Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

Transkript

1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Rangering av bredbåndssøknader 2016 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte sak 101/16 Protokoll: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1

2 Rangering av bredbåndssøknader 2016 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ola Kjelvik Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Fylkesrådens innstilling til vedtak: Søknadene fra Nord-Trøndelag til den nasjonale bredbåndsstøtteordningen er rangert i henhold til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) evalueringskriterier. Ved poenglikhet er søknader med flest hvite husstander rangert først. Søknadene oversendes NKOM for beslutning om tildeling av støtte. Det framheves at mange r i Nord-Trøndelag jobber godt med tilrettelegging for bredbåndsutbygging og bør få positiv uttelling for dette. Nr Prosjekt Søker Samband Omsøkt beløp Antall hus NKOM poeng 1 Bredbånd Stod- Steinkjer Fiber ,85 Brede 2 Bredbånd i Steinkjer Fiber ,55 Steinkjer 3 Bredbånd Levanger Fiber ,40 Ytterøya 4 Halsan bredbånd Levanger Fiber ,35 5 Kystgruppen Vikna Fiber/VDSL/ ,30 søknad 1 4G 6 Letnesgrenda Inderøy Fiber ,25 7 Bredbånd Lierne Lierne Fiber/4G ,15 fase 2 8 Øvre Høylandet Høylandet Fiber/Radio/ ,95 4G 9 Kystgruppen Vikna Fiber/VDSL/ ,85 søknad 2 4G 10 Røyrvik søknad 1 Røyrvik Fiber/radio/ ,85 4G 11 Flatanger søknad Flatanger Fiber/VDSL/ ,80 2 4G 12 Ekne, Ronglan, Levanger Fiber ,55 Åsen 13 Tiller/Skatval Stjørdal Fiber/VDSL/ ,55 4G 14 Otterøya søknad Namsos Fiber/VDSL/ ,50 2 4G 15 Otterøya søknad 1 Namsos Fiber/VDSL/ 4G ,25 2

3 16 Røkke-Fløan Stjørdal 17 Røyrvik søknad 2 Røyrvik 18 Flatanger søknad Flatanger 1 19 Holem-Moum Snåsa Fiber/VDSL/ 4G ,25 Fiber/radio/ ,10 4G Fiber/radio/ ,10 4G Fiber ,

4 Fylkesrådens vurdering Utbygging av moderne digital infrastruktur som raskt bredbånd er et viktig virkemiddel for å legge grunnlaget for videre næringsutvikling og bolyst i Nord-Trøndelag. Fylkesrådet har derfor et mål om å bidra til å fullføre utbygging av moderne infrastruktur som bredbånd og mobiltelefoni over hele fylket. Det er avsatt 125 millioner kroner i den nasjonale ordning til dette formålet i Nord-Trøndelag har alene mottatt søknader for 73 millioner kroner med prosjekter som berører 4500 husstander. Dette viser med all tydelighet at den nasjonale satsningen på dette området ikke er i samsvar med behovet. Det må bevilges langt mer penger fra regjeringen for å gi den digital infrastrukturen i distriktene et løft. Dette er helt avgjørende for å lykkes med næringsutvikling og bosetting. Mange av ne i Nord-Trøndelag har jobbet godt med å få fram søknader om bredbåndsstøtte til den nasjonale bredbåndsstøtteordningen. Fylkesn har foretatt en rangering av søknadene basert på NKOMs evalueringskriterier for ordningen. NKOMs matematiske modell for evaluering av søknadene stemmer dårlig med de utfordringene ne møter i forbindelse med utbygging av bredbånd. Spesielt uheldig er det at søknader med vekt på helhetlig utbygging i et område både til de som ikke har et tilbud om 4 MB (hvite) og de som har et tilbud mellom 4-30 MB (grå) kommer dårlig ut i poengberegningen. I de fleste områder ligger slike hvite og grå husstander om en annen og det vil bli kostbart og lite effektiv bruk av samfunnets midler å bare bygge ut til de som mangler 4 MB. Statsstøtteordningen er ikke spesielt god og bør evalueres. Kostnad pr tilknyttet husstand er et viktig evalueringskriterium. Dette gjør det vanskelig å få statsstøtte til de områdene som er mest spredtbygd og dermed mest kostbare å bygge ut. Samferdselsdepartementet bør derfor utfordres på hvordan man også i disse områdene kan få på plass en digital infrastruktur som er en viktig forutsetning både for samfunnsdeltakelse, næringsutvikling og bolyst. Fylkesn har siden 2009 lagt til rette for bredbåndsutbygging gjennom legging av trekkrør i forbindelse med oppgradering av fylkesvei. I tillegg er mange av ne i fylket gode til å tilrettelegge for utbygging av bredbånd. Vi ser at samferdselsdepartementet har gitt signaler om at kommunal tilrettelegging skal vektlegges positivt i vurderingen av søknadene. Vi mener de mange gode søknadene fra Nord-Trøndelag bør behandles positivt med tanke på den utstrakte tilretteleggingen som er foretatt både av fylkes og ne. Steinkjer 24. mai 2016 Terje Sørvik fylkesråd for miljø og regional utvikling (sign) 4

5 Saksutredning for fylkesrådet Sammendrag Den statlige støtteordningen for utbygging av bredbånd til husstander i områder hvor markedet ikke bygger ut alene har en nasjonal ramme på 125 mill. kr i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) skal fordele midlene basert på fastsatte tildelingskriterier. Prosjekter fra hele landet konkurrerer om midlene. Kommuner eller fylkesr skal være prosjekteiere og ordningen forutsetter at alle prosjekter legges ut på anbud og håndteres som offentlige anskaffelser. I Nord Trøndelag har det kommet inn 19 søknader innen fristen 10. mai. 4 r har valgt å dele sine søknader i to hvor den ene av søknadene bare omhandler de husstander som mangler grunnleggende bredbåndstilbud under 4 MB. Det reelle søknadsbeløpet er på 73 mill. kr og berører ca husstander. Nord-Trøndelag fylkes har foretatt en rangering av de innsendte søknadene basert på kriterier gitt av NKOM. Søknadene blir oversendt NKOM som foretar en beslutning om tildeling av prosjektstøtte. Vedlegg Retningslinjer for den statlige bredbåndsstøtteordningen Tabell med rangering av nord-trønderske søknader 2016 Saksframstilling Bakgrunn Nord-Trøndelag Fylkes har et mål om å bidra til utbygging av moderne digital infrastruktur til alle deler av fylket. Staten lanserte i 2014 lansert en ny støtteordning for utbygging av bredbånd for de deler av landet hvor markedet ikke bygger ut bredbånd alene: rammen for ordningen er på 125 mill. kr for r og fylkesr kan søke om støtte til utbyggingsprosjekter r eller fylkesr skal være prosjekteiere fylkesn rangerer søknadene før de sendes inn til NKOM for vurdering og eventuell tildeling av støtte. ordningen har i utgangspunktet ingen geografisk rammefordeling men prosjekter fra hele landet konkurrerer mot hverandre med utgangspunkt i NKOMs evalueringskriterier for tildeling av støtte. ordningen skal være teknologinøytral, det betyr at både mobile, trådløse og faste bredbåndstilknytninger kan være aktuell for støtte 5

6 alle prosjekter skal håndteres som offentlige anskaffelser Ordningen forutsetter blant annet etterlevelses av følgende regelverk: lov om offentlig anskaffelser statsstøtteregelverket EUs retningslinjer for bredbåndsstøtte ordningen er notifisert hos EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) Problemstillinger Det har kommet inn 19 søknader innen fristen 10. mai. Det totale søknadsbeløpet er på 103 mill. kr men justert for at flere r har valgt å sende inn 2 søknader på delvis samme husstander er det reelle søknadsbeløpet 73 mill. kr og berører ca husstander. Søknadene fra Nord-Trøndelag er rangert i hht til NKOMs vurderingskriterier. Listen ville kunne sett noe annerledes ut hvis man skulle tatt hensyn til fordeling mellom ulike deler av fylket, omstillingsutfordringer eller andre politiske prioriteringer. Tabell 1: NKOMs kriterier for vurdering av bredbåndssøknader Antall husstander som får et tilbud om bredbånd med grunnleggende god kvalitet2 2 Kostnadseffektiv nettutbygging i det enkelte prosjekt Antall nye aksesser og relativ økning av dekning Best mulig utnyttelse av tilgjengelige midler Investeringskostnad per aksess Tilgang til eksisterende infrastruktur som grøfter, stolper, punkt etc. 3 Lokal medfinansiering Lokal medfinansiering, sett ift. antall aktuelle brukere/kunder Grad av egeninnsats 4 Plan for bærekraftig drift etter at utbyggingen er gjennomført 5 Bedring av eksisterende bredbåndstilbud 6 Betydning for lokal samfunnsutvikling, verdiskaping og attraktivitet for innbyggere, næringsliv og besøkende Sannsynlighet for at bredbåndstilbudet kan opprettholdes og videreutvikles Antall aksesser som får økt kapasitet og hvor stor kapasitetsøkningen er Samfunnsgevinsten som utløses av bredbåndsutbyggingen Konkrete eksempler på betydning for lokalt næringsliv etc. Bedring i mobildekningen 30% 25% 20% 15% 5% 5% Dekningskart og dekningsundersøkelser 6

7 Alle søkere har fått tilsendt dekningskart fra NKOM. Kartene viser hvilke områder som har et tilbud om henholdsvis 4 og 30 MB. Mange av søkerne har i tillegg foretatt egne kapasitetsmålinger for å dokumentere manglende bredbåndstilbud. Tilskudd pr oppkopla husstand Det er et mål for ordningen at midlene brukes på en måte som utnytter samfunnets ressurser på en mest mulig effektiv måte. Ved rangering av søknadene har vi derfor tatt med statlig tilskuddsbeløp pr husstand som et vurderings element. Dette betyr at prosjekter hvor utbygger tar en stor del av kostnaden, prosjekter med høy egenfinansiering og prosjekter hvor mye av grunnleggende investeringer er tatt før søknaden er sendt inn kommer godt ut i forhold til statlig tilskudd pr husstand. Trekkrør Samferdselsdepartementet har gitt signaler om at det ved vurdering av søknadene om nasjonal bredbåndsstøtte skal telle positivt at ne er gode på å tilrettelegge for mobil og bredbåndsutbygging. Fokus på utfordringer med gravegebyrer og restriksjoner på innplassering av mobilsendere er ingen aktuell problematikk i Nord-Trøndelag. Kommunene jobber derimot godt med å tilrettelegge for bredbånd og mobil utbygging. Flere av ne har for eksempel retningslinjer for legging av trekkerør for fiber i forbindelse med vann og VVA anlegg. NTFK har siden 2009 lagt trekkrør for fiber i forbindelse med oppgradering av fylkesveier til asfaltdekke. Rettighetene til å benytte disse trekkrørene utlyses og r eller utbyggere kan søke om å få disponere trekkrørene uten vederlag. I mange av de områdene det søkes om støtte til ligger det derfor pr i dag trekkrør for fiber. Dette er nå med på å gjøre det mulig å få bygd ut fiberbredbånd. Svakheter med ordningen. NKOMs evalueringskriterier er i år endret mot i større grad å prioritere de områdene hvor bredbåndstilbudet er dårligst. Kriteriet 1 antall husstander som mangler grunnleggendebredbåndstilbud på 4 MB er vektet med 30%. Dette virker i utgangspunktet som en riktig prioritering i og med at den nasjonale potten er begrenset og konkurransen om midlene er stor. I praksis betyr denne omleggingen at mange av søknadene som kun omhandler de hvite husstandene kommer øverst på rangeringslista. En utfordring med støtteordningen er at poenggivingen kommer dårlig ut for områder som planlegger helthetlig utbygging både til de som mangler 4 MB og de som har et bredbåndstilbud mellom 4 og 30 MB. NKOMs fordeling av poeng mellom kriteriene hvite husstander (4 mb/30%) og grå husstander (4-30 mb/5%) er årsaken til at en del r har valgt å sende inn rene søknader for bare de hvite husstandene i n. Dette gir bedre poengscore men i praksis er en utbygging til bare de som mangler 4 MB urealistisk fordi hvite og grå husstander ligger om en annen innenfor de samme områdene og en utbygging til bare de hvite husstandene blir både kostbart og lite effektiv bruk av samfunnets midler. Samtidig faller mange av de mest grisgrendte områdene nedover på rangeringslista fordi de scorer for dårlig på kriteriet kostnad pr husstand. Dette gjør det vanskelig å få statsstøtte til de mest spredtbygde ne. I Nord-Trøndelag blir dette tydelig 7

8 når gode søknader fra for eksempel Røyrvik og Flatanger faller langt ned på rangeringslista på grunn av at spredt bebyggelse gir høye utbyggingskostnader. Vi må derfor nok en gang framheve at denne ordningen ikke fungerer godt nok og at det er et stort behov for evaluering og endring av ordningen. Konklusjon Fylkesn har gjennomført en saksvurdering basert på NKOMs evalueringskriterier for bredbåndsstøtteordningen. Rangeringen oversendes NKOM for vurdering og eventuell tildeling av støtte. Mange av ne har lagt ned betydelige ressurser på å arbeide fram gode søknader. Mange av ne i Nord-Trøndelag er gode på å tilrettelegge for bredbåndsutbygging. Vi forventer derfor at ne får uttelling for dette og får støtte til sine prosjekter. Utformingen av kriteriene i ordningen er slik at mange av de mest spredtbygde områdene kommer dårlig ut og har liten mulighet for å få statsstøtte. Samferdselsdepartementet bør derfor utfordres på hvordan man også i disse områdene kan få på plass en digital infrastruktur som etter hvert er en viktig forutsetning både for samfunnsdeltakelse, næringsutvikling og bolyst. RETT UTSKRIFT DATO 1.juni