BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE

Transkript

1 Tre unge programmerer en robot på SommerViten som er et gratis sommerferietilbud til elever på trinn. Kursene er en del av realfagsatsingen i bergensskolen. Foto: Synnøve Aas BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE

2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Byråd: Tomas Moltu (KrF) Kommunaldirektør: Anne-Marit Presterud Byrådsavdeling for barnehage og skole skal legge til rette for trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Byrådsavdelingen har det politiske, faglige og administrative ansvaret for tjenesteområdet barnehage og skole. I tillegg kommer administrative støttefunksjoner. Overordnet målsetting Byrådsavdelingens overordnede mål er å gi alle kunnskap og like muligheter til å realisere sine evner. Barnehage- og skoletilbudet skal sette barn og unge i sentrum med høy kvalitet, nyskapning og inkludering som kjennetegn. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. Gjennom felles pedagogisk retning - Kompetente barn og unge - skal alle gis gode muligheter for læring. I samarbeid med barnas hjem, skal Bergen bli Norges beste by for barn og unge. Barnehage Hovedsatsingen i økonomiplanperioden vil være å fortsette etableringen av nye barnehager, slik at alle som ønsker barnehageplass får tilbud om det. Når målet om full barnehagedekning er nådd, vil byrådet arbeide for at foreldre skal få barnehageplass til sine barn i ønsket bydel. Barnehagetilbudet skal være rettet mot barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse. Byrådet vil arbeide for at flere minoritetsspråklige barn tar del i dette tilbudet. For å sikre et helsefremmende opplevelsesmiljø, vil byrådet arbeide for at samtlige barnehager skal inneklimagodkjennes innen utgangen av budsjettåret. Dette sammenfaller med byrådets arbeid for å redusere sykefraværet. Skole En trygg og god skole som formidler kunnskap, holdninger, verdier, som er både dannende og utdannende, er noe av det viktigste vi kan gi barn og unge i Bergen. Utenom familien, er skolefellesskapet et av de viktigste fellesskapene for barn og unge. Byrådet vil at alle elever skal sikres kunnskap og like muligheter, med fokus på økt læringsutbytte i basisfagene i skolen. I tråd med visjonen for bergensskolen Kompetanse for alle i mulighetenes skole vil byrådet arbeide for særlig å øke gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte. Byrådet mener tydelige lærere og ledere er en forutsetning for utviklingen av en kvalitativt god skole. For at Bergen kommune som skoleeier og foreldrene skal kunne være trygg på at skolene når sine mål, er det viktig med regelmessig gjennomføring av normerte prøver, trivsels- og miljøundersøkelser og andre tiltak som gir svar på om skolene når sine mål. Disse resultatene skal følges opp gjennom målrettet utviklingsarbeid. Byrådet vil i 2009 starte en storsatsing for å oppgradere skolene i Bergen. Det settes av 415 mill med målsetting om realisering innen 2 år. Byrådet vi videre søke løsninger for skolebruksplanen, som imøtekommer flest mulig skoler på kortest mulig tid. Gjennom inneklimagodkjenning av alle skoler (unntatt større rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter) innen utgangen av budsjettåret samt styrket innsats for ro og orden, vil elevenes læringsmiljø bedres. Byrådet vil samtidig arbeide for å realisere den vedtatte skolebruksplanen som legger rammene for en milliardsatsing på skolebyggene i Bergen. 96

3 Organisasjon - Rekruttering Rekruttering og kvalifisering av nye ledere til barnehager og skoler er et fokusområde for byrådsavdelingen. Et modulbasert og kompetansegivende lederrekrutteringsprogram skal gjennomføres i økonomiplanperioden. Økning i antall barnehager og økning i antall lærerstillinger resulterer i at kommunen i et stramt arbeidsmarked møter sterkere konkurranse om arbeidskraften. Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose årsforbruk Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 01 Barnehage og skole 2 583, , , , , , , ,6 12 Kultur 3,3 13 Idrett 28,0 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 32,1 33,8 33,7 33,7 38,5 36,0 36,1 36,2 21 Sentrale budsjettposter -40,1-12,3-12,3-12,3-12,3-12,3-12,3-12,3 Sum driftsrammer 2 606, , , , , , , ,4 Beløp i mill kr Vedtatt budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan INVESTERING (brutto utg.) 01 Barnehage og skole 549,9 395,3 394,7 384,2 898,2 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 0,1 0,3 0,3 0,3 Sum investeringsrammer 549,9 395,4 395,0 384,5 898,5 Barnehage Tjenesteområdet omfatter barnehager, barneparker og spesialtiltak for førskolebarn. Lov om barnehager, Rammeplan for Barnehager og Opplæringsloven gir de nasjonale føringene for dette tjenesteområdet. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Prinsipper for ny tildelingsmodell for kommunale og private barnehager i 2005 Bystyresak Bystyresak 6-05 Barnehageplan for Bergen Bystyresak Tiltaksplan for full barnehagedekning alle får bli med! Bystyresak Status og tiltaksplan for barneparkene Vedtak om grunnleggende prinsipp for felles modell for ressurstildeling til de kommunale og private barnehagene Planen legger føringer for pedagogisk drift og bemanning, likebehandling av kommunale og private barnehager. Tiltaksliste for etablering av full barnehagedekning. Saken følges opp gjennom kvartalsvis rapportering til komite for oppvekst. Barneparkene sikres økonomisk likebehandling og det legges opp til en videreføring av tilskuddsrammen fram til full behovsdekning barnehage er realisert. Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader. Finansieres med statlige midler (skjønnstilskudd) 97

4 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 97/08 Kunnskapsløft for bergensskolen og barnehagen som læringsarena Kvalitetsmelding for barnehagen og grunnskolen i Bergen 2006/2007. Meldingen gir grunnlag for vurdering og prioritering av strategiske mål og tiltak i perioden Finansieres med statlige midler Visjonen for barnehage er: Et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn. Alle barn som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass. Tilbudet kjennetegnes av høy kvalitet, der den enkelte kommunale barnehage har fokus på faglig utvikling. OVERORDNET MÅLSETTING: Hovedsatsingen i økonomiplanperioden vil være å fortsette etableringen av barnehageplasser både i privat og kommunal regi, slik at alle barn i Bergen som ønsker det kan tilbys en barnehageplass. Byrådet vil styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse gjennom fokus på språk, tallforståelse og profilutvikling. Utfordringer i tjenestene Utbygging av barnehageplasser Byrådet har som målsetting å tilby barnehageplass til alle som ønsker det. Dette er i tråd med nasjonale målsettinger og rettigheter som er vedtatt i barnehageloven. Alle barn som har fylt ett år innen utgangen av august 2009, skal ha lovfestet rett til barnehageplass. Barn skal ha rett til barnehagetilbud i den kommunen det er bosatt. Fra 2011 skal det øremerkede statstilskuddet til enkeltbarnehager inngå i rammetilskuddet til kommunene, som får et helhetlig ansvar for barnehagesektoren. De ikke-kommunale barnehagene skal ha rett til finansiering etter bestemte regler, og det skal utarbeides lokale forskrifter for finansiering av ikke-kommunale barnehager. Forskriften skal til høring blant de ikke-kommunale barnehagene før den vedtas. Det knytter seg usikkerhet til hvordan rammetilskuddet vil bli fordelt til kommunene. Det er en utfordring for Bergen kommune å realisere tilstrekkelig antall barnehageplasser innen august Først når søknadsfristen ved hovedopptaket 1. mars 2009 er utgått, vil en ha oversikt over antall søkere og hvor mange plasser kommunen må realisere innen august De siste årene har det vært en jevn økning i etterspørselen. Økt tilgjengelighet har medført økt etterspørsel. Reduseres prisen ytterligere regner man også med større etterspørsel. Det forventes økning i barnetallet i Bergen, noe som gjør at behovet for nye barnehageplasser fortsatt er til stede. Legger en til grunn at full barnehagedekning er mellom % i Bergen, vil målet kunne realiseres innen utgangen av Pr. 1. mars 2008 er etterspørselen 93 %. Byrådet vil satse på etablering av kommunale oppveksttun i skoler hvor elevtallsutviklingen muliggjør dette ut fra økonomiske, arealmessige og pedagogiske hensyn. For å realisere full barnehagedekning vil byrådet avsette 138,18 mill. kr. i investeringer i 2009 og 121 mill. kr. i investeringer i I bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Laksevåg er utfordringene størst med å nå målet om å gi alle barn tilbud om barnehageplass, mens det i Arna, Fyllingsdalen, Ytrebygda og Åsane ser ut til å nærme 98

5 seg tilstrekkelig antall barnehageplasser. For å hindre stor overetablering i disse bydelene er det tett dialog med planavdelingen i kommunen når nye reguleringsplaner behandles, og tiltakene i "justert tiltaksplan for full barnehagedekning 1,2,3 - alle får bli med" bør følges. Det er behov for oppgradering av de kommunale barnehagenes bygningsmasse, og det er mange barnehager som ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Kvaliteten på det fysiske miljøet er viktig for hvordan barna og de ansatte i barnehagen opplever arbeidsmiljøet sitt. I de kommunale barnehagene har vedlikeholdsbehovene vært nedprioritert og etterslepet har økt. Flertallet av de kommunale barnehagene er bygget før 1990 og mange av disse byggene trenger også generell opprustning. Foreldrenes opplevelse av dette synliggjøres ved at barnehagens inne- og uteområder får svake snitt gjennom brukerundersøkelsen i barnehagen. I rapport fra Helsetilsynet i Hordaland fremkommer det at 14 kommunale barnehager ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler ved utgangen av Byrådet vil arbeide for å få alle kommunale barnehager godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern innen utgangen av Barneparker er et korttidstilbud med inntil 20 timer oppholdstid pr. uke. Antall barneparker i Bergen er redusert de senere årene. I 2007 var ca 40 barneparker i drift, mens disse ved utgangen av 2008 forventes å være redusert til rundt 20. Barnehagens kvalitet Barnehagene skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver og på den måten skape et godt grunnlag for barns utvikling, livslang læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. I forbindelse med innføring av ny rammeplan for barnehagen og kunnskapsløftet i 2006 ble barnehage og skole knyttet tettere sammen. Innenfor barnehage og skole legges grunnlag for livslang læring slik at hvert barn blir sett. Forskning viser at et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for senere læring i skolen, uavhengig av sosial bakgrunn. Det er derfor en utfordring å videreutvikle barnehagen som en viktig dannings og læringsarena der barn kan utvikle sin kompetanse med utgangspunkt i sine interesser, kunnskaper og ferdigheter gjennom lek og utfoldelse. I følge barnehageloven skal barnehagen legge opp virksomheten slik at den fremmer barns helse. En daglig lunsjservering i kommunale barnehager vil sikre barn variert og ernæringsmessig godt sammensatt måltid. Dermed utvikles forståelse for betydningen av gode vaner og et sunt kosthold, og det legges til rette for læring og sosial utvikling. Byrådet går inn for å innføre felles måltid i kommunale barnehager. Det vil bli innført obligatoriske matpenger i kommunale barnehager i tråd med forskrift om foreldrebetaling. Barnehagen er en viktig integrerings- og språkopplæringsarena og kan danne et viktig grunnlag for opplevelsen av mestring på ulike områder senere i livet. Utvikling av språklig basiskompetanse er essensielt for alle barn. Sammenlignet med andre ASSS-kommuner har andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass vært lav i Bergen, selv om det har vært en økning fra 2004 til Det er en utfordring å få minoritetsspråklige foresatte til å søke barnehageplass for sine barn. Minoritetsspråklighet ble innført som opptakskriterium fra Helsestasjonene gjennomfører språkkartlegging både på 2- og 4-års-kontrollen (bl.a. gjennom språkkartleggingsmetodene SATS eller Språk4), og dokumentere barnets norskkunnskaper. 99

6 Det vil i økonomiplanperioden spesielt legges vekt på tallforståelse knyttet til Rammeplanens fagområder antall, rom og form. Byrådet vil legge til rette for å heve ansattes kompetanse på dette fagområdet og på denne måten bidra til en helhetlig realfagssatsing fra barnehage til ungdomsskole. Med økt antall barnehageplasser oppdages flere barn med spesielle behov i barnehagene. En utfordring er å gi disse barna et kvalitativt godt tilrettelagt tilbud innenfor dagens økonomiske rammer. Utvikling og synliggjøring av de kommunale barnehagenes profil blir viktigere jo nærmere en kommer full barnehagedekning. Kommunen har arbeidsgiveransvaret i de kommunale barnehagene, og vil i 2009 ha fokus på den faglige utvikling av den enkelte kommunale barnehage i tråd med felles profil hvor verdiene "varme", "ser barnet" og "inkludering" er valgt. Brukerundersøkelsen viser at foreldre ønsker større innflytelse på sitt barns hverdag i barnehagen. Det er derfor behov for å styrke dialogen mellom barnehagen og hjemmet og å øke foreldre og barns deltakelse og medvirkning. I barnehagen er det viktig å kunne rekruttere godt kvalifisert personale sett i lys av den store barnehageutbyggingen som pågår. Samtidig er det en utfordring å beholde kompetent barnehagepersonale. Dette vil bli fulgt tett opp gjennom en iverksetting av "plan for rekruttering av personell" i samarbeid med byens utdanningsinstitusjoner. Byrådet vil fortsette å styrke kompetansen i kommunale barnehager ved å legge til rette for videreutdanning for assistenter, og vil videreføre den årlige avsetningen på 0,5 mill. kr. årlig til dette. Byrådet vil videre avsette 0,2 mill. kr. til kompetanseheving blant ansatte. Bergen kommune er blant de ASSS-kommunene som har høyest sykefravær. Innen barnehagefeltet i Bergen har en i 2007 imidlertid hatt en positiv utvikling med økt tilstedeværelse. Bergen kommune har satt i gang et Nærværsprosjekt for å få ned sykefraværet i Bergen kommune. Byrådet vil avsette 2,5 mill. kr. for barnehage- og skolefeltet i 2009 til prosjektet. Kostra-tallene for 2007 viser at sammenlignet med andre storkommuner bruker Bergen kommune mer per innbygger i alderen 1-5 år til barnehagesektoren, og at de korrigerte driftsutgiftene per barn i de kommunale barnehagene i Bergen ligger vesentlig høyere. På denne bakgrunn har Bergen kommune fått utført en ekstern analyse for å identifisere hovedårsakene til kostnadsforskjellene mellom Bergen og andre byer det er relevant å sammenligne seg med. De viktigste hovedårsakene viser seg å være høyt nivå på tilskudd til private barnehager, lav produktivitet og høye personalkostnader i kommunale barnehager. Med dette som utgangspunkt foreslår Byrådet å redusere satsen i tilskuddet til private og kommunale barnehager med kr. 0,60 per korrigert oppholdstime fra 1. august Dette vil gi en forventet innsparing på 10,5 mill. kr. i Det foreslås å redusere satsen i tilskuddet ytterligere med kr. 0,40 per korrigert oppholdstime fra 1. august Dette vil gi følgende forventede innsparinger de påfølgende år: 32,2 mill. kr. i 2010 og 42 mill. kr. i Det antas at barnehagenes produktivitet vil kunne øke som følge av reduksjonene i den kommunale egenandelen / tilskuddet. Av 10,5 mill kr. i 2009 nyttes 8,5 mill kr. til saldering innenfor barnehagesektoren mens restbeløpet, 2 mill kr. overføres skole. For resten av perioden overføres endringene i innsparingene på 21,7 mill kr. i 2010 og ytterligere 9,8 mill kr. i 2011 til skolesektoren. 100

7 For å realisere de overordnede målsettinger, vil byrådet ha følgende strategier: Sikre utbygging av barnehageplasser ved å satse på både privat og kommunal barnehageutbygging vurdere barnehagebehov i alle reguleringsplaner og kommunedelplaner i tråd med retningslinjene i kommuneplanens arealdel sikre rekruttering av kompetent barnehagepersonale Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse ved å styrke barnehagen som integreringsarena fokusere på tallforståelse knyttet opp mot Rammeplanens fagområde antall, rom og form gi assistenter i kommunale barnehager mulighet til å ta videreutdanning sikre god kvalitet på de fysiske rammene gjennom opprustning og fornyelse av barnehagebygg utvikle og synliggjøre de kommunale barnehagers profil bidra til at barn får gode muligheter til kunst- og kulturopplevelser styrke dialogen mellom barnehage og hjem og øke foreldre og barns deltakelse og medvirkning ha fokus på småbarnspedagogikk Mål for 2009 Verbal beskrivelse av mål Realisere full barnehagedekning Få alle barnehager inneklimagodkjente Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse Målemetode/ indikator Søkerliste pr Godkjente barnehager TRAS - tidlig registrering av språk, ståstedsanalyse, brukerundersøkelsen Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2009) Søkerliste pr Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2012) Søkerliste 78,50 % 100 % 100 % Redusere sykefraværet Sykefraværsstatistikk 12,3 (2008) 10,3 Øke antall minoritetsspråklige barn i barnehagene Andel minoritetsspråklige barn 10,3 (2007) 15 % Virkemidler for å nå disse målene: 1. Realisere full barnehagedekning: Realisere "tiltaksplan for full barnehagedekning, 1,2,3 - alle får bli med" Følge opp plan for rekruttering av tilstrekkelig og kvalifisert bemanning Vurdere barnehagebehov i alle reguleringsplaner og kommunedelplaner 101

8 2. Få alle barnehager inneklimagodkjente: Utføre tiltak i henhold til plan 3. Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse gjennom: Realfagsatsing gjennom pedagogiske utviklingsprosjekter Prosjektet "språk og tallforståelse" Språkkartlegging på 2- og 4-års konsultasjon på helsestasjon Kompetanseheving - kartleggingsverktøy Faglig utvikling i tråd med vedtatt felles profil Bedring av språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn ved å tilby flere barnehageplass Den kulturelle bæremeisen Utvikling og tilrettelegging av det faglige tilbudet til de yngste barna 4. Redusere sykefraværet: Tiltak gjennom nærværprosjektet 5. Øke antall minoritetsspråklige barn i barnehagene: Få flere minoritetsspråklige til å søke barnehageplass Øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 01A - Barnehage: Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose årsforbruk Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Inntekt , , , , , , , ,0 Utgift 1 438, , , , , , , ,5 Netto utgift 299,3 300,7 326,4 341,4 321,4 293,1 283,9 285,5 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: Vedtatt budsjett ,7 300,7 Engangstiltak 7,4 Generell lønns- og prisstigning 21,3 80,8 Organisatoriske endringer -3,0 Tilpasning til aktivitetsnivået -2,0 Sum endringer 25,7 78,8 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr. 326,4 379,5 Rammeendringer for øvrig: Effektivisering -2,5-1,7-0,8-0,8 Inntektsendring -74,1-12,0-1,0 0,7 Nye tiltak 29,0 7,2 2,3 1,8 Reduserte ytelser -10,5-21,7-9,8 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden -58,2-28,2-9,3 1,7 Sum nettoramme 321,4 293,1 283,9 285,5 Kommentar til driftsbudsjettet Generelt: Den sterke veksten i antall barnehageplasser i 2007 og 2008 fortsetter i 2009 og videre i økonomiplanperioden. I vedtatt økonomiplan for var det allerede salderingsutfordringer, og med den sterke økningen i investeringene har også disse utfordringene blitt større. Driftskonsekvensene av de investeringene som utløser nye barnehageplasser, forutsettes å skulle dekkes av skjønnsmidler, mens investeringer som går til ombygginger, rehabilitering og omgjøring av midlertidige barnehageplasser til permanente, i større grad må dekkes av kommunen selv. Men også finansieringen av de nye plassene knytter det seg en viss usikkerhet til - avhengig av ferdigstillelsestidspunkt. Nye plasser finansieres med bare 5 måneders skjønnstilskudd i det året de etableres, slik at plasser som etableres før august utløser en netto merutgift for kommunen. Etableres 102

9 det flere barnehageplasser i første enn i andre halvår, dekker ikke skjønnsmidlene etableringen av alle de nye plassene. Inntektene fra skjønnsmidlene vil bli vesentlig lavere enn budsjettert i 2008, og vil også utgjøre en stor utfordring i Kommentarer til de enkelte rammeendringer: Tilpasning til aktivitetsnivået: Antallet barneparker er blitt vesentlig redusert gjennom de siste årene, og en har funnet å kunne redusere budsjettet til denne tjenesten med 2 mill. kr. uten at dette reduserer rammene for den enkelte barnepark. Midlene overføres til barnehage og reduserer således behovet for utgiftsreduserende tiltak. Effektivisering: Bergen kommune har stort fokus på å få ned sykefraværet, og det pågående nærværsprosjektet forventes å gi effektiviseringsgevinster. På barnehagesektoren er det lagt til grunn en gevinst på 2,5 mill i 2009, økende til 5,8 mill. i Inntektsendring: Her ligger en videreføring av inntektsendring fra vedtatt økonomiplan til dekning av nye barnehageplasser samt dekning av beregnede driftskonsekvenser (internleie) av investeringer som utløser nye barnehageplasser. Nye tiltak: Dette er i hovedsak internleie, kalkulatoriske kostnader av investeringer og øvrige driftskonsekvenser i form av renhold, strøm m.v. til nye barnehagebygg, totalt 22,3 mill. I tillegg ligger det 6 mill. kr. i 2009 og 4 mill. kr. i 2010 til eventuell utbedring av jordsmonn i barnehagene. Undersøkelsene av jordsmonnet blir finansiert og gjennomført i Det er lagt inn nye tiltak i et mindre omfang i perioden 2009 til 2012 knyttet til IKT-handlingsplan. Reduserte ytelser: For å saldere budsjettet i 2009 foreslår Byrådet at det innenfor tjenesten gjennomføres en generell kostnadsreduksjon. Fra høsten 2009 reduseres tildelingen til de kommunale og private barnehagene med kr. 0,60 per korrigert oppholdstime. Dette vil gi en forventet innsparing på 10,5 mill. kr. i Av denne innsparingen overføres 2 mill kr. til skole. Se for øvrig omtale tidligere i kapitlet. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 01A - Barnehage: Beløp i mill kr (brutto utgifter) Vedtatt budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Barnehageinvesteringer 46,6 138,2 121,0 22,0 29,0 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,7 0,7 0,7 0,7 Sum brutto utgifter 46,6 138,9 121,7 22,7 29,7 Kommentar til investeringsbudsjettet Den sterke økningen i budsjettet er et resultat av byrådets sterke satsing for å oppnå full barnehagedekning. Det vises til vedleggsdokument med omtale av investeringene. 103

10 Skole Tjenesteområdet omfatter grunnskolen, SFO, voksenopplæringen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken, leirskole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Syns- og audiopedagogisk tjeneste i Hordaland (SAPT-H). Opplæringsloven og Kunnskapsløftet gir de nasjonale føringene på dette tjenesteområdet. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Byrådssak 283/06 Rullering av kulturskolens handlingsplan Utvikling av Kulturskolens organisering og rammebetingelser. Viser realisering av nasjonal målsetting om at kapasiteten i Kulturskolen skal være på minst 30 % av antall barn i grunnskolen. Forutsetter økning i budsjettrammen med 13 mill. kr. frem mot (Ikke innarbeidet) Bystyresak 299/06 Modernisering av bergensskolen Bystyresak 23/07 Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen Bystyresak 172/07 Handlingsplan for utvikling av samarbeid hjem - skole Bystyresak 177/07 Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse Bystyresak 79/08 Handlingsplan for digital kompetanse i grunnskolen Skolestruktur og investeringsbehov. Rehabilitering og vedlikehold Beskriver et helhetlig system for kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering i bergensskolen og prioriterer tema for utvikling i planperioden Prioriterte områder er realfag og digital kompetanse. Fokus på lærernes faglige kompetanse, opprettelse av kvalitetsportal. Oppretting av driftsstyrer ved nye skoler og motivere eksisterende skoler til en driftsstyreordning. I løpet av høsten 2007 opprettes det et forsøk med kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen. Omfatter matematikk, kjemi, fysikk, biologi, geologi og teknologi. Målsettingen er at barn og unge i bergensskolen utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i realfag, for å gjøre dem kompetente og interesserte i å videreutvikle sin kompetanse innen fagfeltet. Målsettingen med planen er at barn og unge i bergensskolen skal utvikle ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som de trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet Til disposisjon t.o.m. 2012, medregnet tidligere bevilgninger: kr mill, (investeringsbudsjettet, ekskl. IKT og inventar). Driftskonsekvensene av nye investeringer øker i planperioden fra 23,3 mill. i 2009 til 153,4 mill. i 2012 (ekskl. inventar). Statlige midler Det er årlig innarbeidet i budsjettet kr. 4 mill. i driftsmidler + konsekvenser av årlige investeringer på 4 mill. Forutsetter årlig økning i budsjettrammen fra 19,7 mill. til 27,9 mill. kr. frem mot (Konsekvenser i hht. IKT-handlingsplan er innarbeidet) 104

11 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 97/08 Kunnskapsløft for bergensskolen og barnehagen som læringsarena Kvalitetsmelding for barnehagen og grunnskolen i Bergen 2006/2007. Meldingen gir grunnlag for vurdering og prioritering av strategiske mål og tiltak i perioden Visjonen for skole er: Kompetanse for alle i mulighetenes skole. I mulighetenes skole skal alle barn og unge oppleve å lykkes og fremstå som kompetente. Kompetanse innebærer å være i stand til å skaffe seg de kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som gjør den enkelte i stand til å mestre aktuelle utfordringer alene og sammen med andre. OVERORDNET MÅLSETTING: Alle barn og unge skal sikres kunnskap og like muligheter til å realisere sine evner. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. Byrådet har som mål å øke læringsutbyttet til elevene i Bergensskolen. Implementeringsperioden for læreplanverket for Kunnskapsløftet avsluttes skoleåret 2008/2009. Læreplanen fastsetter kompetansemål for 2., 4., 7. og 10 årstrinn i fagene. Læreplanen vektlegger spesielt de grunnleggende ferdighetene som er å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Det er en prioritert oppgave i alle fag og på alle trinn å ivareta elevenes grunnleggende ferdigheter. Rammene for læringsarbeidet skal bedres gjennom modernisering av skoleanleggene og gjennom heving av lærernes kompetanse. Gjennom dokumentasjon og analyse av innsatsfaktorer, prosesser og resultater legger byrådet til rette for målrettet utvikling av bergensskolen for å øke læringsutbyttet. Utfordringer i tjenestene Å kunne finansiere driftskonsekvensene av skolebyggsatsingen uten at dette går på bekostning av kjernevirksomheten, er en hovedutfordring som i økende grad vil gjøre seg gjeldende de kommende år. Elevkompetanse Avgangsresultatene fra 2007 viser at Bergen scorer høyest av storbyene, målt i grunnskolepoeng. Resultatene fra nasjonale prøver for skolene i Bergen viser imidlertid at læringsutbyttet i basisfagene ikke er på ønsket nivå. Det er til dels store forskjeller mellom resultatene skolene imellom. Utfordringene er derfor både å øke læringsutbyttet ved å styrke de grunnleggende ferdighetene og kunnskaper i basisfagene samt å jevne ut forskjellene mellom skolene. 105

12 Hovedsatsingsområdene i vedtatt i Plan for kvalitetsutvikling , er grunnleggende realfagkompetanse og grunnleggende digital kompetanse. Bystyret har vedtatt handlingsplan for realfagkompetanse og handlingsplan for digital kompetanse i grunnskolen , og byrådet vil følge opp disse handlingsplanene i økonomiplanperioden. Det er for mange elever som ofte eller alltid opplever at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen, og for mange oppgir også at de blir forstyrret av bråk og uro i arbeidsøktene. Dette er en kompleks utfordring det er viktig å ta på alvor og som medfører et arbeidsmiljø som ikke alltid gir gode nok vilkår for læring. Kvalitetsmeldingen viser forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder både trivsel, motivasjon og resultater i skolen. Guttene trives dårligere faglig, det vil si at de trives dårligere med skolearbeidet og læreren sin, er mindre motiverte og interesserte i å lære og de prioriterer skolearbeidet i mindre grad enn jentene. Effekten forsterkes på ungdomstrinnet. Det er også klare ulikheter i jenters og gutters karakterer, og gutter får i snitt dårligere karakterer enn jentene i alle fag utenom kroppsøving. Samtidig er det store forskjeller i motivasjon mellom elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen. På ungdomsskolen er motivasjonen for skolearbeidet betydelig mindre og elevene opplever i mindre grad lærerne som motiverende. Det er en sterk sammenheng mellom motivasjon og læring, og det er en utfordring å videreutvikle en skole som makter å øke motivasjonen for læring. I Bergen er det etablert et helhetlig system for kvalitetsutvikling i barnehage og skole. Her inngår balansert målstyring (BMS) med detaljerte styringskort som formulerer konkrete mål som skal gjennomføres ved hver enhet. Systemet inkluderer også planer for kvalitetssikring og kompetanseutvikling, enhetenes egen plan for kvalitetsutvikling, samt den årlige kvalitetsmeldingen. Kvalitetssystemet tilrettelegger for tett oppfølging av byrådets satsing på å øke læringsutbyttet, og innebærer oppfølging og veiledning av skolene. Nye tester på prioriterte områder vil anslagsvis ha en kostnad på 0,6 mill. En oppfølging og veiledning av skolene i lesing, realfag og IKT, som forutsettes i system for kvalitetsutvikling, vil kreve 4 årsverk. Dette innebærer en kostnad på 2 mill. årlig. En del voksne har gjennom grunnskoleopplæringen ikke tilegnet seg tilstrekkelige ferdigheter i lesing. Voksenopplæringen i Bergen vil møte denne utfordringen gjennom å tilby kurs for å bedre leseferdighetene til denne gruppen, som dermed vil føre til at flere voksne kan fungere bedre i hverdagsliv og jobb. Rammer for læring Motiverte elever, kompetente lærere og stimulerende læringsmiljø synes å være de viktigste kvalitetskriteriene for grunnskolen. Det fysiske læringsmiljøet bygninger, utemiljø, inventar, utstyr og læremidler krever langsiktige investeringer. Ledelse i skolen er viktig og har stor betydning for kvaliteten i opplæringen. Skoleledelse påvirker faktorer som skolenes visjoner og mål, lokale læreplaner og undervisningspraksis. De siste årene har rektorene i Bergen fått utvidet ansvar og myndighet og en viktig rolle i å drive utviklingsarbeid i skolen. Bergen kommune har stort fokus på ledelse og satser på masterutdanning for lederne. I 2009 deltar 18 ledere på masterutdanning. I tillegg er det satt i gang et ledelsesprogram for nye ledere. Dette er i tråd med stortingsmelding nr /2008 "Kvalitet i skolen" hvor det fremgår at kunnskapsdepartementet vil opprette skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og andre rektorer som mangler slik utdanning. 106

13 Byrådet startet i 2006 en opptrapping av undervisningsressursene i Bergen kommune for å gi elevene økte muligheter til tilpasset opplæring i tråd med intensjonen i kunnskapsløftet. I budsjettet for 2008 ble det avsatt midler til 100 nye stillinger fra høsten 2008 og helårsvirkning for dette er lagt inn i Økt lærertetthet signaliseres også i Stortingsmelding nr. 31 med fokus på forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk for elever på trinn fra høsten Det åpnes for omdisponering av midler tidligere øremerket for læremidler. Byrådet ønsker i tråd med meldingen å benytte disse midlene til ytterligere styrkning av lærertettheten. Dette muliggjør en ytterligere opptrapping av lærertettheten i bergensskolen med rundt 100 nye lærerstillinger fra høsten Byrådet har som målsetting å styrke videreutdanning for lærere gjennom en forpliktende opptrappingsplan for perioden. Særlig vil tilbud om kompetansegivende videreutdanning bli konsentrert om de vedtatte satsingsområdene. Det forutsettes at statlige midler fortsatt kanaliseres gjennom kunnskapsløftet (7 mill. kr.). En beregning viser at det i gjennomsnitt koster ca kr å gi én lærer kompetanseheving tilsvarende 15 studiepoeng - jfr bystyresak 90/07. Sykefraværet i Bergen kommune er høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, og Bergen kommune har satt i gang et Nærværsprosjekt for å få ned sykefraværet. Byrådet foreslår å avsette 2,5 mill. kr. til barnehage og skolefeltet i 2009 til formålet og tiltakene vil skisseres gjennom Nærværsprosjektet. En helhetlig strategi for fornying av skoleanleggene, der fornying prioriteres uten å måtte vike til fordel for behovene for kapasitetsøkning, krever at drifts- og investeringsnivået i skolesektoren heves vesentlig - og over en lengre tidsperiode. Ved fornying av skolebyggene vektlegger byrådet varierte og fleksible undervisningsarealer for å følge opp Kunnskapsløftets intensjoner om variert pedagogisk organisering og muligheter for tilpasset opplæring. I denne sammenheng må også behovet for arealer til alternative opplæringsarenaer i alle bydeler ivaretas. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn. Dette vil muliggjøre gode læringsarenaer mer tilpasset den enkelte elevs behov. Kulturskolens handlingsplan skal følges opp med avsetting av areal til kulturskolearenaer ved utvalgte skoler. Det er viktig at det settes av tid og midler til endringsprosesser på skolene som får fornyet sine skolebygg. I forbindelse med gjennomføring av skolestrukturtiltak er Tunes skole lagt ned fra august 2008 og byrådet har gått inn for at Holen skole og Håstein skole slås sammen til en resultatenhet fra august Byrådet foreslår at Samdal skole legges ned fra august 2009 ut fra lavt elevtall og at en nedleggelse vil gi muligheter for å utvikle et nytt og større faglig miljø. Byrådet går inn for å bevilge midler til oppgradering av skolene i Bergen, med sikte på å redusere etterslepet. Det settes av 415 mill med målsetting om realisering innen 2 år. Rapport fra Helsetilsynet i Hordaland viser at 34 skoler ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler ved utgangen av 2007 og byrådet vil derfor ha fokus på å få alle skolene (unntatt større rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter) godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern innen utgangen av For å realisere de overordnede målsettingene vil byrådet ha følgende strategier: 107

14 Elevkompetanse Øke læringsutbyttet i basisfagene gjennom - Satsing på realfag og IKT - Videreføre satsingen på lesing - Økt fokus på vurdering og veiledning - Økt fokus på oppfølging av skolene - Tilpasset opplæring, spesialundervisning - Styrket kommunikasjon skole-hjem - Videreføring av arbeidet med forebyggende tiltak mot mobbing og annen uønsket adferd Øke gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Fokus på å redusere negativ uro i skolen Videreutvikle helhetlig system for kvalitetsutvikling for å sikre sammenheng mellom kvalitetsutvikling og vurdering Rammer for læring Gi elevene i bergensskolen tjenlige læringsarealer med muligheter for variert pedagogisk organisering gjennom investeringer i nye og rehabiliterte skoleanlegg Forsere fremdriftsplanen i forhold til å få alle skoler, der det ikke er planlagt omfattende rehabilitering, godkjent iht forskrift for miljørettet helsevern Utnytte ledig skoleareal til etablering av oppveksttun Styrke ledernes og lærernes kompetanse/rolle Gjennomføre endringsprosesser ved skoler som skal gjennomføre utbyggingsprosjekter Mål for 2009 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator 1 Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2009) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2012) Øke læringsutbytte i basisfagene (realfag) Matematikk eksamen 3,12 (2007) Nasjonale prøver matematikk 5. trinn 75,4 %, mestringsnivå 2 og 3 (2007) 77,1 %, mestringsnivå 2 og 3 (2008) 1 Matematikk eksamen: Indikatoren viser gjennomsnittskarakter Nasjonale prøver: Indikatoren viser hvor mange prosent av elevene som ligger i de 2 øverste mestringsnivåene (2 og 3) for 5.trinn og (3-5)for 8.trinn. Brukerundersøkelsen, foresatte: Indikatoren viser gjennomsnittet. Skala: Svært fornøyd=5, Fornøyd=4, Hverken fornøyd eller misfornøyd=3, Misfornøyd=2, Svært misfornøyd=1. Her vurderes det å endre skalaen til 1-6. Hvis dette gjøres kan en ikke sammenligne resultater fra 2008 med resultatene i 2009 Elevundersøkelsen: Indikatoren viser gjennomsnittet. Skala: Svært fornøyd=5, Fornøyd=4, Hverken fornøyd eller misfornøyd=3, Misfornøyd=2, Svært misfornøyd=1 Kartleggingsprøve lesing og matematikk: Indikatoren viser hvor mange som ligger over kritisk grense Standpunkt/avgang: snitt av 13 fag 108

15 Verbal beskrivelse av mål Øke læringsutbytte i basisfagene (realfag) Øke læringsutbytte i basisfagene (IKT) Øke læringsutbytte i basisfagene (lesing) Få alle skoler inneklimagodkjente Styrke lærernes rolle Målemetode/ indikator 1 Nasjonale prøver matematikk 8. trinn Brukerundersøkelsen, foresatte (læring realfag) Elevundersøkelsen (læring realfag) Kartleggingsprøve matematikk 2. trinn Antall elever pr. pc i nett Brukerundersøkelsen, foresatte (digital kompetanse) Elevundersøkelsen (digital kompetanse) Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver lesing 8.trinn Brukerundersøkelsen, foresatte (leseopplæring og lesestimulering) Kartleggingsprøve lesing 2. trinn Kartleggingsprøve lesing 7. trinn Forrige resultat 73,7 %, mestringsnivå 4 og 5 (2007) Tallfesting av mål for budsjettåret (2009) 84,4 %, mestringsnivå 4 og 5 (2008) 3,4 (2008) 3,6 (2009) 3,9 (2008) 4,0 (2009) 75,6 (2008) 4,8 (2008) 3,5 (2009) 3,0 (2008) 3,0 (2009) 3,9 (2008) 3,9 (2009) 73,4 %, mestringsnivå 2 og 3 (2007) 76,5 %, mestringsnivå 3, 4 og 5 (2007) 77,2 %, 5 mestringsnivå 2 og 3 (2008) 83,9 %, mestringsnivå 3, 4 og 5 (2008) 3,8 (2008) 4,0 (2009) Lesetester gjennomført vår Avventer resultater. 84,9 % (2007) Godkjente skoler 67 % 100 % 100 % Antall lærere med videreutdanning Elevundersøkelsen (vurdering & veiledning) 150 (2008/2009) 3,0 (2008) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2012) Minske uroen i skolen Elevundersøkelsen (arbeidsmiljø) 3,9 (2008) Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Elevundersøkelsen (motivasjon) Elevundersøkelsen (trivsel) 2,8 (gutter) 3,7 (jenter) (7.trinn 2008) 4,2 (gutter) 4,3 (jenter) (7.trinn 2008) 4,2 4,5 109

16 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator 1 Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2009) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2012) Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Standpunkt/avgang 4,0 (gutter) 4,3 (jenter) ( 2007) Rehabilitere/bygge nye skoler Realisering av skolebruksplan Virkemidler for å nå målene: 1. Øke læringsutbytte i basisfagene gjennom: Sommerviten Innkjøp av realfagsutstyr Innkjøp av datamaskiner Fokus i barnehagen på "antall, rom og form" Videreføre kartleggingsprøven i lesing Videreutdanning av lærere Øke graden av underveisvurdering Pilotprosjekt vurdering, Laksevåg It's learning som evalueringsverktøy Styrke lærernes vurderingskompetanse Fokus på elevsamtaler Leksehjelp i regi av skoler/organisasjoner Tydeliggjøre krav til ferdigheter i basisfag Kreve dokumenterte resultater fra enhetsledere. Sette individuelle mål for hver skole Skoleeier følger opp skolene Ståstedsanalyser BMS Åpenhet om resultater Avdekke behov for spesialundervisning tidlig Kommunalt foreldreutvalg Kartleggingsprøve, regning 2.trinn Kartleggingsprøve, lesing 9.trinn Bergensprøven for digital kompetanse, 5 trinn 2. Få alle skoler inneklimagodkjente: Realisere plan for godkjenning 3. Styrke lærernes rolle gjennom: Program for videreutdanning Videreutdanning med min 15 studiepoeng i realfag/ikt Kompetanseheving/faglig fordypning 110

17 4. Minske uroen i skolen gjennom: Analyse og tiltak Økt læringsfokus/læringstrykk, økt motivasjon og økt elevmedvirkning Utfordre ungdommens bystyre på hva som kan minske uroen og øke motivasjonen for elever Gjøre lærerundersøkelsen obligatorisk 5. Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte gjennom: Praktisk rettet realfag-/ikt- satsing Øke etableringen av elevbedrifter Flere miljøarbeidere inn i skolen Utvikling av egne leksesentre 6. Rehabilitere/bygge nye skoler gjennom: Realisere skolebruksplanen Helhetlig strategi for fornying av skoleanlegg Prosjektorganisering hvor skolene involveres i planleggingen Pedagogiske endringsprosesser Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 01B - Skole: Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose årsforbruk Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Inntekt -387,5-310,9-321,1-321,1-317,9-317,9-317,9-317,9 Utgift 2 671, , , , , , , ,9 Netto utgift 2 284, , , , , , , ,1 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: Vedtatt budsjett , ,1 Andre kostnadsendringer -0,02-0,02-0,02-0,02 Diverse 14,7 Generell lønns- og prisstigning 54,1 156,5 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 1,0 1,0 Tilpasning til aktivitetsnivået -4,0-3,1 Sum endringer 69,8 153,4-3,1-0,02-0,02 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr , ,5 Rammeendringer for øvrig: Effektivisering -8,5-10,5-1,7-1,7 Engangstiltak -21,5 Inntektsendring -7,0 Nye tiltak 80,2 101,9 49,7 59,8 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -32,9-35,0-59,5 Reduserte ytelser -2,7 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden 40,5 58,5 13,0-1,4 Sum nettoramme 2 587, , , ,1 Kommentar til driftsbudsjettet Nedenfor følger kommentarer til de enkelte endringskategorier i tabellen over. Tilpasninger til aktivitetsnivået: Det har vært mulig å redusere budsjettet til særskilt voksenopplæring med 1,5 mill uten at dette går på bekostning av aktivitetsnivå eller innhold i tilbudet. Dette bidrar også til å redusere salderingsutfordringen. I tillegg foreslår en reduksjon av tildelingsmodellen for kortere opphold i SFO (2,5 mill. i helårseffekt 5,6 mill.). 111

18 Effektivisering: For å saldere budsjettet i 2009 foreslår byrådet noen strukturtiltak som innebærer sammenslåing, nedleggelse og effektivisering av skolearealer med en samlet effekt på 3,5 mill. i 2009, og 10,7 mill i 2010 og videre. Bergen kommune har stort fokus på å få ned sykefraværet, og det pågående nærværsprosjektet forventes å gi effektiviseringsgevinster. På skolesektoren er det lagt til grunn 5 mill i 2009, økende til 11,7 mill i I tillegg foreslår en: Reduserte ytelser på til sammen 2,7 mill. i Tiltakene er: Avsetning til En by i bevegelse tas bort (0,2 mill.) Avsetning på 4 mill. til nærmiljø/utvidet åpningstid ved skolene halveres (2,0 mill.) Kutt i tilskudd til folkehøgskoler (0,2 mill) og VOKT (0,3 mill.) Nye tiltak: Her ligger helårseffekten av økningen med 100 årsverk fra skoleåret 2008/2009 (økning med 29 mill. - fra 25 til 54) samt midler til nye tester for læringsutbytte (0,6 mill.) og nye driftskonsekvenser av Handlingsplan for digital kompetanse vedtatt av bystyret i mai sak 90/08 (1,0 mill.). I tillegg ligger det driftskonsekvenser (husleie og andre) av investeringsprogrammet. Av 10,5 mill i redusert barnehagetildeling i 2009, nyttes 8,5 mill kr. til saldering innenfor barnehagesektoren mens restbeløpet, 2 mill kr. overføres til skole. For resten av perioden overføres endringene i innsparingene på 21,7 mill kr. i 2010 og ytterligere 9,8 mill kr. i 2011 til skolesektoren. Videre forutsettes 21,5 mill omdisponert, av midler tidligere øremerket for læremidler (engangstiltak). Dette suppleres med en økning i statlige midler på 31,7 mill fom Byrådet ønsker i tråd med stortingsmelding nr. 31, å benytte disse midlene til ytterligere styrkning av lærertettheten. Dette muliggjør en ytterligere opptrapping av lærertettheten i bergensskolen for 1-4 trinn med rundt 100 nye lærerstillinger fra høsten I sum innebærer ovennevnte en samlet styrking og omdisponering på godt over 100 mill fra Dette kommer i tillegg til driftskonsekvensene av skolebruksplanen. Inntektsendring: Det er lagt til grunn uendrede egenbetalingssatser for SFO og kulturskolen i Inntektsendringen i tabellen over gjelder hovedsakelig indeksregulering av statsilskudd. Nødvendige tiltak: Nødvendige tiltak er utgiftsreduserende tiltak som må iverksettes for å saldere budsjettet dersom rammene for politikkområdet ikke styrkes i perioden , eller dersom ikke investeringsnivået dempes eller andre tiltak iverksettes. Her må det i tilfelle spesifiseres ytterligere tiltak utover i perioden i tillegg til de ovennevnte. Byrådet foreslår å utsette videre opptrapping for kulturskolen fra og med skoleåret 2008/2009. Målet for elevtallsøkning i 2008 var allerede mer enn oppfylt høsten En økning på 0,5 mill. i 2009 som lå inne i vedtatt økonomiplan, er derfor tatt ut. 112

19 Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 01B - Skole: Beløp i mill kr (brutto utgifter) Vedtatt budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan ENØK-tiltak 3,0 Montering av vannmålere 2,0 PCB-sanering av belysningsanlegg i bygningsmass 5,0 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 5,0 11,2 11,0 11,5 9,0 Prosjekter under Skolebruksplanen 483,3 245,2 262,0 350,0 859,5 Tilpasning til forskrift for badeanlegg mv. 5,0 Sum brutto utgifter 503,3 256,4 273,0 361,5 868,5 Kommentar til investeringsbudsjettet Høyere kostnadsnivå i byggeprosjektene og begrensninger i forhold til å kunne håndtere driftskonsekvensene av investeringene i driftsbudsjettet, gjør at prosjektene i skolebruksplanen ikke kan gjennomføres like raskt som opprinnelig tenkt. Forholdene over innebærer at mange av de store prosjektene på bystyrets A-prioriteringsliste i skolebruksplanen, som tidligere var foreslått påbegynt eller ferdigstilt mot slutten av forrige økonomiplanperiode, nå vil bli utsatt til 2012 eller senere. Dette gjelder bl.a. Bønes flerbrukshall, ny barneskole på Tunesflaten, ny Landås skole og Ulsmåg, som alle vil kunne ferdigstilles i I tillegg vil følgende prosjekter med det foreliggende forslaget tidligst kunne ferdigstilles i 2013: Nattland skole, Garnes Ungdomsskole, Hellen skole, Alvøen skole og Skjold flerbrukshall. For skoler med store kapasitetsproblemer blir det i påvente av utbyggingsprosjekter foreslått oppsatt midlertidige paviljonger. Dette gjelder i denne omgang Nattland skole. Skoler som skal gjennom omfattende rehabilitering har behov for midlertidig flytting til andre lokaliteter i byggeperioden. Byrådet har av økonomiske grunner gått bort fra tanken om å bruke avsetningen på 76 mill i budsjettet for 2008 til å etablere en stor paviljong-/avlastningsskole på egen tomt. I stedet vil byrådet nå foreslå å benytte deler av bygningsmassen på Landås skole (bl.a. høyblokken), supplert med noen midlertidige paviljonger, som avlastningsskole i årene framover. Suppleringspaviljongene på Landås anslås å beløpe seg til 32 mill. Barnetrinnet på Ny Krohnborg foreslås som de første brukerne av avlastningsskolen, dernest foreslås avlastningsskolen brukt av Landås skole når denne skolen bygges ny. I driftsbudsjettet er det tatt høyde for driftskonsekvensene av to OPS prosjekter; ny barneskole på Søreide og ny ungdomsskole på Leikvang. Søreide skole forventes å ferdigstilles til skolestart høsten 2011, mens Leikvang antas ferdigstilt til skolestart høsten Tidligere vedtatt OPS-prosjekt på Møhlenpris skole foreslås tatt ut. Ny ungdomsskole på Tunesflaten, til erstatning for Rå ungdomsskole, foreslås tatt ut av investeringsprogrammet. Det vil i stedet på sikt bli satset på en oppgradering av Rå ungdomsskole, som nå bl.a. får nye utviklingsmuligheter med en ny videregående skole like i nærheten. Noen tiltak gjennomføres i 2008, mens en større rehabilitering vil måtte utstå til etter Byrådet foreslår å forsere arbeidet med godkjenning av skoler etter forskrift om miljørettet helsevern. En avsetning på 29 mill skal ut fra det Byrådet nå kjenner til være tilstrekkelig for å få godkjent alle 113

20 skoler som ikke skal ha egne store rehabiliteringsprosjekter. Dette beløpet foreslås i sin helhet avsatt i Skolestrukturtiltak vil ofte medføre behov for enklere bygningsmessige tiltak. Når Tunes skule er lagt ned, vil Byrådet foreslå at Garnes barneskule får en liten arealutvidelse og noen mindre ombygginger for lettere å kunne ta i mot elevene fra Tunes. Prosjektet gjennomføres til skolestart Når det gjelder eventuelle ombygginger i forbindelse med etablering av flere oppveksttun vises det til avsnitt om barnehage. Byrådet foreslår å sette av 1,701 milliarder kroner til investeringer i skolelokaler og utearealer i perioden Hele 855 mill av dette er foreslått avsatt i 2012, men uten at det i denne omgang er funnet driftsmidler til å håndtere en såpass stor investering. Det blir en stor utfordring for kommunen å finne dekning i driftsrammene for den store satsingen. Dette krever at må gjøres strenge prioriteringer innenfor kommunens virksomhetsområder. Byrådet tar sikte på å arbeide for å få dette til. I årene er det foreslått avsatt 845 mill., som er ca 257 mill. lavere enn i gjeldende investeringsprogram (dvs. vedtatt økonomiplan for samme periode), men innenfor en håndterbar økning i driftskonsekvenser på i underkant av 90 mill fordelt over disse 3 årene. 114