Fordeling av bredbåndsmidler for 2018

Transkript

1 Journalpost:18/52868 Arkivsak: 09/ Saksnummer Utvalg/komite Dato 227/2018 Fylkesrådet Fordeling av bredbåndsmidler for 2018 Sammendrag Det er på landsbasis (2018) avsatt 149,7 mill. kr til utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut. Midlene fordeles til alle fylker etter en fordelingsnøkkel som baseres på den faktiske dekningen som er registrert i Nasjonal kommunikasjonsmyndighets siste dekningsundersøkelse. Nordland fylkes andel utgjør ca. 20 mill. kr. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 13 søknader fra 12 kommuner (Sortland har 2 søknader). Totale prosjektkostnader er på ca. 133 mill. kr, egenfinansiering ca. 45 mill. kr og omsøkt beløp ca. 54,5 mill. kr. Fylkesrådet anbefaler at midlene til bredbåndsutbygging i Nordland for 2018 fordeles på følgende måte: Pri Kommune Område Totale prosjektkostnader Støttebeløp 1 Vefsn Holandsvika/Granmoen/Drevjadalføret, Fustvatn, Herringen, dalføret langs ny planlagt E Grane Fiplingdal Hemnes Baklandet Leirfjord Leirfjordveien, Tovåsen, Brugata, Indre Leines, Fagervikveien, Indre Fagervik, Ytre Leines, Ulvang, Valla 5 Saltdal Skaiti, Vassbotnfjell, Vassbotn og Evenesdal Sum Bakgrunn 1

2 Samferdselsdepartementet har utarbeidet nye og forenklede retningslinjer for å få støtte til utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut. Det er bevilget 149,7 mill. kr for dette formålet i Midlene skal fordeles til alle fylker etter en fordelingsnøkkel som baseres på den faktiske dekningen som er registrert i Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) siste dekningsundersøkelse. Nkom vil utarbeide fordelingsnøklene årlig og fordele de bevilgede midlene til hver enkelt fylkeskommune. For 2018 er fordelingsnøklene og den økonomiske rammen slik at Nordland fylke har fått tildelt kr ,-. Både kommunale og fylkeskommunale prosjekter kan søke om støtte, og det er den enkelte fylkeskommune som skal prioritere prosjekter innenfor eget fylke og innenfor den økonomiske rammen fylket er tildelt. Fylkeskommunen sender deretter sin prioriterte innstilling til Nkom, som da vil kontrollere at prosjektene er i tråd med reguleringen av statstilskudd og oppfyller de kriteriene som er satt til denne ordningen. Kommunene som søker om bredbåndsstøtte må ha hatt områdene det søkes for ute på høring i min. 1 måned før søknadsfristen, og alle landsdekkende og lokale utbyggere skal forspørres om de har kommersielle utbyggingsplaner i de aktuelle områdene de nærmeste 3 år. Nordland har fortsatt en del kommuner som har svært dårlig bredbåndstilbud. Selv om noen kommuner har vært svært aktive og søkt om midler under tidligere ordninger, og derfor i dag har en forholdsvis god bredbåndsdekning, vil det også i disse kommunene fortsatt finnes områder som mangler et fullgodt bredbåndstilbud. Samferdselsdepartementet har satt en del kriterier for godkjenning av bredbåndsprosjekter: Områder som ikke har dekning av grunnleggende bredbånd med hastighet på minimum 10 Mbit/s skal prioriteres. Minst 50% av midlene som er avsatt til hvert fylke skal anvendes til utbygging av slike områder. Men også områder med et eksisterende reelt bredbåndstilbud i intervallet Mbit/s kan få støtte til utbygging. Det er også et krav at lokale bidrag samlet sett for hver fylkeskommune skal utgjøre minimum 25% av de totale prosjektkostnadene, og prosjektene må innebære et reelt tilbud om bredbånd til alle husstander og bedrifter i det geografiske området det søkes støtte til. Problemstilling Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 13 søknader fra 12 kommuner (Sortland har 2 søknader). Totale prosjektkostnader er på ca. 133 mill. kr, egenfinansiering ca. 45 mill. kr (34%), og omsøkt beløp ca. 54,5 mill. kr. Beskrivelse av de enkelte prosjekter det søkes tilskudd til: 1. Andøy kommune, områdene: Skarstein, Stave-Buskålen, Klubban-Sørmela og Myra-Nygård. Kommunen har som mål å bedre den generelle dekningen, med fokus på utbygging eller oppgradering av grunnleggende bredbånd der dagens tilbud er ustabilt eller yter lav hastighet og kapasitet. Gjennom dialog med lokalbefolkningen, dekningsmålinger og dyptgående analyse har man valgt å fokusere på områder hvor det er relativt lite dekning. Andøy kommune søker om 2 mill. kr i tilskudd til 2

3 et prosjekt med totalkostnad på 5,5 mill. kr. 2. Meløy kommune, områdene: Engavågen/Bjærangen, Åmøyhamn og Åbotsvik Kommunen har over tid fått mange tilbakemeldinger om dårlig dekning fra bekymret publikum. Fra kommunens ståsted handler dette både om beredskap og bredbånd generelt. Mangler i grunnleggende infrastruktur gjør det mindre attraktivt å bosette seg i kommunen, og for eksisterende beboere skaper dette potensielt store problemer. Manglende mulighet for tilknytning skaper også store problemer for lokalt næringsliv og vanskeliggjør nyetablering. Meløy kommune søker om 2,75 mill. kr i tilskudd til et prosjekt med totalkostnad på 6,85 mill. kr. 3. Grane kommune, område: Fiplingdal Fiplingdal har i dag et heller dårlig bredbåndstilbud, noe som vanskeliggjør nyetableringer og næringsvirksomhet. Det sporer heller ikke til positiv befolkningsutvikling. Grane kommune ønsker derfor å bedre bredbåndstilbudet i området for å avhjelpe problematikken. Metoden som velges medfører et betydelig innslag av dugnadsinnsats fra innbyggerne som ønsker slik tilknytning. Kommunen stiller med materiell, prosjektering, prosjektarbeid, teknisk arbeid og innleie av nødvendige eksterne leverandører. Grane kommune søker om 3 mill. kr i tilskudd til et prosjekt med totalkostnad på 13,6 mill. kr. 4. Hattfjelldal kommune, område: Susendal Hattfjelldal kommune har planlagt å bygge fibernett i området Susendal vha. dugnad, basert på den såkalte "Västerbottenmodellen". Kommunen stiller med materiell, prosjektering, prosjektledelse, byggeledelse og teknisk arbeid, mens innbyggerne som ønsker fiberbredbånd står for anleggsarbeidet. Hattfjelldal kommune har gjennomført et slikt prosjekt som dette tidligere (området Valmåsen), men i mindre omfang. Så langt har kommunen 70 interessenter i Susendal. Hattfjelldal kommune søker om 1,75 mill. kr i tilskudd til et prosjekt med totalkostnad på 10,1 mill. kr. 5. Alstahaug kommune Alstahaug kommune har god bredbåndsdekning i sentrale deler av kommunen. Men sør i kommunen er det dårlig tilgang på høyhastighets bredbånd. Dette begrenser utviklingen for næringsliv og innbyggere. Kommunen har selv lokasjoner i området med for dårlig bredbånd til skole og omsorgsboliger. Ved innføring av velferdsteknologi, som begynner å bli vanlig i dag, vil tilgang til godt bredbånd være spesielt viktig. Man ser det som hensiktsmessig at en slik tilrettelegging kombineres med full bredbåndsutbygging slik at alle husstander og bedrifter som i dag ikke har tilbud om et godt og framtidsrettet bredbånd, kan få tilbud om dette. Alstahaug kommune søker om 8,025 mill. kr i tilskudd til et prosjekt med totalkostnad på 14,025 mill. kr. 3

4 6. Lødingen kommune, områder: Vestbygd i befolkede områder fra Sneisa til Vågehamn langs fylkesvei 837, samt Offersøy Dette området prioriteres da det her er størst andel av husstander som er under 10 mb/s og ingen som har over 30 mb/s. Det prioriterte området har ca. 200 husstander og består både av landbrukseiendommer, andre private boliger og ferieboliger. I tillegg er det endel næringsaktivitet, som oppdrett, reiseliv, landbruk, nettbasert salgsvirksomhet og annen småskala-industri. Lødingen kommune søker om 2,7 mill. kr i tilskudd til et prosjekt med en totalkostnad på 4 mill. kr. 7. Vefsn kommune, område: Holandsvika/Granmoen/Drevja-dalføret, Fustvatn, Herringen, dalføret langs ny planlagt E6 Dette området har i hovedsak bredbåndstilgang under 4Mbs basert på radioteknologi. Hastigheten er veldig variabel. Værforhold og belasting tilknyttet samtidig bruk reduserer hastigheten. Tettstedet Granmoen har en barneskole med ca. 200 elever og barnehage. Krav til digitalisering innenfor undervisning og eksamen gir kommunen en utfordring da tilgang til nettet er ustabilt. Holandsvika er regulert til næringsformål. Vefsn kommune har bevilget 10 mill. kr til utvidelse av området. Arbeidet er påbegynt og ved ferdigstillelse har kommunen et areal på 270 dekar til næringsformål. Næringsutvikling her er avhengig av tilgang til fremtidsrettet bredbånd. Vefsn kommune søker om 4,9 mill. kr i tilskudd til et prosjekt med totalkostnad på 13,1 mill. kr. 8. Hemnes kommune, område: Baklandet Hemnes har påbegynt en fiberutbygging for å sikre mulighet for digitalisering i kommunen. Kommunen har i dag fiberdekning på 5 tettsteder, men mye står igjen før alle innbyggere, næringsliv og fritidsboliger i kommunen har rimelig god hastighet og dekning. For å utvide dekningsområdet i Hemnes kommune søkes det nå om delfinansiering av neste prioriterte område som i dag har under 10MB dekning. Prioritering av området utgår av kommunens utkast til plan for digital infrastruktur. Hemnes kommune søker om 4,3 mill. kr i tilskudd til et prosjekt med totalkostnad på 10,8 mill.kr. 9. Leirfjord kommune Leirfjord kommune har i flere år arbeidet med å forbedre bredbåndstilbudet til næringslivet og innbyggerne. Kommunen har tilsatt prosjektleder for å ha fokus på arbeidet. Leirfjord kommune har tidligere søkt om tilskudd i 2015, 2016 og 2017, uten å bli prioritert. Leirfjord er en vekstkommune, som ligger sentralt mellom Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. Kommunen har fokus på å gi gode offentlig tilbud innen helse og oppvekst. Dette setter krav til ny infrastruktur for å dekke behov til moderne teknologi. Leirfjord kommune søker om 10,9 mill kr i tilskudd 4

5 til prosjekter med en totalkostnad på 23,1 mill.kr. 10. Saltdal kommune, områdene: Skaiti, Vassbotnfjell, Vassbotn og Evenesdal Saltdal er en langstrakt kommune med ca innbyggere. Hovedtyngden av innbyggerne er lokalisert i og rundt Rognan sentrum, samt Røkland. For Saltdal kommune gjelder søknaden for områdene Skaiti, Vassbotnfjell, Vassbotn og Evenesdal. Disse områdene som det vises til i dekningskart, har liten eller ingen bredbåndsdekning og defineres som "hvite flekker". Saltdal kommune søker om 4,1 mill. kr i tilskudd til prosjekter med en totalkostnad på 6,7 mill. kr. 11. Sortland kommune, områder: Indre Eidsfjord og Ånstad/Bygd I strategidelen i Sortlands kommuneplan er det et uttrykt mål om at man skal ha bredbånd til alle innbyggere innen Vesterålskraft Bredbånd AS har bygd et kommersielt fiberbredbåndsnett i sentrale strøk av kommunen, men i øvrige deler av kommunen er det en svært begrenset tilgang. Ifølge Nkom s dekningskart er det ingen husstander i det omsøkte området som har tilgang på 30 mbit. Dekningskartet viser at de fleste husstander har tilgang på 10 mbit, men kommunen har gjort egne målinger som viser at dette i praksis ikke er tilfelle mange steder. Tilbudet er både dårlig og svært varierende. Sortland kommune søker om 5,2 mill. kr i tilskudd til et prosjekt med totalkostnad på 17,1 mill. kr. 12. Sortland kommune, område: Blokken Blokken er en bygd med over 50 husstander og næringsvirksomheter som er viktige både for Sortland og Vesterålen. Disse sliter i dag med mangel på moderne bredbåndsinfrastruktur, noe som går utover både bosetningsmønster og næringsutvikling i kommunen. Blokken Skipsverft AS og Akvakultur i Vesterålen AS er lokalisert i bygda. Spesielt verftet representerer mange arbeidsplasser, og vil kunne ansette mange nyansatte i årene som kommer hvis utviklingen går som forventet. Verftet har et stort behov for bredbåndstilgang, både for egen drift, men også for å kunne tilby attraktive boalternativer for nåværende og fremtidige arbeidstakere. Også Akvakultur i Vesterålen AS vil kunne realisere mer moderne løsninger hvis man får på plass bredbåndstilbud. I dag er dårlig internettilgang en hemsko for å kunne ta i bruk innovativ teknologi på sitt visningsanlegg. Sortland kommune søker om 1,7 mill. kr i tilskudd til et prosjekt med totalkostnad på 3,7 mill. kr. 13. Vestvågøy kommune, områder: Sennesvik/Ure, Sundsveien/Haugveien, Steine, Flesveien/Storeidgrenda Vestvågøy kommune har i år valgt å prioritere fire områder for utbygging av bredbånd. Områdene som er plukket ut til dette prosjektet er valgt ut ifra befolkningstetthet, næringsliv og antatte utbyggingskostnader per innbygger, og er begrenset av kommunens økonomiske situasjon. Vestvågøy kommune søker om 3,11 mill. kr i tilskudd til et prosjekt med totalkostnad på 9,95 mill. kr. 5

6 Vurderinger De statlige virkemidlene for utbygging av infrastruktur for å gi bedre bredbåndstilgang bør innrettes mot å sikre at det er de områdene som ikke har tilbud om minimum 10 mb/s (grunnleggende godt bredbånd) som prioriteres. Det er viktig at den statlige støtten til bredbåndsutbygging følges opp med lokale og regionale tilskuddsmidler. Dette er nødvendig for at prosjektene kan fullfinansieres og at de økonomiske insentivene er tilstede for tilbydere i bredbåndsmarkedet slik at utbyggingen kan realiseres. Hovedmålsettingen for prioritering av utbyggingsprosjekter for bredbånd må være å sørge for at det digitale klasseskillet mellom sentrum og periferi blir mindre. Det er i dette perspektivet viktig å vektlegge en distriktsmessig/geografisk fordeling som gir en best mulig bredbåndstilgang sett i forhold til behovet til næringslivet, det offentlige og øvrig befolkning i områdene. Etter fylkesrådens vurdering bør prosjektene i Hemnes, Vefsn, Leirfjord og Grane gis høyeste prioritet. De nevnte Helgelandskommunene har ikke mottatt statlige eller fylkeskommunale støttemidler til bredbåndsutbygging tidligere, så det er viktig at disse kommunene nå kommer i gang med sårt tiltrengte utbyggingsprosjekter. Alle disse prosjektene omfatter områder som ikke har grunnleggende godt bredbånd. På grunn av begrensede økonomiske midler kan ikke Leirfjord få innvilget hele det omsøkte beløpet. Fylkesråden ønsker i denne omgang å gi støtte til utbygging i de områdene i Leirfjord hvor mer enn 50% av befolkningen mangler tilbud om grunnleggende godt bredbånd (10 mb/s). Fylkesråden mener også det er riktig å prioritere Saltdals prosjekter fordi det i de aktuelle områdene er opp mot 100% som ikke har tilbud om grunnleggende bredbånd. Ovennevnte prosjekter er det som er mulig å finansiere innenfor den statlige rammen for De øvrige 8 prosjektene med omsøkt beløp på til sammen ca. 30 mill. kr kan ev. fremmes på nytt ved senere års utlysninger av midler. Det er foretatt en inngående vurdering av søknadene. I og med at det er søkt om betydelig mer midler enn rammen tilsier, må det nødvendigvis gjøres en streng prioritering. Det er først og fremst vektlagt bredbånd til områder som har et dårlig tilbud i dag, og som ligger i kommuner som ikke har søkt om eller fått innvilget støtte tidligere. Fylkesråden mener nedenstående fordeling av bredbåndsmidlene for 2018 støtter opp under fylkeskommunens målsetting om at alle innbyggere i Nordland skal ha et fullgodt bredbåndstilbud. Det er for øvrig positivt at kommunene viser vilje til å investere i et godt bredbåndstilbud, til nytte for både næringsliv og innbyggere forøvrig. Konsekvenser De omsøkte tiltakene har ingen økonomiske, miljømessige eller likestillingsmessige konsekvenser for Nordland fylkeskommune. Administrativt vil prosjektene måtte følges opp, bl.a. i form av rådgivning. 6

7 Vedtakskompetanse Det vises til FT-sak 52/2016 Reglement for delegering av myndighet fra fylkestinget hvor det i pkt , bokstav b, andre punktum heter «Herunder disponere virkemidler og fordele tilskudd.» 7

8 Fylkesrådens innstilling til vedtak Fylkesrådet anbefaler at midlene til bredbåndsutbygging i Nordland for 2018 fordeles på følgende måte: Pri Kommune Område Totale prosjektkostnader Støttebeløp 1 Vefsn Holandsvika/Granmoen/Drevjadalføret, Fustvatn, Herringen, dalføret langs ny planlagt E Grane Fiplingdal Hemnes Baklandet Leirfjord Leirfjordveien, Tovåsen, Brugata, Indre Leines, Fagervikveien, Indre Fagervik, Ytre Leines, Ulvang, Valla 5 Saltdal Skaiti, Vassbotnfjell, Vassbotn og Evenesdal Sum Bodø den Ingelin Noresjø fylkesråd for næring sign Fylkesrådet FRÅD-227/2018 Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt Vedlegg: Tittel DokID d Nytt innstillingsskjema