Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget

Transkript

1 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2016 / 601 Saksbehandler: Kjell Pedersen-Rise Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget VIDERE ARBEID MED DET DIGITALE AGDER 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Det Digitale Agder fortsetter som et prosjekt, der prosjektadministrasjon fortsatt blir finansiert av de to fylkeskommunene. 2. For 2017 avsettes det samlet kroner til prosjektadministrasjon for Det Digitale Agder, fordelt 60/40 % mellom Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. 3. Det Digitale Agder skal støtte kommunene i arbeidet med vurderinger, søknader og gjennomføring av bredbåndsutbygginger. Prosjektet skal også bistå i utarbeidelse av bredbåndstrategier, overvåke markedet og vurdere nye fellestiltak i landsdelen. Videre skal Det Digitale Agder følge opp avtaler, stimulere til god tilrettelegging for fremføring av digital infrastruktur og representere fylkeskommunene i Nasjonalt Breibandråd. 4. Restmidler fra mobildekningsprosjektet blir disponert som bidrag til utbyggingsprosjekter for bredbånd i landsdelen.

2 2. SAMMENDRAG Det Digitale Agder har i flere år arbeidet med prosjekter som har skaffet kommunene og fylkeskommunene gunstige avtaler for bredbånd og telefoni, og som har gitt mye utbygging av digital infrastruktur i landsdelen. Prosjektadministrasjon har vært finansiert av fylkeskommunene, og kommunene sine andeler i spleiselaget har gått til fysisk infrastrukturbygging. Prosjektet er finansiert ut Flere store utbyggingsprosjekter og avtaler blir sluttført i år, og det er naturlig å vurdere om Det Digitale Agder skal avsluttes. Robust digital infrastruktur blir stadig viktigere i et moderne samfunn. Digitaliseringen som skjer i privat og offentlig sektor, krever både infrastruktur og kompetanse. Noen oppgaver er lagt til fylkeskommunalt nivå i dag, men det er også gitt signaler om at regionalt nivå vil få flere oppgaver innenfor dette området fremover. Fylkeskommunen bør fortsatt ta en rolle som utviklingsaktør ved å tilrettelegge for digitalisering. Dette vil omfatte både en pådriverrolle og en veiledningsrolle. Det blir foreslått at Det Digitale Agder fortsetter som et prosjekt, med samme organisering som tidligere. Prosjektet får mer spesifikke oppgaver, og det blir foreslått å bruke kr til prosjektet i 2017, gjennomført som et spleiselag mellom de to fylkeskommunene. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Det Digitale Agder er et samarbeidsprosjekt, der begge fylkeskommunene og alle kommunene i landsdelen deltar. Formålet er å fremme utbygging av digital infrastruktur, og skaffe deltakerne gode avtaler for telefoni og bredbåndskapasitet. Prosjektet tar seg også av fylkeskommunene sine oppgaver i forbindelse med veiledning og evaluering knyttet til Nkom sin støtteordning for bredbåndsutbygging, deltakelse i Nasjonalt Bredbåndråd og andre oppgaver knyttet til digital infrastruktur. Prosjektadministrasjon for DDA er finansiert ut Flere delprosjekter og avtaler skal etter planen sluttføres i løpet av året, og det kan være naturlig å vurdere hvordan arbeidet skal videreføres. Utbyggingsprosjektet for mobildekning blir fullført i høst og ny telefoniavtale er forventet inngått rundt årsskiftet. Det vil da være ganske lenge til nye store innkjøp for bredbånd eller telefoni til kommunene og fylkeskommunene er aktuelle. Avtale for kommunale nett varer fram til 2021, med mulig forlengelse på to år. Ny avtale for telefoni vil trolig vare frem til 2021 med mulig forlengelse på to år. 4. DELPROSJEKTER OG OPPGAVER Etter at fylkeskommunene hadde gjennomført forprosjektet «Sørlandets elektroniske hovedvei» ble Det Digitale Distriktsagder etablert for å arbeide for bedre tilbud om bredbånd i Agder. Det ble tidlig avklart at det ville være gunstig å kombinere innkjøp av store volumer for bredbånd og telefoni til kommunene og fylkeskommunene med å få frem bedre tilbud til private. I 2003 ble det gjennomført innkjøp av bredbåndskapasitet og telefoni til 18 kommuner i landsdelen. I tillegg ble det lagt fiberkabler til rådhusene i de kommunene som deltok, og det ble etablert en framtidsrettet nettstruktur. I avtalen var det dessuten krav om noe betre tilbud til private. I 2007 skiftet prosjektet navn til Det Digitale Agder og gjennomførte et prosjekt som ga stor økning i bredbåndskapasitet til 24 kommuner og begge fylkeskommunene og ny telefoniavtale. Med god statlig støtte og et spleiselag med alle kommunene og begge fylkeskommunene ble det også inngått en avtale om «Digital allemannsrett» i Agder. Alle fastboende ble sikret et bredbåndstilbud i en fireårig avtale. Selv om det ble forsinkelser i

3 leveransene og noen fikk dårligere kapasitet enn forventet, så var avtalen unik i nasjonal sammenheng og det ble bygd ut mye digital infrastruktur som har vært en styrke for videre utvikling. I 2011 ble det inngått nye avtaler for bredbåndskapasitet, fasttelefoni, mobiltelefoni, mobilt bredbånd og dekningsutbygging for alle kommunene og begge fylkeskommunene. Mobildekning var det klare samfunnsbyggingselementet. Telenor Norge bygger ut 159 nye basestasjoner og sikrer god innvendig dekning til 99 % av alle fastboende for tale/sms. Avtalen om dekningsutbygging bygger på et stort spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunene. Men utbyggeren dekker selv mesteparten av kostnadene. Prosjektet er unikt i nasjonal sammenheng. I er det arbeidet med ny avtale for fasttelefoni og mobiltelefoni. Dette arbeidet er ennå ikke sluttført. DDA har hele tiden hatt en organisering, der styringsgruppa er sammensatt av fem rådmenn og to fylkeskommunale representanter. Arbeidsgrupper er etablert med ulike sammensetninger, basert på faglig behov. Fylkesrådmannen i Aust-Agder har vært leder for styringsgruppa fra Fylkeskommunene har hatt et sterkt engasjement i Det Digitale Agder, og har tatt en aktiv rolle som regional utviklingsaktør. Det er unikt at alle kommunene og begge fylkeskommunene deltar sammen i denne type prosjekt, og prosjektet og resultatene er flere ganger omtalt svært positivt i nasjonale rapporter. De store volumene i innkjøpene har gitt gunstige priser og samfunnsbyggingsperspektivet har gitt klare forbedringer av digital infrastruktur i landsdelen. DDA representerer de to fylkeskommunene i Nasjonalt bredbåndråd og hjelper til med informasjon og gjennomføring av utbyggingsprosjekter for bredbånd i kommunene. Det er også DDA som evaluerer og rangerer søknader om støtte til bredbåndutbygging, i forbindelse med Nkom sin støtteordning. 5. OPPGAVER SOM OGSÅ MÅ LØSES FREMOVER Styringsgruppa gjennomførte en workshop for å vurdere oppgavene som DDA har gjennomført og vurdere hvilke oppgaver som må løses fremover. NHO og flere store bredbåndsaktører deltok på samlingen, og kom frem vurderinger og innspill fra ulike aktører. En kort oppsummering fra samlingen var: 1. Det er viktig at det blir sørget for helhetlig planlegging, felles regler og forskrifter. 2. Kompetanse som kommuner og andre har behov for, bør opprettholdes. 3. Det kan være viktig å bidra til samordning innenfor velferdsteknologi. 4. Datasentre har behov som i mange tilfeller er forskjellige fra vanlig bredbåndsutbygging. 5. Fylkeskommunene bør få tilbake støtteordningen som Nkom har overtatt. Infrastruktur med god kapasitet innenfor Telecom blir bare viktigere framover. Utvikling av velferdsteknologi og sterk økning i digitalisering innenfor privat og offentlig sektor stiller store krav til infrastruktur og kompetanse. St.meld. 27 «Digital agenda for Norge» viser klare ambisjoner, men har lite konkrete tiltak for områder med dårlig dekning for bredbånd og svak mobildekning. Fylkeskommunene som deltar i Nasjonalt brebåndråd mener at Nkom sin støtteordning ikke fungerer optimalt. Men gjennom flere år har det også vist seg at det er store forskjeller på engasjement både fra kommuner og fylkeskommuner, og dette er trolig den mest sentrale suksessfaktoren for å lykkes med utbygging av bredbånd og mobildekning.

4 Det er mye som taler for at det er fornuftig å legge en del oppgaver innenfor utbygging av bredbånd, mobildekning og støtte til digitalisering til fylkeskommunalt nivå. Dersom en ikke vurderer utbygginger uavhengig av kommunegrenser, vil en lett få mindre effekt av ressursinnsatsen. Det er også viktig at flere kan nyttiggjøre seg fylkeskommunal kompetanse. Inngåtte fellesavtaler må også ha en oppfølging. Noen oppgaver er allerede lagt til fylkeskommunalt nivå, slik som evaluering av søknader om støtte til utbygging av bredbånd. Resultatene viser også at det kan være fornuftig at fylkeskommunene samordner og sender fylkeskommunale søknader til Nkom om støtte til utbygginger er siste året for den notifiserte ordningen som Nkom nå bruker. Nasjonalt Breibandråd legger opp til en drøfting om mulig overføring av ordningen til fylkeskommunene. Uavhengig av dette, er det også signaler om at det kan bli lagt mer konkrete oppgaver innenfor digital infrastruktur og digitalisering til regionalt nivå i tiden framover. Prosjektet har 1 mill. kroner i restmidler som må forvaltes innenfor gitte vedtak, og det vil være forventninger om noe hjelp til kommuner som skal gjennomføre bredbåndsprosjekter. Fylkeskommunal deltakelse i planarbeid, stimulering av god tilrettelegging, harmonisering av regelverk for framføring og hjelp til utvikling og gjennomføring av gode prosjekt vil være viktig for mange kommuner framover. Deltakelse i organ som Nasjonalt bredbåndråd er viktig for å fremme synspunkter som kan gi bedre tilrettelegging og midler til utbygginger. Fylkeskommunene får entydig signal fra kommunene om at de ønsker et fylkeskommunalt engasjement også framover. 6. VURDERING/KONKLUSJON DDA-prosjektene har gitt innkjøpsmakt, som har resultert i gunstige avtaler for bredbånd og telefoni. I tillegg har prosjektene sørget for betydelig utbygging av digital infrastruktur, som kommer innbyggerne i Agder til gode. Resultatene av DDA har vakt oppmerksomhet på nasjonalt nivå. Både Nexia og Vista Analyse har i rapporter fremhevet «Agdermodellen» som kostnadseffektiv for innkjøp og utbygging av digital infrastruktur. Suksessen skyldes i stor grad at fylkeskommunene har tatt en sentral rolle om utviklingsaktør, og fått med seg alle kommunene i prosjektene. Det har vært gunstig for samholdet at fylkeskommunene har tatt ansvar for driften av prosjektene, slik at kommunale midler har gått direkte til infrastrukturbygging. Robust digital infrastruktur med stor kapasitet vil ha stor betydning for den digitaliseringen som er i gang både i privat og offentlig sektor. Det er naturlig at fylkeskommunene tar en utviklingsrolle også fremover. I tillegg til de oppgavene fylkeskommunene har for oppfølging av søknader til Nkom og deltakelse i aktuelle råd og organ, bør fylkeskommunene ta en rolle som pådriver for utbygging av digital infrastruktur. Utbygging av infrastruktur har ikke kommunegrenser som naturlige begrensninger og det er viktig å se prosjekter i en større sammenheng. Fylkesrådmannen mener også at fylkeskommunen har en naturlig rolle i arbeid med å tilrettelegge for fremføring av infrastruktur og harmonisere regelverk for trekkerør, graving m.m. I forbindelse med bredbåndsprosjekter og den sterke digitaliseringene som kommer, vil det være en styrke for kommunene om fylkeskommunen kan hjelpe til med veiledning og oppfølging. Det er også viktig å sikre overvåking av markedet, og kunne vurdere nye fellestiltak i landsdelen. Det Digitale Agder er organisert som et prosjekt. Selv om det er gjennomført mange enkeltstående prosjekter, så er det grunnlag for å vurdere om arbeidet som utføres mer er knyttet til driftsoppgaver enn et eget definert prosjekt. Oppgavene de kommende årene går

5 nok mer i retning av veilednings- og tilretteleggingsoppgaver. Men det er også slik at organiseringen som er brukt, har vært viktig for å skape samhold og godt samarbeid. Det har vært viktig å spille på rådmenn fra ulike regioner i mange konkrete sammenhenger. Geografisk spredning, kompetanse og engasjement fra rådmennene har sammen med fylkeskommunalt engasjement fungert som en enkel, men vellykket organisering. Dersom oppgaver fremover blir tatt inn som vanlige driftsoppgaver, kan en miste noe av denne effekten. Det Digitale Agder er også etablert som et kjent begrep i ulike nasjonale miljøer. Fylkesrådmannen mener at arbeidet bør organiseres på samme måte som frem til nå, og derfor fortsette som et prosjekt. Fylkesrådmannen mener det er viktig å videreføre støtte og veiledning til kommunene i forbindelse med utbyggingsprosjekter, og arbeide for god tilrettelegging og harmonisering av regelverk. I tillegg til oppgaver som i dag er lagt til fylkeskommunalt nivå, bør fylkeskommunen også kunne gi noe veiledning og hjelp i forbindelse med digitaliseringen innenfor kommunal sektor. De restmidlene som var igjen etter mobildekningsprosjektet var finansiert, er i stor grad disponert til utbyggingsprosjekter for bredbånd. Denne praksisen bør fortsette for disse midlene, som er om lag 1 mill. kroner. Fylkesrådmannen foreslår at det for 2017 avsettes kr til prosjektadministrasjon for Det Digitale Agder. Midlene blir finansiert som et spleiselag mellom de to fylkeskommunene.