Byrådssak 146/09. Dato: 03. april Byrådet. Kunnskapsløft for bergensskolen SARK Hva saken gjelder:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byrådssak 146/09. Dato: 03. april Byrådet. Kunnskapsløft for bergensskolen SARK Hva saken gjelder:"

Transkript

1 Dato: 03. april 2009 Byrådssak 146/09 Byrådet Kunnskapsløft for bergensskolen LIGA SARK Hva saken gjelder: Kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen viser ulike sider ved kvaliteten i skolen. Kvalitetsmeldingen beskriver Bergen kommunes helhetlige system for kvalitetsutvikling, rammene og ressursene for opplæringen, læringsmiljøet og læringsresultatene. Byrådet ønsker at meldingen skal gi et grunnlag for vurderinger, debatt og dialog om bergensskolen. For grunnskolen er det fjerde året kvalitetsmeldingen legges frem. Byrådet vil fortsette arbeidet med å realisere de fem målsettingene som ble vedtatt i Kunnskapsløft for bergensskolen og barnehagene som læringsarena , b-sak 97-08: 1. Øke læringsutbyttet i basisfagene i skolen 2. Få alle skoler inneklimagodkjente innen 2009 (unntatt større rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter) 3. Styrke lærerens rolle 4. Minske uroen i skolen 5. Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Kvalitetsmeldingen gir et grunnlag for å vurdere, prioritere og gjøre strategiske valg, og gir et grunnlag for en gjennomgang av tiltak og målsettinger for å heve kvaliteten i skolen. Etter drøftingen av årets kvalitetsmelding vil byrådet fremheve to hovedområder som skal ha fokus i inneværende periode: utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer styrke læreren som leder Videre vil byrådet peke på betydningen av tre grunnleggende premisser som skal være gjennomgående i byrådets arbeid med kvalitetsutvikling: Telllinger og fortellinger: Økt bruk av kvalitative data i vurderinger og analyser av skolen Lærende organisasjon: Vekt på skape samhandlingsrom, prosesser og dialog Støtte og oppfølging etter behov: Mer kunnskap om den enkelte skole fører til større grad av skreddersydde tilbud og oppfølging av skolene 1

2 Ved å legge frem kvalitetsmelding om barnehagen og grunnskolen i Bergen for 2007/2008 følger byrådet opp vedtak i følgende bystyresaker: - Kvalitetsmelding om grunnskolen 2005, b-sak Plan for kvalitetsutvikling, b-sak Kunnskapsløft for bergensskolen og barnehagene som læringsarena , b-sak Kvalitetsmeldingen viser at følgende er oppnådd i perioden høy lærerkompetanse sammenlignet med andre storbyer mange lærere deltar i kompetanseutvikling utvikling og gjennomføring av fagoppfølging utarbeiding av kvalitetsstandarder på satsingsområdene godt resultat på grunnskolepoeng fremgang på nasjonale prøver leksehjelp på 75 skoler Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Byrådet følger opp med årlig kvalitetsmelding. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar kvalitetsmeldingen om grunnskolen i Bergen til orientering 2. Bystyret slutter seg til fremlagte fokusområder: - utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer - styrke læreren som leder 3. Bystyret slutter seg til tiltakene for Tiltakene er innenfor vedtatt budsjett. Monica Mæland byrådsleder Tomas Moltu byråd for barnehage og skole Trykt vedlegg: Kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen

3 Saksutredning: 1 Kvalitetsmelding som en del av kvalitetsutviklingen i bergensskolen Det er viktig å ha kunnskap om tilstanden i skolen for å kunne forbedre den. Kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen viser ulike sider ved kvaliteten i grunnskolen i Bergen. Byrådet ønsker at meldingen skal gi et grunnlag for vurderinger, debatt og dialog om innhold, kvalitet og utfordringer i bergensskolen. For grunnskolen er det fjerde året kvalitetsmeldingen legges frem. Kvalitetsutvikling i skolen innebærer å øke den verdiskaping skolen bidrar til når det gjelder barns utvikling og læring. Bergensskolen skal handle som en lærende organisasjon, være rustet til å møte nye krav og utfordringer, og kontinuerlig drive kvalitetsutvikling med støtte og tilrettelegging fra kommunenivået. Kvalitetsutvikling må følges opp med kvalitetsvurdering, og dokumentasjon av arbeidet i skolene er grunnleggende for å fornye og forbedre praksisen i skolen. Dette innebærer også en kontinuerlig drøfting og refleksjon av hvordan barn, foreldre og ansatte i skolen opplever kvaliteten og en stadig utvikling av personalets kompetanse. Byrådsavdeling for barnehage og skole søker gjennom et helhetlig system for kvalitetsutvikling å sikre kommunikasjon mellom skole- og kommunenivå, og samtidig ha et system for kvalitetsutvikling og -vurdering av bergensskolen som bidrar til gjensidige læringssløyfer mellom skole, administrasjon og politikk. Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling som beskrives i kvalitetsmeldingen gir rom til å arbeide både med styringssignaler, analyse og oppfølging, og tiltak for forbedring og utvikling. Årlige kvalitetsmeldinger inngår som et viktig ledd i et helhetlig system for kvalitetsutvikling og vurdering for bergensskolen. Kvalitetsmeldingen tar i bruk nasjonalt og lokalt vurderingssystem for å få økt kunnskap om skolen, målsettingen er både å stimulere til vurdering og analyse og samtidig gi grunnlag for dialog om mål og resultater - både innad på skolene, hos skoleeier og mellom skole og skoleeier. Dialogen skal også omfatte foreldre. Kvalitetsbegrepet er komplekst. Det er omstridt hva som skaper den gode skole, og skolen skal også tilføre barn og unge kompetanse og ferdigheter som ikke så lett lar seg dokumentere. Kvalitetsmeldingen kan derfor ikke gi et fullstendig bilde av kvaliteten i skolene. For å gi et best mulig bilde, bygger meldingen på et komplekst og bredt spekter av grunnlagsdata. Meldingen henter data fra mange ulike kilder - som både hver for seg og sammen sier noe om kvaliteten i skolen. Meldingen bestreber seg på å omfatte de nyeste data som finnes om skolen fremfor å avgrense meldingen til et bestemt tidsspenn. Meldingen er derfor ikke avgrenset til konsekvent å gjelde et bestemt skoleår eller et bestemt kalenderår. Vi kan likevel si at i hovedsak dekker meldingen skoleåret 2007/2008. Resultater for enkeltskoler fines på Bergen kommune sine nettsider, under Byrådsavdeling for barnehage og skole, info om kvalitet. Se følgende link: Våren 2008 vedtok bystyret å realisere følgende målsettinger i perioden : - Øke læringsutbyttet i basisfagene i skolen - Få alle skoler inneklimagodkjente innen 2009 (unntak: større rehabiliteringsog ombyggingsprosjekter) - Styrke lærerens rolle - Minske uroen i skolen - Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte 3

4 I denne saken som følger Kvalitetsmeldingen vil vi først synliggjøre det som er oppnådd innenfor - og hvordan det er arbeidet med - hver av de fem målsettingene i perioden meldingen omfatter. Deretter vil byrådet med utgangspunkt i kvalitetsmeldingen og de fem målsettingene peke på sentrale utfordringer for å nå målene. 2 Hva er oppnådd/utfordringer 2.1 Øke læringsutbyttet i basisfagene i skolen Byrådet har som mål å øke læringsutbyttet i basisfagene til elevene i bergensskolen. Kvalitetsmeldingen synliggjør at et flertall av de foresatte er godt fornøyde med hvordan det legges til rette for læring i bergensskolen. Bergenselevene gjør det bedre på de nasjonale prøvene i 2008 enn i 2007 og elevene i Bergen scorer høyest av storbyene i Norge når det gjelder grunnskolepoeng. Byrådsavdeling for barnehage og skole har i 2008 styrket oppfølging av læringsarbeidet på skolene gjennom en økning av kapasitet og kompetanse på fagoppfølging av skolene. Fagoppfølgingen er et redskap for bedre styring med kvalitetsutviklingen i bergenskolen. Det er i denne forbindelse utarbeidet kvalitetsstandarder for skolene på satsingsområdene lesing, realfag og IKT og opprettet en oppfølgingsgruppe som skal arbeide sammen med skolene om faglig kvalitet innenfor satsingsområdene. Dialogmøter mellom skole og fagoppfølgingsgruppe er gjennomført på alle skolene i perioden januar-mars Fagoppfølgingen av skolene har vist at oppmerksomheten omkring vurdering og vurderingskriterier øker i bergensskolen. På barnetrinnet innføres flere obligatoriske kartleggingsprøver, og flere og flere skoler tar på eget initiativ i bruk systematisk kartlegging av elevkompetansen i lesing og regning. Flere skoler bruker elevsamtaler som en del av underveisvurderingen av elever, og som et redskap for å involvere elevene i vurderingsarbeidet. Det er et mål at alle skoler i Bergen skal tilby sine elever gratis leksehjelp etter skoletid, og at det skal utvikles egne leksesentre for elevene på ungdomstrinnet. Leksehjelpen i Bergen er organisert ulikt ved de ulike skolene, noen steder er det lærere som gir tilbudet, andre steder er det assistenter. I budsjettet for 2008 ble det bevilget midler til å tilrettelegge for leksehjelp ute i skolene. Det ble utdelt midler til 50 barneskoler og 25 skoler med ungdomstrinn (ungdomsskoler og kombinerte skoler) til å drive leksehjelp. Utfordringer Selv om bergensskolen kan vise til gode resultater på mange områder viser årets kvalitetsmelding at bergensskolen samtidig står ovenfor utfordringer. Det er fremdeles en utfordring å øke læringsutbyttet og det er for store ulikheter i læringsutbytte mellom skolene. Også i år synliggjør kvalitetsmeldingen at elever i liten grad involveres i vurderingsarbeidet. Det er en utfordring å få flere skoler til å ta i bruk elevsamtalen som et verktøy i vurderingsarbeidet. Det er for store ulikheter mellom gutter og jenters resultater, og kartleggingsprøver viser store forskjeller mellom minoritetsspråklige og etnisk norske elever. Kvalitetsmeldingen synliggjør også at det er en utfordring å legge til rette for tidlig innsats for å redusere antall elever som mottar spesialundervisning. 4

5 2.2 Få alle skoler inneklimagodkjente innen 2009 (unntatt større rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter) I Kunnskapsløft for bergensskolen - barnehagen som læringsarena vedtok bystyret at alle skoler skal være inneklimagodkjente innen utgangen av 2009 (unntak: større rehabiliteringsog ombyggingsprosjekter). Pr. dags dato er 61 av grunnskolene i Bergen godkjent. Tiltak for å få resten godkjente er under planlegging. I perioden er det avsatt 91 mill. kr til formålet. Det tas sikte på at en vil være i gang med tiltak ved samtlige skoler i 2009 og at tiltak ferdigstilles i Utfordringer Det er de mest omfattende prosjektene som nå står igjen. 2.3 Styrke lærerens rolle Bergen kommune har som mål å styrke lærerens rolle i bergensskolen. Dette gjøres blant annet gjennom å satse på kompetanseheving av lærere. Sammenlignet med de andre store byene har Bergen kommune nest høyest andel lærerårsverk med godkjent pedagogisk utdanning og det er stor aktivitet og deltakelse i kompetanseutvikling blant lærerne i bergensskolen. Skolene prioriterer i stor grad i tråd med kommunale føringer når det gjelder tiltak for kompetanseutvikling. Det er et mål at kompetanseutviklingen i økende grad skal rettes fra etterutdanning (ofte kortere kurs) til videreutdanning (som gir studiepoeng). Dette er i tråd med undersøkelser som viser at videreutdanning som gir formell kompetanse, i større grad fører til endringer i undervisningen enn kortere etterutdanning. For 2008/2009 ser vi denne utviklingen for Bergen, i tråd med vedtaket i Plan for kvalitetsutvikling, b-sak 23-07, om at alle lærerne bør ha faglig kompetanse i de fagene som de underviser i som tilsvarer minst 15 studiepoeng. Bergen kommune har nylig tatt i bruk et elektronisk kompetansekartleggingsverktøy som er et viktig verktøy for å registrere og oppdatere personalets kompetanse i skoler, og høsten 2008 ble det gjort en omfattende registrering av bergenslærernes kompetanse. Dette verktøyet vil brukes for å fremskaffe oversikt over kompetansesituasjonen på den enkelte enhet og skal brukes til å fordele kommunale midler til videreutdanning mellom enhetene. Videre er skolene gjennom handlingsplanen utfordret til å ha fokus på å styrke lærerens rolle. I handlingsplanen formulerer og konkretiserer hver skole hva som må være på plass for å nå dette målet og hvordan de arbeider på sin skole med denne utfordringen. Oppvekstrådgiverne i bydelene følger tett opp hvordan skolene arbeider med målsettingene i handlingsplanene. Dette er beskrevet nærmere i kvalitetsmeldingen. Utfordringer Sammenlignet med de andre storbyene har bergenslærerne høy kompetanse. Allikevel - sett i lys av endringen i kompetanseforskriften og varslede endringer om å ytterligere skjerpe kompetansekravene for studiepoeng knyttet til undervisning i basisfagene i barne- og ungdomsskolen. - er det en kontinuerlig utfordring å øke den formelle kompetansen til lærerne. Særlig er det en utfordring og øke lærernes realfagskompetanse. På småskoletrinnet har 59 % av matematikklærerne mindre enn 30 studiepoeng i matematikk, på mellom trinnet har 56 % av matematikklærerne mindre enn 30 studiepoeng. På ungdomstrinnet har 68 % av matematikklærerne mindre enn 60 studiepoeng i matematikk. 5

6 2.4 Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte I bergensskolen er det et mål å øke motivasjonen, trivsel og læringsutbytte, med særlig fokus på gutter. Skolen kan gi viktige bidrag til å redusere prestasjonsgapet mellom ulike grupper av elever, om det gjelder kjønn, etnisitet eller klasse, men her finnes det ikke enkle løsninger og nyere forskning peker på at tiltak rettet mot bare en gruppe kanskje ikke er veien å gå, men at det her kreves et langsiktig arbeid rettet mot å øke læringsmulighetene til alle elevene i skolen. Gjennom handlingsplanen er alle skolene utfordret til å sette fokus på dette, og til å formulere og konkretisere hvordan de vil jobbe med dette. I tillegg har byrådet fokus på andre strategier for å nå denne målsettingen, som entreprenørskap, leksesentre på ungdomstrinnet og flere miljøarbeidere inn i skolen. Bystyret har nylig vedtatt saken strategier for grunnskoleelevers kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Saken skisserer blant annet status for samarbeidsavtalen mellom Bergen kommune og foreningen Ungt Entreprenørskap Hordaland. Forpliktende partnerskapsavtaler mellom enkelte skoler og bedrifter har ført til et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Elevene som har vært en del av dette har fått mulighet til å delta i andre arenaer for opplæring, og lært mer om et eventuelt senere yrkesliv. Entreprenørskapsprogrammer som vektlegger elevmedvirkning, blant annet elevbedrift, kan gi i en mer motiverende læringssituasjon. Når det gjelder leksesentre fikk 25 skoler med ungdomstrinn i gjennomsnitt kr ,- for å holde leksesenteret / mediateket åpent om ettermiddagen i Hitttil har 22 skoler med ungdomstrinn har søkt midler for å holde leksesenteret / mediateket i skoleåret 2009 / Miljø-/sosialarbeiderfunksjonene på ungdomsskolene har ulike betegnelser, og ulike stillingsinnhold ut fra lokale behov. Stillingene er som oftest et lavterskeltilbud for elever, foreldre/foresatte og lærere som trenger rådgivning ifht. skolenes psyko-sosiale miljø. De siste årene er det etablert funksjon som miljø- og/eller sosialarbeidere på flere ungdomsskoler. Bystyret bevilget før jul til miljøarbeidere i skolen. Disse midlene ble fordelt på Gimle, Ortun og Slåtthaug. Utfordringer Elevundersøkelsen viser som tidligere at det er forskjeller når det gjelder gutter og jenters motivasjon og trivsel, jentene er gjennomgående mer motiverte og trives bedre på skolen. Resultatene i skoleprestasjoner viser også som tidligere at det er ulikheter mellom gutters- og jenters skoleprestasjoner. Jentene oppnår bedre resultater enn guttene i alle standpunktkarakterer utenom i kroppsøving. 2.5 Minske uroen i skolen I "Kunnskapsløft for bergensskolen", b-sak 97/08, ble uro fremhevet som et av fem viktige utfordringer for bergensskolen og bystyret vedtok en målsetting om å minske uroen i bergensskolen i perioden Det å redusere uroen i skolen er en målsetting der en vil kunne se begrensede effekter av kortsiktige tiltak, og særlig de som er innført uten å være en integrert del av skolens læringsarbeid. Som en start på dette arbeidet har byrådet i første omgang satt fokus på dette i handlingsplanen gjennom å utfordre alle skolene til å ha et program for å utvikle lærerens kompetanse i klasseledelse. Viktige mål med å utvikle kompetanse i klasseledelse er å skape produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene og å skape positive holdninger til skole og læring. 6

7 Samtidig er det mange av skolene som arbeider med og deltar i programmer som skal forebygge negativ atferd og utvikle samspills- og sosial kompetanse hos elever Utfordringer Kvalitetsmeldingen viser som i fjor at det er for mange som synes det er for mye uro i skolen, og for mange som blir forstyrret i arbeidsøktene. Det er forskjeller mellom trinn på hvor mye uro elevene opplever, flere på 10.trinn enn på 7.trinn synes at læreren ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen, flere som oppgir at de forstyrrer andre elever og flere som oppgir å bli forstyrret av andre elever. Det er også store forskjeller mellom skoler. 3 Tre viktige premisser i arbeidet med kvalitetsutvikling Arbeidet som har vært gjort med kvalitetsutvikling og vurdering i BBS det siste året har stadfestet betydningen av tre ulike dimensjoner ved lokalt kvalitetsutviklingsarbeid som byrådet ønsker å videreføre: Tellinger og fortellinger Gjennom fagoppfølgingen av hver enkelt skole har byrådsavdeling for barnehage og skole utvidet kunnskaps- og datagrunnlaget om den enkelte skole til også å omfatte andre data enn kvantitative data. Møtene mellom skolene og byrådsavdelingen bringer i større grad enn tidligere kvalitative data og analyser inn i kvalitetsutviklingsarbeidet. Med dette har byrådsavdelingen stadfestet at lokalt kvalitetsutviklingsarbeid må bygge på et bredere sett indikatorer enn det de nasjonale prøvene og skoleporten representerer - slik utvides systemet for kvalitetsutvikling til å inkludere både tellinger og fortellinger Lærende organisasjon Arbeidet med kvalitetsutvikling utvikles best gjennom et partnerskap mellom skole, administrasjon og politikk. Med en større fokus på fagoppfølging som ikke bare omfatter resultatene i skolen - men også prosessene som leder til resultatene og der samhandling mellom personer/nivåer for å finne de rette løsninger står sentralt - er det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling utviklet til i større grad til å representere en gjensidig læringssløyfe mellom skole, administrasjon og politikk. Dette er i tråd med målsettingen om å være en lærende organisasjoner, der det å skape samhandlingsrom rundt kvalitetsutvikling og vurderingsprosesser og er vesentlig. Støtte og oppfølging etter behov Både resultater på prosess og læringsutbytte, og fagoppfølgingen av enkeltskoler, bekrefter at det på mange områder er store ulikheter mellom skolene. Med den store mengden data som nå er tilgjengelig på skolenivå, der kompetansekartleggingen er det siste tilskuddet, og ikke minst gjennom den kvalitative kunnskap og innsikt fagoppfølgingen gir om den enkelte skole, er Bergen kommune nå i stand til å i større grad tilby skolene støtte, veiledning og kompetanseutvikling i tråd med den enkelte skoles behov. I tråd med dette vil en andel av timetildelingen rettet mot forsterket opplæring i norsk og matematikk for elever på 1.-4.trinn fra høsten 2009 (omtalt i St. meld. 31) bli fordelt med utgangspunkt i områder med levekårsutfordringer. 4 Fokus på to hovedområder Selv om bergensskolen kan vise til gode resultater på mange områder viser årets kvalitetsmelding at skolen samtidig står ovenfor utfordringer. I den politiske saken som fulgte 7

8 kvalitetsmeldingen i fjor ble det formulert målsettinger og strategier for i forhold til fem hovedutfordringer. Fire av disse utfordringene - læringsutbytte, uro, gutters motivasjon og trivsel og lærerens rolle - vil fortsatt være byrådets hovedutfordringer. Begrunnelsen for å fokusere på disse utfordringene ble gjort i saken som fulgte kvalitetsmeldingen i fjor, og det er derfor ikke behov for å begrunne disse på ny. Når det gjelder den femte målsettingen, om at alle skoler skal ha godkjent inneklima, er intensjonene at tiltak vil være satt i gang i 2009 og ferdigstilt i Når det gjelder de fire utfordringene - læringsutbytte i basisfag, uro, gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte og lærerens rolle - er dette komplekse utfordringer der strategiene for å møte disse er delvis overlappende og henger sammen. Byrådet ønsker i kommende år å spesielt ha fokus på to områder som til sammen vil møte disse fire utfordringene: utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer styrke læreren som leder 4.1 Utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer Byrådet vil fremheve betydningen av systematisk vurdering som grunnlag for forbedring både på individ- og systemnivå og vil ha fokus på å styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer: - øke/styrke kompetansen på elevvurdering - øke/styrke analyse- og vurderingskompetanse på skolenivå - øke/styrke skoleeiers analyse- og vurderingskompetanse Øke kompetansen om verdsettende elevvurdering Byrådet ønsker å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i bergensskolen. Vurderingskultur og vurderingspraksis har stor betydning for elevers læringsutbytte og det er lettere å motivere elever når de vet hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen Byrådet vil at bergensskolen i enda større grad skal preges av en vurderingskultur som har læring som mål der elevene skal kjenne målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen, få tilbakemeldinger om hva de kan gjøre for å bli bedre og delta i vurderingen av eget arbeid. Dette innebærer også å videreutvikle elevenes evne til medansvar for læreprosessen. Elevsamtalen kan være et av flere nyttige redskaper i vurderingsarbeidet. Mange skoler bruker elevsamtaler i dag, men på ulik måte. Byrådet vil at alle skoler skal bruke elevsamtalen som et redskap i vurderingsarbeidet. Byrådet vil øke kompetansen til lærerne i bergensskolen når det gjelder elevvurdering. 3 bergensskoler med i et nasjonalt prosjekt for å prøve ut modeller for kjennetegn på oppnådd kompetanse i fag. Byrådet ønsker å bruke resultatene fra dette prosjektet i det videre arbeidet. Vurdering er i dag satsingsområde i norsk grunnopplæring. Utdanningsdirektoratet har og gjennom en høring varslet en innføring av kvalitative halvårsvurderinger både på barne- og ungdomstrinnet. Dette skal være en vurdering som skal være en beskrivelse av elevens kompetanse og melding om videre faglig utvikling. På ungdomstrinnet kommer disse i tillegg til terminkarakterer. Høringen er nå til behandling. I tråd med dette er det viktig å bygge opp kompetanse. Byrådet vil arbeide med å øke kompetansen rundt verdsettende elevvurdering ved å sikre systemer for elevvurdering utvikle kriterier for elevkompetanse øke elevmedvirkning og motivasjon gjennom at elever i større grad deltar i vurdering av eget arbeid 8

9 4.1.2 Øke vurderings- og analysekompetanse på skolenivå En forutsetning for at skolene skal være lærende organisasjoner er at skolene kan ta i bruk kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet. Tilgjengelige resultater om læringsprosesser og læringsutbytte øker i omfang. Å anvende resultater fra brukerunderøkelser, elevundersøkelsen, nasjonale prøver og annen statistikk krever analyse og vurderingskompetanse på skolenivå slik at denne informasjonen kan integreres i skolenes eget utviklingsarbeid og læreprosesser. Den enkelte skole må derfor styrke sin vurderings- og analysekompetanse slik at de er i stand til systematisk å analysere og vurdere virksomhetens samlede kompetanse og elevenes læringsresultater opp mot de krav som læreplanen representerer. Byrådet vil legge til rette for å videreutvikle vurderings- og analysekompetansen på skolenivå for å videreutvikle bergensskolen som en lærende organisasjon som reflekterer over egen praksis og resultater. Dette vil bli gjort gjennom en videreutvikling av fagoppfølgingsarbeidet veiledning og støtte til skolene bruk av bergensprogrammet for skolevurdering å bruke kompetansen til skoler som er med i vurderingsprosjekter og som driver intern skolevurdering Videreutvikle og styrke skoleeiers vurderingskompetanse Fagoppfølgingen som er beskrevet i kvalitetsmeldingen er en del av Bergen kommunes helhetlige kvalitetsutviklingssystem. Fagoppfølgingen er et redskap både for å styrke læringsutbyttet, for å styrke utviklings- og læringsprosesser innad på skolene og til å bedre dialogen mellom skole og skoleeier. Samtidig er den et redskap for skolevurdering. I perioden jan. - mars 2009 gjennomførte fagavdelingen fagoppfølgingsmøter ved alle kommunale grunnskoler. Det er utarbeidet kvalitetsstandarder knyttet til de emnene oppfølgingen dreier seg om. Både fagavdelingen og den enkelte skole legger fram dokumentasjon av skolekvalitet i møtet, og det blir trukket en konklusjon som påpeker skolens sterke sider, og de områder skolen har til forbedring. I denne forbindelse gjennomgås skolens planer, skolens arbeidsprosesser og skolens resultater. En slik gjennomgang av skolekvalitet har karakter av vurdering, og standardene som er satt, representerer den ønskete kvalitetstilstanden som skolen vurderes opp mot. Fagoppfølgingen muliggjør at en i større grad er i stand til både å vurdere og å se behovene til den enkelt skole. Som et resultat av dette kan nå oppfølging og kompetanseheving i større grad spisses mot det den enkelte skole trenger. Kravet om elevmedvirkning og foresattes medvirkning i skolen representerer både en utfordring og en mulighet. Gjennom fagoppfølgingen er skolen i dialog med byrådsavdelingen om vurdering av læringsutbytte og påfølgende utviklingstiltak. Byrådet ønsker å styrke skoleeiers vurderingskompetanse gjennom å videreutvikle fagoppfølgingen slik at denne dialogen også omfatter foresatte og elever. Gjennom å bruke ståstedanalyse vil byrådet at fagoppfølgingen utvikles til også å kunne være en arena for elev- og foreldremedvirkning. Metoden egner seg godt til å ta opp utfordrende temaer, og i 2008 ble det gjort et pilotprosjekt i bruk av ståstedsanalyse. I 2009 ønsker byrådet å utvikle arbeidet med ståstedsanalyser videre, og ta i bruk metoden på alle skoler. Temaet for ståstedsanalysen i 2009 skal være mobbing og hvordan skolen sammen med foresatte kan bidra til å redusere mobbing. 9

10 Det vurderings- og kvalitetsarbeidet som skjer på den enkelte skole og i dialog med fagoppfølgingen skal være grunnlaget både for analyser internt på skolene, og for dialog mellom de ulike nivåene i kommunen. Det er en utfordring å sikre gjensidige læringssløyfer både mellom skole, administrasjon og politikk, slik at alle de tre nivåene utvikler seg i tråd med visjonen om å være en lærende organisasjon. I 2008 har det særlig vært fokus på analyseog vurderingsarbeid i dialogmøtene mellom administrasjon og skole. Byrådet ønsker fremover å også rette fokus mot det politiske nivået, og å skape handlingsrom for prosess og dialog rundt skolevurdering og -analyse slik at også det politiske nivået i større grad deltar i dialogen/prosessen. Offentliggjøring av resultater skaper debatt og engasjement rundt skolen. Byrådet vil at resultater gjøres lettere tilgjengelig. Byrådet vil videreutvikle skoleeiers system for kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering. Dette vil byrådet gjøre gjennom å : øke elevenes - og de foresattes medvirkning legge til rette for dialog mellom politisk nivå og resultatenhetene øke brukernes tilgjengelighet til resultater videreutvikle bruk av ståstedsanalyse 4.2 Styrke og utvikle læreren som leder I tillegg til å ha vurdering som fokusområde mener byrådet det er viktig å styrke og utvikle lærerens kompetanse for å øke læringsutbyttet, øke motivasjonen, redusere uroen og styrke lærerens rolle. Læreren har avgjørende betydning for elevenes læring i skolen, utover elevene selv og hjemmene deres er læreren den som har størst betydning for elevenes skoleprestasjoner. Det er fire kompetanser som alle lærere bør beherske: Fagkompetanse, dvs. solid innsikt i faget eller temaet man skal undervise i Didaktisk kompetanse, herunder kompetanse i å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere undervisning og læring Ledelseskompetanse, å kunne lede læring i en mangfoldig elevgruppe, holde ro og orden og etablere gode systemer og rutiner for elevenes arbeidsmiljø Relasjonskompetanse, i forhold til elever, foreldre, kolleger, ledelse og andre aktører i og rundt skolens virksomhet. (Læreren - rollen og utdanningen. St.meld.nr.11 ( ) Byrådet vil særlig ha fokus på to av disse: - ledelseskompetanse - fagkompetanse Fortsatt fokus på klasseledelse gjennom handlingsplanen Klasseledelse omfatter både læring, atferd og organisering. Thomas Nordahl beskriver klasseledelse som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Gjennom handlingsplanen vil byrådet fortsatt ha fokus på klasseledelse for å oppnå målsettingen om å styrke lærerens rolle. Handlingsplanene er en 10

11 integrert del av styringssystemet i Bergen kommune, der skolene fyller inn hvordan de konkret arbeider for å nå de strategiske målene som er satt for skolen. Læreren har innflytelse på det sosiale mønsteret i klassen, og en av de viktige sidene ved den sosiale strukturen i klassen er relasjonen mellom elevene God klasseledelse gir tillit til læreren, vil legge grunnlag for vennskap, positive normer og et positivt klassemiljø. Byrådet mener at god klasseledelse er viktig for å forebygge mobbing Øke kompetansen i klasseledelse Virkningen av klasseledelse er spesielt sterk når en ny klasse eller gruppe skal etablere seg, i denne situasjonen er en tydelig og omsorgsfull klasseledelse særlig viktig slik at gode rutiner, normer og relasjoner kan etableres. Byrådet vil igangsette kompetanseheving for alle 1., 5., og 8. trinnslærere i Bergen kommune i klasseledelse og samspill i Fokus på klasseledelse i fagoppfølgingen Gjennom handlingsplanen er klasseledelse tatt inn som et av områdene skolene skal arbeide med. Byrådet vil videre at klasseledelse tas inn som en del av fagoppfølgingen, slik at skolens arbeid med klasseledelse i enda større grad kan bli gjenstand for refleksjon, analyse og vurdering Øke lærernes fagkompetanse Høy faglig kompetanse bidrar til godt læringsutbytte. I kvalitetsmeldingen synliggjøres nødvendigheten av å øke lærernes kompetanse i basisfagene, og særlig realfag. Det er en utfordring at for få lærere som underviser i basisfag på barnetrinnet har faglig fordypning (30 studiepoeng) i fagene de underviser i, og at for få av de som underviser i basisfag på ungdomstrinnet har ett års fordypning (60 studiepoeng) i faget de underviser i. På grunn av endring i kompetanseforskriften og varslede skjerpelser i kompetansekrav knyttet til fag lærerne underviser i er det særlig viktig å styrke fagene som omfattes av denne endringen, dvs. norsk og matematikk på barnetrinnet og norsk matematikk og engelsk på ungdomstrinnet. I tillegg vil det være naturlig å prioritere lesing. I samsvar med den nasjonale strategien "Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere" vil engelsk være et område det vil være viktig å ha fokus på i tillegg til kommunens satsingsområder IKT, realfag og lesing. I tråd med dette vil engelsk bli tatt inn i systemet for balansert målstyring og i skolenes handlingsplaner. 5 For å realisere de strategiske målene iverksettes følgende tiltak i Utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer Pilotprosjekt på vurdering, Laksevåg Fokus på elevsamtaler Erfaringsutveksling gjennom å bruke kompetansen til skoler som er med i vurderingsprosjekter og som driver intern skolevurdering Ståstedsanalyse Bergensprøve i digital kompetanse, 5.trinn 5.2 Styrke læreren som leder Kompetanseheving for alle 1, 5, og 8 trinnslærere i Bergen kommune i klasseledelse og samspill Videreutdanning av lærere 11

Byrådssak 380/09. Dato: 07.oktober Byrådet. Fagoppfølgingen i bergensskolen skoleåret 2008/2009 SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 380/09. Dato: 07.oktober Byrådet. Fagoppfølgingen i bergensskolen skoleåret 2008/2009 SARK Hva saken gjelder: Dato: 07.oktober 2009 Byrådssak 380/09 Byrådet Fagoppfølgingen i bergensskolen skoleåret 2008/2009 LIGA SARK-20-200905357-94 Hva saken gjelder: Saken beskriver innholdet i - og resultatene av - fagoppfølgingen

Detaljer

Byrådets målsetting:

Byrådets målsetting: Byrådets målsetting: gi kvalifisert kunnskap om innsats, praksis og resultater. stimulere til vurdering og analyse. gi grunnlag for dialog om mål, resultater og tiltak. legge til rette for erfaringsutveksling.

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Innlegg på skoleledersamling, Solstrand 13.04.2012 v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 Årlig tilstandsrapport for bergensskolen

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Byrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK

Byrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK Byrådssak 185/15 Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen LIGA ESARK-20-201419666-7 Hva saken gjelder: Byrådet har i sin politiske plattform fra 2011 uttrykt at det vil «innføre skriftlig vurdering

Detaljer

Formålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring.

Formålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 24/2015 Dato: 21. oktober 2015 Saksnr.: 201500011-24 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-20 Til skoler med mellomtrinn Skriftlig

Detaljer

Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet.

Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet. Dato: 29. juni 2010 Byrådssak 1279/10 Byrådet Kompetanse for utvikling - tiltaksplan for 2010/2011 LAAA SARK-2237-200900363-105 Hva saken gjelder: Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Handlingsplan for Varden skole

Handlingsplan for Varden skole Handlingsplan for Varden skole Visjon Kompetanse for alle i mulighetenes skole Handlingsplan for Varden skole 2010-2011 Rektor Magne Blom - 25.11 10 Styringsdokument Opplæringsloven Kunnskapsløft for bergensskolen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200803503-62 Saksbehandler: JATA Emnekode: SARK-20 Til: Fra: Alle kommunale grunnskoler i Bergen Fagavdeling barnehage og skole Dato:

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen (LK06) og den nasjonale planen «Realfag for framtida», gir føringer for hvordan skoler skal arbeide med realfag. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Byrådssak 43/12. Dato: 15. februar Byrådet. Plan for kvalitetsutvikling: SAMMEN FOR KVALITET. Kvalitetsmelding LIGA SARK

Byrådssak 43/12. Dato: 15. februar Byrådet. Plan for kvalitetsutvikling: SAMMEN FOR KVALITET. Kvalitetsmelding LIGA SARK Dato: 15. februar 2012 Byrådssak 43/12 Byrådet Plan for kvalitetsutvikling: SAMMEN FOR KVALITET. Kvalitetsmelding 2011. LIGA SARK-20-200803503-53 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram en kvalitetsmelding

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Skolebasert vurdering i Lierneskolen 2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune

Detaljer

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 2 Utdanningssektorens arbeidsområder side 3 Sektorovergripende mål side 4 Utdanningssektorens viktigste mål 2018 side 6 Åsenhagen

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

Avklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene

Avklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201419666-10 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-20 Til: Fra: Strategi og utredning Fagavdeling barnehage og skole Dato: 12. mai 2015

Detaljer

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

FURUSET SKOLES PROFIL ( ) FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Morellbakken Strategisk Plan- Morellbakken - 2016 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HOLUMSKOGEN SKOLE 2017 siste utgave 26.04.2017 MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmål-kommune

Detaljer

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Høringsuttalelse om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallutvidelse for årstrinn

Høringsuttalelse om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallutvidelse for årstrinn Dato: 26. april 2010 Byrådssak 267/10 Byrådet Høringsuttalelse om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallutvidelse for 1.-7. årstrinn ASKI SARK-03-201001730-8 Hva saken gjelder:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Kvalitetsplan

Kvalitetsplan Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Byrådssak 165/15. Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen ESARK

Byrådssak 165/15. Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen ESARK Byrådssak 165/15 Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen LIGA ESARK-0183-201434236-10 Hva saken gjelder: Bystyrets kontor har 05.01.15 mottatt innbyggerforslaget «Krav til

Detaljer

Byrådssak 278/11. Dato: 01. september Byrådet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Bergen 2010 SARK

Byrådssak 278/11. Dato: 01. september Byrådet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Bergen 2010 SARK Dato: 01. september 2011 Byrådssak 278/11 Byrådet Tilstandsrapport for grunnskolen i Bergen 2010 LIGA SARK-20-200803503-41 Hva saken gjelder: I 2004 vedtok bystyret i Bergen at det skulle legges frem årlige

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Skolebilde skoleåret

Skolebilde skoleåret Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Sanne Elever 2011 121 2012 113 2013 109 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn

Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn TINN KOMMUNE Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn 2018-2022 Vedtatt i kommunestyret 21.06.2018 (sak 76/18 ) Arkivnr. 2017/5351 0 Innhold... 0 1 Felles pedagogisk plattform (visjon):... 3 1.1

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

Dialognotat kvalitetsmelding 2017, skole og barnehage.

Dialognotat kvalitetsmelding 2017, skole og barnehage. Dialognotat til kommunestyret for arbeid med kvalitetsmeldingen 2017 for skole og barnehage. Det er fastsatt kommunestyremøte 30. januar hvor kommunestyret i dialog med oppvekstsjef skal sette rammer for

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Utdanningssektoren - Volla skole

Utdanningssektoren - Volla skole Utdanningssektoren - Volla skole Virksomhetsplan 2019 1 Forord... 3 Programområder... 4 Sektorovergripende mål 1... 5 Sektorovergripende mål 2... 5 Sektorovergripende mål 3... 6 Sektorovergripende mål

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ekeberg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer