Utvikling av digital infrastruktur

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/69-1 Saksbehandler Kjell Pedersen-Rise Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Utvikling av digital infrastruktur 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder fylkeskommune skal sammen med Vest-Agder fylkeskommune ta et aktivt engasjement for å sikre god digital infrastruktur, slik at en har et godt fundament for digitalisering innenfor alle samfunnsområder fremover. 2. Det bevilges kroner i 2017 til dette arbeidet, som dekkes av udisponert ramme. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune bevilger kroner i Videre bevilgninger til prosjektet bes innarbeidet i RUP Agder fra Fylkesrådmannen får, i samarbeid med fylkesrådmannen i Vest-Agder fullmakt til å organisere det videre arbeidet. Dokumentnr.: 16/69-1 side 1 av 6

2 2. SAMMENDRAG Det er forventet sterk økning i digitalisering innenfor de fleste områder i samfunnet. God digital infrastruktur vil være et viktig fundament for å delta aktivt i denne utviklingen. I tillegg til god mobildekning, trengs fiberkabler med nok kapasitet til å tilfredsstille fremtidige behov. For å ha trygge overføringer av data, er det behov for flere fiberkabler, slik at en har alternative ruter dersom en kabel faller ut. Fylkeskommunene har i mange år arbeidet med bredbånd til husholdningene. I tillegg til å fortsette med dette, legges det i denne saken opp til at fylkeskommunene engasjerer seg for å få bygd ut flere fiberkabler med god kapasitet og med en struktur som gir alternativer, dersom en fiberkabel faller ut. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkeskommunene vedtok i fjor høst å sette i gang prosjektet «Grønne Datatsentre». Prosjektet ble delt inn i fire delprosjekter: Regional fiber, internasjonal fiber, lokasjoner og Invest in Agder. Det er lagt opp egen prosess for etablering av Invest in Agder, og det blir også lagt frem egen sak om dette. Delprosjektene for fiber handler både om oversikt og mulige tiltak. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet. Digitaliseringen stod for 30% av veksten i BNP i EU , og Meld. St. 27 «Digital agenda for Norge» understreker at IKT og bredbånd er en nøkkel til fremtidig vekst og velferd i Norge. Vi er på vei inn i en datadrevet økonomi og EU- kommisjonen omtaler dette som en ny industriell revolusjon. Vi ser kraftig økning i digitalisering innenfor flere områder i samfunnet, som økt automasjon, skytjenester/grønne datasentre, velferdsteknologi m.m. Teknologien gir kraftig utvikling av mulighetsrommet innenfor offentlig og privat sektor, og vi ser en eksponentiell vekst i kapasitetsuttak fra den digitale infrastrukturen. Det som for noen få år siden var gode hastigheter og kapasiteter for bedrifter, offentlig sektor og husholdninger, er i ferd med å bli klare hindre for videre utvikling. Krav til flere alternative fiberruter for dataene er sterkt økende, og en del av det eldre fibernettet tilfredsstiller ikke fremtidige krav. Stortingspolitikerne fra Agder har vært pådrivere for å sikre god tilrettelegging for etablering av datalagringssentre, bl.a ved aktiv deltakelse i forbindelse med fremlegging av Dokument 8:36 S ( ) for Stortinget. I forbindelse med oppfølging av Meld. St. 27 «Digital agenda for Norge» ble Nkom bedt om å kartlegge status og behov for digital infrastruktur knyttet til mulig etablering av store datasentre. Rapporten «Kartlegging og vurdering av infrastruktur som kan nyttiggjøres av datasentre» ble lagt frem Nkom beskriver eksisterende fibernett i Norge som fragmentert, og med klare svakheter i forhold til sammenhengende, robuste transportnett over lengre avstander. Prisnivået i Norge er betydelig høyere enn i våre naboland, særlig gjelder dette utenfor Osloområdet. Det er høy tilgjengelighet på mørk fiber (eget dedikert fiberpar i kabelen, der kunden setter på eget endeutstyr og har kontroll på hele strekningen) fra Oslo til Sverige, med mange ledige fiberpar. Det er også ledig mørk fiber i Statnett sin kabel (Skagerak 4) fra Kristiansand til Danmark og på Tampnet sine kabler fra Sør-Vestlandet til Storbritannia. Selv om det i dag er ledige fiberpar på flere strekninger, beskriver Nkom et klart økende behov for fiberkapasitet, både innenlands og til/fra kontinentet. Etablering av Datasentre vil øke behovene, men det blir også understreket at sterkt økende digitalisering på flere områder i samfunnet vil kreve økt kapasitet. Rapporten peker også på at Norge bør få flere Dokumentnr.: 16/69-1 side 2 av 6

3 fiberforbindelser ut av landet, utenom Sverige og Danmark. Disse behovene skyldes i stor grad sikkerhetsmessige forhold. Skagerak 4, fiberkabelen som går fra Kristiansand til Danmark, har ledig kapasitet. Men prisene er høye og mange mener det trengs sterkere konkurranse på utenlandskabler. Nkom sin rapport viser at nye utenlands fiberkabler alene ikke er nok. Det er også viktig å bygge opp landsdelens totalpakke på en god måte. Robuste fiberkabler (god kvalitet/trygt lagt) fra landtak frem til aktuelle knutepunkt er nødvendige tiltak. Det stilles også krav til redundante løsninger (flere kabler med ulike ruter mellom punktene, slik at noen kan overta, dersom en faller ut). Det må også vurderes ulike tiltak som kan gi et rimeligere prisbilde enn i dag. Forholdene i Agder viser klare svakheter innenfor dette området, særlig i innlandet. Det er en del felles eierskap til noen av fiberkablene og variabelt hvor mye kapasitet som er tilgjengelig. Samtidig er det fiberkabler i regionen, som ikke er tilrettelagt for kommersiell bruk. Det Digitale Agder har gjennom mange år arbeidet for å gi bedre bredbånd og mobildekning til husholdningene i landsdelen. Mobildekningen er helt på topp i landsmålestokk. Når det gjelder høyhastighets bredbånd (over 30 Mbit/s) er bildet differensiert, og samlet sett er Agder bare på landsgjennomsnittet for høyhastighetsnett til private. Også i forbindelse med utbygging til private, er lite robuste transportnett noen steder blitt en utfordring. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Skal næringsliv og offentlig sektor være rustet til den digitaliseringen som kommer og kunne utnytte de mulighetene som dette gir for samfunnet, er det helt nødvendig med en robust digital infrastruktur. I forbindelse med «Det grønne skiftet», står Agder godt rustet med sitt store overskudd av fornybar kraft. Men utnyttelse av denne posisjonen vil også kreve god digital infrastruktur. Den generelle utviklingen i samfunnet vil kreve høyhastighetsnett både til bedrifter, offentlig sektor og husholdninger. Det vil bli en økende etterspørsel etter «lavere lags tjenester» (kjøp/leie av mørk fiber eller leie av en optisk kanal i en fiberkabel), der kjøper vil sikre seg kontroll over endeutstyr og ha mulighet for store kapasitetsuttak. Dette vil de ta ut som bølgelengder eller mørk fiber. God redundans vil bli helt nødvendig for å sikre strenge krav til oppetider. Fylkesrådmannen mener regionen må ta en mer aktiv rolle som tilrettelegger for digitalisering i alle sektorer. Det er også naturlig at det regionale nivået tar en pådriverrolle for flere og mer robuste forbindelser i og ut av landsdelen. Arbeid for utvikling av den digitale infrastrukturen kan deles inn i følgende områder: 1. Innsats for å få flere fiberkabler mellom landsdelen og kontinentet. 2. Tiltak for å utvikle kapasitet og robusthet i transportnettet i landsdelen og til andre landsdeler. 3. Arbeid for utbygging av høyhastighets bredbånd til bedrifter og husholdninger i landsdelen. Det er flere initiativer for å bygge internasjonale fiberkabler, f.eks. Midgardsormen, USA- Danmark, Ryfylke IKS, Stavanger- Newcastel, Eastern Light, Nordøstpassasjen m.m. Fra Sørlandet er det kort avstand over til Danmark/Tyskland, der det vil være flere muligheter for å koble seg på fiberkabler til store Europeiske HUBer (knutepunkter) og til USA. Nkomrapporten beskriver ulike roller som staten kan ta i denne sammenhengen: - Aktiv støttespiller og markedsfører av utbyggingsinitiativ. - Etterspørre kapasitet, optisk kanal eller mørk fiber. - Bevilge offentlige midler til utvalgte utbyggingsprosjekter. Dokumentnr.: 16/69-1 side 3 av 6

4 - Staten som investor og deleier. Det er kostbart å legge ny utenlandsfiber. Men dersom Agder skal posisjonere seg i internasjonal sammenheng, vil slik fiberkabel være et stort fortrinn. Det er utarbeidet egen rapport som sier noe om kostnadsnivå og muligheter. Regionen bør følge med i arbeidet som skjer på nasjonalt nivå, og vurdere ulike tiltak som kan gi løsninger for ny utenlandsfiber fra Agder. Arbeidet bør skje i nært samspill med Sørlandsbenken og sentrale private aktører. Samarbeid med langsiktige investorer bør etableres. I tillegg må det undersøkes mulighet for å få etablert et Internet exchange Point (sentralt koblingspunkt for internettrafikk) på Sørlandet og hvordan det kan tilrettelegges for å få en internasjonal carrier til å etablere seg. (Aktør som har avtaler med store fiberaktører og som kan tilby frakt av store datamengder over lange avstander til fastsatte priser). For å legge grunnlag for den digitaliseringen som vil skje innenfor de fleste områder i samfunnet, må den digitale infrastrukturen internt i regionen og ut av regionen styrkes. Innenfor dette området er fylkeskommunene en naturlig og sentral aktør. Det er viktig å etablere flere føringsveier for fiberkabler med store kapasiteter og god redundans frem til flere sentrale punkter i landsdelen. Nkom har fått i oppdrag å foreslå et målbilde, og det er naturlig å tilpasse fylkeskommunenes mål som videreutvikling av statlige ambisjoner. Det vil være viktig å peke ut noen sentrale punkter, der en har ambisjon om tre fiberføringsveier med tilbud om lavere lags tjenester. Godt samarbeid med sentrale bredbåndsaktører vil være viktig i dette arbeidet. Men det bør også etableres samarbeid med andre aktører som har fiber i regionen. Det er vanskelig å få ut detaljerte opplysninger fra de fleste bredbåndleverandørene. Men etter konkrete forespørsler vil en kunne få et relativt godt bilde av situasjonen. Arbeidet kan også sees i sammenheng med utbygging til private, og i noen tilfeller kan beskjedne tillegg av utbygging gi stor effekt. I noen sammenhenger kan etablering av koblingspunkter gi en utløsende effekt. Regionen bør skaffe oversikt over trekkerør som er lagt av ulike offentlige aktører. Som stor vegeier må fylkeskommunene sørge for at det blir lagt til rette for fremføring av digital infrastruktur i forbindelse med vedlikehold og nybygging. Det Digitale Agder har i mange år arbeidet for god mobildekning og bredbånd til husholdninger i Agder. Gjennom det siste store prosjektet i DDA, har landsdelen fått svært god mobildekning. Dette er en klar styrke, fordi mobilnettet vil være en viktig bærer for mye av den digitale kommunikasjonen fremover. Når det gjelder høyhastighetsnett, så er Agder et godt stykke unna toppen blant fylkene. Det gjelder særlig når en ser på situasjonen for fiber. De statlige støtteordningene er lagt om. Tidligere fikk fylkeskommunene midler som skulle brukes til digital infrastruktur. Det ga forutsigbarhet og grunnlag for gode prioriteringer. Nå må det søkes til Nkom, og det er opp til den enkelte kommune å søke eller delta i en søknadsprosess. Det er store forskjeller i engasjementet blant kommunen, og faktisk status for bredbånd varierer mye. Noen få kommuner har satset svært offensivt og får fibernett til husstandene i hele kommunen. Det regionale nivået vil forhåpentlig få en mer sentral rolle i forhold til utbygging av bredbånd. Fylkeskommunene bør motivere kommunene og hjelpe med søknadsprosesser, innkjøp og oppfølging. Nasjonalt Breibandråd har utarbeidet mal for kommunale planer for digital infrastruktur. Nasjonale erfaringer viser at aktive fylkeskommuner har gitt betydelig positive effekter for utbygging av bredbånd utenfor kommersielt utbyggbare områder. Det er også viktig å vurdere robuste løsninger, sammen med utbygging til private. Nkom-rapporten peker på at offentlig sektor sin etterspørsel etter datasentertjenester må samordnes. Krav til latency (forsinkelsen fra en sender en datapakke til den når frem til Dokumentnr.: 16/69-1 side 4 av 6

5 målet) vil naturlig medføre distribuerte løsninger. Dette vil drive frem etterspørsel etter fiberkapasitet og kreve robuste strukturer for transportnett. Regionen må posisjonere seg og fremme løsninger i forhold til å få et større offentlig datasenter lagt til landsdelen. Fylkesrådmannen mener at fylkeskommunen må engasjere seg sterkere for å utvikle den digitale infrastrukturen og legge til rette for den digitaliseringen som kommer fremover. Innsatsen bør omfatte både utenlandsfiber, styrking av regional fiber og utbygging av nye aksesser til bedrifter og private. Selv om dette bør sees i sammenheng, vil virkemidlene være forskjellige. I arbeid med nye fiberkabler ut av landet, vil det være viktig å følge med på det som skjer, være pådriver og undersøke mulige finansieringsopplegg. Reduksjon i prisnivået på Skagerak 4 bør bringes klarer frem som en mulighet for tilrettelegging. Videre utbygging av aksessnett til mindre bedrifter og husholdninger bør i stor grad finansieres av statlig støtteordning og kommunale bidrag. Fylkeskommunen bør stille med kompetanse og hjelp til å få frem aktuelle prosjekter, søknadsprosesser og felles innkjøpsprosesser. I arbeidet med utvikling av robust digital infrastruktur i landsdelen og til andre landsdeler trenger en oversikt over kritiske strekninger og samarbeid med aktuelle aktører i markedet. I noen tilfeller vil noe økonomisk støtte kunne gi store forbedringer. Agder bør ta initiativ til et samarbeid med Samferdselsdepartementet om å utvikle en helhetlig regional modell for videre utbygging av digital infrastruktur. Fylkesrådmannen foreslår at det settes i gang et arbeid, som har følgende mål som grunnlag: Arbeide for etablering av tre føringsveier for fiber, med tilbud om lavere lags tjenester til akseptable priser til minst fem utpekte sentra i Agder. Etablere bedre tilbud av lavere lags tjenester over lange strekninger. Etablering av en internasjonal carrier i landsdelen. Arbeide for reduksjon i prisene på Skagerak 4. Aktuelle virkemidler: Krav om legging av trekkerør i forbindelse med veibygging/utbedringsarbeid på veinettet, og etablere avtaler for gunstig bruk av disse. Samarbeide med kommunene om krav til fremføring som oppleves som akseptable for utbyggere. Samordne anskaffelser til offentlig sektor med krav om prisgunstige og robuste tilbud til bedrifter. Systematisere samarbeidet med fiberaktører i landsdelen 4.1 Økonomiske konsekvenser Prosjektadministrasjon i Det Digitale Agder har vært finansiert av fylkeskommunene. Omfanget har variert med arbeidsoppgaver knyttet til forskjellige prosjekter. I 2017 utgjør prosjektadministrasjon 30 % av full stilling. Arbeidsoppgavene som er skissert i saken, vil kreve aktiv innsats innenfor et ganske vidt spekter for digital infrastruktur, og bør ha et samlet omfang opp mot ett årsverk. Det blir ikke lagt opp til å ha egne økonomiske rammer for støtte til utbygging, men i konkrete saker kan det vurderes å yte noe økonomisk støtte. Dokumentnr.: 16/69-1 side 5 av 6

6 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen mener det er viktig å ta et aktivt engasjement for å sikre landsdelen en god posisjon når det gjelder digital infrastruktur. Dette vil sikre tilrettelegging for den store veksten i digitalisering som kommer fremover og legge til rette for fremtidig næringsutvikling. God digital infrastruktur er en forutsetning for fremtidig helse og velferdsteknologi. Det foreslås å sette av økonomiske ressurser til ca. ett årsverk og noe innleie av tjenester/analyser. Det foreslås at fylkesrådmannen får fullmakt til å organisere og iverksette arbeid som skissert i saken i samarbeid med fylkesrådmannen i Vest-Agder. Politisk ledelse i fylkeskommunen vil naturlig være involvert i det påvirkningsarbeidet deler av dette oppdraget vil kreve. Bevilgning for 2017 på kroner foreslås dekket over udisponert ramme. Før dette møtet er udisponert ramme på 4,3 mill. kroner. Vedlegg Nkom rapport: "Kartlegging og vurdering av infrastruktur som kan nyttiggjøres av datasentre" 5. desember 2016 Nexia rapport: "Fiber i Agder" januar 2016 Erik Grønsund: "Sørlandsfiber" oktober 2016 Dokumentnr.: 16/69-1 side 6 av 6