Forberedelse/manuskript til kommunal høring

Transkript

1 Forberedelse/manuskript til kommunal høring Har journalløsningen fått negative konsekvenser for pasientene? Er dette blitt varslet? -Betydelige negative konsekvenser i form av øket tidsbruk for legene. Er dette varslet; ja, i avviksystemet BK-kvalitet. Nevnt i bekymringsmelding/varsel til kommunen datert Hvilken konsekvens får journalsystemet for arbeidsforholdene for de ansatte? Journalsystemet fører til betydelig merarbeid da det ikke er tilpasset en slik avdelings driftsmønster. Det er en tidstyv som gir mindre tid til pasientrettet arbeid. Det gjør det vanskelig å overholde dokumentasjonsplikten vi har. Hvor lenge er det eventuelt blitt varslet om avvik eller kritikkverdige forhold uten at ansatte opplever at dette har nådd frem? Fengselslege meldte om problematikken i ProfDoc for over 10 år siden. Svaret under gjelder generelle varsel om kritikkverdige forhold på ØHD generelt, ikke begrenset til journalsystemet. -Plasstillitsvalgt på ØHD den tid, K. Ytreland sendte første bekymringsmelding fra ØHD-legegruppen Den dreide seg om at man etterhvert hadde oppnådd et høyt pasientantall, man har ved ØHD hatt det høyeste pasientbelegget sammenlignet med alle andre ØHD-avdelinger i landet. Det ble signalisert om tynn bemanning, det ble ikke dekket inn ved ferie, sykdom eller kurs. Leger fikk ikke gå på videreutdanningskurs (som er obligatorisk for spesialisering) på grunn av for tynn bemanning. En annen stor bekymring da var gjennomtrekk av leger - mange hadde sluttet i løpet av kort tid, blant andre avdelingsleder og avdelingsoverlege. Leger i spesialisering fikk ikke nødvendig veiledning eller supervisjon. -Neste bekymringsmelding fra ØHD-legegruppen ble sendt av daværende plasstillitsvalgt B. Frøland. Dette ga uttrykk for bekymring rundt høyt pasientantall per lege og ikke tilstrekkelig veiledning og tilretteleggelse for utdanning. I tillegg ble det på nytt varslet om høy gjennomtrekk av leger i avdelingen. Da det var varslet en mulig omlegging til at allmennleger skulle ta over ansvaret for ØHD på natt uttrykket man på dette tidspunkt et behov for rutiner og prosedyrer for å endre driften til en slik modell på en forsvarlig måte. Vi etterlyste tilstrekkelig 1

2 opplæring og informasjon ut til fastlegene i forkant av et slikt møte, samt en dialog om konstruktive møter å løse dette på. Det vi ønsket var å få medvirke. Dette ble ikke hørt. -Den ble etatsdirektør Øygard orientert om gjennomført spørreundersøkelse på ØHD, der det kommer frem at alle fast ansatte leger ved ØHD hadde vurdert å slutte siste måned. Denne spørreundersøkelsen avslørte alvorlige utfordringer rundt arbeidsmiljøet til legegruppen på ØHD. Dette er ikke blitt fulgt opp. Denne ble også overlevert til hovedverneombud. Neste varsel ble sendt fra HTV og varahtv i DNLF den Denne ble sendt til byråd for helse og omsorg og komiteleder og til komiteleder i komite for helse og sosial, Bergen kommune. I denne bekymringsmeldingen ble det uttrykket bekymring rundt manglende samsvar mellom ansvar, oppgaver og myndighet i rollen som Legevaktsjef. Konkret gjalt det behovet for kontroll over faglig forsvarlighet, personell og økonomi. I tillegg ble det meldt om alvorlig bekymring vedrørende underbemanning på ØHD, der det etterhvert var alvorlig legemangel på grunn av oppsigelser og permisjoner. Selv om etatsdirektør har en annen opplevelse av dette, har ansatte leger på ØHD har fortløpende selv måttet legge restriksjoner på antall pasienter vi kunne ha inneliggende for å holde driften forsvarlig. Leger har opplevt å få negative tilbakemeldinger i de tilfeller de har forsøkt å begrense arbeidsmengden for å kunne ivareta forsvarlighet. Den ble avdelingen stengt. Dette skjedde fordi legene ikke lengre aksepterte å fortsette å gå i en ulovlig turnus med mye overtid. Vi opplevde at etatsdirektør presset til siste stund på å få legene til å gå med på å fortsette å holde avdelingen åpen til tross for uforsvarlig lav legedekning. Siste bekymringsmelding ble sendt av undertegnede, da avtroppende HTV. I denne bekymringsmeldingen varslet undertegnede på nytt - etter de nevnte tidligere varslene - om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, særlig med tanke på manglende veiledning, muligheter for kompetanseheving og forutsigbarhet rundt arbeidstid og arbeidstidsordninger. Vi ba om et tydelig svar på hvordan pasientsikkerheten fremover skulle ivaretas siden vår mulighet til medvirkning rundt prosessene opp mot dagens modell har vært ikke-eksisterende. Dette er ikke besvart. Hvilke tilbakemeldinger har de ansatte fått på eventuelle varslinger? Vi har ikke mottatt svar på første varsel sendt Ansatte i avdelingen ble innkalt til et møte som svar på varsel sendt av BF I møtet ble ingen tiltak foreslått og dette ble ikke fulgt opp videre -vi har ikke mottatt svar på siste 2 bekymringsmeldinger til kommunaldirektør -Brita Øygard fikk presentert resultat av spørreundersøkelse ; alle leger med fast ansettelse uttrykket tanker om å slutte i avdelingen. Dette kom etter flere varsel 2

3 om høy gjennomtrekk av leger i avdelingen. Dette er ikke fulgt opp med spesifikke tiltak. Varsel sendt ikke besvart Varsel sendt ikke besvart Meldt i BK kvalitet at det manglet lege på avdelingen i en time. Dette har vi ikke prosedyre for meg bekjent. Dette står for oss som vesentlig å ta tak i kjapt. Det er ennå ikke startet behandling av dette avviket. Hvordan er tillitsvalgte blitt involvert av ledelsen i saker som gjelder ansattes arbeidsforhold og medbestemmelse? Vi sitter med en opplevelse av å ikke bli involvert. Prosessen der allmennleger (fastlegene) skulle overta ansvaret for ØHD-sengene på natt. På møte med undertegnede sa etatsdirektør at det var tatt opp med fastlegegruppen hvordan legevaktsleger kan ta større ansvar på natt. De hadde da fått til svar at tillitsvalgte for fastlegene sa at det ikke vil falle i god jord, lite forsvarlig da det er over hundre ulike leger som går i vakt, mange å lære opp, mange lite erfaring med inneliggende pasienter, mange vil velge å legge pasienter inn på sykehus i stedet. I miden av mars kom beskjeden om at dette likevel var bestemt, uten at tillitsvalgte ved ØHD og BLV fikk mulighet til å medvirke og i forkant sikre iverksetting av tiltak og rutiner før en slik omlegging skulle skje. Denne prosessen ble gjennomført uten at man involverte den da sittende legevaktssjefen, avdelingsoverlege på ØHD eller leder på ØHD. Hovedtillitsvalgt for fastlønnede leger i Bergen kommune og plasstillitsvalgte ved BLV og ØHD ble heller ikke involvert. Eksempel 2; ansettelse av ALIS-leger med oppstart i ØHD høst Vi ble kun informert om at disse skulle ansettes. Det ble ikke drøftet med tillitsvalgte rundt avdelingens behov i forkant og hvordan avdelingene har muligheter for ivaretakelse, veiledning og supervisjon av disse ALIS-legene. Er det andre årsaker utover journalsystemet som påvirker rekrutteringen og stabilitet i arbeidsstaben? Fra spørreundersøkelse: En arbeidshverdag som består i brannslukking uten muligheter for faglig utvikling. Det er i stor grad mangel på veiledning og supervisjon. Ingen muligheter for kursing og videreutdanning. Mye ukurant arbeidstid (opp mot % av arbeidstiden på kveld og helg), som også er svært uforutsigbar på grunn av stadige omlegginger av turnus; siden oppstart i 2016 har legene vært gjennom 7 ulike turnuser/rotasjoner. 3

4 Fagfolk med lang utdannelse ønsker å medvirke til en god arbeidsplass med høy kvalitet- men blir i dette tilfellet ikke lyttet til. Dette er destruktivt for motivasjon. -Er det andre forhold du vil informere komiteen om? Det er siden mai 2017 sendt 4 bekymringsmeldinger fra legegruppen og etatsdirektør er gjort oppmerksom på det alvorlige resultatet av en spørreundersøkelse der det kommer frem at alle leger med fast stilling på ØHD vurderer å slutte. Høyt gjennomtrekk av leger i ØHD-avdelingen har lenge vært et betydelig problem. Siden oppstart i 2016 har 20 leger i spesialisering, totalt 43 leger (overleger, leger i spesialisering og leger med lisens) vært gjennom avdelingen. I september slutter ytterligere fire leger (en avdelingsoverlege, en lis-lege og to leger med lisens), og en går ut i permisjon. Det gjenstår da 2 overleger i 50 % stilling, en LIS-lege i 100 % stilling og en LIS-lege i 70% stilling samt 2 leger so ikke gjennomført norsk turnustjeneste. Det er ikke gjort tiltak for å bedre arbeidsforholdene for legene til tross for flere bekymringsmeldinger over nå flere år. Ledelsen mener at vi har veldig god bemanning. Vi hadde våren 2018 en bemanning på 10,5 leger + 2 overleger som oppleves som rimelig. Dette var ikke mulig innenfor rammen. Brita har selv sagt at hun besluttet ansettelsesstans. Etter dette har det gått nedover med antall leger på avdelingen. Vi gikk fortsatt i samme turnus, selv om mange linjer i turnusen sto uten. leger. Dette førte til svært ujevn bemanning og planlagt overtid. Det ble ikke laget en ny plan for antall leger i avdelingen eller ny turnus med jevnere bemanning, og det ble heller ikke laget en plan for hvordan driften skulle endres etterhvert som man reduserte antall leger. Vi kunne ikke fortsette å drive med samme tempo men med halvparten så mange leger, og måtte ved mange tilfeller selv KAD Aker har 18 kliniske årsverk, 2-3 av de dekkes av legevakten der. 72 eller 74 sengeplasser. Ut fra denne modellen skulle man da legge opp over 9 legeårsverk, ut fra det oppgitte pasientantallet vi har sammenholdt med et klart høyere pasientbelegg. Vi har halvparten så mange sengeplasser, men det høyeste pasientbelegget i Norge. Vi trenger derfor halvparten så mye eller mer enn det av legeressurser. Hvordan ser man for seg at man skal kunne ivareta de nyansatte ALIS-legene med disse utfordringen, samt mangel på leger som kan stå for opplæring og veiledning av disse? Mangel på samsvar mellom ansvar og myndighet gjør det vanskelig å samhandle med ledelse. Vi opplever at vi kan ha en dialog med vår nærmeste leder, og det 4

5 finnes her arenaer for medvirkning- men dette fører ingen steds hen når nærmeste leder ikke har myndighet til å fatte viktige beslutninger for å få driften til å fungere. Vi får stadig overført flere oppgaver til ØHD. Veiledning av LIS-leger skal gjennomføres. Det er åpnet opp for at pasienter med rus-og psykiatri-lidelser i økende grad skal kunne benytte seg av ØHD-tilbudet. Med økningen i arbeidsoppgaver følger det ikke midler. En stadig overføring av flere og mer komplekse oppgaver til allmennlegene i kommunenen uten at det medfølger midler er en stor utfordring. Takk for oppmerksomheten, med vennlig hilsen Marianne Borlaug, avtroppende hovedtillitsvalgt, plasstillitsvalgt og lege ved ØHD. 5