I det følgende skal vi se på en variabel av konseptet Skole møter skole (SMS).
|
|
- Thorbjørn Gjertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 2 INNLEDNING IMTEC tror på møter mellom mennesker. Vi tror også på møter mellom skoler, både fysiske møter og nettverkbaserte. Målet med slike møter kan være felles læring, inspirasjon, ideutveksling og kritiske tilbakemeldinger på praksis. For å få til gode møter må det lages egnede arenaer. Dette kan skapes lokalt (kommunale og interkommunale nettverk) der man dyrker nærhet, egenart og felles behov. Men det kan også være arenaer for internasjonale møter der man utnytter ulikheter og kontraster for å stimulere vekst og utvikling hos de som deltar. IMTEC har i dag flere nettverksprosjekter: FUN Forsøk og Utvikling i Nettverk Dette er nettverk av skoler som driver aktivt med utviklingsarbeid og som vil utfordre og bli utfordret av andre utviklingsorienterte skoler. Disse nettverkene har hovedsakelig vært regionale. MUN Matematikkutvikling i Nettverk Dette er et nettverk av skoler som arbeider spesielt med å forbedre praksis innen matematikkundervisningen. Vi har i dag et slikt prosjekt. Det er et samarbeid mellom de involverte skolene, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og IMTEC. Også dette prosjektet er regionalt. SMS - Skoler møter skoler Dette er et skolevurderingsnettverk der basis er skolebasert vurdering med et eksternt blikk. Her er nettverkene lokale (interkommunale), regionale og internasjonale. Vi har referanse til flere skandinaviske nettverk (Norge-Sverige og Norge-Danmark). I det siste tilfellet møtes danske og norske skoler for å være kritiske venner for hverandre. Vi har også slike møter mellom svenske og norske skoler. Vi planlegger dessuten møter mellom skandinaviske skoler og skoler på kontinentet. Rent prinsipielt kan nettverk være for både lærere, ledelse, elever og foreldre. Vi ønsker å utvikle nettverk der elevene utgjør basis. I dag er imidlertid de fleste prosjektene rettet inn mot de ansatte. Det kan være rene leder- og lærernettverk, men i hovedsak er det lærere som representerer skolen sin sammen med rektor. De lærerne som deltar kan sitte i plangrupper, utviklingsgrupper, i et pedagogisk utvalg eller tilsvarende. Det kan også være lærere som tilhører et team, et trinn eller et program (særlig aktuelt i videregående skole). I de fleste prosjektene er 3-6 lærere pr skole involvert, avhengig av skolestørrelse. Oppleggene er skolebaserte. Derfor involverer skolene andre i personalet når det er ønskelig. I det følgende skal vi se på en variabel av konseptet Skole møter skole (SMS). PROSJEKTETS IDE Hovedideen er at interne og eksterne vurderinger skal bygge på hverandre og samlet utgjøre en helhet, det vil si at den skolen som får besøk har gjort en intern vurdering som grunnlag for den eksterne vurderingen. I det dansk-norske opplegget formulerte vi at følgende verdier skulle gjelde for møtet mellom skolene: Vi lærer det vi gjør. Hvis vi gjerne vil utvikle vår skole gjennom en utfordrende og forpliktende dialog med en annen skole, må vi skape noen samarbeidsrelasjoner som vi faktisk finner utfordrende, forpliktende og inspirerende! FUN Skandinavias ide og metode er å sette danske og norske skoler sammen parvis og gi dem i oppgave å hjelpe hverandre til å vurdere sin egen og hverandres skolepraksis. Det vil være en utfordrende oppgave, hvor prosjektdeltakerne har gode muligheter for å inspirere hverandre til skoleutvikling. Prosjektet bygger på å sammenholde interne og eksterne vurderingsprosesser i en dynamisk sammenheng. Målet med de interne vurderingene er at de er kvalitative og involverende det vil si de tar utgangspunkt i de verdier, mål og den praksis skolen og skolens personale selv oppfatter som viktig.
3 3 systematiske og målrettede de skjer på bakgrunn av kvalifisert tilretteleggelse av vurderingsdesign, gjennomføring og bearbeiding. Målet med de eksterne vurderingene er at de er gjensidige ved at begge parter kjenner både den interne og eksterne rollen. I gjensidighet ligger også en innebygd sosial kontrakt om å arbeide konstruktivt og tillitsfullt i forhold til hverandre. kontekstuavhengige det vil si man kan komme ut over de nasjonale skolekulturer med de muligheter det gir for helt nye vinklinger for skole og skoleutvikling. kollegiale det vil si foretatt av kolleger. Det vil kunne gi vurderingen høy legitimitet og dermed et større forandringspotensiale enn andre vurderinger. systematiske og målrettede. Det overordnede målet er at skolene utvikler sin praksiskunnskap (forståelse for hva vi faktisk gjør og hvordan det virker), og gjennom det blir bedre i stand til å gjennomføre en sammenhengende skoleutvikling til beste for elevenes læring. SKOLEVURDERING Målet med prosjektet er altså at interne og eksterne vurderinger skal samspille. IMTEC definerer i det perspektivet skolevurdering (se figur 1) som en kombinasjon av Egenvurderinger, her forstått som vurderinger av eget arbeid fra lærere og ledere, herunder kollegiale tilbakemeldinger. Brukertilbakemeldinger, her forstått som tilbakemelding fra elever, foreldre og lokale samarbeidspartnere. Styringsdialog, her forstått som en dialog mellom skole og skoleeier om kvaliteten på skolenes arbeid. Denne kan basere seg på data fra tilnærmingene over, eller egne datainnsamlinger. Ekstern vurdering, her forstått som tilbakemeldinger gjort av personer eller institusjoner utenfor skolen. Det kan være en ekstern kollega, et fagmiljø eller lignende. Vårt SMS-konsept representerer en kombinasjon av disse tilnærmingene. I interne vurderinger kan både ansatte og brukere være involvert. Den eksterne vurderingen blir da et kritisk sideblikk på den interne vurderingen. Den eksterne vurdereren blir i denne sammenheng en kritisk venn for skolen. Noen opplever motsetninger mellom interne og eksterne tilnærminger i vurderingsarbeidet. IMTEC vil hevde at det snarere er tvert imot. Skolebaserte vurderinger trenger et eksternt korrektiv for å være troverdige. Og skal eksterne vurderinger være en hjelp til å utvikle og forbedre praksis, er det vår erfaring at de må relateres til en lokal kontekst. Dette programmet er skolebasert. Det betyr at ansvaret for prosessen ligger hos skolen. Det betyr også at det er den enkelte skoles behov for vurdering som ligger til grunn. Dermed bygger også den eksterne vurderingen på en skolebasert tilnærming. Det vil si at før den eksterne vurderingen finner sted må følgende arbeid gjøres internt: Klargjøre behov for vurdering Formulere hovedspørsmål Gjennomføre en datainnsamling Bearbeide, drøfte og tolke data Lage en rapport
4 4 Figur 1 SMS forutsetter at man som et supplement og korrektiv til dette ønsker eksterne vurderinger. Den eksterne tilnærmingen bygger direkte på den interne og blir en bestilling som den enkelte skole gjør for å få etterprøvd egne funn. IMTEC har utviklet en modell (se figur 2) for denne kombinasjonen av interne og eksterne vurderinger: Figur 2
5 5 ROLLEN SOM VURDERER Målet med den eksterne vurderingen er å gi støtte og fremme utvikling ved den enkelte skole, ikke å gjennomføre inspeksjon og kontroll. For å få til dette må den eksterne skolevurdereren være En samtalepartner for skolen, ikke en inspektør. Det betyr ikke at skolevurdereren ikke kan ta opp kontroversielle forhold eller ha et kritisk perspektiv. En gjest, det vil si en som skolen ønsker velkommen og som skal gjøre en vurdering på bestilling, og på grunnlag av en intern vurdering. Kyndig på skolens kontekst. En som aktivt setter seg inn i den lokale kontekst. Den eksterne skolevurdereren skal være en kritisk venn. Med det mener vi en som har evne til å balansere et kritisk perspektiv med det å gi støtte. Skolevurdereren skal ikke være en synser. Det skal ligge en klar bestilling på tydelige problemstillinger som grunnlag for arbeidet. Den tilbakemelding som blir gitt skal derfor være på grunnlag av data (intervju og observasjoner), ikke et uttrykk for personlige meninger om hva som er en god skole eller god undervisning. Det er viktig at skolevurdereren kjenner læreplanen og kan det skoleslaget han eller hun skal gjøre sine vurderinger i. Vi tror legitimiteten til vurdereren vil avhenge av dette. De som velges til å være vurderere må være godt kvalifiserte lærere med en egen praksis mest mulig i pakt med behov hos bestilleren. Hva skal skolen tilby den som kommer? Den eksterne vurdereren må oppleve Et medlemskap i skolevurderingsprosessen ved skolen. En skoleledelse som har tid til vurdereren Et personale som ønsker at det kommer en ekstern vurderer. En praktisk tilrettelegging og gode arbeidsvilkår. ET PROGRAMFORSLAG Det følgende er et forslag til et svensk-norsk grunnskoleprosjekt med oppstart i løpet av våren Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen IMTEC (faglig ansvarlig) og Myndigheten för skolutveckling i Karlstad. I gjennomføringen vil medarbeidere fra begge organisasjoner delta. Vi tenker oss et felles prosjekt med 5-10 svenske og 5-10 norske skoler. Forutsetningene er at alle de norske skolene arbeider aktivt med tilpasset opplæring (TPO) og at alle de svenske arbeider aktivt med individuelle utviklingsplaner (IUP). Dette for at vurderingsarbeidet skal ha et felles fokus med mål om å utvikle og forbedre den enkelte skoles praksisforståelse (hva skolen faktisk gjør, og hvordan det virker) i forhold til arbeidet med å individualisere læringsarbeidet. bruke skolebasert vurdering og dialogen med en partnerskole til å utvikle praksisforståelsen. Målet er gjennom skolebasert vurdering og arbeidet som kritiske venner å muliggjøre en skoleutvikling til beste for elevens læring. Elementene i prosjektet er: 0. Skolebaserte vurderinger, det vil si skolenes vurderinger av eget arbeid 1. Skolemøter, det vil si at to og to skoler arbeider sammen i par, og er gjensidig kritiske venner for hverandre. 2. Nasjonale nettverk, det vil si at de svenske og de norske skolene utgjør hver sine nettverk for felles læring, veiledning og opplæring. 3. Felles samlinger, det vil si at alle skolene danner et felles prosjekt for opplæring, evalueringer og rolle-/oppgavefordeling.
6 6 Prosess 1. termin - våren 2008 Dette er møter for avtaler, avklaring av prosessen, opplæring og erfaringslæring. 2. termin - høsten 2008 Nå gjør alle skolene en intern vurdering. De norske skolene gjør på basis av sin vurdering en bestilling til de svenske som kommer til de norske skolene som kritiske venner. 3. termin - våren 2009 Nå gjør de svenske skolene sin bestilling med de norske skolene som kritiske venner. Opplæring Skal eksterne, kollegiale vurderinger lykkes må det bygge på at den som vurderer har god kompetanse. Det vil si at de som gjennomfører vurderingene er dyktige lærere som etter en periode med opplæring og veiledning kan gjøre kvalifiserte vurderinger av læringsarbeidet. Inn i programmet ligger derfor en kvalifisering. Denne opplæringen bør bygge på følgende intensjoner: Formidle relevant teori Demonstrere konkrete opplegg Støtte etablering av praksis i egen skole Gi veiledning til deltakerne underveis på de opplegg som utvikles Evaluere underveis og bruke dette eksemplarisk til erfaringsdeling og læring IMTEC foreslår et opplegg med følgende komponenter: Kurssamlinger for teoriformidling, praktisk trening og planlegging Nettverk for erfaringsdeling, tilbakemelding og veiledning Praksis i egen skole for intern vurdering og i annen skole for å være kritisk venn Evaluering for å vurdere styrke og svakhet i opplegget og gjennomføring i de enkelte skolene Omfang For å realisere denne intensjonen, ser vi for oss følgende volum: 1. Felles samlinger For at vi skal ha mulighet til å formidle teori og å trene på konkrete opplegg legger vi opp til felles seminarer. Disse seminarene legges tidlig i prosessen for å kunne ta vare på en generell grunnopplæring i skolebasert vurdering. Opplæringen vil bli relatert til gjennomføringen på skolene. Det blir i alt 6 seminardager med opplæring. 2. Nettverk Vi vil legge opp til at skolene etablerer to nasjonale nettverk og at disse møtes 4 ganger for felles læring, erfaringsdeling og veiledning. Disse møtene ledes av IMTEC og avtales underveis. Det er særlig i forhold til konkret hjelp med å gjennomføre vurdering og erfaringsdeling rundt læringsarbeidet at det er behov for nettverksmøter. Veiledningen blir gitt av IMTEC og av de andre deltakerne som er kritiske venner for hverandre. Det blir 4 slike møter. 3. Skolemøter Dette er en hovedsak i prosjektet, og der den eksterne vurderingen foregår. Skolene må regne (inkludert reise) fire arbeidsdager på et besøk. 1. møte: I Norge (2. termin) 2. møte: I Sverige (3. termin)
7 7 IMTEC er til stede på møtene for å veilede de eksterne vurdererne. 4. Veiledning på skolene Vi regner med at skolene vil ønske veiledning direkte mot egne prosjekter. Dette vil være mulig å avtale, men da som separate avtaler mellom IMTEC og den enkelte skole. Inn i opplegget ligger muligheten for å få skriftlig tilbakemelding på opplegg. ØKONOMI IMTEC regner en avgift pr. skole som dekning for vårt arbeid (seminarer, nettverksmøter og tilstedeværelse på skolemøtene) og for alle våre utgifter. For skolene kommer utgifter til reise og overnatting i tillegg til avgiften. Alle fellesmøter legges opp uten overnatting. De svensk-norske møtene legges til Karlstad og/eller Lillestrøm. Vi regner avgiften til NOK ,- pr. skole (NOK pr termin). Avgiften fordeles på to regnskapsår. Utgifter til reise og opphold kommer i tillegg til deltakeravgiften. AVSLUTNING Interesserte kan ta kontakt med IMTEC gjennom kontorleder Anne Mortensen. IMTEC Sognsveien 4 N 0451 Oslo Norge Tel Fax imtec@imtec.org Web:
Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerVLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012
VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det
DetaljerHVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?
Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide
DetaljerDialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet
Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
DetaljerMetodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.
Kom i gang med ekstern vurdering Det er opp til hver enkelt region hvordan arbeidet med ekstern skolevurdering skal organiseres. Her er noen råd og punkter det er verdt å huske på underveis, og et eksempel
DetaljerNettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?
Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Eller Mitt liv som nettverksleder Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerLokalt utviklingsarbeid og læreplan
Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
DetaljerLærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerFylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Torpa barne- og ungdomsskole i uke 20/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Øystein Holmaas og Brit-Synnøve Torvik I. Forord Kunnskapsløftet
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerVeileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune
Veileder for skolevurdering Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Forord Veilederen beskriver system for ekstern skolevurdering utviklet av kommunene Haugesund og Tysvær. Den gir rammen for hvordan
Detaljer4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerKollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1
Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen
DetaljerVidereføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017
Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
Detaljer3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013
3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette
DetaljerOm grunnleggende ferdigheter
Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerKommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport
Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerHamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig
Hamar Åpen Modig På Hel Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus Hvem er vi? - 360 elever 120 elever på hvert trinn to team à 60 elever
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerBAKGRUNN. Lærende organisasjoner
2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerRevidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerStavangers system for kvalitetsvurdering og utvikling av våre grunnskoler. Bruk av resultater og dialog
Stavangers system for kvalitetsvurdering og utvikling av våre grunnskoler Bruk av resultater og dialog Vi er opptatt av å skape «Levangerskolen» Vi har fokus på skoleutvikling pedagogisk utviklingsarbeid
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerDekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Dekom Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S «Skal vi snakke om det?» s2 Hva er? Hva er Dekom? - Tilførsel av kompetanse og ressurser til å gjennomføre
Detaljer«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse
«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet
DetaljerKvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerTilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015
Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerTellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf sloven 13-10 og F. 2-1 6. mai 2015 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerInvitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2
Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerForfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon
Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 29.08.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Erikstad skole i uke 17 2018 Skoleutvikling I. Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Selbu ungdomsskole i uke 38/2015 Vurderingstema: Vurdering for læring underveisvurdering
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
Detaljerregning Fagplan for som grunnleggende ferdighet
regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen (LK06) og den nasjonale planen «Realfag for framtida», gir føringer for hvordan skoler skal arbeide med realfag. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling
DetaljerHelgelandsprosjektene
MUN Matematikk-Utvikling gjennom Nettverk Et samarbeid mellom IMTEC og NSMO Helgelandsprosjektene Etterutdanningsprosjekt i regi av NSMO Svein H. Torkildsen, NSMO MUN 10 skoler 5 fylker Hedmark Skarnes
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerMål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.
Mål for konferansen Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner. Program for dagen Kl. 10.00-10.20 Kl. 10.20-11.10 Kl. 11.10-11.30
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerFagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200803503-62 Saksbehandler: JATA Emnekode: SARK-20 Til: Fra: Alle kommunale grunnskoler i Bergen Fagavdeling barnehage og skole Dato:
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal
DetaljerTIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere
TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå
DetaljerVeiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet
Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet Storteam 8. og 9. april 2015 Læringsmiljøsenteret, Hanne Jahnsen Oppdraget Veiledningsgruppene skal arbeide systemrettet mot utvalgte kommuner og skoleeiere.
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerLOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning
LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerVurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerEvalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre
Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering ordningen med - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre ekstern skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
Detaljer@ Utdanningsdirektoratet
@ Utdanningsdirektoratet V~r saksbehandler: Ida large og Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: ila @udir, tsa@udir.no vår dato: 21.12.2010 Deres dato: vår refe ranse: 2010/4387 Deres referanse:
DetaljerÅ studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning
Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR
DetaljerMål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.
Mål for konferansen Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner. Program for dagen Kl. 10.00-10.20 Velkommen og kort status på
DetaljerVurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler
Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
Detaljer