Forprosjekt forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest"

Transkript

1 FORPROSJEKTRAPPORT til høring Forprosjekt forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Versjon 1.0 Prosjektets eier/ oppdragsgiver: Styret i Regionrådet Vest Godkjent dato:

2 Innhold 0 Sammendrag og anbefaling Bakgrunn og mandat Bakgrunn Målbilde for Region Vest, mandat og gjennomføring Sentrale føringer, mål og utvikling Sentrale føringer og mål Trender og forventet utvikling Status for IKT i kommunene Nøkkeltall Infrastruktur og systemportefølje Planer for kommunene Vurderinger Gevinstmuligheter Samarbeidstrappen og gevinstmuligheter Forventet kostnadsutvikling på IKT og ansvar for gevinstrealisering Organisasjonmodell/selskapsform og andre samarbeidsformer Formålet med samarbeidet viktig for anbefaling av modell Ulike samarbeidsformer og organisasjonsmodeller Kort beskrivelse av ulike samarbeids- og organisasjonsmodeller Gruppens vurdering av modellene sett i forhold til formålet med samarbeidet Anbefalt selskapsform/modell Styringsmodell rolle og ansvarsfordeling Rolle og ansvarsfordeling i IKT-funksjonen Styring av Leverandøren - 27-samarbeidet Realisering av anbefalt modell Forutsetninger for vurderingene Prioriterte satsingsområder Harmoniseringsstrategi og retningslinjer for IKT-anskaffelser Utvikling og arbeid med regional IKT-strategi Økonomi Innledning/forutsetninger Kostnadsutvikling uten samarbeid Kostnadsutvikling med samarbeid Finansiering og prismodell Kapitalbehov og finansieringskilder Kritiske suksessfaktorer og videre arbeid Vedlegg:

3 0 Sammendrag og anbefaling Kommunene i Region Vest leverer i stor grad de samme tjenester til innbyggerne i sine kommuner, med de samme kvalitetskrav. Omfang og dimensjoner varierer, men kjerneinnholdet er det samme. Regionrådet Vest har pekt ut IKT som et aktuelt samarbeidsområde i regionen. På bakgrunn av rapport av fra PWC Vurdering av gevinster ved et interkommunalt IKTsamarbeid i Region Vest vedtok styret i Regionrådet Vest at det skulle etableres et forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest. I perioden frem til skal en aktivt stake ut kursen. Saken har vært politisk behandlet i de fire kommunene. Mandatet for forprosjektet ble godkjent i Rådmannsgruppen i Region Vest Hovedoppgaven og leveransen fra forprosjektet er å sikre forankring og at viktige avklaringer og forutsetninger for et forpliktende samarbeid foreligger på et så tidlig tidspunkt som mulig. Forprosjektgruppen har bestått av IKT-lederne/ansvarlige samt representanter for fagorganisasjonene i de fire kommunene. Kommunalsjef Marit Rinnan har representert prosjekteier og deltatt på møtene i prosjektet. Rådmannsgruppen i Region Vest har vært styringsgruppe for prosjektet. En viktig oppgave for forprosjektet har vært å utrede ulike forpliktende samarbeids- og organisasjonsformer. Det er ingen modell som klart peker seg ut som eneste rette. Basert på en totalvurdering er flertallet i prosjektgruppen (prosjektleder og 6 medlemmer) kommet frem til at et samarbeid basert på kommunelovens 27 er mest realistisk som utgangspunkt for dannelsen av nytt, formalisert IKT-samarbeid mellom kommunene. 27-samarbeidet er ikke tiltenkt å være eget rettsubjekt. Mindretallet (2 medlemmer fra Fjell) anbefaler vertskommunemodell. Medarbeiderne og arbeidsgiveransvaret overføres til hovedkontorkommunen, og det ansettes en daglig leder som har det operative ansvaret. Det er behov for lokale for administrasjonen fra dag én, og det må være et mål at medarbeiderne også er fysisk samlokalisert sentralt i regionen innen Samarbeidet får et styre som bl.a. har ansvaret for samarbeidets strategi og økonomistyring. Styrets sammensetning, mandat og hvordan arbeidsgiveransvaret skal håndteres ved en eventuell oppløsning av samarbeidet, må avklares videre og nedfelles i vedtektene for samarbeidet. Bakgrunnen for flertallets anbefaling er den fleksibilitet modellen legger opp til på områder prosjektgruppen har sett på og vurdert som viktige. Tillit og et godt samarbeidsklima er viktig for å lykkes. Kommunene vil kunne føle at de etablerer noe sammen, har medvirkning og er mer likeverdige deltakere. Det at deltakerne starter med blanke ark og sammen etablerer den nye virksomheten, gjør at modellen fremstår som best tilpasset behovet i Region Vest. Modellen er forpliktende, og er et reelt samarbeid. Det gjør virksomheten og IKT-samarbeidet mer robust. Med unntak av anbefaling mht. organisasjonsmodell står forprosjektgruppen samlet om rapporten. Avklarte roller og god samhandling mellom bestillerleddet (kommunene), leverandøren samt de overordnede og regionale styringsorganene for IKT-funksjonen er viktig. Det må utarbeides en regional ekommunestrategi og ehandlingsplan for Region Vest, og forprosjektgruppen har utarbeidet utkast til mandat. Den regionale ekommunestrategien skal være strategisk vinklet og kunne legges til grunn for arbeidet med regional ehandlingsplan. Å arbeide videre med å utvikle og rendyrke de ulike rollene er helt nødvendig for å lykkes. 3

4 Et forpliktende IKT-samarbeid forutsetter størst mulig homogenitet i tekniske løsninger, systemer og tjenester. Kommunene i Region Vest har allerede gjort store investeringer på IKT-siden. Det er viktig med harmonisering og at en sikrer at det ikke etableres ytterligere forskjeller mellom kommunene mht. systemer og løsninger. En gradvis utvikling mot felles og like systemer ansees som den mest realistiske løsningen for Region Vest selv om det betyr en lenger perioder med dobbel drift. Det mest realistisk er å bygge på det en har, og i første omgang gjennomføre systemmessige og tekniske tiltak som er nødvendig for å starte på et minimumsnivå. Dette omfatter først og fremst: Standardisering/sikring av kapasitet av kommunikasjonsløsning i og mellom kommunene Etablering av driftssenter (ett eller to) og system for fjerndrift Etablering av felles nettverksovervåkingssystem, Helpdesk- og forvaltningssystem Anskaffelse/leie av nødvendig maskinvare Nødvendig standardisering av systemer/lisenser Felles IKT-drift vil på sikt vil være lønnsomt. Det er estimert at et IKT-samarbeid vil Region Vest ha høyere kostnader i planleggingsår og første driftsår. Fra år 3 vil kostnadsnivået være lavere og i de påfølgende år betydelig lavere. I første omgang tenker en seg en modell der samarbeidet skal gå i null. Et evt. overskudd skal primært føre til reduserte priser og bedre tjenester. På driftsiden vil en også få ut en rekke ikke-målbare gevinster som økt robusthet, mindre sårbarhet både i forhold til tekniske løsninger og personell. Det er imidlertid ikke på IKT-driftssiden kommunene kan hente de største gevinstene. Felles IKT-plattform er et verktøy, og det er fortrinnsvis gjennom etablering av tjenestesamarbeid og organisasjonsutviklingsprosesser de største gevinstene kan hentes ut. Dette er et arbeid som ledelsen i kommunene må initiere. Prismodell og prinsipper for overføring av drifts- og investeringsmidler vil måtte avklares i det videre arbeid, og det må foreligge klare avtaler på hvilke tjenester/kostnader overføringen skal dekke. Dette forprosjektet har bidratt til å forankre prosjektet, belyst en del problemstillinger og kommet med anbefalinger på en rekke områder. Det er imidlertid nødvendig å foreta ytterligere kartlegging, avklaringer etc. før en endelig organisasjon etableres. Det anbefales at det nedsettes et hovedprosjekt som foretar ytterligere avklaringer basert på anbefalingene i denne rapport. Prosjektet vil også ha ansvar for implementering slik at en felles organisasjon er på plass

5 1 Bakgrunn og mandat 1.1 Bakgrunn Det pågår en digital revolusjon. Nye anvendelser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kommer raskere, berører de fleste og favner dypere for hver dag som går. Internett har blitt en selvfølge, og nettbanken har blitt vår daglige bankforbindelse. Innbyggere og næringsliv venner seg fort til det bedre, til det raskere og til det mer komfortable som de digitale verktøyene og kommunikasjonslinjene åpner for. Kommunene i Region Vest leverer i stor grad de samme tjenester til innbyggerne i sine kommuner, med de samme kvalitetskrav. Omfang og dimensjoner varierer, men kjerneinnholdet er det samme. Regionrådet Vest har pekt ut IKT som et aktuelt samarbeidsområde i regionen. IKT-løsninger er en nøkkelfaktor for å få til tjenestesamarbeid, og effektiv og fremtidsrettet IKT-drift er en felles utfordring. På bakgrunn av rapport av fra PWC Vurdering av gevinster ved et interkommunalt IKTsamarbeid i Region Vest vedtok styret i Regionrådet Vest at det skulle etableres et forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest. I perioden frem til skal en aktivt stake ut kursen. Saken har vært politisk behandlet i de fire kommunene. 1.2 Målbilde for Region Vest, mandat og gjennomføring IKT-løsningene skal støtte opp under og ikke være til hinder for tjenestesamarbeid og samarbeid om administrative oppgaver. Et forpliktende og formalisert samarbeid skal Understøtte tjenestesamarbeid, effektiv drift og høyt servicenivå overfor brukerne Gi stordriftsfordeler bl.a. ved anskaffelser og implementering av løsninger Skape større organisasjonsuavhengighet og lette omstillinger i kommunen og regionen Styrke fagmiljø og rekruttering og bidra til et kompetent og robust IKT-miljø Bidra til økt sikkerhet, økt kapasitet og redusert sårbarhet Bidra til mer robuste og fremtidsrettede kommuner Bidra til bedre tjenester overfor innbyggerne og næringsliv Mandatet for forprosjektet ble godkjent i Rådmannsgruppen i Region Vest Hovedoppgaven og leveransen fra forprosjektet er å sikre forankring og at viktige avklaringer og forutsetninger for et forpliktende samarbeid foreligger på et så tidlig tidspunkt som mulig. Forprosjektrapporten skal inneholde: Utredning av ulike forpliktende samarbeids- og organisasjonsformer med konsekvensvurdering Denne skal omfatte bl.a. - Eierstruktur og styring (både politisk og administrativt) - Økonomi og finansiering - Personalmessige forhold - Ansvars- og oppgavefordeling Anbefaling av organisasjonsform og utkast til mandat og skisse til plan for realisering av denne Forslag til teknologi og systemplan i kommunene, herunder forslag til harmoniseringsstrategi Skisse til videre arbeid i interimfasen frem til , herunder forslag til spesifikke / mulige samarbeidsprosjekt/tema Utkast til mandat og skisse til plan for arbeid med en felles estrategi for Region Vest. 5

6 Utredningen som ble gjort i saken forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest legges til grunn for arbeidet. Kommunene i Region Vest har vært deltakere i Regionrådet Bergensregionen som i eget prosjekt har utredet mulige samarbeids- og organisasjonsformer samt etablering av et regionalt IKT- driftsselskap. Rapporter og erfaringene fra dette prosjektet er også lagt til grunn for arbeidet. Forprosjektet har også hatt god dialog med prosjektledelsen i Knutepunkt Sørlandet, ledelsen i Digitale Gardermoen IKS og Hedmarken IKT, og baserer sine vurderinger på erfaringer fra disse prosjektene og samarbeidene. Kommunene i Nordhordland planlegger et IKT-driftssamarbeid med Osterøy som vert. Arbeidet her har gått parallelt med forprosjektet i Region Vest, og det har gjensidig vært utvekslet tanker og erfaringer. Veileder i IKT-samarbeid utarbeidet av KS har også vært nyttig i arbeidet. Prosjektgruppen som har utarbeidet rapporten har bestått av: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Janicke Runshaug Foss Arve Aasebø, Askøy kommune, IT-sjef Kjell Fyllingen, Fjell kommune, IT-sjef Frode Glesnes, Sund kommune, Einingsleiar Jorge Chavarria/Odd Terje Karlsen, Øygarden kommune, IKT-leiar Hans O. Benonisen, HTV IT-forbundet/Sissel Indrevær, HTV-Delta, Askøy kommune Annlaug Sangolt, HTV-Delta, Fjell kommune Hildegun Høyland, HTV-Fagforbundet, Sund kommune Thor Wilthil, HTV-Fagforbundet, Øygarden kommune Kommunalsjef Marit Rinnan har representert prosjekteier og deltatt på møtene i prosjektet. Rådmannsgruppen i Region Vest er styringsgruppe for prosjektet. Prosjektet har hatt bistand fra ekstern konsulent fra KPMG med erfaring fra tilsvarende arbeid. I tillegg er interne og eksterne ressurspersoner blitt trukket inn etter behov. Prosjektgruppen har hatt 9 møter. I tillegg har det vært egne møter i IKT-gruppen. Informasjon om prosjektet ligger på 2 Sentrale føringer, mål og utvikling 2.1 Sentrale føringer og mål Kommunal sektor er under konstant press. Utfordringene i kommunene, manglende koordinering og styring mellom og på tvers av offentlige virksomheter og behov for enhetlig styring og utvikling i kommunesektoren, bekreftes i utredningen Felles IKT-utvikling i kommunal sektor. Utredningen forelå mars 2011 og er utarbeidet av devoteam davinci på oppdrag fra FAD, KRD, KS, Difi, Bergen kommune/k10-samarbeidet (et samarbeid bestående av de ti største kommunene i Norge), og Hamar kommune/fagrådet for KS IKT-forum. 6

7 Sentrale myndigheter legger tydelige føringer om at IKT skal være et sentralt hjelpemiddel for å oppnå viktige mål for videreutvikling av kommune Norge. Regjeringens meldinger, enorge 2009, Stortingsmelding 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle også kalt IKT meldingen, er viktige dokumenter. Meldingen beskriver status, utfordringer og muligheter med IKT innenfor offentlig sektor. Stortingsmelding nr 19 ( ), "Forvaltningsmeldingen", gir i tillegg til føringer for god forvaltning også en beskrivelse av virkemidler for IKT samhandling i offentlig sektor. KS sitt dokument ekommune lokal digital agenda gir klare signaler om hva det på nasjonalt hold forventes at IKT skal bidra til, bl.a: Økt tjenestekvalitet Deltakelse i informasjonssamfunnet for alle Høyere produktivitet, frigjøring av ressurser og økt velferd Bedre og mer tilgjengelige tjenester gjennom døgnåpen digital forvaltning Ivaretakelse av personvernet Økt digital samhandling mellom kommuner og andre forvaltningsnivåer og næringsliv Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen ( ), Samspill 2.0 Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren (Helse- og omsorgsdepartementet 2008) er to strategiske dokumenter som setter konkrete mål mht. effektiv kommunikasjon mellom aktører på ulike forvaltningsnivå innen helse- og omsorgssektoren. 2.2 Trender og forventet utvikling IKT er et av de mest vanlige områdene å samarbeide om i kommunesektoren da området er så komplekst og kompetansekrevende at det er umulig å dekke hele feltet med noen få medarbeidere. Innslaget av teknologi bare får stadig større plass i kommunenes forvaltning og tjenesteproduksjon framover. Fire områder kan pekes ut: 24 timers service via Internett Automatisering/kvalitetssikring av arbeidsprosesser gjennom digitale støtteverktøy Økt beredskap og tilgang til pasient- og brukersystemer hele døgnet 365 dager i året Krav til elektronisk utveksling av sensitiv pasientinformasjon på tvers av forvaltningsnivåer og kommunegrenser IKT er en av de sterkeste drivkreftene i samfunnsutviklingen. Det er anslått at IKT står for hele 40 % av produktivitetsveksten i EU området. Høy produktivitet er like viktig i offentlig som privat sektor. Utviklingen vil medføre at kommunene må bevege seg: Fra internt fokus og bruk Fra teknologi og system Fra leverandør av teknologi Fra administrativt anliggende Fra fragmentert ansvar Fra silo tenkning til innbygger- og samfunnsfokus til løsninger og behov til samarbeidspartnere til et politisk verktøy for å utvikle offentlig sektor sine tjenester til innbyggerne og samfunnet til konsernstrategi og utvikling til tjenester på tvers av fagsområder Fra selvstendige løsninger til integrasjon og arkitektur Denne utviklingen må kommunene forholde seg til. Innbyggerne vil forvente at det offentlige kan tilby minst like gode interaktive tjenester som private bedrifter og institusjoner. 7

8 3 Status for IKT i kommunene Nedenfor følger data fra kartlegging mai Manglende oversikt over utstyr, ulik organisering, ulik regnskapspraksis, kontinuerlig endring i organisasjonen etc. kan gi utslag i tallene, dette er en problemstilling en har sett i tilsvarende prosjekter. 3.1 Nøkkeltall 2011 Alle kommuner i regionen er vekstkommuner Kommune Askøy Fjell Sund Øygarden Sum Befolkning Antall ansatte (lønnsliste, ikke årsverk) Antall elever Organisering IKT Kommunene har noe ulik organisering. Med unntak av Øygarden og Askøy er IKT-leder representert i rådmannens ledergruppe. To av kommunene har organisert IKT-support i linjen i form av ITkontakter: Askøy på alle fagavdelinger og skoler, Fjell og Sund på skoler. Kontraktsforvaltning for fagsystemene er også ulikt organisert: I Fjell er dette lagt til IKT mens dette ligger ute i linjen hos de andre kommunene. Fjell kommune har egen IKT-styringsgruppe bestående av politikerrepresentanter, IKT-sjef og tillitsvalgt som årlig behandler rullering av IKT-planverk, budsjett og evt. andre viktige IKTbeslutninger. IKT-avdelingene besitter varierende teknisk IKT-kompetanse på en rekke områder. De større kommunene har noe organisatorisk, ledelsesmessig og prosessorientert kompetanse i tillegg. Kommunene er sårbare pga. få personer totalt sett. Kommunene kjøper i tillegg ekstern spisskompetanse. Årsverk Askøy Fjell Sund Øyg. Tot Ansatte IKT-drift ,8 18,8 Ansatte IKT-andre 1 1,0 Lærling 2 4 6,0 IKT-andre: Sum IKT-driftsrelaterte stillinger med mer enn 20% per stilling utenfor IKT-avdeling (Pedagogisk IT-rettledere og fagsystemansvarlige er ikke med i tallene). Øygarden er eneste kommune med vaktordning med fast beløp i kompensasjon og en dag fri før ukevakten: Mandag-fredag kl 17-21, helgevakt kl IKT-samarbeid Kommunene har betydelig samarbeidserfaring både innen IKT-utvikling og IKT-drift Utvikling (prosjektleiing v/fjell): Mikus og Osikus: Prosjekt i grenseland IKT / undervisning for hele skolesektoren med betydelig finansiering fra Høykom (bredbånd) Deltagere: Fjell, Sund og Øygarden Ulike mindre prosjekt for etablering av driftssamarbeid (se nedenfor) Prosjekt under arbeid for nyskaffing av kartprogramvare og etablering felles drift (Kartikus). Deltagere: Fjell, Øygarden + Fusa 8

9 Driftssamarbeid i regionen per dato: Tikus: Felles telefonidrift (vertskommune Fjell) Fjell og Øygarden Feidikus: Feide-drift (vertskommune Fjell) Askøy, Fjell, Sund, Øygarden + Fusa, Os, Samnanger, Tysnes Padikus: Regional elevkatalog/ad (vertskommune Fjell) Askøy, Fjell, Øygarden + Fusa, Samnanger Bergensregionkart (vertskommune Hordaland fylkeskommune) Bergensregionen, Nordhordlandsregionen Innkjøpssamarbeid Microsoft forhandleravtale i regi av Fjell kommune Askøy, Fjell, Sund, Øygarden + 16 kommuner Ulike innkjøpsavtaler i regi av Bergen kommune Økonomi Tall i hele tusen, inkl mva. IKT-drift Askøy Fjell Sund Øygarden Sum Lønnsmidler IKT-stab Lønnsmidler andre Kommunikasjon Telefoni Annen IKT-drift Sum drift Telefoni: Telefonitrafikk og fastavgifter, fast- og mobiltelefoni Annen IKT-drift: bl.a. utstyr- og programvarekostnader, digitale tavler, konsulentkostnader, opplæring IKT-ansatte Energikostnader og multifunksjonsskriverkostnader (Xerox-avtalen) er ikke med IKT-investering Askøy Fjell Sund Øygarden Sum Regn 2009 ) Regn 2010 ) 4000 *) Bud 2011 ) Bud 2012 ) Bud 2013 ) Kabel- og infrastrukturkostnader knyttet til nybygg og større ombygginger er ikke med. *) Inkluderer 5500 IKT-investeringer til etablering av ny ungdomsskole ) Investeringsmidler inneholder ekstraordinære midler til opprusting av skoleverket samt 3 mill i e-handlingsplan. Faste budsjetterte investeringer til investeringer er 0,918 mill i AK. 3.2 Infrastruktur og systemportefølje Prosjekt Fellesarkitektur i regi av SKR har bl.a. kartlagt bruk systemer i kommunene i daværende Regionrådet Bergensregionen, herunder kommunene i Region Vest. Prosjektet kom også med en anbefaling mht. det videre arbeid mot en mer enhetlig og standardisert fellesarkitektur. Homogenitet i tekniske løsninger, systemer og tjenester gir mulighet for uttak av gevinst ved samarbeid, variasjon og heterogenitet vil påføre større utfordringer i et fremtidig og tettere samarbeid både på drift og tjenestenivå. 9

10 Oppdaterte oversikter over nettverk og infrastruktur, driftsmiljø følger som eget vedlegg. Server/Driftsmiljø Basis driftsmiljø har mye lik teknologi. Windows Server, Exchange og Legato backup er felles for alle kommuner. Vmware og Citrix er i bruk i 3 kommuner. Alle kommuner vil gå for Microsoftløsning for utrulling av programvare til klienter. 2 kommuner har (hver for seg) samlet AD for intern og sikker sone. I pedagogisk sone har 3 av kommunene felles regional AD (Padikus). Størrelse på maskinrom varierer: Fra 22 fysiske + 4 virtuelle servere i Sund til i Askøy. Datarommene er utstyrt med redundant kjølesystem og tilfredsstillende UPS-kapasitet. Nettverk/Kommunikasjon Alle kommuner benytter Cisco i sentral infrastruktur (1 kommune har annen leverandør til trådløst infrastruktur, Nortel). BKK er kommunikasjonsleverandør til rådhusene og linjer i Wanet Kommunene eier i ulik grad egen infrastruktur mellom bygg (fiberkabler / radionett): Askøy ca 10%, Sund 15%, Fjell 55% og Øygarden 70%. Sikkerhet 3 av kommunene har brannmur fra samme leverandør. Løsninger for filter, antispam og antivirus er fordelt på 3 ulike løsninger. Redundans er etablert på enkeltkomponenter, men ingen av kommunene har etablert beredskapsplaner for serverromhavari. Ingen av kommunene har aggregatkapasitet per dato. Brukerutstyr Pc-er for ansatte er utrustet med standard Microsoft programvare: Windows Xp eller nyere, Office 2003 med Outlook-klient. På elev-pc-er benytter 2 av kommunene OpenOffice i stedet for Microsoft Office. 4 antivirus-løsninger er i bruk. Kommunene setter selv opp nye PC-er. Askøy Fjell Sund Øygarden Tot PC ansatte (ansatte, også lærere) Elev PC (tilgjengelig for elevbruk) )1300 *) Elever pr PC 3,0 2,6 2,7 3,4 2,9 ) Mye gamle maskiner. Stor utskifting i 2011, 2012 *) 200 tynnklienter og 1100 fullverdige PC-er Askøy Fjell Sund Øygarden Tot Multifunksjonsskrivere Andre skrivere Fagsystemer Det er likheter på flere fagområder. Kommunene er imidlertid på ulike stadier i driftingen av sine fagsystemer. Noen har nylig anskaffet systemer, mens andre vurderer skifte. Hovedsystemene avspeiler ulik grad av likhet: Økonomi/HR: Likhet i 3 kommuner Sak: 3 systemer i bruk Pleie/velferd: 2 systemer i bruk Sosial 3 systemer i bruk Barnevern Likhet i 3 kommuner Helsestasjon Likt system Legevakt Likt system Legekontor Likt system (Fjell drifter ikke for legekontor) Bibliotek Likhet i 3 kommuner 10

11 Skoleadm Likt system Barnehage Likhet i 3 kommuner Elev-læringsplf. Likt system (ekstern drift) Kartplattform 2 systemer i bruk Portalløsning 3 systemer i bruk Helpdesk 3 systemer i bruk Det er et stort spekter av mindre applikasjoner i bruk i den enkelte kommune. Telefoni Alle kommuner har samlet mesteparten av telefonitrafikk over sentral ip-basert løsning på rådhuset. 3 løsninger i bruk, Øygarden har drift hos Fjell. Kommunene benytter samme trafikkleverandør. 3.3 Planer for kommunene Nedenfor følger en sammenstilling av foreliggende IKT-planer i kommunene. o Askøy og Fjell: Tiltakene er i sin helhet innarbeidet i investeringsprogram o Øygarden: Tiltakene er en kombinasjon av drift og investeringer o Sund har ikke nedfelte planer for IKT-investeringer IKT-handlingsplan (investering mill) Fjell Investering Askøy Øygarden Sund Strategiområde Prosjekt/aktivitet Effektivisering og utvikling Brukartilpassa IKT-tenester Datafangst og arbeidprosess- 0,1 0,2 0,4 1,0 IKT-infrastruktur 0,8 1,0 1,0 1,0 0,8 0,4 0,4 SMS-integrasjon med fagsystem (Ny) 0,1 0,2 epolitikar (Ny) 1,0 1,7 0,1 0,1 0,5 Windows Server oppgradering (Ny) 1,0 Windows Exchange oppgradering (Ny) 0,3 Office oppgradering (Ny) 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Fornying Tlf-ekspedient-løysing (Ny) 0,5 Fornying biblioteksystem (Ny) 0,3 Fornying økonomisystem (Ny) 0,8 0,9 0,7 0,7 0,6 Fullelektronisk dokumenbehandling 0,8 0,8 Kvalitets-/interkontrollsystem 0,5 Fornying dokumentbehandlingssystem 2,0 Digital grunnkompetanse alle ansatte 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Forprosjekt fag/adm oppvekstsektoren 0,1 Informasjontryggleiksplan 0,1 Windows 7 0,3 0,3 Oppgradering Notus Turnusplan 0,2 Elektronisk signatur 0,1 Sjølvbeteningstenester 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 Breibandsutvikling (Ny) 0,3 Informasjonsskjermar - Barneh og instit. 0,3 0,3 Ny nettportal 0,1 0,8 El. barnehagesøknad integr sak/arkiv 0,1 Digitale tavler i skulen 0,3 0,3 0,3 Barn og unge PC-fornying i skulen 1,5 1,0 0,5 1,0 0,5 0,7 0,7 Pedagogisk programvare 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Strategisk IKT-plan i skulen 7,0 6,0 2,5 eresept Elektronisk emeldingsløft 0,4 0,2 samhandling, Kvalitetssystem i sjukepleie helse og omsorg Innføring helse-/omsorgsteknologi 0,1 0,3 0,3 0,3 Håndholdte mobile enheter i plo 0,2 0,3 0,3 0,3 Kommunesamar beid Midler avsatt Kartikus - Regional kart 0,4 0,5 Kartportal i regionen 0,2 0,2 Gjennomført 6,0 4,0 4,0 4,0 12,3 11,7 3,5 4,1 2,9 2,0 11

12 Noen behov er påtrengende: Avklaring Office-pakke (alle 4) Avklaring Exchange (alle 4) Felles bibliotekløysing (Fjell, Sund og Øygarden) Ny backup-løsning (Sund) Nytt saksystem (Askøy) Ny Portal (Askøy) 3.4 Vurderinger Kommunene har mange felles trekk, både når det gjelder nåværende situasjon, utfordringer, muligheter og behov. Samtidig er det på enkelte områder store forskjeller i status. Det er ulike veger til samarbeid, og noen kan kombineres: a) Finne felles problemstillinger som enkelt lar seg realisere b) Etablere felles infrastruktur for i neste omgang å realisere faglig samarbeid over IKT c) Etablere faglig samarbeid basert på lik løsning 12

13 4 Gevinstmuligheter 4.1 Samarbeidstrappen og gevinstmuligheter Forpliktelse/samarbeidsform, villighet til omstilling og antall brukere/innbyggere i et samarbeid vil være av betydning for gevinstmulighetene. Regionale samarbeid som Hedmarken IKT var på størrelse med Region Vest, men utvider nå med flere kommuner for å få ønsket volum. Det er imidlertid liten tvil om at felles IKT kan gi store gevinster både for innbyggerne, næringsliv, regionen og kommunene. Erfaringene viser at oppnådde gevinster i praksis vel så mye er relatert til andre og mer kvalitative gevinster. Felles IKT vil føre til gevinster. Gevinstene og gevinstmulighetene øker ytterligere ved samarbeid på fag/tjenestenivå og i de anvendelsesmulighetene et slikt samarbeid/utvikling gir. Gevinstmulighetene kan illustreres ved den såkalte Samarbeids/gevinsttrappen (6 trinn) utarbeidet i et samarbeid mellom KS og Fornyingsdepartementet. Gevinstpotensialet er større jo tettere og mer omfattende samarbeidet er, jo flere kommuner som deltar og jo mer samarbeidet dreier seg om kjerneoppgaver og samarbeid på tjenestenivå. Reduserte kostnader/kostnadseffektivitet o Stordrift og standardisering gir betydelige gevinster o Muliggjør/letter tjenestesamarbeid mellom kommunene o Samlet innkjøp gir tyngde i markedet og lavere priser på utstyr, systemer og IKT-tjenester o Reduserte drifts-, vedlikeholds og lisenskostnader o Reduserte enhetskostnader for en tjeneste eller et produkt, dvs. flere kan få tjenesten til samme totalkostnad o Bedre utnyttelse av intern IKT-kompetanse og mindre innleie av IKT-personell o Deling av tjenester og bedre bruk av felleskomponenter o Gevinster i forhold til forventede fremtidige kostnader for å møte utviklingen og fremtidige krav Økt kvalitet/service o Økt sikkerhet, økt oppetid, 24/7-tjeneste og redusert sårbarhet 13

14 o Styrket fagmiljø og lettere rekruttering o En felles, standardisert, skalerbar og robust driftsløsning o Enklere å imøtekomme fremtidige behov og kompetanse på krevende IT-systemer o Effektivisering av egen administrasjon og bedre IKT-tjenester for brukerne i kommunen Strategiske gevinster o Mer robuste kommuner og forutsigbare IKT-kostnader o Fokus fra drift til bruk av IKT som virkemiddel til utvikling av kommunene og regionen o Økt likeverdig behandling som følge av økt standardisering og elektronisk sporbarhet samt utjevning av forskjell i IKT-modenhet mellom kommunene o En kommune kan lettere ivareta felles funksjoner for flere kommuner o Bedre og flere digitale tjenester/selvbetjeningsløsninger til innbyggere og lokalt næringsliv o IKT brukt som drivkraft i en helhetlig utvikling i regionen o Letter omstillinger i kommunene og regionen. IKT vil ikke være til hinder for ønsket samarbeid og organisering o Møter forventninger og krav fra innbyggerne og næringsliv til økt kvalitet/service Felles IKT øker muligheten for samarbeid om tjenesteproduksjon og derigjennom gevinstrealisering. Dette ble også pekt på i rapport fra PWC til kommunene i Region Vest i Forventet kostnadsutvikling på IKT og ansvar for gevinstrealisering Et forpliktende samarbeid vil føre til flere og bedre tjenester og økt kvalitet på for eksempel selvbetjeningsløsninger for den samme ressursinnsatsen som i dag. Prisen pr. arbeidsstasjon/pc vil være fallende. Mer synlige kostnader, økt kompleksitet, økte krav til kvalitet og leveranser samt flere brukere og IKT-relaterte verktøy vil imidlertid føre til økte utgifter Til tross for store gevinster som følge av stordrift, tjenestesamarbeid og riktigere bruk av IKT, vil kommunene måtte regne med store og økte IKT-investerings- og driftutgifter i årene fremover. Dette skyldes også økt bruk av IKT på andre områder i kommunen etter hvert som andre tjenesteområder utvider sitt tilbud til publikum. En IKT-virksomhet vil ha ansvar for realisering av gevinster i egen organisasjon. Det er imidlertid kommunene og fagavdelingene som må vurdere hvilke muligheter samarbeidet og flest mulig felles og like systemer kan gi. De må gjennomføre samarbeids- og omstillingsprosjekter og kommunene må 14

15 selv ta ansvar for å hente ut gevinstene. Kommunen må utvikle modeller for gevinstuttak i forbindelse med prosjektene. 5 Organisasjonmodell/selskapsform og andre samarbeidsformer 5.1 Formålet med samarbeidet viktig for anbefaling av modell Formålet med samarbeidet i Region Vest er av vesentlig betydning for valg av samarbeids- og organisasjonsform og plan for det videre arbeid. Målbilde for IKT i Region Vest er skissert i kapittel 1.2 Målbilde for Region Vest, mandat og gjennomføring. Organisasjonsform skal støtte opp under samarbeidet i Region Vest, og være tilpasset kravene og forventningene til samarbeidet. Forprosjektgruppen legger også til grunn at Forpliktende IKT-samarbeid og gevinstmuligheter sees i sammenheng med samarbeid på tjenestenivå Regionsperspektivet er viktig, og målsettingen og forutsetning for prosjektet er: - bedre, mer helhetlige og like tjenester - fagmiljø som muliggjør det - tjenestesamarbeid Modellen bidrar til god styring, tillit og gode samarbeidsrelasjoner Modellen skal bidra til rasjonell drift og robuste kommuner Modellen skal kunne være gjennomførbar 5.2 Ulike samarbeidsformer og organisasjonsmodeller Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder som hovedregel kun virksomheter som er en del av den kommunale forvaltningen. Når deler av virksomheten skilles ut fra den ordinære forvaltningen, er de selvstendige virksomhetene å anse som egne rettssubjekter. Et rettssubjekt har egne rettigheter og plikter. Et kommunalt samarbeid kan skje på ulik måter, og de vanligste samarbeidsformene og organisasjonsmodellene er: Kommunal forvaltning Beste praksis - smarte prosesser kopieres, ellers som før Delte ressurser - hver gjør for alle det de er/vil bli best på. Vertskommune - på vegne av de andre med og uten folkevalgt nemd Interkommunalt samarbeid 27 forretningskommune styre organisatorisk overbygning. Samkommune - tillatt etter forsøksloven (maks 6 år). Ikke kommunal forvaltning eget rettssubjekt Interkommunalt samarbeid 27 eget rettssubjekt styre organisatorisk overbygning Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Kjøpe tjenesten fra ekstern leverandør i markedet (outsourcing) 15

16 Grad av eierskap: Noen av samarbeidsformene ansees som lite aktuell for videre utredning enten fordi modellen er for lite forpliktede og vanskelig kan møte den fremtidige IKT-utviklingen, eller fordi organisasjonsformen er lite egnet for samarbeid om drift av IKT-tjenester. 5.3 Kort beskrivelse av ulike samarbeids- og organisasjonsmodeller Samkommune, delte ressurser, outsourcing og AS er modeller som forprosjektet etter diskusjonen anser som uaktuelle eller mindre aktuelle da andre løsninger/modeller ansees på det nåværende tidspunkt som mer formålstjenlige. De er derfor kort beskrevet og ikke utdypet nærmere. Samkommune Samkommune er et forpliktende samarbeid inngått mellom to eller flere kommuner. Samkommune er tillatt etter forsøksloven (maks 6 år). Regjeringen mener at gjennom samkommunemodellen kan kommunene samarbeide om nesten alle oppgaver, bortsett frå budsjettbehandling og noen få andre områder som en ikke kan delegere fra kommunestyret. Et enstemmig hovedstyre i Kommunens sentralforbund (KS) avviste lovforslaget i sitt høringssvar i oktober Samkommunemodellen er bygd på indirekte valgte organer, og det pekes på at politisk styring skal utøves i direkte folkevalgte organer. Det er følgelig reist tvil om samkommunemodellen svarer godt nok på kommunens utfordringer. Sett i sammenheng med kun et IKT-driftssamarbeid, ansees samkommune uansett som uaktuell. Delte ressurser Delte ressurser betyr at kommunene gjør det de er god/best på og gir/leverer tjenester til hverandre eller støtter hverandre på ulike områder. Tjenesten/støtten er underlagt avgivende kommunes styringsrett. Ansatte kan overføres til en annen kommune for å bygge opp nødvendig kompetanse. Forholdet mellom kommunene kan reguleres gjennom egne avtaler. Også i dag skjer det deling av ressurser. Prosjektgruppen anser det som lite forpliktende, og det vil knapt føre til endringer i forhold til i dag. Kjøp av tjenester fra 3. part (outsourcing) Kommunen eller kommunene i samarbeid lar en annen bedrift håndtere en eller flere av oppgaver slik at kommunen fokusere mer på sine kjernevirksomheter. Outsourcing benevnes også som tjenesteutsetting eller utkontraktering. Outsourcing skjer også på tvers av landegrenser. Kommunene vil være kjøpere av tjenestene og vil vanligvis ikke eie produksjonsmidlene. Styring utøves gjennom avtaler med virksomheten og gjennom bestilling av tjenester. Ved outsourcing er det vanlig at arbeidsgiveransvaret blir overført til overtakende selskap dersom tjenesteproduksjonen videreføres gjennom virksomhetsoverdragelse. Outsourcing krever oppbygging av et sterkt bestiller- /oppfølgingsapparat. 16

17 Gruppen ser på outsourcing av IKT-driften som lite aktuelt. Outsourcing er et tungt strategisk valg. Kommunene vil kun ha styring over tjenesteleverandøren gjennom tjenesteavtaler, og det kan være vanskelig å reversere en slik prosess. Kommunene er komplekse, ulike i infrastruktur og systemer, og det blir pr. i dag meget vanskelig å spesifisere de tjenester som skal leveres. Flere leverandører vil kunne gi gode tilbud, men på sikt kan det bli en dyrere løsning. Det er få leverandører som kan levere til kommunene såpass komplekse løsninger. Disse leverandørene vil ofte være store, og kommunene vil bli små kunder som mest sannsynlig vil få liten innflytelse på utviklingen over tid. Vertskommune (uten og med folkevalgt nemd) Formålet med vertskommuner er at en eller flere kommuner overlater utførelsen av lovpålagte oppgaver til en annen kommune (Kap. 5, kommunelovens 28). I en vertskommuneløsning gis en kommune ansvaret for tjenesteproduksjonen, mens de andre kommunene er kjøpere av tjenesten. Vertskommunen kan organisere virksomheten på ulike måter. Samarbeidet er underlagt vertskommunens styringsrett. Ansatte kan/bør overføres til vertskommunen. Forholdet mellom vertskommune og de andre kommunene (herunder betaling, kvalitet og ansvar mv) reguleres gjennom egen avtale/kontrakt og ikke gjennom egen organisatorisk overbygging. Samarbeidskommunen delegerer myndighet til vertskommunen ved at Kommunestyrene delegerer nødvendig myndighet til egen rådmann med instruks om videredelegering til rådmannen i vertskommunen. Ved et enklere og mindre samarbeid er beslutningsveiene noe kortere når det gjelder å løse akutte og lokale behov. Et vertskommunesamarbeid kan også ha en felles folkevalgt nemd ( 28c) i vertskommunen. I den folkevalgte nemnden vil det sitte politikere. De alminnelige reglene i kommuneloven for valg til faste utvalg gjelder også for valg av representanter til nemnden. I vertskommune med folkevalgt nemnd kan nemnden få beslutningsmyndighet i saker som er av prinsipiell betydning. Dette kan for eksempel være saker som innebærer politiske veivalg. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 To eller flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan etter kommunelovens 27 etablere samarbeid og opprette eget styre (interkommunalt styre) for å løse felles oppgaver. Samarbeidet kan organiseres som kommunalt rettssubjekt og legges til en hovedkontorkommune, eller som eget rettssubjekt. Kommuneloven 27 regulerer ikke uttrykkelig spørsmålet om det interkommunale styret er et eget rettssubjekt eller ikke, det vil være graden av selvstendighet styret har i forhold til deltakerne som bestemmer dette. Det vil være av sentral betydning om styret er tildelt budsjettmyndighet, myndighet til å ta opp lån, til å fatte vedtak i personalsaker, og eventuelt til å binde virksomheten utad uten å måtte innhente samtykke fra deltakerne. Samarbeidet vil være underlagt kommunenes styringsrett, og kommunestyret velger kommunens representanter til i styret. Kommunestyret kan gi styret myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene og egen samarbeidsavtale. Styret handler på vegne av deltakerne i henhold til konkrete fullmakter. De ordinære regnskapsreglene kan benyttes. Ansatte kan/bør overføres til hovedkontorkommunen. Det er varslet en gjennomgang/evaluering av kommuneloven

18 Interkommunalt selskap (IKS) eget rettssubjekt Selskapsformen er regulert i Lov om interkommunale selskap som trådte i kraft 01.januar Et IKS er et eget rettssubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Interkommunalt selskap er deltakerne kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Det opprettes en skriftlig selskapsavtale (vedtekter), som bl.a. omhandler formål og organisering. Den enkelte kommune hefter ubegrenset for en/sin andel. Den økonomiske og politiske styring skjer via valg eller deltakelse i representantskapet. Selskapsavtalen og vedtekter vil være avgjørende for hvilken styring kommunene har over selskapet. Representantskapet velger styret, og deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret. Det kan også omgjøre vedtak styret har gjort. Deltakerne må gjøre innskudd i selskapet i det omfang som er fastsatt i loven og i selskapsavtalen. Et IKS kan ikke slås konkurs. Deltakerkommunene hefter ubegrenset for sin andel som i utgangspunktet svarer til eierandel. Et IKS kan ta opp lån eller stille garantier innenfor visse regler/retningslinjer. Det ansees som viktig ved etablering og en senere effektiv drift. Et IKS har et årsbudsjett som vedtas av representantskapet. De ordinære regnskapsreglene kan benyttes. Arbeidsgiveransvaret blir overført til selskapet. Aksjeselskap (AS) eget rettssubjekt Selskapsformen er regulert i aksjeloven av 13. juni 1977 nr. 44. Et AS er eget rettssubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Deltakerne (aksjeeierne) er ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Selskapets vedtekter omhandler formål, organisering etc. Eiers styring utøves gjennom generalforsamlingen, som er selskapets høyeste organ og som består av aksjeeierne. Generalforsamlingen velger medlemmer til styret som har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Eier har ikke instruksjonsrett, men det kan i selskapets vedtekter og aksjonæravtale settes begrensninger for virksomheten. For aksjeselskaper gjelder aksjeloven og regnskapsloven, som avviker fra kommunale regnskapsforskrifter. Arbeidsgiveransvaret blir overført til selskapet. 6 Gruppens vurdering av modellene sett i forhold til formålet med samarbeidet Gruppen har diskutert de ulike modellene i forhold til målsettingen for arbeidet, egne vurderinger og erfaringer fra andre samarbeid. Andre modeller kan være mer aktuelle når det for eksempel gjelder samarbeid på tjenestenivå og lovpålagte oppgaver. Rapporter og utredninger i forbindelse med samarbeid, bl.a. fra forprosjekt IT-organisering Knutepunkt Sørlandet, Digitale Gardermoen IKS, og Hedmarken IKT samt ulike juridiske utredninger legges også til grunn for vurderingen. Det er viktig at kommunene i Region Vest avklarer så snart som mulig hvilke tjenester de ønsker å samarbeide om og plan for fremdrift. Som pekt på tidligere er det ikke et entydig svar på hvilken organisasjonsmodell som er riktig. Det er og vil bl.a. være avhengig av målsettingen for samarbeidet i Region Vest, ambisjonsnivå og ønsket gevinst og fremdrift. Alle modellene har også sine negative sider. Det er derfor viktig og mulig at en gjennom kontrakt/avtale, er dem bevisst og sikrer best mulig at de reduseres og/eller faller vekk. 18

19 Kommunene kan ha sine preferanser mht. systemløsninger og kan finne det vanskelig å tilstrebe felles løsninger framfor egne prefererte løsninger, selv om felles løsninger er nødvendig for at synergiene i samarbeidet skal kunne realiseres. Denne type problemstilling er uavhengig av modell for samarbeid mellom kommunene. God dialog og tillit til og mellom involverte parter er en forutsetning for å lykkes uansett modell. Styring (administrativ og politisk) Organisering av samarbeid etter kommuneloven 27 gir etter prosjektgruppens oppfatning større mulighet for eierstyring, enn organisering i eget rettssubjekt som interkommunale selskap (IKS) eller aksjeselskap (AS). Det er imidlertid mulig å bedre eierstyringen i forholdt til IKS/AS gjennom selskapsavtale (vedtekter), som bl.a. omhandler formål og organisering og som også kan sette rammer/begrensninger for virksomhetene som etableres. Uavhengig av hvilken samarbeidsform som velges, må det etableres retningslinjer for utøvelse av kommunenes eierskap/innflytelse, slik at kommunenes representasjon i selskapets/virksomhetens organer utøves i samsvar med kommunenes forventninger og målsetninger. Vertskommunemodellen er styringsmessig i tradisjonell forstand enklest. Da har vertskommunen full kontroll over driften og virksomheten. Det kan etableres et styrende samarbeidsorgan, men organet kan ikke overprøve vertskommunens styringsrett. Modellen kan oppfattes som for nært knyttet til en kommune. Mindre forpliktende samarbeid kan føre til mindre robuste samarbeid der kommune lettere kan melde seg ut. Ulik IKT-modenhet og størrelser på kommunen kan være utfordrende i forhold til tillits- og samarbeidsrelasjoner. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 gir etter prosjektgruppens oppfatning god mulighet for administrativ styring da rådmenn eller annet administrativt personell kan utgjøre styret. Kommunestyrene kan sikre seg innflytelse via vedtekter, økonomiplaner og budsjettprosesser. Kommunen kan tillegges instruksjonsrett overfor sine medlemmer i styret. Virksomheten vil kunne være organisert med et øverste organ i praksis kalt representantskapet. Her vil alle deltakerne være representert. Det vil i så fall formelt sett være det øverste organet som styrer etter kommunelovens 27. Modellen oppfattes av prosjektgruppen som inkluderende og forpliktende. Kommunene vil føle at de mer starter med blanke ark noe som kan bidra til økt tillit og gode samarbeidsrelasjoner. Et styre kan bidra til koordinering og raskere beslutningsveier på områder de har fått delegert myndighet. Et IKS er et forpliktende samarbeid regulert i egen lov der målet er samarbeid på tjenester mer relatert til drift. Mange av lovbestemmelsene er deklaratoriske slik at kommunene kan avtale andre løsninger enn normalløsningen som loven gir anvisning på. Samarbeid regulert i lov for formålet er ryddig og kan gi mer stabilitet og langsiktighet mht. eierstyring. Styret forvalter selskapet, noe som gir mulighet for korte og raske beslutningsveier og mer effektiv styring av virksomheten. Slik prosjektgruppen ser det gir modellen mulighet for kommunene til å ta eierskap, og bidrar til et varig og forpliktende samarbeid. Kommunene vil også her kunne føle at de mer starter med blanke ark noe som kan bidra til økt tillit og gode samarbeidsrelasjoner. Det er imidlertid viktig at det etableres gode samarbeidsorganer mellom selskapet og kommunene. Ellers kan kommunene føle at selskapet lever sitt eget liv og at de har manglende innflytelse på selskapet. 19

20 Økonomi, finansiering og gevinstmuligheter Uansett hvilken modell en vil gå for, vil det være nødvendig å etablere en god infrastruktur mellom samarbeidskommunene. Dette vil være et økonomisk løft i seg selv. Jo mer forpliktende og omfattende samarbeidet blir, jo større blir kostnadene og mulighet til gevinster. Kostnadene vil øke ved etablering av et samarbeid, og det vil uansett ta tid før gevinster kan tas ut i form av ressursbesparelser. Dersom samarbeidet er begrenset til avtalte områder, vil kommunene også måtte kjøre parallell drift med de ekstrakostnader det vil gi. Stordriftsfordelene, det vil hovedsakelig si økt kjøpermakt og mer effektiv drift, er større jo mer forpliktende og omfattende samarbeidet er. Det samme gjelder muligheten til tjenestesamarbeid og derigjennom bedre tjenester til innbyggerne. Det skaper også større organisasjonsuavhengighet i og mellom kommunene. Kjøp av IKT-tjenester omfattes av momskompensasjonsordningen for kommunene. Merverdiavgiften er derfor av underordnet betydning ved valg av organisasjonsform. Som hovedregel gjelder det at en ved vertskommunemodell og AS er merverdiavgiftspliktig mens en ved organisering etter kommunelovens 27 og etter lov om interkommunale selskaper ikke er det. I en vertskommune er i utgangspunktet vertskommunen ansvarlig for å levere tjenester mot avtalt vederlag i samsvar med inngått kontrakt, og har den økonomiske risikoen. Regnskapsreglene følger den organisering som vertskommunen velger. Finansiering og regulering av budsjettfordeling mellom kommunen bør reguleres i vertskommuneavtalen, og finansiering skje ved at kommunene i felleskap utarbeider budsjett for de områdene det skal samarbeide om. Eierskap til og finansiering av utstyr kan være kilde til diskusjon i og med at dette ikke oppfattes som en så robust og varig driftsform. Terskelen for å etablere en vertskommunemodell er noe lavere enn for de andre modellene. I en 27-modell må finansiering, ansvar og styrets kompetanse/fullmakter fremgå av vedtektene. Det vil ofte være nødvendig at deltakerne gjør et innskudd for å etablere og drive virksomheten inntil videre finansiering og prismodell etc. er avklart. Modellen innebærer likverdighet og deltakerne vil hefte solidarisk overfor virksomhetens kreditorer for de samlede forpliktelsene med mindre noe annet er avtalt. Delt ansvar (pr rata) er mulig, og det kreves da notoritet for at et proratarisk ansvarsforhold skal kunne gjelde overfor kreditorene. Dette er den vanligste ansvarsform. Ved 27 som kommunalt rettssubjekt vil budsjettering og finansiering skje ved at kommunene i felleskap utarbeider budsjett som inngår i årsbudsjettet for hovedkontorkommunen. Som eget rettsubjekt vil budsjettering etc. skje mer tilsvarende som for et IKS eller AS. Prosjektgruppen mener modellen gir en stor fleksibilitet for kommunene til å danne en tilpasset virksomhet innenfor økonomi og finansiering. IKS Loven og organisasjonsformen kan sammenlignes med AS, men er tiltenkt og ivaretar behovene til mer forretningsorientert kommunal virksomhet samtidig som det gis mulighet til økonomisk og politisk styring. Et IKS vil etter prosjektgruppens oppfatning bære preg av å være forretningsorientert, ha fokus på kostnader og hvilke tjenester som skal leveres. Administrativ ledelse i kommunene vil derfor lettere 20

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder

Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder Flekkefjord, Farsund, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Audnedal, Åseral Styringsgruppas innstilling til kommunestyrene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter 11/15 Felles organisering av IKT-området i kommunesektoren Saksgang Møtedato Saknr Rådmannsutvalget 16.02.2011 11/7 Hovedstyret

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Forprosjekt felles IKT-satsing i Bergensregionen

Forprosjekt felles IKT-satsing i Bergensregionen Saksnr: 200512780-57 Versjon: 1.0 Rapport Forprosjekt felles IKT-satsing i Bergensregionen Oktober 2006 R E G I O N R Å D E T B E R G E N O G O M L A N D ASKØY - AUSTEVOLL - BERGEN - FJELL - FUSA - OS

Detaljer

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder Værnesregionen - styringsmodell og organisering Elin Wikmark Darell IT-leder ewd@varnesregionen.no Værnesregionen - historikk VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 2003. Intensjonsavtale ble undertegnet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015 Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Tema Arbeidsgiverpolitikk i kommunereformprosessen Medbestemmelse, involvering

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Elektroniske tjenester i offentlig sektor Samhandling, samordning og samarbeid. Oslo 1. juni 2010 Lyngdal kommune ca. 7800 innbyggere

Detaljer

Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden. Adm direktør Olav Ulleren, KS

Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden. Adm direktør Olav Ulleren, KS Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden Adm direktør Olav Ulleren, KS Kommunenes roller i VAvirksomheten Myndighetsutøver/forvaltning Drift/vedlikehold Tilsyn Ikke lovpålagte oppgaver (- avløp

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE Vedtatt i Verdal kommunestyre 30.11. 2009, sak 78/09 og Levanger kommunestyre 18.11. 2009, sak 62/09 I Allmenne bestemmelser 1 Navn og medlemskommuner Innherred

Detaljer

Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid

Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Forord Dette heftet er ment å være et bidrag til de vurderinger

Detaljer

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren KS interessepolitiske posisjoner

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15

REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15 LISTER 3 1 REFERAT møte i styringsgruppen 03.11.15 Det første møte i styringsgruppen for LISTER 3 ble avholdt i Kvinesdal Rådhus, tirsdag den 3 november. Følgende personer møtte: Kommune Ordfører Varaordfører

Detaljer

Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer

Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer De viktigste problemstillingene ved etablering av en felles IKT-organisasjon er: - Samlokalisering ved å etablere et felles miljø og organisasjon for å sikre en optimal

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder IKT Agder IKS IKT samarbeid i Region vest Disposisjon Kort om meg selv, IKT Agder og våre kunder Bakgrunn for IKT satsingen

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

3-1 IKT. Presentasjon Symposiet elandet Norge 2004. Jo Inge Bræin Prosjektleder Ikomm

3-1 IKT. Presentasjon Symposiet elandet Norge 2004. Jo Inge Bræin Prosjektleder Ikomm 3-1 IKT Presentasjon Symposiet elandet Norge 2004 Jo Inge Bræin Prosjektleder Ikomm 1 Agenda Bakgrunn for 3-1 prosjektet 3-1 IKT Ikomm IKS Organisering Delprosjekter Erfaringer 2 Fakta kommunene Gausdal

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Arkivref: 2009/1871-12264/2010 Saksh.: Ikke fordelt til saksbehandler Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Kommunestyret ORGANISERING AV KRISESENTERDRIFT Framlegg

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Organisering av eierskap og tjenesteleveranse

Organisering av eierskap og tjenesteleveranse Organisering av eierskap og tjenesteleveranse Sammendrag og konklusjon Prosjektgruppen finner det hensiktmessig at man organiserer tjenestetilbudet og eierskapet av den aktuelle bygningsmassen på separate

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

estab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015

estab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015 estab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015 Vedtak sak 41/14: 1. Forslag til budsjett tatt til orientering

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 67/04 ETABLERING AV NORSK HELSENETT AS Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 15.09.04 67/04 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: Arild Pedersen

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Modeller for interkommunalt samarbeid. NOKIOS, 17. okt 2007 Willy Dertz, KSeF / Universitetet i Agder

Modeller for interkommunalt samarbeid. NOKIOS, 17. okt 2007 Willy Dertz, KSeF / Universitetet i Agder Modeller for interkommunalt samarbeid NOKIOS, 17. okt 2007 Willy Dertz, KSeF / Universitetet i Agder Kompetansesenter for eforvaltning medlemsorganisasjon Akademia: UiA, SINTEF, NTNU Offentlig: Molde,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

Norges eneste VA interkommunalt selskap med totalansvar

Norges eneste VA interkommunalt selskap med totalansvar Norges eneste VA interkommunalt selskap med totalansvar www.givas.no Siv.ing ing Adel Al-Jumaily Prosjektleder for utredning av GIVAS Vann- og avløpssjef i GIVAS ett års perm 10% i GIVAS ca 2 dager i mnd.

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

PROGRAM FOR SAMARBEIDET

PROGRAM FOR SAMARBEIDET PROGRAM FOR SAMARBEIDET mellom Inderøy, Verran og Steinkjer for 2. halvår 2006 og 2007 Program for INVEST samarbeidet i 2006 og 2007 Side 1 av 5 INVEST er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Inderøy,

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr. 14/23964 JpID: 14/25494 Dokumentansvarlig (Enhet): Interne

Detaljer

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter

Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter 1 Øystein Lunnan Møte Trondheim 16.9 2010 Opplegg for innlegget www.innherred-samkommune.no 1. Historie om starten

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer