FORSLAG TIL BUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN KAP. D BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE

Transkript

1 91

2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Byråd: Tomas Moltu (KrF) Kommunaldirektør: Anne-Marit Presterud Byrådsavdeling for barnehage og skole skal legge til rette for trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Byrådsavdelingen har det politiske, faglige og administrative ansvaret for tjenesteområdet barnehage og skole. I tillegg kommer administrative støttefunksjoner. Overordnet målsetting Byrådsavdelingens overordnede ansvar er å gi alle kunnskap og like muligheter til å realisere sine evner. Barnehage- og skoletilbudet skal sette barn og unge i sentrum med høy kvalitet, nyskaping og inkludering som kjennetegn. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. Gjennom felles pedagogisk retning - Kompetente barn og unge - skal alle gis gode muligheter for læring. I samarbeid med barnas hjem, skal Bergen være Norges beste by for barn og unge. Barnehage Barnehagen skal være et omsorgsrettet og godt pedagogisk tilbud for foreldre som velger dette for sine barn. Med full barnehagedekning i Bergen, får foreldre en reell valgfrihet mellom kontantstøtte og barnehage. Byrådet har sterk politisk vilje og tradisjon for likebehandling av private og kommunale barnehager. Også i 2010 vil byrådet legge til rette for videre utbygging for å imøtekomme befolkningsvekst samt arbeide for at foreldre får mulighet til å velge barnehageplass til sine barn i ønsket bydel. Barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være, et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse. For å gi alle barn et likeverdig tilbud, foreslår byrådet å bevilge to millioner kroner for å styrke spesialpedagogisk oppfølging for de som har behov for det. Samtlige kommunale barnehager er omfattet av den nye formålsparagrafen med grunnverdier fra kristen og humanistisk arv og tradisjon som barnehagen skal ivareta i samarbeid med barnas foresatte. Med dette som basis styrer de kommunale barnehagene etter verdiene varme, se barnet og inkludering. Byrådet vil arbeide for at flere minoritetsspråklige barn får ta del i barnehagetilbudet og kan lære norsk før skolestart. I tillegg skal det pedagogiske tilbudet i større grad enn før kunne imøtekomme økt andel småbarn i barnehagene. For å sikre et helsefremmende miljø for barn og voksne, vil byrådet arbeide for å sikre godt inneklima i barnehagene. Dette sammenfaller med byrådets arbeid for å redusere sykefraværet. Skole En trygg og god skole som formidler kunnskap, holdninger og verdier, er noe av det viktigste vi kan gi barn og unge i Bergen. Utenom familien er skolefellesskapet et av de viktigste fellesskapene for barn og unge. Bergensskolen skal være en skole for hele mennesket; med danning og utdanning; med motivasjon og prestasjon. Byrådet skal arbeide for å forsterke optimismen og kvalitetsveksten bergensskolen har opplevd de siste par årene. 92

3 Byrådet vil at alle elever skal øke læringsutbyttet i basisfagene i skolen. Tidlig innsats skal iverksettes på alle trinn i grunnopplæringen. Byrådet foreslår derfor å styrke PP-tjenesten i tillegg til å øke rammene for spesialundervisning. I tråd med visjonen for bergensskolen Kompetanse for alle i mulighetenes skole vil byrådet arbeide for særlig å øke gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte. Byrådet mener at faglig sterke, tydelige og verdibevisste lærere og ledere er en forutsetning for utviklingen av en kvalitativt god skole. Derfor foreslår byrådet å styrke kompetansetiltak for lærere og ledere samt øke antallet reiselærere. Ved å innføre mastergradsutdannelse for enhetsledere som et permanent tiltak, støper byrådet et varig kvalitetsfundament for byens kommunale barnehager og skoler. For at Bergen kommune som skoleeier og foreldrene skal kunne være trygg på at skolene når sine mål, er det viktig med regelmessig gjennomføring av normerte prøver, trivsels- og miljøundersøkelser og andre tiltak som gir svar på om skolene når sine mål. Disse resultatene skal følges opp gjennom målrettet utviklingsarbeid. Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose årsforbruk Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 01 Barnehage og skole 2 859, , , , , , , ,8 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 34,4 41,0 37,7 37,7 34,6 34,6 34,7 34,7 21 Sentrale budsjettposter -15,9-15,9-15,9-15,9-15,9-15,9-15,9-15,9 Sum driftsrammer 2 877, , , , , , , ,6 Beløp i mill kr Vedtatt budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan INVESTERING (brutto utg.) 01 Barnehage og skole 442,6 620,8 613,0 816,7 409,6 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 0,1 0,3 0,3 0,3 0,0 Sum investeringsrammer 442,7 621,1 613,3 817,0 409,6 93

4 Barnehage Tjenesteområdet omfatter barnehager, barneparker og spesialtiltak for førskolebarn. Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og Opplæringsloven gir de nasjonale føringene for dette tjenesteområdet. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Prinsipper for ny tildelingsmodell for kommunale og private barnehager i 2005 Bystyresak Bystyresak 6-05 Barnehageplan for Bergen Bystyresak 229/08 Rullering av tiltaksplan for full barnehagedekning alle får bli med! Bystyresak Status og tiltaksplan for barneparkene Bystyresak 42/09 Tiltaksplan for rekruttering av personell med fagkompetanse til barnehage Bystyresak 69/09 Kvalitetsmelding i barnehagene i Bergen 2007/2008 Vedtak om grunnleggende prinsipp for felles modell for ressurstildeling til de kommunale og private barnehagene Planen legger føringer for pedagogisk drift og bemanning, likebehandling av kommunale og private barnehager. Tiltaksliste for etablering av full barnehagedekning. Saken følges opp gjennom årlig rullering av tiltaksplanen. Barneparkene sikres økonomisk likebehandling. Strategier og tiltak for å sikre tilstrekkelig rekruttering av personell med fagkompetanse til stillinger i barnehagene. Kvalitetsmelding for barnehagen i Bergen 2007/2008. Meldingen gir grunnlag for prioritering av strategiske mål og tiltak i perioden Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader. Finansieres med statlige midler (skjønnstilskudd) Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Visjonen for barnehage er: Et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn. Alle barn som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass. Tilbudet kjennetegnes av høy kvalitet, der den enkelte kommunale barnehage har fokus på pedagogisk utvikling. OVERORDNET MÅLSETTING: Hovedsatsingen i økonomiplanperioden er å øke kvaliteten ytterligere ved å styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse gjennom fokus på de minste barna og kompetanseheving av assistenter. Barnetallet forventes å stige i årene som kommer i Bergen. Byrådet vil derfor fortsette etableringen av barnehageplasser både i privat og kommunal regi, slik at alle barn i Bergen som ønsker det kan tilbys en barnehageplass. 94

5 Bystyret har vedtatt følgende strategiske målsettinger i perioden : Realisere full barnehagedekning Få alle barnehager inneklimagodkjente innen utgangen av 2009 Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse Redusere sykefraværet Øke antall minoritetsspråklige barn i barnehagene Utfordringer i tjenestene Utbygging av barnehageplasser Barnehagesektoren i Bergen har gått gjennom en betydelig forandring de siste årene. Det viktigste satsingsområdet for byrådet har vært å etablere tilstrekkelig antall barnehageplasser. Gjennom en sterk og målrettet innsats har Bergen kommune, i samarbeid med private aktører, gjennomført en omfattende utbygging av barnehageplasser. Bergen kommune har oppfylt lovfestet rett til barnehageplass, som betyr at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august og som søkte plass innen 1. mars har fått et tilbud om barnehageplass i Bergen kommune. Barnetallet forventes å stige i Bergen kommune i årene som kommer, og en kan forvente økt etterspørsel som følge av økt tilgjengelighet. Bergen kommune må derfor arbeide kontinuerlig med å sikre nok barnehageplasser, og sikre at barnehageplassene etableres der barnefamilier ønsker en barnehageplass. Det ble i 2007/2008 etablert rundt 520 permanente barnehageplasser i midlertidige bygg i Storetveit, Kristianborg, Olsvik, Montana, Nygårdsparken og Ytrebygda barnehager. Disse skal avvikles i Det er startet opp regulering på følgende tomtene Storetveit, Kristianborg og Olsvik til offentlig formål - barnehage, med tanke på permanent barnehagedrift. I tillegg er det startet opp reguleringsplan for omgjøring av barnehagetomten i Nygårdsparken til lekeareal. Det forutsettes privat utbygging av tomtene. Kvaliteten på det fysiske miljøet er viktig for hvordan barna og de ansatte i barnehagen opplever arbeidsmiljøet sitt. Arbeidet med oppgradering av barnehagene til tidsriktige barnehagebygg er nå startet opp i bydelene Bergenhus og Årstad. Byrådet har satt av kr. 3 mill. kr. hvert år i perioden , og 5 mill i 2013, over investeringsbudsjettet til oppgradering av bygningsmassen i de resterende barnehagene i sentrumsbydelene og de øvrige bydelene. Fra 2011 skal det øremerkede statstilskuddet til enkeltbarnehager inngå i rammetilskuddet til kommunene, som får et helhetlig ansvar for barnehagesektoren. De ikke-kommunale barnehagene skal ha rett til finansiering etter bestemte regler, og det skal utarbeides lokale forskrifter for finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det er ikke avklart hvordan rammetilskuddet vil bli fordelt til kommunene. Barneparker er et korttidstilbud med inntil 20 timer oppholdstid pr. uke. Antall barneparker i Bergen er redusert de senere årene i takt med økt barnehageutbygging. Høsten 2007 var det 30 barneparker. 95

6 Våren 2009 var det redusert til 13 barneparker i drift, mens disse ved utgangen av 2009 forventes å være redusert til rundt 10. Tilskuddet til den enkelte barnepark opprettholdes. Barnehagens kvalitet Det utbygde barnehagetilbudet er mangfoldig og av høy kvalitet. Samtlige kommunale barnehager er omfattet av den nye formålsparagrafen med grunnverdier fra kristen og humanistisk arv og tradisjon som barnehagen skal ivareta i samarbeid med barnas foresatte. Med dette som basis styrer de kommunale barnehagene etter verdiene varme, se barnet og inkludering. Barnehagens innhold skal være variert og tilpasset det enkelte barns og barnegruppens interesser og forutsetninger. Barn i barnehage skal få en felles plattform og en god start på den livslange læringen. Alle barn skal få utfolde seg, lære og være godt forberedt når det begynner på skolen. Barnehagens innhold og arbeidsmåter skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring ses i sammenheng (St.meld. nr ). Byrådet har fokus på barns muligheter for utvikling, læring, og aktiv deltakelse gjennom: utviklingsarbeid i språk og språkkartlegging bedring av språkforståelsen i norsk blant minoritetsspråklige barn realfag i fokus gjennom pedagogisk utviklingsarbeid kompetanseheving av personale prosjektet "den kulturelle bæremeisen" utvikling og tilrettelegging av det faglige tilbudet til de yngste barna daglig fellesmåltid videreutvikling og kvalitetssikring av det helhetlige system for kvalitetsutvikling med fokus på plan, dokumentasjon og vurdering Tall fra brukerundersøkelsen som ble gjennomført blant 1464 foresatte til barn i de kommunale barnehagene i Bergen i 2009, viser en foreldregruppe som er godt fornøyd med barnehagens tilbud. Brukerundersøkelsen viser samme skår totalt som i 2008 og 2007, og det er relativt små forskjeller mellom bydelene. Byrådet fremholder at personalets kompetanse er avgjørende for kvalitet i barnehagene. I en tid med stor utbygging i sektoren vil det være avgjørende for barnehagene å kunne rekruttere og beholde godt kvalifisert personale. Byrådet har derfor lagt fram en egen rekrutteringsplan som skal sikre tilstrekkelig rekruttering av personell med fagkompetanse til stillinger i barnehagene. Regjeringen varsler i st.meld. 41 at en vil øke studiekapasiteten til førskolelærerutdanningen med 440 plasser i statsbudsjettet for 2009, samt 500 plasser til desentralisert etter- og videreutdanning. Sammenlignet med de andre største kommunene har andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass vært lav i Bergen, selv om det har vært en økning fra 2007 til Antall minoritetsspråklige med barnehageplass økte fra 830 ved utgangen av 2007 til 1051 ved utgangen av 2008, som gav en økning på 221 barn. Det er en utfordring å få minoritetsspråklige foresatte til å søke barnehageplass for sine barn. Dette er en gruppe det er særlig viktig å få barnehageplass til i nærmiljøet. En ser at foreldre takker nei til barnehageplasser som er for langt fra hjemmet. 96

7 For å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn er det iverksatt et pilotprosjektet i ni kommunale barnehager hvor en prøver ut metoder for å stimulere språkutviklingen til barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Målet er å utvikle et program som skal nyttes av alle kommunale barnehager. Byrådet ønsker at alternative tilbud som språkgrupper, korttidsopphold og åpen barnehage vurderes der de minoritetsspråklige bor. De siste årene er det etablert flere åpne barnehager, som er et korttidstilbud hvor barnet må ledsages av en voksen. Samlet kan de gi et tilbud til 736 barn under skolepliktig alder. 17 av de 18 åpne barnehagene som var i drift med årsskiftet er private barnehager. Tilbudet benyttes både av barn under ett år med foreldre i fødselspermisjon og av større barn som ikke har eller ikke ønsker ordinær barnehageplass. Mange minoritetsspråklige familier velger dette alternativet for sine barn. Med økt antall barnehageplasser blir flere barn som har spesielle behov oppdaget på et tidligere tidspunkt enn før. En utfordring er å gi disse barna et kvalitativt godt tilrettelagt tilbud innenfor dagens økonomiske rammer. Byrådet legger inn 2 mill. kr. i 2010 for å møte dette behovet. Brukerundersøkelsen viser at foreldre ønsker større innflytelse på sitt barns hverdag i barnehagen. Det er derfor behov for å styrke dialogen mellom barnehagen og hjemmet og å øke foreldre og barns deltakelse og medvirkning. Regjeringen foreslår å opprette et nasjonalt foreldreutvalg for barnehager i løpet av Byrådet støtter dette. Etter barnehageforliket i 2003 har det vært store endringer i barnehagesektoren. I 2009 ble det innført lovfestet rett til barnehageplass, og barna i barnehagene blir stadig yngre. Dette gjør at barnehagens rolle i danning og læring endres. Barnehagepersonalet trenger derfor bevisstgjøring og kompetanseheving i forhold til dette. De yngste barna under tre år trenger et pedagogisk opplegg tilpasset sine forutsetninger og behov. Grafen under viser antall barn med barnehageplass i Bergen pr. 1. mars for årene 2003 til 2008, for aldersgruppene 1-3 år og barn over 3 år. I løpet av 6 år er det etablert 1300 flere storbarnsplasser, mens antallet småbarnsplasser er mer enn doblet - fra 2251 til 4860 plasser fra 2003 til Barn med barnehageplass i Bergen Barn 3-5 år med barnehageplass Barn 1-3 år med barnehageplass

8 For å møte denne nye og pedagogisk utfordrende situasjonen - og som eier av de kommunale barnehagene - vil byrådet ha fokus på de små barna i barnehagen i inneværende periode gjennom oppstart av prosjektet "små folk -stor sak, som setter fokus på disse barnas behov. I dag foreligger krav om pedagogisk utdannelse bare for barnehagens styrer og i stillinger som pedagogisk leder. Disse utgjør ca en tredel av bemanningen i barnehagen. Behovet for en faglig basiskompetanse for assistenter er stadig viktigere, og kompetanseheving av ansatte uten pedagogisk utdanning vil øke kvaliteten i tjenesten. Bergen kommune er i ferd med å kartlegge kompetansen blant de ansatte i de kommunale barnehagene, og vil igangsette videre tiltak på bakgrunn av resultatet av dette. For å realisere de overordnede målsettinger, vil byrådet ha følgende strategier: Sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser ved å: vurdere barnehagebehov i alle reguleringsplaner og kommunedelplaner i tråd med retningslinjene i kommuneplanens arealdel tilpasse antall private og kommunale barnehageplasser i tråd med brukers behov. sikre kommunal regulering og kjøp av tomter til barnehageformål sikre rekruttering av kompetent barnehagepersonale vurdere etablering av oppveksttun der det er ledig skoleareal Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse ved å: utvikle og kvalitetssikre det pedagogiske tilbudet til de yngste barna gi assistenter i kommunale barnehager mulighet til å ta videreutdanning styrke barnehagen som integreringsarena sikre god kvalitet på de fysiske rammene gjennom opprustning og fornyelse av barnehagebygg styrke dialogen mellom barnehage og hjem, samt øke foreldre og barns deltakelse og medvirkning Mål for 2010 Verbal beskrivelse av mål Oppfylle barnehageretten Målemetode/ indikator Søkerliste pr Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2010) 100% 100% 100% Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2013) Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse. Kvalitetsmeldingen * * * Øke nærværet Sykefraværsstatistikk 12,3 (2008) 10,3 98

9 Verbal beskrivelse av mål Øke antall minoritetsspråklige barn i barnehagene Målemetode/ indikator Andel minoritetsspråklige barn Forrige resultat Tallfesting av mål innen Tallfesting av utgangen av mål for økonomibudsjettåret planperioden (2010) (2013) 10,3 (2007) 15 % * Rapporteres gjennom kvalitetsmeldingen. På barnehage vet vi en del om strukturkvalitet, litt om arbeidsprosesser og lite om resultater. Den informasjon vi har fremgår av kvalitetsmeldingen for barnehage. Virkemidler for å nå disse målene: Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider systematisk med dokumentasjon av resultater, rutiner for rapportering, analyse og oppfølging - for å oppnå et best mulig kvalitet i barnehagene. I Bergen er det etablert et helhetlig system for kvalitetsutvikling som inneholder elementene Plan for kvalitetsutvikling, balansert målstyring (BMS), lederoppfølging, enhetenes egne planer for kvalitetsutvikling/årsplan og årlig kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen. De strategiske målsettingene bystyret har vedtatt gjennom kvalitetsmeldingen for perioden er sammenfallende med årsmålene økonomiplandokumentet. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 01A Barnehage: Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose årsforbruk Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Inntekt , , , , , , , ,9 Utgift 1 760, , , , , , , ,7 Netto utgift 392,4 316,6 335,1 375,8 342,7 343,2 350,3 356,8 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: Vedtatt budsjett ,6 316,6 Diverse 0,6 5,4 Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 3,1 8,8 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -10,8 Organisatoriske endringer -0,4-1,5 Tilpasning til aktivitetsnivået 5,5 34,3 9,8 Engangstiltak 9,7 Videreføring av kalk.kostnader fra øk.plan ,8 Sum endringer 18,5 39,9 9,8 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr. 335,1 356,5 Rammeendringer for øvrig: Effektivisering -1,7-0,8-0,8 Engangstiltak -2,0-4,0 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -9,9-1,0 0,7 Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 9,5 21,2 14,4 7,9 Nye tiltak forøvrig 13,3 0,9-0,3 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0-15,8-6,8-1,4 Reduserte ytelser -23,0-9,8 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden -13,8-9,3 7,1 6,5 Sum nettoramme 342,7 343,2 350,3 356,8 Kommentar til driftsbudsjettet Generelt: Skjønnsmidler til aktivitetsvekst det enkelte år, gis for bare fem måneder, uavhengig av etableringstidspunkt. Dette innebærer en vesentlig underfinansiering av den store barnehagesatsingen som har funnet sted for å oppfylle barnehageretten fra høsten Utsettes en planlagt oppstart av en 99

10 barnehage fra høsthalvåret 2009 til vårhalvåret 2010, vil en tilsvarende underfinansiering også gjøre seg gjeldende i Barnehageavtalen i Stortinget av 2003 og barnehagereformen i 2004 forutsatte at staten skulle fullfinansiere alle merutgifter, mens kommunen skulle opprettholde sin egenfinansiering av barnehagene på samme nivå som i Barnehagereformens forutsetninger om statlig fullfinansiering var i stor grad innfridd for årene fram til 2006, men fra 2007 var kommunenes netto driftsutgifter vesentlig høyere enn fastsatt i forliket. Dette har medført statlig underfinansiering og kommunal egenfinansiering. Kostra-tallene for 2007, viste blant annet at Bergen kommune bruker mer per innbygger i alderen 1-5 år til barnehagesektoren enn andre storbykommuner. I vedtatt økonomiplan ligger det inne en opptrapping av kostnadsreduksjonen på barnehagesektoren, ved at tilskuddssatsene reduseres med ytterligere kr. 0,40 per korrigert oppholdstime fra 1. august Dette vil gi en økt innsparing på 21,7 mill i Byrådet foreslår at 16,1 mill. av denne innsparingen beholdes i barnehagesektoren i Resterende 5,6 mill prioriteres til satsing i skolesektoren. Det antas at barnehagenes produktivitet vil kunne øke som følge av reduksjonene i den kommunale egenandelen / tilskuddet. Kommentarer til de enkelte rammeendringer: Det er generelt lagt til grunn en lønnsvekst på 3,49 %, en prisvekst på 0,6 % og et inntektskrav på 2,54 %. Tilpasninger til aktivitetsnivået: Ved utgangen av andre tertial 2009 viser prognosen for barnehagesektoren netto merutgifter på 34,3 mill. Dette er lagt til grunn som tilpasninger til aktivitetsnivået i Effektivisering: Bergen kommune har stort fokus på å få ned sykefraværet. I forbindelse med gjennomføring av nærværsprosjektet er det lagt til grunn en forventet innsparing på kr. 4,2 mill i 2010 som følge av økt nærvær. Dette utgjør en økning på 1,7 mill i fht Utover i perioden er det lagt til grunn en opptrapping av nærværet og at innsparingen vil øke med 0,8 mill i 2011 og med ytterligere 0,8 mill i Engangstiltak: Dette gjelder midler avsatt til fjerning av forurenset jord i barnehagene. I 2009 var det avsatt 6 mill til dette formålet. For 2010 er det satt av 4 mill (dvs. en reduksjon på 2 mill). Inntektsendring: Det er lagt til grunn en inntektsendring på 9,9 mill på bakgrunn av beregnede skjønnsmidler for endringer i antall barnehageplasser i løpet av Dette gjelder nye barnehageplasser, merinntak og omgjøring av plasser i kommunale og private barnehager. Nye tiltak: Dette gjelder nye plasser, merinntak og omgjøring av plasser i kommunale barnehager, samt internleie, kalkulatoriske kostnader av investeringer og øvrige driftskonsekvenser i form av renhold, strøm m.v. til nye barnehagebygg. Kostnadene knyttet til disse tiltakene utgjør 9,5 mill i Noe forskjøvet 100

11 ferdigstillelse av planlagt barnehageutbygging bidrar til å dempe driftskonsekvensene av investeringer i 2010, men gir en betydelig økning på 21,2 mill i 2011, 14,4 mill i 2012 og 7,9 mill i Det er beregnet at kommunalt tilskudd til etablering av nye barnehageplasser, merinntak og omgjøring av plasser i de private barnehagene i 2010 vil beløpe seg til 11,3 mill i Med bakgrunn i den storstilte barnehageutbyggingen og økningen i barnehageplasser, øker omfanget av barn med spesielle behov og behovet for spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Byrådet foreslår derfor å legge inn 2 mill i 2010 for å møte dette behovet. Barnehagebehovsplanen skal rulleres høsten Det vil da bli foretatt en nøye gjennomgang av behovet for nye barnehageplasser og hvor disse eventuelt skal etableres. De økonomiske konsekvensene av denne gjennomgangen vil bli tatt med i budsjettinnstilling II. Reduserte ytelser: Fra høsten 2009 ble tildelingen til de kommunale og private barnehagene redusert med kr. 0,60 per korrigert oppholdstime. Fra høsten 2010 trappes denne reduksjonen opp med kr. 0,40 per korrigert oppholdstime. Dette vil gi en forventet innsparing på 21,7 mill. kr. i 2010, hvor 16,1 mill beholdes i barnehagesektoren, for bl.a. å redusere effekten av den statlige underfinansieringen. Resterende 5,6 mill overføres til satsing i skolesektoren. I 2011 vil innsparingen gi en helårseffekt på 31,5 mill. Barnehagebussen ble etablert for å skaffe flere barnehageplasser i Bergen. Tiltaket har ikke vist seg å gi den økningen i antallet plasser som prosjektet forutsatte. Byrådet foreslår derfor å fase ut barnehagebussen. Dette gir en forventet innsparing på 1,3 mill i Nødvendige tiltak: Nødvendige tiltak er utgiftsreduserende tiltak som må iverksettes for å saldere budsjettet dersom rammene for politikkområdet ikke styrkes i perioden , eller dersom ikke investeringsnivået dempes eller andre tiltak iverksettes. Noe forskjøvet ferdigstillelse av planlagt barnehageutbygging bidrar til å dempe driftskonsekvensene i 2010, men gir betydelig økte driftskonsekvenser utover i perioden. I stor grad bidrar driftskonsekvensene til at nødvendige tiltak øker med 15,8 mill i 2011, med 6,8 mill i 2012 og med ytterligere 1,4 mill i Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 01A Barnehage: Kommentar til investeringsbudsjettet Bergen kommune har oppfylt lovfestet rett til barnehageplass, som betyr at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august og som søkte plass innen 1. mars har fått et tilbud om barnehageplass i Bergen kommune. 101

12 Barnetallet forventes å stige i Bergen kommune i årene som kommer, og en kan forvente økt etterspørsel som følge av økt tilgjengelighet. Bergen kommune må derfor arbeide kontinuerlig med å sikre nok barnehageplasser, og sikre at barnehageplassene etableres der barnefamilier ønsker en barnehageplass. Det er startet opp en totalgjennomgang av behovet for barnehageplasser opp mot foreslåtte tiltak i økonomiplanen. En vil vurdere om det er grunnlag for endringer. Utvidelse av Apeltun barnehage utsettes, men det er likevel viktig å sikre seg tomten til barnehageformål for fremtiden. Realisering av kjøp av Valheim skole avgjøres når gjennomgangen av behovet er gjennomført. I vedtatt økonomiplan gikk Bergen kommune inn for realisering av flere kommunale prosjekter i sentrumsnære områder ut fra tomtenes kompleksitet. Tomtene ligger bl.a. tett opp til byfjellsgrensen og offentlige arealer, og bygging av barnehager på disse tomtene må ivareta grønne interesser, trafikkavvikling og teknisk egnethet som vil kreve utradisjonelle byggtekniske løsninger. Det forventes en moderat utnyttelse av arealene og dette vil kunne føre til at barnehagene vil bli relativt kostbare å bygge. Det vises til vedleggsdokument med omtale av investeringene. 102

13 Skole Tjenesteområdet omfatter grunnskolen, SFO, voksenopplæringen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken, leirskole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Syns- og audiopedagogisk tjeneste i Hordaland (SAPT-H). Opplæringsloven og Kunnskapsløftet gir de nasjonale føringene på dette tjenesteområdet. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 299/06 Modernisering av bergensskolen Bystyresak 23/07 Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen Bystyresak 172/07 Handlingsplan for utvikling av samarbeid hjem - skole Bystyresak 177/07 Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse Bystyresak 79/08 Handlingsplan for digital kompetanse i grunnskolen Bystyresak 78/09 Evaluering av morsmålsundervisningen i Bergen kommune Skolestruktur og investeringsbehov. Rehabilitering og vedlikehold Beskriver et helhetlig system for kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering i bergensskolen og prioriterer tema for utvikling i planperioden Prioriterte områder er realfag og digital kompetanse. Fokus på lærernes faglige kompetanse, opprettelse av kvalitetsportal. Oppretting av driftsstyrer ved nye skoler og motivere eksisterende skoler til en driftsstyreordning. Oppretting av et forsøk med kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen. Omfatter matematikk, kjemi, fysikk, biologi, geologi og teknologi. Målsettingen er at barn og unge i bergensskolen utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i realfag, for å gjøre dem kompetente og interesserte i å videreutvikle sin kompetanse innen fagfeltet. Målsettingen med planen er at barn og unge i bergensskolen skal utvikle ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som de trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet Evalueringsrapport av morsmålsundervisningen og forslag til tiltak Til disposisjon t.o.m. 2012, medregnet tidligere bevilgninger: kr mill, (investeringsbudsjettet, ekskl. IKT og inventar). I tillegg er det sentralt (BFKO) budsjettert med 468 mill. Driftskonsekvensene av nye investeringer øker i planperioden fra 19,9 mill. i 2010 til 209,5 mill. i 2013 (ekskl. inventar). Statlige midler Utløser ikke merkostnader. Det er årlig innarbeidet i budsjettet kr. 4 mill. i driftsmidler + konsekvenser av årlige investeringer på 4 mill. Forutsetter årlig økning i budsjettrammen fra 19,7 mill. til 27,9 mill. kr. frem mot (Konsekvenser i hht. IKT-handlingsplan er innarbeidet) Utløser ikke merkostnader. 103

14 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 67/09 Status, strategier og tiltak for alternative opplæringsarenaer Bystyresak 68/09 Kunnskapsløft for Bergensskolen Strategier og tiltak for alternativ opplæring i Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2007/2008. Meldingen gir grunnlag for vurdering og prioritering av strategiske mål og tiltak i perioden Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Visjonen for skole er: Kompetanse for alle i mulighetenes skole. I mulighetenes skole skal alle barn og unge oppleve å lykkes og fremstå som kompetente. Kompetanse innebærer å være i stand til å skaffe seg de kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som gjør den enkelte i stand til å mestre aktuelle utfordringer alene og sammen med andre. OVERORDNET MÅLSETTING: Alle barn og unge skal sikres kunnskap og like muligheter til å realisere sine evner. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. Byrådet har som mål å øke læringsutbyttet til elevene i Bergensskolen. Læreplanen fastsetter kompetansemål for 2., 4., 7. og 10 årstrinn i fagene. Læreplanen vektlegger spesielt de grunnleggende ferdighetene som er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne, å kunne bruke digitale verktøy. Det er en prioritert oppgave i alle fag og på alle trinn å ivareta elevenes grunnleggende ferdigheter. Rammene for læringsarbeidet skal bedres gjennom modernisering av skoleanleggene og gjennom heving av lærernes kompetanse. Gjennom dokumentasjon og analyse av innsatsfaktorer, prosesser og resultater legger byrådet til rette for målrettet utvikling av bergensskolen for å øke læringsutbyttet. Byrådet har vedtatt følgende strategiske målsettinger i perioden : Øke læringsutbyttet i basisfagene i skolen Få alle skoler inneklimagodkjente innen utgangen av 2009 (unntatt større rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter) Styrke lærerens rolle Minske uroen i skolen Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Utfordringer i tjenestene Å kunne finansiere driftskonsekvensene av skolebyggsatsingen uten at dette går på bekostning av kjernevirksomheten, er en hovedutfordring som i økende grad vil gjøre seg gjeldende de kommende år. 104

15 Elevkompetanse Byrådet har som mål å øke læringsutbyttet i basisfagene til elevene i bergensskolen. Kvalitetsmeldingen synliggjør at et flertall av de foresatte er godt fornøyde med hvordan det legges til rette for læring i bergensskolen. Bergenselevene gjør det bedre på de nasjonale prøvene i 2008 enn i 2007 og elevene i Bergen scorer høyest av storbyene i Norge når det gjelder grunnskolepoeng. Byrådsavdeling for barnehage og skole har fra 2008 styrket oppfølging av læringsarbeidet på skolene gjennom en økning av kapasitet og kompetanse på fagoppfølging av skolene. Selv om bergensskolen kan vise til gode resultater på mange områder, er det fremdeles en utfordring å øke læringsutbyttet og det er for store ulikheter i læringsutbyttet mellom skolene. Det er for store ulikheter mellom gutter og jenters resultater, og kartleggingsprøver viser store forskjeller mellom minoritetsspråklige og etnisk norske elever. Kvalitetsmeldingen synliggjør også at det er en utfordring å legge til rette for tidlig innsats for å redusere antall elever som mottar spesialundervisning. Byrådet styrker bevilgningene til spesialundervisning i 2010 med 1,8 mill (toppressurs). I bergensskolen er det et mål å øke motivasjonen, trivsel og læringsutbytte, med særlig fokus på gutter. Elevundersøkelsen viser som tidligere at det er forskjeller når det gjelder gutter og jenters motivasjon og trivsel, jentene er gjennomgående mer motiverte og trives bedre på skolen. Resultatene i skoleprestasjoner viser også som tidligere at det er ulikheter mellom gutters- og jenters skoleprestasjoner. Jentene oppnår bedre resultater enn guttene i alle standpunktkarakterer utenom i kroppsøving. Skolen kan gi viktige bidrag til å redusere prestasjonsgapet mellom ulike grupper av elever, om det gjelder kjønn, etnisitet eller klasse. Gjennom handlingsplanen er alle skolene utfordret til å sette fokus på dette, og til å formulere og konkretisere hvordan de vil jobbe med dette. Fortsatt er det for mange elever som synes det er for mye uro i skolen, og for mange som blir forstyrret i arbeidsøktene. Det er forskjeller mellom trinn på hvor mye uro elevene opplever. Det er flere på 10. trinn enn på 7.trinn synes at læreren ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen, flere som oppgir at de forstyrrer andre elever og flere som oppgir å bli forstyrret av andre elever. Det er også store forskjeller mellom skoler. Byrådet har nulltoleranse for mobbing i skolen. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at bergensskolen har en bedre utvikling enn nasjonale målinger. I forhold til visjonen for mobbing i bergensskolen er det likevel behov for at skolene jobber målrettet med å begrense all negativ adferd relatert til mobbing. Rammer for læring Når det gjelder de fire utfordringene - læringsutbytte i basisfag, uro, gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte og lærerens rolle - er dette komplekse utfordringer der strategiene for å møte disse er delvis overlappende og henger sammen. Byrådet ønsker i kommende år å spesielt ha fokus på to områder som til sammen vil møte disse fire utfordringene: styrke læreren som leder utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer Styrke læreren som leder Bergen kommune har som mål å styrke lærerens rolle og i bergensskolen. Dette gjøres blant annet gjennom å satse på kompetanseheving av lærere. Sammenlignet med de andre store byene har Bergen 105

16 kommune nest høyest andel lærerårsverk med godkjent pedagogisk utdanning og det er stor aktivitet og deltakelse i kompetanseutvikling blant lærerne i bergensskolen. Det er et mål at kompetanseutviklingen i økende grad skal rettes fra etterutdanning (ofte kortere kurs) til videreutdanning (som gir studiepoeng). Bergen kommune har nylig tatt i bruk et elektronisk kompetansekartleggingsverktøy som er et viktig verktøy for å registrere og oppdatere personalets kompetanse i skoler, og det er gjort en omfattende registrering av bergenslærernes kompetanse. Dette verktøyet brukes for å fremskaffe oversikt over kompetansesituasjonen på den enkelte enhet og brukes til å fordele kommunale midler til videreutdanning mellom enhetene. Bergenslærerne har høy kompetanse, men det vil være en kontinuerlig utfordring å øke den formelle kompetansen til lærerne. Dette sett i lys av varslede endringer om å ytterligere skjerpe kompetansekravene for studiepoeng knyttet til undervisning i basisfagene i barne- og ungdomsskolen. Særlig er det en utfordring og øke lærernes realfagskompetanse. På småskoletrinnet har 59 % av matematikklærerne mindre enn 30 studiepoeng i matematikk, på mellom trinnet har 56 % av matematikklærerne mindre enn 30 studiepoeng. På ungdomstrinnet har 68 % av matematikklærerne mindre enn 60 studiepoeng i matematikk. Byrådet foreslår å avsette 3,6 mill. kr. i 2010 i kommunal egenandel til videreutdanning for lærere og ledere. I tillegg er det funnet midler til vikar- og reiseutgifter på 0,2 mill i Videre vil byrådet styrke lærerens ledelseskompetanse. Klasseledelse omfatter både læring, atferd og organisering. Gjennom handlingsplanen er skolene utfordret til å ha fokus på å styrke lærerens rolle. I handlingsplanen formulerer og konkretiserer hver skole hva som må være på plass for å nå dette målet og hvordan de arbeider på sin skole med denne utfordringen. I skoleåret 2009/2010 vi det bli igangsatt kompetanseheving i klasseledelse og samspill for lærere på 1, 5, og 8. trinn i Bergen kommune. Byrådet ønsker også at klasseledelse tas inn som en del av fagoppfølgingen, slik at skolens arbeid med klasseledelse i enda større grad kan bli gjenstand for refleksjon, analyse og vurdering. Utvikle og styrke vurderingsarbeidet Byrådet vil fremheve betydningen av systematisk vurdering som grunnlag for forbedring både på individ- og systemnivå og vil ha fokus på å styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer: Øke/styrke kompetansen på elevvurdering. Vurderingskultur og vurderingspraksis har stor betydning for elevers læringsutbytte og det er lettere å motivere elever når de vet hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen. Byrådet vil at bergensskolen i enda større grad skal preges av en vurderingskultur som har læring som mål der elevene skal kjenne målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen, få tilbakemeldinger om hva de kan gjøre for å bli bedre og delta i vurderingen av eget arbeid. Øke/styrke analyse- og vurderingskompetanse på skolenivå. En forutsetning for at skolene skal være lærende organisasjoner er at skolene kan ta i bruk kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet. Den enkelte skole må derfor styrke sin vurderings- og analysekompetanse slik at de er i stand til systematisk å analysere og vurdere virksomhetens samlede kompetanse og elevenes læringsresultater opp mot de krav som læreplanen representerer. Byrådet vil legge til rette for å videreutvikle vurderings- og analysekompetansen på skolenivå for å videreutvikle bergensskolen som en lærende organisasjon som reflekterer over egen praksis og resultater. 106

17 Øke/styrke skoleeiers analyse- og vurderingskompetanse. Byrådet vil videreutvikle skoleeiers system for kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering. Dette vil byrådet gjøre gjennom å øke elevenes - og de foresattes medvirkning, legge til rette for dialog mellom politisk nivå og resultatenhetene, øke brukernes tilgjengelighet til resultater og videreutvikle bruk av ståstedsanalyse. Skoleledelse Ledelse i skolen er viktig og har stor betydning for kvaliteten i opplæringen. Skoleledelse påvirker faktorer som skolenes visjoner og mål, lokale læreplaner og undervisningspraksis. De siste årene har rektorene i Bergen fått utvidet ansvar og myndighet og en viktig rolle i å drive utviklingsarbeid i skolen. Byrådsavdeling for barnehage og skole har stort fokus på ledelse og satser på masterutdanning for lederne. I 2009 deltok 18 ledere på masterutdanning. I tillegg er det satt i gang et kompetansegivende ledelsesprogram for å rekruttere nye ledere. Dette er i tråd med stortingsmelding nr /2008 "Kvalitet i skolen" hvor det fremgår at kunnskapsdepartementet vil opprette skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og andre rektorer som mangler slik utdanning. Sak om skoleledelse i Bergen fremlegges til politisk behandling høsten 2009, og det redegjøres særskilt for hva som gjøres i forhold til rekruttering av skoleledere, hvilke krav som stilles til skoleledere og hvordan skoleledere følges opp. Masterstudiet har til nå vært et 3-årig prosjekt. Byrådet har funnet midler til å gjøre dette tilbudet permanent, og har lagt inn 1 mill til dette formålet i I tillegg har byrådet funnet midler til å videreføre byrådsavdelingens program for lederrekruttering, med 0,35 mill i Programmet for lederrekruttering gjelder også for barnehagesektoren. Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomført våren 2009 viser at de foresatte er svært godt fornøyde med at barn og unge synes å trives godt og er trygge i skolesammenheng. Årets brukerundersøkelse viser en fremgang på samtlige områder, utenom fysisk aktivitet hvor en ser en svak nedgang. Når en betrakter 2009-resultatene samlet, framstår et tydelig bilde av at foreldrene er mer fornøyde med bergensskolen nå enn tilfellet var i 2007 og De områdene som tidligere har hatt lav score på fornøydhet, eks: "Digital kompetanse" og "Matematikk og naturfag" - viser den største fremgangen i fornøydhet i Foreldreundersøkelsen har til nå vært et 3-årig prosjekt. Byrådet har funnet midler til å gjøre dette tilbudet permanent, og har lagt inn 0,5 mill til dette formålet i Stimulerende læringsmiljø Byrådet viderefører en helhetlig strategi for fornying av skoleanleggene. Det fysiske læringsmiljøet bygninger, utemiljø, inventar, utstyr og læremidler krever langsiktige investeringer. Ved fornying av skolebyggene vektlegger byrådet varierte og fleksible undervisningsarealer for å følge opp Kunnskapsløftets intensjoner om variert pedagogisk organisering og muligheter for tilpasset opplæring. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn. Dette vil muliggjøre gode læringsarenaer mer tilpasset den enkelte elevs behov. Kulturskolens handlingsplan skal følges opp 107

18 med avsetting av areal til kulturskolearenaer ved utvalgte skoler. I forkant av utbyggingsprosjekter det viktig at det settes av tid og midler til endringsprosesser på skolene som får fornyet sine skolebygg. En er i ferd med å oppgradere skolenes fasader i Bergen, og det tas sikte på at fasadene ved samtlige skoler er vedlikeholdt i løpet av Det vises til Bergen kommunale byggs nettsider med nærmere omtale av dette. I Kunnskapsløft for bergensskolen - barnehagen som læringsarena vedtok bystyret at alle skoler skal være inneklimagodkjente innen utgangen av 2009 (unntak: større rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter). Pr. dags dato er 61 av grunnskolene i Bergen godkjent. Tiltak for å få resten godkjente er under planlegging. Det tas sikte på at en vil være i gang med tiltak ved samtlige skoler i 2009 og at tiltak ferdigstilles i I perioden er det avsatt 91 mill. kr til formålet, men for å ferdigstille tiltakene øker byrådet rammen med 180 mill. kr. I tråd med nasjonale og kommunale ambisjoner, har lærertettheten i bergensskolen økt de siste årene. Omdisponering av midler tidligere øremerket for læremidler, bidro fra høsten 2009 til femtiseks lærerårsverk. Denne styrkingen videreføres i byrådets budsjettforslag for Byrådet vil styrke ressurstildelingen for elever med behov for spesialundervisning/reiselærere. For å finne midler til dette foreslås det å avvikle internatet ved Alrekstad skole. Dette vil kunne styrke nærskolens mulighet til å ivareta de elevene som har vansker med å finne seg til rette innenfor rammen av en tradisjonell skolehverdag. Midler flyttes med dette fra ikke-lovpålagte oppgaver til styrking av lovpålagte oppgaver i skolesektoren. De siste årene er antall minoritetsspråklige elever i skolen økt. I denne gruppen er det stor økning i antall barn med spesielle behov som autisme, syns- og taleproblemer, lese- og skrivevansker, atferdsog tilpasningsproblemer. For å styrke skolenes arbeid med disse elevene foreslår byrådet å prioritere 1,3 mill til dette i Det er etablert en kompetansegruppe bestående av erfarne og høyt utdannede minoritetsspråklige lærere som veileder personalet på skoler og underviser andre minoritetsspråklige lærere i migrasjonspedagogikk. For frikjøp av disse lærerne samt dekking av reisekostnader og materiell prioriterer byrådet 0,2 mill til dette formål. Ettersom flere barn har fått plass i barnehagene er det et blitt et større behov for veiledning til foreldre og personalet i barnehagene. I tillegg er det et økt behov på skole som følge av flere barn med spesielle behov. Byrådet foreslår å styrke tildelingen til PPT med 1,4 mill i 2010 for å møte denne utfordringen. Byrådet ønsker å prioritere ressurser til førstelinjetjenesten gjennom å flytte budsjettmidler fra administrasjonen på nivå en til arbeidet som kommer elevene direkte til gode. Dette forutsettes gjort gjennom personelldimensjonering. Det legges til grunn at kompetanse knyttet til byrådets prioriterte satsningsområder må ivaretas i organisasjonen. Forventet innsparing ved dette tiltaket anslås til 1,1 mill. Byrådet har igangsatt ett arbeid for å utvikle kvaliteten i SFO. Utvikling av samarbeidet mellom 108

19 kulturskolen og SFO vil bli vurdert som en del av dette. Egen sak om SFO legges frem for bystyret i Gode svømmeferdigheter redder liv. Å lære å svømme tidlig i barndommen er viktig for å kunne være fortrolig i og rundt vann. Byrådet ønsker å styrke svømmeopplæringen for de yngste i tråd med kunnskapsløftets intensjoner. Det avsettes 2 mill til et pilotprosjekt for at elever innen utgangen av 4. årstrinn skal være trygge i vann og være svømmedyktige. Egen sak om svømmeopplæring legges frem for bystyret i For å realisere de overordnede målsettingene vil byrådet ha følgende strategier: Elevkompetanse Øke læringsutbyttet i basisfagene gjennom - Videreføre satsingen på lesing - Satsing på realfag og IKT - Økt fokus på vurdering og veiledning - Fagoppfølging av skolene - Tilpasset opplæring, spesialundervisning - Styrket kommunikasjon skole-hjem - Videreføring av arbeidet med forebyggende tiltak mot mobbing og annen uønsket adferd Øke gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Fokus på å redusere negativ uro i skolen Videreutvikle helhetlig system for kvalitetsutvikling for å sikre sammenheng mellom kvalitetsutvikling og vurdering Rammer for læring Gi elevene i bergensskolen tjenlige læringsarealer med muligheter for variert pedagogisk organisering gjennom investeringer i nye og rehabiliterte skoleanlegg Forsere fremdriftsplanen i forhold til å få alle skoler, der det ikke er planlagt omfattende rehabilitering, godkjent iht forskrift for miljørettet helsevern Utnytte ledig skoleareal til etablering av oppveksttun Styrke ledernes og lærernes kompetanse/rolle Styrke læreren som leder. Utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer Gjennomføre endringsprosesser ved skoler som skal gjennomføre utbyggingsprosjekter 109

20 Mål for 2010 Verbal beskrivelse av mål Øke læringsutbytte i basisfagene Få alle skoler inneklimagodkjente Styrke lærernes rolle ved å styrke læreren som leder Minske uroen i skolen Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer: - elevvurdering - skolenivå - skoleeiers analyse- og vurderingskompetanse Rehabilitere/bygge nye skoler Målemetode/ indikator Forrige resultat Dokumentasjon: Fagoppfølging: Se Standard *) Gjennomført på alle skoler Nasjonale prøver Kartleggingsprøver: Kartleggingsprøver Fagoppfølging Se kvalitetsmelding **) Brukerundersøkelser Tallfesting av mål for budsjettåret (2010) 85% over kritisk sone Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2013) 85% over kritisk sone Godkjente skoler 67 % 100 % 100 % Dokumentasjon: Fagoppfølging Videreutdanning Elevundersøkelsen Dokumentasjon: Kartleggingsprøver Fagoppfølging Elevundersøkelsen Grunnskolepoeng Dokumentasjon / tiltak: Fagoppfølging Sensorskolering Realisering av skolebruksplan Oppfølging av alle skolene 23 lærere skal inn i videreutdanningsprogrammet på 30 studiepoeng (2009). I tillegg vil 100 lærere starte videreutdanning på 15 studiepoeng. Det meldes om mer ro i klassen på 7.trinn (56% i fht til 51% i fjor) mens det er ingen endringer på 10 trinn. Uro og bråk i arbeidsøktene: 7. trinn: 73% av og til, 10. trinn 64% av og til. Grunnskolepoeng: Begge kjønn: 4,1. Gutter: 3,94 Jenter 4,27. Gjennom fagoppfølgingen har skolene fått hjelp til analyse og vurdering 23 lærere årlig på videre-utdanning. Under forutsetning av statlige midler - opprettholdes vid.utd på 15 studiepoeng. Kurs i klasseledelse for lærere på 1, 5, og 8 trinn. Generell bedring av opplevelsen av ro i skolen Harmonisering av resultatene på gutte- og jentesiden Få implementert et helhetlig system for kvalitet i skolene Statlige signaler avventes *) Standard: **) Kvalitetsmelding: pdf 110

21 Virkemidler for å nå målene: Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider systematisk med dokumentasjon av resultater, rutiner for rapportering, analyse og oppfølging - for å oppnå et best mulig læringsutbytte. I Bergen er det etablert et helhetlig system for kvalitetsutvikling som inneholder elementene Plan for kvalitetsutvikling, balansert målstyring (BMS), leder-og fagoppfølging, enhetenes egne planer for kvalitetsutvikling og årlig kvalitetsmelding for barnehagene og skolene i Bergen (se figur nedenfor): De strategiske målsettingene bystyret har vedtatt gjennom kvalitetsmeldingen for perioden er sammenfallende med årsmålene i økonomiplandokumentet. 111

22 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 01B Skole: Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose årsforbruk Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Inntekt -370,5-309,2-309,7-309,7-321,4-321,4-321,4-321,4 Utgift 2 837, , , , , , , ,4 Netto utgift 2 466, , , , , , , ,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: Vedtatt budsjett , ,7 Andre kostnadsendringer -0,02 0,0 0,0 0,0 Diverse 3,5 0,6 0,0 0,0 0,0 Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 19,9 77,1 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 3,3 0,0 0,0 0,0 Tilpasning til aktivitetsnivået 2,9 0,0 0,0 0,0 Engangstiltak 3,9 Videreføring av kalk.kostnader fra øk.plan ,8 0,0 0,0 0,0 Sum endringer 27,3 88,6 0,0 0,0 0,0 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr , ,4 Rammeendringer for øvrig: Effektivisering -13,0-5,4-1,7 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -4,4 Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 26,9 58,3 59,8 104,4 Nye tiltak forøvrig 32,1 0,9 0,3 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -50,7-38,4-65,6 Reduserte ytelser -1,0 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden 40,6 3,2 20,1 38,8 Sum nettoramme 2 735, , , ,0 Kommentar til driftsbudsjettet En hovedutfordring er at skolebruksplanen gjør seg gjeldende med økende salderingsbehov utover i økonomiplanperioden. I prioriteringene har byrådet lagt vekt på satsingsområdene, og å skjerme kjernevirksomhet/undervisning, samt å videreføre en helhetlig strategi for fornying av skoleanleggene. Kommentarer til de enkelte rammeendringer: Det er generelt lagt til grunn en lønnsvekst på 3,49 %, en prisvekst på 1,2 % og et inntektskrav på 2,54 %. Tilpasninger til aktivitetsnivået Kortere oppholdstid i SFO videreføres i 2010, med en helårseffekt i 2010 på 5,6 mill (utgjør en endring på -3,1 mill). I tillegg er kjøp av gjesteelevplasser og spesialundervisning friskoler m.v. budsjettert i tråd med aktivitet (endring +6 mill). Effektivisering Igangsatte strukturtiltak fra 2009 som innebærer sammenslåing, nedleggelse og effektivisering av skolearealer forventes å gi en økt effekt på 7,2 mill i For å saldere budsjettet for 2010 er det nødvendig med ytterligere tiltak. Byrådet foreslår derfor strukturtiltak på totalt 2,5 mill fra høsten 2010 (helårseffekt på 6,2 mill fra 2011): Avvikle internatet ved Alrekstad skole (2,4 mill - høstvirkning) Avvikling/riving av brakke ved Eidsvåg skole ( høstvirkning) Avvikling av Ulsetskogen paviljong ( høstvirkning) Bergen kommune har stort fokus på å få ned sykefraværet. I forbindelse med gjennomføring av nærværsprosjektet er det lagt til grunn en forventet innsparing på kr. 8,33 mill som følge av økt nærvær. Dette utgjør en økning på 3,33 mill. Utover i perioden er det lagt til grunn en opptrapping av nærværet og en forventet økt innsparing på 1,67 mill i 2011 og ytterligere 1,67 mill i

23 I tillegg foreslår en: Reduserte ytelser Utgjør til sammen 1 mill fra Tiltakene er: Tilskuddet til rikskonsertene utgår (0,5 mill) Kostnader knyttet til gjennomføring av digital prøve reduseres med 0,3 mill. Reduksjon i frukt og grønt (0,2 mill) Inntektsendring Byrådet foreslår å heve SFO-satsene med kr 95 for hel og ettermiddagsplass. Videre foreslår Byrådet å øke egenbetalingssatsene for Kulturskolen bl.a. som følge av den generelle prisstigningen. Nye tiltak Dette er i hovedsak internleie, kalkulatoriske kostnader av investeringer og øvrige driftskonsekvenser av skolebruksplanen. Driftskonsekvensene utgjør 26,9 mill i Med utgangspunkt i en betydelig salderingsutfordring knyttet til skolebruksplanen i 2010 i vedtatt økonomiplan, har det vært nødvendig å skyve prosjekter ut i tid for å dempe presset på driftsbudsjettet. Forskjøvet ferdigstillelse av skolebruksplanen bidrar til å dempe driftskonsekvensene i 2010, men gir en betydelig økning på 58,3 mill i 2011, ytterligere 59,8 mill i 2012 og ytterligere 104,4 mill i Med bakgrunn i statlige ekstramidler til skolesatsing i 2010, foreslår byrådet å videreføre styrkingen av lærertettheten i bergensskolen for 1-4 trinn på samme nivå som for Byrådet foreslår at 16,1 mill. av innsparingene på barnehagesektoren i 2010 (som totalt er på 21,7 mill) som tidligere var forutsatt overført til skolesektoren, tilbakeføres til barnehagesektoren for å dempe den statlige underfinansieringen. Resterende 5,6 mill beholdes til satsing i skolesektoren. Med bakgrunn i statlig initiert videreutdanningstilbud som medfører kommunal egenandel, og satsing på skole- og lederutvikling, foreslår byrådet å sette av 3,6 mill i 2010 til disse tiltakene: Kommunal egenandel, statlig initiert videreutdanningstilbud (1,3 mill) Lederutviklingsprogram (0,35 mill) Master for ledere (1 mill) Migrasjonspedagogikk - kompetanseutvikling til minoritetsspråklige lærere (0,2 mill) Foreldreundersøkelsen skole (0,55 mill) Vikarutgifter, reiseutgifter, reiseopphold og materiell (0,2 mill) Med bakgrunn i økning i minoritetsspråklige elever, flere elever med adferdsvansker og økt behov for PPT-tjenester, foreslår byrådet å prioritere til sammen 5,0 mill til disse formålene i 2010: Økt behov PPT. Flere barn i barnehagene og økt behov for veiledning på barnehage/skole. (1,4 mill) Økt behov minoritetsspråklige elever med spesielle behov (autisme, syns- og taleproblemer, lese- og skrivevansker, adferdsproblemer) - (1,3 mill) Økt behov for toppressurs (1,8 mill) Økt behov for reiselærer 2 stillinger (0,5 mill høstvirkning) 113

24 Byrådet ønsker å styrke svømmeopplæringen for de yngste i tråd med kunnskapsløftets intensjoner. Det avsettes 2 mill til et pilotprosjekt for at elever innen utgangen av 4. årstrinn skal være trygge i vann og være svømmedyktige. Nødvendige tiltak: Nødvendige tiltak er utgiftsreduserende tiltak som må iverksettes for å saldere budsjettet dersom rammene for politikkområdet ikke styrkes i perioden , eller dersom ikke investeringsnivået dempes eller andre tiltak iverksettes. Noe forskjøvet ferdigstillelse av skolebruksplanen bidrar til å dempe driftskonsekvensene i 2010, men gir betydelig økte driftskonsekvenser utover i perioden. I stor grad bidrar driftskonsekvensene til at nødvendige tiltak øker med 50,7 mill i 2011, med 38,4 mill i 2012 og med ytterligere 65,6 mill i Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 01B Skole: Kommentar til investeringsbudsjettet Skolebruksplanen og byrådets sak om modernisering av bergensskolen , samt vedtatt investeringsprogram for , danner grunnlag for byrådet sine prioriteringer i investeringsprogrammet for Det er både behov for arealutvidelser og omfattende rehabiliteringer av skolebygninger. Begrensninger i forhold til å kunne håndtere driftskonsekvensene av investeringene i driftsbudsjettet, gjør at prosjektene i skolebruksplanen ikke kan gjennomføres like raskt som opprinnelig tenkt. Byrådet holder fast ved den helhetlige strategien i skolebruksplanen som innebærer at det både gjennomføres nødvendige kapasitetsutvidelser og ombygginger, samt påkrevde rehabiliteringer når de store prosjektene gjennomføres. Med foreliggende forslag til investeringsprogram for vil bystyrets A-prioriteringsliste i skolebruksplanen stort sett kunne ferdigstilles i løpet av økonomiplanperioden. For å kunne forsere gjennomføringen av B- og C-prosjektene i skolebruksplanen, vil byrådet allerede nå signalisere behov for å gjøre nye vurderinger av dimensjonerende elevtall og arealnormer for prosjekter hvor prognosene viser at elevtallet trolig ikke når opp til det elevtallet som arealnormene i skolebruksplanen er utarbeidet med utgangspunkt i. Et eksempel på dette er videre utvidelse av Hordvik skole, som foreslås tatt ut av investeringsprogrammet ved denne rulleringen. I gjeldende økonomiplan ble det til sammen foreslått avsatt 47 millioner kroner i 2001 og 2012 til utvidelse av Hordvik skole til en fullverdig B14 skole med plass til 400 elever. Meningen med utvidelsen var at skolen, sammen med Haukås skole, kunne ta i mot elever fra nye boligområder i nordre del av Åsane inntil omfanget av boligbyggeaktiviteten var stor nok til at det ble behov for en ny skole på Almås. I stedet for en videre utvidelse av Hordvik skole vil byrådet ved denne rulleringen av investeringsprogrammet heller foreslå å sette av 4 millioner i 2013 til oppstart av planlegging av en ny 114