Spesialistutdanning i USA?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spesialistutdanning i USA?"

Transkript

1 AKTUELT DEBATT ADVARSEL: Spesialistutdanning i USA? - Gammeldagse norske regler kan gjøre det umulig å komme hjem! Dr. Med. Geir Ivar Elgjo Virginia, USA Etter gjennomgått spesialistutdanning i USA finner jeg det plutselig nødvendig å advare norske medisinerstudenter mot konsekvensene av å ta spesialistutdanningen i Statene. Det er trist å måtte komme med en slik advarsel. Og det er ikke på grunn av selve utdanningen, for den er godt strukturert, faglig sterk, og gir like god eller bedre kompetanse enn den norske. Men ved forsøk på å komme hjem møtes jeg - norsk statsborger med norsk medisinsk embetseksamen (1987), norsk turnustjeneste (1989), norsk doktorgrad (1999), 7 års fartstid i norsk helsevesen ( ), men spesialitet (2002) og grenspesialitet (2003) fra USA - av et regelverk som tilsidesetter mine kvalifikasjoner og avkrever meg å ta store deler av utdanningen på ny: Komiteen finner således at du mangler 24 måneders tjeneste i godkjent utdanningsstilling ved godkjent utdanningsinstitusjon i anestesiologi i Norge, samt gjennomført og bestått de obligatoriske kursene som inngår i kurspakken i anestesiologi. I tillegg må du dokumentere gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. (brev fra spesialitetskomiteen i anestesiologi, ) Min spesialitet er anestesiologi, men min historie ikke unik. Alle spesialitetene er underlagt det samme regelverket: I 1971 returnerte nåværende avdelingsoverlege Harald Breivik ved Rikshospitalets anestesiavdeling fra Pittsburg universitetet etter endt spesialistutdanning og ble møtt med samme beskjed: To års obligatorisk tjeneste hjemme i Norge i tillegg til utdanningen fra Statene. Breivik bet i gresset og tok de to årene. I 1996 ble Frank Bakke (anestesiologi) møtt med lignende beskjed og anket, fikk avslag, ble lei det norske byråkratiet og praktiserer nå i delstaten Washington. Geir Frivold (kardiologi, California), prøvde en gang å komme hjem, møtte veggen, og gav blaffen. Kari Enge (psykiatri, California) har siden 2000 forsøkt få godkjent medisinerutdanningen fra Statene slik at hun kunne praktisere som psykiater i Norge om sommeren - så langt uten resultat. Ole Raustøl (pediatrisk ortopedisk kirurgi, Virginia) blir ferdig sommeren 2007 og har foreløpig fått beskjed om at han må ha to års generell kirurgi før han blir godkjent som kirurg i Norge på tross av at hans grenspesialitet barneortopedisk kirurgi vil bli godkjent uten videre! Vi skulle så gjerne komme hjem og ta DR. MED. GEIR IVAR ELGJO ARBEIDER FOR AT SPESIALISERING TATT I USA SKAL BLI GODKJENT I NORGE. i et tak, men regelverket, og spesielt praktiseringen av det, setter opp urimelige hindre. Sterke kontraster Behandlingen av norske leger med spesialiteten fra ikke-eu land står i sterk kontrast til mottagelsen av utenlandske leger fra de øvrige Nordiske land, Sveits og EU: På grunn av en multilateral konvensjon mellom EU-land får spesialister fra medlemslandene sin spesialitet godkjent i Norge uten restriksjoner eller krav om ytterligere kvalifikasjoner. Dette gjelder også de leger fra EU-land som har sin spesialistutdanning i USA. Denne spesialistimporten er imidlertid usynlig for spesialitetskomiteene, som bare får se søknadene fra ikke-eu land. En ytterligere kontrast vises ved at i motsetning til Norge godtar mange Europeiske land konvertering av amerikansk spesialistlisens uten tilleggskrav. Til sist godkjenner USA norsk spesialitetslisens, og bare siden 2003 har over et dusin norske spesialister arbeidet klinisk i USA på bakgrunn av sin norske spesialitet. Dette er ikke nytt, men flere i embetsverket og i lægeforeningen tror fremdeles at USA ikke godkjenner norske spesialister. Et nyhetsoppslag i Dagsrevyen FOTO: MELISSA WEATHERLY Æsculap

2 AKTUELT (intervju med daværende helseminister Dagfinn Høybråten) satte det hele på spissen ettersom det nå ikke bare er mulig, men også ønskelig å få inn norske spesialister i USA. Dermed er grunnlaget for gjensidig godkjenning allerede lagt fra USA sin side. Hvorfor er det blitt så galt? Regelverket som styrer spesialistgodkjenning forvaltes av Lægeforeningen. Paragraf 7 i Generelle bestemmelser for spesialistutdanning omhandler Utdanning i utlandet. Denne paragrafen er gjennom tidene snekret sammen av enkeltvedtekter som har etterlatt den uklar og selvmotsigende. Første versjon ble forfattet i 1965 (?) og er nærmest av historisk interesse. Det har foregått store faglige og politiske endringer siden den tid, men uten at paragrafen har gjennomgått noen helhetlig revurdering. En ting er at 7 er tvetydig, den gir likevel rom for individuell vurdering. Men denne muligheten til dispensasjon fra stivbente tilleggskrav blir ikke benyttet. Om det er mangel på kjennskap til utdanningen i det landet det søkes om spesialitet fra, redsel for å tøye regelverket innenfor grensene, eller uvilje i spesialitetskomiteene, vites ikke. Sannsynligvis er det litt av alt. Jeg mener det er uklokt å håndheve reglene restriktivt både fordi det ikke kan forsvares på faglig grunnlag, fordi det går på tvers av behovet for spesialister i Norge, og fordi det neppe er juridisk holdbart. Faglig For å få spesialistlisens i USA må man bestå en omfattende skriftlig og muntlig eksamen som vi ikke har tilsvarende til i Norge. Til gjengjeld ender man opp med en bunnsolid utdanning som står under strenge akkrediteringsregler (Accreditation Council of General Medical Education, og American Board of Medical Specialties) og som blir godtatt av de fleste Europeiske land som grunnlag for konvertering uten tilleggsutdanning. Spesialistbehovet i Norge Mediene opplyser at spesialister behøves i Norge. Behovet dekkes i økende grad av spesialister fra andre land: Våren 2004 var jeg tilbake i Norge og arbeidet i overlegevikariat ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø. Anestesilegemangelen er der så prekær at de til enhver tid har 3-5 danske, svenske eller russiske vikarer i arbeid. Hver vikar arbeider 1-2 uker av gangen men er for øvrig uten fast tilknytning til avdelingen. Stadige kortvarige opphold av utenlandske vikarer svekker kontinuiteten i avdelingsdriften og skaper språkproblemer overfor pasientene. Vikarene tjener dessuten mye mer enn avelingens fast ansatte leger, noe som også virker splittende på miljøet. Juridisk Et viktig moment i rettsikkerheten til søkere om spesialistgodkjenning er Lisboakonvensjonen som forplikter partene til å godkjenne hverandres... kvalifikasjoner fra høyere medisinske utdanning, med mindre det kan påvises vesentlige eller betydelige forskjeller. Konvensjonen er ratifisert av 40 stater, deriblant Norge og USA. Vi ser dessverre ikke at konvensjonen etterleves av norske myndigheter. Konsekvensen av dagens regler: Strafferunder Signaleffekten av alt dette er ganske lammende, spesielt overfor medisinerstudenter som ønsker å ta spesialiteten i USA. Etter at jeg i 2001 skrev et lite reisebrev i tidsskriftet for legeforeningen ble jeg kontaktet av 8 norske medisinerstudenter som ønsket å spesialisere seg i utlandet, og ba meg om råd. To av dem (Helene og Tormod S. Westvik) er nå under spesialistutdanning i henholdvis medisin/pediatri og plastisk kirurgi ved Yale, New Haven, Connecticut, men med små utsikter om å komme hjem: Vi hadde vel håpet at tidene hadde forandret seg litt, men den gang ei. Helt enig i at dette er tull, og tviler vel litt på om vi kommer til å dra tilbake dersom vi må ta strafferunder på et nivå som sannsynligvis vil være lite stimulerende etter alle årene med erfaring (og timer) her bortefra. (Tormod). Når det gjelder selve utdanningen kan jeg varmt anbefale amerikansk spesialistudanning, men når det gjelder å komme hjem blir jeg stillet i forlegenhet over hvor vanskelig det er! Er det da så umulig å flytte hjem? Flytting med familie over Atlanteren til utdanningsstilling i Norge innebærer en fortsettelse av en midlertidig tilværelse. Etter å ha gjort den innsats det innebærer å utdanne oss utenlands ønsker vi å nytte kompetansen til å ta et skritt fremover. Å flytte hjem til Norge med dagens regler innebærer i realiteten et steg bakover, både sosialt, økonomisk og karrieremessig. Motivasjonen for å flytte hjem svekkes med dagens regler. Rent praktisk er det kostbart å flytte hjem til Norge. Leger under spesialistutdanning i USA tjener relativt lite (årslønn er USD ). Når utdanningen i tillegg er finansiert av den som reiser ut (inkludert selve reisen, helseforsikring, studiemateriale, kurser og utstyr, eksamener og lisenser), og det f.eks. ikke lenger tillates avgiftsfri import av egen bruktbil til Norge, vil hjemflytting være forbundet med å måtte oppta lån. Reelle forskjeller I enkelte spesialiteter, slik som min (anestesiologi), finnes reelle forskjeller i utdanning og arbeidsområde mellom USA og Norge. En synkronisering av kunnskaper synes derfor fornuftig. Men denne burde kunne skje innen rammene av en konstituering, for eksempel ved en betinget lisens. 10 Æsculap 5.05

3 Hovedprinsippet er at utdanningene er jevnbyrdige. Godkjenning av spesialitetslisens erhvervet i utlandet ville gi mulighet til å søke fast stilling allerede mens man oppholder seg ute. En slik ordning ville i tillegg til den faglige erkjennelsen være et viktig redskap for å komme hjem. Selv en midlertidig godkjenning, for eksempel med krav om å fullføre nasjonale særkurs innen en viss tid, vil utgjøre en enorm forskjell ved å eliminere en ellers obligatorisk mellomtilværelse etter hjemkomst. brannfakkel som kan hjelpe å endre på regelverket og på en proteksjonistisk og urimelig praktisering av det. Men først og fremst, for Æsculap s leseres skyld: I dag er dette er en nødvendig advarsel. Referanser: Convention on the Recognition of Qualifications concerning Higher Education in the European Region (CETS no 165), G.I. Elgjo. Amerikanske Tilstander. Tidsskr. Nor Lægeforen nr. 6, 2001; 121: 7279 Arbeidsgruppe for utredning av mulighetene for forbedring av ordningene for godkjenning av utenlandsk utdanning som grunnlag for autorisasjon av helsepersonell og spesialistgodkjenning for leger (Forenklingsutvalget). Rapporten fås på forespørsel fra Helse- og omsorgsdepartementet (Marianne Sælen, Regelverk vs. virkelighet Jeg har skrevet om regelverk i det ovenstående. Jo mer jeg leter, dess flere regler finner jeg. Det er mange som vil bestemme, men få som vet hva amerikansk spesialitetsutdanning innebærer. Derfor blir behandlingen sjablonmessig, regelbundet - og urimelig. Denne urimeligheten ønsker jeg til livs, fordi den er så i utakt med de reglene som gjelder for kandidater fra EU-land, og fordi den rammer både søker og pasient. En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet (SHDir) utredet mulighetene for... godkjenning av utenlandsk utdanning som grunnlag for... spesialistgodkjenning for leger. Arbeidsgruppen Forenklingsutvalget s rapport ble imidlertid aldri sendt ut til høring etter at hverken SHDir eller Statens helsepersonellnemnd (HPN) fant grunn til forenklinger. Både rapporten, SHDir s og HPN s brev avslører imidlertid store feiloppfatninger om faktiske forhold. Jeg tror ikke det nytter å finne løsningen innen dagens regelverk. Aller viktigst er det likevel at de som steller med disse sakene er villige til å kvalifisere seg til å kunne vurdere søkere fra USA (og andre sammenlignbare land) ut fra våre reelle kunnskaper og ferdigheter. Til dette har de hjelp fra Norges medlemskap i International Association of Medical Regulatory Authorities (IAMRA), en annen godt bevart hemmelighet. Regelverket må anvendes på en måte som skaper harmoni i forhold til hvordan EU-kandidater behandles, i forhold til hvordan andre land behandler søkere med sin spesialitet fra USA, og pragmatisk i forhold til reelle kvalifikasjoner og reelle behov for spesialister i Norge. Hvor fastlåst situasjonen enn er i øyeblikket (les: de siste 40 år), håper jeg en artikkel i Æskulap kan bli den Æsculap

4 AKTUELT Argumenter for å godkjenne amerikansk spesialistutdanning i Norge: Jevngodhet: Hovedargumentet er at utdanningene har lik akademisk og klinisk kvalitet, med gjensidig overførbart 1. innhold. Jevnbyrdighet kan dokumenteres ved hjelp av skrevne retningslinjer for utdannelsen, loggførte prosedyrer og kurser, ved hjelp av uttalelser fra spesialister med utdannelse og arbeidserfaring fra begge land, og sammenligning av det generelle helsetilbud i de land det gjelder. Rettferdighet: Norge deltar i konvensjoner som innebærer godkjenning av spesialiteter fra EU-land, Sveits, og Norden. 2. Utenlandske leger fra disse land får derved sin spesialitet godkjent i Norge mens norske leger som har oppnådd spesialistkompetanse i USA kommer i andre rekke og må gjennomgå ytterligere utdanning i Norge. Overordnede regler om gjensidig godkjenning av høyere medisinsk utdanning finnes i Lisboakonvensjonen. Konvensjonen forplikter partene til å godkjenne hverandres... kvalifikasjoner fra høyere medisinske utdanning, med mindre det kan påvises vesentlige eller betydelige forskjeller. Konvensjonen er ratifisert av 40 stater, deriblant Norge og USA. Gjensidighet: Norsk spesialistlisens har i flere år blitt godkjent i USA. Bare siden 2003 har over et dusin norske spesialister fått arbeide med fulle rettigheter i amerikanske sykehus. Dermed er grunnlaget for gjensidig godkjenning 3. allerede lagt fra USA sin side. Gjeste-spesialister godkjennes på bakgrunn av invitasjon, generell godkjenning kan oppnås etter noen år. Detaljene varierer fra delstat til delstat. Poenget er at man ankommer USA fullt akkreditert og kan gå rett inn i stilling på spesialistnivå. Nasjonale interesser: Det amerikanske regelverket på dette området er en genistrek, fordi det tillater USA å trekke 4. veksler på fagfolk fra utlandet i en ordnet arbeidssituasjon, uten ventetid. Muligheten til forlengelse innebærer en brain drain for giverlandene. Det synes fornuftig om Norge på samme måte skulle kunne nyte godt av amerikanske spesialister, for ikke å si norske leger med amerikansk spesialistutdanning. Norge mangler spesialister: Håndteringen av regelverket avspeiler en unødvendig proteksjonisme. Den enkelte spesialitetskomite har vanskelig for å se utover regelverket, dels fordi hvert enkelt medlem sjelden støter på problemet 5. i løpet av sin valgperiode, dels fordi EU- og nordiske spesialister går utenom komiteene. Komiteene får derved et forrykket referansegrunnlag for sine vurderinger. Signaleffekt overfor medisinerstudenter: Det finnes hvert år omlag 10 medisinerstudenter som ønsker utføre hele eller 6. deler av spesialistutdanningen utenlands. Regler som gjør det vanskelig å komme hjem virker avskrekkende på utreisetrangen, men kanskje viktigere: gjør det i praksis så vanskelig å komme hjem at de som reiser ut velger å bli ute. Utdanningens varighet og mengde: Den norske utdanningen strekker seg over lenger tid enn den amerikanske (i anestesiologi: 4 år i Norge vs. 3 år i USA). I USA har det ikke vært regulert arbeidstid før det i 2003 ble innført 7. maksimalt 80 timers uke. Det gis ikke avspasering, og det er kun 14 dagers ferie per år. Arbeidsmengde og antall kasus tilsier derfor at en amerikansk 3-årig utdanningen gir større pasientkontakt enn en norsk 4-årig. Reell kompetanse: Det er riktig at amerikansk og norsk spesialistutdanning ikke overlapper hverandre fullstendig. 8. For eksempel innen anestesiologi: amerikanske anestesileger er i større grad direkte involvert i utøvelsen av anestesien, noe som skaper dyktighet i å takle aller faser av ulike rutine- og krisesituasjoner, med den økede sikkerhet for pasienten det medfører. I Norge overlates mer av det praktiske arbeidet til anestesisykepleiere. På den andre siden er norske anestesilegers arbeidsområde bredere ved at det i større grad inkluderer deltagelse i akuttmedisin (ambulanse, legehelikopter, akuttmottak) og intensivmedisin. Forskjellene til tross, utdanningene overlapper mer enn tilstrekkelig. Det dreier seg om Norges anerkjennelse av et annet lands utdanning som god nok til å gi adekvat og sikker anestesi, og til å samarbeide med norske kolleger. Anerkjennelse i form av godkjenning på akademisk grunnlag bør kunne gis uavhengig av at ekstrakriterier som er spesielle for Norge i tillegg må oppfylles. Poenget er at en synkronisering til norske forhold kan skje innenfor rammene av en konstituering. Opprettholding av ferdigheter: En tilværelse i utdanningsstilling i Norge for å gjennomgå obligatorisk trening i emner 9. som ikke er relevant til denne grenspesialiteten - og som man allerede er dokumentert kompetanse i - kaster bort både tid og ferdigheter. Ferdigheter går tapt, tiden før norske pasienter får nyte godt av spisskompetansen blir lenger. 12 Æsculap 5.05

5 Amerikansk spesialistutdanning Spesialistutdanning heter Residency, og assistentlege i utdanningsstilling Resident. Avhengig av spesialiteten er et Residency program en 3-7 årig utdanningspakke. I forkant eller innbakt i de første to årene er 12 måneders Internship (tilsvarer turnustjeneste, men norsk turnustjeneste godskrives ikke). Dr. Med. Geir Ivar Elgjo Virginia, USA Arbeidskontrakt og visum utstedes for ett år av gangen, og kandidaten må vise tilfredsstillende fremgang for å få fornyet kontrakt. For enkelte programmer (kirurgi) får bare en undergruppe Residents hvert år gå videre i utdanningen. Grenspesialisering etter avlagt Residency heter Fellowship og varer 1-2 år avhengig av fagfelt. Grunnstrukturen i utdanningen er felles for alle spesialiteter og alle delstater. Utdanningsstedene er oftest større avdelinger på universitetssykehus. For å dekke alle aspekter av faget er det vanlig med utplassering ved andre avdelinger/sykehus i perioder. Det er likevel en styrke at utdanningen administreres fra hjemmeavdelingen, som er ansvarlig for at alle utdanningspunkter oppfylles. Nøyaktige kriterier for utdanning og kompetanse innen hvert fag er beskrevet av American Board of Medical Specialties, samt på de enkelte spesialiteters og programmers hjemmesider. Sykehus i USA er internasjonale arenaer med stram disiplin, lav lønn for underordnede leger (USD ), og mer hierarkisk struktur enn vi er vant med i Norge. Først i 2003 ble det innført regulert arbeidstid for Residents: maksimalt 80 timers uke. Det er 14 dagers ferie per år og ingen avspasering. All tjeneste loggføres i en nasjonal databank. Hvordan planlegge spesialistutdanning i USA? Å komme inn ved et amerikansk residency koster tid, penger, leting og lesing. Dersom man ikke alt har kontakter i USA må man lete gjennom ulike programmers internettsider for å finne noen man liker. Søkeord residency programs bringer opp flere gode resultater, bl.a. AMA FREIDA, Scutwork.com, CareerMD.com. National Resident Matching Program (NRMP) matcher søkere med avdelingene de søker til. De fleste amerikanere intervjuer flere steder og lager rangeringsliste. For dem er NRMP nyttig, men flerfoldige intervjuer er vanskelig når man bor i Norge. De fleste programmer har derfor noen plasser outside of the Match og det er disse man bør satse på. J-2 Visum og 2-year home stay : sakens kjerne Ved aksept til et residency program får man mulighet til å søke visum (J-2 clinical er standard) og arbeidstillatelse (innrømmes automatisk med J-2). OBS: J-2 kan ikke fornyes utover utdanningstiden, og innebærer en obligatorisk 2-year homestay klausul: Reis hjem og vær hjemme i 2 år før du kan komme tilbake og arbeide i USA. Det er uhyre vanskelig å få dispensasjon fra denne bestemmelsen. Her er mye av sakens kjerne når det gjelder problematikken med å ikke få spesialiteten godkjent i Norge: Man kan ikke fortsette å bli i USA selv om man (og avdelingen) ønsker det, men det er heller ikke så greitt å komme hjem til Norge! Før man kan aksepteres til et program må alle utenlandske kandidater ha bestått del 1 og 2 av den 3-delte US Medical Licensing Examination (USMLE). Del 1 er en skriftlig preklinisk eksamen og del 2 en skriftlig klinisk eksamen, i tillegg en muntlig del i form av pasientundersøkelse. Disse må avlegges med et visst mellomrom. Man har gode sjanser for å bestå basert på norsk medisinstudie. USMLE for alle med medisinsk embetseksamen utenfra USA administreres gjennom Educational Commission for Foreign Medical Graduates (ECFMG). Det er mye papirarbeid og en del kostnader i forkant, man bør starte forberedelsene minst 2 år i forveien. Heldigvis kan det meste nå ordnes via internett, og de skriftlige prøver kan tas på PC ved en rekke prøvesteder i Europa. Man må også bestå engelsktesten TOEFL (Test Of English as a Foreign Language). For landsmenn som vurderer å ta spesialistutdanningen i USA, anbefaler jeg å finne disse kontorenes websider og lese om kravene - og prisene. USMLE del 3 (skriftlig klinisk prøve) må tas i løpet av de to første årene av ens residency. For å bli Board Certified, dvs. lisensiert innen sin spesialitet, må man ta en endelig fagprøve. Denne er for de fleste spesialiteters vedkommende todelt: en skriftlig påfulgt av en muntlig prøve år senere. Man kan ikke ta den skriftlige delen før etter endt residency. Dette utgjør en praktisk utfordring fordi enten må man på et eller annet vis ha fortsatt oppholdstillatelse i USA, eller man må reise tilbake til USA en eller to ganger i ens ærend for å avlegge eksamen. Amerikanske Board eksamener gis ikke i Europa. Vil noen vite mer nås jeg på Det ville være hyggelig om det blir flere av oss her. Flere nordmenn i USA for å ta spesialistutdanningen vil øke presset for å få det foreldete Norske reglementet endret. Til slutt Først og fremst er en amerikansk spesialistutdanning en solid investering. En sjanse til godt strukturert spesialistutdanning ved et velrennomert amerikansk universitet er en gylden sjanse. Dessuten er det en internasjonal arbeidsplass med kolleger fra mange folkeslag og kulturer. Dersom vi kan bringe med oss det beste fra amerikansk helsevesen og blande det med det beste i det norske, ville i hvert fall vår del av helsevesenet kunne gjøres bedre. Men det kreves mer enn ett menneske for å få til slike endringer. For hvordan skulle det gå om jeg alene kom hjem til Norge og talte varmt om å starte arbeidsdagen for assistentleger klokken seks om morgenen og holde på til halv sju eller åtte om kvelden? Æsculap

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger

Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknadene til forskriften skal lyde: Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i forskriftens

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Vennligst les veiledningen før du begynner å fylle ut skjemaet. Adressen finner du nederst på søknadsskjemaet. Vi ber om at

Detaljer

Høring vedr. krav om praktisk tjeneste for leger med utdanning fra EU/EØSland

Høring vedr. krav om praktisk tjeneste for leger med utdanning fra EU/EØSland Likelydende: Sosial- og helsedirektoratet Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Statens helsepersonellnemnd De medisinske fakultetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø Den norske lægeforening

Detaljer

CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter

CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter Øystein Hovi Rognerud Samfunnsøkonom USA Landsleder ANSA USA Medisinstudier Ungarn (Budapest) Øystein Hovi Rognerud Turnustjeneste 2009-2011 Lege i spesialisering

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr.

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr. SØKNAD OM SPESIALISTGODKJENNING Fyll ut alle 4 sidene i søknadsskjemaet. Før opp all relevant utdanning. Ved søknad om overføring av spesialitet fra annet land, skal det fremgå minimum den utdanning som

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister

Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Definisjon Med etterutdanning menes i denne sammenheng den livslange læring som legespesialister gjennomfører for å holde seg oppdatert på den

Detaljer

Spesialistutdanningens vokter

Spesialistutdanningens vokter 2 Utpostens dobbelttime Spesialistutdanningens vokter Hans Høvik INTERVJUET AV ESPERANZA DIAZ Hans Høvik har bodd i Bergen i nesten 30 år, men er ikke mindre Navn tekst inn beskjeden av den grunn. Mannen

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.

Detaljer

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Kapittel 1 Innledning 2 Virkeområde Se direktiv 2005/36/EF art. 2 nr. 1. Helsepersonell som

Detaljer

Kurs for turnuslegeveiledere i kommunehelsetjenesten

Kurs for turnuslegeveiledere i kommunehelsetjenesten Kurs for turnuslegeveiledere i kommunehelsetjenesten Rica Nidelven 12. juni 2014 v/ Ragnar Hermstad, Stedfortredende fylkeslege 1 Mål for kurset Økt kunnskap om ny turnuslegeordning Gjennomgang av praktiske

Detaljer

LISENSBESTEMMELSER. Komiteen velger selv sin leder. Komiteen velges for en periode for ett år.

LISENSBESTEMMELSER. Komiteen velger selv sin leder. Komiteen velges for en periode for ett år. 1 Generelt LISENSBESTEMMELSER a) Gjeldende bestemmelser om lisenser samt bestemmelser om inndragning av lisens finnes i Norsk Jockeyklubs (NJ) reglement; ref. pkt. 119, 120. b) Lisenskomiteen skal bestå

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Helsedirektoratet jobber i et samlet bilde fra ferdig utdannet lege til

Detaljer

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs

Detaljer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper,

Detaljer

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring: v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra

Detaljer

Klagers rettigheter ved avslag på søknad om autorisasjon

Klagers rettigheter ved avslag på søknad om autorisasjon Klagers rettigheter ved avslag på søknad om autorisasjon Øyvind Bernatek direktør 1 Klagemuligheter Statens helsepersonellnemnd (SHPN) når det gjelder resultatet Avgjørelser fra SHPN kan bringes inn for

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Helse- og omsorgsdepartementet Att.: Marianne

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Vår ref. 10/487-17 /SF-473, SF-520.4, SF- 711, SF-821, SF-902 / Dato: 22.08.2011 Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 14. mars

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE)

Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) Høringssvar Til: DSB Postboks 2014 3103 Tønsberg Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) EL & IT Forbundet mottok 6. januar 2005 høringsnotatet som ble sendt fra

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer

Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer Avdelingsdirektør Ida Lønne & rådgiver Marina Malgina Avdeling for utenlandsk utdanning 1. NOKUTs rolle i forh. til internasjonalisering

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten

Detaljer

BESTEMMELSER - UTENLANDSK SPILLER TIL KLUBB I NVBF

BESTEMMELSER - UTENLANDSK SPILLER TIL KLUBB I NVBF BESTEMMELSER - UTENLANDSK SPILLER TIL KLUBB I NVBF Klubber som ønsker å benytte en spiller fra en utenlandsk klubb, må sørge for at overgang blir gjennomført i henhold til FIVB og NVBF s reglement og bestemmelser

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste

Høringsinnspill fra ANSA: Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 20. september 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste ANSA (Samskipnaden

Detaljer

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Patient Blood Management (PBM)

Patient Blood Management (PBM) Patient Blood Management Bedre pasientbehandling med riktig bruk av blodprodukter og alternativer til transfusjon Norunn Ulvahaug Fagansvarlig bioingeniør Patient Blood Management (PBM) Definisjon: Evidensbasert

Detaljer

Nationell AT konferanse, Uddevalla 6. 7. november 2014 Turnustjenesten for leger i Norge

Nationell AT konferanse, Uddevalla 6. 7. november 2014 Turnustjenesten for leger i Norge Nationell AT konferanse, Uddevalla 6. 7. november 2014 Turnustjenesten for leger i Norge Barbro Kvaal, Legeforeningens turnusråd Cand. med. utdanning i Norge Varighet 6 år 4 studiesteder, Oslo, Bergen,

Detaljer

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene?

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Sesjon B-2 Helsepersonell på tvers Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Bjørn Jamtli Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A.

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A. Dok. ref. Dato: 06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007 ANNONYMISERT FULLTEKSTVERSJON AV SAKEN Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

ØNSKER DU Å BLI TAXISJÅFØR? VI TRENGER FLERE DYKTIGE SJÅFØRER NYTT SJÅFØRKURS: UKE 48

ØNSKER DU Å BLI TAXISJÅFØR? VI TRENGER FLERE DYKTIGE SJÅFØRER NYTT SJÅFØRKURS: UKE 48 ØNSKER DU Å BLI TAXISJÅFØR? VI TRENGER FLERE DYKTIGE SJÅFØRER NYTT SJÅFØRKURS: UKE 48 Norgestaxi er opptatt av å rekrutere sjåfører som snakker godt norsk, er service innstilte og som har god lokalkunnskap.

Detaljer

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF 1 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina EØS Direktiv 2005/36/EF Statens autorisasjonskontor for

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 2. februar 2015 Vår ref.: 14/07994 Saksbehandler: Ane-Berit Storvik Hurlen, ane-berit.storvik-hurlen@hioa.no Deres ref.: 14/4391 Høringsuttalelse

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Ny turnusordning for leger

Ny turnusordning for leger Ny turnusordning for leger 1 Bakgrunn Dagens turnusordning for leger ikke lenger bærekraftig Kraftig økning i antall kandidater med utenlandsk utdanning som melder seg på norsk turnustjeneste Det var i

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Ny turnusordning for leger Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Disposisjon: 1.Bakgrunn og mål for ny turnusordning 2.Samarbeid om ansettelsene mellom helseforetak og kommune(r) 3.Autorisasjon

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Når resultatet blir noe annet enn forventet. Historien om en «typisk» ikke bestått

Når resultatet blir noe annet enn forventet. Historien om en «typisk» ikke bestått Når resultatet blir noe annet enn forventet Historien om en «typisk» ikke bestått Forhistorien Søker fra Somalia, søkte NOKUT om GG i 2007 Fikk avslag pga ikke verifiserbare dokumenter, og fikk det såkalte

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

Vi setter helseforsikring - behandlingsgaranti, barneforsikring med og uten behandlingsgaranti, kreftforsikring osv. under debatt.

Vi setter helseforsikring - behandlingsgaranti, barneforsikring med og uten behandlingsgaranti, kreftforsikring osv. under debatt. Vi setter helseforsikring - behandlingsgaranti, barneforsikring med og uten behandlingsgaranti, kreftforsikring osv. under debatt. Vidar Arnulf Medisinsk direktør Vertikal Helseassistanse AS Tanker om

Detaljer

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016 Arbeidsprogram for 2015/2016 Norsk medisinstudentforening er en partipolitisk uavhengig organisasjon, som er delt fagforening og interesseorganisasjon. Nmf Utlands overordnede mål er å arbeide for alle

Detaljer

NOR 012-2012 Helsevikarer til Bergen kommune med flere

NOR 012-2012 Helsevikarer til Bergen kommune med flere NOR 012-2012 Helsevikarer til Bergen kommune med flere Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/32752198.aspx Ekstern anbuds referanse ID 201203021 Konkurranse type: Anbudskonkurranse

Detaljer

Begreper fra arbeidslivet

Begreper fra arbeidslivet Begreper fra arbeidslivet Arbeidstid og ansettelse Laget ved Sjefsgården VO Arbeids-giver en som gir arbeid til noen sjefen Arbeids-taker en som får arbeid Heltid Du har full jobb. Full jobb er det samme

Detaljer

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF:

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Stein Tore Nilsen Styresak 019/11 B Søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Innst. 318 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 99 L (2014 2015)

Innst. 318 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 99 L (2014 2015) Innst. 318 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 99 L (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon)

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet ved Universitetet i Bergen for tannleger utdannet i land utenfor EU/EØS

Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet ved Universitetet i Bergen for tannleger utdannet i land utenfor EU/EØS Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr SP000001 (Kun for

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) SØKNAD TIL The University of Newcastle (Bachelor og Master) Du som skal søke til

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram kull 9 Høsten 2010

Nasjonalt topplederprogram kull 9 Høsten 2010 Utviklingsprosjekt Utdanningsforløp og rotasjon av leger i spesialisering på radiologisk avdeling VVHF Nasjonalt topplederprogram kull 9 Høsten 2010 Ingrid Svergja Radiolog Kongsberg sykehus VVHF 1 Innhold:

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Det periodiske system basert på hvilket land som oppdaget

Detaljer

Veiledning til: Søknadsskjema for autorisasjon og lisens som helsepersonell

Veiledning til: Søknadsskjema for autorisasjon og lisens som helsepersonell Veiledning til: Søknadsskjema for autorisasjon og lisens som helsepersonell 1. Individuelle søknader Finn søknadsskjemaet på hjemmesiden til SAK. 2. Forhåndsbetaling av gebyr For å få din søknad behandlet

Detaljer

----------------------- Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak)

----------------------- Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak) Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr NF000019 (Kun for

Detaljer

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen Leger, autorisasjon og språkkrav Else Ryen Gode språkkunnskaper er ikke bare påkrevd for pasientenes og medarbeidernes skyld. Det er også viktig for å beskytte de utenlandske legene mot altfor store utfordringer,

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger April 2012 De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Foto: NTNU/Geir Mogen 0 Innledning I forbindelse med at spesialistutdanningen av leger skal revideres ønsker de

Detaljer

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap Vedtekter for Norske Scenografer (Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013 og 27.05.2014) 1 Formål m.v. 1.1 Formål Norske Scenografer er en

Detaljer

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver?

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver? timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver? Aage Bjertnæs spesialist i allmennmedisin og arbeidsmedisin Risvollan legesenter, Trondheim abjertna@online.no Bedre tilgjengelighet hos fastlegen

Detaljer