FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 074/12 Fylkestinget

Transkript

1 Journalpost.: 12/3336 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 074/12 Fylkestinget Status for bredbåndsutbyggingen i Nordland Sammendrag Arbeidet med å få på plass en organisering av arbeidet med stamfiberen gjennom Nordland - indre trase - er nå inne i sin sluttfase. I samarbeid med e-verkene og øvrige interessenter er det utarbeidet detaljerte traseruter gjennom de ulike konsesjonsområdene. I juni 2012 vil det bli stiftet et selskap (AS) som skal ha ansvaret for bygging og senere drift og vedlikehold. Nordland fylkeskommune vil ikke delta i selskapet, men skal kjøpe en disposisjonsrett til 8 fibre på hele strekningen. Med dette vil Nordland fylkeskommune bidra med et beløp i størrelsesorden 19 mill. kr. av en total byggekostnad på ca. 160 mill. kr. Det er beregnet oppstart av byggeprosjektet i 2012, med ferdigstillelse i løpet av Da vil det være etablert en sammenhengende stamfibertrase med stor kapasitet fra Bjerkvik/Narvik og helt til Trondheim. Av kvoten på 8 fibre vil Nordland fylkeskommune kunne benytte deler til dekning av eget behov, mens resterende kapasitet kan leies ut ev. selges i markedet. Ev. inntekter vil måtte brukes til videre bredbåndsutbygging i Nordland utover I perioden april 2012 har Nordland fylkeskommune bidratt til følgende utbyggingsprosjekter: Prosjekt Tilskudd Utbygger Start Ferdig Teknologi NFK Stamfiber/aksess Leknes - Å 18,5 mill. kr Loftkraft BB Fiber Stamfiber/aksess Kilvik - Lovund Meløy Energi Fiber 22,3 mill. kr Rødøy-Lurøy kraftlag Stamfiber/aksess Herøy 9,5 mill. kr Herøy bredbånd Fiber Aksessutbygging Værøy/Røst 21,9 mill. kr Loftkraft BB Fiber Stamfiber/aksess Storvik (Gildeskål) 2,5 mill. kr Bodø Energi Fiber Stamfiber/aksess Rognan - Rusånes 2,2 mill. kr SKS Fiber Stamfiber/aksess Hattfjelldal - Loesjø 4,9 mill. kr Hatfjelldal Fiber (Krutfjellslenken) kommune Mobilt bredbånd Reinefjorden 0,5 mill. kr Netcom Turbo 3G 1 Mobilt bredbånd Sømna 1,6 mill. kr Netcom Turbo 3G Mobilt brebånd Svartisen 1,05 mill. kr Netcom Turbo 3G 1 Turbo 3G: Den beste teknologien for mobilt bredbånd. 1

2 Aksessutbygging Hattfjelldal 1,48 mill. kr Hattfjelldal Fiber kommune Mobilt bredbånd Bindal 0,94 mill. kr Netcom Turbo 3G Aksessutbygging vanskelige områder Leknes - Å 4,2 mill. kr Lofotkraft BB Fiber I perioden har fylkeskommunen gitt tilskudd på tilsammen 117,3 mill. kr til bredbåndsutbygging i Nordland, fordelt på et 40-talls små og store prosjekter. For 2012 har Kommunal- og regionaldepartementet bevilget 24,9 mill. kr til Nordland fylkeskommune over statsbudsjettets kap. 551, post 61, bredbåndsmidler. Bakgrunn I april 2010 vedtok fylkestinget at Nordland fylkeskommune skulle ta styringen over og koordineringen av den videre bredbåndsutbyggingen i fylket. Dette for å få en bedre utnyttelse av de offentlige midlene, og slik at man skulle kunne ta ut mulige synergieffekter og unngå at man bygde doble nett. Støtte til bredbåndsprosjekter i Nordland skal ha en profil som gir varige løsninger, dvs bredbånd som gir den enkelte bruker «ubegrenset» kapasitet. I praksis betyr dette at markedet bør tilby 25 Mbps eller mer. Bare en slik infrastruktur møter framtidas behov. Dette er også et synspunkt som støttes i rapporten «Mål og virkemidler for bredere bredbånd» som er utviklet av en interdepartemental gruppe og ble framlagt for regjeringen høsten I dialogmøte 16. juni 2010 i Bodø mellom Nordland fylkeskommune og aktuelle bredbåndsaktører kom det fram at det i eksisterende stamfibernett er mulig å kjøpe kapasitet, men til en svært høy pris. Det er derimot kun i KystTeles sjøkabel at det er mulig å få leie mørk fiber 2 gjennomgående. Da mange aktører etterspør leie/kjøp av mørk fiber, ble man enige om at det vil være nødvendig å bygge en ny indre trase gjennom Nordland. Dette både for å øke kapasiteten, sikre redundans (reserveløsning) og for å få større konkurranse og derigjennom lavere priser. Nordland har tatt mål av seg til å bli et bredbåndsfylke. På tross av vanskelig geografi og spredt bosettingsmønster, er det et siktemål å klatre oppover statistikkene og plassere seg blant fylker som har et langt enklere utgangspunkt mht geografi og bosettingsmønster. For å lykkes er man avhengig av innovative løsninger og et godt samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og næringslivet. Sjelden har man hatt anledning til å løse en så stor samfunnsmessig utfordring gjennom samarbeid mellom lokale og regionale myndigheter og private aktører. Problemstilling I dag er bredbånd en like viktig infrastruktur som vei, vann og strøm. Bredbånd er blitt avgjørende for om ei bygd er attraktiv å bo i, eller om gründeren kan realisere sine ideer og etablere sin bedrift, eller om næringslivet kan utvikle sine tjenester og markeder. Slik er det i Nordland og slik er det i store deler av Norge. Bredbånd er blitt en helt grunnleggende infrastruktur for vekst og utvikling. I motsetning til våre naboland og resten av EU har Norge ingen nasjonal strategi for høyhastighets bredbånd. Det er en nasjonal målsetning om at alle skal ha tilgang til bredbånd, men hastighetskravet er så lavt (640kb/s nedstrøm og 128 kb/s oppstrøm) at dette kravet i dag må anses som ikke relevant. Markedet etterspør helt andre hastigheter, og de fleste fiberleverandører tilbyr nå minimum 30 mb/s. 2 Mørk fiber: Leie av kapasitet på en bestemt strekning uten at utleier har innflytelse på innhold. 2

3 Historien om konsekvensene av den markedsstyrte bredbåndsutbyggingen i Norge er at leverandørene tilbyr god hastighet i tett befolkede og dermed lønnsomme områder. Er det spredt bebyggelse, mister de kommersielle aktørene interessen. Er det i tillegg et stykke hav ut til kundene, holder bredbåndsselskapene god avstand. Dette fører til økt forskjell mellom by og land i Norge. I EU er det stor oppmerksomhet rundt denne kløften mellom de store byene og bygdesamfunnene. Det offentlige bidrar med store summer for at distriktene skal få tilgang til bredbånd med god hastighet. Dilemmaet i Nordland - som ellers i landet - er at mange faller utenfor den ordinære bredbåndsutbyggingen fordi det kommersielle grunnlaget for bredbåndsutbygging mangler. Det er derfor man må tenke i nye baner; hvordan eksisterende infrastruktur kan utnyttes og hvordan de begrensede offentlige ressurser kan brukes så effektivt at de strekker lengre og kan støtte flere viktige bredbåndsutbygginger. Det beste hadde vært om markedet selv hadde bygd ut hele fylket. Men der markedsaktørene selv har konkludert med at utbygging av bredbånd ikke er mulig på kommersiell basis, blir det behov for ekstraordinære tiltak. Det er her fylkeskommunen har sin oppgave, med å hjelpe kommunene i å planlegge og gi støtte slik at alle kan få mulighet til moderne og framtidsretta bredbånd. Alle gode krefter må forenes for å løse ei viktig samfunnsutfordring i Nordland. Bredbåndsutbygging er en langsiktig investering, og gir en bærekraftig utvikling av stor samfunnsmessig betydning. I områder med svakt kundegrunnlag er inntekstpotensialet for dårlig til at en potensiell utbygger ser det forretningsmessig forsvarlig å starte prosjektet, selv med 50% tilskudd. Dette er som oftest også kommuner som har begrensede økonomiske ressurser. Slike tilfeller kan føre til at geografiske forskjeller i bredbåndstilbudet opprettholdes ved at disse områdene kan ende opp med et dårligere tilbud enn mer sentrale strøk, og i noen tilfeller ikke ha bredbåndstilbud i det hele tatt. I spesielle tilfeller vil det derfor være nødvendig å utvise fleksibilitet mht tilskuddsprosent. Dette i tråd med fylkestingets vedtak i sak 049/2009. Det normale bør imidlertid fortsatt være at fylkeskommunen støtter tiltakene med inntil 50% tilskudd. Det er ingen tvil om at folk flytter dit infrastrukturen er best. Skal distriktene klare å konkurrere om høyt kvalifisert arbeidskraft i framtiden må man kunne tilby fremtidsrettede arbeidsplasser. Da må slike distriktsbedrifter ha tilgang til elementære hjelpemidler som tilfredsstillende bredbåndstilbud, slik at de f. eks. kan ha videokonferanser med sine kunder og partnere. Vurderinger Vi er nå inne i fase 2 av den nasjonale bredbåndsutbyggingen. Fase 1, om å gi hele landet tilbud om bredbånd er stort sett nådd, selv om det fortsatt er områder i Nordland og andre fylker som sliter med ustabile linjer og svært dårlig kapasitet. Gode incentivordninger - som Høykom - bidro til å få fase 1 i havn. Men denne utbyggingen ble kanalisert til oppgradering av Telenors ADS-sentraler. Problemet med å levere datatrafikk over kobbernettet er at kvalitet og hastighet på leveransene er avhengig av avstand til nærmeste sentral. Dess lengre avstand dess dårligere kvalitet og hastighet. Dette bidro til at abonnenter som hadde for lang avstand til sentralen, mistet den forbindelsen de hadde før oppgraderingen. Det er den senere tid kommet signaler fra Telenor om at de ønsker å fase ut fasttelefoni og dermed kobbernettet, fordi dette nettet har dårlig kvalitet og krever mye vedlikehold, og vil derfor over tid ikke være forretningsmessig lønnsomt. Både dette, og de daglige henvendelsene vi får fra hele fylket om behovet for bedre kapasitet og høyere hastigheter, viser at Nordland fylkes nye strategi om å bygge fiber og ev. mobilt bredbånd der dette er mest hensiktsmessig, er en riktig og framtidsrettet løsning. 3

4 Behovet for fortsatt bredbåndsutbygging er jevnt fordelt over hele Nordland fylke. Det er fortsatt nødvendig med tilskudd på dagens nivå i mange år før man kan si at befolkning, næringsliv og det offentlige i hele Nordland har fått et sårt tiltrengt tilbud om høyhastighets bredbånd. Alle utbyggingsprosjektene blir lyst ut i DOFFIN. Deretter inngår forhandlinger med en eller flere tilbydere, og den tilbyder som skal ha minst offentlig tilskudd får oppdraget. Tromsø kommune har i 2011 gjennomført en notifisering av et større utbyggingsprosjekt i utkanten av kommunen (utenom Tromsø by, Tromsdalen og Kvaløysletta), og med denne notifiseringen som mal, kan vi trygt si at de utbyggingsprosjektene som Nordland fylkeskommune har støttet er i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. For å få godkjent et bredbåndsprosjekt i ESA må det være snakk om et NGAnett (Next Generation Access, dvs fiberbasert nett) i hvite områder, dvs områder som ikke er lønnsom for utbygging på vanlig kommersielt grunnlag. Bredbåndsteknologien er i en rivende utvikling, og det som ble sett på som utopi for få år siden er en realitet i dag. Selv om mulighetene med fiberteknologi er nærmest ubegrenset, og kvaliteten og kapasiteten er andre teknologier overlegne, vil det alltid være områder hvor det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge ut fiberløsning. I slike tilfeller vil en løsning med radio eller mobilt bredbånd være eneste mulighet. Den foretrukne løsningen i slike områder vil som oftest være mobilt bredbånd, da man gjerne også sliter med manglende eller svært dårlig mobildekning i slike områder. Den voldsomme økningen i bruken av internett skaper et enormt behov for bredbåndskapasitet. Opp- og nedlasting av tunge datafiler med lyd og bilder, samt kommunikasjon på tvers av landegrensene foregår døgnet rundt. Fiberoptikk er i dag en forutsetning for å kunne tilby høykvalitetstjenester til helsevesenet, skoler, oljeindustri, oppdrettsnæring og andre selskaper som er IT- intensive i sin virksomhet. I tillegg øker behovet for båndbredde i de tusen hjem. Med stabil fiberteknologi ligger mulighetene åpne for at bedrifter kan ta i bruk tjenester som vil få stor betydning for fremtidig kommunikasjon. Stadig flere bedrifter velger å ta i bruk videokonferanseløsninger. Fiberteknologi sikrer datakvalitet for slike løsninger. Bedriftene sparer reisekostnader og medarbeiderne slipper reisetid. Som følge av reduserte CO 2 -utslipp spares også miljøet. I følge Statistisk sentralbyrå har det fra utgangen av 4. kvartal 2008 til utgangen av 3. kvartal 2011 vært en økning i antall private internettabonnenter i Nordland på 7,5 %, eller om lag abonnementer. Samtidig ser vi en klar trend hvor det stadig blir flere som velger høyere hastighet, det vil si mer enn 8 Mbit/s nedlastning. Dette gjelder både privat- og bedriftabonnement. Fylkesrådet synes at det er svært gledelig at den nye strategien og satsingen som er gjort innenfor bredbåndsutbygging i Nordland, har gitt så konkrete resultater etter så kort tid. Som eksempel på oppnådde resultater av fylkeskommunens bredbåndssatsing kan nevnes prosjektene "Utbygging av bredbånd Leknes - Å i Lofoten" og "Aksessutbygging bredbånd på Værøy og Røst. Disse prosjektene har bidratt til at kommunene i Vest-Lofoten vil bli knyttet sammen i et høyhastighets bredbåndsnett. Over tid gir dette grunnlag for etablering av interkommunalt samarbeid, samt at videregående skoler og tannklinikker i området får en helt annen og bedre hverdag når det gjelder kapasitet og hastighet på bredbåndslinjene. Det vil også bidra til at Værøy og Røst får delta i IKTsamarbeidet i Lofoten på lik linje med de øvrige kommunene i regionen. Et annet eksempel er prosjektet Utbygging av mobilt bredbånd i Sømna som har gitt områdene Sund-Vennesund-Kvaløy, Grøttheim-Holand, Kjørsvik-Hobornes og Dalbotn-Øvre Dale svært god mobildekning, samt mobilt bredbånd. Dette er områder som hadde svært dårlig mobildekning fra før, men hvor det er næringsinteresser (hovedsakelig landbruk) som er avhengig av tilfredstillende bredbåndsdekning for å kunne skjøtte den daglige driften på en forsvarlig måte. 4

5 Jobben er imidlertid langt fra ferdig. Å bygge ut bredbånd i Nordland er krevende både teknisk og økonomisk på grunn av vanskelig terreng med høye fjell og dype fjorder, i tillegg til et desentralisert bosettingsmønster. Fylkesrådet ser det imidlertid som sin oppgave å medvirke til at næringslivet, det offentlige og husholdningene i fylket får et bredbåndstilbud som er i tråd med behovene, både i forhold til kvalitet og kvantitet. Og dette oppnås best gjennom god dialog og samarbeid alle parter i mellom. Det vil enda ta noen år før vi kan si at hele Nordland har en god bredbåndsdekning. Vi er imidlertid godt i gang. Konsekvenser Tiltaket har ingen miljømessige eller likestillingsmessige konsekvenser for Nordland fylkeskommune. Økonomiske: Nordland fylkeskommune vil fortsatt være avhengig av tilføring av midler fra Kommunal og regionaldepartementet. Administrative: Ressurser til bredbåndssatsingen må opprettholdes på dagens nivå. Nordland fylkeskommune har en aktiv rolle både som koordinator, i utformingen av prosjektene og på oppfølgingssiden. Fylkesrådets innstilling til vedtak Fylkestinget tar orienteringen om bredbåndsutbyggingen i Nordland til etterretning. Fylkestinget erkjenner nødvendigheten av fortsatt sterk satsing på bredbåndsutbygging i Nordland. Fylkestinget finner det hensiktsmessig at det opprettes et eget selskap som skal stå for bygging og senere drift og vedlikehold av ny stamfiber gjennom Nordland (indre trase). Nordland fylkeskommune skal ha anledning til å kjøpe disposisjonsrett tilsvarende 8 fibre på hele strekningen. Fylkeskommunen skal videre ha observatørstatus i selskapets styre. Bodø, den Odd Eriksen fylkesrådsleder sign Arve Knutsen fylkesråd for næring sign Fylkestinget FT-074/12 Innstillinga fra komite for næring ble lagt fram av komiteleder Bent Eriksen, Høyre: Fylkestinget tar orienteringen om bredbåndsutbyggingen i Nordland til etterretning. Fylkestinget erkjenner nødvendigheten av fortsatt stert satsing på bredbådsutbygging i Nordland. Fylkestinget finner det hensiktsmessig at det opprettes et eget selskap som skal stå for bygging og senere drift og vedlikehold av ny stamfiber gjennom Nordland (indre trase). Nordland fylkeskommune skal ha anledning til å kjøpe disposisjonsrett tilsvarende 8 fibre på hele strekningen. Fylkeskommunen skal videre ha observatørstatus i selskapets styre. Votering: Komieinnstillinga enstemmig vedtatt. 5

6 Vedtak: Fylkestinget tar orienteringen om bredbåndsutbyggingen i Nordland til etterretning. Fylkestinget erkjenner nødvendigheten av fortsatt stert satsing på bredbådsutbygging i Nordland. Fylkestinget finner det hensiktsmessig at det opprettes et eget selskap som skal stå for bygging og senere drift og vedlikehold av ny stamfiber gjennom Nordland (indre trase). Nordland fylkeskommune skal ha anledning til å kjøpe disposisjonsrett tilsvarende 8 fibre på hele strekningen. Fylkeskommunen skal videre ha observatørstatus i selskapets styre. 6