Strategi for bruk av konsesjonskraftsinntekter

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Bent Sørensen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget Strategi for bruk av konsesjonskraftsinntekter 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Vedlagte retningslinjer for bruk av konsesjonskraftsinntekter vedtas. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

2 2. SAMMENDRAG Det foreslås å endre retningslinjer for bruk av konsesjonskraftsinntekter. Fylkesrådmannen tilrår bruk av bufferfond slik at en har et forutsigbart beløp på 40 mill. kroner årlig til disposisjon fra BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget vedtok i sak 73/2016 «Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan , budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017»: «21. Strategi for bruk av konsesjonskraft tas opp til ny vurdering med bakgrunn i reduserte konsesjonskraftinntekter.» Fylkestinget vedtok i sak 56/2013 følgende «Retningslinjer for bruk av konsesjonskraft»: «RETNINGSLINJER FOR BRUK AV KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Bufferfond for konsesjonskraftinntekter Årsinntekt Avsetning til/bruk av bufferfond 63 mill kroner til 70 mill. kroner Inntekt over 63 mill. kroner avsettes Større enn 70 mill kroner 25 % avsettes Det kan ikke brukes av bufferfondet før det når 50 mill. kroner. Ikke disponerte inntekter ved årets slutt settes av til bufferfond. Konsesjonskraftinntekter til investeringer Det brukes 10 mill. kroner årlig til investeringer Konsesjonskraftinntekter til utvikling utenfor fylkeskommunens virksomhetsområder Konsesjonskraftinntekter skal brukes til tiltak som fremmer utvilklingen i hele eller deler av fylket. Tiltakene skal i hovedsak være prosjektrettede med tidsbegrenset varighet. Konsesjonskraftinntekter kan benyttes innen følgende områder: a) Infrastruktur b) Kompetanse og opplæring c) Tiltaks- og planleggingsprosjekter d) Bransjerettede tiltak e) Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter. Ved prioritering skal følgende kriterier skal være sentrale: Innovasjon og nyskapning Miljøprofil Sysselsettingseffekt Likestillingseffekt Regional effekt for deler av fylket Utløsingseffekt andre økonomiske virkemidler Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

3 Levekår Omdømme. Konsesjonskraftinntekter til utvikling innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder Konsesjonskraftinntekter kan benyttes innen følgende områder: a) Infrastruktur b) Kompetanse og opplæring c) Tiltaks- og planleggingsprosjekter. Konsesjonskraftinntekter skal ikke brukes til ordinær drift. Mulighetene til å bruke konsesjonskraftinntekter til utvikling innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder er begrenset til 30 % av de midler som er tilgjengelige etter at det er satt av midler til Rv 9, Setesdal Regionråd og bufferfond, dog ikke utover 20 mill. kroner året. Det skal legges vekt på følgende kriterier: Innovasjon og nyskapning Utviklingseffekt Miljøprofil/-effekt Tiltakets effekt for den fylkeskommunale virksomhet Omdømme Levekår.» 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER I 2009 ble det inngått en avtale om fordeling av konsesjonskraftsinntekter. Det følger av avtalen at Aust-Agder fylkeskommune for perioden forpliktet seg til å sette av 10 mill. kroner per år til riksveg 9 gjennom Setesdal. Videre vedtok fylkestinget i sak 40/2014 Fordeling av konsesjonskraftsinntekter for perioden at fylkeskommunen forplikter seg for perioden å sette av et årlig beløp på 10 % av fylkeskommunens konsesjonskraftsinntekter til utbygging av riksveg 9. Det framkommer av avtalen for perioden at Setesdal Regionråd skal motta tilskudd på 4 mill. kroner per år. Beløpet blir indeksregulert og er i 2017 på 4,55 mill. kroner. Denne ordningen er ikke videreført i den nye avtalen fra Kraftprisen er blitt betydelig lavere de siste årene. Fra 2016 til 2017 sank konsesjonskraftsinntektene med 10,4 mill. kroner fra 49,0 mill. kroner til 38,6 mill. kroner. I de kommende år er det ventet at inntektene faller ytterligere til 33,6 mill. kroner i 2018, 28,9 mill. kroner i 2019 og 22,7 mill. kroner i Det er grunn til å tro at kraftprisen vil øke igjen etter Vedtatte retningslinjer legger vekt på strategi/regler for bruken av konsesjonskraftsinntektene og et bufferfond som skal utligne svingningene i inntektene. Bufferfondet kan først disponeres når det overstiger 50 mill. kroner. Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

4 Strategi/retningslinjer Retningslinjene legger opp til at det årlig settes av 10 mill. kroner av inntektene til å finansiere investeringer. Retningslinjene legger videre spesiell vekt på at konsesjonskraftsinntektene skal brukes til regionale utviklingstiltak i hovedsak utenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Tar en hensyn til avtalene fylkeskommunen har vedrørende riksveg 9 og Setesdal regionråd samt 10 mill. kroner til finansiering av investeringer betyr dette at en i 2019 med en estimert inntekt på 28,9 mill. kroner kun vil ha i størrelsesorden 4 mill. kroner til regional utviklingstiltak. I 2020 vil beløpet være på 3 mill. kroner til regionale utviklingstiltak. Med et bufferfond som per er 47,8 mill. kroner vil det være naturlig å vurdere om en skal endre retningslinjene slik at en i de kommende år kan bruke noe av fondet for å jevne ut konsekvensene av reduksjonen i kraftprisene. Bufferfond En kan ut fra ovenstående vurdere to måter for bruk av deler av bufferfondet: 1. Definere et minimumsnivå for hvor mye konsesjonskraftsinntekter en skal ha til rådighet årlig i budsjettprosessen. 2. Åpne for ad hoc bruk av bufferfondet ved større interessante utviklingsprosjekter Ut fra dagens prognoser er det som tidligere nevnt så lave konsesjonskraftsinntekten i 2019 og 2020 at det vil være 3-4 mill. kroner årlig til bruk til regional utvikling utover de avtaler fylkeskommunen har inngått og 10 mill. kroner til finansiering av investeringer. Fylkesrådmannen vurderer det slik at et forutsigbart nivå på disponible konsesjonskraftsinntekter er hensiktsmessig slik at en vet hva en årlig kan bruke til utvikling i tillegg til de inngåtte avtaler og de 10 mill. kroner til investeringer. Det vil ut fra ovenstående være naturlig å vurdere et nivå for inntekter og bruk av fond for de kommende år. Fylkesrådmannen foreslår at en bruker av bufferfondet slik at de årlige disponible konsesjonskraftsinntekter for 2018, 2019 og 2020 er på 40 mill. kroner som er på 2017 nivå. Dette betyr at en i 2018, 2019 og 2020 vil bruke 34,8 mill. kroner av bufferfondet ut fra dagens prognoser på inntekter. Bufferfondet vil ut fra prognosen da være på 13,0 mill. kroner per Med et nivå på 40 mill. kroner vil det være i overkant av 15 mill. kroner til regional utviklingstiltak i 2018 og 2019 hensyntatt 10 mill. kroner til finansiering av investeringer, tilskudd til riksveg 9 og Setesdal Regionråd. I 2020 vil det være 20 mill. kroner til regionale utviklingstiltak. Når avtalene vedrørende riksveg 9 og Setesdal regionråd etter hvert går ut kan en vurdere bruken av bufferfondet på nytt. Det bør i tillegg åpnes for å kunne bruke deler av bufferfondet til større regionale utviklingstiltak. Fylkestinget må vedta en slik disponering Det foreslås ingen endringer for retningslinjenes grenser for avsetning til bufferfond Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

5 Retningslinjer for bruk av inntektene Når det gjelder områder og kriterier for utvikling i retningslinjene, samt fordelingen av mellom utvikling utenfor og innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder vurderer fylkesrådmannen at retningslinjene fortsatt dekker de områder hvor det er naturlig å bruke konsesjonskraftsinntekter. Det foreslås kun små endringer. Under overskriften «Konsesjonskraftsinntekter til utvikling innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder» endres første avsnitt til: «Konsesjonskraftsinntekter skal i hovedsak ikke benyttes til tiltak innenfor fylkeskommunens ordinære virksomhetsområde. Dersom det likevel er aktuelt med slik bruk skal de benyttes innen følgende områder:» I tillegg foreslås følgende endringer: 1. De 30 % som eventuelt kan brukes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområde beregnes av det gjenstående beløp etter at riksveg 9, Setesdal Regionråd, bufferfond og 10 mill. kroner til finansiering av investeringer er fratrukket. 2. At likestillingseffekt også blir kriterium når det gjelder bruk av konsesjonskraftmidler innenfor fylkeskommunens virksomhetsområde. 4.3 Vurdering av klimakonsekvenser Inntektene kommer fra vannkraft som er ren energi. Eventuelle klimakonsekvenser vil måtte vurderes i forbindelse med tiltak som finansieres av konsesjonskraftsinntekter. Forslaget til retningslinjer vektlegger miljøprofil/ -effekt når en vurderer bruken av inntektene. 4.4 Vurdering av konsekvenser for folkehelse Eventuelle konsekvenser for folkehelse vil måtte vurderes i forbindelse med tiltak som finansieres av konsesjonskraftsinntekter. Forslaget til retningslinjer vektlegger levekår som er tett knyttet til folkehelse når en vurderer bruken av inntektene. 4.5 Vurdering av konsekvenser for likestilling Eventuelle konsekvenser for likestilling vil måtte vurderes i forbindelse med tiltak som finansieres av konsesjonskraftsinntekter. Forslaget til retningslinjer vektlegger likestillingseffekt når en vurderer bruken av inntektene. 5. KONKLUSJON Ut fra ovenstående har fylkesrådmannen utarbeidet forslag til retningslinjer for bruk av konsesjonskraftsinntekter. Retningslinjene følger vedlagt 6. VEDLEGG Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftsinntekter Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5