bidra til det vil til enhver tid også være en oppgave/et fokusområde for selskapet. Side 18

19 6. Organisasjonsmodell/selskapsform og andre samarbeidsformer 6.1 Innledning Formålet med samarbeidet og virksomheten er avgjørende kriterier ved valg av organisasjonsform. Nye organisasjonsmodeller tilpasset forvaltningens endrede behov reguleres av ny lovgivning. Hensikten har vært å gi offentlig virksomhet mulighet til å drive effektivt og mer forretningsmessig uavhengig, samtidig som nødvendig politisk styring med virksomheten sikres. Der det er behov for tett oppfølging og kontroll fra kommunens/eiers side, må organisasjonsformen som velges være tilrettelagt for dette. Dette kan være viktig på områder der oppgaven er pålagt kommunen ved lov, der selskapet må samarbeide tett med andre offentlige etater, eller der kommunen er avhengig av å kunne trekke på selskapets kompetanse. I de tilfellene der virksomheten bærer preg av produksjon, enten i form av varer eller tjenester, og gjerne i tillegg opererer i et konkurranseutsatt marked, vil en løsere tilknytningsform og dermed mer selvstendighet for selskapet være en fordel. Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder som hovedregel kun virksomheter som er en del av den kommunale forvaltningen. Når deler av virksomheten skilles ut fra den ordinære forvaltningen, er de selvstendige virksomhetene å anse som egne rettssubjekter. Et rettssubjekt har egne rettigheter og plikter. 6.2 Ulike samarbeidsformer og organisasjonsmodeller Et kommunalt samarbeid kan skje på ulike måter, og en velger her å behandle de vanligste og mest aktuelle organisasjonsformene/driftsmodellene og anbefalte måter å praktisere dem på. Målet er å gi tilstrekkelig informasjon for å kunne fatte et vedtak mht. ønsket organisasjonsform. Kommunal forvaltning Beste praksis - smarte prosesser kopieres, alt annet som før Delte ressurser - hver gjør for alle det de er/vil bli best på. Kan bety at ressurser må flyttes fra en kommune til en annen for å bygge opp nødvendig kompetanse Vertskommune - på vegne av de andre Løst samarbeid uten organisatorisk/juridisk overbygning Interkommunalt samarbeid 27 styre organisatorisk overbygning. Ikke kommunal forvaltning eget rettssubjekt Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Stiftelse - selvstendig og selveiende rettssubjekt Outsourcing kjøpe tjenesten fra ekstern leverandør i markedet Side 19

20 6.3 Organisasjonsmodeller relevant for prosjektet I henhold til mandatet skal forprosjektet ha utredet forpliktende samarbeids- og organisasjonsmodeller for et regionalt IKT-samarbeid. Prosjektgruppen anser noen av ovennevnte samarbeidsformer som lite aktuell for videre utredning enten fordi modellen er for lite forpliktede og vanskelig kan møte den fremtidige IKT-utviklingen, eller fordi organisasjonsformen er lite egnet for samarbeid om drift av tjenester. Målet er å komme frem til en modell som kommunene kan enes om. Outsourcing ses derfor på som en lite aktuell modell og heller ikke som en del av mandatet. Forvaltningsorganer etter kommuneloven Forvaltning M M E E Selvstendige rettssubjekter Forretning Delte ressurser Interkom. selskap (IKS) Verts-Interkommunaltkommune Samarbeid ( 27) Aksjeselskap (AS Stiftelse Outsourcing E M Godt egnet for forpliktende og robust samarbeid om driftstjenester Mulig organisasjonsform for forpliktende og robust samarbeid Lite aktuell organisasjonsform for forpliktende og robust regionalt samarbeid 6.4 Mulige organisasjonsmodeller/selskapsformer Grunnlagsdokumenter Oversikten er basert på rapporter/annen dokumentasjon, juridiske utredninger og egne erfaringer. Når det gjelder juridisk utredning, har en spesielt tatt utgangspunkt i rapporten fra HaLøSt (Hamar, Løten, Stangesamarbeidet). I kapittel 3 i denne rapporten gis det en grundigere og mer utfyllende informasjon rundt Forholdet til EØS-avtalen og konkurranselovgivningen. På oppdrag fra prosjektet har PriceWaterhouseCoopers (PWC) utarbeidet en utredning (vedlegg) rundt konkurranselovgivningen sett i forhold til prosjektets mål og planer. Innkjøpsavdelingen i Bergen kommune støtter også PWC vurderinger. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i samarbeid med KS utarbeidet veilederen IKT-samarbeid mellom kommuner. Denne ble presentert i mars 2006, og vurderinger i denne legges også til grunn for prosjektgruppens dokumentasjon og anbefalinger. Vurderingen av organisasjonsmodellene er knyttet opp mot drift av IKT-tjenester, og anbefaling skjer i forhold til det. Andre modeller kan være mer aktuelle når det gjelder for eksempel samarbeid på tjenestenivå. Side 20

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Arkivref: 2009/1871-12264/2010 Saksh.: Ikke fordelt til saksbehandler Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Kommunestyret ORGANISERING AV KRISESENTERDRIFT Framlegg

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Forprosjekt forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Forprosjekt forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest FORPROSJEKTRAPPORT til høring Forprosjekt forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Versjon 1.0 Prosjektets eier/ oppdragsgiver: Styret i Regionrådet Vest www.regionradetvest.no Godkjent dato: Innhold 0

Detaljer

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder Værnesregionen - styringsmodell og organisering Elin Wikmark Darell IT-leder ewd@varnesregionen.no Værnesregionen - historikk VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 2003. Intensjonsavtale ble undertegnet

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder

Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder Flekkefjord, Farsund, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Audnedal, Åseral Styringsgruppas innstilling til kommunestyrene

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter 11/15 Felles organisering av IKT-området i kommunesektoren Saksgang Møtedato Saknr Rådmannsutvalget 16.02.2011 11/7 Hovedstyret

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden. Adm direktør Olav Ulleren, KS

Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden. Adm direktør Olav Ulleren, KS Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden Adm direktør Olav Ulleren, KS Kommunenes roller i VAvirksomheten Myndighetsutøver/forvaltning Drift/vedlikehold Tilsyn Ikke lovpålagte oppgaver (- avløp

Detaljer

PROGRAM FOR SAMARBEIDET

PROGRAM FOR SAMARBEIDET PROGRAM FOR SAMARBEIDET mellom Inderøy, Verran og Steinkjer for 2. halvår 2006 og 2007 Program for INVEST samarbeidet i 2006 og 2007 Side 1 av 5 INVEST er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Inderøy,

Detaljer

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--.

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 04.03.09. Selskapsavtale for Indre Salten Legevakt IKS Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 1. SELSKAPSFORM, DELTAKERE, NAVN OG KONTORKOMMUNE Selskapets navn er" Indre Salten Legevakt IKS". Selskapet

Detaljer

REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15

REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15 LISTER 3 1 REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15 Det første møte i styringsgruppen for LISTER 3 ble avholdt i Kvinesdal Rådhus, tirsdag den 3 november. Følgende personer møtte: Kommune Ordfører Varaordfører

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Kommunalt innkjøpssamarbeid løsning for å sikre kompetanse i B/A anskaffelser! Thore Amundsen Innkjøpssjef Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen

Kommunalt innkjøpssamarbeid løsning for å sikre kompetanse i B/A anskaffelser! Thore Amundsen Innkjøpssjef Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen Kommunalt innkjøpssamarbeid løsning for å sikre kompetanse i B/A anskaffelser! Thore Amundsen Innkjøpssjef Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen Gjøvikregionen, ca 70 000 innbyggere, korte fakta Ca

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal Boligselskap AS - Vurdering av muligheter for bruk av selskapet til utvikling av Verdal kommunes eiendomsmasse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no

Detaljer

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder IKT Agder IKS IKT samarbeid i Region vest Disposisjon Kort om meg selv, IKT Agder og våre kunder Bakgrunn for IKT satsingen

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015 Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Tema Arbeidsgiverpolitikk i kommunereformprosessen Medbestemmelse, involvering

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del

IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del Side 1 av 13 Innhold 1 Formål med IKT-strategien...2 1.1 Prosess... 2 1.2 Status i dag... 2 1.2.1 IKT styringsgruppe...2 1.2.2 Viktige

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Modeller for interkommunalt samarbeid. NOKIOS, 17. okt 2007 Willy Dertz, KSeF / Universitetet i Agder

Modeller for interkommunalt samarbeid. NOKIOS, 17. okt 2007 Willy Dertz, KSeF / Universitetet i Agder Modeller for interkommunalt samarbeid NOKIOS, 17. okt 2007 Willy Dertz, KSeF / Universitetet i Agder Kompetansesenter for eforvaltning medlemsorganisasjon Akademia: UiA, SINTEF, NTNU Offentlig: Molde,

Detaljer

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03. enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.06 enorge 2009: en offensiv politikk for IT-samfunnet 3 hovedfokus

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S (revidert og godkjent av eierkommunene 20. mars 2014) 1 Selskapets navn Selskapets navn er Krisesenteret i Moss IKS. Organisasjonsnummer: 992836229 2 Formålsparagraf

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2568 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal STEINKJERBYGG AS - FRAMTIDIG ORGANISERING Trykte vedlegg: Rapport

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 NY ORGANISERING AV REVISJON - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN NORDLAND REVISJON Rådmannens innstilling: Herøy kommune

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Elektroniske tjenester i offentlig sektor Samhandling, samordning og samarbeid. Oslo 1. juni 2010 Lyngdal kommune ca. 7800 innbyggere

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren KS interessepolitiske posisjoner

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS - GARANTI Vedlegg: 1. Referat fra eiermøte 2. Avtale om nytt selskap 3. Protokoll fra

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer